Stortinget - Møte onsdag den 3. februar 2021

Dato: 03.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:31:53]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det vert nokre endringar i den oppsette spørsmålslista, og presidenten viser i den samanhengen til den elektroniske salappen.

Endringane var desse:

Spørsmål nr. 3, frå representanten Sandra Borch til justis- og beredskapsdepartementet, er trekt tilbake.

Spørsmål nr. 7, frå representanten Elise Bjørnebekk-Waagen til arbeids- og sosialministeren, er trekt tilbake.

Spørsmål nr. 8, frå representanten Åslaug Sem-Jacobsen til kultur- og likestillingsministeren, er trekt tilbake.

Spørsmål 1

Bjørnar Moxnes (R) []: «Vi hører om barnehageeiere som henter ut penger og investerer i bl.a. olje, et vikingskip og luksuseiendom i Spania. Mens velferdsprofitører beriker seg, lar helhetlige endringer i barnehageloven vente på seg. Regjeringa har inngått forlik med Fremskrittspartiet om å sette ned et hurtigarbeidende utvalg, med bl.a. kommersielle barnehagers interesseorganisasjon.

Hva blir utvalgets mandat når blir det oppnevnt, vil de ansattes fagforbund være representert og vil regjeringa foreslå lovendringer som kan påregnes å bli behandlet av Stortinget i vår?»

Statsråd Guri Melby []: Som representanten refererte til, ble det som en del av statsbudsjettet for 2021 bestemt at regjeringen skulle nedsette et hurtigarbeidende utvalg der bl.a. KS og PBL skulle delta. De skal få i oppdrag å utrede finansiering av private barnehager, herunder muligheten for lån i Husbanken. Departementet har nå utformet mandatet og har også satt sammen et utvalg som gir god representasjon av partene i sektoren. Mandatet blir vel lagt ut på departementets hjemmeside i løpet av dagen, og alle partene som er invitert, har mottatt brev og invitasjon til å delta. De som er invitert til å delta, er representanter fra KS, PBL, Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Virke. Målet er at dette skal være et bredt sammensatt utvalg som representerer alle de viktigste partene i sektoren, og dermed også får inn ulike synspunkt og ulike ståsteder i denne diskusjonen.

Jeg må bare si at jeg ser fram til å få rapporten fra dette utvalget. De har fått tidsfrist til 15. juni på å levere sin rapport. Den vil være en viktig del av beslutningsgrunnlaget for videre politikkutvikling for barnehagesektoren.

Som representanten viser til, har departementet gjennomgått regelverket knyttet til private barnehager, og jeg har også fulgt opp flere av forslagene som ble sendt på høring våren 2019. Det bildet av at vi ikke har gjort noen ting, mener jeg ikke stemmer, men det er klart at det er flere større endringer vi har hatt behov for å bruke mer tid på.

Før sommeren vedtok Stortinget regjeringens forslag om et nytt nasjonalt økonomitilsyn for private barnehager. Jeg mener at det nasjonale tilsynet vil ha veldig mye bedre forutsetninger enn kommunene har i dag til å se nærmere på de private barnehagene som inngår i konserner, og som har krevende organisasjonsformer. Jeg mener det vil føre til et både bedre og mer effektivt tilsyn med de private aktørene.

De offentlige tilskuddene utgjør store beløp som det er viktig at kommer barna i barnehagen til gode. Jeg er opptatt av at vi har et regelverk som sikrer at midlene til de private barnehagene brukes til det formålet som de er bevilget til.

Jeg er også opptatt av at vi skal se eventuelle endringer i sammenheng og lage et regelverk som fungerer godt som en helhet, og som står seg over tid. Så er det også sånn at endringer i rammevilkårene for de private barnehagene vil få stor betydning ikke bare for aktørene selv, men også for foreldre, barn og ansatte. Det er også bakgrunnen for at vi har hatt behov for å bearbeide flere av de forslagene vi sendte på høring i 2019. Det inkluderer forslag som skal sikre bedre kontroll med midlene i de private barnehagene, herunder regnskapskrav og krav til dokumentasjon.

I høringen i 2019 foreslo vi å innføre et krav om at hver private barnehage må organiseres som et eget rettssubjekt. I lys av innspill til høringen har departementet sett nærmere på to alternativer til dette forslaget og bl.a. innhentet to nye rapporter fra BDO for å belyse og vurdere alternative reguleringer. Fordi dette er såpass sentralt for de private aktørene, vil vi i størst mulig grad utrede konsekvenser, fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Som jeg har varslet før, vil jeg komme tilbake til Stortinget når vi har utredet disse forslagene ferdig.

Bjørnar Moxnes (R) []: De endringene som nevnes, er bra, men de gjør ingenting med problemene med profitt, eiendomssalg og lignende, som har vært på dagsordenen i mange år. Det er tre år siden regjeringen selv sa at barnehageloven er utdatert. Mens regjeringen utsetter endringer i en lov de selv har kalt utdatert, renner også pengene ut av sektoren.

Et samlet velferdstjenesteutvalg skrev forleden at

«i den grad eventuelle gevinster kan tilskrives salg av eiendom under markedspris, bør det vurderes om dette kan være et resultat av ulovlig gitt statsstøtte».»

De store verdiene som kommersielle eiere har tatt ut fra barnehagesektoren, viser at man allerede er solid på etterskudd. For da å unngå at saker foreldes, er det problematisk hvis vurderingen av om det har vært ulovlig statsstøtte, ikke gjennomføres umiddelbart.

Er også dette en vurdering som regjeringen vil utsette, og med det risikere at eventuell ulovlig statsstøtte fortsatt går ut til kommersielle selskaper?

Statsråd Guri Melby []: Velferdstjenesteutvalget leverte sin rapport i desember, og den rapporten er nå på høring. Jeg har bare lyst til å si at det er en veldig grundig rapport som kanskje er den mest grundige gjennomgangen av velferdstjenester og økonomiske forhold vi har hatt. De gikk særlig dypt inn i nettopp barnehagesektoren, fordi de fant ut at det var både der det var størst lønnsomhet, og der behovet for endring var størst.

Det er klart at den utredningen vil være et veldig viktig kunnskapsgrunnlag for dette hurtigarbeidende utvalget vi nå setter ned. De kom med en rekke forslag til endringer i finansiering av private barnehager og også måten vi regulerer det på. Jeg mener det er viktig at vi nå ser gjennom disse forslagene, og jeg mener at dette vi egentlig kan kalle et partssammensatt utvalg, er en veldig god arena for å diskutere mange av de forslagene, se på fordeler og ulemper med dem, og hva vi oppnår. Jeg mener det er viktig at vi både ser på hvordan vi regulerer profitt, og ikke minst på hvordan vi bruker finansiering til å sikre både kvalitet og mangfold i sektoren.

Bjørnar Moxnes (R) []: Men dette har vi visst i flere år. I mai 2018 viste en rapport departementet hadde bestilt fra BDO, en markedssvikt hvor de største barnehagekjedene overtar sektoren gjennom oppkjøp på grunn av deres sterke finansieringsevne, og at de i tillegg har høyere driftsmargin. Den gang sa Melbys forgjenger at funnene i rapporten viser at dagens regelverk er utdatert, og at det er behov for nye regler tilpasset dagens situasjon, sånn at tilskuddspengene kommer barna til gode. Han sa også:

«Det er for eksempel ikke greit at en barnehage bruker penger på å kjøpe feriehus i utlandet og svært høye lønninger».»

Likevel ser vi eksempel på dette, senest i Dagbladet forrige uke, uten at vi ser noe til de bebudede endringene på dette området for å hindre nettopp den type profitt som regjeringen varslet de skulle stanse for tre år siden. Er det sånn at Melby vil vente til etter stortingsvalget, så hun slipper å ta konfrontasjonen med velferdsprofitørene, for å unngå nettopp å få gjort noe med dette?

Statsråd Guri Melby []: Etter denne høsten vet jeg ikke om det er noen som tror jeg ikke tør å ta en konfrontasjon med private barnehager. Det er vel dem jeg har kranglet mest med.

Det som er poenget her, er at det er en veldig kompleks sektor med veldig ulike typer aktører, som også har veldig ulik profitt. Vi har noen som har gode marginer og driver med overskudd, men så har vi også en veldig stor del av sektoren som har veldig knappe marginer, og som også driver med underskudd. Vi må lage et regelverk som tar høyde for denne kompleksiteten.

Det jeg er veldig redd for, er at vi lager et regelverk som også skviser de små aktørene ytterligere, at de blir utsatt for enda mer oppkjøp enn de er i dag. Det også å se på hvordan vi faktisk kan styrke økonomien til noen av de barnehagene som står svakest i dag, tror jeg er viktig. Det er også sånn at når vi lager regelverk som er litt sånn laget for at vi skal redusere profitten til noen av de store, gjør vi det også vanskeligere for noen av de små, som kanskje har drevet ideelt i veldig mange år, å ta utbytte som de kanskje har spart opp til i mange år.

Presidenten: Presidenten vil gjerne på eigne vegner og på vegner av Stortinget få gratulera statsråden med ein veldig stor og viktig bursdag i dag!

Statsråd Guri Melby (fra salen): Tusen takk!

Spørsmål 2

Jenny Klinge (Sp) []: Spørsmålet er slik:

«Politimeisteren i Møre og Romsdal har gjennomført nok ei sentralisering då han nyleg reduserte talet på geografiske driftseiningar (GDE-ar) frå fire til to. Regjeringa har tinga ei evaluering av den såkalla nærpolitireforma i 2022.

Kvifor let statsråden politimeistrane sentralisere nok ein gong berre eit par år etter førre sentralisering og eitt år før reforma skal evaluerast, og korleis skal politiet på Søre Sunnmøre og i Romsdal styrkast når dei no har mista si eiga geografiske driftseining?»

Statsråd Monica Mæland []: Det er politimesterens ansvar og plikt å vurdere hvordan ressursene best skal brukes i sitt distrikt, og gjøre de tiltak som er nødvendige, også organisatoriske. Det må selvsagt skje innenfor rammen av de fullmakter som er lagt. Arbeidet må selvsagt også følge de krav og retningslinjer som gjelder, bl.a. for involvering.

Politidistriktenes lokale struktur skal legge til rette for et nærpoliti som er operativt og synlig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. En viktig forutsetning for å lykkes med politireformen har vært å utnytte politiets ressurser bedre. Da kan vi frigjøre både tid og ressurser, sånn at politiet kan være mer tilgjengelig og til stede i nærmiljøene.

De geografiske driftsenhetene, GDE-ene, har det overordnede ansvaret for å lede og koordinere ressurser ved de underlagte tjenestestedene. De har et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene. Lederen av driftsenheten har budsjett-, resultat- og personalansvar.

Reduksjonen fra fire til to GDE-er medfører derfor ikke endringer verken i antall tjenesteenheter, altså lensmanns- og politidistrikt, eller tjenestesteder, lensmannskontor og politistasjoner. Det er heller ikke gjort andre organisatoriske endringer nedover i nivåene i politidistriktet, ei heller er det flyttet eller nedlagt arbeidsplasser. Politiets samhandling med kommuner eller andre samarbeidspartnere fortsetter også som før.

Politidirektoratet opplyser at Møre og Romsdal politidistrikt har over hundre flere ansatte nå enn for få år siden. Påtale- og etterforskingssiden er også styrket. Det samme er det operative området. Politidistriktet har fått fagavdelinger som seksjon for digitalt politiarbeid og spesialfunksjoner som radikaliseringskontakter. Det har bidratt til å profesjonalisere arbeidet i distriktet.

Politikontaktordningen og politirådsarbeidet er i stadig utvikling. Som representanten Klinge kjenner til, er politikontakten det daglige bindeleddet med kommunene og er rådgiver innenfor det kriminalitetsforebyggende arbeidet. I de største byene er det ansatt politikontakter i hele stillinger.

Endringene skal bidra til bedre kapasitetsutnyttelse og økt fleksibilitet lokalt til å løse oppgaver. Lederen av de geografiske driftsenhetene har altså flere ressurser til rådighet. Det kommer alle innbyggerne til gode.

Jenny Klinge (Sp) []: Vi høyrer stadig at denne sentraliseringa skal føre til fantastiske resultat, men den sentraliseringa som har gått føre seg allereie, gjennom den såkalla nærpolitireforma, har verken ført til meir synleg politi i form av fleire patruljar eller til tilstrekkeleg fagleg robuste miljø på viktige kriminalitetsområde, heller ikkje på datakriminalitet, som regjeringa har lagt svært stor vekt på sjølv. Dette peikte Riksrevisjonen på i ein rapport som kom seinast i går.

På område etter område der dei skiftande Solberg-regjeringane har lovt mykje og skrytt minst like mykje, har ikkje dei lovde resultata kome. Ein kan slå fast at viss nærpolitireforma hadde vore ein vaksine, ville den aldri ha vorte godkjend. Så når sentralisering gjennom fleire år har vist seg ikkje å fungere, er det då meir sentralisering i form av færre geografiske driftseiningar som trengst?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg har lyst til å si at hvis Senterpartiet hadde sittet i regjering og latt politiet gå på som de gjorde i 2011, hadde det vært dramatisk. Men vi har altså turt å gjøre endringer.

Det interessante med kapasitetsundersøkelsene er at Senterpartiets stadige påstand om at det er mindre tilstedeværelse, mindre satsing på hverdagskriminalitet og mindre satsing på distriktene, viser seg å være feil. Man har greid både å styrke politiet, man har bygd opp sterke fellesenheter, og man har styrket tilstedeværelsen.

Når det gjelder GDE-ene, har jeg problemer med å forstå hva det er representanten mener med sentralisering. Jeg har redegjort for at det ikke flyttes mennesker, at det ikke flyttes kontorer, men man gjør organiseringer internt i distriktet. Og GDE-ene er veldig ulikt organisert i de ulike distriktene. Det er f.eks. slik at Finnmark har én GDE, mens Troms har fem. Så dette er det opp til de ulike distrikt å vurdere, basert på hva som er best for dem. Men det handler altså ikke om noen sentralisering.

Jenny Klinge (Sp) []: Viss politiet hadde fått fortsetje på same måten som i 2011 når det gjeld organisering, ville ein reelt hatt nærpoliti mange plassar i landet. Ein ville hatt like mange patruljar som ein har i dag, for det har ikkje kome på plass fleire etter reforma. Så det er viktig å påpeike at vi og Høgre har svært, svært forskjellig verkelegheitsforståing.

I 2014–2019 brukte politi- og lensmannsetaten 5,4 mrd. kr på konsulentar. Regjeringa har ikkje vist synlege teikn på å forstå alvoret i veksten i pengebruken til slikt. Men dei slår heldigvis fast at framtidig styrking av politiet skal gå til dei geografiske driftseiningane framover. Problemet er at fleire slike no blir utraderte. Dei blir kutta ned.

Eg vil først få rette opp at det ikkje er sikkert at det var i 2011 talet på patruljar var likeeins som det er i dag, men i forhold til før reforma og no er det ikkje vorte nokon auke.

Spørsmålet mitt er: Korleis vil statsråden sørgje for å styrkje dei geografiske driftseiningane samtidig som ho godtek at slike no blir lagde ned? Forstår ho ikkje at endå meir sentralisering er det motsette av å styrkje politiet?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg skjønner at man ikke hører på det jeg sier. Det er altså ikke flyttet på mennesker, det er ikke nedlagt noe; man har omorganisert til større driftsenheter uten å legge ned tjenestesteder.

Så kan det godt være at man hadde hatt like mange patruljer. Man hadde jo med Senterpartiet hatt flere tjenestesteder. Men man hadde hatt færre politifolk. Man hadde ikke hatt felles analyseenheter, felles forebyggende enheter, felles etterforskningsenheter – felles enheter som kan styrke politiet i distriktene. Man hadde ikke hatt store, sterke operasjonssentraler, som vi fikk et veldig tydelig varsko om var helt nødvendig. Så det er veldig mye man ikke hadde hatt.

Det vi nå har, er et politi som er sterkere enn det noensinne har vært, som er til stede, og som tar kriminalitet på alvor, både i distriktene og i byene.

Spørsmål 3

Frå representanten Sandra Borch til justisministeren:

«De pågående omorganiseringsprosessene i Troms politidistrikt viser svært mangelfull involvering av kommunene. Politimesteren i Troms har iverksatt en prosess som innebærer sentralisering av namsfogd, sivil rettspleie og tjenestekontorfunksjonene. Politimesteren gikk heldigvis bort fra forslaget om å redusere antall geografiske driftsenhetene fra fem til to.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at politimesteren i Troms også stanser alle de andre pågående omorganiseringsprosessene?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trekt tilbake.

Spørsmål 4

Ole André Myhrvold (Sp) []: «Før jul leverte politijuristene i Øst politidistrikt et varsel mot egen ledelse. Tillitsvalgte for Politijuristene i Øst politidistrikt uttalte til NRK: «Dette er en konsekvens av den mye omtalte nærpolitireformen.»

Hvilke konkrete grep skal gjøres i Øst politidistrikt for å unngå at politiadvokater gråter på jobb grunnet overbelastning og tusenvis av innbyggere får satt livene på vent mens deres saker ligger i kø hos politiet?»

Statsråd Monica Mæland []: Jeg som statsråd skal ikke kommentere den konkrete problemstillingen som fremmes i varselet. Det skal behandles i samsvar med de rutiner som etaten har, og det blir foretatt en grundig undersøkelse av varselet.

Politidirektoratet opplyser at Statsadvokatembetet i tillegg har startet en inspeksjon i Øst politidistrikt for bl.a. å se på straffesaksbehandling, organisering og ressurssetting. Dette arbeidet som foregår parallelt, vil resultere i to rapporter som er forventet å foreligge i mars måned. Disse vil kunne være grunnlag for eventuelle tiltak.

For øvrig har jeg lyst til å påpeke at regjeringen har styrket politi- og lensmannsetaten betydelig. Det gjelder også hele straffesakskjeden og inkluderer påtalejuristene. Det er 30 pst. flere påtalejurister nå enn i 2013, og hver påtalejurist har færre saker å arbeide med enn tidligere.

Formålet med de økte bevilgningene har nettopp vært å sikre at ansatte skal ha forsvarlig arbeidsmiljø, samt at innbyggerne skal få behandlet sine saker innen rimelig tid. Øst politidistrikt har alene hatt en økning på 52 pst. når det gjelder påtalejurister.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Statsråden henviser til varselet, at det er en egen sak, og at regjeringen har økt bevilgningene til politiet, bl.a. med 52 pst. i Øst politidistrikt. I november lå det 6 000 ubehandlede saker i Øst politidistrikt. Av dem hadde veldig mange ligget over tre måneder. 1 100 av dem hadde ligget over tolv måneder, og hovedtillitsvalgt kalte det alarmerende. Én ting er den arbeidsbelastningen og presset politijuristene nå står i, med et etterslep på tre–tolv måneder, og jeg mener det kan utgjøre en fare for rettsikkerheten og tilliten til politiet. Hva er status for ubehandlede saker i Øst politidistrikt nå? Erkjenner statsråden at dette er en fare for rettssikkerheten, og hva ønsker statsråden å gjøre for å ta tak i dette?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg må korrigere: Jeg snakket ikke om 52 pst. budsjettøkning til Øst politidistrikt generelt. Jeg snakket om påtalesiden alene. Generelt har påtalejuristene i Norge økt med 30 pst. Øst politidistrikt alene har fått 52 pst. Det betyr flere jurister. Det betyr færre saker på hver jurist.

Når det gjelder den konkrete situasjonen i Øst, er det et varsel til behandling, og det er slik at Statsadvokatembetet har startet en inspeksjon. I respekt for de prosessene ønsker jeg ikke å kommentere situasjonen i Øst politidistrikt spesielt, annet enn å si generelt at restansene er gått ned. Det er veldig bra. Det er viktig først og fremst for ofre for kriminalitet, men selvsagt også for dem som er tiltalt. Så dette har vært en bevisst og tydelig satsing fra regjeringens side. Den skal vi fortsette. Vi har styrket ikke bare påtalejuristene i politiet, men vi har styrket statsadvokatembetene. Vi har styrket domstolene med dommerårsverk, slik at hele straffesakskjeden er styrket de siste årene.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg har forståelse for at man ikke kommenterer et varsel, men tilfellene som beskrives i Øst politidistrikt, er noe mer generelle. Liknende meldinger kommer fra andre steder i landet, f.eks. i Nordland. Ifølge hovedtillitsvalgte der er situasjonen en konsekvens av regjeringens såkalte nærpolitireform med påfølgende kompetanseflukt, der politiets flinkeste folk forsvinner ut av etaten. Avstanden til ledelsen med flere ekstra ledd som er innført, øker frustrasjonen nedover. Nærheten til etterforskere blir borte, og nye oppgaver som er innført etter reformen, belaster politijuristene. Kan en løsning for politijuristene være å opprette en egen budsjettpost for påtaleenheten, og er det en løsning som justisministeren vurderer?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg tar på alvor innspillene jeg får fra politijuristene. Jeg har jevnlig møte med organisasjonene i politiet, men jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av at alt som er vondt og vanskelig, skyldes politireformen. Tvert imot, jeg har nå vært i alle politidistrikt. Jeg har snakket med patruljerende. Jeg har snakket med juristene. Jeg har snakket med ledere og mellomledere. Jeg har ikke møtt én som er imot politireformen, ikke én, men det man sier, er at politireformen ytterligere kan styrkes. Det gjelder de geografiske enhetene, og det gjelder politijuristene.

Så er det slik at politijuristene ønsket en egen post på statsbudsjettet. Vi har sagt at vi i hvert fall skal synliggjøre satsingen på politiet, for det er åpenbart sånn at representanten og en del andre ikke vet hvor stor styrkingen har vært de siste årene. Det ønsker vi å tydeliggjøre, og derfor jobber vi nå med endringer i budsjettet, slik at man tydelig kan se hvilken satsing det er på politijuristene i hele landet.

Spørsmål 5

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: «Avtalen med entreprenørselskapet Skanska om bygging av nytt sykehus på Hjelset i Møre og Romsdal er kansellert.

Kan statsråden redegjøre for bakgrunnen for denne dramatiske beslutningen og hvilke konsekvenser det vil ha for Stortingets vedtak om finansiering av sykehuset?»

Statsråd Bent Høie []: Avtalen med Skanska om bygging av nytt sykehus på Hjelset i Møre og Romsdal ble kansellert da det ikke ble enighet om prisen for utbyggingen. Jeg vet at det er gått mange runder for å komme til enighet med Skanska. Dette er et prioritert prosjekt i Helse Midt-Norge, og forsinkelser i prosjektet var ikke ønsket. Før kanselleringen ble det, med bistand fra eksterne parter, gjennomført kalkyler basert på løsningene som var valgt i prosjektet, satt opp mot erfaringstall fra byggeprosjekter i Norge. Kalkylene lå langt under Skanskas pris. I tillegg ble det gjort en egen benchmarking med andre sykehusprosjekter. Ut fra disse gjennomgangene konkluderte styret i Helse Møre og Romsdal med at tilbudet fra Skanska lå vesentlig over det en kunne forvente.

Stortinget vedtok en samlet låneramme på 3,55 mrd. kr i 2018-kroner til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal i statsbudsjettet for 2018. Denne lånerammen ligger fast. Prosjektet skal realiseres. Samtidig vil det kunne skje en forskyvning av årlige låneutbetalinger, avhengig av framdriften i prosjektet. Styret i Helse Møre og Romsdal anbefalte i sitt styremøte den 21. januar at Helse Midt-Norge tar høyde for å øke kostnadsrammen i prosjektet. Økte kostnader i prosjektet innebærer også økt grad av egenfinansiering i prosjektet. Helse Møre og Romsdal har bedt Helse Midt-Norge om et regionalt lån for å håndtere dette. Dette vil bli behandlet i styremøtet i Helse Midt-Norge i morgen, 4. februar. Av sakspapirene til styremøtet framkommer det at regionen har nok likviditet til å håndtere dette.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Dette er interessant. Det statsråden sier, er at den rammen som Stortinget har bevilget, står fast. Det var en ramme som ikke var tilstrekkelig. Det var en ramme som konsulentfirmaet Metier allerede i forbindelse med avlysningen av konkurransen i 2018 påpekte var for liten. Det var en ramme som ved inngåelsen av kontrakten med Skanska i oktober 2019 også viste seg å være for liten. Og da hadde helseforetaket detaljert innsyn i tallene.

Er det nå sånn at den ekstrakostnaden, som vi ikke vet hvor stor blir, skal dekkes av Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er ikke enig i beskrivelsen av at denne rammen ikke er tilstrekkelig. Det er helseregionen selv som har ansvaret for å gjøre vurderingene av hvilke rammer de har behov for i forbindelse med denne typen investeringsprosjekter. De blir kvalitetssikret, og regjeringen fremmer disse for Stortinget.

Dette gjelder for alle byggeprosjekter i sykehussektoren, og det er viktig å holde fast på at helseregionene må forholde seg til de rammene de har søkt på, og må styre prosjektene innenfor disse rammene. At et anbud innebærer at den som leverer et anbud, krever en høyere pris enn det som er akseptabelt for helseforetaket etter en sammenligning med andre, mener jeg er uttrykk for at helseforetaket har nettopp økonomistyring på sine utbyggingsprosjekter. Det er kanskje det som skiller sykehussektoren fra en del andre statlige sektorer i Norge, at en klarer å gjennomføre byggeprosjektene innenfor vedtatte rammer og ofte også innenfor de tidsplanene som ligger til grunn for prosjektet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Dette er ganske spesielt. Statsråden sier at han er uenig i min beskrivelse, når statsråden sier at den rammen som Stortinget har bestemt, er for liten, sånn at en må få tilleggsfinansiering fra både Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal for å realisere prosjektet i henhold til planene. Jeg ber om at statsråden avklarer om det er en korrekt beskrivelse eller ikke.

Ellers fikk vi avklart noe viktig i forbindelse med at konsernsjef i Skanska, Ståle Rød, gikk ut i Tidens Krav den 20. januar i år og sa at Skanska ga et anbud den 8. desember på 3,215 mrd. kr. Prosjektleder Johan Arnt Vatnan hadde et tilsagn den 18. desember på 3,150 mrd. kr, altså en differanse på 65 mill. kr.

Kan statsråden bekrefte at det var tallene som sto ved lag før anbudet ble kansellert?

Statsråd Bent Høie []: Nei, det kan jeg ikke. Jeg har ikke innsikt i disse tallene. Det er det styret i Helse Møre og Romsdal som har. Det er de som vurderer dette, som vurderer risiko i prosjektene, og som er ansvarlig for å gjennomføre prosjektene innenfor de rammene som ligger til grunn.

Det er helt riktig at Helse Møre og Romsdal har bedt Helse Midt-Norge om et regionalt lån i denne sammenhengen. Det er det styret i Helse Midt-Norge som må håndtere. Det jeg oppfattet var representantens spørsmål, var om den statlige lånerammen var tilstrekkelig for dette prosjektet, og den statlige lånerammen ligger fast. Regionen kan supplere den hvis de mener at de har økonomi til det.

Spørsmål 6

Kjersti Toppe (Sp) []: «Helse Møre og Romsdal har avlyst avtalen med entreprenørselskapet Skanska fordi kostnadene ble for store i forhold til de funksjonene som helseforetaket skulle realisere i nybygget på Hjelset.

Når ble statsråden kjent med at det var stor avstand mellom Stortingets vedtatte kostnadsramme og Skanska sitt økonomiske tilbud?»

Statsråd Bent Høie []: La meg slå fast at det er full enighet om funksjoner og innhold i det nye akuttsykehuset i Nordmøre og Romsdal. Helse Midt-Norge har opplyst at det nå foreligger et godt prosjekt, hvor både brukere og ansatte har medvirket. Prosjektet er evaluert i forhold til Østfoldprosjektet. Evalueringen viser at prosjektet er godt dimensjonert.

Uenigheten med Skanska har derfor ikke dreid seg om hvilke funksjoner som skal gjennomføres, men om hvilket beløp Skanska skal ha for å bygge det som er planlagt. Skanskas tilbud lå langt over det som kunne forventes.

Departementet var varslet i forkant da styret for Helse Møre og Romsdal i møtet den 9. desember ga administrerende direktør fullmakt til å signere varsel om avbestilling av avtalen. Skanska ble da gitt en siste frist til å gi et endelig tilbud. Jeg var også tidligere gjort kjent med at det var en vanskelig prosess, og at det var utfordringer i prosjektet. Styret for Helse Møre og Romsdal anbefalte i styremøte den 21. januar at Helse Midt-Norge tar høyde for økt kostnadsramme for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal.

Økt kostnadsramme i prosjektet vil bli behandlet i styremøte i Helse Midt-Norge i morgen, 4. februar.

Jeg vil også legge til at Helse Møre og Romsdal, for å sikre framdrift i prosjektet, har opprettholdt avtalen med Skanska om det forberedende arbeidet på sykehustomta. Disse arbeidene startet 14. desember og innebærer bl.a. etablering av parkeringsplasser, anleggsveier og infrastruktur samt å gjøre klar kontor- og anleggsriggene.

Stortinget vedtar ikke kostnadsrammer for sykehusprosjekter. Helseregionene skal sørge for gode spesialisthelsetjenester der sykehusbygg og utstyr er en nødvendig del. Helseregionene har ansvar for både å prioritere, planlegge og vedta igangsetting av sine investeringer. For investeringsprosjekter på over 500 mill. kr kan helseregionene søke Stortinget om lån, basert på kvalitetssikret konseptrapport. Stortinget vedtok en låneramme til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal i 2018 på 3,55 mrd. 2018-kroner. Denne lånerammen ligger fast.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden er tydeleg på at den statlege låneramma ligg fast. Eg ser heller ikkje at statsråden tar kritikk på at ho var for lita. Senterpartiet uttalte den gongen, i statsbudsjettet for 2018, at vi hadde ei sterk bekymring for at Stortinget gav låneramme og klarsignal til eit byggjeprosjekt som hadde usikker økonomisk berekraft, og frykta at dette ville kunna gå ut over pasientbehandling og beredskap i helseføretaket. Dessverre har vi fått rett. Vi fremja til og med forslag om å be regjeringa koma tilbake til Stortinget med ein plan for kva funksjonar det nye sjukehuset skulle ha, og korleis nybygget kunne realiserast utan at det gjekk ut over pasientbehandlinga. No er vi i ein situasjon der ingen veit kva den endelege prislappen på bygget vil verta. Meiner statsråden at dette er ein seriøs og god måte å byggja store, nye sjukehus på i Noreg, når ingen veit kva den endelege prislappen på bygget vil kunna verta?

Statsråd Bent Høie []: Det er sånn at måten dette gjøres på, er lik for alle sykehusbygg i Norge. Hvis Senterpartiet får gjennomslag for en politikk der det er Stortinget som behandler kostnadsrammene, og også tar ansvaret for overskridelser underveis i byggeprosjektene, er jeg rimelig sikker på at fasiten på Senterpartiets politikk vil være at sykehusbygg i Norge vil oppleve de samme utglidningene både i kostnadsrammer og overskridelser som dessverre preger en god del andre statlige byggeprosjekter som bygges etter den modellen. Den langvarige konsekvensen av det vil være at det vil bli bygd færre nye sykehus i Norge, og køen av sykehusbygg vil bli like lang som det vi ser at køen av en del andre statlige bygg er – og ikke den situasjonen som vi har hatt de siste ti–tjue årene, nemlig at sykehusbyggprosjekter holder seg til de rammene som er gitt, gjennomføres i tråd med at man er klar til å bygge prosjektene, og at man ikke har lange køer av prosjekter som ikke gjennomføres.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden spekulerer på kva som kan verta resultatet av Senterpartiets sjukehuspolitikk, men vi veit resultatet av regjeringas sjukehuspolitikk, og det er at alle nye sjukehus konsekvent vert bygde altfor små. Det er eit resultat av dagens måte å finansiera nye sjukehus på.

I haust hadde Dagens Medisin ein artikkel som omfatta fire sjukehusprosjekt som samla hadde vorte kutta med 5,2 mrd. kr og over 72 000 m2. Østfold vart nemnt, som vart kutta med 10 000 m2, Ahus med 30 000 m2og nye Drammen og Hammerfest, som er under planlegging, skal verta kutta med høvesvis 28 000 m2 og 4 200 m2. Dette er ein politikk for nye sjukehus som går ut over pasientbehandlinga. Ein må òg finansiera dette med å kutta i driftsbudsjettet, og det går ut over beredskap og andre viktige pasienttilbod. Står statsråden ved dagens ordning for å finansiera sjukehus, når vi ser på resultatet for Møre og Romsdal?

Statsråd Bent Høie []: Dagens måte å finansiere sykehusbygging på har vært en stor glede for norske pasienter. Det betyr at det nå er realisert eller realiseres nye sykehusbygg fra Kirkenes i nord til Sørlandet i sør. Langs hele kysten, langs hele landet vårt, bygges det betydelig i sykehussektoren, nettopp fordi man har en finansieringsmodell som gjør at man faktisk kan bygge sykehus når det er nødvendig, og man har økonomi til det, og man har sikret framdriften i disse prosjektene.

Det er ikke riktig, som representanten prøver å skape inntrykk av, at fordi man i en prosjektfase starter med bygg som er større enn det man har muligheter til, og i samarbeid med de ansatte og med lokalmiljøer, må komme fram til bygg som er realistiske å realisere, handler det om å kutte i sykehusbygg, og at det finnes en optimal størrelse på et bygg som er det man tar utgangspunkt i. Nei, dette er helt nødvendige prosjekter for at sykehus skal bygges på en fornuftig måte.

Spørsmål 7

Frå representanten Elise Bjørnebekk-Waagen til arbeids- og sosialministeren:

«Før jul ble den partssammensatte arbeidsgruppen for Arbeidstilsynets satsing på helse og sosial informert om at arbeidet med tilsyn med forebygging av vold og trusler blir stoppet på grunn av at Arbeidstilsynet må prioritere oppfølgning av koronatiltak. Vold og trusler er den største arbeidsmiljøutfordringen for store deler av helse- og sosialsektoren.

Hva er bakgrunnen for at dette området nedprioriteres?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trekt tilbake.

Spørsmål 8

Frå representanten Åslaug Sem-Jacobsen til kultur- og likestillingsministeren:

«En rekke av landets kulturhus og kinoer har fått krav fra Kulturrådet om å tilbakebetale tidligere tildelt kompensasjon for tapte inntekter knyttet til de statlige pålagte smitteverntiltakene. I god tro har aktørene søkt etter de krav og retningslinjer som har vært presentert av Kulturrådet, og fått innvilget støtten. Nå må de betale tilbake.

Hvilke grep vil statsråden ta for å hjelpe de kinoene og kulturhusene som rammes av et urimelig tilbakebetalingskrav og som heller ikke har søkt eller kan søke andre ordninger for tap av inntekter?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trekt tilbake.

Sak nr. 2 er dermed handsama ferdig.