Mona Fagerås (SV) [11:22:51]: Å være borte fra skolen har negative konsekvenser for elevenes læring og hvordan barn og unge har det. Det kan få negative konsekvenser for elevenes psykiske helse og at færre barn blir fanget opp av hjelpetjenesten. Jeg føler at kunnskapsministeren prøver å bagatellisere de endringene som er gjort, og sier at hjemmeskole skal bli lite brukt. Men når vi ser på innspillene som hun selv viser til i høringsrunden, er jo reaksjonene alarmerende, ikke bare fra FHI, men også fra Barneombudet, som er satt til å passe på barnas rettigheter. De bruker sterke ord i sine advarsler. Den mangelfulle opplæringen elever får, og har fått, kan få store konsekvenser både på kort og på lang sikt, og Barneombudet er særlig bekymret for de faglige og psykososiale konsekvensene. Gjør det virkelig ikke inntrykk på ministeren når det kommer så sterke advarsler fra dem som er satt til å forvalte smittevernregimet, og fra dem som er satt til å forvalte barnas rettigheter?

Statsråd Guri Melby [11:23:56]: De høringsinnspillene vi fikk, var veldig viktige for oss, og det gjorde også at vi gjorde en rekke endringer i forskriften, som gjorde at den ble tydeligere begrenset. Vi innførte en meldeplikt, som jeg tror bidrar til at det er en ganske høy terskel. Dette er ikke noe som en enkeltlærer bare kan finne på å gjøre i morgen fordi det er litt krevende. Dette er noe som skoleeierne må vedta, og som de må dokumentere begrunnelsen for. Jeg tror at terskelen for å bruke dette er ganske høy.

Jeg mener at vi ikke bare skal lytte til faginstansene. Vi er også nødt til å lytte til dem som jobber med disse barna hver eneste dag, til dem som i praksis sørger for at barns rettigheter blir tatt vare på. Det er jo i veldig stor grad de som jobber i skoler og barnehager. De har vært veldig tydelige på at de trenger denne åpningen. Det er det som gjør det mulig for dem å gi best mulig kvalitet i opplæringen. Da synes jeg at vi også skal lytte til dem.

Mona Fagerås (SV) [11:24:55]: På tross av disse endringene som ministeren viser til, sier Redd Barna og Barneombudet til oss i opposisjonen at vi bør stoppe denne forskriftsendringen. Rådene er fortsatt tydelige.

Så forstår jeg veldig godt hensynet til lærerne og hvordan lærerorganisasjonene har stilt seg i denne saken. Det er knalltøft å jobbe i skolen under denne pandemien, men det handler ikke om, som Melby har forsøkt å vri det til i mediene, at ikke SV har tillit til skoleledere og lærere. Dette handler rett og slett om en for dårlig innrammet forskrift. Det er for dårlig utredet hvilke konsekvenser dette vil få for barn og unge. Det må være smittevernhensyn og hensynet til liv og helse som skal veies opp mot elevenes rett til utdanning. Bruk av hjemmeopplæring bør derfor følge det lokale smittevernnivået og være tett knyttet til smittevernhensyn.

Kan kunnskapsministeren si om det er utredet hvilke konsekvenser hjemmeskole får for barn og unge?

Statsråd Guri Melby [11:26:04]: Jeg tror vi bare må erkjenne at i en pandemi gjennomfører vi tiltak som ikke er nøye utredet. Det at vi stengte skolene den 12. mars i fjor, f.eks., var ikke veldig grundig utredet, men det er helt åpenbart at det hadde veldig store konsekvenser for titusenvis av norske barn og ungdommer.

Jeg mener det er en ganske stor vesensforskjell på om en klasse kanskje har språk valgfag noen timer i uken digitalt og full hjemmeskole og full stenging. Det er to veldig forskjellige ting vi snakker om. Representanten sier at dette ikke handler om manglende tillit, men jeg synes det er vanskelig å forstå det på noen annen måte.

Vi gir lærere, skoleledere og skoleeiere i oppgave å vurdere hva som er det pedagogisk beste alternativet for barna. Det er ikke sånn at det å være fysisk til stede alltid, i enhver situasjon, er det beste alternativet. Hvis alternativet er at den spesialpedagogen som skulle sittet med de to ungene som har ekstra behov, heller må inn i tyskklassen i stedet for at den læreren som er i hjemmekarantene, kan gi tyskklassen den undervisningen som han er best skikket til, tror jeg kanskje det siste innimellom er et bedre valg.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:40:30]: Det stilles visse krav til både barnets-beste-vurderinger og hvordan barn og unge skal involveres. Grunnloven § 104 første ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 12 gir barn rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem. Hvordan kan man egentlig vurdere hva som er barns beste, uten å høre med barn og unge selv på en god og tilstrekkelig måte?

Redd Barna, Barneombudet og ikke minst Norges institusjon for menneskerettigheter peker alle på svakheter ved prosessen når det gjelder barns medvirkning i denne saken. Barneombudet gjentar også sin kritikk etter revideringen av forskriften. Gjør det inntrykk på statsråden?

Statsråd Guri Melby [11:41:18]: Som sagt: De innspillene vi fikk fra alle aktører, var veldig viktige for oss. Det var også en grunn til at vi justerte forskriften ganske kraftig etter både høringsrunden og innspillsmøtet. Jeg tror, som jeg sa i sted, at vi må erkjenne at det ikke er alle prosesser man får bruke like lang tid på akkurat nå, når vi er i en pandemi, som til vanlig. Vanligvis sender vi jo ut forskriftsendringer på høring i flere måneder. Her var det bare snakk om dager, for det ville være meningsløst å skulle gjennomføre denne typen endring i mai. Hvis vi skal gjøre det, må vi gjøre det nå.

Vi har lyttet til både aktører som snakker på vegne av barn, og aktører som representerer barn, som Elevorganisasjonen, og jeg oppfatter at de har vært positive til denne endringen. Det jeg opplever, er at vi er helt enige om hva som er målet, nemlig at barn skal være mest mulig på skolen, og at barn skal få best mulig opplæring, men så er vi uenige om hvilke virkemidler som sikrer det. Jeg føler meg trygg på at denne endringen vil sikre at barnets beste blir ivaretatt.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:42:19]: Takk for svaret. Barn har også rettigheter knyttet til undervisning etter barnekonvensjonen artikkel 28 og Grunnloven § 109. Noe av det Barneombudet sier, er at mange av kravene som er stilt til undervisningens kvalitet og kvantitet, hjemlet i de rettighetene og videre i opplæringsloven, er blitt satt til side under pandemien. Så sier de noe ganske viktig, at åpningen for mer hjemmeskole setter det ytterligere til side.

Derfor må jeg spørre statsråden om hun virkelig mener at barns rett til opplæring skal svekkes ytterligere selv når det ikke er smittevernfaglige grunner til det.

Statsråd Guri Melby [11:43:00]: Det å si at det ikke er smittevernmessige grunner til det, mener jeg er litt misvisende. Vi har nå hatt skoler, f.eks. i Østlands-området, som har hatt 10, 20 og 30 lærere i karantene fordi de bor i en kommune med et stort utbrudd. Det er nettopp smittevernreglene som hindrer de lærerne i å gå på skolen. Det er lærere som må sitte hjemme på kort varsel fordi de har en lettere forkjølelse, men som veldig fint kan bidra til opplæringen gjennom å gi noe digital undervisning. Og det er jo smittevernreglene som gjør at de lærerne sitter hjemme. Det er ikke pedagogiske hensyn som gjør at de lærerne sitter hjemme.

Så det er nettopp i en situasjon med langvarig høyt fravær – det er et viktig kriterium, dette er ikke noe man bare kan bruke overalt – blant både lærere og elever det er mulig å gi noe av undervisningen digitalt. Det mener jeg er veldig tydelig rammet inn. Det handler nettopp om smittevern – at smittevernreglene gir så store begrensninger på hva vi kan få til av opplæring til barn og unge.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:46:54]: Det som er så tragisk med denne saka, er at vi her har ein familie som for det første har vore kolossalt lenge i kyrkjeasyl i Noreg. Eg trur ikkje det er nokon som har sete så lenge i kyrkjeasyl i Noreg nokon gong, og berre det i seg sjølv burde kalle på merksemd frå partia som er opptatt av både kyrkjeasylinstituttet og av å ha ein human inngang i asyl- og flyktningpolitikken. Berre det i seg sjølv burde krevje eit politisk engasjement, også frå partia i regjeringa.

At dette er ei sak som i utgangspunktet høyrer til justisministeren, er heilt riktig. Samtidig er kyrkja og engasjementet til kyrkja ein del av denne statsrådens engasjement, så her er det eit delt engasjement. Har statsråden på eit prinsipielt grunnlag løfta denne konkrete saka opp i samtalane med justisministeren?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:48:00]: Først vil jeg si at dette er en sak som har vekket et stort politisk engasjement i mitt parti. Det er lokale representanter som har engasjert seg sterkt og deler bekymringene som er blitt framført her, men det er også nasjonale politikere som har tatt opp og diskutert denne saken. Jeg har selv diskutert den med justisministeren. Det hender ofte at jeg tar opp ulike spørsmål med justisministeren, uten at jeg kommer til å dele med Stortinget alt vi diskuterer. Men som jeg sa i mitt svar, har Stortinget også vedtatt at justisministeren ikke skal gripe inn i enkeltsaker, nettopp fordi det er regelverket som ligger til grunn, man skal behandle sakene etter. Der tror jeg at jeg og representanten Knag Fylkesnes har mer til felles. Vi jobber med å gjøre noe med regelverket for disse sakene, for jeg mener at det finnes eksempler innimellom som viser at f.eks. barns beste ikke tillegges nok vekt, og jeg mener også at i en del av sakene tillegges innvandringsregulerende hensyn for mye vekt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:49:02]: Den andre dimensjonen som gjer at situasjonen for denne familien på Finnsnes er så spesiell, er at situasjonen på Sri Lanka blir berre verre og verre. Dette er også blitt anerkjent av UD etter rapportar frå FN som viser at forfølginga og brota på menneskerettane som blir utførte av regimet der, aukar i omfang. Denne familien er jo her nettopp fordi dei har deltatt aktivt i opposisjonen i landet. Statsråden sa at det må vere opp til denne familien å peike på at det er ein ny situasjon i landet, for på den måten å få vurdert saka på nytt. Men er det ikkje eit ansvar for Noreg, på eit prinsipielt plan, å sørgje for at ingen menneske blir utsette for brot på menneskerettar og utsette for vald som følgje av Noregs avgjerder?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:50:05]: Personer som har rett på beskyttelse ut fra lovverk og regelverk i Norge, skal få opphold i Norge. De konkrete vurderingene kan ikke jeg uttale meg om, fordi jeg ikke er den konstitusjonelt ansvarlige statsråden, så det må representanten eventuelt spørre justisministeren om. Men jeg er kjent med at det bl.a. har kommet en rapport fra FNs høykommissær som beskriver den alvorlige situasjonen på Sri Lanka, og det kan være ett av momentene som kan bringe en inn på at det er noe nytt i saken. Jeg vet også at det er bekymring for helsesituasjonen osv. Derfor minner jeg om at dette er en mulighet. Det er ikke dermed sagt at en kan få saken opp igjen, men det kan være en mulighet for det.

La det ikke være noen tvil. Dette er jo spørsmål som ikke nødvendigvis står på Kristelig Folkeparti, eller på SV for den saks skyld, men vi jobber med å gjøre noe med regelverket, det generelle grunnlaget, for å vektlegge barns hensyn, for at ikke innvandringsregulerende hensyn skal trumfe alt i saker der en også må vektlegge andre hensyn, og det må en gjøre på et prinsipielt grunnlag.

Lars Haltbrekken (SV) [11:54:42]: Jeg takker statsråden for svaret.

Regjeringen har flere ganger sagt at det skal åpnes for at barn i en særskilt sårbar situasjon skal få et tilbud om å komme på skolen. Erfaringene er likevel at mange ikke benytter seg av det tilbudet, bl.a. fordi det oppleves som stigmatiserende.

Hva gjør regjeringen for å sikre et godt og tilgjengelig tilbud til dem som er i en særskilt sårbar situasjon, enten det er gjennom et særskilt opplæringstilbud eller knyttet til hjemmeforholdene?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:55:23]: Jeg vil først understreke at barnehager og skoler ikke er stengt nå, det er i så fall i veldig få kommuner eller områder der det må gjøres i kort tid, men det er klart at rødt nivå også gjør noe med tilværelsen. Jeg ser at en del rapporter viser at når en har rødt nivå – jeg holdt på å si at Kristelig Folkeparti og SVs lærernorm og ønske om flere voksne også viser det – blir sårbare barn i de mindre gruppene tatt vare på på en kanskje enda bedre måte. Det er også et interessant perspektiv for nettopp mange av disse.

I situasjoner der en må stenge barnehager og skoler, har vi gitt veldig tydelige beskjeder til kommunene og følger opp gjennom statsforvalterne. Vi har også jevnlige møter med dem og minner dem om at det skal være et tilbud.

Så er det rett, som representanten sier, at noen barn vet en godt om fordi de har hjelpetilbud fra barnevernet eller andre, men det er ikke alltid godt å vite hvem det er som trenger det. For at folk med samfunnskritiske funksjoner skal kunne gå på jobb, skal de kunne ha ungene der, men også andre skal kunne det. Dette opplever jeg også har vært et veldig stort ønske fra skoler og barnehager å kunne tilrettelegge for.

Lars Haltbrekken (SV) [11:56:27]: Det er riktig at skoler og barnehager ikke er nedstengt nå, men det er av regjeringen gitt mulighet for mer bruk av hjemmeskole.

Når både skoler har vært nedstengt, og barn og unge ikke har hatt muligheten til å drive fritidsaktiviteter, reduseres de arenaene som er der som en mulighet for å oppdage at barn og unge utsettes for vold og overgrep hjemme. Som jeg sa i mitt første spørsmål, opplevde én av seks barn og unge en form for vold eller overgrep under den første skolenedstengingen i fjor vår.

Det vi mener, er at regjeringen nå må gjøre noe for å trygge barn og unge. Spørsmålet er da: Hvordan jobber statsråden med å sikre at ekstremt sårbare barn blir plukket opp, at de blir oppdaget og får den hjelpen de trenger?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:57:30]: Det aller viktigste er å opprettholde tjenestene. Det er å kunne ha skoler, barnehager, helsestasjon, skolehelsetjeneste, alle disse normale funksjonene, oppe å gå. Når det har vært mulig, har fritidsaktiviteter for barn og unge blitt åpnet så raskt som mulig, så heldigvis er det også en situasjon at de er åpne.

Vi har jobbet kontinuerlig gjennom hele pandemien med å sikre at barnevernet har ressurser nok, at de er tilgjengelige, at de f.eks. ikke må være på hjemmekontor – det er noen møter en bare må ha fysisk, en kan ikke ha dem på skjerm – men også sikre at kommunene, selv om det er krevende situasjoner, ikke omdisponerer helsesykepleiere og annet viktig personell som jobber opp mot barn og unge.

Vi har bevilget penger til ulike frivillige organisasjoner, som gjør en fantastisk jobb, enten det er å drive oppsøkende arbeid eller å ha noe fellesskap innenfor det det er smittevernfaglig begrunnet at en kan ha noe. Dette er en av problemstillingene vi prioriterer aller høyest, og vi gjør så godt vi kan for å sikre at barn og unge får gode tjenester.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:02:32]: Jeg takker for svaret. Jeg tror det er viktig at vi i debatten om den høye gjeldsveksten vi ser, og den boligprisveksten som er veldig, veldig sterk akkurat nå, kommer litt ut av det sporet vi alltid vender tilbake til; at vi skal bygge oss ut av situasjonen.

Det har vært regjeringens systematiske svar de siste årene, og det er ikke tilstrekkelig. Særlig når vi har et år bak oss med nullrente, der boliglånsforskriften ble midlertidig opphevet, og der folk kjøper før de selger, er det sterke drivere for den situasjonen vi står i. Jeg er redd for at vi har en tikkende bombe under norsk økonomi, med en gjeld som vokser til himmels, som vokser relativt til inntekt, og der flere nå tar opp lån som er svært høye relativt til inntekten.

Derfor vil jeg utfordre finansministeren på om regjeringen i det hele tatt ser på noen regulatoriske grep nå. Skal man sette opp igjen den motsykliske kapitalbufferen? Bør vi regulere bankenes utlån på noe vis? Ser man i det hele tatt på noen flere grep?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:03:39]: Det er riktig at den motsykliske kapitalbufferen ble satt ned i starten på den krisen vi nå er inne i. Det var et helt nødvendig grep for å unngå at alt skulle stoppe opp. Så avventer vi at det eventuelt kommer et råd fra Norges Bank om å gjøre noe med den, som så vurderes av Finanstilsynet. Så er det Finansdepartementet som tar den endelige avgjørelsen.

Jeg mener det er flere ting vi kan gjøre. For det første kommer vi ikke fra at tilbud og etterspørsel har en betydning. Når det bygges for få boliger, når etterspørselen er svært høy, går også prisene opp. Vi kan heller ikke regulere oss ut av det, men vi kan gjøre andre grep.

Jeg har bl.a. varslet at vi vil ytterligere forsterke mulighetene til å legge til rette for leie-til-eie. Blant annet vurderer vi nå en endring av skatteloven som åpner for at det kan bygges ut flere utleieleiligheter som skal brukes til leie-til-eie i de store boligprosjektene. Det har bl.a. boligutbyggerne etterlyst.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:04:45]: Det er et kjempeviktig tiltak. Det er det bred politisk enighet om i Norge, og det må vi i aller høyeste grad gjennomføre. Men jeg tror dessverre ikke det er en løsning på den store skjevheten vi ser i boligmarkedet i dag – verken den sterke prisveksten eller det at det er en stor finansiell sårbarhet som ligger under her, og som jeg vil mene er ganske dramatisk i en situasjon der vi også har økonomisk krise.

Etterspørselssiden av boligmarkedet er jo dopet i dag, på grunn av den lave renten og på grunn av den situasjonen vi står i. Da er det ikke tilstrekkelig i seg selv bare å bygge seg ut av den.

Jeg må si jeg blir litt urolig når finansministeren ikke har flere konkrete tiltak og vurderinger enn leie-til-eie på det som er en uro både når det gjelder den finansielle stabiliteten vår, og også når vi har et boligmarked som forsterker den økonomiske ulikheten i Norge, og der det neppe er tilstrekkelig å gjøre inngangen til boligmarkedet litt enklere for flere folk med lav lønn.

Statsråd Jan Tore Sanner [12:05:51]: Leie-til-eie er et kraftfullt virkemiddel. Det har vært etterspurt fra mange og vil særlig kunne være viktig for mange unge boligkjøpere, men også andre med svak økonomi. Vi har også lagt om startlånsordningen, slik at den særlig rettes inn mot de gruppene som over en lang periode har en svak økonomi.

Vi har mange verktøy som kan brukes for å hjelpe grupper som har utfordringer på boligmarkedet, men vi kommer heller ikke fra at vi nå er i en ekstraordinær situasjon med en så lav rente som vi har.

Som jeg også har vært inne på, har gjeldsveksten i husholdningene avtatt siden 2017. Vi følger det veldig tett. Det gjør selvsagt også Norges Bank. Når de vurderer renteutviklingen fremover, er det én av flere faktorer som vurderes.

Nicholas Wilkinson (SV) [12:10:16]: Reglene vi har nå, er litt diskriminerende, fordi likekjønnede par i mange deler av verden ikke kan få papirene i orden. De kan ikke gifte seg, og det kan være veldig farlig. Jeg har snakket om «Sara», det er et dekknavn. Nå har søknaden om forlovelsesvisum blitt oppdaget, og hun har fått dødstrusler fra familien. Hun er i dekning hos venner i påvente av at klagen skal bli behandlet. Vil regjeringen gjøre noe for at det skal være lettere for likekjønnede par å få svar fra myndighetene i Norge, siden de ikke kan få papirene i orden?

Statsråd Monica Mæland [12:11:14]: Uten tvil har disse parene det veldig mye vanskeligere enn veldig mange andre par, rett og slett både fordi de i det landet de bor, er utsatt for forfølgelse, og fordi det er mye vanskeligere å oppnå de kravene vi har satt, og som virker liketille, f.eks. knyttet til dokumentasjon. Men nettopp derfor er det så veldig viktig at man vurderer hver eneste sak konkret, at man ikke legger til grunn standardkrav i alle saker, men at man går inn og ser på hvorfor et par ikke kan dokumentere, hvorfor man ikke har papirene i orden, og hvorfor situasjonen er som den er.

Så ønsker vi å skille, jeg hadde nær sagt, de ekte parene fra dem som ikke er det. Vi vet jo at det er proforma-par som forsøker å få til familiegjenforening, så vi forsøker å skille dette. Men der mener jeg det er veldig bra at UDI har satt i gang opplæring av ansatte som behandler disse søknadene, at man bruker flere saksbehandlere på samme sak for å få en «second opinion», og at vi får erfaring i dette, slik at vi kan gjøre jobben enda bedre.

Nicholas Wilkinson (SV) [12:12:19]: Det var fint å høre at statsråden sier at vi skal se på hver sak. Jeg hørte ikke om det var for alle sakene, eller er det mer fokus på disse gruppene, altså lesbiske, homofile, bifile og transpersoner? Det er samme dokumentkrav, men det er mye vanskeligere for disse gruppene. Så når statsråden sa at vi skal se på hver sak, mener hun at de bruker mer tid for å se på disse gruppene?

Statsråd Monica Mæland [12:12:58]: Ja, jeg mente å si for dem vi har unntak for, der det er sterke menneskelige hensyn, der det foreligger særlige grunner. Der er det vanskelig som lovgiver å detaljere hva man konkret skal se på, for hver sak er nødvendigvis forskjellig, og hver situasjon er forskjellig. Men i disse sakene som representanten nå spør om, gjør UDI en egen jobb både for å bli flinkere til å behandle og for å sikre. Det er ikke vanlig at man har to saksbehandlere på en sak, men det har man i disse sakene, for å være sikker på at man gjør en grundig nok vurdering. Så de sakene hvor sterke menneskelige hensyn, særlige grunner, foreligger, må man behandle på en annen måte enn, hadde jeg nær sagt, de vanlige sakene, hvor man kan følge standardiserte skjemaer på en helt annen måte.

Sandra Borch (Sp) [12:16:31]: I politimeldingen, som skal behandles om bare drøyt en uke, står det om nærpolitireformen:

«Regjeringen vil gjennomføre en sluttevaluering slik som det var enighet om i forliket. Sluttevalueringen skal gjennomføres i 2022, og den vil også omfatte evaluering av tjenestestedstrukturen i politiet.»

Allikevel er det nå slik at det er gjennomført sentralisering av bl.a. namsmann, tjenestekontor og sivil rettspleie i en rekke politidistrikter. Også i Troms, som nevnt, holder politimesteren fast på sitt forslag om å sentralisere disse oppgavene.

Vil statsråden stanse disse prosessene, slik at nærpolitireformen kan evalueres? Og hvordan kan en evaluering eventuelt gjennomføres hvis politidistriktene fortsetter med sine endringer, sammenslåinger og sentraliseringer i 2021?

Statsråd Monica Mæland [12:17:30]: Vi har akkurat fått en områdegjennomgang av politiet. Den fikk jeg overlevert for et par dager siden, og jeg hadde møte med organisasjonene i går. Det som er gjennomgående, er at politiet har for mye detaljstyring og for lite tillitsstyring, og jeg må bare si at det skal ikke bli lett å være politimester og leder med en ny regjering.

Evalueringen skal gjennomføres. Antall tjenestesteder består. De endres altså ikke, men hvordan GDE-ene er innrettet, de geografiske driftsenhetene, og hvordan fellesenhetene er innrettet, har vi overlatt til politimestrene. Det har ikke Stortinget overstyrt. Det har ikke Stortinget satt spørsmålstegn ved. Derfor har man f.eks. i Finnmark én geografisk enhet, mens man i Troms har fem. I Innlandet har man tre. Stortinget kan jo bestemme seg for å ta beslutning også om dette, nekte ledere å være ledere og innrette alle distrikter på helt samme måte – jeg mener det ville være veldig uheldig. Men politireformen skal evalueres, helt i henhold til det som er sagt i meldingen.

Sandra Borch (Sp) [12:18:35]: Jeg merker meg at statsråden ikke vil svare på om hun ønsker å stanse de sentraliseringsprosessene som politimesteren i Troms har varslet.

Men over til et annet spørsmål, for helikopterberedskapen til politiet har også blitt svekket kraftig i Troms under denne regjeringen. De to Bell-helikoptrene på Bardufoss som sto som beredskap for politiet, ble erstattet av ett sivilt helikopter i Tromsø fra mai 2020. I oktober 2019 varslet regjeringen at det skulle opprettes en redningshelikopterbase i Troms fra 2022. Det er merkelig at det skal to år å få på plass ett helikopter på denne basen. Undertegnede spurte statsråden i et skriftlig spørsmål om anbudet var sendt ut. Statsråden svarte at anbudet ikke var sendt ut. Man var fortsatt bare i en dialogfase.

Hvordan har statsråden tenkt å sikre at ny redningshelikopterbase i Tromsø er på plass i 2022, og kan statsråden garantere at redningshelikopterbasen i Tromsø er på plass i 2022?

Statsråd Monica Mæland [12:19:40]: Generelt har jeg lyst til å si at beredskapen i dette landet aldri har vært bedre, og heldigvis har vi vært en regjering som har satset på det fra dag én. Er det noe vi har fornyet, så er det helikoptrene våre, og er det noe vi har kjøpt inn, så er det nye helikoptre. Vi har altså også besluttet å anlegge en base i Troms. Den skal være i drift fra 2022. Det står helt fast, og nyheter er rett rundt hjørnet.

Kari Henriksen (A) [12:24:07]: Det var et omfattende svar. Realitetene er altså at flere væpnede oppdrag fra politiet er rettet inn mot psykisk helsevern, og vi har flere oppdrag som politiet er med på generelt. Vi ser at regjeringas manglende politikk med hensyn til å sørge for at psykisk helsevern får en større del av ressursene, altså den gylne regel, kan ha ført til at helt vanlige folk og deres pårørende blir sykere, og det gir pårørende store utfordringer, som denne artikkelen i Avisen Agder viser. Det er kommunene som blir sittende igjen med regningen.

Arbeiderpartiet har styrket budsjettene, det er konkret handling. Jeg har registrert at statsråden beklager at han ikke har lykkes, men at han vil ta grep og sørge for at manglende ressurser kommer på plass til psykisk helsevern. Hvilke konkrete grep vil statsråden ta?

Statsråd Bent Høie [12:25:07]: For det første er jeg helt sikker på at den gylne regel har virket, for det er en prioriteringsregel som har bidratt til en høyere prioritering av psykisk helsevern enn det som hadde vært alternativet hvis Arbeiderpartiet hadde fått lov til å styre, der man avskaffet denne prioriteringsregelen og egentlig lot det bli opp til helseforetakene selv å bestemme om de ville prioritere psykisk helsevern eller ikke. Det mener jeg var en feil politikk, og derfor endret vi den politikken da vi kom i regjering.

Dessuten har vi hatt betydelige løft når det gjelder psykisk helsevern, ikke minst har vi sikret at folk får raskere og tidligere psykisk helsehjelp ved at det nå er kommet 2 600 flere årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid bare i perioden fra 2016 til 2020. Vi har innført lovfestet krav om at alle kommuner skal ha psykologkompetanse, noe Arbeiderpartiet stemte imot. Det er stor verdi i å gi mennesker med psykiske helseutfordringer tidlig hjelp, god hjelp og ikke minst hjelp der de bor.

Kari Henriksen (A) [12:26:07]: At regjeringa hadde innført den og at vi tok den vekk, kunne ha sammenheng med at den virket da den ble brukt hos oss, og at det derfor ikke var nødvendig å ha den. Men det å ha innført den har ikke virket, det er ikke oppfylt, og det har også statsråden gitt uttrykk for. Flekkefjord er ett eksempel. Det var besøk fra regjeringspartiene i Vennesla kommune, som viste et annet eksempel. Det er altså sånn at folk med rusproblemer og psykiske helseproblemer ikke får de tjenestene de har behov for.

Under denne politikken er det de syke og deres pårørende som betaler den høyeste prisen. Det er tragisk når pårørende og pasienter må bli så syke at de enten må innlegges på tvang eller at politiet må bistå psykiatrien for å gi dem behandling. Jeg mener at det er for dårlig politikk når det gjelder samarbeid kommunene og sykehusene imellom. En del av det bunner i at regjeringa ikke klarer å gi tilstrekkelige midler verken til kommunene eller til psykisk helsevern for å oppfylle de kravene som regjeringa sier brukerne skal få innfridd.

Hva konkret vil statsråden gjøre for å styrke samarbeidet mellom kommunene og sykehusene og trekke inn brukerorganisasjonene sånn at flere skal slippe at de blir så syke at det blir nødvendig å bruke tvang?

Statsråd Bent Høie [12:27:52]: For det første er det sånn at hvis jeg hadde vært fornøyd med tingenes tilstand innenfor psykisk helse, hadde jeg heller ikke hatt dette som en hovedprioritet å forbedre. Det har jeg hatt i alle de årene jeg har vært helseminister, og det mener jeg at vi også har behov for videre. Jeg mener ikke at situasjonen er god nok, tvert imot. Det er en grunn til at regjeringen f.eks. har iverksatt en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, som vi har fulgt opp med betydelige midler nå i 2021-budsjettet, nettopp fordi vi mener at det har behov for å bli bedre. Men situasjonen innenfor psykisk helsevern er i en helt annen forfatning nå enn da Arbeiderpartiet satt med ansvaret, det kan det ikke være noen tvil om.

Så er jeg helt enig i at en viktig del av løsningen for den pasientgruppen som representanten tok opp i sitt opprinnelige spørsmål, er nettopp at kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten samarbeider i team rundt den enkelte. Derfor prioriterer regjeringen etableringen av FACT- og ACT-team, som nettopp er den type måte å jobbe på.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:32:10]: Jeg tror alle har forståelse for at vi er nødt til å tenke annerledes. Det er mange som må gjøre det i den situasjonen vi står i nå. Samtidig er det en klar tilbakemelding når arbeidsgruppen får beskjed om at tilsynet med forebygging av vold og trusler er stoppet på ubestemt tid. Det er den beskjeden de har fått i arbeidsgruppen. Samtidig vet vi at tilsynet de siste årene viser at nær seks av ti av de kontrollerte virksomhetene ikke har kartlagt og risikovurdert hvilke farlige situasjoner som kan oppstå. Halvparten av virksomhetene har ikke vurdert risikoen ved alenearbeid, og de har heller ikke utarbeidet planer for å beskytte arbeidstakerne mot vold og trusler. Det må da kunne være mulig å gjøre flere ting på en gang. Det å si at man legger det på is på ubestemt tid, frykter jeg vil ha store konsekvenser for det arbeidslivet man skal tilbake til etter koronakrisen. Hvorfor har ikke regjeringen tilført flere ressurser til Arbeidstilsynet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:33:13]: For å ta det siste først, og dette er sikkert en gjentakelse for representanten, som helt sikkert følger veldig grundig med på budsjettene: I perioden 2014–2020 har Arbeidstilsynets bevilgning blitt styrket med til sammen 120 mill. kr. Det er altså ikke budsjettvekst og konsekvensjustering – det er nye, friske, faste midler inn.

I tillegg har Arbeidstilsynet fått en bevilgning i 2021 på 42 mill. kr til styrket innsats for et seriøst og sikkert arbeidsliv – igjen er ikke dette konsekvensjusterende og liksom en juksestyrking. Det er en reell, fast, permanent styrking. Til sammenlikning har effekten av ABE-reformen i perioden vært på 26,6 mill. kr.

Så til første del av spørsmålet: Jeg er helt sikker på, eller jeg vil i hvert fall legge til grunn, at det Arbeidstilsynet mener, er til koronapandemien er ferdig. Dessverre betyr det at det er på ubestemt tid. Men jeg skal sørge for at det også sjekkes opp, for jeg kan ikke forstå noe annet enn at Arbeidstilsynet ønsker å ta opp dette viktige arbeidet så snart de kan etter at koronaepidemien, eller de oppgavene de har i forbindelse med den, er ferdig.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:34:22]: Det er greit at noe er styrket, men samtidig klarer vi åpenbart ikke å ha nok ressurser til å kunne ha to tanker i hodet på en gang i den situasjonen vi står i. Selv om situasjonen er ny og krevende, har vi stått i denne situasjonen i ett år, så vi har ikke lov til å være overrasket lenger. Regelverket på dette området har vi styrket de siste årene. I 2017 trådte nye regler om vold og trusler i kraft gjennom en ny forskrift. Man fikk strengere regler for at arbeidsgiverne er nødt til å skjerpe dette arbeidet.

I Fafos rapport for 2019 er dette arbeidet kartlagt. Det de fant, var at det er store mangler i det systematiske arbeidet for å redusere omfanget av vold og trusler, så vi vet altså hva omfanget er, og vi vet at de reglene som er der i dag, ikke følges godt nok opp for å forebygge. Jeg lurer på om det er gjort en risikoanalyse av det å legge dette arbeidet på is?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:35:29]: For det første er jeg helt enig i hele beskrivelsen av hvor stort dette problemet er. Jeg er også enig i beskrivelsen av at dette regelverket ikke følges opp systematisk. Det betyr også at vi vet for lite om omfanget av det. Det vi vet, er at dette er en av de største arbeidsmiljøtruslene for mange ansatte i bl.a. helse- og omsorgssektoren, men også, vet vi, i Nav-systemet. For f.eks. sosionomer er dette et stort problem.

Jeg tror ikke Arbeidstilsynet har laget en egen risikoanalyse av å legge dette vekk. Grunnen til det er rett og slett at da vi i november ga oppdraget om å prioritere opp smittevernet, var det fordi vi så at et mutert virus var i omløp, og at importsmitten var et problem. Hvordan man oppfører seg på arbeidsplassen og i karantenefasilitetene hvor de ansatte er, hadde da noe å si.

Jeg forstår at det er tøft at noen saker må nedprioriteres, men jeg mener likevel det er riktig – helt riktig. Det betyr at noen av prosjektene og de viktige områdene som Arbeidstilsynet har, i en periode vil kunne få litt mindre oppmerksomhet, men det er nødvendig, for akkurat nå handler alt for alle – eller i hvert fall veldig mye for mange – om å slå ned smitten, og da er Arbeidstilsynet en viktig del av å kontrollere det.

Anniken Huitfeldt (A) [12:39:24]: Jeg tror vi alle er enige om at Forsvaret skal være operativt under pandemien. Vi skal ikke stenge ned Forsvaret. Det er viktigere enn noen gang at det også kan operere i en slik situasjon vi nå er i. Derfor var det veldig synd at denne øvelsen måtte avlyses. Det som er interessant med forsvarsministerens svar, er at han sier at det var ikke forhold ved øvelsen som gjorde at den ble avlyst. Det var forhold ved utbrudd av mutert virus i Sør-Norge som var årsaken – dette til tross for at både FHI og Helsedirektoratet advarte veldig sterkt mot bruken av karanteneordningene som Forsvaret benyttet. Helseminister Høie sier også at Forsvaret krevde mer bistand enn forutsatt. Var det ikke forhold knyttet til Forsvarets gjennomføring av øvelsen som var årsaken til at denne ble avlyst?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:40:20]: Det er et godt spørsmål, og det er viktig at vi nå nyanserer bildet av dette. Det er mange hensyn å ta. Forsvaret hadde nær kontakt med lokale helsemyndigheter, regionale helsemyndigheter, lokale politiske myndigheter i planlegging og oppbygging av øvelsen. De forberedende aktivitetene er at det kommer allierte til Norge, driver vintertrening, lærer seg å fryse på hender og føtter, før man så senere går inn i en ganske kompleks øvelse som det Joint Viking skal være. Det ville medført at man har en mye større samøving og samhandling mellom styrkene, mellom nasjoner og mellom allierte, og får større aktivitet mellom det sivile Norge og det militære Norge. Da utbruddet i bl.a. Nordre Follo kom, gjorde det at den nasjonale situasjonen ble mer uoversiktlig, og det komplekse i å gjennomføre en større øvelse ville ha medført større smittevern. Det er alle de hensynene som gjør at vi gikk til det skritt å avlyse Joint Viking.

Anniken Huitfeldt (A) [12:41:25]: Dette er litt uklart. Det er altså situasjonen i Nordre Follo som var årsaken til at øvelsen ble avlyst, og ikke situasjonen knyttet til Forsvarets gjennomføring av øvelsen. Slik forstår jeg nå statsråden, og det er jo en interessant ny opplysning.

Så er det også dette som gjelder kohorter når man gjennomfører karantene, at man skulle ha mindre kohorter enn det Forsvaret benyttet seg av. Forsvarsministeren sier at han skal evaluere det som har skjedd, og om det ble gjennomført personkohorter i samsvar med hans råd. Da lurer jeg på: Hva er resultatet så langt av denne evalueringen? Fulgte Forsvaret opp det forsvarsministeren sa?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:42:13]: Kort til det første spørsmålet fra representanten: Det bør ikke være overraskende at et hurtig voksende utbrudd i Nordre Follo også påvirker situasjonen i resten av Norge. Det må være krystallklart med de erfaringene vi har gjort oss etter det.

Så til anbefalingene fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet: De ble tatt inn da vi utformet forskriften til smittevernregimet for Forsvaret, og Forsvaret har forholdt seg til forskriften. Det er en forskrift som også har vært justert underveis, etter hvert som smittesituasjonen utartet og vi måtte ta nye hensyn for å gjennomføre både karantene, isolasjon og smitteverndelen i forbindelse med disse øvelsene.

Det er en kompleks situasjon. Vi har drevet lang planlegging, og vi har også tatt imot allierte helt siden før jul, og vi har justert underveis. Evalueringen viser i stort at det smittevernregimet vi la, har fungert. Foreløpig har vi ikke sett smitte mot sivilsamfunnet, ikke sett smitte mellom nasjoner eller til norske styrker, og antallet i karantene har gått betraktelig ned.

Tuva Moflag (A) [12:46:42]: Ifølge opplysninger i Filter Nyheter ble regjeringen advart før jul om at det er smittevernmessig uakseptabelt å gjennomføre karantene i grupper på 40, at britiske soldater ikke bør unntas fra lovpålegget om innreisekarantene, og at det også bør strammes inn for soldater fra andre land. Dette var altså informasjon som regjeringen fikk før jul.

Statsråden peker i sitt svar på at man har hatt tett dialog med lokale myndigheter, lokale politikere osv. Samtidig sier kommuneoverlegene i de berørte kommunene at de ikke har vært involvert i planleggingen, og at de først kom inn da de første smittetilfellene ble kjent. Så jeg lurer på om statsråden kan redegjøre for når de lokale myndighetene ble informert om disse advarslene som regjeringen fikk før jul.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:47:43]: De rådene som kom før jul, er råd i forbindelse med at vi utferdiget den forskriften som skulle regulere mottak av allierte – innreise, karantene og smittevern for allierte. Vi ber om råd fra mange fagetater når vi utformer noe sånt, også fra helse, og vi tok også hensyn til rådene fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Vi sa at det skulle være maks 40 i karantenegruppene, men så små grupper som mulig. Da det muterte viruset dukket opp, ble britiske soldater satt i karantenegrupper på maks fem.

Når det gjelder kontakten opp mot lokale helsemyndigheter og regionale helsemyndigheter, har den vært tett. Kommuneoverlegen i Målselv og Bardu sa at han gjerne kunne ha blitt gjort kjent med rådene fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Det er i utgangspunktet sikkert et læringspunkt, men det handler nok mer om hvordan kunnskapen går på helsesiden, for heller ikke Forsvaret fikk de rådene. De måtte forholde seg til en forskrift, og forholdt seg til den forskriften.

Tuva Moflag (A) [12:48:55]: Da tenker jeg at jeg egentlig bare stiller spørsmålet på nytt. Regjeringen fikk disse advarslene før jul. Kommunelegene peker på at de skulle ha vært involvert tidligere. De sier at de egentlig først ble koplet på da smitten var et faktum. Så spørsmålet er: Når det gjelder den informasjonen som regjeringen fikk før jul, når ble kommunene og kommunelegene koplet på? Når, helt spesifikt, ble kommunene koplet på? Statsråden sier at dialogen med lokale myndigheter har vært tett og god.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:49:31]: Ja, og jeg fastholder at dialogen med lokale myndigheter har vært tett og god. De rådene er kunnskap fra Folkehelseinstituttet som heldigvis blir offentliggjort etter hvert, sånn at vi kan ta debatten i Norge om hva som var sagt, og hva som ligger bak de avgjørelsene vi tar i regjering. Det mener jeg er en veldig god modell vi har valgt oss i Norge, for det gjør at vi på en helt annen måte kan inkludere all kunnskap i den offentlige debatten.

Kommuneoverlegen, smittevernoverlegen, i Bardu og Målselv har antakelig fått informasjonen da dette ble offentlig fra Folkehelseinstituttet, men det er ikke sånn at alle deltar i avgjørelsene når det utarbeides en forskrift. Det er regjeringen som gjør det. Man henter inn råd, man utarbeider en forskrift, og så vedtar man den. Forsvaret har forholdt seg til forskriften. Smittevernoverlegen har forholdt seg til de myndighetene og de oppgaver han har som smittevernoverlege i Bardu og Målselv, og jeg mener at resultatet viser at dette har smittevernoverlegen gjort (presidenten klubber) veldig godt.

Karin Andersen (SV) [12:54:28]: Det virker som om statsråden ikke helt tar inn over seg det som står i denne undersøkelsen fra NorgesBarometeret, nemlig at én av tre kommuner sier at de vil gå med underskudd i 2021. Da er de jo nødt til å kutte ned på noe. Jeg har hatt kontakt med Trysil, f.eks., som sier at de mangler 7 mrd. kr – nei, 7 mill. kr i kompensasjon, og Øyer, som sier at de mangler 5 mill. kr i kompensasjon. Det er mye penger for små kommuner. Problemet her er at koronaen og det som nå skjer med barn og unge og tilbudene til dem, har vist at det trengs flere ansatte, slik at det er nok folk til å kunne klare alle oppgavene også i en pandemi.

Ser statsråden at det er behov for økt personell i barnehager og skoler – og også omsorg for den delen – for å klare alle oppgavene som kommunene nå har fått?

Statsråd Nikolai Astrup [12:55:34]: Jeg legger til grunn at kommunene følger opp de ulike tjenesteområdene sine og setter inn de ressursene som er nødvendige for å håndtere situasjonen de står i nå. Og så er jeg veldig glad for at det var snakk om millioner, ikke milliarder, i Trysil og Øyer. Jeg skal selvsagt gå i dialog med de to kommunene. Dette er grunnen til at jeg også presiserte overfor representanten at vi ikke har satt sluttstrek for 2020, vi må se på regnskapstallene også. Vi er en knapp måned inn i 2021, og det å nå gjøre opp status for hvordan 2021 kommer til å bli ved årets slutt, mener jeg er litt for tidlig, for vi vet ennå ikke hvordan dette året kommer til å utvikle seg.

Når vi kommer til revidert, vil vi vite litt mer om hvordan vi har truffet så langt for første halvår 2021. Kanskje har vi da bedre oversikt over hvordan annet halvår 2021 ser ut. Vårt mål er å treffe så godt som mulig både for den enkelte kommunen og for sektoren samlet i våre kompensasjonsordninger.

Karin Andersen (SV) [12:56:37]: Det hadde vært lurt å sikre at kommunene nå hadde såpass god økonomi at de kunne bruke hele kapasiteten sin til å følge opp virkningene av korona og slippe å finne noen å si opp.

Et helt konkret annet spørsmål som handler om kommuneøkonomi oppi dette, er at mens private kinoer, svømmehaller, idrettsanlegg f.eks. får statlig koronahjelp, får ikke kommunale svømmehaller det. Hamar er ett eksempel på det. Der sier ordføreren at regjeringen er opptatt av tiltak rettet mot barn og unge. Kinoen, f.eks., som ikke får tilskudd, og Ankerskogen, som er svømmehallen, er jo nettopp det. Og mens dyreparken i Kristiansand får 12 mill. kr i hjelp og betaler utbytte på 10 mill. kr, får altså de kommunene som eier disse anleggene sjøl, ikke dekket noen ting, mens private får det. Ser ikke statsråden at dette rammer økonomien i disse kommunene?

Statsråd Nikolai Astrup [12:57:45]: Ordføreren i Hamar, Busterud, tok også dette opp med meg da jeg snakket med innlandskommunene forrige uke. Vi er absolutt innstilt på å se nærmere på hvordan vi kan omfatte kommunal idrett og kultur i den kartleggingen vi gjør av de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren. Dette er et oppdrag som arbeidsgruppen vi har sammen med KS, har fått. De kommer til å se nærmere på det i sitt videre arbeid, slik at vi nettopp tar høyde for den problemstillingen som representanten reiser.

Så til representantens mer overordnede inngang til dette: Burde vi ikke bare gi kommunene masse penger nå og se hvordan det går? Dette har representanten tatt til orde for siden mars, egentlig, men så langt viser jo oversikten at vi har truffet ganske godt med det staten har stilt opp med. Jeg tror nok den modellen vi har valgt, har vært ganske god. KS er tett koblet på, og enkeltkommuner er også koblet på i prosessen.

Marit Arnstad (Sp) [13:02:30]: Ja, NTNU var vel den eneste av alle i høringsrunden som tok til orde for at en fortsatt skal ha firerkrav i matematikk. Samtlige andre av høyskoler og universiteter har jo uttalt seg svært kritisk.

Høyskolen i Østfold skriver f.eks.: «Det er lite som tyder på at karakteren 4 gjør en student mer egnet til læreryrket enn karakteren 3.»

Høyskolen på Vestlandet skriver: «Det er gjennom utdanninga at studentene skal kvalifisere seg til læreryrket, og av den grunn er det ikke behov for krav om karakter 4 i matematikk.»

Universitetet i Agder skriver at en «mener det er grunn til å stille spørsmål om dagens karakterkrav for opptak fungerer etter intensjonen eller om dette kan vurderes på nytt».

OsloMet skriver at det «ikke er et godt faglig belegg for å hevde at innføringen av krav om karakteren 4 i matematikk har hatt positive utslag». Instituttlederen der er også veldig tydelig på at hun mener det er uheldige sider ved at studieplasser blir stående tomme, og at en kan få utdannet færre lærere.

I fjor gikk jo søkningen til grunnskolelærerutdanningen ned med hele 9 pst. Gjør ikke dette inntrykk på statsråden i det hele tatt?

Statsråd Henrik Asheim [13:03:35]: Jo, det er klart at det alltid er en faglig uenighet i en så stor sektor som universitets- og høyskolesektoren er, også om denne typen ting. Nå synes jeg ikke representanten skal snakke ned NTNUs viktighet i både sin egen region og i Norge. Det er en stor og viktig lærerutdanner som gir sine råd.

Det representanten stilte meg spørsmål om, var det faglige belegget for å ha karakterkravet 4. Det kan gjengis mange institusjoner som uttaler seg kritisk mot det, men det faglige belegget er altså det faktum at gjennomføringen i lærerutdanningen øker. En ting er hvor mange som kommer inn, en annen ting er hvor mange som kommer ut av lærerutdanningen og blir gode, flotte lærere for barna våre.

Det andre er at vi ser at søkertallene går opp blant dem som er kvalifisert til å komme inn på lærerutdanningen, og som NIFU også viser til i sin rapport: Sammenhengen mellom karakterer fra videregående og gjennomføringen og produksjonen av studiepoeng i høyere utdanninger er åpenbar. Så jeg mener at de faglige argumentene er mange og gode, selv om det er helt riktig at det er uenighet i sektoren om hvorvidt det er riktig å gjøre det eller ikke.

Marit Arnstad (Sp) [13:04:33]: Jeg skjønner at det er vanskelig å gjøre inntrykk på statsråden og Høyre i dette spørsmålet. Det virker som om det har utviklet seg nesten til et slags ideologisk spørsmål om firerkrav i matematikk.

Statsråden sier jo i en artikkel i forbindelse med denne undersøkelsen:

«Matematikk er det faget der det har mest å si hvorvidt foreldrene dine har høyere utdanning eller ikke. Skolen klarer ikke å kompensere for sosiale forskjeller hjemmefra. Å heve karaktergrensen for å komme inn på lærerutdanningen er en av mange ting som skal bidra til det.»

For meg virker det ganske selvmotsigende at det skal bidra til det, for det gjør det jo enda vanskeligere for dem som ikke har den ballasten med seg hjemmefra, å komme inn på lærerutdanningen. Nå har jo Høyres programkomité, så vidt jeg forstår, foreslått at en også skal lage et firerkrav i norsk og engelsk. Er det sånn at Høyre styrer mot at alle som skal inn på lærerutdanningen, må ha karakteren 4 i snitt?

Statsråd Henrik Asheim [13:05:26]: For å oppklare først: Det som er mitt helt riktige poeng om at bakgrunnen til foreldrene har mye å si for hvordan man gjør det i matematikk på skolen, er jo et argument for å ha lærere som er gode i matematikk. Mitt poeng er at vi trenger lærere som kan kompensere for det på en slik måte at også de som har foreldre som sliter med å hjelpe dem med matematikk hjemme, får høye karakterer i matte og selv kan bli f.eks. lærere.

Det er også helt riktig – og dette er for så vidt ikke et nytt standpunkt; dette gikk vi også til valg på i 2013 – at Høyres langsiktige mål er også å innføre kompetansekrav og opptakskrav i norsk og engelsk. Det er fordi vi mener at det er viktig for å sørge for at man også har grunnleggende ferdigheter i disse fagene. Målet må naturligvis være at søkertallene blir så høye på lærerutdanningen at det blir et veldig høyt snitt for å komme inn. Da vil selvfølgelig denne diskusjonen bli mindre nødvendig, men så langt har vi altså innført femårig masterutdanning, vi har laget karriereveier i klasserommet, vi har økt opptakskravene, og på den måten øker vi også statusen til læreryrket.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:10:46]: Jeg vet ikke om jeg fikk med meg alt av svaret til statsråden, men det som er litt viktig her, er at uavhengig av hva Stortinget har vedtatt, er det nå engang sånn at disse kommunale kulturhusene og kinoene ikke blir dobbeltkompensert, fordi de ikke har søkt på noen annen ordning i samme tidsrom. De har vært flinke i klassen og i god tro forholdt seg til de rådene de fikk fra Kulturrådet. Da kommunene skulle innmelde hva de hadde av utgifter første halvdel av koronaåret i fjor, tok de ikke med den type utgifter. Da står vi nå plutselig i en situasjon der nettopp disse kommunale kinoene og kulturhusene ikke får noe kompensasjon for de tapene de faktisk har hatt.

Da er det med glede jeg tror jeg oppfattet at man skal komme tilbake i revidert budsjett og se på om man kanskje kan slippe tilbakebetalingskravet i forbindelse med dette.

Statsråd Abid Q. Raja [13:11:51]: Vi skal jo komme tilbake til dette i revidert budsjett. Det er viktig å svare så grundig som mulig på spørsmålet, derfor har vi et utfyllende svar. Og selv om det kanskje gikk litt fort, blir jo dette nedskrevet, og jeg har også levert manuset, slik at man kan lese det i ro og mak.

Man må huske på at vi fra regjeringens side har stilt opp med nesten 8,7 mrd. kr ekstra på kulturbudsjettet. Blant annet kommunale kinoer og kulturhus vil kunne søke på stimuleringsordningen, slik jeg var inne på. Det har om lag 60 stykker gjort, som jeg var inne på, og de fikk før jul bortimot 23 mill. kr.

Så er det viktig å si at når det gjelder kommunene, blir ikke de ivaretatt først og fremst gjennom Kulturdepartementets budsjett, men gjennom Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Der er vel beløpet nå oppe i ca. 28 mrd. kr, hvis man summerer opp de ulike, for å ivareta kommunesektoren, nettopp fordi de har mistet en del inntekter som følge av koronapandemien. Så det stiller man opp med fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:12:53]: Takk for svar. I denne pandemien opplever jeg at vi er helt avhengige av tilliten fra befolkningen til å slutte opp om smitteverntiltakene. Og en av grunnene til at man gjør det, er at man har fått lovnader om at myndighetene skal stille opp for dem som rammes økonomisk. Da blir det litt vanskelig når man i noen kommuner ikke får det tilbudet på kulturhus- og kinofronten fordi de må tilbakebetale et beløp, mens man i nabokommunen gjerne får masse støtte fordi de har en annen organisasjonsform. Det er sånt som gjør at folk begynner å lure: Skal vi virkelig slutte opp om dette? Ser statsråden at det er en utfordring hver gang det er skjevfordeling? Jeg vet at statsråden har sagt at vi skal prøve å tette igjen, men jeg savner fortsatt at man jobber litt mer aktivt for å tette igjen ordninger, f.eks. det at grendehus og bydelshus ikke får noen støtte – de faller igjennom – eller at de minste lokalavisene fortsatt heller ikke har fått tatt del i mediestøtten, fordi de faller igjennom. Hvordan tenker ministeren nå at han skal angripe alle de hullene som vi faktisk vet finnes på hans område?

Statsråd Abid Q. Raja [13:14:00]: Først må jeg si at vi må erkjenne at det er veldig mange som har det utrolig vanskelig i denne pandemien, og uansett hvor mange midler regjeringen tar initiativ til, og eventuelt Stortinget plusser på, så vil ingen økonomiske stønadsordninger, kompensasjonsordninger og stimuleringsordninger klare å kompensere for en normal situasjon, en normalsituasjon der du ikke har en pandemi, og der samfunnet går på skinner. Norge er en av de mest vellykkede økonomiene i verden. Det kan ikke en stat kompensere fordi vi har en koronapandemi. Men vi klarer allikevel å kompensere på en slik måte at jeg kan stå her på denne talerstolen og si at vi er blant de landene i verden – kanskje det landet i verden – som stiller opp på romsligst vis for kulturbransjen, for dem som kommer inn under Kulturdepartementets budsjettramme. Selv da vet jeg at ikke alle treffes på fullgod måte. Vi har hele tiden forlenget, justert og økt ordningene, tilpasset dem, og det skal vi også gjøre i fortsettelsen. Jeg vet at også Kommunal- og moderniseringsdepartementet nå jobber for å se på dette, og vi har varslet at dette vil vi komme tilbake til.

Ruth Grung (A) [13:19:06]: Takk for svaret. Det er ingen tvil om at det skjer veldig mye bra innenfor både utvikling av nye el- og hybridkjøretøy og i utbygging av infrastrukturen. Men for veldig mange er det å investere i en bil ganske dyrt, og de vil ha en sikkerhet for den verdien de investerer i, og de vil ha en bil som fungerer.

Fortsatt vet vi at det er utfordringer knyttet til effekttariffen i nettleien, spesielt i distriktene, at det er høye anleggsbidrag, det er ofte lang saksbehandlingstid, og det er også vanskelig å finne egnede tomter.

Men oppfølgingsspørsmålet mitt er: Når får vi nye nettariffer fra NVE som gjør at vi klarer å imøtekomme den utfordringen framover?

Statsråd Sveinung Rotevatn [13:19:55]: Akkurat det spørsmålet trur eg nok helst bør rettast til olje- og energiministeren, som har ansvaret for det, men eg veit jo at det vert jobba godt og at det har vore ein modell på høyring, og at den saka ligg til behandling.

Spørsmålet om nettariffar er eit krevjande spørsmål, fordi det er veldig mange som har veldig sterke ønske om korleis dei bør verte endra, men det er ikkje alle dei som lèt seg foreine. Så det som kan gjere det meir lønsamt å etablere eitt veldig ønskt føremål, kan gjere det ulønsamt å etablere noko anna som Stortinget også er veldig interessert i at skal skje. Men eg trur eg må overlate til kollegaen min, Tina Bru, eventuelt å svare på fleire detaljar om det.

Elles vil eg seie at når det gjeld anleggsbidrag, er det viktig at ein gjev nokre signal til marknaden om kvar det er mest lønsamt å byggje ut infrastruktur, og at vi ikkje byggjer noko som vert for dyrt, eller bruker for mykje offentlege pengar på utbyggingar som ikkje er føremålstenlege. Heldigvis finst det nok av veldig føremålstenlege og rimelege utbyggingar, og dei skjer fortløpande. Eg håpar det kjem mange fleire framover.

Ruth Grung (A) [13:21:01]: Det er helt rett at det er innfløkte saker. Statsråden er klimaminister. Det å møte de nye utfordringene med klimaet, ikke minst når det gjelder transportsektoren, er utfordrende, men man må finne gode løsninger.

Det er kanskje i byene de største utfordringene med å finne gode ladefasiliteter er, for der har ikke nødvendigvis alle en bolig hvor de har mulighet til garasje eller å lade ved boligen sin. De bor i blokker og parkerer i soneparkering, så neste og siste oppfølgingsspørsmål er: Hvordan skal vi løse denne utfordringen så det virkelig blir tilgjengelig? Selv om de kan bruke mye kollektivtrafikk i byene, er det fortsatt et stort behov for å ha egen bil og ikke nødvendigvis bare å ha ordninger med bilring og andre ordninger. Så det er den store utfordringen til slutt – i tillegg til borettslagene.

Statsråd Sveinung Rotevatn [13:21:58]: Takk for eit godt spørsmål, og det er eit interessant spørsmål. I den offentlige debatten kan ein av og til få inntrykk av at det er i meir spreiddbygde strøk og i distrikta at det er veldig lite føremålstenleg å ha elbil, mens realiteten er jo at på mange av dei plassane, bl.a. der eg kjem frå, har så godt som alle moglegheit til å lade heime. Det er noko ein ofte manglar i bykjernane. Vi har gjort ein del med det, bl.a. å gje dei som bur i burettslag og sameige ein rett til å be om at det vert lagt til rette for ladeinfrastruktur. Det er eit nytt grep som har stor betydning, og mange plassar vil det vere nyttig.

Det er klart at det også er ein del plassar i byar der det rett og slett ikkje er lagt til rette for parkering i det heile der folk bur. Det kan vi sikkert diskutere i eit elbilperspektiv, men eg trur også eg vil understreke at det er eit poeng at når ein buset seg i eit tett bysentrum med veldig mange folk, vil det av og til vere litt upraktisk å ha bil – uavhengig av om han går på straum eller på fossilt drivstoff. Slik eg oppfattar den politiske leiinga i byane våre, f.eks. i både Bergen og Oslo, er det ikkje ønske om mykje meir bilar inn i bykjernen.