Stortinget - Møte mandag den 18. januar 2021

Dato: 18.01.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget går da til votering.

Sakene nr. 1 og 2 var redegjørelser.

Votering i sak nr. 3, debattert 18. januar 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen (krav om negativ covid-19-test for rett til innreise og bortvisning ved brudd på regler om innreisekarantene) (Innst. 149 L (2020–2021), jf. Prop. 61 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen (krav om negativ covid-19-test for rett til innreise og bortvisning ved brudd på regler om innreisekarantene)

I

I midlertidig lov 19. juni 2020 nr. 83 om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen gjøres følgende endringer:

§ 2 tredje ledd skal lyde:

En utlending som kommer til eller har reist inn i riket i strid med denne loven eller forskrift gitt i medhold av denne loven, kan bortvises. Tilsvarende gjelder dersom konkrete holdepunkter tilsier at det er klar sannsynlighetsovervekt for at en utlending som ikke omfattes av første ledd bokstav a eller b, forsettlig har begått eller vil begå alvorlige brudd på krav om gjennomføring av innreisekarantene etter covid-19-forskriften. Utlendinger som bortvises, skal forlate riket uten ugrunnet opphold.

§ 2 fjerde ledd skal lyde:

Kongen kan gi forskrift om bortvisning, unntak fra innreiserestriksjoner og krav om negativ test for SARS-CoV-2 for innreise til Norge.

II

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 18. januar 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siri Gåsemyr Staalesen, Kari Henriksen, Torstein Tvedt Solberg, Masud Gharahkhani, Eirik Sivertsen og Stein Erik Lauvås om tiltak mot sosial kontroll (Innst. 89 S (2020–2021), jf. Dokument 8:132 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 16 forslag. Det er

  • forslag nr.1, fra Siri Gåsemyr Staalesen på vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 2–5, fra Karin Andersen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 6–10, fra Siri Gåsemyr Staalesen på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 11, fra Willfred Nordlund på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 12, fra Jon Engen-Helgheim på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 13, fra Willfred Nordlund på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 14–16, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 14–16, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et lavterskeltilbud med rådgivere på ungdomsskoler, med et forebyggende mandat som har som mål å sette inn langsiktige holdningsendrende tiltak i forkant av konflikt mellom ungdom og foreldre.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre begrepet minoritetsrådgiver til en stillingstittel som er mer nøytral, for å fange opp alle sider av negativ sosial kontroll i ulike miljø.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en prøveordning med mangfoldskontakter i barnevernet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.55.00)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 utarbeide en plan for opptrapping av antall minoritetsrådgivere og et nasjonalt kontaktpunkt, slik at elever på videregående skole og ungdomsskole kan søke råd hos denne tjenesten uavhengig av hvilken skole de går på.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 79 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.55.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et lovforslag om at helsekontroller for barn i alderen null til ti år blir obligatoriske, og at kontrollene foregår ved at veiing og undersøkelse skjer uten klær. Med mindre barnet følges opp jevnlig av helsevesenet av andre grunner, må alle barn og familier møte til de fastsatte helsekontrollene.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 73 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.55.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ny barnelov klargjøre behovet for ytterligere presiseringer av opplysningsplikten i denne og andre lover.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 73 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.55.50)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9 og 10, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en veileder om opplysnings- og avvergingsplikten og reglene for unntak fra taushetsplikten for å styrke samarbeid på tvers av etatene i arbeidet mot negativ sosial kontroll og vold i nære relasjoner. I denne forbindelse må det gjennomføres en bred opplysningskampanje om opplysnings-, melde- og avvergingsplikten for å gjøre alle som arbeider med barn, og befolkningen ellers, godt kjent med dette.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre rutiner for rapportering der aktuelle etater som skoler, barnehager, barnevernet, kommuner, fylkeskommuner, Nav m.fl. går sammen om å utarbeide konkrete oversikter over barn som er etterlatt i familiens opprinnelsesland, slik at ambassadene kan undersøke situasjonen til de norske barna som er i de landene de har ansvar for.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 59 mot 30 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.56.08)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 8, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendring eller i forskrifts form presisere at negativ sosial kontroll også kan utløse opplysningsplikten til barnevernet, jf. barnevernloven § 6-4, og avvergingsplikten, jf. straffeloven § 196.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide oppfølgingstjenestens mandat til å kartlegge og melde fra ved mistanke om tvangsplassering i utlandet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 61 mot 28 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.56.26)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en ny ordning for forhåndsgodkjenning av skolegang på grunnskole i utlandet for å sikre barnet tilgang på tilstrekkelig undervisningskvalitet.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 62 mot 27 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.56.42)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–5, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 komme tilbake til Stortinget med en plan for opptrapping av antall minoritetsrådgivere, slik at elever på videregående skole kan søke råd hos denne tjenesten uavhengig av hvilken skole de går på. Stortinget ber regjeringen også vurdere om det bør tilsettes egne minoritetsrådgivere ved enkelte ungdomsskoler.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre retningslinjer som sikrer at ressursteam kobles raskt inn når barn har udokumentert fravær fra skolen, for å sikre barnets rett til utdanning.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i lovverket som sikrer at myndighetene bedre kan følge opp og hjelpe barn som er etterlatt i utlandet, uansett hvilket land barnet oppholder seg i.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til utvikling av en treffsikker metodikk og koordinering mellom offentlige myndigheter i internasjonale saker som gjelder barn som blir etterlatt i utlandet, for å sikre at det jobbes tverretatlig og integrert med disse sakene.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 35 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.57.01)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som sikrer at foreldre som systematisk og bevisst hindrer sine barn pliktig skolegang, sanksjoneres økonomisk gjennom dagbøter og trekk i barnetrygden for hele perioden de har udokumentert skolefravær for sitt barn.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ble med 47 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.57.17)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan alle kommuner kan sikre ett felles koordineringspunkt for de ulike hjelpetiltakene mot negativ sosial kontroll, der alle som ønsker hjelp eller veiledning, kan henvende seg.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen sikre tilbud om kompetanseheving som gir grunnleggende kunnskap om negativ sosial kontroll for lærere og rådgivere fra barneskole til videregående skole, samt retningslinjer for hvordan skolene skal jobbe systematisk med denne problematikken.

Presidenten: Bak innstillingen står Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Regjeringspartiene, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

III

Stortinget ber regjeringen utarbeide en total oversikt over det sosialfaglige arbeidet rettet mot familier berørt av negativ sosial kontroll, herunder vurdere om arbeidet er målrettet og tilstrekkelig, og presentere det for Stortinget på egnet måte.

IV

Stortinget ber regjeringen iverksette en opplysningskampanje om opplysnings-, melde- og avvergingsplikten knyttet til negativ sosial kontroll og vold i nære relasjoner.

V

Stortinget ber regjeringen igangsette en utredning med mål om forsterket rapportering om hvor mange barn som er etterlatt i utlandet, og redegjøre for hvordan handlingsrommet for oppfølging kan forsterkes.

VI

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å utvikle et program for å ivareta barn og ungdom som har vært etterlatt i utlandet, også etter retur til Norge, slik at de får nødvendig hjelp til å komme i gang med en ny start.

Presidenten: Det voteres over V.

Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 59 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.58.03)

Presidenten: Det voteres over III, IV og VI.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 44 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.58.25)