Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
André N. Skjelstad (V) [13:19:02 ] (ordfører for saken): Som
saksordfører vil jeg først takke komiteen for arbeidet i saken om
opprydding etter Folldal gruver. Selv om vi har våre uenigheter,
har vi til felles at vi er utålmodige etter å få løst situasjonen
knyttet til forurensning fra gruvedriften. Alle vil stoppe forurensning av
tonnevis av metaller til elva Folla raskest mulig. At et samlet
storting ønsker en raskest mulig løsning i denne saken, er både
viktig og riktig og et signal til regjeringen om å prioritere denne
saken.
I 245 år brakte
gruvedriften i Folldal liv i bygda. Den ga mange muligheter til
lønnet arbeid og den friheten det gir. Gruvedriften førte ikke bare
med seg arbeidsplasser, det ble også bygd opp et samfunn rundt gruvedriften.
Fra 1700-tallet og til driften ble lagt ned, var store deler av
befolkningen engasjert i arbeidet med gruvedriften i kortere eller
lengre perioder. Gruvedriften var med på å utvikle bygda og bygdene
rundt. Bedriften ble lagt ned 1993. I dag er Folldal gruver en turistdestinasjon og
et viktig kulturminne som vitner om den tiden da gruvene sysselsatte
så mange som 550 personer på det meste.
Dessverre er Folldals
stolte industrihistorie nå også en verkebyll for folk som bor i
områdene rundt, og for naturen, som er sterkt preget av årevis med
avrenning av kobber, sink, jern og sulfat. Metallutslippene er godt synlige
langs den fisketomme elva Folla, og gruveområdene har det største
gjenværende utslippet av tungmetaller i ferskvann i Norge.
Jeg mener det
haster med å rydde opp. Det har tatt lang tid, og jeg bemerker at
forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet og SV samt Senterpartiet mener
at regjeringen har vært for passiv i denne saken. Da er det greit
å minne dem om at de satt med regjeringsmakt fra 2005, da det endelige
vedtaket fra Miljøverndepartementet kom om at staten måtte rydde
opp i forurensningsproblemet i Folldal. De satt i flertallsregjering
i åtte år, til 2013, men løste altså heller ikke saken.
Direktoratet for
mineralforvaltning har drevet kartlegging, prøvetaking og gjennomføring
av utredninger siden 2006. Arbeidet er komplisert, og flere metoder
for å rydde opp er blitt utelukket på veien. Resultatet av det omfattende
arbeidet som er gjort i området over mange år, skulle leveres næringsministeren
i løpet av 2020. Det gir håp om at vi snart får en løsning på forurensningen
i Folldal. Det er også godt å vite at viktig kulturhistorie i Folldal,
representert ved Folldal Verk og områdene rundt, skal fredes, og
at arbeidet fra Riksantikvarens side er i gang. Disse prosessene
må selvsagt også ses i sammenheng, og vi ser fram til en oppdatering
av oppryddingsarbeidet som skal gjøres i revidert budsjett for 2021.
Folldal og de
omliggende områdene fortjener en endelig løsning på denne saken,
og vi skylder framtidige generasjoner å ta vare på naturen og kulturen
i Folldal.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [13:21:59 ] : Takk til saksordføreren
for en god redegjørelse.
Dette er en av
de store miljøsakene på fastlandet i Norge, med det største gjenværende
utslippet av tungmetaller til ferskvann. Vi har jo en god historikk
i landet vårt når det gjelder å løse opp i konkrete miljøproblemer.
Enten det er sure vassdrag eller industriutslipp i flere fjorder,
er det faktisk mange miljøproblemer som i dag er løst. Det skal
vi gjøre med dette problemet også – løse det sammen.
Forurensningen
i Folldal har to særdeles viktige prinsipielle sider for Stortinget
å være bevisst på. Den første er at i dette tilfellet er det ett
departement, Klima- og miljødepartementet, som har pålagt Næringsdepartementet
å rydde opp. En årsak til at folk i Folldal og lokalsamfunnet er
så utålmodige og krever handling, er at når privatpersoner blir
pålagt samme type oppgaver fra myndighetene, eller for så vidt lokale
myndigheter, forventes det handling innen rimelig tid. Staten må
selvfølgelig også ha samme retningslinjer for seg selv som man pålegger
andre, både privatpersoner og lokalsamfunn.
Den andre prinsipielle
siden som er viktig for Stortinget å tenke på i en større sammenheng
og i tiden framover, er at vi på Stortinget også ønsker å bidra
til å utnytte mineralressursene vi har i Norge, til ny næringsvirksomhet
og verdiskaping. Men for at lokalsamfunnene skal være trygge på
at de ikke tar på seg en stor framtidig risiko med forurensning,
må staten være en pålitelig opprydder etter seg selv. Derfor handler
dette konkret både om folldølenes syn på myndighetenes troverdighet
og om myndighetenes troverdighet i framtidige gruvesaker.
Så er det, som
saksordføreren sa, absolutt grunn til å erkjenne at her har både
Stortinget over flere år og skiftende regjeringer hatt mulighet
til å sette i gang arbeid tidligere. Derfor er det så bra at vi
nå får løftet opp saken sammen. Her sitter næringsministeren med
en veldig god mulighet, og på toppen av det hele er det jo en kollega
fra samme parti som sitter i Klima- og miljødepartementet, så jeg
håper at regjeringen prioriterer denne saken. Jeg forventer at vi
får opp en sak enten før revidert nasjonalbudsjett eller som en
del av revidert nasjonalbudsjett, med en plan for hvordan det skal
løses, og hvordan arbeidet skal finansieres. Dette er forslaget
fra rød-grønn side i dag, som Arbeiderpartiet er en del av, og som
jeg herved tar opp.
Presidenten: Da
har representanten Nils Kristen Sandtrøen tatt opp det forslaget
han refererte til.
Geir Pollestad (Sp) [13:25:11 ] (leiar i komiteen): Dette
er ei viktig sak lokalt, regionalt og nasjonalt, og det har teke
for lang tid å rydda opp. Eg er òg litt uroleg for kva denne verneprosessen
som er sett i gang, vil bety for framdrifta i oppryddinga. Her meiner
eg det er viktig at ein klarer å køyra dei to prosessane sånn at
dei jobbar saman, og utan at det fordyrar oppryddingsarbeidet.
Eg sa at det har
teke for lang tid, og det er på grensa til litt søtt, denne nye
vanen som no Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre
har lagt seg til, at dei beklagar alle ting dei ikkje har gjort
dei siste åtte åra, med å meina at regjeringa før burde ha gjort
det. Det kan minna litt om den regla som er i visse eventyr: Ikkje
peik på meg, peik på bror min, han er større. Peik på Stoltenberg
II, dei var før meg i dette.
Samtidig går det
fram av saka at ein har kartlagt forureiningskjeldene sidan 2006,
så det har vore eit arbeid på gang. Eg trur det viktigaste no er
at ein får ei erkjenning av at dette har teke for lang tid, og at
no må ein koma vidare – at ein er meir oppteken av det enn av å skulda
på andre, som ein meiner burde ha gjort jobben for 10 eller 15 år
sidan.
Karin Andersen (SV) [13:27:06 ] : Denne saken har jeg vært
engasjert i i mange år. Det er en av de alvorligste forurensningene
vi har hatt. Det er altså en steindød elv, og den har vært det lenge.
Det er store utslipp. Dette har vært prioritert ned over lang tid,
og jeg har lurt veldig på hva det er som egentlig har skjedd i denne
saken i den lange tida dette har pågått. Det er mange som har hatt
ansvar opp gjennom tidene, og hvorfor dette har fått lov til å fortsette,
har jeg lurt på veldig mange ganger.
Jeg tror kanskje
at for en del av de andre elvene, eller de andre stedene som har
opplevd forurensning, har man på en måte husket at det var liv i
elva, at det var frisk natur. Men her er det så lenge siden at jeg
tror også de som har jobbet med f.eks. jeger- og fiskerorganisasjoner eller
naturvernorganisasjoner, nesten har gitt opp. Jeg er veldig glad
for at lokalsamfunnet oppe i Folldalen ikke gir opp, for det er
viktig å få orden på dette, og staten har ansvaret. Denne årelange
pekeleken om hvem det er som skal gjøre det, har pågått ikke bare
mellom storting og regjering, men også tydeligvis mellom departement, i
regjeringen. Så det hadde vært veldig fint om næringsministeren
nå kunne si noe om Næringsdepartementets ansvar i denne saken, for
det er det som er ansvarlig departement for å rydde opp i denne
forurensningen framover nå.
Så leser jeg av
innstillingen at alle på en måte erkjenner alvoret i saken, alle
erkjenner behovet for å få ryddet opp. Men det er også litt viktig
at statsråden nå kan orientere Stortinget om framdriften på det
arbeidet som pågår i regi av Direktoratet for mineralforvaltning
og Riksantikvaren. For erfaringen opp gjennom alle disse rundene
som har vært nå i så lang tid, er at man peker på en utredning her,
og så peker man på en utredning der, og så ser man fram til det
arbeidet, og når det arbeidet kommer, er det andre saker som på
en måte har mer oppmerksomhet.
Jeg håper at statsråden
nå kan gi oss en klar forsikring om at hun følger med på dette arbeidet,
forhåpentligvis gi oss en status på hvor det arbeidet ligger, og
et klart løfte om en prioritering av denne saken. For gruveforurensningen
i Folldalen og i Folla har pågått så lenge nå, og det er et så fantastisk
område, at det vil være en stor fordel ikke bare lokalt eller regionalt,
men også nasjonalt at dette blir ryddet opp i.
Bjørnar Moxnes (R) [13:30:33 ] : Helt tilbake til 1988 la Statens
forurensningstilsyn fram en handlingsplan for å redusere kobberavrenning
fra de ti mest forurensede gruveområdene i landet vårt. Folldal
Gruver var sammen med flere andre gamle sulfidmalmgruver blant disse
gruvene. De dominerte norsk gruvedrift gjennom ca. 350 år, fra oppstarten
av Kvikne kobberverk i 1630 til nedleggelsen av Folldal Gruver i
1993.
Området vi snakker
om her, i Folldal sentrum, har Norges største gjenværende utslipp
av tungmetaller i ferskvann. Årlig renner det rundt 15 tonn med
kobber, 10 tonn med sink, 200 tonn med jern og 1 000 tonn med sulfat
ut i elva Folla, som er Glommas tredje største bielv. Tilførslene
fra Folla påvirker også Glomma i betydelig grad.
Den delen av området
som bidrar med den største forurensningen, er altså hjemfallsområder
til staten. Derfor ble pålegget om forurensningsbegrensende tiltak
i 2003 gitt til staten, og fristen for gjennomføring av pålegget
var i 2010, dvs. for over ti år siden.
I 2015 kom en
rapport som foreslo tildekking av områdene som skaper mest avrenning.
I 2018 varslet Riksantikvaren oppstart av en fredningsprosess for
gruveområdet. Det har betydning for hvilke miljøtiltak som kan gjennomføres.
Problemet er her at fjerning av masser og tildekking og vannfylling
av gruver er lite aktuelt for gruven i Folldal sentrum. Det skyldes
ikke bare kulturminneverdiene i det gamle gruveanlegget, men at store
deler av Folldal sentrum er bygd på gruvemasser. Direktoratet for
mineralforvaltnings siste alternativ med fjerning av masser i det
mest forurensede området, tildekking og tilbakeføring av kulturlandskapet
gir ikke noen endelig løsning på forurensningen.
I løpet av de
15 årene som er gått siden pålegget etter forurensningsloven ble
gitt, har ikke arbeidet munnet ut i noen helhetlig plan for gjennomføring.
Dagens tilstand i elva Folla er i strid med pålegget gitt etter
forurensningsloven i 2005. Når private bedrifter gis lignende pålegg,
forventes det at det gjennomføres opprydning, men her er det altså
staten selv som er ansvarlig for opprydning, og da trengs det en
langt sterkere både prioritering og også oppfølging av pålegget.
Det Rødt krever,
er at staten tar ansvar for og nå får fortgang i opprydningen både
i Folldal og i andre gruvesamfunn der avrenning utgjør et miljøproblem.
Statsråd Iselin Nybø [13:33:41 ] : Helt innledningsvis vil
jeg understreke at det er behov for å gjennomføre tiltak i Folldal.
Samtidig er det viktig å ta hensyn til andre relevante interesser
og benytte seg av erfaringer fra andre, lignende prosesser. Det
har vist seg å ta tid, men forhåpentligvis kommer det godt med i
prosessen videre.
Den tidligere
gruvevirksomheten i Folldal dekker store områder, og tiltak for
å redusere forurensningen vil være komplekse. Direktoratet for mineralforvaltning med
Bergmesteren for Svalbard – DMF, som vi ofte kaller dem – har siden
2006 gjennomført kartlegging av forurensningskilder, utredninger
og prøveprosjekter for å teste ut aktuelle miljøtiltak.
Opprydningsarbeidet
har tatt tid, bl.a. som følge av at det har vist seg å være naturfaglig
komplisert å løse forurensningsproblemet. Før det eventuelt iverksettes omfattende
tiltak, har det vært viktig for DMF å høste erfaringer fra de omfattende
miljøtiltakene som er gjennomført på Løkken Verk.
Riksantikvaren
sendte, som flere har nevnt i debatten så langt, høsten 2018 et
varsel om fredning av Folldal Verk. I Folldal pågår det derfor nå
to parallelle prosesser, en fredningsprosess etter kulturminneloven
og arbeidet med å følge opp pålegg om forurensningsbegrensende tiltak.
Miljøundersøkelser
viser at det særlig er bergveltene i det øvre gruveområdet som er
kjernen til forurensningen. Dette området er imidlertid også omfattet
av Riksantikvarens varsel om fredning. Både kommunen og Riksantikvaren
har signalisert behov for mer informasjon om hvilke konsekvenser
en eventuell tildekning vil ha. DMF initierte derfor en mulighetsstudie
i samarbeid med kommunale og statlige aktører, og generelt sett
ser vi at de alternativene som gir best miljøeffekt, kan gå på bekostning
av kulturminnene.
Gruveforurensning
er generelt komplekse problemstillinger som krever skreddersydde
løsninger med lokale tilpasninger. DMF vil nå i vår starte arbeidet
med å lage en helhetlig tiltaksplan. Det er imidlertid ulike hensyn
som må avveies mot hverandre i denne saken, og kostnadene ved gjennomføring
av aktuelle tiltak er usikre. Det er med andre ord for tidlig å
komme med en konklusjon i revidert nasjonalbudsjett 2021. På vegne av
regjeringen stiller jeg meg slik sett bak det som er næringskomiteens
tilråding.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [13:36:49 ] : Jeg synes det var
litt ulik inngang i saksordførerens innlegg og i statsrådens. I
innlegget til saksordføreren hørte jeg mer en lyst til å få gjennomført
jobben, mens i statsrådens innlegg må jeg si at det var mer problematisering
av at det kan bli vondt og vanskelig, så her må vi ha en liten oppklaring.
Statsråden er nå negativ til at det kommer noe i RNB. Da må vi for
det første få klart svar på, hvis det ikke skal komme i RNB: Når
skal det komme da? Dette er som nevnt den største kilden til forurensning
av tungmetaller på fastlandet i Norge, så det kunne jeg ønske å
vite. Når er det statsråden ser for seg å gjøre noe konkret i saken?
Statsråd Iselin Nybø [13:37:41 ] : Jeg opplever ikke at det
er noen ulikheter i den forstand at vi begge to ønsker å rydde opp
i dette, men jeg er opptatt av å gi Stortinget et realistisk bilde
av hva vi snakker om her. Som representanten selv var inne på i
sitt innlegg, har dette tatt veldig lang tid. Det er ikke på grunn
av manglende vilje. Det er på grunn av at det er en kompleks sak,
og så er det to hensyn som til dels er motstridende. De miljøfaglig
beste tiltakene, som så vidt jeg forstår er å dekke til disse bergveltene,
er det som også kan gå på tvers av de kulturminnefaglige rådene.
Derfor er dette noe vi må jobbe videre med, og de setter nå i gang
arbeidet med denne tiltaksplanen. Men jeg kan ikke nå stå her på Stortingets
talerstol og si når den blir ferdig, og da vil jeg heller ikke kaste
blår i øynene på Stortinget.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [13:38:44 ] : Her har næringsministeren
etter vårt skjønn en gylden mulighet, for jeg kan jo få lyst til
å stille spørsmål om næringsministeren kan peke på et forurensingsproblem
på fastlandet som per dags dato er større enn gruveforurensingen
i Folldal. Ettersom statsråden representerer et parti som liker
å framheve at man er opptatt av miljøet, mener jeg næringsministeren
rett og slett har en meget god sak hvis hun hadde gått inn for handling.
Mitt første spørsmål blir da om næringsministeren vet om noen større
forurensningssaker på fastlandet i Norge, og for det andre om næringsministeren
nå ser på sin rolle som å handle i løpet av den tiden som er til
sommeren, eller å problematisere.
Statsråd Iselin Nybø [13:39:40 ] : Representanten tilpasser
spørsmålet sitt på en veldig god måte, for som representanten vet,
er den største oppryddingen etter gruvevirksomhet nå i gang i Svea
– altså ikke på fastlandet, men på Svalbard. Det gjøres ulike ting
også på fastlandet, men det er Svea som er den største oppryddingen
vi har på gang akkurat nå. Det som er viktig å vite i denne saken,
er at det er kompleksiteten som gjør at det tar tid. Det er ikke
mangel på vilje eller penger som sådan som gjør at det tar tid.
Det er to motstridende hensyn som står mot hverandre. Det er flere
aktører som sånn sett må involveres. Der er progresjon i arbeidet,
men jeg kan ikke stå her og si når det vil være ferdig, for det
er noe jeg per nå ikke vet.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [13:40:45 ] : Jeg har den klare
oppfatningen at Riksantikvaren er positiv til at det vil være helt
mulig og realistisk å gjennomføre opprydding som vil få kontroll
over utslippene. Det er nok riktig som statsråden sier, at det har
vært oppfattet som en motsetning, men Riksantikvaren er tydelig
på at det er gjennomførbart. Da er vi tilbake til pengespørsmålet, for
her har statsråden, gjennom det som er skrevet i innstillingen,
egentlig både en marsjordre og en kjempemulighet med Stortinget
i ryggen. Da stusser jeg litt over at ikke statsråd Nybø vil være
den ministeren som for ettertiden faktisk kan si at dette bidro
jeg til å gjennomføre da jeg hadde ansvaret – det gikk riktignok over
30 år fra pålegget ble gitt i 1990, men statsråd Nybø fikk ordnet
opp. Ville ikke det vært en bedre inngang enn å problematisere?
Statsråd Iselin Nybø [13:41:47 ] : Ja, jeg går ikke av veien
for å framstille meg selv som bedre enn f.eks. andre næringsministere
som Arbeiderpartiet har hatt, men jeg er mer opptatt av å få gjort
noe enn hvordan jeg selv framstår. Jeg er glad for å høre at representanten
har så god dialog med Riksantikvaren, at dette skal gå helt greit
for seg. Jeg vet også at DMF har god dialog med Riksantikvaren og
med kommunen som er planmyndighet, så her er det flere aktører som
må finne løsninger sammen. Min opplevelse er i likhet med representantens
at det er vilje til å prøve å få til dette, men det er komplekse
problemstillinger – både å avgrense miljøproblemet samtidig som
man ivaretar kulturminnene. Det jobbes godt, men jeg kan ikke nå
si når de er ferdig med den jobben.
Karin Andersen (SV) [13:42:52 ] : I denne saken tror jeg det
er helt nødvendig at statsråden engasjerer seg sjøl, har kontakt
både med Riksantikvaren og med direktoratet, for hun sier det er
ikke manglende vilje, men et eller annet sted må det jo sitte en
propp i denne saken. Det er klart det er motstridende interesser,
men det er ikke noen tvil om at denne forurensingen har vært nedprioritert,
og at det må sitte et eller annet sted, også i de forvaltningssystemene
som skal håndtere denne saken, kanskje fordi det er vanskelig, kanskje
fordi det er dyrt. Men det er helt nødvendig.
Mitt første spørsmål
er: Vil statsråden personlig engasjere seg i denne saken for å få
løst den og få en framdrift som tilsier at man faktisk har satt
i gang oppryddingen?
Statsråd Iselin Nybø [13:43:49 ] : Som flere har vært inne
på, også representanten Andersen i sitt innlegg, har dette tatt
tid. Det har skjedd mye i disse årene, men det føles som det har
skjedd lite, fordi det har gått så lang tid. Jeg kan ikke svare
nøyaktig på hva som har skjedd under alle andre statsråder før meg,
men jeg kan si at i 2020, da jeg var næringsminister, kom den mulighetsstudien
på plass som er jobbet fram sammen med Riksantikvaren og lokale
myndigheter. Jeg kan si at DMF nå starter opp arbeidet med tiltaksplan,
så at det er en progresjon, at det skjer noe i denne saken, det
er jeg sikker på, men det er komplekse problemstillinger. Det å
skulle stå på Stortingets talerstol og på en måte garantere at nå
starter tildekkingen – det er det flere aktører som må være med
på. Men at det skjer noe, at det er progresjon i saken, det er viktig
for meg.
Karin Andersen (SV) [13:44:52 ] : Ja, det er mange som er involvert,
og det er derfor jeg ber statsråden engasjere seg personlig i saken.
Det andre er at når regjeringen nå sier at de ikke vil komme med
en løsning i revidert, burde de i hvert fall melde tilbake til Stortinget
i revidert om stoda i det faktiske arbeidet i saken. Det er viktig
nå at hele Stortinget også føler seg forpliktet på å gjøre noe med
den, og da er det viktig at vi får den informasjonen direkte.
Så har jeg et
konkret spørsmål til slutt. Etter det jeg har fått opplyst fra Folldal,
arbeider direktoratet nå kun med én metode, altså tildekking som
eneste metode, for å stoppe forurensingen, sjøl om 50 pst. av avrenningen kommer
fra gruvegangene. Medfører dette riktighet?
Statsråd Iselin Nybø [13:45:43 ] : Så vidt jeg har forstått,
er det å tildekke disse veltene det som er det mest effektive tiltaket
for å hindre miljøforurensingen, men det står jo litt i motstrid
til verneinteressene, så hva som kommer til å stå i denne tiltaksplanen,
vet jeg ikke ennå, for det arbeidet skal de starte opp med nå. Stortinget
kan stille meg spørsmål om hvilke som helst saker til enhver tid,
men Stortinget vedtar i dag ikke dette forslaget fra bl.a. representanten,
og sånn sett vil jeg selvfølgelig selv vurdere når jeg finner det
egnet å informere et helt storting. Men enhver representant er velkommen
til å stille spørsmål hvis de ønsker jevnlige oppdateringer om hvordan
arbeidet står.
Karin Andersen (SV) [13:46:34 ] : Ja, jeg er klar over at forslaget
ikke blir vedtatt, men det er derfor jeg spør statsråden om det
kan være aktuelt å vurdere å komme tilbake til Stortinget med en
slik avmelding, nettopp for å vise at det er framdrift i saken,
og som jeg sier, rett og slett for også å bidra til at saken er
såpass aktuell for hele Stortinget at man er villig til å følge
opp. Jeg er også ganske sikker på at dette kommer til å koste litt
penger, som regjeringen vil trenge støtte for å få gjennomført. Men
det er helt nødvendig, for dette er jo en forurensingssak som nesten
har gått i glemmeboka, i hvert fall nasjonalt, sjøl om det er en
kjempestor nasjonal sak.
Jeg har et spørsmål
til det siste jeg spurte om – dette med at man nå sier at tildekking
er den beste metoden. Hvis det er slik at 50 pst. av avrenningen
kommer fra gruvegangene, kan jo ikke det være tilstrekkelig. Vil statsråden
undersøke om det jobbes videre med flere tiltak?
Statsråd Iselin Nybø [13:47:39 ] : Jeg synes spørsmålet til
representanten egentlig viser hvor kompleks denne saken er. Det
er liksom ikke bare én ting, og så er vi ferdig med dette. Det er
ulike utfordringer på den miljømessige siden, og det er ulike utfordringer
knyttet til vern, så dette er en kompleks problemstilling, og det
er det som gjør at det har tatt lang tid. Men jeg er ikke helt enig
med representanten, som sier at denne saken har gått i glemmeboken.
I hvert fall opplever ikke jeg det, som ansvarlig for Næringsdepartementet
og med det også Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren
for Svalbard. Jeg opplever at dette er en sak som ligger der framme,
som det jobbes med, som man er bevisst på, og det mener jeg er viktig,
for det er en stor utfordring. Jeg er enig med dem som har sagt
at her må det flere på banen, dette tar såpass lang tid, her må
det kanskje komme penger på plass på et tidspunkt. Det er riktignok
opp til meg å vurdere når jeg synes det er naturlig å informere,
men jeg skal vurdere når jeg synes det er naturlig å informere.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel