Presidenten: Det
blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten. Presidenten
viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.
Endringene var
som følger:
Spørsmål 1, fra
representanten Ingalill Olsen til samferdselsministeren, er trukket
tilbake.
Spørsmål 4, fra
representanten Sylvi Listhaug til kultur- og likestillingsministeren,
må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål
1
Fra Ingalill Olsen
til samferdselsministeren:
«Kystruten er
nå i gang med seilinger fra Bergen til Kirkenes med fem skip, noe
som betyr at det er anløp på alle de 34 anløpsstedene annenhver
dag. Dette er tatt godt imot langs kysten, da det betyr forutsigbarhet
for både passasjerer og gods. Havila Kystruten AS, som skulle starte
opp med fire skip fra 1. januar 2021, har fått utsatt sin oppstart
på grunn av pandemien.
Kan statsråden
orientere om når regjeringa planlegger at Kystruten skal komme tilbake
i normal drift, og når Havila Kystruten AS vil være en del av rutetilbudet vårt?»
Presidenten: Dette
spørsmålet er trukket tilbake.
Spørsmål
2
Roy Steffensen (FrP) [11:25:21 ] : «I flere artikler i Aftenbladet
kan vi lese at Avinor vurderer samlokalisering av kontrollsentralene
i Røyken og på Sola. Dette er en type beslutning Avinor normalt
kan fatte alene, da de er organisert som et eget AS.
Er statsråden
enig i at siden dette også kan svekke beredskapen ved Hovedredningssentralen
på Sola, bør ikke Avinor avgjøre dette alene, og har i så fall statsråden vurdert
å ta grep for å hindre nedleggelse eller flytting av kontrollsentralen
på Sola?»
Statsråd Knut Arild Hareide [11:25:55 ] : Eg vil takke for
eit godt spørsmål frå representanten Roy Steffensen.
Eg har lyst til
å seie innleiingsvis at luftfarten og Avinor er hardt ramma av pandemien.
I 2020 var det behov for å betale ut eit driftstilskot til Avinor
på 3,6 mrd. kr, og nyleg har regjeringa bedt Stortinget om ei løyving
som tar høgde for eit tilskot på ytterlegare 2,75 mrd. kr første halvår
2021. For å avgrense tilskotsbehovet er det derfor viktig at det
blir lagt til rette for omstilling og planlegging på lang sikt i
lønnsemda til Avinor generelt.
Dette spørsmålet,
som går på vurdering av ei samlokalisering, er ei følgje av eit
krav frå myndigheitene. Avinor treng større areal til undervegstenesta,
som er lokalisert ved Stavanger lufthamn. Avinor greier for tida
ut tre ulike alternativ for å løyse dette, og eitt av alternativa er
samlokalisering av kontrollsentralen ved Stavanger lufthamn med
kontrollsentralen i Røyken, slik representanten Steffensen peiker
på. Eit anna alternativ er å flytte til ein annan lokasjon i Stavanger-området,
og det tredje alternativet er å bli verande ved dagens lokasjon, men
med større areal.
Som bakgrunn for
utgreiinga har Avinor bedt om innspel frå sentrale aktørar som flyttinga
vedkjem, og Hovudredningssentralen har i den samanhengen uttrykt
bekymring for konsekvensane av at flygarane ikkje lenger vil vere
fysisk til stades for å bistå ved redningsoperasjonar dersom undervegstenesta
blir flytta til Røyken. For regjeringa er det avgjerande at kapasiteten
til redningstenesta og evna til å gjennomføre komplekse søk- og
redningsoperasjonar skal oppretthaldast. Ved større redningsaksjonar
er det svært viktig å koordinere luftressursane.
Eg opplever å
ha ein god dialog med Avinor i denne saka. Generelt legg eg til
grunn at Avinor i sine omstillingsprosessar tar vare på omsynet
til sikker og stabil drift og har ein god dialog med samfunnsaktørar
og tilsette som omstillinga vedkjem. I denne konkrete saka legg
eg derfor spesielt til grunn at Avinor har ein god dialog med Hovudredningssentralen,
slik at beredskapsomsyn skal bli varetatt i denne utgreiingsprosessen.
Eg opplever at
det er eit viktig spørsmål. Eg opplever at Avinor har sikra at dei
skal ha den dialogen no. Dei vurderer altså tre ulike alternativ.
Det er innanfor mandatet til Avinor å gjere, og eg opplever å ha
ein dialog med Avinor i saka som eg synest er tilfredsstillande.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Roy Steffensen (FrP) [11:28:56 ] : Takk for svaret. Det var
mer oppløftende enn jeg kanskje hadde kunnet håpe. Jeg er glad for
at statsråden trekker fram at det er veldig viktig å ha med seg
beredskapskapasiteten på Hovedredningssentralen og er tydelig på
at Avinor må ha en tett dialog med HRS i det videre arbeidet før
en beslutning blir fattet. Det synes jeg er veldig positivt.
Men statsråden
nevnte også at Avinor opplever nedgang i økonomien på grunn av korona,
og at omorganiseringen må ses i lys av det. Da lurer jeg på om statsråden i
fullt alvor mener at det er riktig at vi skal leve med en kanskje
varig svekket beredskap som følge av en øyeblikksnedgang i inntektene
til Avinor på grunn av en pandemi.
Statsråd Knut Arild Hareide [11:29:50 ] : Nei, det skal me
ikkje oppleve. Sikkerheit går framfor alt innanfor luftfarten. Poenget
mitt er at eg opplever at det er eit todelt spørsmål representanten
Steffensen tar opp. Eg er opptatt av at Avinor skal ha sin vanlege
fridom, dei skal kunne vurdere ting. Me veit at da utvidinga av
Gardermoen kom, var jo det aldri eit vedtak i Stortinget. Det blei
gjort på Avinors eigne vegner. Så opplever eg at denne saka, som
gjeld ei utgreiing av – kall det – myndigheitspålagde ting: Dei
treng større plass, og dei vurderer tre alternativ. Da er det veldig
viktig med den dialogen med HRS, nettopp for å sjå det perspektivet.
Det opplever eg at Avinor tar innover seg. Det er ikkje slik at dei
ser på eitt alternativ, det å flytte til Røyken, det er ikkje det
dei gjer. Dei ser på tre alternativ, og dei har ein tett dialog
om dette. Eg ser heller ikkje at det ligg noka avgjerd nært fram
i tid om dette, og me må sjå heilskapen i saka, slik representanten
Steffensen påpeiker.
Roy Steffensen (FrP) [11:31:00 ] : Tusen takk for nok et godt
svar. Jeg tolker dette som at det skal lande ganske positivt til
slutt.
Det blir også
nevnt at det har blitt snakket om flere alternativer, bl.a. areal.
Det er snakk om at det er behov for en simulator. Sola kommune har
påpekt at skal en sammenligne økonomien i de forskjellige prosjektene, er
det viktig å sammenligne epler og epler og pærer og pærer, og det
er lagt til grunn at det trengs et helt nytt bygg på Sola for å
kunne drive videre. Sola kommune har påpekt at det vil være tilstrekkelig
med et lite tilbygg ved siden av eksisterende lokasjon, og at det
vil gi et helt annet kostnadsbilde. Det må med i beregningen, samtidig som
en må ta med i beregningen kostnader med eventuelt å flytte til
Røyken og samtidig få tilført ny kompetanse, og kostnadene rundt
det.
Jeg håper at statsråden
ser verdien av dette og vil sørge for at beslutningen blir fattet
med et mest mulig likt sammenligningsgrunnlag i de videre beregningene.
Statsråd Knut Arild Hareide [11:32:04 ] : Ja, nettopp dei poenga
som her blir tatt fram, er jo ein del av den vurderinga som Avinor
har fått. Det blir gitt gode signal frå Sola kommune og lokalmiljøet.
Derfor er to av alternativa som ein ser på, nettopp ei anna lokalisering
i Stavanger-området, eller å bli der ein er, men ein treng altså
større areal, og det er òg lagt til grunn der.
Så vil eg seie
for å oppsummere: Det viktigaste er at sikkerheita blir tatt vare
på. Derfor er den dialogen med HRS veldig, veldig viktig her. Det
er heller ikkje nokon grunn til å tru at det her er avgjerder som
vil bli tatt på veldig kort tid. Ein treng tid for å sjå på dette.
Sikkerheita skal takast vare på, og eg synest det er naturleg at
når denne avgjerda blir tatt, må me sjå heilskapen, slik representanten
Steffensen peiker på i spørsmålet sitt. Derfor er eg ikkje bekymra
for utviklinga i denne saka vidare.
Spørsmål
3
Ingrid Heggø (A) [11:33:27 ] : «Konsekvensane av avlyst eksamen
gjer at vi i år får tre kull som konkurrerer om dei same plassane
for vidareutdanning på svært ulike vilkår. Utan ei endring i opptakssystemet
så vert ikkje prinsippet om lik rett til utdanning ivareteke. Ei tredeling
av kvotane slik at elevane i kvart enkelt kull konkurrerer om eit
hensiktsmessig tal plassar internt i det enkelte kullet, og ikkje
«alle mot alle», kunne vore rettvis.
Kva tiltak vil
statsråden komme med for å vareta prinsippet om lik rett til utdanning?»
Statsråd Henrik Asheim [11:34:08 ] : La meg takke representanten
Heggø for spørsmålet. Det var ingen enkel avgjørelse å avlyse den
skriftlige eksamenen. Det var det heller ikke i fjor. Det å frata
elever eksamen får ikke bare konsekvenser for den enkelte, men det
kan også, som representanten peker på, ha konsekvenser for tidligere
og fremtidige elevkull. Det tar ikke regjeringen lett på.
Eventuelle endringer
i opptakssystemet må vi vurdere grundig og nøye. Det som kan virke
som en fornuftig løsning for noen, kan ha uante konsekvenser for
andre. Derfor har jeg satt ned en intern arbeidsgruppe i Kunnskapsdepartementet
som skal skaffe oversikt og vurdere mulige tiltak, slik som en deling
av kvoten, som representanten peker på. Jeg vil også invitere Elevorganisasjonen
og Norsk studentorganisasjon til et møte for å komme med innspill.
I tillegg skal Unit, som har ansvaret for Samordna opptak, se nærmere
på opptaket i 2020.
Det arbeidet departementet
er i gang med, mener jeg er i tråd med det en samlet utdannings-
og forskningskomité, inkludert Arbeiderpartiet, også har bedt meg
om å gjøre, altså ta en vurdering av ulike tiltak uten å forhåndskonkludere.
Jeg kan forsikre
representanten om at regjeringen er opptatt av å snu alle steiner
og vurdere hva som best sikrer et mest mulig rettferdig opptak til
høyere utdanning høsten 2021.
Ingrid Heggø (A) [11:35:30 ] : Eg takkar for svaret.
Det er veldig
bra at det er sett ned ei gruppe som ser på dette, for eg vart litt
uroa då eg høyrde svaret som statsråden gav til TV 2, der det vart
vist til at avlyst eksamen òg har skjedd før, og at det har gått
heilt greitt. Men eg håpar statsråden ser at det er stor skilnad
på avlyst eksamen i 2008, 2010 og 2012, som var på grunn av streik, då
folk kunne ta seg eit friår eller jobbe eit år. No kan ein ikkje
reise, og ikkje får ein jobb, i den situasjonen vi er i no, med
ein pandemi. Og det er jo andre året på rad at eksamen er avlyst.
Kan statsråden
seia noko meir konkret om kva tiltak han tenkjer seg? Er det fleire
studieplassar ein ser føre seg, og vil det eventuelt koma nye studieplassar
eller ei vidareføring av dei som er?
Statsråd Henrik Asheim [11:36:32 ] : Ett av svarene kan være
flere studieplasser. Høsten 2020 opprettet vi 4 000 nye studieplasser
ved høyere utdanning og 1 500 nye studieplasser på fagskolene. Disse
er videreført i budsjettet for 2021, slik at det også vil være 4 000
flere plasser ved opptaket for dem som søker høyere utdanning.
I tillegg til
det har vi fått innspill om mange forskjellige potensielle løsninger,
og jeg kan nevne to som jeg ikke kommer til å gå videre med. Det
ene er å nulle eksamenskarakteren for dem som har hatt eksamen.
Det mener jeg vil være veldig urettferdig for dem som gikk opp på
eksamen, og enda viktigere: Noen har kanskje fått karakteren 1 i
ett fag, altså ikke bestått, men stått på eksamen og dermed fått
vitnemålet sitt. Da kan vi ikke bare nulle ut det resultatet.
Det andre er å
se på ulike typer algoritmer, altså regne ut hva som normalt ville
skjedd med eksamen. Det kan være logisk i et Excel-ark, men veldig
urettferdig for den enkelte elev, og det er grunnen til at jeg i
intervjuer har nevnt dette med å dele opp kvoten. Men vi skal huske
på at det å dele opp i flere kvoter også betyr færre plasser å konkurrere
om i de ulike kvotene, og de som da ikke søker innenfor dem, vil
få færre plasser å søke om. Da kan snittet gå opp der.
Ingrid Heggø (A) [11:37:42 ] : Takk for svaret.
Eg deler det synspunktet,
om det statsråden ikkje bør gå vidare med, men det eg har veldig
lyst til å få ein garanti frå statsråden om, er at opptaket ikkje
skal gå som normalt i år, og at han vil sjå på dette med å gjera noko
med at det er ein urettferdig konkurranse, sånn som det er. Eg har
veldig lyst til å få den garantien.
Statsråd Henrik Asheim [11:38:10 ] : Ettersom vi ikke har forhåndskonkludert,
ettersom vi skal ha møte med Elevorganisasjonen og med Unit, som
organiserer Samordna opptak, og med Norsk studentorganisasjon, tror
jeg uansett ikke at jeg skal garantere noe utfall, for det er helt
åpenbart at i en slik situasjon vi er i nå, vil noen oppleve urettferdighet
uansett hva vi gjør.
Når det er sagt,
så er det en grunn til at vi har satt i gang dette arbeidet, og
det er et tydelig signal også fra Stortinget om at man ønsker å
finne løsninger som gjør det så rettferdig som mulig. Det er det
vi jobber med nå. Men jeg kan ikke garantere noe utfall, rett og
slett fordi vi ikke er ferdige, og fordi vi heller ikke har hatt
møte med elevene ennå.
Spørsmål
4
Fra
representanten Sylvi Listhaug til kultur- og likestillingsministeren:
«For få uker siden
måtte NRK stå skolerett og beklage at en programleder i et av deres
radioprogram spredde et antisemittistisk budskap over eteren. Heldigvis
er det sjelden vi hører slike budskap i norske medier, men like
fullt er antisemittisme fortsatt et problem i Norge. Kultur- og
likestillingsministeren har diskriminering i sin portefølje.
Hvorfor vil ikke
statsråden, som ellers er aktiv i rasismedebatten, ta avstand fra
slike antisemittistiske budskap som vi var vitne til i NRK?»
Presidenten: Dette
spørsmålet er utsett til neste spørjetime.
Dermed er sak
nr. 2 over.