Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kristian Tonning Riise (H) [14:45:55 ] (ordfører for saken):
Jeg vil begynne med å takke forslagsstillerne i saken og komiteen
for samarbeidet.
Det er tverrpolitisk
enighet om at samfunnet skal stille opp for dem som har ekstrautgifter
knyttet til barn med store omsorgs- og pleiebehov, og det er en
helt reell problemstilling SV tar opp i denne saken knyttet til trekk
i grunn- og hjelpestønad som følge av langvarige sykehusopphold
og den merbelastningen det fører til for familien. Det er et viktig
mål å redusere de utfordringene foreldre til barn med behov for
sammensatte tjenester har i møte med hjelpeapparatet.
Som det framgår
av svaret fra statsråden, er dette også en problemstilling man har
vært kjent med, og som det ble varslet at regjeringen i utgangspunktet
hadde tenkt å komme tilbake til i forbindelse med likeverdsreformen,
der nettopp ivaretaking og inkludering av pårørende er et viktig
innsatsområde. Vi må legge til rette for at alle familier skal kunne
skape trygge rammer rundt livene sine, og at pårørende skal få støtte,
veiledning og avlastning ved behov. Nå kommer det imidlertid også som
en konkret bestilling fra Stortinget i denne saken, som en enstemmig
komité stiller seg bak, og det lever Høyre helt fint med.
Så er det ikke
noe poeng i å legge skjul på at vi har hatt noen betenkeligheter
underveis i denne saken slik den er formulert i forslaget fra SV.
Det har ikke så mye å gjøre med de prinsipielle sidene av saken,
men dreier seg mer om praktiske sider ved hvordan denne konkrete bestillingen
til regjeringen skal rammes inn, eksempelvis hvilke merutgifter
som skal dekkes av grunnstønaden ved sykehusopphold, sammenlignet
med den individuelle vurderingen som også gjøres i dag, eller hvorvidt
hjelpestønadssatsen skal være fast under sykehusoppholdets varighet
uavhengig av om pleien økes eller reduseres, eller om den skal kunne
revurderes, og hva som i så fall skal være kriteriene for å få rett
til de forskjellige satsene.
Disse betenkelighetene
framgår tydelig av våre merknader i saken, men vi har samtidig valgt
å stille oss bak den enstemmige innstillingen:
«Stortinget ber regjeringen fremme
nødvendige lovforslag for å sørge for at barn under 18 år ikke trekkes
i grunn- eller hjelpestønad som følge av langvarige sykehusopphold.»
Det er derfor
en tydelig prinsipiell beskjed Stortinget gir i dag, og så regner
vi med at problemstillingene knyttet til innrammingen vil bli kyndig
behandlet av regjeringen.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [14:48:36 ] : Jeg vil takke forslagsstillerne
for å fremme denne saken.
Gjennom organisasjonen
Løvemammaene har vi blitt kjent med familier som har fått urimelige
tilbakebetalingskrav fra Nav etter at barnet deres har vært innlagt
mer enn tre måneder på sykehus. For Arbeiderpartiet er det ingen
tvil: Loven må endres. Vi kan ikke være bekjent av at familier og
barn skal miste økonomisk støtte fordi barnet er innlagt mer enn
tre måneder på sykehus.
I statsrådens
svarbrev til komiteen står det:
«En sykehusinnleggelse vil normalt
medføre at foreldrenes tilsyn og pleieoppgaver overfor barnet blir
endret og/eller redusert.»
Det er en virkelighetsbeskrivelse
som foreldre av syke barn ikke kjenner seg igjen i. De som står
tett på familiene, vet at pleiebehovet ikke reduseres. Belastningen
øker for alle. Camilla Rindahl fra Løvemammaene sier det så godt:
«Det er vanskelig å forklare hvor
mye det kreves av foreldre å stå i en slik situasjon over tid. Det handler
om å gi alt hele tiden, hele døgnet. Sykepleiere og leger går av
vakt – det gjør ikke foreldrene. Det finnes ikke noe vaktskifte,
bare dager og netter som glir over i den neste.»
Et sykehusopphold
er ikke en avlastning. Det er en urimelig begrunnelse for at et
barn skal miste den økonomisk støtten som hjelpestønad er.
Det er verdt å
merke seg at i en del av tilfellene er årsaken til at sykehusoppholdet
forlenges, at vi som fellesskap i velferdstjenestene ikke har klart
å mobilisere de nødvendige tjenestene for at barnet kan få komme
tilbake til hjemmet sitt eller til kommunen. Man blir straffet fordi
det offentlige bruker tid.
Regjeringen har
hatt flere anledninger til å ta standpunkt i saken. I svar på skriftlig
spørsmål sier statsråden at han vil «ikke foreslå en endring av
reglene om hjelpestønad». Allikevel går en enstemmig komité i dag
inn for å be regjeringen om å endre loven. Det er bra og helt nødvendig.
Jeg forventer at regjeringen følger opp vedtaket straks.
Presidenten: Da
tar Stortinget en pause i debatten for å votere.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Presidenten: Stortinget
går dermed tilbake til debatten i sak nr. 10.
Første taler
er Gisle Meininger Saudland.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [15:25:24 ] : Dette er en viktig
sak, ikke bare for dem det gjelder, men fordi det rører ved noe
større i oss. Det norske velferdssamfunnet er bygd opp rundt at
de som trenger ekstra hjelp, får det hvis de har behov. Så er det
legitime politiske diskusjoner om hvor omfattende velferdssamfunnet
skal være, og det er helt greit, men for meg handler dette om noe
helt annet. Det handler om hva vi vet er riktig, og om hvordan vi
vil at det skal være i Norge i 2021.
Det å ta vare
på de svakeste, syke barn, handler ikke om høyre- eller venstresiden
i norsk politikk. Det handler om å legge det som for staten er relativt
små beløp, på bordet og si at vi skal opptre anstendig. Samfunnet
skal opptre sånn som vi ønsker at vi selv ville bli møtt hvis vi var
i den situasjonen. Da er jeg ikke i tvil om at Stortinget gjør det
som er riktig, i dag.
Grunn- og hjelpestønad
skal gi en økonomisk kompensasjon for å dekke nødvendige ekstrautgifter
på bakgrunn av varig sykdom, skade eller lyte. Det betyr at foreldre
til barn med store omsorgsbehov får en ekstra støtte. Vi synes alle
her at det er rett. Men når barn er innlagt for langtidsopphold,
risikerer man å miste denne støtten, for da sier man at medlemmets
hjelpebehov blir ivaretatt av det offentlige. Selv om man etter
folketrygdloven kan miste retten til grunn- og hjelpestønad, har
det ikke blitt praktisert før, men konsekvensen er at man risikerer
å miste hjelpestønad jo større hjelpebehovet er, fordi man er på
sykehus, noe som reelt sett og egentlig ikke er noen avlastning.
Jeg er av den
oppfatning at et sykehusopphold ikke er avlastende. Jeg kan egentlig
ikke under noen omstendighet se hva som er avlastende med det. Mange
foreldre er fortvilet. De bor på sykehuset sammen med barna. Noen
sier opp jobben, noen blir syke selv.
Hvis man ikke
stiller opp for dem som åpenbart trenger det, for barn og foreldre
i den mest sårbare situasjonen, vil det være en fallitterklæring
for verdens rikeste land. Jeg kan ikke se for meg noe mer underlig
enn at et land som har 10 000 mrd. kr på bok og oljepenger flommende
inn, sender en faktura til foreldre med syke barn på sykehus, med
avsender Statens innkrevingssentral. Alvorlig talt – jeg tror de
fleste av oss får vondt i magen bare ved tanken. Men heldigvis sier
et samlet storting nei til det i dag.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:28:12 ] : Jeg vil først takke
SV for deres utrettelige arbeid for å ta opp regelverket som er
viktig for foreldre med alvorlig syke barn. SV har vært i front
på det tidligere og greier nå å lykkes nok en gang.
Jeg vil være
helt kort. Høyre og Kristelig Folkeparti trakk motstanden mot forslaget
gjennom komiteens behandling da det ble klart at regjeringa ville
bli nedstemt i saken. Jeg la merke til at representanten Tonning Riise
sa at regjeringa lever godt med det. Ja, jeg håper virkelig regjeringa
lever godt med at en fikk en enstemmig innstilling.
Jeg vil bare
legge vekt på at merknadene som Høyre har lagt fram, i stor grad
er beholdt. Det er merknader som «se nærmere på enkelte sider av
hjelpestønaden», «ta stilling til en rekke andre problemstillinger»
og til slutt «krever nærmere avklaring» når det gjelder lov, kostnad
og prinsipper. Jeg vil for protokollen si at disse merknadene ikke
kan hensyntas i regjeringas videre arbeid med å realisere forslaget,
for merknadene fra Høyre er ikke dekkende for Stortingets flertall.
Stortingets flertall støtter fullt og helt, uten forbehold, det
som er forslaget fra SV.
Solfrid Lerbrekk (SV) [15:30:00 ] : I dag er ein god dag for
familiar som er avhengige av hjelpestønaden når ungane deira er
innlagde på sjukehus. I dag vedtek Stortinget samrøystes SV sitt
forslag om at alvorleg sjuke barn som er langvarig innlagde på sjukehus,
ikkje skal verta trekte i hjelpestønaden. Hjelpestønaden er ein
stønad som vert gjeven til familiane som pleier og tek vare på sjuke
ungar, og som har nokså tunge pleie- og omsorgsoppgåver på sjukehus.
Han er viktig for familiane som er heilt avhengige av at ordningane
er tilpassa deira behov, og at velferdsstaten stiller opp for dei
som treng det aller, aller mest.
Det vert i dag
opplevd som ei straff for nokon å ha så sjuke barn, fordi dei har
ungar som er innlagde på sjukehus over lang tid, samtidig som dei
mottek eit tilbakebetalingskrav frå Nav på mange tusen kroner fordi
dagens lovverk er urettferdig og tillèt Nav å gjera det. Det er
dei aller mest sårbare blant oss som treng det vedtaket Stortinget
gjer i dag. Dei som allereie har tunge oppgåver og mykje ansvar
frå før av, treng at me fjernar noko av den ekstra belastinga i
kvardagen som me gjer i dag.
Sårbare familiar
som har alvorleg sjuke ungar som er innlagde på sjukehus i meir
enn tre månadar, må òg ha moglegheita og retten til å kunna ta vare
på ungane sine og samtidig klara seg økonomisk med dei utgiftene dei
har månad for månad. Det er opp til oss som politikarar, som er
ansvarlege for å leggja til rette for dette.
I denne saka
er det veldig gledeleg at regjeringa omsider har snudd, etter at
dei sjølve gjekk ut i media og sa at dei ikkje kom til å gjera det.
Regjeringa meinte fyrst at ungane får avlasting på sjukehus og difor
ikkje har behov for hjelpestønaden. For dei det gjeld, er verkelegheita
ei heilt anna enn det regjeringa gjekk ut med då. Pleieoppgåvene
vert gjerne fleire og tyngre med innlegging, det fører med seg meir
ansvar og fleire bekymringar, og samtidig har ein ofte søsken heime
som òg krev sitt.
Det er godt at
eit samla storting i dag kan vera einige om at sjukehusinnlegging
for desse alvorleg sjuke ungane ikkje er avlasting, og at det er
ei sjølvfølgje at me skal lytta til familiane og Løvemammaenes kamp
for betre rettar for desse familiane.
Torill Selsvold Nyborg (KrF) [15:33:14 ] : Å oppleva at eins
eige barn er alvorleg sjukt eller skada, er i seg sjølv ei påkjenning
for den nære familien. Det å vita at ein får stønad til å dekkja
dei ekstra utgiftene ein har i samband med pleie og tilsyn, er svært
viktig i ein slik situasjon. Det gjev økonomisk tryggleik for familiar
med store omsorgs- og pleiebehov.
Dagens ordning,
der ein ikkje mistar støtte i tilfelle der opphaldet på sjukehus
eller institusjon er kortare enn tre månader, viser seg å ikkje
treffa i alle tilfelle. Målet med støtta er å dekkja faktiske ekstrakostnader.
For å kunna gjennomføra dette i praksis har ein valt ein tremånadersregel
som skulle skilja kortvarige opphald frå langvarige. Det var berre
for dei langvarige opphalda ein såg føre seg at ekstrautgifter for
pleie og omsorg ville verta overtekne av institusjonen.
Dette er eit
sentralt tema i likeverdsreforma, som regjeringa arbeider med no,
der nettopp familiar med store omsorgsbehov står sentralt. Når saka
om hjelpestønad under sjukehusopphald likevel kjem opp før dette arbeidet
er ferdig, er det fordi vi har sett at unntaket knytt til langvarige
sjukehusopphald ikkje fungerer etter intensjonen for alle.
Mange barn som
er innlagde på sjukehus eller institusjon, treng i stor grad same
pleie og omsorg frå foreldra der som heime. Dette vil sjølvsagt
variera ut frå kva alder barnet har, tilstand og kor alvorleg sjukdomen
er. Likevel ser vi at det vert for generelt og enkelt å konkludera
med at ingen barn treng pleie og omsorg utover det institusjonen
kan tilby. Bemanninga på det enkelte sjukehuset eller den enkelte
institusjonen vil variera og kan vera avgjerande for kva ekstra
behov det er nødvendig å dekkja. I tillegg gjev det stor tryggleik
for barna at mor og far er til stades i ein vanskeleg livssituasjon.
Det gjev også tryggleik å vita at den økonomiske stønaden ikkje
fell bort dersom opphaldet viser seg å gå utover tre månader.
Kristeleg Folkeparti
er difor svært glad for at ein samla komité har stilt seg bak dette
forslaget, som sikrar denne gruppa tryggleik under svært krevjande
omstende, som det er å ha eit sjukt eller skada barn.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [15:35:58 ] : Forslaget vi diskuterer
i dag, gjelder hjelpestønad og grunnstønad. Hjelpestønad gis til
personer som trenger særskilt tilsyn og pleie på grunn av varig
sykdom eller skade, slik at de kan betale en privatperson for tilsynet
og/eller pleien.
Det kan gis forhøyet
hjelpestønad til barn under 18 år ved særlig behov for tilsyn og
pleie, og der stønaden gir barnet bedre muligheter til å bli boende
i familiehjemmet.
Grunnstønaden
skal dekke bestemte løpende ekstrautgifter som følge av varig sykdom,
skade eller lyte.
Det er nå en
samlet komité som ber regjeringen fremme de nødvendige lovforslag
for å sørge for at barn under 18 år ikke trekkes i grunn- eller
hjelpestønad som følge av langvarige sykehusopphold. Det skal jeg
selvfølgelig følge opp på egnet måte.
Foreldre til
barn med behov for sammensatte tjenester har mange utfordringer,
også i møte med hjelpeapparatet. Jeg er helt enig i at det er viktig
at familiene til barn med behov for sammensatte tjenester har gode, trygge
og forutsigbare rammer for sine liv.
Som noen av representantene
har nevnt, arbeider regjeringen med en likeverdsreform. Målet med
likeverdsreformen er nettopp at familier og barn med behov for sammensatte
tjenester skal få oppleve et samfunn som stiller opp og har bruk
for alle. Et av formålene med likeverdsreformen er bedre koordinering
og sammenheng mellom de ulike ordningene og tjenestene til foreldre
til barn med behov for sammensatte tjenester. I forbindelse med
likeverdsreformen er det også naturlig å diskutere en del av ordningene
vi har for å avlaste familiene, både med tjenester og økonomisk.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [15:38:09 ] : Et flertall i komiteen
ber regjeringen om å endre loven, men hvordan loven endres, og hvordan
dette gjøres i praksis, har stor betydning. Statsråden sa selv at
han vil følge opp på egnet måte.
I brevet til
komiteen skriver statsråden at dersom selve satsen skal kunne revurderes,
må det avklares om det skal stilles krav til den faktisk utførte
pleien. Av det kan man forstå det sånn at regjeringen ønsker at
Nav skal kunne kontrollere om foreldrene er der og faktisk gir barna
sine denne omsorgen. Det virker på meg helt urimelig.
Hvilke signaler
mener statsråden dette sender til familier med alvorlig syke barn?
Er det sånn at regjeringen ønsker å følge opp på den måten, ved
at man får et slags rapporteringsregime for foreldre som er på sykehuset med
sine syke barn?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [15:39:10 ] : Når statsråder
svarer stortingskomiteene, er ikke poenget bare å si hva statsråden
mener, poenget er også å opplyse en sak. Det betyr å peke på forskjellige
praktiske problemstillinger og valg som stortingsflertallet enten
må gjøre eksplisitt – det gjør man oftest gjennom merknader – eller
som man må gi signaler om eller overlate til regjeringen å ta.
Så kan jeg si
hva som er mitt utgangspunkt for dette. Utgangspunktet, opprinnelig,
er at vi jobber med en større likeverdsreform, og at det kan være
flere forskjellige støtteordninger som det er naturlig å se i sammenheng.
Men når ikke bare et flertall, men en enstemmig komité, har sagt
dette, er det noe vi må gjennomføre, og vi må gjøre det på en enkel
og ubyråkratisk måte. Da er det også sånn at det i merknadene fra
komiteen vil være noen veiledninger til regjeringen.
Jeg har ikke
noe ønske om å innføre et nitid kontrollsystem. Poenget her er vel
at vi skal gjøre det enklere for foreldrene, ikke vanskeligere.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [15:40:14 ] : Det høres ut som
gode signaler. Jeg håper og forutsetter at regjeringen følger opp
i de baner.
Denne saken er
egentlig ganske spesiell, for ut fra de tilbakemeldingene vi har
fått, virker det som om det har vært en praksisendring – at loven
har vært der hele tiden, men at Nav har begynt å praktisere det
annerledes.
Er statsråden
kjent med at det har vært en praksisendring i Nav, og om de praksisendringene
er en bestilling?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [15:40:50 ] : Nå må jeg svare
sånn at det blir ordentlig, og da må jeg også ta høyde for at det
har vært en annen statsråd i tre måneder: Jeg er ikke kjent med
at det har vært beordret eller bestilt noen praksisendring fra Nav.
Men noen ganger er det slik at Nav har praksisendringer, og det
kan også være tilfellet i denne saken. Det kan også være en av grunnene
til at en enstemmig komité nå sier at her må man endre regelverket,
sånn at man ikke får en avkorting eller mister hjelpestønaden hvis
man er mer enn tre måneder på sykehus.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed over.
Flere har heller
ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Dermed er sakene
på dagens kart ferdigbehandlet. Ber noen om ordet før møtet heves?
– Møtet er hevet.
Votering, se torsdag 11. februar