Presidenten: Etter
ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve
anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
Lars Haltbrekken (SV) [12:40:48 ] (ordfører for saken): Luftforurensningen
i norske byer har lenge vært et alvorlig helseproblem. Vi har lenge
hatt nasjonale mål om tryggere luft, og selv om luftkvaliteten i
Norge sett under ett har blitt bedre de siste årene, er det fortsatt
mange byer som sliter med sterkt forurenset luft flere dager i året.
Dårlig luft har
direkte konsekvenser for befolkningen. Unger, gravide, eldre og
personer med sykdommer som astma og hjerte- og karsykdommer er spesielt
sårbare for denne luftforurensningen. Noen ganger er luftforurensningen
så alvorlig at det oppfordres til at små barn og andre sårbare grupper
holder seg innendørs. Jeg må si at jeg stusser hver gang jeg hører
disse meldingene på radioen. Vi ber små unger og sårbare grupper
holde seg innendørs for at bilene skal få kjøre fritt med sin eksos.
Det burde jo vært omvendt.
Det er godt dokumentert
at luftforurensning bidrar til død og tapte friske leveår også her
i Norge. Og det er godt å se at en samlet komité er enig om at det
er veitrafikken som må ta hovedansvaret for den helseskadelige luften.
Det er gjennom svevestøv, gjennom slitasje på asfalt, dekk og bremser,
vi får en del av denne forurensningen. Biler med forbrenningsmotor,
spesielt dieselbiler, slipper ut helseskadelige partikler, som nitrogenoksider,
og derfor mener en samlet komité at gode virkemidler for å hindre
luftforurensning bl.a. er bilrestriksjoner, lavere hastighet og
utbygging av kollektivtransport og gang- og sykkelveier.
Jeg må si jeg
er glad for at en enstemmig komité slår så tydelig fast at dette
er viktige virkemidler. Sånn var det ikke for 30 år siden, da sakens
ordfører som aktivist i Natur og Ungdom stod med gassmaske i en
av Trondheims sterkt forurensede gater og protesterte mot forurensningen
fra biltrafikken.
I tillegg til
forurensning fra veitrafikken vet vi at også vedfyring med gamle
ovner og langtransportert luftforurensning er betydelige forurensningskilder.
De siste årene har flere kommuner innført ulike virkemidler for
å redusere luftforurensningen, som miljøfartsgrenser, restriksjoner
på biltrafikk, nullutslippssoner og begrensning på vedfyring. Dette
er tiltak som har effekt. På tross av dette mener hele komiteen
at det er behov for langt sterkere nasjonale grep. Uenigheten i
komiteen går på hvor fort man mener det må gjøres mer. Utålmodigheten
er ulikt fordelt.
Jeg tar med det
opp de forslagene som SV står bak.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har teke opp dei forslaga han refererte til.
Åsmund Aukrust (A) [12:44:07 ] : I Europa tar dårlig luft hvert
eneste år opp mot en halv million liv. Også i Norge er det mange
som får en for tidlig død fordi luften er for dårlig. Det er som
saksordfører Lars Haltbrekken sa i sitt glimrende innlegg, at det
er dager i året da folk som har helseplager, eller små barn, blir
bedt om å holde seg innendørs. Jeg tenker, i likhet med hva Haltbrekken
sa, at i 2019 er ikke det akseptabelt i Norge.
Det som er den
gode tingen, er at mange steder har lokalpolitikerne gjort en kjempejobb
med å forbedre luften for innbyggerne sine. I Oslo har det gått
fra at det under forrige byråd var 200 000 mennesker som var rammet
av dårlig luft, til at det i dag bare er 10 000. Det er en formidabel
forbedring som viser at lokalpolitikerne tar jobben sin på alvor.
Og takken for det skal gå til modige politikere som klarer å ta
valg som gjør luften renere, og til folk som tar ansvar for sine
lokalmiljø.
Selv om det har
vært en forbedring mange steder i Norge, er vi på langt nær i mål.
Arbeiderpartiet stemmer i dag for flere forslag som forplikter regjeringen
mer, og som gir lokalpolitikerne flere virkemidler til å gjøre noe med
det lokalt. Vi foreslår bl.a. at regjeringen må legge fram en plan
for virkemidler som gjør at vi ikke overskrider de nasjonale målsetningene.
Det burde egentlig være en selvfølge at mål skal holdes, og når
det ikke gjør det, trenger vi mer politikk som gjør noe med det.
Vi mener også
at regjeringen hvert år må rapportere om det arbeidet som gjøres.
Dette er en av de viktigste helseutfordringene vi har i Europa.
Da må vi forvente at folk og politikere får oversikt over hva som
er bildet.
Vi vil også gi
lokalpolitikerne muligheten til å ha lokale restriksjoner de dagene
luften er verst forurenset. Lokalpolitikerne er valgt inn for å
ta vare på sine innbyggere. Da er det frustrerende å få målinger
som viser at luften er så helseskadelig at det eneste man kan gjøre,
er å be folk om å være innendørs. Dessverre ser det ikke ut til
at noen av de forslagene som fremmes av de ulike opposisjonspartiene,
vil få støtte av flertallet i dag. Flertallet blant høyrepartiene
vil igjen, med sine fire stemmers overvekt, si at det er de som
vet best, og at de ikke vil gjøre noe mer.
Med det tar jeg
opp forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Presidenten: Representanten
Åsmund Aukrust har teke opp det forslaget han viste til.
Ole André Myhrvold (Sp) [12:46:55 ] : Luftforurensning påvirker
folks hverdag og helse, derom er det ingen tvil, og de fleste av
oss kjenner noen som har denne typen plager. Vi vet også at folks
liv blir forkortet, og vi vet at dette er et stort folkehelseproblem.
Når Senterpartiet
likevel ikke går inn i de konkrete forslagene i dag, handler det
om at vi er usikre på om denne type opplisting av ulike typer tiltak
er det beste verktøyet for å nå målet om renere luft.
Senterpartiet
er glad for at mange kommuner selv gjennomfører konkrete tiltak
som har ført til kraftig forbedring av luftkvaliteten i både byer,
tettsteder og kommuner – tiltak som ofte er tilpasset den lokale
virkeligheten. Vi er nok skeptisk til om det er mer nasjonal styring
som er veien å gå, men vil heller gi kommunene større handlingsrom.
Derimot er vi
enig i at det er problematisk med ulike grenseverdier som er hjemlet
i ulike mål og regelverk. Etter skjerping av grenseverdiene i 2016
har det pågått et arbeid for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for
å se om grenseverdiene bør strammes ytterligere inn. På bakgrunn
av det igangsatte arbeidet og ikke minst behovet for å harmonisere
grenseverdiene, mener Senterpartiet at det bør legges fram en sak
for Stortinget som beskriver status på området og hvordan de ulike
nasjonale forskrifter, mål og råd bør samordnes og harmoniseres slik
at luftkvaliteten kan reguleres ut fra et helhetlig regelverk og
system for grenseverdier.
Jon Gunnes (V) [12:48:50 ] : Verdens viktigste oppgave er å
redusere klimagassutslippene. Dette tar Venstre på fullt alvor,
og vår politikk har dette som det viktigste målet. Derfor kjemper
vi for dette målet i regjering og i lokalpolitikken.
Det er ikke noen
motsetning mellom global og lokal forurensning. Det er den samme
kilden. Det er bilen som er hovedårsaken til at dette oppstår. Vi
vet hva som må gjøres. Vi vet hva som skal til. Den politikken vi
har ført, viser gode resultater. Venstre har kjempet for og fått gjennomslag
for svært virkningsfulle tiltak. Vi har en historisk satsing på
kollektivtrafikken. Vi har historisk ren luft i byene for øyeblikket
og verdensrekord i utslippsfrie biler. Vi har byer med god kollektivtrafikk,
vi har kollektivdekning i byene som har det beste transporttilbudet.
Det er raskere, det er billigere, og det gir god luft og færre trafikkulykker.
Jeg kjenner Trondheim
best. Representanten Haltbrekken viser til tidligere debatt. Jeg
har vært med i denne debatten i ganske mange år, og den største
forurensningskilden i Trondheim er piggdekkene. Det er piggdekkene
som hvirvler opp svevestøv. Som representanten Haltbrekken sa: Når
vi får diskusjonen om at ja men kan vi ikke flytte den barnehagen
som ligger ved siden av den veien som er mest forurenset, er svaret
at det kan vi selvfølgelig ikke. Vi må løse problemene. Vi må ta
utfordringene, slik at vi faktisk ikke får den forurensningen langs
den trafikkåren. Det er helt klart at avgiftene for å kjøre med
piggdekk har hjulpet. Det har hjulpet både i Trondheim og i Oslo,
som jeg følger godt med på i statistikken, og helt sikkert andre
steder også. I tillegg har man i Oslo valgt tunnelløsninger for
gjennomgangstrafikken. Det er et godt tiltak, for da får man renset
lufta før man kommer opp til innbyggerne i byen.
Jeg håper virkelig
at vi kan få lov til å fortsette med denne offensive politikken
og ikke minst disse tiltakene og avgiftssystemet. Det er helt klart
at det påvirker bruken av piggdekk, og vi må få fortsette med det
selv om det er enkelte partier i denne salen som synes at avgiftsnivået
er blitt altfor høyt.
Stefan Heggelund (H) [12:51:55 ] : Jeg har lyst til å takke
forslagsstilleren, som reiser et viktig tema, og for at det blir
en god debatt ut av det. Men alltid når man har disse punktlistene
fra ett eller flere av opposisjonspartiene, blir det framstilt slik
at hvis man ikke stemmer for alle disse punktene, så er man ikke
for intensjonen om at det skal bli renere byluft. Vi er jo alle
enige om at det skal bli renere byluft. Så er spørsmålet: Mener man
at slike punktlister, som gjentas i det uendelige i Stortinget og
kanskje spesielt i vår komité, er den beste måten å komme til bunns
i disse problemene på?
La meg ta et par
ting.
De siste årene
er det tatt store grep for å bedre luftkvaliteten i byer og tettsteder.
Tall fra Miljødirektoratet viser at utslipp fra veitrafikken går
ned i alle de største byene i landet, og at luftkvaliteten er bedre
enn på mange år. Vi har den historiske satsingen på kollektivtrafikk, der
antall reisende har økt med 21 pst., noe som har stor innvirkning
på luftkvaliteten i byene. Miljødirektoratet jobber også med flere
verktøy for å påvirke arbeidet med lokal forurensning i kommunene,
og de har allerede mulighet til å gi sanksjoner til de kommunene
som ikke følger opp vedtak etter forurensningsforskriften om lokal
luftkvalitet. Kommunene har også mulighet til å søke om støtte til
tiltak, og det er et godt og velfungerende belønningssystem til
kommunene.
Flere i komiteen
var på besøk hos Meteorologisk institutt den 17. oktober dette året.
Da ble vi orientert om at luftkvalitetsinformasjon kommer til å
bli inkludert i yr.no i løpet av få måneder. For publikum er dette
et stort framskritt, og det viser at offentlig sektor i samarbeid
med pasient- og brukerorganisasjoner utvikler nye tjenester og vet
å utnytte politiske bevilgninger etter intensjonene.
Jeg tror ikke
vi skal polarisere en debatt om luftkvalitet i byene. Det tror jeg
er unødvendig. Så er spørsmålet: Er slike punktlister den beste
måten å nå målet på? Det er allerede veldig mye arbeid som gjøres
for å løse denne viktige oppgaven.
Une Bastholm (MDG) [12:54:47 ] : Svevestøv gjør at flere mennesker
mister livet for tidlig av luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer
eller lungekreft. Folkehelseinstituttet har beregnet at ca. 1 500
mennesker døde for tidlig på grunn av luftforurensning i Norge i
2015. Det er like mange mennesker som det bor i hele Folldal kommune.
Miljøstatus.no oppgir at 14 000 friske leveår gikk tapt i Norge
i 2016 på grunn av fint svevestøv. Det er like mange som det i dag
bor i Holmestrand kommune.
Dårlig luft har
direkte konsekvenser for befolkningen og folkehelsen. Luftkvaliteten
i Norge sett under ett er blitt noe bedre de siste årene, men fremdeles
sliter flere byer og tettsteder med sterkt forurenset luft flere dager
i året. Da mener De Grønne at vi må gjøre mer for å bedre livsvilkårene
for barn, gravide, eldre og personer med astma, hjerte- og karsykdommer,
diabetes og luftveislidelser, som er spesielt sårbare for luftforurensning.
I denne saken
sier hele komiteen at det er behov for sterkere nasjonale grep for
å sikre ren luft for alle innbyggere. Men ingen astmasyke barn eller
syke eldre får bedre luftkvalitet hvis vi ikke vedtar nettopp sterkere nasjonale
grep – og gjennomfører dem.
Det regjerende
flertallet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
verken støtter Miljøpartiet De Grønnes forslag for renere luft eller
foreslår egne. Det er en ansvarsfraskrivelse fra en helt uholdbar
situasjon for byborgernes liv og helse, og det gir veldig sterke signaler
om at regjeringspartiene prioriterer biltrafikk, særlig i byer og
tettsteder, foran folkehelsen.
I 2014 anbefalte
Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet
å stramme inn grenseverdiene for tillatte nivåer av svevestøv. Etter forslag
fra Miljøpartiet De Grønne den gang fulgte regjeringen opp med endringer
i 2016. I den forbindelse sa daværende klima- og miljøminister Tine
Sundtoft:
«Det er også besluttet at en ytterligere
innskjerping skal vurderes fra 2020.»
Et premiss for
behandling av De Grønnes forslag i dag har vært at det skal komme
et oppdatert kunnskapsgrunnlag fra regjeringen for hvilke grenseverdier
for svevestøv som bør gjelde fra 2020, eventuelt med en anbefaling
om å endre grenseverdiene fra og med 2020. Fristen for dette ble
utsatt til 1. november, men vi har ennå ikke sett noe til det. Nå
er det uklart om det i det hele tatt skjer i 2019, og dette mener
jeg klima- og miljøministeren må oppklare i Stortinget her i dag.
Regjeringens sommel
med å bedre luftkvaliteten i Norge går ut over liv og helse. Miljøpartiet
De Grønne fremmer derfor en rekke forslag for å hindre helseskadelig
luft i byer og tettsteder i Norge, bl.a. ved å senke grenseverdiene
for svevestøv i forurensningsforskriften fra dagens nivå, sånn at
de samsvarer med nasjonale miljømål og Folkehelseinstituttets anbefalinger.
Statsråd Ola Elvestuen [12:58:03 ] : Luftforurensing er et
alvorlig miljø- og helseproblem. Luftforurensing, som nitrogendioksid
og svevestøv, kan føre til eller forverre både luftveissykdommer
og hjerte- og karlidelser. Det er derfor svært gledelig at luftkvaliteten
i de store byene har blitt bedre. Både nasjonale og lokale myndigheter
har over flere år jobbet aktivt for å bedre luftkvaliteten i byer
og tettsteder, og målingene viser nå positive resultater. Flere
kommuner har lagt ned et omfattende arbeid for å bedre den lokale
luftkvaliteten.
I 2018 var det
historisk god luftkvalitet i Norge. Alle kommuner som målte luftkvaliteten,
holdt seg innenfor grenseverdiene for nitrogendioksid. Det er første
gang siden de ble satt, for 16 år siden.
Alle kommuner
holdt seg også innenfor grenseverdien for svevestøv i 2018, med
unntak av Elverum og Hamar. Disse kommunene brøt grenseverdien for
første gang i fjor og må derfor etter forurensningsforskriften utarbeide
en tiltaksutredning for å redusere svevestøvnivået innen utgangen
av 2020.
Regjeringen prioriterer
arbeidet med ren luft høyt og har fått på plass en rekke nye virkemidler
i byer og tettsteder, og mange tiltak er satt i verk både nasjonalt og
lokalt.
Miljødirektoratet
har tatt en aktiv rolle med å veilede og følge opp kommunenes arbeid
med tiltaksplaner. Det er bl.a. utarbeidet et nytt nasjonalt beregningsverktøy
til bruk i kommunenes arbeid med tiltaksplaner, og en ny luftportal
med daglig varsling av luftkvaliteten er lansert. Det er også et
stadig pågående arbeid med å vurdere både de konkrete grenseverdiene,
gjeldende regelverk og øvrige virkemidler.
Kommunene er tillagt
oppgaven som forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriftens
kapittel 7 om luftkvalitet. Kommunene skal som del av dette arbeidet
lede arbeidet med tiltaksplaner og sørge for at de ulike anleggseierne/forurenserne
iverksetter de nødvendige tiltak. Staten er likevel en viktig partner
i dette arbeidet, bl.a. gjennom Enova, som f.eks. har gitt støtte for
å få på plass landstrøm i havner og elbusser i ulike byer. Regjeringen
har også satt av midler i Klimasatsordningen til tiltak som har
bidratt til bedre luftkvalitet, herunder klimavennlige byggeplasser,
kollektivknutepunkt med sykkel- og elbilparkering samt elektriske
varebiler og drosjer. Byvekstavtalene og belønningsmidlene er også
helt avgjørende for å bedre luftkvaliteten i byene.
Arbeidet med å
sikre at alle innbyggere kan puste inn ren luft og arbeidet med
å kutte utslipp henger ofte sammen. Virkemidler som utløser klimakutt,
kan også gi renere luft. Vi har som mål å redusere utslippene fra transportsektoren
med 50 pst. innen 2030. Vi har nå i overkant av 250 000 elbiler,
som utgjør nesten 10 pst. av personbilparken i Norge. Gjennom Enova
har vi opprettet et nullutslippsfond med en ramme på til sammen 1 mrd. kr
over de to årene 2019 og 2020. Slik trapper vi opp satsingen på
nullutslippsteknologi. Det er også en satsing på kollektivtransport
og jernbane. Dette bidrar til færre biler på veiene og renere luft.
Også gjennom Miljødirektoratet
har staten flere verktøy for å påvirke arbeidet med lokal luftkvalitet
i kommunene.
Fra 1. januar
2020 innfører regjeringen også et forbud mot bruk av mineralolje
til oppvarming av bygninger, og vi har nylig hatt på høring forbud
mot bruk av mineralolje til byggtørk og byggvarme.
Abid Q. Raja hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lars Haltbrekken (SV) [13:01:32 ] : Min gode kollega fra Trondheim
og statsrådens partifelle Jon Gunnes pekte på den alvorlige luftforurensningen
som en følge av piggdekkbruken i Trondheim. Representanten Gunnes
har helt rett i at det er et alvorlig problem for lufta i byen –
faktisk så alvorlig at det nå i det politiske miljøet i Trondheim
diskuteres muligheten av å få økt den årlige piggdekkavgiften. Det
er i dag slik at piggdekkavgiften er regulert i en forskrift, og
regjeringen må dermed gi kommunen mulighet til å øke piggdekkavgiften.
Derfor er mitt spørsmål til statsråden: Hvis det nå kommer en henvendelse
fra Trondheim kommune om at de skal få lov til å øke piggdekkavgiften
for å bekjempe den helseskadelige luftforurensningen, vil klima-
og miljøministeren sørge for at de får lov til det?
Statsråd Ola Elvestuen [13:02:38 ] : Nå kjenner jeg ikke den
konkrete diskusjonen i Trondheim, men jeg har vært med på både å
innføre piggdekkavgift i Oslo og å gjeninnføre piggdekkavgift i
Oslo – etter at man først fikk ned piggdekkbruken, og så gikk den
opp igjen, og så fikk man gjeninnført avgiften for å bekjempe piggdekk.
I slike spørsmål er det målet som må være avgjørende for hvilke
midler man har behov for å bruke, så jeg vil selvfølgelig lytte
til det man mener lokalt i Trondheim om hva som er nødvendig for
å få bruken av piggdekk nok ned, og jeg er åpen for å se på det spørsmålet
og de endringer som skulle være nødvendig for å oppnå målet om renere
luft.
Lars Haltbrekken (SV) [13:03:33 ] : Jeg takker for svaret og
synes det var et oppløftende svar. Så da ser vi bare fram til at
det eventuelt kommer en slik henvendelse fra Trondheim og fra andre
byer, og at statsråden da ser på det og gir dem – hvis de ønsker
det –muligheten til å øke avgiften.
Statsråd Ola Elvestuen [13:03:53 ] : I disse spørsmålene synes
jeg det er viktig at det er et lokalt ansvar, og det er også avhengig
av at det er et lokalt initiativ. Og hvis det kommer et slikt initiativ
fra Trondheim, må vi selvfølgelig se på og vurdere det.
Presidenten: Det
viser seg at det er mulig å bli enige i replikkordskiftet.
Neste replikant
er Une Bastholm.
Une Bastholm (MDG) [13:04:22 ] : Da kan jeg begynne med å være
enda mer enig, for jeg vil gjerne på vegne av Stortinget og særlig
Oslos innbyggere gratulere statsråden med å komme i gang med planleggingen av
Østmarka som nasjonalpark – det har ingenting med saken å gjøre,
men jeg synes det skal sies, og det er jeg veldig glad for å si.
Til saken: Statsråd
Elvestuen lovet i brev til komiteen i forbindelse med behandlingen
av denne saken et oppdatert kunnskapsgrunnlag innen 1. november,
som er noen dager siden nå, som skulle gi oss informasjon om grenseverdiene
for svevestøv og hvorvidt de skal strammes inn. Bakgrunnen for det
er en forespeiling vi fikk i 2017, fra statsråd Sundtoft den gangen.
Mitt spørsmål er om regjeringen vil oppdatere grenseverdiene – skjerpe
dem inn – for svevestøv fra 2020, i tråd med det Stortinget har
blitt forespeilet i mange år, og hvis ikke, hvorfor ikke statsråd
Elvestuen har informert Stortinget om det før behandlingen av denne
saken.
Statsråd Ola Elvestuen [13:05:21 ] : Det er riktig at Miljødirektoratet,
Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har
et oppdrag med å vurdere potensialet for å skjerpe grenseverdiene
med bakgrunn i teknologiske framskritt og ny kunnskap om tiltak
og helseeffekter.
Det er også riktig
at fristen her var 1. november, men etatene har selv bedt om å få
utsatt fristen, så den er nå endret til 1. april 2020. Det vil da
på vanlig måte bli vurdert, og ut fra innholdet i vurderingene vil
vi selvfølgelig også se på om grenseverdiene skal skjerpes.
Une Bastholm (MDG) [13:06:10 ] : Det var oppklarende. Da forventer
vi nå et oppdatert kunnskapsgrunnlag innen 1. april 2020. Dette
er jo en sak som har vært utsatt flere ganger, men da er det veldig
viktig at det kommer da. Og jeg lurer fortsatt på om statsråden har
som intensjon å skjerpe kravene til lovlig andel, eller konsentrasjon,
av svevestøv i byene, altså disse grenseverdiene for svevestøv?
Statsråd Ola Elvestuen [13:06:41 ] : Jeg kan love at alle de
involverte etatene jobber virkelig aktivt med oppdraget, og det
er derfra ønsket om utsettelse har kommet. Det det pekes på, er
at grenseverdiene for svevestøv i 2016 var basert på en forenklet
metodikk, og nå ønsker man å bruke mer avanserte metoder for å vurdere
luftforurensningssituasjonen, også med og uten tiltak. Så skal man
ikke bare komme med forslag til hva som skal være de nye grenseverdiene,
men man skal også se på hvilke tiltak vi skal igangsette for å nå
disse. Og vi vil selvfølgelig se på de rådene vi får, og følge opp dem,
slik at vi sikrer god luft og fortsetter den gode utviklingen vi
har hatt med bedret luft i norske byer.
Une Bastholm (MDG) [13:07:32 ] : Jeg er veldig glad for at
det er et samlet politisk miljø som er opptatt av renere luft i
byene. Så vet vi samtidig at det er sterke interesser og politiske
prioriteringer i regjeringen for å kunne øke biltrafikken inn til
byene. Derfor er mitt siste spørsmål til statsråd Elvestuen om det
er slik at han også har tilslutning fra resten av regjeringen til
å kunne sette helsen til byfolk først i en slik situasjon dersom det
oppdaterte kunnskapsgrunnlaget viser at det er nødvendig å skjerpe
kravene for svevestøv.
Statsråd Ola Elvestuen [13:08:05 ] : Det er jo med denne regjeringen
vi har slått fast at nullvekstmålet skal ligge fast. Det er med
denne regjeringen – og dette flertallet – at satsingen på kollektivtransport
har vært så sterk i de store byene, at vi har satt et mål om at
det bare er nullutslippskjøretøy som skal selges i 2025, at vi nå
får på plass et oljefyringsforbud til neste år, og at en har den
innsatsen fra Enova inn mot en omlegging til bare nullutslippsbybusser
i de store byene. Så det er tiltak etter tiltak som følger opp det
at vi skal få ned klimagassutslippene, men som også vil gi renere
luft i de store byene.
Vi har også fått
på plass, etter en lang prosess, f.eks. dette med landstrøm for
cruiseskip i Bergen, og det er landstrømprosjekter også i flere
andre byer. Så dette følger vi opp, og de innspillene og den utredningen
vi får, skal vi selvfølgelig også følge opp.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel