Ove Trellevik (H) [14:13:34] (ordførar for saka): Det er ein samla komité som står bak innstillinga i denne saka om «Endringer i midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen». Proposisjonen inneheld forslag om ny heimel i mellombels lov om

innreiserestriksjonar for utlendingar av omsyn til folkehelsa for å vidareføra krav om negativ covid-19-test for rett til innreise til Noreg.

Proposisjonen inneheld også forslag om heimel i innreiserestriksjonslova for å bortvisa utlendingar for alvorlege brot på reglane om innreisekarantene i covid-19-forskrifta.

Bakgrunnen for forslaga kjenner me. Me har i haust opplevd ein aukande smittetrend. Helsemyndigheitene har peikt på at importsmitten er ein vesentleg risikofaktor for smittespreiing inn i landet, og det er grunn til å tru at importsmitte har ført til betydeleg sekundærsmitte. Det er på bakgrunn av risikoen for importsmitte behov for strenge tiltak. Me må hindra at smitta personar reiser inn i Noreg, og sikra at dei som reiser inn, overheld plikta til innreisekarantene. Kravet om negativ covid-19-test for innreise til Noreg er i dag heimla i smittevernlovverket.

Dette er eit inngripande tiltak for dei reisande, og regjeringa føreslår no at kravet i staden for vert heimla i Midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen. Utlendingar som ikkje kan leggja fram dokumentasjon på negativ covid-19-test, kan bortvisast.

Helsemyndigheitene peikar på at kravet om negativ test når ein kjem, bidreg til å redusera det samla smittepresset. Høgre meiner det er viktig og riktig å få på plass heimel for å vidareføra dette kravet for å få lov til å reisa inn i Noreg. Det er alltid ein føresetnad for Høgre at ein vurderer varigheita av innreiserestriksjonane og testkrava fortløpande, i tråd med smitteutviklinga.

Regjeringa føreslår også reglar som vil gjera det enklare å bortvisa utlendingar for alvorlege brot på reglane om innreisekarantene, som f.eks. plikta til å bu på karantenehotell når det er påbode. Regelbrot kan i enkelte tilfelle føra til bortvising eller utvising også i dag, men då etter utlendingslovas ordinære saksbehandlingsreglar. Den føreslåtte føresegna opnar for at bortvising no kan skje etter ei forenkla saksbehandling, på same måten som ved forsøk på å reisa inn i Noreg i strid med dei restriksjonane som er innførte på grunn av covid-19-pandemien. Høgre meiner dette er gode tiltak.

Det er merknader frå opposisjonen, som er kritiske til regjeringa si handtering av importsmitte. Det er likevel verdt å merka seg at fleirtalet i komiteen påpeikar at regjeringa har initiert fleire tiltak for å handtera og redusera smittetrykket som følgje av importsmitte frå utlandet.

Det er ein samla komité som står bak innstillinga i saka.

Masud Gharahkhani (A) [14:16:57]: I over ti måneder har det norske folk deltatt i en storstilt dugnad mot koronasmitten. Takket være det høye tillitsnivået vi har i dette landet, har folk sluttet lojalt opp om de tiltakene som har blitt innført, og vi har klart å styre unna de aller verste scenarioene vi har sett i mange andre land. Men mange har, som vi vet, betalt en svært høy pris: arbeidsfolk som har blitt permittert eller oppsagt, og som opplever å ikke lenger kunne forsørge familien sin, hele bransjer som blør, og frykt for konkurser over hele landet, eldre som har måttet dø alene uten sine nære rundt seg, og pårørende som ikke har kunnet delta i begravelsen til sine kjære, sårbare barn som ikke har fått den oppfølgingen de trenger – listen er lang.

Sett i lys av den krisen Norge nå står i, og de svært inngripende smitteverntiltakene som nå styrer folks liv, er det svært kritikkverdig at regjeringen ikke har hatt bedre kontroll med importsmitten fram til nå. Vi vet at den høye importsmitten var en viktig årsak til den andre smittebølgen i Norge. Regjeringen hadde fått klare advarsler fra fagmyndighetene om at risikoen for importsmitte var særlig stor. Arbeiderpartiet har gjennom høsten kommet med flere advarsler til regjeringen om faren for importsmitte fra land med høyt smittetrykk, og vi foreslo bl.a. obligatorisk testing ved ankomst fra røde land. Dessverre ble dette blankt avvist av regjeringen –til tross for at fire av fem personer på dette tidspunktet gikk rett forbi teststasjonene på grensen og 40 pst. ikke overholdt karantenereglene ved innreise, og til tross for at det ikke var etablert noe system for kontroll med om karanteneplikten ble overholdt, eller om de fasilitetene som de utenlandske arbeidstakerne skulle gjennomføre karantene i, var forsvarlige.

Så snudde regjeringen altså til slutt og bestemte seg på nyttårsaften for at obligatorisk testing var et riktig tiltak likevel. Det er bra at regjeringen endelig tok til fornuft, men det tok dessverre altfor lang tid. Smitten hadde allerede kommet ut av kontroll, og vi registrerte nå de høyeste smittetallene siden starten av pandemien. Hvis regjeringen hadde brukt tiden før jul på å planlegge gjennomføring av obligatorisk testing på en trygg og effektiv måte istedenfor å sable ned forslag fra opposisjonen om bedre kontroll med importsmitten, hadde vi sluppet å komme i den kaotiske situasjonen som nå har oppstått, med lange køer og smittefarlige situasjoner på flyplassene.

Arbeiderpartiet mener det fortsatt er behov for ytterligere tiltak for å hindre videre importsmitte. Det er behov for strengere kontroll med reisen fra flyplassen til karantenestedet og kontroll av karantenested, og vi må sikre at kommunene får tilført tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre obligatorisk testing av alle innreisende.

Altfor mange har blitt permittert eller har mistet jobben. Urovekkende mange bedrifter har stengt ned eller gått konkurs. Situasjonen kunne vært mindre alvorlig hvis importsmitten hadde blitt tatt tilstrekkelig på alvor av regjeringen fra begynnelsen av.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [14:20:13]: Selv om det er en samlet komité som stiller seg bak forslaget, er det på sin plass å nevne at det er mange partier, inkludert Fremskrittspartiet, som er frustrert over at det har tatt for lang tid før det har kommet kraftfulle tiltak mot importsmitten. Som vi har hørt gjennom dagens debatter, har det vært ekstremt inngripende tiltak, og vi har grunn til å begynne å frykte en tretthet i befolkningen, selv om det er imponerende hvor utholdende befolkningen har vært.

Når man over tid ser at innbyggerne i landet må pålegge seg store begrensninger i måten man lever sitt liv på, samtidig som man kunne gjort mer på grensen for å begrense importsmitten, må jeg si jeg forstår at frustrasjonen øker. Jeg tror også alle forstår at vi er avhengig av arbeidskraft for å gjennomføre viktige arbeidsoppgaver i Norge. Det er ingen som har tatt til orde for at vi skulle stanse all mulighet for å ta inn arbeidskraft ved behov, men det er flere tiltak, bl.a. obligatorisk testing på grensen, som også Fremskrittspartiet har foreslått, som kunne blitt innført på et tidligere tidspunkt, og vi kunne sannsynligvis ha stått i en annen situasjon i dag. Det tror jeg er viktig at regjeringen tar med seg, og at man ikke havner i en situasjon der innbyggerne føler at det er de som må ofre mest, mens man ikke gjør det man kan, f.eks. for å stanse smitte på grensen.

Vi slutter oss som sagt til forslaget i denne saken, men det var behov for å komme med den kritikken og den frustrasjonen som også Fremskrittspartiet kjenner på.

Heidi Greni (Sp) [14:22:30]: Krav om covid-19-test maks 72 timer før ankomst er hjemlet i smittevernloven. Flere grupper er unntatt, og kravet gjelder ikke norske statsborgere. Videreføring av forskrifter i medhold av smittevernloven § 7-12 skal, om de ikke er opphevet innen 30 dager, snarest mulig legges fram for Stortinget. Komiteen støtter at hjemmelen for å innføre krav om covid-19-test for rett til innreise lovfestes i den midlertidige loven om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen.

Da vi behandlet denne saken sist, i Innst. 142 S for 2020–2021, mente både Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet at obligatorisk testing av personer fra røde land ikke var viktig for smittesituasjonen i Norge. Senterpartiet valgte å lytte til de faglige rådene. Negativ test er et øyeblikksbilde, og Fremskrittspartiets forslag om at en skulle kunne teste seg bort fra karantenekravet, kunne ha bidratt til stor smittespredning. Erfaringer fra Island viste at 25 pst. av de innreisende med negativ test testet positivt etter fem–seks dager. Testing i seg selv gir en falsk trygghet. Karantenekravet er fortsatt helt avgjørende.

Nå er de faglige rådene endret. Den medisinskfaglige begrunnelsen gir nå klare indikasjoner på at obligatorisk testing på grensen er et hensiktsmessig tiltak for å begrense smittespredning i Norge. Senterpartiet støtter derfor proposisjonen. Det gjelder både videreføring av obligatorisk testing og endring som innebærer en hjemmel for at utlendinger som ikke kan framlegge attest, kan bortvises på grensen.

Et problem er det store antallet med falske negative tester og potensiell smittespredning og ikke minst ekstra vanskelig smittesporing. Dette må vi ha større oppmerksomhet på. Senterpartiet mener også at regjeringen burde ha satt inn effektive tiltak for å hindre smitte før den kraftige økningen i oktober. Tiltakene kom for sent og ble for uoversiktlige, og det var manglende håndheving.

Da regjeringen åpnet for reiser mellom Norge og Europa 15. juli, fjernet de innreiserestriksjoner også for en rekke land og regioner som på daværende tidspunkt hadde langt høyere smittetall enn Norge. Det førte til økt importsmitte.

Importsmitte på grunn av arbeidsinnvandring er også et stort problem. Uoversiktlige tiltak og ulike tolkninger hos arbeidsgivere som har påtatt seg ansvaret for karantenefasiliteter, har avslørt smittespredning på grunn av at flere ikke har vært fullstendig isolert, men delt kjøkken og bad. Dette har medført stor smittespredning i enkelte kommuner. Senterpartiet påpeker i innstillingen at kommunene vil kunne få en ekstra økonomisk belastning ved kravene (presidenten klubber) vi nå vedtar. Da var tiden ute.

Karin Andersen (SV) [14:25:49]: SV støtter lovforslaget, men vi må si oss enig i kritikken som er kommet om at det har vært et veldig uryddig bilde regjeringen har kommet med når det gjelder tiltak for å verne oss, spesielt mot importsmitte.

SV har vært helt enig i at det aller viktigste selvfølgelig er karantenen – det er den som verner mot at smitten blir spredd. Testingen er en indikasjon på å se om den kommer, og vi støtter dette nå. Men jeg må si at den håndteringen av innreisekarantene som regjeringen har gjennomført, ikke er god nok. Det kommer av at man i første runde hadde veldig rare regler knyttet til at folk som leide bolig, ikke kunne gjennomføre karantene i egen bolig fordi den var leid, og ikke eid, noe som selvfølgelig ikke har noen ting med smittevern å gjøre, mens man samtidig var veldig åpen og imøtekommende overfor næringsdrivende som ønsket arbeidsinnvandring og skulle håndtere dette sjøl. Det har vært for mange eksempler på at dette ikke går.

Nå er det også slik at kommunene er blitt pålagt et veldig stort ansvar, og da vil jeg henlede oppmerksomheten mot en melding som kom på NTB på morgenen i dag, der Helsedirektoratet sier at det er et gjennomgående inntrykk at ingen eller bare få kommuner har hatt kapasitet til å benytte informasjonen fra innreiseregistreringen. Det innebærer at de verken kan kontrollere at testing er gjennomført eller at de innreisende går i karantene. Det skjønner jeg veldig godt er veldig vanskelig for kommunene, men det er helt nødvendig at det blir gjort. Det er nødvendig å få vite hvordan kommunene nå skal settes i stand til dette.

Før i dag har jeg hørt at man sier at kommunene skal få dekket utgiftene, og det er vel og bra, men det er vanskelig å få opp den kapasiteten som skal til. Det er kanskje mindre vanskelig ved testingen, men mest vanskelig når det gjelder hvordan man skal kontrollere at man gjennomfører karantenen. Jeg ønsker at regjeringen og statsråden kan si noe mer om dette nå.

Helsedirektoratet ber altså regjeringen nå, offentlig, om å vurdere strengere tiltak, f.eks. å nekte innreise. Det vil ramme noen av dem som trenger utenlandsk arbeidskraft, hardt, men det kan være nødvendig for i en kortere periode å få stoppet noe av denne importsmitten. I hvert fall må det pålegges karantenehotell og ikke karantene i regi av arbeidsgiver, for det vet vi har skapt problemer.

Nå har vi holdt på med dette lenge. Jeg ser ikke for meg at vi skal holde på med det et år til, derfor må vi nå få på plass tiltak som kan stoppe smittespredningen.

Statsråd Monica Mæland [14:29:12]: Jeg er glad for at en enstemmig komité støtter forslaget om å gi regjeringen en hjemmel til å fastsette krav om negativ covid-19-test for rett til innreise, samt hjemmel for bortvisning ved brudd på regler om innreisekarantene. Jeg vil også takke for at Stortinget behandler dette lovforslaget så raskt.

Vi har ofret mye for å få kontroll med pandemien i Norge. Det er viktig at vi bevarer denne kontrollen. Det er iverksatt mange tiltak for å begrense spredningen i Norge. I tillegg er det viktig å begrense ytterligere spredning av viruset gjennom importsmitte fra utlandet.

Krav om negativ covid-19-test for utlendinger som vil reise inn til Norge, er ett viktig tiltak mot importsmitte. Tiltaket er anbefalt av både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. For å sikre at kravet etterleves, er det også viktig å kunne bortvise utlendinger som ikke har dokumentasjon på at de har testet negativt for covid-19 før ankomst.

Jeg vil understreke at regjeringen fortløpende vurderer behovet for innreiserestriksjoner. Det gjelder også testkravet. Regjeringen har stor forståelse for de vanskeligheter det medfører for både privatpersoner, næringslivet og kulturlivet. Vi vurderer tiltaksnivået fortløpende og ser hen til hva som til enhver tid er nødvendig og forholdsmessig med tanke på smittesituasjonen.

Jeg er også glad for at komiteen støtter forslaget om en hjemmel for bortvisning ved alvorlige brudd på regler om innreisekarantene. Det er svært viktig at disse reglene etterleves, og derfor må det også foreligge effektive sanksjonsmidler. Brudd på innreisekarantene kan, på nærmere vilkår, medføre bortvisning også i dag. Etter lovforslaget her vil det imidlertid gjelde forenklede saksbehandlingsregler sammenlignet med utlendingsloven. Til gjengjeld vil den foreslåtte bortvisningsregelen bare ramme klare og alvorlige brudd på innreisekarantenen. Jeg mener dette gir en balansert og hensiktsmessig regel.

Karin Andersen (SV) [14:36:58]: Det jeg refererer til, er det som Helsedirektoratet er ute med i media i dag, ikke det som har vært til nå. Der sier de at det kan være nødvendig med enda strengere tiltak på grensen, altså at man i en periode stopper innreise. Da er mitt spørsmål: Hvor går grensen for regjeringen når de skal gripe til dette, når en kort periode slik kanskje kan være med på å skape kontroll på den smittesituasjonen som er?

Når det gjelder at kommunene kan kontrollere skjenkestedene, er det greit, men jeg snakker om å kontrollere at folk faktisk sitter i karantene hjemme i huset sitt, eller at de sitter andre steder. Det var det jeg lurte på hvordan egentlig skulle gjennomføres og følges opp, for det er en veldig vanskelig oppgave for kommunene hvis de skal fotfølge alle personer døgnet rundt på den måten. Jeg ønsket bare å høre hvordan regjeringen hadde sett for seg at dette faktisk skulle foregå i praksis, slik at man er litt sikker på at dette tiltaket faktisk blir fulgt opp.

Det vi vet, er at de aller fleste i Norge lojalt følger de tiltakene som blir gjennomført. Det tror jeg også de aller fleste som kommer, gjør, når dette er innenfor rimelighetens grenser. Men vi vet også at det skal veldig lite til hvis dette begynner å glippe, for at det blir smittespredning, og at oppslutningen blant dem som ser at noen andre ikke følger opp og det ikke får reaksjoner, får veldig negative virkninger.

Jeg vet at kommunene nå sliter veldig med å følge opp også smittevern. De sliter med å følge opp på skolene, i eldreomsorgen, i helsevesenet. De har så mange oppgaver nå og er ganske fortvilet over at de får nye oppgaver som det er vanskelig å gjennomføre. Det er grunnen til at jeg spør regjeringen, for jeg får også spørsmål om hvordan vi skal gjøre dette, og da må jeg kunne gi et litt mer fornuftig svar enn det jeg kan gjøre i dag, på hvordan kommunene helt praktisk skal gjøre dette.

Statsråd Monica Mæland [14:39:26]: Vi har absolutt ikke fått det rådet at vi skal stenge grensene helt for en periode. Vi hadde heller ikke helt stengte grenser 12. mars og i den første perioden – vi hadde unntak for nødvendig samfunnskritisk personell, for barn som hadde krav på samvær, etc. Nå er vi i en situasjon hvor vi har angitt de gruppene som har unntak fra testkravet, men ikke fra karantenekravet, selvsagt. Alt tyder på, håper vi, at regjeringens raske respons på de rådene vi har fått, har medført at smitteandelen er gått ned. Vi ser nå en nedadgående trend – la oss håpe at den holder seg.

Vi har altså ikke fått råd, slik representanten Andersen etterspør, om helt å stenge grensene. Det ville være svært, svært inngripende, basert på den smittesituasjonen vi har i dag. Tro meg, jeg har stått i en situasjon hvor mange grupper er blitt utestengt fra Norge. Det er veldig krevende for dem det gjelder. Derfor har vi i dag en hovedregel om at alle skal på karantenehotell. Det er det som er hovedregelen. Når man kommer til kommunen, skal man til karantenehotell, med mindre man disponerer et egnet sted. Det er det et begrenset antall mennesker som gjør. De skal følges opp av kommunene, og kommunene har altså fått 350 mill. kr for å drive kontrollvirksomhet. De trenger de nå ikke bruke på skjenkesteder, de kan de bruke på de privatpersonene som de får melding om er kommet til kommunen. Alle registrerer seg, alle forteller hvor de skal oppholde seg, alle gir telefonnummeret sitt, så kommunens kontrollpersoner kan benyttes til å følge opp disse.

I tillegg skal vi følge dem opp nasjonalt, vi skal hjelpe kommunene. Helsedirektoratet er i ferd med å ansette 160 personer som skal drive telefonsenter for å følge opp hver enkelt reisende. Så jeg oppfatter at vi har svært strenge regler. Vi skal også følge opp at de reglene overholdes, for vi har alle et eneste ønske, og det er at smitteandelen går ned, og at vaksinasjonen tas opp, slik at vi kan komme tilbake til normalen om ikke så veldig lenge.

Karin Andersen (SV) [14:41:45]: Jeg vet ikke hvordan disse informasjonslinjene går, men jeg refererer altså til det som ligger som en melding på NTB nå i dag – i formiddag – der Helsedirektoratet anbefaler at regjeringen raskt vurderer mer inngripende tiltak dersom dagens tiltak ikke er effektive nok. Slike tiltak kan være å nekte innreise i kortere perioder. Det er derfor jeg sier: Hvordan skal situasjonen være for at regjeringen gjør dette? Dette er grunnen til at jeg spør.

Statsråd Monica Mæland [14:42:26]: Det var i og for seg greit at representanten leste opp meldingen, for der sier helsemyndighetene at hvis situasjonen ikke endrer seg, må man følge opp med nye tiltak som helsemyndighetene vil anbefale. Og svaret på det er jo ja. Det er det vi har gjort hele tiden. Vi har forholdt oss til de anbefalinger vi har fått. Nå har vi et regime basert på nåsituasjonen, de rådene vi nå har, vi hadde en annen situasjon i sommer basert på de rådene vi da fikk, og vi hadde en tredje situasjon i mars basert på de rådene vi da fikk. Så hvis dette ikke fungerer, vil vi kunne vurdere ytterligere tiltak og strengere tiltak for en gruppe som da kanskje ikke kan komme til Norge. Men la oss håpe at vi ikke kommer dit.