Bård Hoksrud (FrP) [10:29:56] (ordfører for sakene nr. 3 og 4): Jeg er fortsatt ganske ny i finanskomiteen, og akkurat denne teksten, det dette handler om, er vel ikke nødvendigvis en kioskvelter for vanlige folk.

Bakgrunnen for referanseverdiforordningen er at det i etterkant av finanskrisen ble avdekket at det faktisk var manipulasjon av referanserentene Libor og Euribor. I tillegg var det kommet anklager om manipulasjon av råvareindekser. Den dokumenterte manipulasjonen av referanserenter har understreket viktigheten av, og sårbarheten ved, fastsettelsen av referanseverdier. Manipulasjon av referanseverdier kan medføre betydelige tap for forbrukere og investorer og kan få konsekvenser for realøkonomien. Det har gjort at det har vært viktig å sette i verk ytterligere tiltak for å hindre at dette skal kunne skje igjen.

I denne saken behandler vi forslag om å gjøre endringer. Endringene vil bidra til at vi gjennomfører EUs referanseverdiforordning i norsk rett ved inkorporasjon, i tillegg til å gi nødvendige tilstøtende regler forutsatt i forordningen. I Norge er det overordnede regler om fastsettelse av referanserenter i referanserenteloven. Loven gir i dag hjemmel for framtidig gjennomføring av reglene for referanserenter i referanseverdiforordningen, men gir ikke hjemmel for gjennomføring av referanseverdiforordningens regler om andre referanseverdier.

Sakene vi nå behandler, legger opp til at forordningen skal gjelde som norsk lov. Selv om forordningen skal gjelde som den er, er det behov for nasjonale bestemmelser for å operasjonalisere enkelte bestemmelser i forordningen. I proposisjonen foreslås endringer i referanserenteloven for å operasjonalisere reglene i forordningen, herunder hvem som skal være tilsynsmyndighet, forordningens krav til tilsynsmyndighetenes tilgjengelige virkemidler og forordningens krav til reaksjonssystemer. Det foreslås at Finanstilsynet skal ha hjemler til å gi pålegg om publisering og rettelse til referanseverdier, gi tvangsmulkt for manglende etterlevelse av pålegg og fatte vedtak om å ilegge personer forbud mot å inneha ledelsesfunksjon i foretak som må ha tillatelse eller godkjenning etter loven. Det foreslås også bestemmelser som gir Finanstilsynet hjemmel til å beslutte at vinning skal inndras, og til å ilegge overtredelsesgebyr ved nærmere angitte overtredelser. Straffebestemmelsen foreslås derimot ikke videreført.

Under komiteens behandling har Senterpartiet og Rødt valgt å fremme egne merknader, og Senterpartiet fremmer et eget forslag, så jeg regner med at de eventuelt vil redegjøre for sitt syn. Men jeg synes – på vegne av Fremskrittspartiet – at det er en bra sak som ligger her. Det handler faktisk om samarbeid over landegrenser for å sikre at både forbrukere og investorer blir ivaretatt på en god måte, og at man ikke kan manipulere disse referanserentene, fordi det betyr mye for vanlige folk og for verdiene. Så jeg er litt overrasket over Senterpartiets forslag her, men det er tydeligvis en skepsis mot alt som kan ose av noe som har med EU å gjøre.

Elin Rodum Agdestein (H) [10:33:18]: I proposisjonen ber regjeringen Stortinget om samtykke til regler som er viktig for å opprettholde tilliten til referanseverdier som brukes i finansielle kontrakter. Det er bl.a. viktig for å bevare tilliten til viktige norske referanseverdier, som f.eks. Nibor, for at de skal kunne brukes av markedsaktørene i EU. Referanseverdiforordningen som nå innlemmes i EØS-avtalen, gir regler om fastsettelse og bruk av referanseverdier som brukes i finansielle instrumenter og finansielle kontrakter, eller for å måle resultater i investeringsfond. Dermed vil det stilles en rekke krav til dem som fastsetter referanseverdiene, og til hvordan de skal organisere virksomheten.

De fleste av bestemmelsene i forordningen trådte i kraft 1. januar 2018 i EU. I Norge er det overordnede regler i referanserenteloven om hvordan referanserenten skal fastsettes. Loven gir i dag hjemmel for framtidig gjennomføring av reglene for referanserenten i referanseverdiforordningen, men ikke hjemmel for gjennomføring av referanseverdiforordningens regler om andre referanseverdier, som aksje- og obligasjonsindekser og varereferanseverdier. Derfor er lovendringen vi vedtar i dag, viktig for å operasjonalisere reglene i forordningen. Med lovendringen vil det være Finanstilsynet som skal avgjøre om en administrator av en referanseverdi skal få tillatelse eller godkjenning av registrering. Som saksordføreren sa, skal Finanstilsynet også ha hjemler til å gi pålegg om publisering av rettelser til referanseverdier, eventuelt gi tvangsmulkt for manglende etterlevelse av pålegg og ilegge personer forbud mot å inneha ledelsesfunksjoner i foretak som må ha den typen tillatelser eller godkjenning etter loven.

Som saksordføreren var inne på med tanke på forhistorien, hva vi så i finanskrisen, er korrekt fastsettelse av referanseverdier av stor betydning for partene i en avtale, og selv små avvik kan potensielt ha store økonomiske konsekvenser for både forbrukere og investorer – og i neste omgang for den finansielle stabiliteten. Derfor er det sånn at innlemmingen av denne forordningen styrker tilliten til viktige referanseverdier. Det er viktig for Norge og for norske aktører.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:36:20]: Jeg merket meg at saksordføreren sa at denne saken ikke er noen kioskvelter, men det saken i hvert fall kan innebære, er at den velter nye kostnader over på Finanstilsynet og norske domstoler, og at den bidrar til å avgi suverenitet. Jeg synes at saksordføreren – istedenfor å forsøke å polemisere med Senterpartiet, som stiller kritiske spørsmål til betydningen av å innføre nytt EU-regelverk i norsk lov – bør konsentrere seg om å presentere det som faktisk er konsekvenser av de reglene som innføres. Vi har pågående saker i det norske samfunnet om hvordan Stortinget ikke har vært oppmerksom på konsekvenser av regler som en har godtatt gjennom EØS-avtalen, hva slags forpliktelser det innebærer for Norge, hva slags konsekvenser det har både for borgere, for norsk forvaltning, for norske domstoler og for oss som lovgivere. Da synes jeg kanskje en skal vise litt mer måtehold i sin kritikk og sin polemisering med dem som velger å gå tungt inn i saken og stille noen kritiske spørsmål, og se på hva det faktisk betyr.

Det er uheldig å innføre nytt regelverk uten å ha en grundig vurdering av konsekvensene for norske foretak – uten i større grad å ha gjort grundige vurderinger av om en kunne ha gjort andre tilpasninger i regelverket for i større grad å tilpasse til norske forhold, hvis en da skal innføre reglene. Så er spørsmålet hva slags konsekvenser dette har for økt byråkrati, som en gang i tiden var noe Fremskrittspartiet var opptatt av, men som de etter at de kom i regjering, ikke har vist noen interesse for – tvert imot øker byråkratiet i Norge dag for dag. I innstillingen står det jo at det vil bli økte kostnader for Finanstilsynet, økte kostnader for domstolene, men det er altså ikke konkretisert hva dette vil bety. Hvor store er ekstrabyrdene? Hvor store er ekstrakostnadene? Og hva slags oppgaver som i dag blir utført, vil det eventuelt kunne gå ut over?

Det en burde ha gjort, er å sørge for en vurdering av hva dette betyr for norske interesser, og om det er andre løsninger vi kunne ha valgt med tanke på tilpasning. Derfor har Senterpartiet fremmet et konkret forslag, der vi

«ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag vedrørende EUs referanseverdiforordning der det gjøres grundige vurderinger av Norges interesser i saken og der det foreslås endringer og tilpasninger som kan lette byrdene for norske aktører og ellers gi et regelverk tilpasset norske forhold».

Jeg vil ta opp det forslaget jeg refererte.

Bård Hoksrud (FrP) [10:39:46]: Etter reaksjonen fra representanten Gjelsvik skjønner jeg at jeg tydeligvis tråkket på noen ømme tær. Jeg synes ikke det var veldig mye polemisering eller den typen ting, men jeg bare registrerer at uansett – også i ting som er viktig for norske forbrukere, for norske investorer og for et norsk næringsliv som er internasjonalt og handler internasjonalt – er representanten kritisk til at man faktisk ser verdien av å ha den typen samarbeid over landegrenser og et regelverk som er godt på plass og ivaretar og sikrer norske interesser på en god måte. At representanten Gjelsvik ikke er så opptatt av det, får være hans problem. Jeg mener det er godt belyst i det som ligger her, men jeg registrerer at Senterpartiet er imot uansett. Fremskrittspartiet kan av og til være kritiske og ha diskusjoner, men noen ganger går det også an å ha et litt videre syn og se at dette faktisk kan være fornuftig noen ganger.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:41:10]: Som lovgivere i landets nasjonalforsamling har vi et ansvar for å ha en grundig vurdering av ulike saker vi behandler, og av konsekvensene for norske aktører – konsekvensene for dem som berøres.

Det står i saken at det bl.a. vil bli økte kostnader for Finanstilsynet, økte kostnader for domstolene og andre konsekvenser, samtidig som en ikke har gitt noen vurderinger i saken av hva det betyr for andre aktører og interesser i det norske samfunnet.

Jeg hører at representanten Hoksrud maler med bred pensel og sier at dette vil virke positivt, og at internasjonalt samarbeid uansett er bra. Senterpartiet har ikke sagt at vi til syvende og sist nødvendigvis er imot et slikt regelverk, men vi ønsker en mer ansvarlig saksbehandling i Stortinget, der en bedre belyser konsekvensene av et regelverk og også ser nærmere på om det, når en skal implementere et regelverk, finnes andre måter å tilpasse det til norske forhold på – sørge for at en kan redusere byrdene både økonomisk og på annet vis.

Dette er altså en sak som innebærer å avgi suverenitet fra norske folkevalgte, fra det norske demokratiet, til EU. Så kan en til syvende og sist diskutere hva en er for og imot, men det å ha en ordentlig saksbehandling mener jeg er Stortinget verdig. Jeg vil derfor igjen oppfordre Stortinget til å stemme for Senterpartiets forslag.