Eigil Knutsen (A) [10:04:57]: Finansministeren ga meg en overgang til mitt neste spørsmål, for han nevnte utbytter. Vi har i nyhetsbildet de siste dagene blitt servert flere eksempler på det i hvert fall jeg vil kalle usolidarisk omgang med skattebetalernes penger, nemlig svære utbytteutbetalinger til eiere i selskaper som har fått enten kontantstøtte, gunstige skatteregler eller annen støtte med fellesskapets midler. Også her har det vært umulig å komme til enighet i Stortinget om noen krav som kunne forhindret dette. Høyresiden har stemt ned forslagene som kunne sørget for at pengene gikk til sitt angitte formål og reddet arbeidsplassene. Selv moderate forslag om midlertidig å endre aksjeloven sånn at utbyttegrunnlaget kunne blitt avkortet med støttebeløpet, har blitt nedstemt av Høyre og høyresiden i denne salen.

Derfor er mitt spørsmål om statsråden har noen som helst betenkeligheter med at krisestøtte nå går til å berike enkeltaksjonærer, og at staten tar nedsiderisikoen, og om han er komfortabel med at det ikke finnes noen som helst begrensninger på utbytteutbetalinger i selskaper som støttes av fellesskapet gjennom krisen.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:06:08]: Jeg ser helt klart det spørsmålet som reises, og jeg er helt enig i at det er uakseptabelt dersom kontantstøtte til bedrifter går til utbytte. Men så er spørsmålet: Skal vi gå derfra til at vi skal regulere utbytteutbetalinger? Jeg mener at vi ikke skal gjøre det, for det kan være situasjoner der det er nødvendig og riktig for bedrifter å ta utbytte. Noen eiere må ta utbytte for å betale skatter og avgifter. Andre bedrifter kan gå dårlig en periode og mottar derfor kontantstøtte. Men så går de bedre, og så tar de utbytte for å investere i nye arbeidsplasser. Hvis man først skulle gå inn på den veien, ville det mest sannsynlig blitt såpass mange unntak i den ordningen at det også ville undergrave formålet. Jeg har derfor en veldig klar anmodning til eiere, og det er at man viser moderasjon, og at man viser solidaritet i den situasjonen vi nå er i – at man står sammen i kampen for å redde og trygge arbeidsplasser.

Eigil Knutsen (A) [10:07:17]: En anmodning har Stortinget forsøkt å gi, og vi har jo sett resultatet – at det ikke har fungert etter hensikten.

Det vi snakker om nå, handler om hvordan landet vårt skal se ut etter krisen, og det er ingen tvil om at denne krisen forsterker de økonomiske forskjellene. Når i tillegg politikken tillater at denne krisestøtten havner i private eieres lommer, mens tapene må bæres av fellesskapet og arbeidstakerne som mister jobbene sine, forsterker også politikken disse forskjellene.

Koronapandemien retter et forstørrelsesglass mot sårbarhetene og forskjellene i samfunnet vårt. Forskjellene mellom stor og liten kommer tydelig fram i den økonomiske håndteringen av krisen vi står i. Mange småbedrifter innenfor f.eks. servering og uteliv har slitt med manglende drahjelp, mens vi ser at de fem største mottakerne av kontantstøtten får halvparten av pengene.

Nå som krisen varer lenger enn vi trodde, og ordningene blir forlenget, er finansministeren villig til å se på noen tiltak som kan gjøre ordningene litt mindre attraktive for de største bedriftene og litt mer treffsikre for de små og mellomstore bedriftene, som ikke har samme tilgang til en slik finansiering?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:08:28]: Svaret på det er ja. Og hadde Arbeiderpartiet støttet regjeringens forslag, ville taket på disse ordningene vært lavere. Regjeringens forslag var 50 mill. kr, mens stortingsflertallet har jekket det opp til 80 mill. kr, og det betyr jo også at de største har fått mer. Så kan man si at mange av de største også har hatt betydelige tap. De har mange arbeidsplasser.

Jeg er enig i at det er noen dilemmaer her, og dem må vi selvsagt være åpne for å diskutere.

Jeg er også enig i tilnærmingen at ja, krisen rammer ulikt, krisen rammer skjevt. Vi ser at 90 pst. av næringslivet har klart å opprettholde aktiviteten, mens 10 pst. har falt 25 pst. Det er ingen tvil om at mange av dem som har minst utdanning, de laveste lønningene og svakest tilknytning til arbeidslivet, rammes hardest, og ungdom er blant dem. Det er bakgrunnen for at regjeringen helt siden mai i fjor har foreslått tiltak: ungdomsløft, mulighet til utdanning under dagpenger og nå i siste krisepakke tiltak for studenter, men også for langtidsledige.

Vi er helt enige – vi må tenke på veien ut av krisen, hvilket samfunn vi skal ha når vi tar hverdagen tilbake.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:09:50]: Det er kaldt, og kuldeperioden er spådd å vare ganske lenge. Strømprisene stiger, og selv om vi har lagt bak oss et år med ganske lave priser, opplever vi nå et prisnivå på strøm som vi kun har hatt ti ganger før i historien. Vi må altså forvente ekstreme utslag over kortere eller lengre perioder også fremover.

I en situasjon med flere enn 200 000 permitterte og arbeidsledige, med utbetalinger på vesentlig lavere nivå enn normalt, kan økte strømpriser bli en utfordring for mange. Hvilke tiltak vurderer regjeringen som aktuelle for å bidra til å avhjelpe situasjonen hvis strømprisene fortsetter å stige, slik det er grunn til å anta?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:10:37]: Det er riktig at vi har en måned nå da det både er kaldt og strømprisene er høye. Så har vi også bak oss et år, 2020, da vi hadde svært lave strømpriser. Da var strømprisene de laveste på ti år, og en vanlig husholdning sparte opp mot 5 000 kr. Nå er vi i den heldige situasjonen at magasinene er ganske velfylte. Det betyr at det kan produseres mer strøm utover året.

Hvis man nå skal gjøre noe som er målrettet, mener jeg at det i så fall er bostøtten som er et egnet virkemiddel. Men jeg vil samtidig mene at det kan være fornuftig å vente noe utover vinteren for også å se hvordan strømprisene utvikler seg.

Men det er riktig – nå er strømprisene høye. I fjor var de lave. Det kan være aktuelt med målrettede ordninger. Det er vi også åpne for å diskutere.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:11:42]: Jeg er glad for det siste som finansministeren sa, at det kan være aktuelt med målrettede tiltak, for det er riktig at strømprisene svinger. Vi hadde lave priser i fjor. Det er ikke unormalt at de stiger når kulden setter inn. Det som er det spesielle nå, er for det første at vi får en lang periode – det er i hvert fall grunn til å forvente det – og for det andre at veldig mange nå er permittert eller arbeidsledige. Det betyr at utbetalingene er lavere enn de normalt er. Det betyr også at det blir vanskeligere å overholde sine løpende forpliktelser. Hvis man får en langvarig økt strømpris, vil det bety mye for de husholdningene som nå er rammet.

Spørsmålet er mer konkret: Én ting er de offentlige ordningene som er der, men hva gjør man konkret overfor dem som går på dagpenger og ikke har andre offentlige ordninger de kan benytte seg av? Hvilke tiltak kan man konkret rette inn mot den gruppen som nå muligens vil oppleve problemer på grunn av det som skjer i markedet?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:12:51]: Jeg er glad for tilnærmingen i spørsmålet, for det er ikke alle som har fått det verre under denne krisen. Det er faktisk veldig mange med trygge jobber, det er lav rente, og vi har stor grad av sparing. Men det er noen som nå sliter, som har mistet jobben eller er permittert. Det har også vært bred enighet i Stortinget og med regjeringen om at vi skal ha en høyere kompensasjonsgrad for dem som har de laveste lønningene. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble også enige om budsjettet for 2021, der vi ytterligere forbedret bostøtteordningen, som er en målrettet ordning for dem som har aller minst.

Så i den grad det blir aktuelt å se på noen ordninger, mener jeg i så fall at det er bostøtteordningen som er mest målrettet for dem som sliter med høye boutgifter og lav inntekt eller lav trygd. Men jeg tror det er lurt å se noe utover vinteren på hvordan prisene faktisk utvikler seg, og at vi ikke tar det fra dag til dag.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:14:16]: Da Fremskrittspartiet og Høyre inntok regjeringskontorene i 2013, ble Tord Lien olje- og energiminister, og på vegne av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen uttalte han at han var lei av lav strømpris. Han ville ha høyere strømpris. Han argumenterte kraftfullt på Statkrafts konferanse for at det var viktig for Norge at vi skulle få høyere strømpris. Han gikk så langt, sammen med Høyre, at man bl.a. endret loven for å tillate flere eksportkabler for strøm.

På det området kan jeg se at Fremskrittspartiet og Høyre har hatt måloppnåelse: De har fått høyere strømpris. I tillegg til markedspolitikken økte avgiftene da Siv Jensen var finansminister, fra 11 kr og 61 øre per kWh til 16 kr og 13 øre per kWh i dag. Det har vært ca. 50 pst. økning av elavgiftene under Høyre og Fremskrittspartiet.

Mener Høyre fortsatt at den målsettingen man hadde ved starten av sin regjeringsperiode, at man ønsket seg høyere strømpris i Norge, er klok, og mener man det er klokt å ha en så høy avgift på strøm?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:15:24]: Jeg skal ikke uttale meg generelt om representanten Slagsvold Vedums hukommelse, men jeg kan vel si såpass at den med respekt å melde er ganske selektiv. I forbindelse med behandlingen av det siste budsjettet til Stoltenberg II-regjeringen, som Slagsvold Vedum var med på å vedta, foreslo man faktisk økt elavgift. Senterpartiet har også ved noen anledninger i forrige stortingsperiode stemt for økt elavgift, og de har foreslått reduksjon ved andre anledninger. I denne stortingsperioden har ikke vår regjering foreslått økt elavgift i det hele tatt. Vi har faktisk satt den ned.

I fjor hadde vi en ekstremt lav strømpris, og jeg tror vi skal være glade for at vi har kabler til utlandet som gjør at når vi har stor overproduksjon, kan vi eksportere kraft. Når vi har stort behov for kraft selv, kan vi importere. Dette er markedet, og markedet fungerer. Vi produserer mye energi i Norge, men vi har også perioder med stort forbruk, og da må vi kunne ha god utveksling med utlandet.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:20:07]: Ja – og flytte arbeidsplasser ut av landet!

Bilen er vårt viktigste transportmiddel. Over 80 pst. av persontransporten i Norge går med bil. De aller fleste av oss er helt avhengige av bilen i hverdagen, enten det er for å komme seg på jobb, på butikken eller for å kjøre barna på trening.

Jeg hører at Høyre er med på dette med begeistring. Det er jo nesten ikke til å tro at Høyre i klimameldingen foreslår diesel- og bensinpriser på over 20 kr literen. Det vil ramme knallhardt dem som har minst, alle som ikke har råd til å kjøpe Tesla eller elbil, som ikke kan bruke elbil fordi det ikke passer til deres behov, som ikke har tid til å lade, eller kanskje heller ikke har noe sted å lade. Det er en tvers igjennom usosial politikk som rammer dem som har minst. Fremskrittspartiet kommer aldri til å støtte dette. Vi vil gjøre hverdagen enklere for folk og sette avgiftene ned, for dette rammer dem som har minst.

Hvordan kan Høyre påføre vanlige folk og bedrifter bensin- og dieselpriser på minst 20 kr literen, noe som vil gjøre det enda vanskeligere å få endene til å møtes for dem som har dårlig råd?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:21:15]: For det første må representanten lese hele klimameldingen, for det står ikke at bensin- og dieselprisene skal opp i de nivåene som Listhaug sier. Vi har sagt at vi ikke har tatt stilling til om det skal være kompensasjon med redusert veibruksavgift, slik vi har gjort det i disse åtte årene, da de tre nåværende regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har styrt sammen.

Vi har også sett på hva dette vil bety for flyprisene. Om ti år vil det være en økning på 70 kr for en flybillett forutsatt at det ikke er noen effektivisering og ny teknologi som bidrar til lavere utslipp. Dette er en forutsigbar plan som gjør at bedriftene får mulighet til å tilpasse seg. Så er det én ting vi står sammen om, og det er at når vi øker noen avgifter, setter vi ned andre. I disse åtte årene har vi redusert skatter og avgifter med om lag 30 mrd. kr. Ja, vi gjør det dyrere å forurense, men vi gjør det billigere å opptre miljøvennlig, og vi senker skatten for folk flest.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:22:20]: Det kan altså bli en bensin- og dieselpris på over 20 kr literen.

Flyet er et viktig framkomstmiddel for mange i Norge. Noen flyr til jobb i andre deler av landet, andre flyr for å kunne besøke familie når de har tid, eller når de ikke har mulighet til å kjøre.

For mange familier er sydenturen om sommeren årets høydepunkt – når verden er fri for korona. Flyet er avgjørende for at Norge skal fungere, særlig i distriktene der dette er det eneste kollektivtilbudet man har. Flyselskapene er i krise. SAS sliter, Widerøe sliter, og Norwegian er på randen av konkurs. Det er knallhard internasjonal konkurranse og en kamp for selskapene for å overleve. Svaret fra Høyre i klimameldingen er å skru avgiftene kraftig opp, slik at det blir mye dyrere å fly. Det rammer mest dem som har minst, og gjør det vanskeligere og kanskje umulig for vanlige folk og familier å bruke flyet som framkomstmiddel. Man unner tydeligvis ikke vanlige folk og familier å kunne ta seg en flytur til besteforeldrene, det skal være forbeholdt rikfolk. Man skal gjøre hverdagen vanskeligere og dyrere for folk flest.

Mitt spørsmål er: Hvordan kan Høyre stå i spissen for å gjøre det dyrere å fly i Norge, noe som rammer vanlige folk, mens rikfolk flest kan fortsette å fly Norge og verden rundt?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:23:37]: Jeg sa i mitt forrige svar at vi hadde sett på hvordan dette vil slå ut for f.eks. en flyvning med Widerøe. Med den opptrappingen som ligger i klimaplanen, vil det med de forutsetninger som Widerøe har gitt, være en økning på 70 kr om ti år. Det betyr en økning på 7 kr per år. Det er basert på at det ikke blir energieffektivisering eller andre tiltak i flybransjen som bidrar til at vi får utslippene ned.

Det som er viktig med den planen vi nå har lagt, er at vi har et tiårsperspektiv. Vi gjør dette fordi vi mener det er viktig. Det er viktig at vi får ned klimautslippene, at vi når Parisavtalens mål. Det er viktig for livet på kloden. Det er viktig for folk i Norge. Dette er en forsiktig økning av avgiften på fly: 70 kr per billett om 10 år.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:24:47]: Nå er det sånn at Fremskrittspartiet i år har sørget for å fjerne flypassasjeravgiften. Den har denne regjeringen til hensikt å innføre igjen. Så hører jeg at man sier at det er snakk om 70 kr. Vel, når vi ser i hvilken retning dette går, der politikerne bruker alle midler for å piske og plage folk i klimapolitikken, tror jeg nok mange hjemme i stua har vanskelig for å tro at det kommer til å bli 70 kr. Problemet med klimapolitikken som føres av regjeringen og av mange andre, er rett og slett at den rammer helt vanlige folk med vanlige inntekter som ikke har råd til å strø om seg med penger. Blir det dyrere å fly, dyrere med bil, dyrere med alt mulig, går dette ut over helt vanlige folk med vanlige inntekter. Derfor lurer jeg på hvorfor Høyre er med på å føre en politikk som straffer vanlige folk, og som gjør at rikfolk bare kan leve livet sitt akkurat som de ønsker, enten det er om fem år, ti år eller lenger inn i framtiden.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:25:51]: Hvis det hadde vært slik som representanten Listhaug beskriver det, hadde jeg vært enig, men slik er det ikke. Vi fører en aktiv klimapolitikk, og det er fordi vi ønsker å stoppe klimakrisen. Det er en av vår tids største utfordringer, og vi vet at bruk av avgifter og kvotemarkedet i EU er et av de viktigste virkemidlene for å få utslippene ned. I løpet av de årene vi har regjert sammen, har vi økt klimaavgiftene for at forurenseren skal betale, men samtidig har vi redusert andre skatter og avgifter.

Jeg håper at representanten Listhaug og Fremskrittspartiet vil bidra til fortsatt borgerlig regjering, slik at vi kan fortsette å senke skatter og avgifter for folk flest, for det er det som betyr noe. Når vi reduserer skatten på arbeid, og når vi reduserer andre skatter og avgifter, bidrar det til at folk får mer igjen. Og så bruker vi avgiftene i klimapolitikken fordi det skal straffe seg å forurense og lønne seg å få klimautslippene ned. Vi må stoppe utslippene, ikke utviklingen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:31:30]: Det statsråden nå sier, er at en i det store skal fortsette med dagens politikk. Vi skal fortsette med dagens politikk, som innebærer at arbeidsmarkedet i Norge i stort ikke skal styres av Stortinget. Konsekvensen av det er sjølsagt at de som i denne sal snakker om full sysselsetting og kamp mot arbeidsledigheten, ikke har virkemidlene for å gjennomføre det. Det vil fortsette sånn som det har vært. Og sånn som det har vært, er at i noen yrker er det stor tilgang på flotte ungdommer fra utlandet, som gjør en kjempejobb, men som medvirker til å presse lønns- og arbeidsvilkår nedover. Det vil statsråden og høyreregjeringa fortsette med.

Så sier han at vi skal få mer yrkesutdanning. Ja, det er vi enige om. Det er bare det at de som utdanner seg til et praktisk yrke, må ha trygghet for fast arbeid og trygghet for ordentlig inntekt. Og foreldre – og alle – ser at en rekke bransjer ikke har det: slaktere, murere, gartnere og fiskefagarbeidere. Derfor må vi gå inn på en systemkritikk. Vil altså statsråden ikke gjøre noe med det store systemet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:32:43]: Verken jeg eller regjeringen ønsker å melde Norge ut av EØS – og det er jo systemkritikken. Det er selvfølgelig både et privilegium og viktig at man driver med systemkritikk, men man må også se på hva som er realitetene, hva de faktiske konsekvensene av politikken man ønsker, blir.

Nå har jeg allerede i første innlegg sagt noe om hva som er de faktiske konsekvensene av å skape usikkerhet om tilgangen til det største markedet norske bedrifter har. Så kan vi ta et steg videre: Jeg er enig i at vi, som jeg har sagt, må utdanne flere norske fagarbeidere. Vi kan ikke være avhengig av importert arbeidskraft for å dekke hele behovet vi har, men vi kommer til å være avhengig av arbeidsinnvandring også i årene som kommer. Alternativet for en norsk virksomhet, et verft f.eks., som har sterke svingninger, noen ganger oppdrag, andre ganger ikke, til å ha mulighet for å leie inn, ofte også fra utlandet, er jo ikke at alt fortsetter som før. Det er kanskje at verftet flytter til utlandet, som så mange andre norske verft har gjort tidligere.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:33:49]: Det vi får presentert her, er at regjeringa ikke har noen plan, har ingen plan. Den ønsker at en skal fortsette med det systemet som bl.a. innebærer at partene i arbeidslivet har allmenngjorte tariffavtaler på 127 kr per time. Tror regjeringa da at dyktige ungdommer vil utdanne seg til de yrkene? Sjølsagt gjør de ikke det. Dermed blir det behov for arbeidsfolk utenfra, fra utlandet, som er villige til å arbeide under sånne forhold.

Det er interessant at når vi snakker om å få makta over arbeidsmarkedet tilbake til Stortinget, er det altså snakk om å melde seg ut av EØS. Det er mange som ikke er enig i at det er nødvendig. Er det virkelig sånn at Høyre mener at det å ta makta tilbake til stortingssalen over det viktigste av alt, nemlig arbeidsmarkedet, innebærer at vi må melde oss ut av EØS? Hvis det er tilfellet, går vi en interessant tid i møte.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:34:48]: Jeg skal nyansere svaret mitt – og, det er klart, nå må jeg tolke hva representanten Lundteigen mener med sin systemkritikk: Det er også en annen måte, hvis man skal ta makten tilbake over f.eks. lønnsdannelsen i Norge. Når det gjelder minstelønn, også der det er allmenngjort, altså at vi har fastsatt en lovbestemt minstelønn, er det at man fastsetter minstelønn fra Stortinget og ikke mellom partene i arbeidslivet. Det vil gi Stortinget større makt, men hva vil det også gjøre? Jo, det vil undergrave noe av fundamentet for den norske modellen i arbeidslivet, som er at det er partene som forhandler om lønn. Når Brussel – og dette vil kanskje representanten Lundteigen like – antyder at de skal innføre en EU-bestemt minstelønn, som kanskje også vil gjelde Norge, protesterer denne regjeringen, sammen med alle partene i arbeidslivet. For vi har en tradisjon for at det er partene i arbeidslivet som forhandler, ikke en tradisjon for politikersatte lønninger.

Så synes jeg at man skal gå til noen som Senterpartiet kjenner godt, nemlig norsk landbruk, og spørre: Hva vil skje hvis vi struper tilgangen til utenlandsk arbeidskraft?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:35:51]: Jeg kan forsikre statsråden om at Senterpartiet er mot EU-bestemt lønn. Jeg kan forsikre om at vi står på at lønn skal avtales mellom partene. Partene kom til at situasjonen var så vanskelig at en må gå bort fra det hovedprinsippet i forbindelse med allmenngjøring – vi måtte dermed også støtte det.

Lønnsdannelsen skal skje mellom partene i arbeidslivet. Men det er jo ganske enkelt å forstå at når det er overskudd av arbeidskraft i en bransje, vil det føre til et press på lønns- og arbeidsbetingelser nedover. Det betyr videre at det skjer nedover i de bransjer hvor lønnsomheten er for svak. Når statsråden snakker om jordbruket og gartnere, kan jeg understreke at der er lønnsomheten svak, og det er noe av årsaken til problemet i Norge som i alle andre land.

Vil statsråden da bedre lønnsomheten i primærnæringene fisk og jordbruk, sånn at en kan betale allmenngjort tariffavtale innen bygg og anlegg?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:36:53]: Jeg må innrømme at når vi går inn på det konkrete innholdet i landbruksavtalene, er vi utenfor både mitt konstitusjonelle ansvar og hva jeg er kapabel til å svare i detalj på.

Men jeg er enig i at arbeidskraftinnvandring ikke er uten problematiske sider. Det har f.eks. skapt problemer i forbindelse med en del håndverksyrker i Norge – særlig har det vært mange eksempler fra bygg og anlegg både på grunn av kriminelle aktører og fordi man kanskje for lett har tatt inn innleid arbeidskraft i stedet for å vedlikeholde og bygge den kompetansen man trenger selv. Derfor har vi måttet justere fra bransjens side, og man har gang på gang lagt frem nye tiltak for å slå ned arbeidslivskriminalitet. Et parti som Høyre har også godtatt at vi skal ha allmenngjorte ordninger, altså lovbestemt minstelønn, i noen bransjer som er spesielt utsatt.

Vi kommer til å fortsette å slå ned på arbeidslivskriminalitet med nye tiltak. Vi kommer til å fortsette arbeidet for å få flere norskutdannede fagarbeidere, men vi kommer ikke til å sette den velstanden vi har hatt de siste 20 årene, på spill gjennom eksperimenter basert på en eller annen diffus samfunnskritikk.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:38:02]: Dette er ikke noen diffus samfunnskritikk. Og ellers kan jeg opplyse statsråden om at det ikke er noe som heter landbruksavtale, men jordbruksavtale, og det er det overordnede, så såpass bør statsråden ha fått med seg.

Ellers er arbeidslivspolitikken statsrådens ansvar. Hvem som arbeider i jordbruket, er nå et heftig spørsmål. Vi er nødt til å utdanne gartnere, sånn at vi kan holde oss med den matproduksjonen på egen kjøl, og da må vi få opp lønnsomheten, sånn at de som driver disse virksomhetene, kan betale det. Og det er store muligheter for det. Det er store muligheter for å få det opp hvis statsråden vil.

I stedet sier statsråden: Vi skal ikke endre systemet på noe sett og vis. Bare den gamle leksa kommer: Nå skal vi utdanne flere fagarbeidere. Til hva? Til det lønnsnivået som en ikke kan leve av i Norge? Her trengs det systemkritikk, og jeg erfarer da at statsråden ikke er interessert i det, men den debatten kommer til å gå utenfor denne salen. Det er en av de viktigste debattene vi nå har når det gjelder langsiktige tiltak etter koronakrisen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:39:09]: Jeg tar umiddelbart selvkritikk når det gjelder jordbruksavtalen og landbruksavtalen, så er det gjort.

Jeg kan i og for seg skjønne innfallsvinkelen til representanten Lundteigen. Problemet er at han sier A, og så trekker han ikke konsekvensene ved å si B og C også. Så er det sånn i denne konkrete situasjonen: Ta norsk landbruk, f.eks., forsyningssikkerhet, norsk matsikkerhet – det at vi får både plantet og hentet opp avlinger, er avgjørende. Derfor laget vi i fjor spesialregler for bl.a. å få flere som var arbeidsledige, til å kunne ta en jobb innen norsk landbruk.

Jeg er villig til å tenke nytt om masse. Jeg er villig til å tenke nytt om f.eks. den måten vi har ordningen for dagpengemottakere på i dag, hvor en melder inn timer i stedet for inntekt – er det til hinder for mer dynamikk i arbeidsmarkedet? Problemet er at det ikke er det representanten Lundteigen ønsker. Lundteigen ønsker jo nærmest en systemrevolusjon, og det kan ikke jeg som konservativ høyremann være med på.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:30]: Til slutt er all politikk konkret. Det handler om livet til folk. Nå har vi rekordhøy ledighet i Norge. Et norsk ordtak er at lediggang er roten til alt ondt. Vi ser at spesielt blant dem som jobber innenfor servering, sånn som kokker og servitører, de som jobber på hotell, de som jobber i luftfart, kabinpersonale, er det mange som har stor, stor usikkerhet rundt jobben sin, er permittert eller har mistet jobben sin. Vi som politikere har et ansvar for å prøve å legge ting til rette.

Vi ser noen veldig negative utviklingstrekk. Vi ser det kommer inn internasjonale aktører, sånn som Wizz Air, og presser arbeidsvilkårene innenfor luftfarten ytterligere. Syns statsråden det er positivt, eller syns han det er negativt?

Så gjorde regjeringen et grep midt oppi denne krisen. Man ga et frislipp for drosjenæringen, når vi vet at mange tusen drosjesjåfører allerede har problemer med å få en lønn til å leve av. Er det god konservativ politikk å gi et frislipp for sånne som Uber, når så mange allerede sliter?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:41:35]: Jeg ønsker ikke Wizz Air velkommen til Norge. Jeg ønsker ikke selskaper som – i hvert fall basert på uttalelsene som har kommet – er fagforeningsfiendtlige, ikke ønsker at de ansatte skal organisere seg. Jeg mener at det ikke er noe godt tilskudd. Det har vel flere medlemmer fra regjeringen sagt også. Betyr det at vi med lov i hånd skal hindre etablering? Nei, det betyr det ikke, men det betyr at vi som politikere også har et ansvar for å påpeke verdien i det norske arbeidslivet og i et godt organisert arbeidsliv for både arbeidstakere og arbeidsgivere.

Jeg er ikke enig i beskrivelsen – selv om det også er på et annet område – av at det har vært frislipp for drosjenæringen. Det har det ikke vært.

Men det som ikke er god konservativ politikk, er å forsøke bare å bevare når verden endrer seg. Grunnen til det er veldig enkel: Risikoen man løper da, er ikke at alt blir som det er, men at utviklingen løper fra, og når endringen til slutt kommer, blir den mer omfattende og mer grunnleggende.

Arild Grande (A) [10:42:47]: Det vil ikke hjelpe en eneste norsk ungdom ut i jobb hvis politikerne bruker opp tiden sin på å diskutere for eller mot EØS-avtalen, sånn som Lundteigen legger opp til. Det er bare å se på brexit. Det har snarere forsterket problemene med underbetaling av arbeidsfolk.

Det som vil hjelpe, er om norske arbeidsgivere tilbyr trygge jobber under sikre forhold og med en lønn det går an å leve av. Da kommer ungdommen. Det har offshore vist oss i mange år. Da holder det ikke bare å oppfordre ungdommen til å ta fagutdanning, noen må etterspørre fagarbeidere, f.eks. gjennom offentlige innkjøpsregler som favoriserer seriøse bedrifter med faste ansatte, fagarbeidere og lærlinger, sånn at bedriftene må konkurrere om å få tak i fagfolk og lærlinger framfor billig innleid arbeidskraft.

Vi i Arbeiderpartiet har en lang liste med forslag som vil kunne skape gode jobber til folk raskt, men alt det stemmer høyresiden ned – senest i går. Hvorfor er Høyre så motvillig med tanke på å gi fagarbeiderne jobb og lærlingene en framtid?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:43:54]: Det er vanskelig å svare på et så polemisk spørsmål, annet enn at det er vi selvfølgelig ikke. Så er det en egen forklaring på hvorfor. Også når andre partier sitter i regjering, er det vanlig at man ikke umiddelbart stemmer for alle forslag som kommer fra Stortinget som kan være positive, bl.a. fordi man jobber med det. Vi kommer med ny arbeidslivskrimstrategi, den er like rundt hjørnet. Det er ikke noe nytt vi har startet med nå, vi startet med den første i historien da vi kom i regjering.

Så er det sånn at det ikke bare er gode intensjoner, og det er i hvert fall ikke det at en statsråd sier det, som gjør at flere velger yrkesfag. Ja, det er viktig å rydde opp i de bransjene som er useriøse. Da mener jeg f.eks. bygg og anlegg har kommet godt på vei. Men det er også viktig med politikk. Derfor har vi støttet, kommer til å støtte og kommer også til å legge frem nye tiltak for å bekjempe useriøse aktører og sikre gode, skikkelige, anstendige vilkår.

Så er det viktig med lærlingtilskuddet, som har økt, og det er viktig at vi stiller krav gjennom offentlige innkjøp, f.eks. lærlingkravet, som kom med denne regjeringen. Tidligere regjeringer har tydeligvis syntes det har vært for vanskelig å få på plass.

Bjørnar Moxnes (R) [10:45:13]: Vi har rekordmange ledige, samtidig som det mangler arbeidskraft i viktige næringer. Vi har sett at vi sliter med å gjennomføre skreifisket hvis man ikke får – det sier i alle fall næringen selv – tilgang til arbeidskraft fra Litauen. I en sånn situasjon er jeg helt enig med statsråden, som har sagt at arbeidsgiverne heller bør ringe Nav enn å ringe Polen – det er jeg helt enig i. Så er kanskje problemet at oppfordringen ikke tas sporenstreks av arbeidsgiverne, og det kan bl.a. handle om tilgangen på folk fra fattigere land enn Norge, at det kan være lettere å presse ned arbeidsvilkårene når man har den tilgangen som man har per i dag.

For å være konkret: Hva vil statsråden gjøre når arbeidsgiverne åpenbart ikke ringer Nav, men først og fremst ringer Polen eller Litauen? Hva er i verktøykassen fra regjeringen for å få gjort noe med akkurat det problemet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:46:12]: I den akutte situasjonen som vi er i nå, er det Nav gjør, å finne arbeidstakere som er klare til å starte. Men det er nok sånn at selv om jeg gjerne ser at mange flere norske ungdommer både går inn i norsk jordbruk som sesongarbeidere og plukker jordbær og er med på det viktige skreifisket, er det verdt å huske på bakteppet her. Vi har hatt 20 år med høykonjunktur i Norge, selv om vi også har hatt noen kriser. Det er nok ikke sånn at et land hvis største problem både har vært og nok kommer til å bli mangel på arbeidskraft, skal rigge hele systemet sitt for å sikre at vi bare kan ha nordmenn som står på fiskemottakene på land under skreifisket. La meg bare ta et eksempel: Vi har en dagpengeordning som er bygd opp sånn at vi skal sikre at man får kompensasjon for lønnen man har hatt. Det betyr at hvis man blir ledig som maskiningeniør eller som bilmekaniker, er lønnen der utgangspunktet. Det er et høyere lønnsnivå enn man får f.eks. i jordbruk og fiske. Å harmonisere de to gjennom å kutte dagpengeordningen er selvfølgelig en dårlig idé.

Bjørnar Moxnes (R) [10:47:20]: Det har gått så det griner i mange år, men det har også vært et markant fall når det gjelder antall ansatte blant særlig menn fra arbeiderklassen i Norge i samme periode. Så det er et eller annet som er grunnleggende galt med systemet, når vi ser de to tingene opp mot hverandre.

Det jeg lurer på, er statsråden og regjeringens syn på bemanningsbransjens rolle når det kommer til en stor ledighetskrise som vi har nå, hvor bemanningsbyråene åpenbart ikke er i stand til å skaffe nok arbeid til de ledige. Rødt ønsker at staten skal ta et mye større ansvar for å sikre at ledige hender finner ledige jobber og omvendt, mens bemanningsbyråene selv sliter ganske grundig nå og – som vi så i Klassekampen i går – nekter å permittere ansatte, for da får man rettigheter til permitteringspenger, og det ønsker de ikke å gi de ansatte som de har i egen stab.

Ser regjeringen behov for at staten tar et større ansvar for arbeidsformidlingen enn den har gjort fram til nå, ikke minst i den krisen vi har per dags dato?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:48:20]: Nå skal jeg være rørende enig med Rødts representant i to ting. Det ene er et stort problem som får altfor lite oppmerksomhet, sysselsettingsgraden, altså hvor mange som er jobb, særlig blant menn – kall det gjerne arbeiderklassen, jeg som er Høyre-mann, sier sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler i stedet, men vi kan godt bruke klasse i denne sammenhengen. Det skyldes en rekke forskjellige trekk i samfunnet vårt, bl.a. at mange industriarbeidsplasser er blitt borte, selv om industrien fortsatt går så det suser, mange typer yrker har blitt borte, og kompetansekravene er høyere. Så er jeg også enig i at staten skal gjøre mer for å matche dem som har ledige hender, med ledige jobber. Det gjør vi gjennom tiltaksplasser, det gjør vi gjennom at Nav er på, bl.a. har Nav i Nordland nå helt konkret lister med folk som kan gå inn i fisket på land. Men så kan det hende bransjen også ser at de trenger å ha litt mer forutsigbarhet, kanskje gjennom å ha et tettere samarbeid med Nav.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:53:50]: Det var aldri SV som presset opp det taket. Vi har tvert imot foreslått å senke det, og jeg vil gjerne oppfordre regjeringspartiene til å være med og danne flertall for det.

Vi skal komme tilbake til å snakke om de mange som er permittert, og de som får dårligere råd, men jeg har lyst til å snakke om dem på toppen, de som virkelig trekker ifra, og som staten nå gir ekstra mye midler til, for at de skal kunne trekke ifra.

I Bergens Tidende i dag kan vi lese om bilforhandlere som går i pluss – som går med overskudd – og som har mottatt stor statlig støtte. I saken sier en av eierne at de aldri vurderte å gå til andre eiere eller til banken for å få tak i pengene de trengte i starten av pandemien. Han sier:

«For å si det sånn, hvis du har muligheten til å få støtte fra Nav eller Enova, så går du ikke til banken og ber om lån.»

Er det akseptabelt at vi har støtteordninger som i så stor grad fyller lommene til bedrifter og eiere som allerede har mye kapital – mange av dem har også utenlandske aksjonærer – framfor å prioritere de mindre bedriftene og folk flest?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:54:58]: Jeg vil advare mot å generalisere, slik representanten Kaski nå gjør. De aller fleste eiere og bedriftsledere kjemper en kamp for sin bedrift for å trygge sine ansattes arbeidsplasser. Det finnes helt sikkert eksempler på dem som utnytter systemet, og det må det slås ned på.

Når det er sagt, er noe av det viktigste for veien ut av krisen at vi legger til rette for at det kan skapes flere arbeidsplasser i privat sektor. Det er privat sektor og private arbeidsplasser som nå rammes av nedstenging, og som rammes av både den nasjonale og den globale økonomiske krisen. Det betyr at vi må legge til rette for at det kan skapes flere arbeidsplasser i privat sektor. Og skal man skape flere arbeidsplasser i privat sektor, trenger man også privat kapital. Det er også bakgrunnen for at regjeringen har redusert skatten på arbeidende kapital. Det er fordi man må ha privat kapital som kan investere i norske arbeidsplasser. Det vil vi ha behov for i årene som kommer.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:56:08]: Jeg får det ikke til å henge på greip, for hvis man ønsker å ivareta det spredte eierskapet i Norge og alle de mindre eierne og små bedriftene, som akkurat nå kanskje sliter aller mest med å holde hodet over vannet – jeg har møtt en del av disse i Oslo – er veien fra disse, som prøver å redde sine ansatte, til eierne av seismikkselskapet PGS, Hurtigruten eller rederen som vi kunne lese om i Klassekampen i dag, ganske lang. Når vi også ser at børsen og aksjekursene går så det griner, kommer vi til å være i en situasjon der forskjellene i Norge øker dramatisk på grunn av koronapandemien, men også på grunn av den krisepolitikken som har vært ført fra staten og regjeringens side, som har fylt opp lommene til dem som allerede har mye, og som ikke har måttet bære den samme risikoen som eierne av småbedriftene her i Oslo, f.eks., eller på Trysil har måttet, eller som de 30 000 permitterte, som har vært permittert helt siden mars, har måttet. Det er min utfordring til finansministeren: Hvorfor legger man ikke om krisepolitikken mer dramatisk for å redusere forskjellene?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:57:14]: Jeg har ikke sett så veldig mange forslag fra SV på det området. Det vi har vært enige om, er at vi skal ha gode permitteringsordninger, og at vi øker kompensasjonsgraden for dem som tjener minst. Det har det vært bred enighet om i Stortinget. De ordningene er forlenget. En viktig del av krisepolitikken er å sørge for at de som blir permittert eller mister jobben, blir godt kompensert. Vi har også åpnet for at flere av dem som er permittert, kan ta utdanning mens de går på dagpenger.

Regjeringen har helt siden i fjor vår også pekt på dilemmaene i kompensasjonsordningen. Vi foreslo en reduksjon av kompensasjonsgraden frem til august. Vi har også foreslått et lavere tak i ordningene. Det er fordi vi også ser at det er de største konsernene, som kan hente kapital i markedet, som med et veldig høyt tak vil kunne bli bedre kompensert. Når det er sagt, er dette også bedrifter som har mange ansatte og mange arbeidsplasser, og det er arbeidsplassene som er den viktigste veien ut av krisen – å sørge for at folk har en jobb å gå tilbake til.

Solfrid Lerbrekk (SV) [10:58:35]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til arbeids- og sosialministeren.

Me veit at med ei krise i samfunnet akselerer forskjellsutviklinga, og denne koronakrisa ser ut til å ha same effekt. Difor er det så viktig med tiltak som treffer godt og riktig. Folk som vert permitterte, har i stor grad vore med i krisepakkene heile tida. Folk på arbeidsavklaringspengar fekk seks månader forlenging av ordninga, noko som er langt kortare tid enn denne pandemien har vart til no, og folk på arbeidsavklaringspengar som søkjer om jobb, har nå, dei siste dagane, fått ei forlenging, men ikkje dei andre som går på arbeidsavklaringspengar. Er ikkje dette eit svært urettferdig skilje mellom sjuke og friske folk på same ordning?

Fleire av dei som har vore lenge på arbeidsavklaringspengar, har òg store og ofte samansette helseutfordringar. Er det sånn at dei ikkje har vorte ramma av forseinkingane i helsesystemet meir enn at det var godt nok med seks månader forlenging i starten av krisa?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:59:45]: Begrunnelsen for at vi nå har foreslått å forlenge ordningen for AAP-mottakere som er arbeidssøkere, altså de som er ferdig avklart, og er arbeidssøkere, er at det er rimelig å sammenligne dem, som da skal ut i arbeidsmarkedet, med dagpengemottakere som skal ut i arbeidsmarkedet. Så når arbeidsmarkedet er i krise, som det er nå – dette er større enn finanskrisen, større en oljeprisfallet – er det rimelig at de får en forlengelse.

Så var det rimelig i vår at alle fikk en forlengelse. Det var bl.a. fordi nesten samtlige tiltak hos Nav måtte stenge ned, og Navs kapasitet var sprengt, og dermed klarte de ikke å ha den oppfølgingen.

Det betyr også at når jeg ikke har foreslått en forlengelse nå, er det fordi tilbakemeldingen vi får fra Nav, er at oppfølgingen i det store og det hele er som den har vært tidligere. Det betyr også at dersom vi kommer i en situasjon hvor vi ser at Nav ikke har en reell mulighet til å avklare, må vi vurdere det en gang til.

Solfrid Lerbrekk (SV) [11:00:49]: Det regjeringa la fram av krisetiltak nå sist fredag, hadde stort sett ei varigheit fram til juli, altså midt i sommarferien. Eg reknar med at regjeringa har vurdert konsekvensane av å avvikla fleire viktige støtteordningar for familiar og enkeltpersonar 1. juli. Mange tilsette i Nav går jo ut i ferie då, og det vil mest sannsynleg vera redusert bemanning eller mange ferievikarar i Nav. Dette gjer det lite føreseieleg for folk som plutseleg kan stå utan pengar midt i sommarferien.

Eg veit at regjeringa skal vurdera situasjonen fortløpande, men dersom det vert avvikling då, vil det mest sannsynleg ramma ein heil del familiar. Eg vil òg minna om at vedtaket i Stortinget som vart gjort på dette, var 1. oktober 2021.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:01:57]: For å ta det siste først: Stortinget har jo vedtatt å forlenge disse til 1. oktober. Det som gjenstår nå, er å gjøre et budsjettvedtak og i noen tilfeller også et lovvedtak. Alt det ligger i en proposisjon som er til behandling i arbeids- og sosialkomiteen nå, en tilleggsproposisjon som kom tre dager etter Stortingets vedtak på de fleste av disse områdene. Så det er ingen tvil om at dette blir forlenget, for det har Stortinget bestemt.

Det er en viktig påminnelse at når en del går ut av ordningene om sommeren, skal Nav være der også da. For vi vet at noen av dem som f.eks. ikke har blitt avklart, enten til uføretrygd eller til arbeidsmarkedet, i AAP, trenger videre hjelp fra Nav. Så det er en god påminnelse som jeg skal ta med meg, og som vi også var klar over fra før. Men vi stenger ikke muligheten til å få den hjelpen man trenger, selv om det er sommer. Det skal vi ikke gjøre.

Eigil Knutsen (A) [11:03:13]: Jeg holder meg til finansministeren i denne omgang.

Jeg har lyst til å følge opp Kaskis hovedspørsmål om ulikhetsutviklingen i Norge, for også før koronapandemien kom til Norge, var økende forskjeller et stort og økende samfunnsproblem. En av hovedårsakene til at forskjellene i Norge økte før krisen, var at de aller rikeste ble enda rikere, mens de med minst sakket akterut. Regjeringen har tidligere kommet med en stortingsmelding om ulikhet, med gode problemstillinger – jeg tror riktignok det var før dagens finansminister ble finansminister, men uansett samme regjering. Allikevel, regjeringen har tidligere ikke villet ta tak i den viktigste årsaken til økende ulikhet i Norge, at de rikeste blir rikere, ved å la de med mest delta mer i spleiselaget.

Spørsmålet mitt gjelder utviklingen når vi ser gjennom koronakrisen og ut av den: Vil regjeringen gjøre noen nye vurderinger som kan gjøre at de med mest er med på å bidra mer til fellesskapet, slik at vi reduserer forskjellene ut av krisen?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:04:20]: De som har mest, skal selvsagt også bidra mest. Men det vi har sett under denne krisen, er at de som rammes hardest, er de som har en svak tilknytning til arbeidslivet. Det er ikke slik at de får det noe bedre hvis Arbeiderpartiet øker skatten på arbeidende kapital, den såkalte formuesskatten. De kan få det bedre ved at vi satser mer på utdanning, ved at vi satser mer på integrering, ved at vi satser mer på tiltak for dem som er langtidsledige. Jeg tror vi langt på vei er enige om at det er viktig at vi i Norge har små forskjeller, at vi har tillit til hverandre, men vi er åpenbart litt uenige om hva som er virkemidlene. Mitt svar er utdanning, utdanning, utdanning. Jo flere som fullfører videregående skole, jo flere som får fagbrev, jo flere som får en jobb å gå til, jo større er sjansen for at vi klarer å opprettholde det som gjør Norge til et av verdens beste samfunn å bo i.

Eigil Knutsen (A) [11:05:29]: Det er ingen i denne salen som er uenig i at utdanning er noe av det viktigste for å senke ulikheten, men også for å gi folk muligheter til å leve gode liv. Men det er altså regjeringen selv som i sin ulikhetsmelding sier at det at de rikeste blir enda rikere, er hoveddriveren bak den økende ulikheten. Jeg tror at de som kommer dårlig ut av koronakrisen, som blir ledige og permittert, vil komme bedre ut med Arbeiderpartiets politikk – hvis vi får ned forskjellene. At de rikeste skal bidra med mer, er et ledd i det.

Nå kunne man lese i Klassekampen i dag at en person som knapt betaler skatt i Norge, har fått 260 mill. kr i krisestøtte, mens vi ser at permitterte arbeidsledige, som gjerne betaler mer i skatt, ikke får feriepenger. Når vi har kommet så langt som vi har kommet nå i krisen, vil regjeringen også se på forsterkede tiltak for dem som har vært arbeidsledige eller permittert, f.eks. gi dem tilgang til feriepenger denne sommeren?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:06:32]: Nå la vi sist fredag frem en krisepakke på 16 mrd. kr. En uke før det la vi frem en tilleggsproposisjon på over 2 mrd. kr. Det betyr nesten 20 mrd. kr i løpet av en uke. De 20 milliardene tilsvarer omtrent det handlingsrommet som fremtidige regjeringer vil ha i fem budsjetter på rad. Vi bruker nå veldig mye penger både for å trygge jobbene og for å sikre at de som rammes av krisen, får nødvendig hjelp. Jeg mener at det er nødvendig, men det er nå lagt frem forslag med store summer, som jeg mener at vi gjerne kan diskutere en enda bedre innretning for, slik at vi kan bidra til et løft ut av krisen.

Men la meg igjen også understreke at det aller viktigste for å redusere forskjellene er at folk har en jobb å gå til. Da trenger vi også private eiere som er villige til å bruke sine egne penger på å investere i norske arbeidsplasser. Det er bra med en rik stat, men vi trenger også flere private eiere. Vi trenger flere arbeidsplasser i privat sektor, slik at folk har en jobb å gå til når vi kan legge denne krisen bak oss.

Rigmor Aasrud (A) [11:10:54]: Jeg forstår da at statsråden mener at man ikke var godt nok forberedt i mars og april, og at Stortinget måtte hjelpe til for å få på plass de ordningene som var nødvendige.

Vi har nå diskutert grensestenging nesten hele pandemiperioden, og særlig i høst. Nå er grensen stengt, og det hersker fullt kaos for dem som normalt pendler over grensen. De er verken permittert fra den jobben de hadde, eller arbeidsledige. Resultatet er at de ikke har noen inntektssikringsordning. Jeg regner med at statsråden vil si at ja, det jobber vi med. Det skulle bare mangle, men det er ikke det svaret jeg ønsker å få. Hvorfor har man ikke, når man har sett at dette var en situasjon som kunne oppstå, forberedt seg på det som skulle komme?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:11:51]: Først må jeg bemerke at jeg nok ikke fullt og helt kan stille meg bak beskrivelsen av at Stortinget bare hjalp til. Det var et enstemmig storting som gikk inn for disse tiltakene, også regjeringspartiene, men det er ikke noen tvil om at det var et viktig bidrag til at Nav ble lagt under mye større press. At nye ordninger måtte på plass som ikke var der fra før, gjorde at det ble ytterligere forsinkelser, selv om den massive pågangen av antall dagpengesøknader selvfølgelig uansett hadde skapt en mye lengre behandlingstid.

I den situasjonen som er nå, der også EØS-arbeidstakere, bl.a. svensker som pendler over til Norge, er utelatt, har jeg sagt at hvis partene mener at dette er et permitteringsgrunnlag, har vi en god og ryddig ordning for å håndtere det. Da er Nav klar til å utbetale dagpenger. Men som representanten Aasrud vet godt, er det partene som eier det, det er ikke Arbeids- og sosialdepartementet, og de kan ha forskjellige tanker om dette, av gode grunner. Da må vi eventuelt se på andre ordninger for det.

Anniken Huitfeldt (A) [11:13:09]: Mitt oppfølgingsspørsmål er til arbeidsministeren.

Stortingspresidenten og jeg bor i et område som er ekstra hardt rammet av pandemien. Når pandemien går over, vet vi at det tar lang tid før aktiviteten på flyplassen tar seg opp. Avinor har vel beregnet at aktiviteten er oppe først i 2025. Det betyr at denne pandemien rammer veldig skeivt, og noen områder rammes veldig mye hardere enn andre. Det er 8,5 pst. ledighet i Nannestad, Eidsvoll og Ullensaker nå, så det er veldig mye.

Da er mitt spørsmål: Hva vil statsråden gjøre for å sikre at de som er ledige, får seg noe annet å gjøre? Vil statsråden bidra til en omstillingspakke i denne regionen, hvor vi ser at veldig mange er ledige, veldig mange kommer til å være ledige over lang tid, og at både mor og far står uten arbeid i mange familier?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:14:09]: Det er ikke noen tvil om at noen områder er rammet mye hardere enn andre, bl.a. kommunene hvor mange mennesker jobber på Gardermoen lufthavn. Jeg mener det viktigste nå er å få brukt de tiltakene vi har. Nå er håpet selvfølgelig at gjennom å følge smittevernreglene kan vi så raskt som mulig få åpnet flest mulige arbeidsplasser, at flytrafikken skal komme i gang, og at folk kan komme tilbake på jobb. Det er et viktig element i det.

Det andre er at vi har endret regelverket nå. Om man gikk på dagpenger, var det før en berlinmur over til utdannings- og kompetansesystemet. Nå er den muren revet – uten sammenligning med rivningen av den reelle Berlinmuren for øvrig. Det å bruke tiden nå til å ta det fagbrevet man aldri fikk tatt, eller ta kompetansepåfyll, er også en viktig idé.

Med tanke på om det når Norge skal tilbake igjen, trengs ekstra tiltak rettet mot spesielle regioner, kan ikke jeg svare verken ja eller nei på det. Jeg mener at først må vi få smitten ned og få folk tilbake på jobb. Det er det viktigste.

Anniken Huitfeldt (A) [11:15:18]: Jeg er enig i at vi må få smitten ned, men i alle deler av Norge vet vi at ting vil gå ganske mye mer opp når pandemien er over, mens det i dette området, som er veldig hardt rammet, med tanke på internasjonal flytrafikk, vil ta veldig mye lenger tid. Det er hele poenget mitt. Veldig mange jeg prater med, tar tilleggsutdanning og fagbrev nå, men det er ikke jobber, og det kommer til å ta lang tid før de jobbene kommer.

Da er mitt spørsmål: Vil arbeidsministeren vurdere en egen omstillingspakke for Øvre Romerike, som er spesielt rammet under pandemien og vil være spesielt hardt rammet over tid også etter at pandemien er over?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:16:04]: Det svarte jeg jo på. Svaret mitt var verken nei eller ja. Jeg skal ikke avvise at det kan være behov for pakker knyttet til bestemte områder som blir rammet lenger, over tid. Det er for øvrig også en viktig oppgave for det systemet jeg styrer, Nav, å sikre at man klarer å matche folk med de arbeidsplassene som er der.

Det er også viktig at selv om dette er et område som er hardt rammet, er det også en del av en større region med mange arbeidsplasser. Men igjen: Målet er først og fremst å få smitten ned, sånn at flest mulig kan komme tilbake i jobb og arbeid.

Erlend Wiborg (FrP) [11:21:08]: Landets pensjonister har utgifter nå i dag. Det betyr at man ikke alltid kan skyve dette foran seg og vente på en pensjonskommisjon om flere år.

Hvordan et samfunn tar vare på sine eldre, sier mye om hva slags samfunn vi faktisk har. De som bygget landet vårt, enten gjennom å være ute i arbeid eller ved å arbeide i hjemmet, som mange kvinner gjorde for inntil flere tiår siden, har vi i Norge sagt skal være sikret et anstendig minstenivå gjennom minstepensjonen.

Fremskrittspartiet har ment at den har vært skammelig lav, og derfor har vi presset på for at den skal økes, gjennom flere runder. Men fortsatt har vi en minstepensjon godt under fattigdomsgrensen.

Mitt spørsmål, som jeg håper statsråden kan svare tydelig ja eller nei på, er: Synes statsråden det er akseptabelt at norske minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:22:09]: Jeg mener at det systemet vi har i dag, basert på pensjonsforliket, i det store og hele er et riktig system. Men så er det også sånn at denne pensjonskommisjonen som er satt ned, hvor også Fremskrittspartiet har fått lov til å hviske i øret hvem de har lyst til å ha som representant der, skal se på bl.a. utviklingen i minstepensjoner. Når det gjelder minstepensjoner, er det viktig å huske at vi har laget et annet system for regulering. Minstepensjoner reguleres med lønnsvekst nettopp fordi vi ønsker å gi en mer gunstig behandling av minstepensjonistene enn av andre.

Det er nok en grunnleggende forskjell her, ikke fordi jeg er uenig i at hvordan vi tar vare på våre eldre, er helt avgjørende for et samfunn – det er jeg helt enig i – men hvordan vi tar vare på dem som skal bygge landet, er også ganske avgjørende for et samfunn. Hvordan vi tar vare på det pensjonssystemet og det samfunnet som mine barn og deres barnebarn skal ha, at de ikke skal bli sittende igjen med en for stor regning eller et system som ikke bærer, er i hvert fall for meg et viktig prinsipp.

Anette Trettebergstuen (A) [11:27:27]: Det er ingen som tror at regjeringen holder breddeidretten stengt hvis de ikke må, og jeg er meget klar over at regjeringen også åpner opp for breddeidretten når man kan det.

Det jeg snakker om, er konsekvensene av at breddeidretten har måttet være stengt så mye som den har måttet være i løpet av året, at de konsekvensene er alvorlige, og at vi trenger, fra regjeringens side, å styrke idretten, slik at idretten kommer seg berget gjennom denne krisen, og at man trenger å stille opp med tiltak for å få disse ungene som nå har falt fra, tilbake igjen. Da handler det om faktisk å gi idrettsbevegelsen det idrettsbevegelsen ber om, at man satser på bygging og opprusting av anlegg over hele landet, at man gir full momskompensasjon, at man rydder opp i de pensjonskravene som vil koste frivilligheten og idretten dyrt framover, og at man bygger flere BUA-stasjoner.

Så jeg spør igjen: Vil statsråden innfri idrettens og Arbeiderpartiets krav om å styrke idretten med disse tiltakene for å få dem helberget gjennom koronakrisen?

Statsråd Abid Q. Raja [11:28:39]: Jeg tror ikke representanten har fått det med seg, men vi har en merverdikompensasjon for bygging av idrettsanlegg, og der har man, hvis jeg ikke tar feil, alle de årene den borgerlige regjeringen har sittet, fullt ut kompensert for det for idrettsanlegg. Vi varslet jo at vi ville ha en opptrapping, opptil 1,8 mrd. kr, når det gjelder momskompensasjon, og det har vi også levert på i 2021.

Så hører jeg Arbeiderpartiet snakke om at vi må levere mer midler, men hvis vi ser på hva vi har levert av ekstra midler på Kulturdepartementets budsjett, så tror jeg tallet nå er oppe i 8,7 mrd. kr med det siste vi fremmet, sist fredag. 100 millioner av det er påplussinger som stortingsflertallet har gjort. Resten av de midlene, 8,6 mrd. kr, er det denne regjeringen og Kulturdepartementet som har initiert. Så jeg tror stortingsflertallet kan ta æren for 1,1 pst. av den økningen. Resten av det gjør vi, fordi vi nettopp stiller opp for frivilligheten, for kulturen og for idretten.

Anette Trettebergstuen (A) [11:29:45]: Det er nå engang sånn at de kompensasjonsmidlene som skal treffe idrett og frivillighet, ikke treffer godt nok, og frafallet og den økonomiske utarmingen skjer til tross for det. Da må man ta inn over seg det og se at man må gjøre ting annerledes. Jeg kan ikke forstå hvorfor man må sitte og finne på nye byråkratiske kompensasjonsordninger hele tiden i stedet for bare å gjøre det vi vet funker: innfri kravet om full momskompensasjon, bygge og ruste opp anleggene landet rundt, rydde opp i pensjonskaoset og bygge flere utstyrsbiblioteker, slik at unger kan låne utstyr gratis. Dette er tiltak som Arbeiderpartiet har foreslått, og som idretten vil ha.

Jeg spør igjen: Når vi alle sammen er bekymret for frafallet idretten opplever, og vi ønsker å berge idretten gjennom krisen, hvorfor kan ikke statsråden se på disse gode tiltakene, som vil treffe fra dag én, og innfri idrettens og Arbeiderpartiets krav?

Statsråd Abid Q. Raja [11:30:40]: Jeg gjorde jo akkurat nå rede for at vi har stilt opp med full momskompensasjon for bygging av idrettsanlegg, og det vi hadde lovet på momskompensasjon for frivilligheten og idretten generelt, har vi også levert på: 1,8 mrd. kr. Og vi har stilt opp med kompensasjonspakker, som vi har initiert, som ikke stortingsflertallet egentlig kan ta æren for.

Så er det heller ikke til å kjenne igjen når representanten sier at de midlene ikke blir brukt, for det blir de jo. Også Lotteri- og stiftelsestilsynet behandler søknader en masse, og ordningen blir faktisk brukt av frivilligheten og idretten. Det betales ut midler fra dette. Jeg husker ikke det nøyaktige antallet, men vi er oppe i flere titalls tusen, vi er oppe i 25 000, tror jeg, som har søkt de ulike midlene i ordningen for idrett og frivillighet. Hvis representanten sender meg et skriftlig spørsmål, skal hun få en nøyaktig beregning av hvor mange som har søkt, og hvor mange som har fått, men den ordningen både brukes og administreres godt.