Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Tom-Christer Nilsen (H) [11:15:58 ] (ordfører for saken):
Vi har i dag foran oss lovendringer basert på Stortingets vedtak
i forbindelse med kvotemeldingen, og jeg vil takke komiteen for
samarbeidet i saken.
Endringen i forhold
til det forslaget som opprinnelig ble sendt på høring, er at noen
forslag er tatt ut som følge av stortingsbehandlingen av meldingen,
og de gjenstående forslagene er kvalitetssikret og konsekvensutredet
gjennom NOU i 2015 og Meld. St. 32 for 2018–2019, videre i høringer
og tekniske høringer. Sett fra flertallets side gjenstår det ingen
prosess knyttet til å kunne vedta disse forslagene. Slik flertallet
vurderer det, gir heller ikke fjerning av i hovedsak regelforslagene
knyttet til forslag om statlig kvotebeholdning med omkringliggende
herligheter, for å si det sånn, noen grunn til å endre de foreliggende
forslagene.
Innledningsvis
vil jeg si at de lovregler vi debatterer i dag, er viktige spilleregler
for fiskeriforvaltningen, men det er ikke disse som avgjør den konkrete
kvotefordelingen mellom fartøy og fartøygrupper eller landsdeler.
Ei heller avgjør de hvor store kvoter skal være, eller hvordan tilbakefall
skal skje. Derfor vil det uansett være rom for både debatt og politikk
om dette nå blir vedtatt eller ikke.
Jeg skal gå kort
gjennom noen av de viktigste sidene av forslaget som flertallet
fremmer her. Når fullmakten til å fastsette forskrift blir lagt
til departementet, er det i tråd med dagens praksis. Det er i seg
selv fornuftig å sørge for at kart og terreng passer best mulig
overens. Overgangen fra konsesjon og årlige deltageradganger til
felles fiskeriløyve betyr at store og små behandles likt, og at en
slipper å teknisk fornye deltageradganger hvert år. Dette er i tråd
med hvordan systemet i dag i praksis fungerer. Selv om deltageradganger
fornyes rutinemessig hvert år, er det ikke noe kontroversielt i
det. Det er heller uvanlig, svært uvanlig, at disse ikke fornyes,
og det er vanskelig å finne eksempler på det.
Kvotefaktorer
i en eller annen form eller overskrift eller et eller annet navn
er i praksis i dag den måten kvoter fordeles på mellom fartøy, innenfor
fartøygrupper – om det nå heter trålerandel, eller om det heter
kvotefaktor i kystflåten. Denne praksisen skrives nå inn i loven. Det
er i seg selv ingen endring fra i dag. Her behandles også erstatningstildelinger
uten at endringene der heller innebærer noen egentlige endringer
i dagens praksis av regelverket.
Bruken av kvotefaktorer
knyttet til hjemmelslengde delvis kombinert med faktisk lengde har
gitt et relativt stort antall kombinasjoner for beregning av det
enkelte fartøys kvote, spesielt i den mindre kystflåten. I noen
tilfeller vil lengdeendringer på ca. én meter på det fysiske fartøyet
innenfor lengdegruppens rammer, altså f.eks. i ellevemetersgruppen,
i praksis kunne påvirke kvotetildelingen til det aktuelle fartøyet
permanent. Overgangen til faste kvotefaktorer endrer ikke på dagens
ressursfordeling eller muligheten til å endre på den i framtiden av
reelle eller politiske hensyn, men forenkler systemet betydelig
og gjør det lettere for det enkelte fartøy å kunne beregne sin kvote,
og den kommer tydeligere fram.
Det området i
dagens lovforslag som kanskje er den største praktiske endringen,
er den nye kvoteutvekslingsordningen. Dette er en forenkling som
erstatter flere slike ordninger i dag. Jeg legger til grunn at ordningen avgrenses
i tråd med kvotemeldingens forslag. Det vil sette en grense for
utleie og innleie samt en begrensning i form av et kvotetak, noe
som gjør dette til en fleksibel ordning for å tilpasse fiske til
stedlig ressursgrunnlag og fiskerimønster uten at det vil utfordre
andre fiskeripolitiske hensyn. Utleie og innleie kan kun skje mellom
aktive fiskere innenfor kvotetaket.
I sum og i enkeltforslag
er dette i tråd med vedtaket i kvotemeldingen og kvalitetssikret
gjennom en lang prosess. Det innebærer både en forenkling av praksis
og en kodifisering av praksis slik praksis er i dag, og slik at det
framgår tydeligere av det overordnede regelverket at det er slik.
Dermed vil det være viktig for å forenkle og gjøre det noe enklere
å navigere og drive i denne bransjen.
Cecilie Myrseth (A) [11:20:07 ] : Først må jeg si velkommen
til salen og talerstolen til Høyre. Det er fint å se dem her.
Det som er viktig
for Arbeiderpartiet når det kommer til fiskeripolitikk, er å utvikle
kystsamfunnene. Det er å sikre at man har ressurser til å kunne
bo og leve langs hele kysten, og at man har stabile rammebetingelser, slik
at man kan satse i denne næringen. Men det har blitt et problem,
et problem for hele næringen, for forutsigbarheten er ikke der.
Det er ikke stabile rammebetingelser. Kysten fortjener bedre enn
det de nå får.
Denne saken er
ikke bare en teknikalitet, som man kanskje prøver å framstille det
som, for dette er et resultat av det vi gjorde i mai, da vi behandlet
kvotemeldingen. Nå skal vi endre lovene på bakgrunn av noe vi ennå ikke
vet konsekvensene av. Det er ganske krevende. Én ting er at det
er krevende for oss som sitter her i salen, men for dem som skal
forholde seg til dette, er det meget krevende.
Riksrevisjonen,
som vi har snakket om mange ganger, har også kommet med veldig tydelig
kritikk. Noe av det mest alvorlige gjelder hvordan vi driver saksbehandling,
og hvordan vi får fram konsekvensene av de vedtakene som fattes
i denne salen. Det har vi fått kritikk for. Det burde ha betydning
når vi behandler kvotemeldingen, og da burde det åpenbart ha betydning
nå. Det er en grunn til at opposisjonen stemmer imot denne saken.
Det er også en
sannhet at opposisjonen var veldig kritisk da denne saken kom. Jeg
tror tidligere fiskeriminister Harald Tom Nesvik trodde at det å
behandle kvotemeldingen i Stortinget var plankekjøring. Derfor kunne
han sende ut denne saken på høring før vi visste konsekvensene av
kvotemeldingen. Vi vet alle hva resultatet av det ble.
De store organisasjonene
og næringen kritiserte dette også veldig tydelig i høring. Fiskarlaget,
Kystfiskarlaget, Sjømat Norge, Pelagisk forening, LO og Sametinget,
for å nevne noen, har vært kritiske. De har vært kritiske fordi
vi ikke kjenner konsekvensene. Hva vil konsekvensene være i denne
saken? Hvilken myndighet overfører vi? Hvilke videre fullmakter
får departementet nå?
Det burde være
på tide med en fot i bakken. Det har Arbeiderpartiet sagt flere
ganger. Stortinget burde nå visst hva som er konsekvensene av kvotemeldingen. Kysten
burde visst det, næringen burde visst det, men man gjør ikke det
– og vi behandler her en lovsak.
Frustrasjonen
er stor. La meg lese opp hva Fiskeribladet skrev rett før jul:
Fiskeripolitikken
har blitt en arena der det er alles kamp mot alle. Motsetningene
mellom gruppene er forsterket.
Det skjer fordi
en av de store konfliktene nå handler om at regjeringen ikke forholder
seg til intensjonene, det som lå til grunn i kvotemeldingen – åpen
gruppe og fordeling av ressurser. Dette er veldig viktig, dette
er stor politikk. Det handler om rettferdighet.
To av de tingene
som regjeringen selv la inn i kvotemeldingen, handler om nettopp
det. Det ene handler om at man fjerner den dynamiske trålstigen,
som Arbeiderpartiet var sterkt kritisk til. I tillegg satte man
en prosentvis fordeling som var til fordel for de største. Da kom man
med et annet tiltak: Det var at åpen gruppe skulle tas fra toppen.
Det betyr at trålerne skulle være med og betale ressurser til åpen
gruppe også. Det har fiskeriministeren valgt å se bort fra. Men
det er ingen god grunn til det, for skulle man åpnet det ballet,
burde man ha lagt fram en større og mer helhetlig sak enn det man
har gjort.
La meg fortelle
hva landsstyret i Fiskarlaget vedtok for få dager siden. De er svært
kritiske og omtaler nå behandlingen av kvotemeldingen som problemet
framfor løsningen. De er særlig kritiske. Det burde fiskeriministeren
ta til seg. Man ber også om at partiene på Stortinget nå setter
seg sammen, tar en fot i bakken og ser om man kan bli enige. Det
er noe Arbeiderpartiet ønsker veldig velkomment – det kan vi gjerne
gjøre – men da er det ganske mange erkjennelser som må komme på bordet
først.
Geir Pollestad (Sp) [11:25:11 ] (leiar i komiteen): Utforminga
av kvotemeldinga og arbeidet med ho er ei mønsteroppskrift på korleis
politikk ikkje skal utformast. Ein ante jo tidleg, når ein såg det
tette skiftet av fiskeriministrar, kvar dette skulle gå. Eg hadde
sjølv avtalt eit møte om denne saka med fiskeriminister Per Sandberg
– han sende ein statssekretær som sat på kontoret mitt og togg tyggegummi.
Eg ante at dette ikkje kom til å verta nokon lykkeleg prosess. Det
har det heller ikkje vorte, for det som skulle rydda opp i situasjonen
i fiskerinæringa, har skapt meir kaos enn på lenge. Det som skulle
skapa føreseielegheit, har skapt utryggleik, og det om ei av våre
viktigaste næringar. For ei viktig distriktsnæring – med store investeringar
– som treng føreseielegheit og tryggleik, har regjeringspartia og
Framstegspartiet skapt utryggleik.
Ein gjorde mange
grep undervegs i denne prosessen. For det fyrste var ein ute og
selde at kystflåten skulle få meir. Men så var ein òg ute og sa:
Fordelinga mellom dei store og dei små båtane ligg fast. Dei to
tinga går jo ikkje i hop.
Ein skulle fjerna
den historiske fordelinga mellom dei ulike kvotane og erstatta dette
med nokre gjennomsnittstal, og ein nekta for at ein gjorde ei endring.
Ein sa: Dette betyr ingenting, me går berre over til eit nytt system.
Men ein har jo kasta på båten det systemet som har lege til grunn
for næringa i lang tid, og som har sikra at den minste flåten har
fått ein forholdsvis større del av kvotane i dårlege år. På punkt
etter punkt har ein altså svikta, og ein har laga ein fiskeripolitikk
som ikkje heng saman.
Midt oppi dette
kom det ein riksrevisjonsrapport som sa at fiskeripolitikken er
prega av dårlege utgreiingar og dårlege førebuingar. Det slutta
fleirtalet på Stortinget seg til. Men kva valde Stortinget og stortingsfleirtalet
å gjera? Jo, dei gjorde eit vedtak der dei bad regjeringa greia
ut dei forslaga dei hadde vedteke som ikkje var greidde ut. Det
er å driva lovgjeving og næringspolitikk i revers, og det er jo
heilt feil.
Så kjem denne
lovsaka som me har no, som på ein måte kronar det kaoset som ligg.
Det er ganske sterk kost når landsstyret i Fiskarlaget seier at
«kvotemeldingen og Stortingets behandling av denne, har satt hele
fiskerinæringen i en nærmest umulig situasjon hvor viktige rammebetingelser
for framtida framstår som svært uavklarte».
Det er det ein
har greidd å levera etter å ha brukt så mange år på å jobba med
dette. No meiner eg det er på tide å ta ein fot i bakken og seia:
Dette meistra me ikkje, dette fekk me ikkje til, her må me ikkje
berre tura på vidare, me må ta ein stopp før dette går alvorleg
gale. For kursen er feil, og då må ein retta opp i dette. Eg meiner
at dei fire fiskeripolitiske talsmennene som var ansvarlege for
dette, Bengt Rune Strifeldt, Steinar Reiten, Tom-Christer Nilsen
og André N. Skjelstad, i hop med fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen,
bør bruka debatten i dag til å gje ei unnskyldning til fiskerinæringa
for den situasjonen som ein har sett næringa i, for fiskerinæringa fortener
så mykje, mykje betre enn det dei har fått. Dei fortener saker som
er godt greidde ut, der me veit konsekvensane, ikkje der dei må
sitja og tippa: Kva var det Stortinget meinte med dette? Meinte
dei det eine vedtaket, eller meinte dei det andre? Kva skal skje
med desse strukturkvotane? Er det me eller er det dei som skal få dei?
Her sit det folk
og skal gjera investeringar. Ein har hatt ein mangeårig politisk
prosess som skulle enda med at ein fekk klarleik, og det einaste
ein har fått, er uklarleik. Då meiner eg at ei unnskyldning er på
sin plass. Og kanskje ei utstrekt hand til dei andre partia òg –
om me skal prøva på ny og sjå om me kan få til ei breiare einigheit
om fiskeripolitikken, der ein legg vekk ideologien, og der ikkje
regjeringa startar prosessen med å leggja fram nokre politiske forslag
som ingen har bedt om, og som løyser problem som ingen har. Det
var jo der òg det skjedde noko gale, for ein kom med nye skattar, ein
kom med nye avgifter, ein kom med kvotebankar hit og kvotebankar
dit. Alt fokuset vart på å stoppa det, så glei alt ut, og ein fekk
det som no berre kan beskrivast som kaos. Det meiner eg at ei viktig
næring som fiskerinæringa fortener ei unnskyldning for.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:30:22 ] : Det er litt trist
å sjå den situasjonen vi nå står i i norsk fiskerinæring, der vi
har ein politikk som blir ført av regjeringa, men som ikkje har
støtte. Næringa er sterkt kritisk til hovudlinja. Ein klarer ikkje
eingong å sjå for seg korleis dette skal bli framover i tid. Vi
kjenner til at konfliktnivået i fiskerinæringa i seg sjølv er ganske
stort, og så kjem politikken på toppen, som skaper eit hav av usikkerheit
og dermed bidrar sterkt til konflikten. Så vi står i ei krise, der
regjeringa bidrar ganske aktivt. Landstyrevedtaket til Fiskarlaget
bør jo gjere litt inntrykk. Ein kan kanskje ta av seg det kloke
ansiktet og innrømme at det faktisk gjer eit sterkt inntrykk. Ein
får total slakt av korleis ein handterer politikken.
Vi står overfor
ei regulatorisk krise for den loven vi nå har føre oss. Det er ingen
som veit kva som vil skje. Det som er gjennomgangstonen, er at heile
loven i praksis gir fullmakt til departementet om å fastsetje ei
forskrift. Det normale med sånne lovar, og lovar generelt, er at
Stortinget gir nokre overordna føringar, og så kjem regjeringa tilbake
og gir nærmare føresegner gjennom forskrift. Men det ein legg opp
til her, på punkt etter punkt etter punkt, er at regjeringa kan
fastsetje forskrift frå byrjinga av. Loven har omtrent blitt flytta
ut av stortingssalen og over i hendene til departementet. Kompetansefordelinga
mellom storting og regjering er heilt merkeleg. Eg trur ikkje det
finst eit felt som er så stort og betydingsfullt og med enorme verdiar
i hundremilliardarklassen, der ein berre overlet dette med å fastsetje lovverket
heilt og halde til regjeringa.
La oss ta nokre
av dei heite sakene frå kvotemeldinga, f.eks. konvertering. Det
står ingenting i lovverket om konvertering. Det skal fastsetjast
av departementet. Dette med fiskeløyve, og overgangen til fiskeløyve,
skal også fastsetjast av departementet. Om eit fiskeri skal vere
lukka eller ikkje, noko som er fundamentalt, skal ikkje avgjerast
av Stortinget, det skal departementet fastsetje gjennom forskrift.
Kvotefaktorar – som jo er ein kjempesentral del av kritikken frå
Fiskarlaget: Heller ikkje det skal få lov til å stå i loven. Det
skal fastsetjast av departementet. Igjen og igjen ser ein her at
ein eigentleg har flytta ansvaret frå Stortinget og over i regjeringa.
Det betyr at om
ein får eit nytt fleirtal, kan ein omtrent berre ved å sende nokre
merknader i budsjett-tildelinga gjere enorme endringar i fiskeripolitikken.
Ein treng ikkje lovendring, for handlingsrommet til departementet
er uendeleg. Eg vil utfordre Stortinget til å tenkje litt over konsekvensen
av dette og kva slags situasjon vi kan kome i.
For mitt vedkomande
er dette moglegheiter, men for næringa, om ein tenkjer næringas
ve og vel, om ein tenkjer at loven skal vere det som byggjer landet,
som skal fastsetje nokre reglar, og at det skal vere omfattande lovprosessar
forut for store endringar – når ein flyttar heile dette rommet ut
av loven og inn i forskrifta, har ein skapt seg eit stort problem.
Alle veit jo kvar
SV innhaldsmessig står i desse spørsmåla, men det er faktisk veldig
vanskeleg å finne kvar vi skal kunne vere ueinige i fakta, for det
er ikkje noko departementet føreslår å knesetje i lov. Det er veldig
lite.
Og så har vi det
prosessuelle i dette, som er veldig, veldig rart, der ein la fram
høyring på ny lov før behandlinga av kvotemeldinga. Så kom kvotemeldinga
med sine konklusjonar, der veldig mykje, vesentlege endringar, blei
gjorde frå stortingsfleirtalet av det som låg i forslaget til lov
frå regjeringa. Men det førte ikkje til at departementet trekte
lovforslaget tilbake, ein opna ikkje for nye konsultasjonsrundar
med Sametinget da lovforslaget kom.
Her etablerer
regjeringa rett og slett eit minefelt for konflikt og blir hovudaktør
for å skape konflikt i norsk fiskeripolitikk, og det har antakeleg
aldri skjedd før.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Steinar Reiten (KrF) [11:36:00 ] : Lovproposisjonen vi behandler
i dag, er en naturlig videreføring av arbeidet med å implementere
en framtidsrettet kvoteordning for fiskeriene i tråd med vedtakene
som ble gjort da Stortinget behandlet kvotemeldingen i juni i fjor.
Den viktigste
endringen er at det nå blir slutt på de årlige godkjenningene av
deltakeradganger for kystfiskefartøy i lukket gruppe. Isteden blir
det etablert et felles system for alle fartøy i lukket fiskeri,
der både havgående flåte og kystfiskeflåten blir tildelt fiskeritillatelser
med tilhørende kvotefaktorer for hvert enkelt fiskeslag.
Da lovproposisjonen
ble sendt ut på høring, ble det fra flere av høringsinstansene uttrykt
bekymring over at det i ny § 12 i deltakerloven er tatt inn en formulering om
at fiskeritillatelser for hvert enkelt fartøy kan gis for et bestemt
tidsrom. Bekymringen gjaldt forutsigbarhet for aktørene i næringen
ved at en slik klausul om tidsbegrensning blir tatt inn i loven.
Kristelig Folkeparti mener at det ikke er grunn til bekymring angående
denne formuleringen i lovteksten. Fram til i dag har det vært gjeldende
lovhjemlet praksis i lukket gruppe i kystflåten gjennom årlig fornying
av deltakeradganger, så det er ikke noe nytt prinsipp i fiskeriforvaltningen.
Det er dessuten grunn til å minne om § 2 i havressursloven, som slår
fast at de viltlevende marine ressursene ligger til fellesskapet
i Norge. Å lovfeste at fiskeritillatelse kan gis ved et bestemt
tidsrom, vil være i tråd med det grunnleggende prinsippet for norsk
fiskeriforvaltning.
For oss er det
likevel viktig å understreke at årlig tildeling og deltakeradgang
til fartøy i lukket gruppe i kystflåten har fulgt en praksis der
deltakeradgangen er blitt fornyet så lenge fartøyet og fartøyeieren
til enhver tid oppfyller kravene som blir stilt ved deltakelse i
ervervsmessig fiske i lov og forskrift.
På samme måte
er det regelen at konsesjoner i havfiskeflåten er blitt tildelt
uten klausuler om tidsbegrensning. Forutsigbarhet er særlig viktig
for aktørene i ervervsmessig fiske. Vi vil derfor understreke at
flertallet i sine fellesmerknader legger til grunn at forvaltningen
viderefører en praksis der fiskeriløyve blir tildelt etter samme
forvaltningsmessige prinsipp som har vært gjeldende ved tildeling
av konsesjoner i havfiskeflåten, altså uten nærmere definert tidsbegrensning
når tildeling skjer.
I forbindelse
med behandlingen av kvotemeldingen ga Stortinget sin tilslutning
til at det ble etablert en ordning for kvoteutveksling for ut- og
innleie av kvoter innenfor ett kvoteår. Ordningen ble hjemlet i
ny § 14 i havressursloven, og den vil bli innrettet slik at det
blir en begrensning på henholdsvis 20 og 50 pst. av verdiene av kvotene
som fartøyet er tildelt.
Her vil vi understreke
at flertallet ved Stortingets behandling av kvotemeldingen slo fast
i en fellesmerknad at maksimal netto innleie som hovedregel skal
avgrenses av kvotetaket i de fiskeriene som er omfattet av strukturkvoteordningen,
og for fartøygruppen der det enkelte fiskeri inngår. Leieordningen
er altså ikke ment som en ekstra strukturordning. Her viser vi for
øvrig til Granavolden-plattformen, som slår fast at det ikke skal gjøres
endringer når det gjelder tak for strukturordningen i de ulike flåtegruppene.
En praksis med innleie av 50 pst. av kvoteverdiene i en kvoteutvekslingsordning uten
hensyn til strukturkvotetaket i flåtegruppen ville ikke ha vært
i samsvar med intensjonen som ligger til grunn for dette punktet
i Granavolden-plattformen.
Vi har også noen
korte bemerkninger til følgende formulering i forslag til ny § 15
i deltakerloven:
«Når det er stilt vilkår om at kvotefaktorer
på et gitt framtidig tidspunkt ikke lenger skal være tildelt fartøyet
(tidsbegrensning), kan departementet gi forskrift om anvendelsen
av kvotefaktorene etter dette framtidige tidspunktet.»
Departementet
må nødvendigvis utarbeide en forskrift om anvendelse av tidsbegrensede
kvotefaktorer ved utløpet av tidsbegrensningen. Det vil likevel
alltid være slik at det til enhver tid er Stortinget som gir de overordnede
føringene i så prinsipielt viktige spørsmål. Det skjedde sist ved
behandlingen av kvotemeldingen, da et enstemmig storting ba regjeringen
om ikke å opprette en statlig kvotebeholdning basert på avkorting
ved utløpet av tidsbegrensningen for strukturkvoter.
Så registrerer
vi at opposisjonen i sine merknader i komitéinnstillingen og her
i salen i dag kritiserer regjeringen for at det blir ført en fiskeripolitikk
som skaper usikkerhet og manglende forutsigbarhet. Det er en påstand
som vi i Kristelig Folkeparti finner både underlig og uforståelig.
Det er nettopp opposisjonspartiene som bidrar til usikkerhet og
manglende forutsigbarhet, ikke minst i behandlingen av denne saken.
Ikke bare nekter man å gi tilslutning til lovendringer som er en
naturlig konsekvens av tydelige stortingsvedtak – hadde opposisjonen
fått flertall for en slik tilnærming, ville det tatt betydelig lengre
tid før fiskerinæringen fikk de nødvendige avklaringene rundt rammevilkår
som er avgjørende for forutsigbarheten.
Til alt overmål
finner opposisjonen det formålstjenlig å kritisere regjeringen for
at det nå blir gjennomført en grundig høringsprosess rundt viktige
spørsmål som skal avklares i forbindelse med utarbeidelse av regelverk,
bl.a. for tilbakefall av strukturkvoter. Når opposisjonspartiene
i fullt alvor skriver i sine merknader at det blir skapt usikkerhet
rundt konsekvenser av vedtak fordi de skal konsekvensutredes, har
iallfall jeg problemer med å følge resonnementet.
André N. Skjelstad (V) [11:41:11 ] : Saksordføreren sa tydelig
at vi får oppfølging når det gjelder viktige spilleregler framover.
Representanten Reiten ga på mange måter, i det som for øvrig var
et veldig godt innlegg, en forklarende bit på hva dette er. Det
er en naturlig oppfølging av den kvotemeldingen vi hadde oppe. Det
gjør også at man får en mer fleksibel ordning. Man får en forutsigbarhet
for de årlige deltakeradgangene.
Så er det å bemerke
til dette, som vi også hadde noen runder på i forbindelse med kvotemeldingen
– jeg blir litt i stuss når det eneste representanten Pollestad
tar fram når han blir invitert av en tidligere statsråd, er at han
var så opptatt av tyggegummitygging, og ikke nevner at saksordføreren
med oss fiskeripolitiske talsmenn inviterte representanten Pollestad
med flere til mange runder for å prøve å få til et bredere flertall
bak kvotemeldingen.
Det jeg satt igjen
med etter de møtene, selv om avstanden var stor den gangen, var
at representanten Knag Fylkesnes faktisk anstrengte seg og så om
det var noe mulighetsrom her, selv om politikken for så vidt spriker.
Det har jeg respekt for. Representanten Knag Fylkesnes var på det
tidspunktet tydelig på hva som ikke var mulig for hans parti, men
han så altså mulighetsrommet – kunne det være noen mulighet for
nettopp å få den forutsigbarheten? Forutsigbarhet ligger der, men når
det skal utformes politikk, handler det om å gi og ta.
Da blir jeg litt
i stuss når jeg kommer i denne salen i dag, over at dette er en
oppfølging av det vi vedtok i vår. Hvis opposisjonen hadde fått
flertall, hadde det, som representanten Reiten treffende sa, virkelig
blitt uforutsigbart for en hel næring. Det hadde virkelig skapt
bølger og høy vannstand.
Logikken i argumentasjonsrekkene
har jeg litt vanskelig for å følge. Den samme representant Pollestad
sier i innlegget sitt at nå er det dags for å legge vekk idelogien.
Ja, det er interessant om Senterpartiet noen gang har hatt en ideologi
– det er jeg litt usikker på. Jeg har mye mer respekt for eksempelvis
representanten Knag Fylkesnes, som sier helt tydelig hvor de vil
hen, hans tydelighet på det. Det gjorde han også på de møtene vi
hadde da vi holdt på med kvotemeldingen.
Jeg tror at det
vi gjør i dag, nettopp er med og skaper den nødvendige forutsigbarheten,
den nødvendige fleksibiliteten, som igjen gjør at dette er en næring
som går rimelig godt. Jeg fikk til og med noen rapporter i går fra seifisket
i Ytre Namdalen, men også nordfra: Fiskeriene går godt. Men det
er klart at det overordnede her er at vi ønsker en politikk som
virker, sånn at vi har en utvikling på kysten hele tiden. Per i
dag ser det lyst ut, men man kan aldri spå i krystallkulen fullt
ut.
Bjørnar Moxnes (R) [11:45:13 ] : Da Riksrevisjonen endevendte
norsk fiskeriforvaltning, konkluderte de med det som er den nest
kraftigste kategorien av kritikk. De sa at «etablerte fiskeripolitiske
prinsipper er blitt utfordret». På godt norsk betyr dette at Riksrevisjonen
slår fast at fiskeripolitikken har gått i feil retning. Og det store
spørsmålet politisk er om fisken i havet på ny skal tilhøre folket,
eller om et titall søkkrike kvotebaroner skal stikke av med fortjenesten.
Kvotemeldingen,
som ble banket igjennom i Stortinget av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
i fjor vår, tar oss videre på en kurs som tjener kvotebaronene, ikke
kystbefolkningen. De lovendringene vi stemmer over i dag, ble sendt
ut på høring av regjeringen før det nye forslaget til kvotemelding
var behandlet i Stortinget. Regjeringspartiene ville heller ikke
vente på Riksrevisjonens gjennomgang av fiskeripolitikken før lovendringene
skulle behandles. Men der måtte de bøye av for presset. Med Fremskrittspartiets
velsignelse fikk altså regjeringen presset fram en ny politikk som
hele kysten og store deler av næringen er imot.
For ett år siden
var jeg i Vardø, som er arnestedet for Kystopprøret, der folk langs
kysten har reist seg i protest fordi fiskeriressursene privatiseres
og havner på stadig færre hender, kystsamfunnene fratas ressursene
og et tjuetall familier i dag eier halvparten av landets kvoter. Norge
råder over enorme havområder med noen av verdens aller rikeste fiskerier,
men Vardø, som mange andre lokalsamfunn langs Finnmarkskysten som
ligger nærmest de mest fiskerike områdene i verden, får altså ikke
mulighet til å leve av fisken. Når et tradisjonsrikt fiskerisamfunn
som Vardø ikke får til det, er det noe grunnleggende galt med landets
fiskeriforvaltning og landets fiskeripolitikk. Det som har skjedd,
med Stortingets vitende og vilje, med åpne øyne og ører, er et ran
av fellesskapets ressurser.
Og det skal sies:
Det har beriket milliardærer som Kjell Inge Røkke og Helge Møgster.
Det har de fått til, de borgerlige – det skal de ha. Men det har
altså fratatt kystsamfunnene grunnlaget for mye av sysselsettingen
og bosettingen i framtiden, og det er dette vi ønsker å snu. Fisken
må tilbake til fellesskapet, og den må på land, så den sikrer og
skaper aktivitet langs hele kysten og kommer det norske folk til
gode.
Etter sterkt press
fra Rødt vedtok Stortinget i vår at regjeringen skulle konsekvensutrede
de delene av fiskeripolitikken som ikke var utredet før vedtakene
fra kvotemeldingen ble iverksatt. Vi mener at de endringene vi nå
foretar i deltakerloven og havressursloven, burde vært utsatt til
alle delene av fiskeripolitikken var konsekvensutredet, for den
må ses i sammenheng, og den må ses i en helhet.
Under koronapandemien
ser vi også hvor sårbart Norge er når arbeidsinnvandringen stopper
opp. Vi trenger en fiskeripolitikk som sikrer flere helårsarbeidsplasser
langs kysten, og som gjør oss mindre avhengige av importert arbeidskraft.
På den måten sikrer vi også sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.
Nylig kom det
et brev til departementet fra Fiskarlaget, der de i skarpe ordelag
sa at
«kvotemeldingen og Stortingets behandling
av denne, har satt hele fiskerinæringen i en nærmest umulig situasjon
hvor viktige rammebetingelser for framtida fremstår som svært uavklarte».
Dette er et sterkt
signal. Det er også en kraftig dom over de borgerlige partienes
useriøse behandling av fiskeripolitikken i Stortinget.
Rødt ønsker både
et rikt kystfiske og levering av fisken til bedrifter i kystsamfunnene
våre. Verdiskapingen i Norge øker når kystsamfunnene får bearbeidet
fisken til kvalitetsprodukter. Det skaffer levebrød for kystfiskerne
og for folk langs hele kysten, mens det som regjeringen og Fremskrittspartiet
går inn for og gjør, er en snikprivatisering av retten til framtidens
fiske, og det er et svik mot kystens folk.
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:50:32 ] : Regjeringen har
lagt fram en proposisjon om endringer i deltakerloven og havressursloven.
Formålet er å legge til rette for at fiskeriforvaltningen kan følge
opp de delene av kvotemeldingen som Stortinget allerede har sluttet seg
til.
Lovforslaget er
således en teknisk oppfølging av vedtak som Stortinget allerede
har fattet i forbindelse med behandlingen av kvotemeldingen. Tiltakene
er allerede drøftet og vurdert i kvotemeldingen og av Stortinget,
og de har vært gjenstand for offentlige høringer. Det er gjort grundige
vurderinger av administrative og økonomiske konsekvenser.
Departementet
har også gjennomført en egen teknisk høring om selve lovforslagene.
Hovedsaken her var å belyse lovtekniske problemstillinger.
Lovforslaget vil
bidra til et mer moderne og oppdatert regelverk. Jeg vil i denne
forbindelse særlig trekke fram tre tiltak i kvotemeldingen som får
nye og gode lovhjemler. Tiltakene er viktige for å kunne framtidsrette
norske fiskerier:
Det første tiltaket
er den nye felles fisketillatelsen, som erstatter dagens konsesjoner
og deltakeradganger. De får en egen lovhjemmel i deltakerloven § 12.
Disse felles fiskeritillatelsene vil bidra til en betydelig forenkling
av regelverket ved at alle adgangsregulerte fiskerier reguleres
med samme type tillatelse og etter harmoniserte regler.
En annen viktig
fordel er at de nye fisketillatelsene ikke har noen forhåndsfastsatt
tidsbegrensning, slik at en ikke trenger å fornye dem årlig, slik
en gjør i dag. Dette vil innebære ressursbesparelser og gi aktørene
større forutsigbarhet og tillatelsene en mer realistisk tidshorisont.
Det andre tiltaket
jeg vil nevne, er de nye faste kvotefaktorene, som reguleres i ny
§ 15 i deltakerloven. Kvotefaktorer har i svært lang tid inngått
som et viktig element i den årlige kvotefordelingen mellom fartøy.
De er med andre ord av stor betydning for fartøyets driftsgrunnlag.
Likevel har kvotefaktorer aldri vært omtalt direkte i lovverket
og i liten grad i forskrifter, noe som dessverre gir mulighet for
usikkerhet om rettstilstanden.
Lovproposisjonen
bøter på dette ved å omtale kvotefaktorene og deres rettslige status
direkte i loven. Dette bidrar til rettsavklaring og et mer allment
tilgjengelig regelverk og til større forutsigbarhet for aktørene.
Det tredje tiltaket
er kvoteutvekslingsordningen. Kvoteutvekslingsordningen er helt
ny og vil bidra til betydelig større fleksibilitet for mange fartøyeiere:
Innenfor gitte rammer vil rederiene kunne utveksle kvoter for ett
år om gangen, for å tilpasse driften på kort sikt. Ordningen vil
kunne utformes uten kompliserte søknadsprosedyrer og spare forvaltning
og næring for unødvendige utgifter.
Jeg er glad for
at vi nå får på plass nødvendige lovhjemler for å følge opp de mange
gode tiltakene i kvotemeldingen som Stortinget allerede har sluttet
seg til. Så langt har forvaltningen bare kunnet følge opp de relativt få
tiltakene i kvotemeldingen som ikke forutsetter lovendringer. Med
de nye lovhjemlene på plass vil prosessen endelig kunne bli mer
omfattende.
Det neste steget
for fiskeriforvaltningen vil være å gjennomføre nødvendige høringer
om forskriftsendringer. Slik vil den endelige implementeringen av Stortingets
vedtak kunne finne sted, noe jeg ser fram til.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Cecilie Myrseth (A) [11:54:35 ] : Fiskeriministeren har sikkert
også fått med seg vedtaket i landsstyret til Fiskarlaget. De sier
bl.a. at kvotemeldingen og Stortingets behandling av denne har satt
hele fiskerinæringen i en nærmest umulig situasjon, der viktige
rammebetingelser for framtiden framstår som svært uavklarte. Det
er ganske harde, men tydelige ord. Er fiskeriministeren enig i beskrivelsen
til Fiskarlaget?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:55:06 ] : Man må bare ha
forståelse for at Fiskarlaget hele tiden ønsket å utsette behandlingen
av kvotemeldingen – det er i den konteksten. Realiteten er jo at
det å fordele en begrenset ressurs alltid har vært konfliktfylt
og alltid har skapt usikkerhet. Sånn har det vært i generasjoner innenfor
Fiskeri-Norge. Det korte svaret på dette er at det nok ikke er kvotemeldingen
som er problemet, men at Fiskarlaget ikke klarer å bli enige internt.
Cecilie Myrseth (A) [11:55:40 ] : Det er en ganske spesiell
påstand, vil jeg si. Jeg er usikker på om fiskeriministeren egentlig
mener det.
Selv om Fiskarlaget
er uenig, er jeg ganske sikker på at Fiskarlaget og kysten kan forholde
seg til det meste så lenge det er klare vedtak å forholde seg til.
Problemet her er at det ikke er klare vedtak å forholde seg til
– fiskerinæringen vet jo ikke hva de skal forholde seg til. Kritikken
er gjennomgående på nettopp det.
Det som Fiskarlaget
faktisk ber om, er et samlet fiskarlag. Det er en timeout, en fot
i bakken, som fiskeriministeren sikkert vet at Arbeiderpartiet også
har bedt om for å se på hvordan man skal forholde seg til det som er
vedtatt. Hva er konsekvensene? Hva kan man gjøre for å sikre forutsigbarhet?
Vil fiskeriministeren være med på å gjøre en sånn jobb?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:56:38 ] : Jeg må si at fiskeripolitikk
i Norge er veldig mye pragmatisme og det å finne gode løsninger.
Sånn sett opplever jeg nok at opposisjonen i stor grad har søkt
etter konflikter og lett etter problemer for å kunne blåse dem mest
mulig opp. Men jeg synes det er veldig bra at man strekker ut en
hånd og er interessert i kompromisser. Jeg tror det ville vært mer
usikkerhet om man ikke hadde behandlet kvotemeldingen. Fiskeripolitikken
til Arbeiderpartiet ser ut som om den, litt flåsete sagt, har tilført
noe nytt, men den har egentlig gått ut på å utrede mest mulig, utsette
de vanskelige problemstillingene – og nå «en fot i bakken».
Det er en utfordring
å klare å fordele ressurser. Nå har jeg som statsråd fulgt opp Stortingets
vedtak. Vi har styrket den konvensjonelle flåten, den lille fartøygruppen,
med ca. 4 000 tonn i år og tatt det fra den havgående flåten, i
tråd med vedtaket i Stortinget.
Cecilie Myrseth (A) [11:57:44 ] : Jeg tror det er bra at det
er jeg og ikke fiskeriministeren som skal presentere Arbeiderpartiets
politikk, for det forsøket fikk han dårlig til.
Men beskrivelsen
av opposisjonen i denne saken er litt som med strutsen – det er
som å stikke hodet i sanden og la det forbli der. Det er jo ikke
opposisjonen som kommer med denne kritikken, det er faktisk en samlet næring.
Det er Fiskeribladet, det er Fiskarlaget. Det er bare å reise langs
kysten, så hører man den samme kritikken. Når man står her og sier
at man har styrket den minste delen av flåten, samtidig som man
har gjort det man har gjort på åpen gruppe – som er i motstrid til
det Stortinget har sagt, til det forslaget regjeringen faktisk la fram
– er det veldig spesielt.
Mener fiskeriministeren
at det vedtaket man gjorde etter at Stortinget var gått fra hverandre
i desember, om at trål skulle slippe å bidra i åpen gruppe, er i
tråd med de intensjonene som ble lagt i Stortinget?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:58:41 ] : Regjeringen har
fulgt opp Stortingets flertallsvedtak til punkt og prikke. Vi har
også fulgt opp anmodningsvedtaket om ikke vesentlig omfordeling
mellom fartøygrupper, noe som også er regjeringens politikk, fordi
stabilitet og forutsigbarhet er viktig for alle aktørene i fiskerinæringen
uansett hva slags type fartøy de har.
Vi styrker åpen
gruppe, vi styrker den spesielt med tanke på de unge fiskerne som
nå får 4 tonn ekstra hvis de er under 30 år. Det som skjer nå, er
at den lille flåten styrkes i tråd med vedtaket fra Stortingets
flertall.
Det er store muligheter
for å videreutvikle norsk fiskerinæring, som er lønnsom. Det er
et godt utgangspunkt. Vi har lyktes mye med bærekraft. Vi har fortsatt utfordringer
med å få enda flere helårige arbeidsplasser langs kysten vår, men
det er noe det jobbes med. Vi trenger også folk som er villige til
å ta i et tak, og som har lyst til å investere i og få til flere
arbeidsplasser.
Geir Pollestad (Sp) [11:59:51 ] : Eg registrerer at kritikken
mot den situasjonen og det uføreseielege som regjeringa har skapt,
er ganske unison frå både fiskebåtar, Kystfiskarlaget og Fiskarlaget.
Og så høyrer me altså her at statsråden legg skulda på Fiskarlaget
for det som har skjedd i dette.
Det er ingen tvil
om at det har vore mykje uklarleik og usikkerheit i denne saka,
og eg trur mange av dei som har vore med på å stemma for det regjeringa
har gjort, har hatt store problem med å forklara kva ein eigentleg har
meint. Spørsmålet mitt er: Er statsråden fornøgd med den prosessen
som har vore rundt kvotemeldinga, eller ser ein at ting kunne ha
vore gjorde i ei anna rekkjefølgje, med klarare vedtak? Kunne prosessen
ha vore betre, og har ein gjort ein for dårleg jobb?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:00:46 ] : Akkurat det er
det vanskelig for meg å uttale meg om, for jeg ble jo statsråd omtrent
da kvotemeldingen skulle behandles, så jeg har ikke deltatt i prosessen
i forkant. Det var helt sikkert rom for forbedringer også i den
prosessen.
Jeg synes det
er viktig i politikken generelt – når det uttales i Stortinget at
det er viktig med forutsigbarhet og stabilitet – at alle parter
bidrar til nettopp å søke sammen og finne bredest mulig løsninger.
Vi vet godt at det går godt i fiskeriene, selv om det også er utfordringer der.
Det er et godt utgangspunkt for faktisk å få til å skape mer aktivitet
og flere arbeidsplasser langs kysten vår, noe jeg opplever at et
bredt storting egentlig er veldig opptatt av, bare vi klarer å få
vekk litt av det politiske spillet som foregår i forkant av en valgkamp.
Der får selvfølgelig alle partier ta sitt ansvar, men jeg synes
vi bør prøve å komme sammen og finne felles løsninger, om det er
mulig.
Det har da vist
seg ikke å være mulig i kvotemeldingen, men noen ganger må man også
ta beslutninger og ikke utsette noe som har vært en vanskelig sak
i generasjoner.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [12:02:06 ] : Fiskeritillatelse
skal nå gis for flere år. Det som har vært litt av problemet her,
er at noen har kjøpt seg fiskeritillatelse, og man har ikke gjort
noe med det. Å gjøre disse fiskeritillatelsene lengre vil vanskeliggjøre
kjøp og salg av fiskeritillatelser. Vil statsråden sørge for at
kjøp og salg av fiskeritillatelser stopper opp?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:02:45 ] : Lovproposisjonen
legger jo opp til å videreføre og lovfeste en praksis som alltid
har vært, og det har vi tenkt å fortsette å gjøre. Jeg har bare
lyst til å si at det med fiskeritillatelse er en betydelig forenkling.
Man slipper den årlige fornyelsen av deltageradgang, og det vil
også innebære mer forutsigbarhet for aktørene i næringen.
Det har alltid
vært usikkerhet i fiskeriene. Man vet jo f.eks. ikke hvor mye fisk
man får lov til å fiske til neste år basert på de vitenskapelige
rådene. Det som har skapt mye usikkerhet nå, er f.eks. tilbakefall
av strukturkvoter og overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde.
De problemstillingene må håndteres gjennom gode utredninger og det
å finne gode løsninger i nær dialog med næringen. Den problemstillingen
ville ikke ha blitt borte uansett.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:03:47 ] : Som eg var inne på
i innlegget mitt, er denne loven i veldig stor grad ei fullmaktslovgiving.
Eg meiner ein har gått nye steg i retning av å gi fullmakter frå
storting til regjering.
Statsråden var
jo sjølv inne på dette med fiskeriløyve. Fleire har påpeikt at der
definisjonane av den paragrafen tidlegare låg hos Stortinget, har
ein flytta defineringa av kva som er innhaldet i eit fiskeriløyve,
til departementet. Det gjer det ganske uoversiktleg for både næringa
og Stortinget å følgje med på korleis lovverket og vedtaka og merknadene
som er gjorde i Stortinget, blir følgde. Hadde ein hatt ein lov
der dette var beskrive, lagt føringar, og så kom forskriftene etterpå,
hadde det vore lettare.
Kan statsråden
her og no erklære overfor Stortinget at når nye forskrifter blir
skrivne og sende ut på høyring, vil han eksplisitt vise til merknader
som er gitt frå Stortinget om dei felta ein lagar forskrifter om?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:04:57 ] : Det var et veldig
vidt spørsmål, men jeg tror svaret på det bør bli ja, ut fra sånn
det stilles. Hele hensikten med loven er jo å forenkle en del ting
og lovfeste det som har vært tidligere praksis, så det høres ut
som det korrekte svaret på spørsmålet blir ja.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [12:05:35 ] : Regjeringen legger
til grunn i Prop. 137 L for 2020–2021 at Stortinget kan lovbehandle
forslag som var fremmet som melding for Stortinget, uten å bry seg
om Riksrevisjonens alvorlige og sterke kritikk – som f.eks. mangel
på konsekvensutredning i forkant av endringsforslag, og at de ikke
i større grad har vurdert hvordan endringene i kvotesystemet påvirker
fiskeriaktiviteten i kystsamfunnene etter at de har blitt gjennomført.
Riksrevisjonen
ser det som alvorlig at summen av endringene i kvotesystemet har
fått til dels utilsiktede negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten
i mange kystsamfunn. Dette ser vi når vi ser på utviklingen i en rekke
kystkommuner. Ta f.eks. min nabokommune, Loppa, en kommune i Finnmark:
De har mistet over 70 pst. av kvotene de hadde i 2004, og som følge
av dette er befolkningstallet mer enn halvert. Loppa, som bestandig
har hatt god kontroll på kommunens drift, sliter nå med å beholde
bra bosetting på de mange småstedene i kommunen. Det er rart å tenke
på at Loppa ikke lenger har helårige industriarbeidsplasser innenfor
tradisjonelt fiskeri. Da er det kanskje ikke så rart at folketallet går
ned.
Regjeringen lytter
ikke til de mange som ønsker å utsette lovarbeidet til etter at
Riksrevisjonen har lagt fram konklusjonen fra sin undersøkelse av
kvotesystemet i kyst- og havfisket, en konsekvensanalyse som ville
ha hjulpet oss i beslutningen, og som lett hadde vist hva som er
uheldige valg. Riksrevisjonen kritiserer at regjeringen dropper
lovpålagte samfunnsøkonomiske analyser. Stortinget, med sitt forventede
vedtak, godkjenner at regjeringen fortsatt kan droppe slike analyser ved
de lovendringer som nå foreslås for Stortinget. Det Stortinget nå
legitimerer, er at regjeringen fortsetter en praksis som river bort
livsgrunnlaget for fiskevær etter fiskevær. Det skulle være unødvendig
å si at dette er alvorlig, meget alvorlig.
Jeg var inne på
det i stad: Et annet moment som jeg hadde håpet at en ville ha sett
på, er det faktum at det nå kjøpes og selges kvoter uten at Stortinget
har åpnet for dette. Selv om dette er en praksis som flere har vært
med på, er det like fullt ikke slik loven sier at det skal være. Dette
må stoppe.
Steinar Reiten (KrF) [12:08:55 ] : Vi har med interesse merket
oss at representanter fra opposisjonspartiene i det siste har brukt
mye tid og energi på å kritisere regjeringens fiskeripolitikk. Det
lever vi godt og vel med, all den tid fiskeriministeren gjør et
forbilledlig arbeid med å invitere til dialog med fiskeriorganisasjonene
og gjennomføre gode og grundige høringsprosesser når overordnete
stortingsvedtak skal implementeres og nedfelles i nytt regelverk.
Det som imidlertid er totalt fraværende i retorikken fra opposisjonspartiene,
er å gi felles signal om hva fiskerinæringen og den enkelte fisker
vil ha å forholde seg til ved et eventuelt regjeringsskifte i høst.
Hva er egentlig fiskeripolitikken, innholdet i fiskeripolitikken,
som opposisjonspartiene i så fall vil føre?
At opposisjonspartiene
behendig unngår å si noe om det, er for så vidt forståelig, for
her spriker det godt i staurbøra. SV vil inndra hele kvotegrunnlaget
fra plikttrålerne og overføre det til kystflåten, for øvrig uten
å kunne gi noe godt svar på hvordan en slik massiv kvoteoverføring
vil slå ut med tanke på overfiske på kysttorsken og jevn råstofftilgang
gjennom året. Partiet Rødt, som håper på en vippeposisjon overfor
en rød-grønn mindretallsregjering, går enda lenger. Da Stortinget
behandlet kvotemeldingen i juni i fjor, sa representanten Moxnes
at det er på tide å sende frysetrålerne til opphogging og overføre
hele kvotegrunnlaget til kystflåten. I Senterpartiet kan det virke
som om fiskeripolitikken endres internt hver gang representantene
Pollestad og Adelsten Iversen tar ordet for å kommentere kvotefordeling
mellom flåtegruppene.
Under behandlingen
av kvotemeldingen foreslo Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet å
utrede en gjeninnføring av 28-metersgrensen for kystflåten, for
øvrig en begrensning som de samme partiene selv fikk fjernet i 2010,
da de satt i regjering. På spørsmål fra magasinet Norsk Fiskerinæring
om hvilket kvotegrunnlag en ny kystflåtegruppe over 28 meter i så
fall skal fiske på, blir de samme partiene svar skyldig. Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er rørende enige om at det er et spørsmål som må
utredes grundig, mens SV mener at fartøy over 28 meter skal reguleres
som havgående fartøy. Det kan ikke forstås annerledes enn at SV
mener at disse fartøyene da skal komme i tillegg til de havgående
fartøyene som allerede fisker på kvotegrunnlaget til den flåtegruppen.
Under Stortingets
behandling av kvotemeldingen foreslo SV, sammen med Senterpartiet,
også å be regjeringen om å utrede en ordning der dagens system med kjøp
og salg av fartøy med kvoter blir erstattet av et konsesjonssystem
der nærhet til ressurs og kompetanse avgjør tilgang på rettigheter
– hva nå det måtte bety. Det var et forslag som innebar at de to
partiene er villige til å vurdere en omlegging av adgangen til lukket
fiskeri som er langt mer vidtgående enn noen av forslagene som ble presentert
i kvotemeldingen. Forslaget fikk ikke støtte fra Arbeiderpartiet,
og det ble heldigvis ikke vedtatt. Og mens SV, Rødt og Senterpartiet
vil sette EØS-avtalen på spill og dermed forrykke hele grunnlaget
for norsk fiskeeksport til EU, tviholder Arbeiderpartiet på at det
ikke er aktuelt å gå i regjering med reforhandling av EØS-avtalen
som en del av regjeringsplattformen.
En felles rød-grønn
fiskeripolitikk eksisterer ikke. Den består av fragmenterte og til
dels populistiske utspill som spriker i alle retninger. Det lover
ikke godt for en av Norges viktigste distriktsnæringer ved et eventuelt regjeringsskifte
til høsten.
Terje Aasland (A) [12:12:16 ] : La meg starte med å si at når
en diskuterer næringspolitikk i Stortinget, burde en i utgangspunktet
hatt som mål at en ble enig, laget gode, brede løsninger for rammebetingelsene,
sånn at en fikk framtidsoptimismen opp og la grunnlaget for forutsigbarhet
og stabilitet. Det er det stikk motsatte som har skjedd gjennom
behandlingen av kvotemeldingen, og gjennom oppfølgingen nå av de
vedtakene som er gjort i Stortinget. Det er tilnærmet en katastrofe å
registrere hvordan stortingsflertallet i utgangspunktet har bidratt
til rot og rør overfor en næring som har hatt lyse framtidsutsikter.
Det er det som er resultatet.
Så hører vi nå
at noen liksom prøver å legge skylden på opposisjonen. Jeg vil advare
mot å blande opposisjonen inn i en rolle de selv må ta ansvar for.
Det er ingen stabilitet og forutsigbarhet, det flertallet nå vedtar.
Tvert om er det å skape usikkerhet, og det startet med kvotemeldingen.
Det var ikke noe grunnlag for å lage enighet rundt den og de forslagene
som kom der. Det viste jo diskusjonen i Stortinget. Det var en feilslått
kvotemelding – en kvotemelding der vi fikk vedtak der en ikke helt
visste hvor hen en skulle. Det var resultatet, og det har vært massiv
motstand hele tiden.
Hele kysten er
i utgangspunktet i opprør på grunn av den behandlingen som flertallet
legger i kvotemeldingen, og i oppfølgingen av denne. Det er resultatet
i en næring hvor det nå burde være investeringer, omstillinger,
kontrahering av nye fartøy, osv. Det er der vi burde vært, for det
er grunnlag for optimisme. Men på grunn av regjeringen, regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet er det skapt mye usikkerhet og rot og rør.
Jeg bruker det uttrykket i all enkelhet, for det forstår alle hva
betyr. Nå ser vi at kontraheringene går ned, usikkerheten sprer seg.
Det meldes om mindre interesse for nybygg og større oppgraderinger
av fiskebåter i en tid da vi egentlig burde sørget for at fiskeriflåten
ble fornyet, i en tid da maritim sektor virkelig trenger nye oppdrag.
Så prøver de her
i stortingssalen å skyve ansvaret for at det ikke fungerer, over
på en opposisjon som fra dag én har påpekt svakhetene i kvotemeldingen,
og som nå påpeker svakheter i det som er oppfølgingen – stabiliteten
og tryggheten i det. Nei, hadde det vært tak i både fiskeriministeren
og flertallet nå, hadde en gjort som representanten Myrseth sa,
tatt en timeout og fått ro, stabilitet og igjen en framtidstro langs
kysten og i norske fiskerier, for vi trenger det.
Tom-Christer Nilsen (H) [12:15:20 ] : Nå har jeg forsøkt å
lytte nøye til de innleggene som har vært, for å forsøke å finne
ut om det faktisk er sagt noe om det lovforslaget som ligger fremme
her. Da vil jeg gi honnør til representanten fra SV, som faktisk
har sagt noe om grensedragningen mellom storting og regjering, mellom
forvaltningsnivåene, når det gjelder lovforslaget. Det som er litt
synd, er at hvis det skulle holdt her i dag, burde det ha kommet
fram i forbindelse med kvotemeldingen at man ønsket en annen myndighetsfordeling
enn den som ligger der i dag. Det gjorde det ikke, og dermed er
det kanskje slik at det er litt vanskelig å ta hensyn til det i
den prosessen som har vært her. Men det lovforslaget som ligger
her i dag, endrer ikke i hovedsak den fordelingen mellom forvaltningsnivåene, eller
myndighetsnivået.
For de andre er
denne debatten her i salen i dag noe av rettsgrunnlaget for hvordan
man skal kunne forstå det regelverket som, mest sannsynlig, blir
vedtatt i dag. Da hadde det vært greit å vite hvorvidt man var mot
eller for det som ligger her som forslag i salen i dag. Det har man
ikke sagt noe om, man har bare sagt at man ønsker å utsette det.
Så det er på en måte utfordringen her.
Kvotefaktor er
måten man fordeler det på i dag. Hva er galt med det? Er det galt,
eller er det rett å få det kodifisert i loven, slik at man har sammenheng
mellom kart og terreng? Når man bruker faste kvotefaktorer, blir
det enklere og lettere for de enkelte fartøyeierne og fiskerne å
håndtere dette? Og er det bedre med disse faste kvotefaktorene enn
med det finmaskede systemet på 90 cm som vi hadde fram til i dag?
Og når det gjelder kvoteutveksling, er det greit å vite om man mener
det er riktig at man skal fortsette med den behovsprøvde løsningen
vi har i dag, eller om vi skal tillate en kvoteutveksling slik som
det er foreslått her, i svært begrensede former, men som vil gi
et mer effektivt og tilpasset fiske.
Jeg vil oppfordre
til at man sier hva man mener om lovforslagene her, for man kan
se det som en helhet, at det er en sky, og at det bare kan forstås
i lys av en helhetlig kvotemelding, men man kan også se på de enkelte bestemmelsene
og se om de er fornuftige i seg selv, enten man er for eller imot
kvotemeldingen. Slik jeg kan se det, ville disse forslagene i hovedsak
vært foreslått uavhengig av kvotemeldingen, fordi de er de praktisk
fornuftige i forhold til den praksisen som er i forvaltningen i
dag, og som er ønsket av Stortinget. I tillegg tar de hensyn til
det Riksrevisjonen påpekte angående dette. Det er ingenting her
som avskjærer samfunnsøkonomiske beregninger på noen måte.
Cecilie Myrseth (A) [12:18:21 ] : Representanten Nilsen sier
han har stått her og lyttet, og så bruker han tid på talerstolen
på å etterlyse hva opposisjonen mener. Det ble jo sagt i første
innlegg. Vi stemmer imot. Jeg vet ikke om man kan si det så mye
tydeligere enn det.
Det er ganske
spesielt å være vitne til den totale ansvarsfraskrivelsen fra flertallet
i denne salen. Nå har det vært opposisjonens skyld hele denne perioden
at det er usikkerhet i fiskeriene. Det er opposisjonens skyld at
det er uro. Nå er dette politisk spill fordi det er valgkamp. Jeg vet
ikke hva som var begrunnelsen for to år siden, men argumentasjonen
har i hvert fall vært den samme. Det skal de ha, de har holdt seg
til den samme argumentasjonen: Det er opposisjonens skyld når det
blir usikkerhet og uroligheter politisk.
Kan man ta litt
ansvar selv for at det blir sånn? Kanskje det er fordi man gjør
dårlige vedtak, kanskje det er fordi man gjør dårlige vurderinger,
kanskje det er fordi man ikke lytter godt nok?
I dag kom det
noe nytt, i dag var det ikke bare opposisjonens skyld. Nei, det
er Fiskarlagets skyld. Det er Fiskarlagets skyld fordi det er så
mye uro i Fiskarlaget – de klarer ikke å bli enige. Derfor kom det
klare vedtaket for noen dager siden. Jeg har ikke hørt at det var
stor uenighet i Fiskarlaget om det vedtaket som nå kom. Jeg tror
det er ganske stor enighet langs kysten om det som kom, fra Kystfiskarlaget
og helt til fiskebåtene. Så jeg forstår ikke det, men jeg skjønner
at det er ubehagelig å måtte ta ansvar for at det er uro. Men den
politikken som føres, er den til enhver tid sittende regjerings
ansvar. Når det blir uro på grunn av politikken, må man også ta
ansvar for det.
Så fikk vi nok
en gang høre fra representanten Steinar Reiten hvor ille det blir
for fiskeripolitikken med en rød-grønn regjering. Det er det ingen
som tror på, for det er én ting de rød-grønne partiene har vist,
også i løpet av de siste årene: I denne salen er man i veldig stor
grad enige om fiskeripolitikken. Man har en felles retning. Man vil
styrke kystsamfunnene, man vil få på plass en mer rettferdig fordeling.
Så må disse tre
partiene få være tre partier. Vi har ingen regjeringserklæring ennå,
men den skal komme, og den kommer til å bli veldig bra for kysten.
Jeg er sikker på at det er ganske mange som nå ser fram til at den kommer,
det kan man se på opprøret som er. Men jeg er enig med Fiskarlaget,
man burde satt seg ned og tatt en timeout og faktisk fått til vedtak
som ville skape forutsigbarhet og en mer rettferdig fordeling for
kysten. Det er vi beredt til å gjøre, og det var vi også i forrige
runde.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:21:33 ] : Takk til statsråden,
som klargjer at det vil vere mogleg å forfølgje Stortingets merknadar
og vedtak, også når forskrifta no blir fastsett, på så mange ulike
område, sånn at ein kan sjå korleis politikken blir ført frå Stortinget.
Sjølv om SV er ueinig i store delar av den politikken som blir ført,
er det eit veldig viktig demokratisk prinsipp at ein skal kunne
forfølgje det. Aller helst, som representanten Nilsen er inne på,
burde det vere mykje klarare i loven kva loven faktisk seier, med
tanke på å leggje dei overordna føringane.
Dette har også
SV problematisert i ei årrekkje. Vi meiner det er eit stort problem
i fiskeripolitikken at fullmaktene er så vide. Vi har hatt fleire
saker med departement, og også direktorat, fordi ein har flytta
desse fullmaktene vidare nedover i systemet, som Riksrevisjonen har
påpeikt det problematiske i. Vi trur det er regjeringa som gjer
dette, så gir regjeringa vidare fullmakter til underliggjande organ,
osv., osv., og så har ein ingen kontroll over det, som Riksrevisjonen
har påpeikt. Instrukssaker var f.eks. eit stort tema i førre stortingsperiode
og eit eksempel på kor gale det kan gå. Ein skapar heilt unødvendig
konflikt. Kystkvotesaka hadde same problemstilling. Sånn kan ein
gå frå område til område, noko som har sitt problem i at Stortinget
i altfor liten grad gjer det Stortinget skal gjere, å fastsetje
lov, men flyttar det.
Så til Reiten:
Alternativa er kaos, dagens kaos, eller ein annan type kurs. Når
ein ser at det som kan krype og gå av fiskerisamfunn og fiskeriorganisasjonar
er kritiske til den linja regjeringa legg seg på, kan ein spørje
seg: Kva problem er det ein eigentleg forsøker å løyse her – kven sine
problem? Kven sine interesser er det ein eigentleg prøver å møte?
Det verkar som at det er noko ein berre prøver å finne på heilt
på eiga hand. Hadde det vore i industrien, at heile Industri-Noreg,
NHO og alle industrikommunar det vedkom, var ueinige i industripolitikken,
hadde han ikkje blitt gjennomført. Men i fiskeripolitikken gjer
ein det. Der er det heilt greitt.
Det er heilt feil
at SV ønskjer å fjerne heile kvotegrunnlaget frå plikttrålarane.
Det vi har sagt, er at aktivitetsplikta skal bestå. Det er rundt
ein tredjedel av dei som er knytte til aktivitetsplikten, som i
dag er ein del av pliktordninga. Rett skal vere rett.
Vi byggjer vår
politikk på to offentlege utgreiingar som viser at heile systemet
med plikttrålarar ikkje fungerer etter Stortingets vedtak. Det fungerer
ikkje. Det gjorde også at Per Sandberg, da han var fiskeriminister, foreslo
å avvikle heile greia. Det var vi i SV heilt einig i. Vi ønskjer
å flytte kvantumet til kyst, der ein får mykje meir verdi.
Til slutt vil
eg berre seie at det er eit teikn i tida at regjeringspartia brukar
meir tid på å skildre opposisjonens politikk og kva som kan skje
etter valet, enn på å forsvare dagens politikk med dagens regjering.
Vi får håpe dette fortset.
Presidenten: Representanten
Steinar Reiten har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Steinar Reiten (KrF) [12:25:00 ] : Vi som har vært med i politikken
en stund, vet at en viktig del av politikkens vesen nettopp er å
påpeke det en mener er feil i motpartens politikk. Men det skal
også være en del av politikkens vesen at en i så fall kan presentere
et alternativ. Det kan ikke opposisjonen. Representanten Myrseth
kan si hva hun vil, men per i dag spriker det i alle retninger.
Vi kan jo gi opposisjonen en mulighet nå til f.eks. å fortelle hvordan
den disponible kvoten av torsk skal fordeles mellom den havgående
fiskeflåten – hovedsakelig bestående av trålere – og kystflåten.
Jeg har ikke registrert at det er noe felles svar på det så langt.
Så får partiene sette seg sammen og se om de klarer å bli enige
om det de så langt har vært uenige om. Det blir et langt lerret
å bleke, og det er mange sigarer som da må jekkes ned en del hakk,
med tanke på tidligere uttalelser.
Geir Pollestad (Sp) [12:26:08 ] : I det første innlegget mitt
tok eg til orde for at dei fiskeripolitiske talspersonane til regjeringspartia
og Framstegspartiet burde beklaga overfor næringa for det kaoset
dei har skapt. Me har følgt debatten, og me har registrert at dei
er veldig godt fornøgde med eigen innsats, med unntak av Framstegspartiet,
som no openbert har vorte så mykje støtteparti til regjeringa at
dei òg overlèt snakkinga til regjeringspartia.
Når det gjeld
behandlinga av kvotemeldinga, fekk me frå representanten frå Venstre
eit innblikk i kva som skjedde i forhandlingsrommet. Eg skal ikkje
gå inn i det, eg betraktar det som fortruleg. Men eg registrerer
at han var fornøgd med Knag Fylkesnes, han var kanskje mindre fornøgd
med andre. Det er sikkert ein ros representanten Knag Fylkesnes
set stor pris på.
Eitt av punkta
som gjorde at Senterpartiet ikkje kunne sitja i det forhandlingsrommet,
var dette behovet for å ha ei ny fiskal avgift på fisk. Det meinte
me var heilt feil, og det ønskte me ikkje å vera med på.
Så vart det òg
sagt at ein i liten grad ser alternativ. Det første alternativet
me har kome med, er at me ønskjer å veta konsekvensen av politikken.
Me har sagt: Lat oss greia ut ting først, og så vedtek me. Mens
det ein har gjort her, er at ein har vedteke mange ting, og så har
ein lagt med eit PS til regjeringa: Hugs å greia ut dette. Det er jo
ikkje sånn me driv politikk i Noreg, like lite som det er ein del
av det demokratiske prinsippet i Noreg at ein kjem frå eit regjeringsparti
og ber opposisjonen slutta å spreia usikkerheit. Det går jo ikkje
an. Det er regjeringa og fleirtalspartia som har ansvaret for dette.
Det vart òg sagt
at me er lite synlege når det gjeld kva me meiner om desse endringane.
Me synest det er dårlege endringar, me stemmer mot alle i hop. Me
ønskjer ikkje å vera med på den retninga på fiskeripolitikken som
dette legg opp til. Me ønskjer ein annan kurs, og me ønskjer òg
å ha ei meir faktabasert og dialogbasert utforming av fiskeripolitikken
enn det som er tilfellet i dag. Ein greier ikkje å ta inn over seg
lite grann den ganske massive kritikken som kjem frå Fiskarlaget,
og på toppen av det heile har me ein fiskeriminister som seier at det
ikkje er han som er problemet, det er Fiskarlaget som er problemet.
Det er nytt, eg synest det er oppsiktsvekkjande, og det er eit teikn
på ei regjering som er mett og fornøgd med seg sjølv, og som ikkje
evnar å sjå at dei har gjort ein dårleg jobb i denne saka.
Eg håpar at saksordføraren
i det siste innlegget sitt kan vera noko meir audmjuk og seia at
kanskje me skal greia ut dette først, kanskje me kunne gjort ting
betre, men lat oss no ta ein fot i bakken og sjå korleis me kan berga
stumpane av det me har sett i gang.
Tom-Christer Nilsen (H) [12:29:24 ] : Jeg vet ikke om jeg vil
skuffe eller glede med det jeg vil si. Uansett er det i hvert fall
sånn at jeg og mitt parti opplever at de endringene som ligger her,
ikke er knyttet til det som har vært kritisert i hoveddelen av meldingen.
Dette er fornuftige forslag som burde vært gjennomført uansett om
man hadde fortsatt med dagens system, om man hadde endret det, eller
om man hadde gjort akkurat det som står i kvotemeldingen.
Jeg vil i alle
fall si én ting, nemlig at de som har fulgt prosessen med kvotemeldingen,
vet at disse forslagene er kvalitetssikret og gjennomført på samme
måte som alle andre lovforslag i denne sal, både gjennom en NOU, gjennom
en stortingsmelding, gjennom høringer og gjennom vanlig kvalitetssikring.
Det er ikke noe som står igjen i disse sakene. De er fornuftige,
og de bør gjennomføres, rett og slett for å forenkle og for å bringe
kartet bedre i tråd med terrenget. Der er jeg enig med representanten
Fylkesnes, at det er viktig, og det tror jeg noen av disse forslagene
gjør selv om man vil være uenig i enkelte av dem.
Jeg registrerer
at vi har fått en litt spesiell debatt mot slutten her, der man
forsøker å si at man skal avskjære noen fra å mene noe om hva andre
mener. Jeg tenker at det viktige i denne salen er at vi faktisk
mener noe om alle tingene vi mener noe om, og det andre mener noe om.
Det er det som kalles en debatt. Med det vil jeg si at for meg har
denne saken dreid seg om de lovendringene som faktisk skal gjøres
her.
Avslutningsvis,
slik som debatten er blitt nå, føler jeg et behov for å si at det
er greit å kritisere for usikkerhet i en prosess, men samtidig skal
man ta inn over seg at det kanskje lå elementer i det som var systemet,
som skapte usikkerhet, og som ble synlige når prosessen ble satt
i gang. Samtidig synes jeg det er vanskelig å håndtere en debatt
der man på den ene siden har en rekke forslag som skaper større
usikkerhet for den enkelte utøveren, med tanke på både stabiliteten
i kvotefordelingen og andre elementer, og samtidig kritiserer den
usikkerheten som skapes. Det kan vi ta en lengre debatt om en annen
gang.
I dag gjaldt det
disse lovendringene. Dem anbefaler jeg sterkt, for de er fornuftige,
uavhengig av politisk ståsted og mening om fordeling av ressurser
eller om gjennomføringen av fiske på hvilken art det nå skulle være.
Dette vil være fornuftig å gjøre uansett. Det vil bidra til forenkling
og kan gjøre hverdagen litt enklere for dem som er involvert, og
til at kartet stemmer noe bedre overens med terrenget.
Presidenten: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:32:12 ] : Det ligg jo ei ibuande
usikkerheit i at desse tinga ikkje står i loven, at det plutseleg
kjem ei forskrift som blir sendt ut på høyring. Det kjem til å kome
veldig mange forskrifter som skal sendast ut på høyring. Da får
ein plutseleg sjå om dette er gjennomføring av den politikken. Det
som tidlegare har vist seg, er jo at gjennomføringa av politikken
gjerne ikkje er heilt i tråd med det føringane frå Stortinget har
vore. Ein får diskusjon på diskusjon på diskusjon, og det blir usikkert
og uføreseieleg for næringa. Eg meiner at det er uklokt, og det
er også det prinsipielle med Stortingets rolle, men det har eg sagt.
Viss eg skal bevege
meg inn på det som er representanten Reitens forsøk på å beskrive
ei eller anna uklarheit rundt kva som er regjeringas ønske her,
vil eg gi ei trepunktsliste over det eg kan lese som opposisjonens felles
politikk no:
meir
til den delen av flåten som bidrar mest til verdiskaping langs kysten
og til samfunnet
mindre
konsentrasjon og mindre kjøp og sal
meir
til ungdom og kvinner
På alle desse
punkta har regjeringa ein motsett politikk, så det er ein ganske
klar forskjell som eg ikkje klarer å sjå korleis Reiten klarer ikkje
å sjå, med mindre ein vel ikkje å sjå.
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:33:42 ] : Først må jeg si
at jeg registrerer at Arbeiderpartiets, SVs og Senterpartiets kritikk
mot lovproposisjonen ikke dreier seg om innholdet, men egentlig
mest om prosessen. Det er på en måte greit, og det henger nok sammen med
at lovforslaget er en fullt ut lojal oppfølging av Stortingets vedtak.
Jeg har også lyst
til å si at jeg selvfølgelig er positiv til det som er blitt sagt
som en invitasjon fra opposisjonen til å lete etter felles løsninger.
Da må vi finne mest mulig brede løsninger i Stortinget for ting
som kommer, og det kommer det til å bli rikelig med anledninger
til å gjøre innenfor fiskeripolitikken. Vi har to isfjell som kommer sigende
– det ene heter tilbakefall og revurdering av strukturkvoter, og
det andre er overgangen fra hjemmelslengde til faktisk lengde, noe
som skal være en forenkling av fiskerinæringen.
Jeg må også si
til Stortinget, i og med at det er blitt stilt spørsmål ved det,
at jeg bruker veldig mye av min tid som statsråd til dialog med
næringens organisasjoner og også med enkelte fiskere. Det er særdeles
viktig med en sånn dialog for bl.a. å finne gode løsninger. Spesielt
i det året som er gått, og i det året vi er inne i, når det gjelder
korona, er det behov for en tett dialog. Jeg opplever at næringen
synes det er veldig positivt.
Det er også viktig
å si at Fiskarlaget hele tiden har sagt at de ønsker å utsette kvotemeldingen.
Litt av årsaken til min uttalelse er at Fiskarlaget har en intern uenighet
om hvordan fiskeressursene skal fordeles, og det er jo godt kjent.
Så er det fra
regjeringens side kjempeviktig å legge til rette for og å jobbe
for at vi skal få flere arbeidsplasser og mer verdiskaping langs
kysten. Derfor ønsker vi stabilitet og forutsigbarhet i ressursfordelingen.
Det er viktig for næringsaktørene, og vi skal jobbe for at de gode
tidene innenfor fiskeri skal fortsette.
Her om dagen så
jeg i media at ifølge Statistisk sentralbyrå – og jeg får ta alle
mulige forbehold om at jeg har lest feil, men jeg leste det da vitterlig
– var gjennomsnittslønnen for en norsk fisker 900 000 kr i 2020.
Det gir i hvert fall et uttrykk for at det har gått meget godt i
fiskerinæringen.
Det å omsette
den lønnsomheten i videre utvikling av arbeidsplasser og verdiskaping
er kjempeviktig. Så er det å få til flere helårige arbeidsplasser
basert på de mulig potensielt evigvarende fiskeressursene vi har,
hvis vi behandler dem rett og bærekraftig. Så er det å være en garantist
for EØS-avtalen og markedsadgang – alle de titusener av arbeidsplasser.
15 000 i Nord-Norge alene jobber i en ekstremt eksportrettet næring.
Det er kjempeviktig ikke å skape usikkerhet rundt markedsadgang og
EØS-avtalen. Og mer til ungdom: Jo, det gjennomføres nå gjennom
ekstra kvoter for alle under 30 år i åpen gruppe – fire tonn i år.
Presidenten: Representanten
Cecilie Myrseth har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Cecilie Myrseth (A) [12:37:00 ] : Man sier gjentatte ganger
at Fiskarlaget hele tiden har ment at man skulle utsette saken.
Det stemmer ikke. Det er faktisk feil. Vi har hatt høring om denne
saken, og da fikk Fiskarlaget direkte spørsmål fra meg om man burde
utsette saken etter at Riksrevisjonens rapport var kommet. Svaret
var da nei. Det er bare slik det er. Grunnen til at man mener det
man mener nå, handler om at man har sett resultatet av behandlingen.
Så kan man jo
tenke at man ikke burde lytte til et splittet Fiskarlag, eller at
man ikke burde lytte til opposisjonen denne gangen heller, men kritikken
er reell, frustrasjonene er reelle, og problemene er reelle, enten man
vil anerkjenne det eller ikke.
Jeg setter pris
på at fiskeriministeren ønsker dialog, men fram til nå har han ikke
akkurat vist det. Jeg kan bare vise til kontrollsaker eller en varslet
havbrukssak eller denne saken, der vi har sagt flere ganger at vi
burde ta en fot i bakken. Svaret har også vært nei der.
Tom-Christer Nilsen (H) [12:38:14 ] : Ved slutten av debatten
vil jeg også gjerne gripe tak i noe som kanskje ikke nødvendigvis
står direkte i lovforslaget, og det var representanten Knag Fylkesnes
som inspirerte meg til det. Men først vil jeg gi representanten
Cecilie Myrseth rett. Det er helt rett det hun sier, det er ikke
slik at Fiskarlaget hele tiden har villet utsette saken, og det
er riktig at det var det som var svaret på spørsmålet. Så da har
jeg i hvert fall fra dette partiets side fått rettet opp det.
Det jeg vil bruke
to ord på, er likestilling i fiskeriene. Når en ser en bransje der
en så stor del av dem som er involvert i bransjen, faktisk eier
sitt eget firma og eget fartøy, har likestilling også noe å gjøre
med langsiktig formuesfordeling og maktforhold mellom kvinner og menn
i dette samfunnet. Det betyr at en av de tingene jeg har lagt vekt
på å ta med i kvotemeldingsbehandlingen, er at vi skal ha en strategi
for økt likestilling i fiskeriene, og det håper jeg hele salen kan
bidra til å følge opp. Det var vi som fremmet det forslaget i forbindelse
med kvotemeldingen. Derfor føler jeg det er litt urettferdig når
jeg blir beskyldt for at vi ikke tenker på kvinner i fiskeriene
og likestilling i fiskeriene fra vår side. Det gjør jeg faktisk.
En av de tingene som viser dette konkret, var at fram til denne
regjeringen tiltrådte, var det slik i praksis at hvis man fikk barn
og tok ut full permisjon og ammet, ville man miste sin status som
aktiv fisker og dermed også miste store deler av rettighetene man
hadde i fiskeriene. Det er endret på i løpet av denne perioden –
en veldig viktig, lite omtalt avgjørelse, som gjør det enklere for
begge kjønn å ta aktivt del i fisket, skape seg de samme formuene
som beskrives, og ha de samme rettighetene også i forbindelse med
f.eks. et samlivsbrudd, der begge kan ha samme rettigheter opp mot
den formuen som de begge har bygget opp.
I mange tilfeller
er det slik at det er to som bygger opp dette, men rettighetene
tilhører kun én, og det er viktig å arbeide videre mot å sørge for
at det ikke i framtiden, når min sønn vokser opp, er slik at det
er 97 pst. menn som er aktive i denne næringen, og som er eiere. Vi
bør ha som målsetting i Stortinget å sørge for en bedre kjønnsfordeling.
Selvfølgelig vil vi nok ha forskjellige meninger om hva slags virkemidler
som er aktuelle for det, men vi må i hvert fall sørge for at vi
kommer nærmere.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel