Ingvild Kjerkol (A) [10:04:24]: Statsråden har åpenbart kontakt med operatøren og de ansvarlige i Luftambulansetjenesten. Det er bra. Men statsråden har ved flere anledninger sagt til Stortinget at det er etablert en bakvaktordning med piloter som kan settes inn ved plutselig sykdom, med ett crew i Alta om natten og ett på Gardermoen på dagtid. Dette har man ikke hatt tidligere, det er altså en kvalitetsheving i den nye kontrakten. Men den ordningen statsråden viser til, er ikke på plass. Statsråden refererer til hva som står på papiret, i kontrakten, ikke hva som finnes av faktisk beredskap, fire måneder inn i ny kontrakt. Hvorfor informerer ikke statsråden om den reelle beredskapen, den som folk og helsepersonell i nord er bekymret for? Og har man også der fått garantier fra operatøren som han kan bringe til torgs i dag?

Statsråd Bent Høie [10:05:24]: Det er riktig at den nye kontrakten inneholder en bedre bakvaktordning enn det den forrige kontrakten hadde. Men det har, som representanten er inne på, vært utfordringer med å få den bakvaktordningen til å bli tilgjengelig nok, bl.a. på grunn av hvor eksisterende piloter har sitt tjenestested. Per i dag har Babcock en bakvaktordning for kortbanefly med totalt 15 standby-piloter – 14 på Gardermoen og én i Tromsø. Denne fordelingen er ikke i tråd med tilbudet som er avtalt, og dette er også en del av forhandlingstemaet mellom Babcock og den lokale pilotforeningen.

Ingvild Kjerkol (A) [10:06:06]: Stortinget har gjort følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten.» Statsråden har satt ned en ekspertgruppe som bl.a. skal beskrive utfordringer med dagens organisering av tjenesten, gjennomgå erfaringer med operatørbytte og beskrive modeller for framtidig drift. Fra Arbeiderpartiets side har vi kritisert statsråden for ikke å ha tatt med operative fagfolk i denne gruppen. Da har vi fått forsikringer om en god prosess, med bred involvering, til svar. Nå ser vi at kontakten denne ekspertgruppen har med fagfolkene som jobber operativt og møter pasientene, er heller sparsom. Fagforeningene er avspist med 15 minutters møter. Hvordan skal statsråden få oss til å tro på denne prosessen når de som står i tjenesten, møter pasientene og rapporterer avvik som ikke blir tatt alvorlig, ikke blir inkludert i det videre arbeidet?

Statsråd Bent Høie [10:07:12]: Alle avvik som blir rapportert, skal tas alvorlig. Det er den klare beskjeden både Helse Nord og Luftambulansetjenesten HF har gitt.

Når det gjelder sammensetningen av ekspertgruppen, er det slik at det i ekspertgruppen sitter mennesker med lang og bred erfaring fra denne tjenesten. Det som ekspertgruppen ikke er, er et partssammensatt utvalg der partene i arbeidslivet er representert. Det kommer den heller ikke til å være, men jeg har vært veldig tydelig i mandatet og oppdraget til gruppen på at de også skal involvere bl.a. fagforeningene og lytte til deres erfaringer. Jeg hadde et eget møte med Norsk Pilotforbund om dette, og i oppfølgingen av det møtet har jeg gitt tilbakemelding til ekspertgruppen om at de må sikre at den involveringen som ligger i mandatet, blir ivaretatt.

Kjersti Toppe (Sp) [10:08:19]: Finnmark er taparen i ambulanseflysaka, som kjem av ein skandaløs anbodsprosess. Det har gått fire månader sidan operatørbytet, vinteren er komen, og Babcock oppfyller enno ikkje beredskapskravet i kontrakten. I løpet av dei to siste vekene i oktober hadde Kirkenes-flyet 68 timar med beredskapsavbrot, Alta 1-flyet hadde 43 timar med avbrot, og Alta 2-flyet hadde 32 timar med utmelding. Dette er milevis frå kravet i kontrakten, og det er førebels ikkje teikn til betring. Det er framleis usikkert når folk i Finnmark kan forventa stabil drift i luftambulansetenesta, som er så viktig for tryggleik, liv og helse.

Spørsmålet er om helseministeren no vil vera ærleg og svara på kva tid befolkninga i Finnmark kan forventa ein normal og god ambulanseflyberedskap, og kva tid helseministeren vil ta grep.

Statsråd Bent Høie [10:09:19]: Vi har hele tiden vært ærlige om dette og vært tydelige på at et operatørbytte vil være utfordrende. Det var det også forrige gang et operatørbytte ble gjennomført. Da var det den eksisterende operatøren, Lufttransport AS, som også vant videreføringen av kontrakten, men på tross av det gikk det ett år i overgangsfasen før en var i normal drift.

Nå har en skifte av operatør. Det betyr at det både er planlagte tiltak, som ble iverksatt i juli, da en visste at forholdene kom til å være vanskeligst, samtidig som det også har vært satt inn ulike ekstratiltak.

Så sa jeg at vi hadde forventninger til at dette skulle forbedre seg raskere enn det har gjort. Derfor blir det nå satt inn ytterligere ekstratiltak. Et nytt fly blir fortrinnsvis plassert i Alta, med tolv timers beredskap, som også i all hovedsak kan lande på kortbanenettet. I tillegg vurderer jeg fortløpende om det er behov for å sette inn enda mer ekstraressurser i Finnmark for å sikre beredskapen framover.

Kjersti Toppe (Sp) [10:10:28]: I Sør-Varanger Avis i dag står det om eit nytt teknisk problem som ikkje var der før operatørbytet, nemleg at ambulansefly vil slite med tåkelanding i Finnmark i heile vinter på grunn av eit ubrukeleg såkalla terrengvarselsystem i flya, som gjer at ambulanseflya for tida ikkje klarer å lande på Finnmarkskysten ved både mørke og dårleg sikt. Det er Luftambulansetenesten HF som har kravd dette systemet i anbodet. Problemet var at systemet ikkje eigna seg nord for 70 grader. Ein forbetra versjon, kan me lesa om, kjem ikkje før til våren. Dette er eit bevis på manglande innkjøpskompetanse, og at anbodet burde ha vore stoppa, slik båtambulanseanbodet vart.

Spørsmålet er kva helseministeren vil gjera i denne eigentleg ganske uverkelege situasjonen, der ambulanseflya i Finnmark ikkje kan landa i mørke og ved dårleg sikt.

Statsråd Bent Høie [10:11:28]: Det har vært utfordringer med det nye navigasjonssystemet. En del av det er rettet opp. Det som var kravet, var nettopp å få et navigasjonssystem som ikke var avhengig av GPS-signaler, som man i Finnmark f.eks. har opplevd har vært jammet, og som har skapt utfordringer for tjenesten tidligere.

Jeg forventer selvfølgelig at hvis det oppstår nye tekniske utfordringer, blir de løst, og at en tar hensyn til det.

Det som er viktig, er at vi sørger for at det hele veien er god beredskap, og at dette ikke går ut over pasientene. Det er fortsatt tilfellet – at en har klart å ha en beredskap som gjør at dette ikke har gått ut over liv og helse for pasientene.

Bjørnar Moxnes (R) [10:12:34]: Ambulanseflyene har langt dårligere tilgjengelighet og regularitet enn før operatørskiftet. Dette er en lenge varslet krise, og den skyldes regjeringens anbudspolitikk. Nå er det vinter i nord, med snøbyger, glatte baner, vind og vanskelige flytekniske forhold. Vi kan ikke holde oss med en flypark som har så store tekniske problemer, og en leveranse som er så ustabil som nå. Det vil fort kunne føre til fare for liv og helse for folk i nord.

På Langnes i Tromsø står det parkert fem fly som gikk ut av tjenesten da Lufttransport tapte anbudet og mistet kontrakten i sommer. De flyene har god regularitet, de er blitt flydd i nord i mange år, og pilotene kan disse flyene. Vil Bent Høie starte forhandlinger med sikte på å leie disse ambulanseflyene, så vi kan berge oss gjennom vinteren med ambulansefly tilgjengelig, teknisk, døgnet rundt, hele vinteren?

Statsråd Bent Høie [10:13:36]: Min hovedinteresse i denne saken er å sikre pasientene gode tilbud og ikke å sikre et aksjeselskap som Lufttransport AS best mulige vilkår, som åpenbart er representanten Moxnes’ hovedengasjement i denne saken.

Det som er viktig, er rett og slett å sørge for å ha tilgjengelige ressurser som vi kan sette inn når det er nødvendig, og det vurderer vi. Vi har tidligere satt inn forsvarshelikopter i Kirkenes, og vi vurderer hele veien hvilke andre typer tiltak vi skal sette inn. Nå i oktober har beredskapen vært på i overkant av 90 pst. Det er ikke godt nok, og vi må høyere opp enn det. Det betyr at det nå settes inn ekstra tiltak, og det kan tenkes at det er tiltak som ikke vil bli levert av Babcock, men av andre aktører. Det er også noe vi vurderer nå.

Bjørnar Moxnes (R) [10:14:30]: Det er en oppsiktsvekkende arroganse fra en statsråd som er ansvarlig for en prosess som har ført til langt dårligere tilgjengelighet for ambulansefly for folk i nord enn det var før operatørskiftet. Det har kommet varslinger fra Finnmark legeforening. De er dypt bekymret for at om det skjer noe alvorlig akutt med en pasient, kan det stå om livet til pasienten fordi vi har hatt en prosess som har ført til langt dårligere tilgjengelighet for ambulansefly enn det var før skiftet.

Når det er realiteten, bør statsråden ha en viss ydmykhet i møte med kritikken som kommer, og ikke minst være noe mer framoverlent når det gjelder å skaffe og sikre løsninger som kan sikre at tjenesten er tilgjengelig døgnet rundt gjennom hele vinteren, og at flyene fungerer teknisk.

Jeg vil gjenta spørsmålet, som handler om faktisk å sikre pasientenes sikkerhet: Vil Høie vurdere å leie inn fly som vi av erfaring vet fungerer i tjenesten?

Statsråd Bent Høie [10:15:32]: Hovedutfordringen knyttet til beredskapssituasjonen er nå å ha mange nok tilgjengelige piloter på de stedene og basene som vi skal ha. Der foregår det forhandlinger mellom selskapet og pilotforeningen, og det respekterer jeg. Det er forhandlinger som pågår. Hvis disse drar ut i tid, vil vi vurdere å sette inn ekstraressurser, også ressurser vi henter inn utenfor Babcock, men det er noe vi som sagt vurderer nå. Allerede fra neste uke av vil det bli satt inn ekstra ressurser i form av et fly som i hovedsak også kan lande på kortbane, som fortrinnsvis vil være lokalisert i Alta, og som kan være operativt tolv timer i døgnet. Vi vurderer også tiltak utover det.

Jeg er ydmyk overfor de utfordringene helsetjenesten i nord står overfor, men jeg er ikke ydmyk overfor en representant som hadde et alternativt forslag i Stortinget som ville innebåret at en hadde stått uten luftambulanseberedskap i Nord-Norge for lang tid siden, om det hadde fått flertall.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:19:38]: Tilleggsspørsmålet går til Bent Høie, for det er helt tydelig at det er Høyre som styrer denne politikken, og ikke Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet kjørte jo reklamekampanjer uken før valget om at en stemme til Fremskrittspartiet var en stemme for å bevare Ullevål sykehus, men tydeligvis kan man ikke stole på Fremskrittspartiets lovnader i en valgkamp – det har vi erfart nå i seks år. Da kan en heller stille spørsmålet til dem som faktisk har makten i regjeringen: Høyre.

Nå er det et nytt prestisjeprosjekt som skal kjøres igjennom med Høyre i førersetet. Man tvang igjennom Viken, selv om det var enorme motforestillinger mot Viken, og man ser hvilken galskap – vil jeg si – det er. Når det gjelder det som skjer på Ullevål, har et samlet fagmiljø vært veldig, veldig kritisk til det akuttmedisinske fagmiljøet. Det er utgitt en rapport som også helseministeren helt sikkert har fått. Hva sies det i denne rapporten? Jo, det blir svekket kvalitet når det gjelder akuttfunksjoner lokalt, regionalt og nasjonalt. I den samme rapporten, i hovedkonklusjonen, står det at «kvalitetstapet ved driftskonseptet framstår uunngåelig».

Hvordan tør helseminister Bent Høie å overkjøre det fremste fagmiljøet i Norge når de sier at kvalitetstapet er uunngåelig, og vi vet at det kommer til å ramme folk?

Statsråd Bent Høie [10:20:58]: Det gjør vi heller ikke, og derfor har det også vært slik at da styret i Helse Sør-Øst vedtok denne planen i juni i år, sa de at når det gjelder akuttfunksjonene på det nye sykehuset på Gaustad, skal en legge til grunn at det skal ha et befolkningsgrunnlag på 200 000, som var hovedtilbakemeldingen fra miljøet på Ullevål om hva som var viktig for å kunne opprettholde den kompetansen som de har, som alle er enige om er viktig å opprettholde også ved det nye sykehuset på Gaustad. Det andre var at en også sa at når det gjelder selve fordelingen ellers av oppgaver mellom Gaustad og Aker, er ikke det endelig bestemt, nettopp fordi det fagmiljøet fortsatt skal være med i en videre prosess i diskusjonene. Jeg er helt sikker på at en her kommer til å finne løsninger, på samme måte som en f.eks. har funnet løsninger når det gjelder fødetilbudet, som det var tilsvarende uenighet om med tanke på arbeidsfordelingen mellom Gaustad og Aker. Men det jeg registrerer, er at Senterpartiet åpenbart er imot det nye sykehuset på Aker, som jeg opplever at et samlet Oslo er for, for det er det som er konsekvensen av det som representanten her tar til orde for.

Kjersti Toppe (Sp) [10:22:18]: Eg kan svara at det er ikkje konsekvensen av Senterpartiet sitt forslag.

Eg registrerer at helseministeren påstår følgjande om Oslo Universitetssykehus i Finansavisen den 2. november:

«Dette er Helse Sør-Østs byggeprosjekt, ikke Stortingets.»

Eg lurar på kva villfaring helseministeren eigentleg lever i, for regjeringa har jo bede Stortinget, i statsbudsjettet for neste år, vedta ei låneramme for nye OUS på 29,1 mrd. kr. Det er 29 000 mill. kr. Det er den største investeringa i norsk sjukehushistorie, men den einaste gongen regjeringa legg saka fram for Stortinget, seier statsråden at dette ikkje er Stortingets byggjeprosjekt, men at det er Helse Sør-Øst sitt. Spørsmålet er om det var dette opposisjonspolitikaren Bent Høie meinte i 2011, då han sa at han ville flytta makta over dei viktigaste sjukehusavgjerdene frå dei ansiktslause byråkratane til folkevalde politikarar.

Statsråd Bent Høie [10:23:24]: Ja, og det har jeg fulgt opp gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan. Den første er vedtatt av Stortinget. Det har fastsatt hvordan strukturen i Sykehus-Norge skal være. Den andre planen kommer snart, og Stortinget skal da få diskutere mye som handler om innholdet i sykehusene. Det ser jeg fram til. Det vil sikre en helt annen politisk og demokratisk forankring av utviklingen i Sykehus-Norge, på samme måte som den forrige nasjonale helse- og sykehusplanen har gjort.

Men jeg har aldri tatt til orde for å endre måten man har ansvaret på når det gjelder investeringer mellom staten og helseforetakene. I motsetning til en del av de andre statlige investeringsprosjektene, er det helseregionene som sitter ansvarlige for investeringsprosjektene. Stortinget tar stilling til lånerammen, rett og slett fordi helseforetakene ikke har lov til å låne penger fra andre steder enn av staten.

Ansvaret for byggeprosjektet ligger i Helse Sør-Øst. Det er akkurat på samme måten som når vi bygger sykehus i Hammerfest, Molde, Stavanger, Førde, Bergen, Tromsø og alle andre steder der vi har byggeprosjekter.

Kjersti Toppe (Sp) [10:24:30]: I motsetnad til sjukehusa i dei andre byane helseministeren viste til, er det nye sjukehuset i Oslo eit sjukehus som fagfolk ikkje vil ha, og som får massiv kritikk, både når det kjem til det økonomiske, det faglege, det som gjeld regulering og det juridiske. Det er den store forskjellen. Jurist og lokalpolitikar frå helseministeren sitt eige parti, Anne Christine Kroepelien, har påpeikt at det er brot på staten sine eigne utgreiingsinstruksar, bl.a. statens eigen rettleiar for sjukehusplanlegging. Det fanst ikkje ein utviklingsplan før mange år etter at prosjektet vart starta. Det finst enno ikkje ein fullstendig verksemdsplan, og det finst enno ikkje ei konsekvensutgreiing etter plan- og bygningslovens reglar.

Nektar statsråden for at tidlegfaserettleiinga er broten på desse punkta, og korleis kan i tilfelle statsråden forsvara dette?

Statsråd Bent Høie [10:25:31]: Det notatet fra lokalpolitikeren i Oslo som representanten viste til, gjør egentlig den samme feilen som representanten gjør. En tar utgangspunkt i at dette er et ordinært statlig investeringsprosjekt, som håndteres på samme måten som f.eks. de prosjektene som Statsbygg har ansvar for. Det er det ikke. Vi har en foretaksmodell i helsetjenesten som gjør at dette er annerledes. Det er der den grunnleggende feilen gjøres, både av representanten og i det notatet representanten viste til.

Så kjenner jeg meg ikke helt igjen når representanten framstiller det som at det bare er fryd og gammen rundt alle de andre byggeprosjektene jeg refererte til, og ikke noen diskusjoner. Tvert imot: Sykehusbygg og investeringer i sykehus skaper engasjement og diskusjon. De fleste av de prosjektene jeg har referert til, er det ulike syn på. Skal vi bygge sykehus i Norge, skal befolkningen i Oslo ha helsetjenester som de har behov for, er vi faktisk nødt til å komme i gang med dette prosjektet. Senterpartiets forslag om å utsette dette vil gå alvorlig ut over befolkningen, ikke bare i Oslo, men også i resten av Norge.

Bjørnar Moxnes (R) [10:26:44]: Rødt vil, som flertallet i Oslo bystyre, bygge ut Aker som lokalsykehus for hele Groruddalen, og ikke minst bevare Ullevål sykehus, noe et samlet fagmiljø støtter oss i. Det er fordi de ser at Bent Høies plan innebærer at man kløyver akuttsykehuset Ullevål i to og deler miljøet mellom Aker og Gaustad, som vil si at alvorlig og kritisk syke, døende pasienter blir fraktet langs ring 3 mellom to forskjellige akuttmiljøer og to forskjellige sykehus. Det er én tydelig melding: Ikke bryt den akuttmedisinske kjeden som i dag er samlet på ett sted, nemlig på Ullevål. Det er derfor et samlet fagmiljø på det sterkeste advarer mot Bent Høies planer.

Kan Bent Høie gå inn for en så stor investering som 29 mrd. kr uten at alternativet, nemlig å bygge ut Aker og bygge nytt på Ullevål, er tilstrekkelig utredet?

Statsråd Bent Høie [10:27:52]: Det er tilstrekkelig vurdert, og vi vet konsekvensene av det alternativet. Det å bygge et samlet, nytt sykehus på Ullevål, å samle regionsykehusfunksjonene der og flytte fra Rikshospitalet, vil koste opp mot 12 mrd. kr mer og ta mange år ekstra å bygge ut.

Det det kan høres ut som om representanten tar til orde for, er å bygge et helt nytt sykehus på Aker uten at noen ansatte som i dag er på Ullevål, flytter med – selv om befolkningen flyttes til Aker. Det vil være ganske dramatisk for resten av Norge, for det betyr at Oslo på ny vil drenere resten av Norge for kompetanse som det er mangel på. De vil da flytte til Oslo, begynne å jobbe på et helt nytt sykehus, og man vil få ytterligere en utfordring knyttet til rekruttering i resten av Norge. Det er en modell som det godt kan være at noen Oslo-politikere synes er besnærende, men for Stortinget, som har ansvar for hele landet, vil jeg advare veldig sterkt mot en slik løsning.

Bjørnar Moxnes (R) [10:29:00]: Det er med respekt å melde ikke korrekt, for å si det litt pent og parlamentarisk. Naturligvis, når man flytter bydelene Grorud, Stovner, Alna og Bjerke endelig tilbake til Aker som lokalsykehus, må også personell flyttes med tilbake til det sykehuset for å betjene den nye bydelsstrukturen som vi skal få i Oslo. De ønsker å slippe å bli sendt som kasteballer mellom Ahus, Ullevål og andre sykehus. De vil ha Aker som sitt lokalsykehus.

Jeg hører at statsråden ikke går inn på de tunge innvendingene fra et samlet akuttmedisinsk fagmiljø, det fremste vi har i landet vårt, og som vi er helt avhengig av å ha på ett sted samlet. Ved en større katastrofe, ved et større terroranslag, ved større ulykker, må vi ha én dør inn, hvor samtlige profesjoner er samlet på ett sted og umiddelbart kan redde liv og helse. Miljøet skal nå kløyves i to og deles mellom to sykehus. Hvordan kan det være mer forsvarlig enn dagens samlede løsning på Ullevål sykehus?

Statsråd Bent Høie [10:30:09]: Representanten gir her en beskrivelse som ikke er korrekt. I dag er miljøet kløyvd i to – mellom Ullevål og Rikshospitalet. Det gjør at i Oslo fraktes livstruede syke pasienter mellom to sykehus i en kritisk fase. For å si det sånn: Hvis jeg får hjerneslag, håper jeg at jeg er hjemme i Stavanger, for det er det sykehuset som raskest gir hjelp og oppfølging på det området. I Oslo kan man risikere å komme på feil sted, rett og slett fordi fagmiljøet er delt mellom to steder. Det prøver man selvfølgelig å kompensere for mest mulig, men det er en utfordring – ikke bare for Oslos befolkning, men også for resten av Helse Sør-Østs befolkning – at de regionale funksjonene som også noen ganger er tidskritiske, er delt mellom to sykehus. Det er nettopp det vi får rettet opp i med dette. Samtidig vil man ta vare på traumemiljøet, som i dag er på Ullevål. Det skal flytte til Gaustad, og der jobber man nå for å sikre at nettopp det skal skje. Ikke minst er befolkningsgrunnlaget viktig, og vi har allerede slått fast at det skal ha 200 000 som grunnlag.

Sheida Sangtarash (SV) [10:31:28]: Når det gjelder alle spørsmål om fagmiljøer, må jeg først få gjøre rede for hva jeg mener med fagmiljøer. Da mener jeg faktisk dem som jobber direkte med pasientene. Vi har sett at traumemiljøet på høring til statsbudsjettet uttrykte sin bekymring, likevel skriver statsråden i sitt svarbrev til representantforslaget som foreligger nå, at fagmiljøet har blitt hørt. Da vil jeg spørre statsråden: Hvem utgjør fagmiljøet for Bent Høie? Og hvorfor er det så ulik oppfatning av virkeligheten i denne saken?

Statsråd Bent Høie [10:32:08]: Fagmiljøet har blitt hørt på to områder. Det ene er hovedinnvendingen de hadde i en tidligere fase, nemlig at de hadde behov for et befolkningsgrunnlag på 200 000 for å opprettholde traumefunksjonene. Det har de blitt hørt på. Det er nå vedtatt at det skal legges til grunn for akuttmottaket på Gaustad.

De er også blitt hørt ved at det ikke er trukket noen endelige konklusjoner om arbeidsdelingen mellom Gaustad og Aker, der skal det være en videre prosess. En kan ikke hevde at en ikke er hørt, så lenge det ikke er trukket noen konklusjoner, men hvis en mener at en skal ha et nytt, stort akuttsykehus på Aker uten at noen av dem som jobber akutt med disse pasientene i dag, skal flytte med til Aker, betyr det, som jeg sa i mitt forrige svar, at en i realiteten sier at disse personene skal hentes fra sykehus i andre deler av landet, og det vil jeg advare veldig sterkt imot. Den type erfaringer hadde en når en bygde Ahus og ikke fikk flytte folk fra Oslo universitetssykehus over dit, selv om en del av befolkningen flyttet over. Det gikk ut over rekrutteringen til sykehus i resten av Norge.

Sheida Sangtarash (SV) [10:33:11]: Det som skjer i Ullevål-saken, er den korteste veien til folks opplevelse av avmakt. Når både folkelig engasjement og fagmiljøer blir ignorert, og når statsråden til og med signaliserer at lokaldemokratiet i Oslo bystyre ikke vil ha noen betydning, da lurer jeg faktisk på hvorfor det har så liten betydning hva folkets mening i Oslo og de folkevalgtes mening i bystyret i Oslo betyr.

Statsråd Bent Høie [10:33:43]: Det har hatt stor betydning. Det er jo det som er en av hovedforklaringene på at denne løsningen er valgt. Det var Oslo kommunes høringsuttalelse den gangen planene var å bygge et gigantisk sykehus på Gaustad, som gjorde at en endte opp med denne løsningen. Det var flertallet i Oslo bystyre som pekte på den løsningen en nå går for. Ved alle korsveier der denne saken har vært ute på høring, har Oslo bystyre støttet denne løsningen, og ikke bare det, de har også satt i gang byggingen av en storbylegevakt på Aker som følge av denne løsningen. Brukerutvalget ved Oslo universitetssykehus støtter denne løsningen. Brukerutvalget i Helse Sør-Øst støtter denne løsningen. Så framstillingen av at her er det ingen som har blitt hørt, at dette ikke er forankret, er feil. Det er ett fagmiljø som nå er veldig kritisk, og det har vi sagt at det tar vi på største alvor. Derfor er det ikke trukket konklusjoner innenfor det fagområdet ennå. Der er det fortsatt en pågående prosess, sånn at en er sikker på at når konklusjonene trekkes, er alle synspunkter hørt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:39:28]: På meg verkar det som om statsråden her er open for at sjølv om regjeringspartia på landsmøta sine har vedtatt at ein ikkje skal innføre ein sånn type skattlegging, så kan regjeringa vere open for det. No skal det sendast ut på høyring. Det er altså eit ope spørsmål, og det er jo interessant. For dette forslaget var jo opphavleg statsråd Siv Jensen sitt, og det utvalet kom fram til, er ein slags kombinasjon av Siv Jensen og Knag Fylkesnes sine forslag – ei blanding av produksjonsavgift og overskot på skatt.

Da er spørsmålet til statsråden: Er det potensial for at regjeringa kan gå inn for å innføre ei skattlegging av den superprofitten som næringa opplever, med bakgrunn i at dei bruker fellesskapet sine ressursar, og at dette vil kome kystsamfunna og fellesskapet til gode?

Statsråd Siv Jensen [10:40:21]: Det er formelt sånn at en statsråd svarer for Stortinget og ikke for partiers landsmøter. Det betyr at når Stortinget har bedt regjeringen om å sette ned et utvalg, så plikter jeg å følge opp det og komme tilbake til Stortinget, i tråd med det vedtaket som Stortinget har gjort. Jeg har blitt bedt om å komme tilbake med en sak om dette våren 2020, og det har jeg tenkt å gjøre.

Hva innholdet i den saken blir, har ikke regjeringen tatt stilling til, men som jeg sa i mitt forrige svar: Tre av regjeringspartiene har uttrykt sterk motstand mot dette. Men vi må altså gå igjennom det – synspunktene til partiene, synspunktene fra høringen – før regjeringen konkluderer og kommer tilbake til Stortinget, i tråd med det vedtaket som Stortinget har fattet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:41:12]: Dette er jo eit veldig interessant svar.

Oppfølgingsspørsmålet mitt går til fiskeriminister Nesvik. For samtidig som regjeringspartia skyt ned at den mest lønsame næringa av dei alle i Noreg, oppdrettsnæringa, skal oppleve ei auka skattlegging fordi dei bruker ressursane til fellesskapet, går regjeringspartia inn for at det skal innførast ei grunnrenteskattlegging i fiskeria – der er det greitt. Det er ikkje greitt å ta det der det er størst profitt, men for folk langs kysten, sjarkfiskarar osv., skal det innførast ei grunnrenteskattlegging i form av at ein del av kvotene ved strukturering skal tilfalle ein kvotebank, osv., med ein proveny – som er ei form for grunnrente – til staten.

Kan statsråd Nesvik prøve å forklare Stortinget kvifor ein ikkje skal skattleggje dei aller rikaste i havnæringane, men at ein derimot skal skattleggje dei minst lønsame av alle havnæringane?

Statsråd Harald T. Nesvik [10:42:15]: Først av alt er det ikke riktig, det representanten Knag Fylkesnes sier om at havbruksnæringen ikke beskattes. Nøkkeltall for 2018 viste nettopp at næringen hadde en beskatning på 5,5 mrd. kr, og i tillegg kommer Havbruksfondet. Så det er ikke riktig at man ikke beskattes.

Når det gjelder det som har med kvotebeholdning knyttet til strukturkvoter å gjøre: Det er fordi man i forbindelse med at man har strukturert, bl.a. har fått et tilbud om at man, dersom man får 15 år ekstra, får en avkorting for det som går inn i en kvotebeholdning, som man må kjøpe ut, slik at man f.eks. har mer midler knyttet til de ressursene som det offentlige bruker i forbindelse med forvaltning, kontroll osv. Så vi anser ikke dette som en grunnrentebeskatning, men rett og slett som en betaling fordi man får høste slik man gjør.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:43:15]: Det understrekar jo litt av poenget vårt – dei aller rikaste skal ikkje skattleggjast, men for vanlege fiskarar langs kysten skal ein derimot innføre ei skattlegging. Berre for å hente tala frå utgreiinga til Ulltveit-Moe-utvalet: Av grunnrenta er det berre 3 pst. som utvalet meiner er skattlagde. Eit samla utval – alle aktørane, og det er folk frå NHO, LO og kommunane, det er professorar osv. – meiner at her er det underskattlagt. Men når det gjeld fiskeri, ser ein ikkje den same superprofitten. Ein ser ikkje det same grunnlaget for at fellesskapet skal få meir igjen, fordi ein har ei naturleg skattlegging ved at verdiane kjem fellesskapet til gode.

Så spørsmålet tilbake er av reint prinsipiell karakter: Korleis kan statsråden som fiskeriminister sitje og sjå på at ein frå staten si side driv ei så skeiv fordeling mellom dei som har mykje, og dei som har lite?

Statsråd Harald T. Nesvik [10:44:21]: Når det gjelder det beskatningsmessige, ligger det konstitusjonelle ansvaret hos finansministeren, så jeg skal prøve å holde meg til det fiskeripolitiske. Når det gjelder havbruksnæringen, vil jeg gjenta: Havbruksnæringen betaler betydelige summer inn til det offentlige, både gjennom Havbruksfondet og gjennom den bedriftsbeskatningen man har. I 2018 var det 5,5 mrd. kr, som nøkkeltallene viser. I tillegg gjør man enormt mye også ute i befolkningen. Grunnrentebeskatning er knyttet til superprofitt, som følger av de vilkårene man opererer under, og er basert på et overskudd.

For regjeringens del er det faktisk slik at når det gjelder kvotebeholdninger, er det struktur mellom de forskjellige fartøyene, altså rederiene, som gjør at man får en avkorting for å være med og betale til nettopp det fellesskapet som representanten Knag Fylkesnes viser til – betale for utgifter knyttet til forvaltning, kontroll osv.

Cecilie Myrseth (A) [10:45:44]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til finansministeren, og det handler om utvalgets rapport.

Dette utvalget ble satt ned, og det støttet også Arbeiderpartiet. Mandatet og sammensetningen får regjeringen svare for. Nå har vi uansett et resultat, man har et forslag, et flertall og et mindretall. Jeg tenker det vil være veldig klokt å få diskutert dette på en ordentlig måte i Stortinget.

For Arbeiderpartiet er det grunnleggende at fellesskapets ressurser også skal gi noe tilbake igjen til fellesskapet. Man får muligheten til å bruke av en ressurs, av arealer. Da skal det også gis tilbake. Ikke minst skal det gis tilbake til lokalsamfunnene. Jeg har ikke hørt noe fra regjeringen om hva man ønsker å gjøre for å sikre kommunene, som faktisk stiller arealer til disposisjon. Hvordan skal man sikre dem? Jeg har bare hørt at man skal legge dette i en skuff.

Mitt spørsmål er: Hva ønsker regjeringen å gjøre for å sikre at kommunene får et fast og forutsigbart vederlag for å stille arealer til disposisjon?

Statsråd Siv Jensen [10:46:52]: Fra regjeringens side har vi ikke konkludert når det gjelder den offentlige utredningen som kom mandag. Det vi derimot har gjort, som jeg nettopp har svart på, er å sende den ut på høring, slik at alle som har synspunkter på flertallets og mindretallets anbefalinger i den offentlige utredningen, skal komme til orde, og at det skal danne grunnlaget for de vurderingene som regjeringen skal gjøre før vi kommer tilbake til Stortinget med vår innstilling.

Tre av regjeringspartiene har vært veldig tydelige på at de mener dette er et dårlig forslag. Det må selvsagt også regjeringen ta med seg når vi skal drøfte helheten i dette. Men det har aldri vært tema, verken når det gjelder Stortingets forutsetninger for å sette ned dette utvalget eller utvalget selv, at dette ikke skal tilfalle kommunene. Snarere tvert imot tror jeg alle mener at det skal det på egnet måte.

Cecilie Myrseth (A) [10:47:54]: Jeg skjønner jo at det kan være krevende for finansministeren å svare på dette med tanke på hva man har av vedtak i ryggen fra landsmøter osv. Men dette utvalget er uansett satt ned, de har kommet med en anbefaling, både et flertall og et mindretall har kommet med sine anbefalinger for å sikre at fellesskapet får flere ressurser. Samme dag som man sier man skal sende dette ut på høring, sier representantene for regjeringspartiene at dette må legges i en skuff, dette er ikke en debatt man ønsker i det hele tatt. Da blir det lett å tenke at dette egentlig bare er en skinnprosess.

Mitt spørsmål til statsråden er: Kan man forstå at denne prosessen nå blir omtalt og oppfattet som en ren skinnprosess?

Statsråd Siv Jensen [10:48:42]: La meg først si at det ikke er krevende for meg i det hele tatt å stå og svare på spørsmål om dette. Finansministeren følger opp det vedtaket Stortinget har fattet. De har bedt oss om å sette ned et ekspertutvalg, og det har vi gjort. Nå foreligger den offentlige utredningen. I tråd med mange års praksis sendes offentlige utredninger ut på høring sånn at alle skal kunne uttale seg som en del av demokratiprosessen i det norske samfunn. Så er det helt riktig at de ulike partiene har ulike standpunkt i denne saken, tre av regjeringspartiene har vært veldig tydelige på at dette er de ikke for. Men i opposisjonen spriker det jo tilsvarende mye. Jeg har vondt for helt å se hvordan opposisjonen skal kunne samle seg om et felles svar i dette spørsmålet. Jeg tenker at vi får debatten om dette når regjeringen kommer til Stortinget med sine forslag og anbefalinger.

Hadia Tajik (A) [10:53:14]: Det er mange ting å gleda seg over, og det går godt i norsk økonomi. Difor er det forstemmande å sjå at finansministeren ikkje har nokon gode svar på korleis ho skal sikra jobbveksten ute i distrikta. Det finansministeren gjer, er å visa til rammevilkår. Ho viser til kutt i formuesskatten, som ikkje har hatt nokon dokumentert effekt når det gjeld å skapa fleire arbeidsplassar, noko ho sjølv har innrømt. Dei tala eg viste til i mitt førre spørsmål, stoppa ved 2018, men tala for 2019 så langt, samanlikna med same tid i fjor, er endå verre. Då var det berre 35 pst. av jobbveksten som skjedde utanfor Oslo og Akershus, altså heile 10 prosentpoeng lågare enn tidlegare. Me som kjem frå plassar der det er både fjord og fjell, klarer ikkje å unngå å sjå at regjeringa har klart å slå sin eigen distriktsfiendtlege politikk på sysselsetjingvekst.

Eg vil spørja finansministeren: Når de ikkje har klart å få det til fram til no, men snarare tvert imot har svekt sysselsetjingsveksten i distrikta, kvifor skal me tru på dykk no?

Statsråd Siv Jensen [10:54:16]: Jeg deler ikke den virkelighetsbeskrivelsen. Alle fakta vi har tilgjengelig, viser at veksten i norsk økonomi er bredt anlagt, kommer i alle næringer og over hele landet. Det er også sånn at mange av distriktsfylkene har den laveste arbeidsledigheten. Det er et tegn på at folk er i jobb. Det er i hvert fall en forutsetning for at vi skal klare å skape flere arbeidsplasser, flere bedrifter, at rammebetingelsene er gode. Da betyr skattepolitikken noe, selv om Arbeiderpartiet later som det ikke betyr noe. Da betyr vår evne til å investere i infrastruktur noe. Det er to ting bedriftene er opptatt av når jeg møter dem. Det ene de snakker om, er skatt, og det andre de snakker om, er samferdsel. Denne regjeringen leverer på begge deler fordi vi vet at dette betyr noe for rammebetingelsene for å ville investere kapitalen sin i Norge. Da må vi legge til rette for at kapitalen blir investert her og ikke i våre naboland, for det er her vi vil at bedriftene skal fødes, og det er her vi vil at veksten i sysselsettingen skal komme.

Hadia Tajik (A) [10:55:22]: Eg berre registrerer at finansministeren ikkje deler mi bekymring for arbeidsplassane i distrikta. Det er no sånn at over 10 000 arbeidsplassar har gått tapt i 120 småkommunar frå 2015 til 2018. Det er altså fleire kommunar som rett og slett går i minus.

No er det sånn at det er ikkje berre det sentrale austlandsområdet som er eit kjenneteikn for størsteparten av dei nye jobbane som kjem. Det andre kjenneteiknet er at veldig mange av dei nye jobbane går til innleigd utanlandsk arbeidskraft. Det burde bekymra regjeringa at innleigebruken i industrien er tilbake på nivået før oljeprisfallet, samtidig som produksjonen ikkje er det. Det betyr at ein har hatt ein kraftig nedgang i talet på eigne tilsette. Det me no ser, er strukturelle endringar i industrien, som ikkje berre handlar om at me har ein annan konjunktursituasjon. Spørsmålet mitt til finansministeren då er korleis ho vil sikra at sysselsetjingsveksten ikkje fortset å gå i så stor grad til nettopp innleigd utanlandsk arbeidskraft som det me ser i dag.

Statsråd Siv Jensen [10:56:22]: Spørsmålet om innleie av arbeidskraft må nesten rettes til rette statsråd. Jeg deler fortsatt ikke virkelighetsbeskrivelsen til Hadia Tajik. De aller fleste som er sysselsatt i Norge i dag, er i fast stilling. Det er en politikk som vi er enige om at vi skal ha.

Når representanten bruker statistikk på den måten som hun gjør, hopper hun jo elegant bukk over det som skjedde i 2014, nemlig oljeprisfallet, som fikk ganske dramatiske konsekvenser for en lang rekke bedrifter og ansatte på hele Sør- og Vestlandet. Det er klart at det hadde konsekvenser.

Denne regjeringen satte inn umiddelbare tiltak, som bidro til at vi i løpet av ganske kort tid kom oss gjennom konsekvensene av oljeprisfallet. Nå har norsk økonomi vært i vekst, i oppgang, siden 2017, noe som altså har gitt oss rekordlav ledighet og høy sysselsetting. Det gjør at vi nå må bruke mulighetene til å legge til rette for at flere av dem som er utenfor arbeidslivet, kommer inn. Og da er vår henstilling til bedriftene når de trenger arbeidskraft: Ring Nav, ikke bemanningsbyråene.

Hadia Tajik (A) [10:57:34]: Finansministeren er tydelegvis ikkje einig i at det er eit problem at sysselsetjingsveksten først og fremst har vore i Oslo og Akershus. Ho er heller ikkje einig i at innleige ser ut til å vera eit problem for delar av industrien i Noreg i dag.

Finansministeren seier at ein har høg sysselsetjing i Noreg, men sanninga er òg at me manglar minst 50 000 fleire i jobb for berre det å nå snittet for dei siste ti åra. Det vil eg seie ikkje er spesielt imponerande. Når ein reknar eit snittal, er det jo både gode og dårlege år ein tek med. Då er det etterdønningar både frå finanskrisa og oljeprisfallet kombinert med høgkonjunktur. Likevel ligg altså høgreregjeringa under snittet.

Når me samtidig alle er einige om at det går godt i norsk økonomi, korleis vil då finansministeren forklara at regjeringa likevel ikkje får det til når konjunkturane er på lag? Kvifor ligg me då godt under snittet på sysselsetjing likevel?

Statsråd Siv Jensen [10:58:34]: Nok en gang er Arbeiderpartiet i ferd med å prøve å snakke om en situasjon som egentlig ikke er der. Ja, vi er enige om at veksten i sysselsettingsandelen har vært en utfordring gjennom mange år. Men den er altså relativt bra i Norge sammenlignet med mange andre land, selv om det selvfølgelig er en mager trøst.

Hovedutfordringen i vårt arbeidsmarked nå, med så lav arbeidsledighet og en sysselsetting som stiger, er at mange av bedriftene våre mangler kvalifisert arbeidskraft. Da er det utrolig viktig å legge til rette for et samspill mellom norske myndigheter og bedriftene, slik at de tør å gi flere mennesker som har vært langvarig på utsiden av arbeidsmarkedet, en mulighet til å komme inn. Nettopp derfor har vi satt så mange ressurser inn på inkluderingsdugnaden, for det er helt avgjørende for at folk som enten har et hull i CV-en eller en utfordring med rus, en psykisk lidelse eller et eller annet problem, skal ha muligheten til å bli sett og vise sin arbeidsevne i norsk næringsliv.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:59:55]: Senterpartiet mener at det er Stortinget som skal styre arbeidsmarkedet. Vi skal ha full sysselsetting, vi skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er kjernen i vår Samholds-Norge-modell istedenfor et Forskjells-Norge.

Ukontrollert arbeidsinnvandring fra land med elendige lønns- og arbeidsvilkår endrer det norske arbeidsmarkedet og arbeidslivet radikalt i dag. Stadig flere yrkesgrupper erfarer det. Mitt spørsmål er: Mener finansministeren at ukontrollert arbeidsinnvandring legger til rette for større eller mindre inntektsforskjeller mellom folk som bor i Norge?

Statsråd Siv Jensen [11:00:46]: Jeg tror ingen er for ukontrollert arbeidsinnvandring, og jeg er ikke helt sikker på hvor representanten har det fra at vi har ukontrollert arbeidsinnvandring til Norge. Det som faktisk skjedde i forbindelse med oljeprisfallet i 2014, var at veldig mange som hadde arbeidsinnvandret til Norge, forlot Norge fordi arbeidsplassene forsvant. Nå er vi på vei inn i en situasjon igjen, som jeg nettopp svarte representanten Hadia Tajik, hvor mange bedrifter melder om at de mangler kvalifisert arbeidskraft. Og så er spørsmålet: Hva gjør de da? Regjeringen oppfordrer dem til å ta del i inkluderingsdugnaden og bidra til at mange av dem som lenge har vært utenfor det norske arbeidsmarkedet, får en anledning til å komme inn, og at de velger den veien fremfor å rekruttere arbeidskraft utenfra.

Men når det er sagt, er det aller viktigste at vi skal ha ordnede arbeidsvilkår for ansatte i Norge, enten de kommer fra det ene eller det andre landet. Det mener jeg vi legger til rette for gjennom ordningene vi har lagt opp i arbeidslivet.

Geir Pollestad (Sp) [11:05:11]: Det kan godt vera at finansministeren meiner å ha svart på spørsmålet om ho er for eller imot ny, statleg ekstraskatt for oppdrettsnæringa. Me har tidlegare i dag sett ei ganske rørande einigheit mellom SV og Framstegspartiet i denne salen om det same spørsmålet. Men det er jo ei kjensgjerning at kommunane er veldig opptekne av dei pengane dei i dag får frå Havbruksfondet, og føler på den usikkerheita som denne prosessen har sett i gang. Utgreiinga gjev svar på korleis desse tinga kan gjennomførast, men ein må kunna forventa at finansministeren har ei prinsipiell tilnærming til spørsmålet om ein ønskjer ei grunnrenteskattlegging på oppdrettsnæringa, og ikkje minst om ein ønskjer at kommunane skal sikrast ein minst like stor del av inntektene frå oppdrettsnæringa, slik tilfellet er i dag.

Statsråd Siv Jensen [11:06:09]: For det første oppfattet ikke jeg noen rørende enighet mellom SV og Fremskrittspartiet i replikkvekslingen som var mellom representanten Knag Fylkesnes og meg – snarere tvert imot, vil jeg si. For det andre er også jeg opptatt av at kommunene skal ha forutsigbarhet for de inntektene de får som følge av at de er vertskommuner. Men Havbruksfondet som sådant gir jo ikke noen forutsigbarhet for disse kommunene, all den tid nivået, størrelsen, på Havbruksfondet kan variere kraftig fra det ene året til det andre. Det er jo en større uforutsigbarhet for kommunene enn hvis man klarer å få på plass et system som gir forutsigbarhet i inntektsstrømmene til de samme kommunene hvert eneste år. Dette er noen av de spørsmålene vi er nødt til å ta stilling til og se på: å sikre forutsigbarhet både for kommunene og for fellesskapet. Men aller viktigst er det å sørge for at vi har gode, lønnsomme rammebetingelser for næringene, som tross alt skaper sysselsetting og store verdier som gjør at vi kan bruke dem på velferd over statsbudsjettet.

Cecilie Myrseth (A) [11:11:18]: Det er jo helt åpenbart at man burde bruke mer tid langs kysten enn man gjør, for man lytter jo ikke til de realitetene som faktisk er der. Realiteten i forslaget fra regjeringen er at man må legge ned mottak langs kysten, eller så må man kutte ned på annen virksomhet, bl.a. kontroll. Det er det som kommer som en veldig tydelig tilbakemelding. Enten må fiskeriministeren mene at f.eks. Råfisklaget ikke vet hva de snakker om, eller så burde man kanskje lytte en ekstra gang.

Men jeg vil spørre om noe annet, som også har stor betydning, og det handler om permitteringsreglene for industrien, for man ønsker å innskrenke i permitteringsreglene for industrien. Sjømat Norge sier veldig tydelig at begrunnelsen til regjeringen er helt feil og kommer til å gjøre at man får mindre bearbeiding og mer usikkerhet langs kysten. Mitt spørsmål er derfor: Mener fiskeriministeren at Sjømat Norge tar feil i sin vurdering?

Statsråd Harald T. Nesvik [11:12:18]: Først av alt: Permitteringsregelverket er det en annen statsråd som er konstitusjonelt ansvarlig for, ikke undertegnede, men jeg skal prøve å svare på et par av spørsmålene som representanten Myrseth har i sitt innlegg.

Nok en gang konkluderer altså representanten med at føringstilskuddet skal bort. Nei, føringstilskuddet skal ikke bort. Det vil framgå fra regjeringens side at salgslagene skal finansiere føringstilskuddet, ut fra det jeg nettopp sa i mitt forrige svar.

Når det gjelder permitteringsreglene, kommer det et regelverk knyttet til det. Der vil det også være unntaksbestemmelser. Hvis vi f.eks. ser på den situasjonen vi hadde med algeoppblomstring før og gjennom sommeren, vil en kunne gjøre mer innenfor nettopp den unntaksbestemmelsen. Når det gjelder andre ting, er det forslag om å gå ned fra 52 til 26 uker, slik annen industri har. Men det er også viktig innenfor enhver industri at vi sørger for at vi heller ikke låser inne arbeidskraft, noe som også er et viktig tema.

Cecilie Myrseth (A) [11:13:31]: Det er to ting vi har prøvd å få svar på. Det ene er hva man mener om føringstilskuddet. Her lytter man åpenbart ikke til næringen og hva de sier er konsekvensen av regjeringens politikk. Det synes jeg med all respekt man burde gjøre. Man trenger ikke lytte til Arbeiderpartiet, men man bør i hvert fall lytte til dem som har skoa på, og de sier at dette er konsekvensen, enten man liker det eller ikke. Da blir spørsmålet mitt: Mener fiskeriministeren at heller ikke Råfisklaget har forstått konsekvensene av dette forslaget?

Statsråd Harald T. Nesvik [11:14:10]: Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg må svare på samme spørsmål, men jeg skal svare nok en gang. Vi skal ikke avvikle ordningen med føringstilskudd. Vi skal endre systemet slik at føringstilskuddet blir utbetalt av salgslagene, som har monopolvirksomhet knyttet til førstehåndsomsetning av fisk. Det hører naturlig til der. Det vil framgå at det fortsatt skal være et føringstilskudd, og så må man komme tilbake til innretningen.

Cecilie Myrseth (A) [11:14:39]: Jeg vil fortsette å spørre helt til ministeren tar innover seg realitetene og faktisk svarer skikkelig på spørsmålet. Man sier at dette skal fortsette, men så sier næringen selv at nei, det kan man ikke gjøre. Så fortsetter fiskeriministeren å si at – jo, det kan man, for det har vi bestemt. Spørsmålet mitt blir da: Hvor lenge kan man fortsette med føringstilskuddet ut fra de midlene som i dag ligger der?

Statsråd Harald T. Nesvik [11:15:06]: Først av alt: Statsbudsjettet med denne saken ligger til behandling i Stortinget, så representanten Myrseth kan få lov til både å komme med sine skriftlige merknader og også lese øvrige merknader knyttet til dette. Jeg har stor respekt for Stortinget og Stortingets arbeid.

Når det gjelder selve spørsmålet om føringstilskuddet, vil det bl.a. komme an på hvor mye midler som blir inndratt hvert eneste år, men allerede i dag, hos fiskesalgslagene, er det betydelige oppsamlede midler som følge av dette som står på konto hos salgslagene, bl.a. Det salgslagene har sagt, og som bl.a. undertegnede i hvert fall har fått med seg, er at de midlene som står låst der i dag, vil vare i en gitt periode, og så må det tilføres nye midler hvis man skal kunne opprettholde dette. Hvert eneste år får man situasjoner med inndratte midler. Føringstilskuddet – nok en gang – skal fortsette, dog med en annen innretning.

Geir Pollestad (Sp) [11:16:20]: Når ein opplever at ein får det same spørsmålet om og om igjen, kan det like godt vera at svaret er litt utydeleg, som at det er spørsmålet det er noko feil med. Når ein kuttar over 20 mill. kr i ei ordning på statsbudsjettet, er det noko mistenkeleg med at ein held veldig fast ved at dette ikkje skal få konsekvensar.

Då er det naturleg å spørja – og me etterlyser ein garanti for dette: Vil føringstilskotet i åra framover verta tilført på eit nivå som gjer at ein kan oppretthalda dei mottaka ein har i dag, og vil dette skje på ein måte som ikkje rammar ressurskontrollen som salslaga skal finansiera av den same potten?

Statsråd Harald T. Nesvik [11:17:08]: Dette landet er satt sammen på en sånn måte at regjeringen er det utøvende organ og Stortinget er den lovgivende og bevilgende forsamling. Det vil si at det er et resultat som bl.a. vil komme gjennom budsjettet. Dette er et forslag som er lagt til budsjettet, og det er Stortingets vedtak som vil være førende for hvordan vi bruker disse pengene. Det er ikke regjeringens. Regjeringen må uansett gjøre som Stortinget sier.

Det vi foreslår gjennom budsjettproposisjonen, er en endring av innretningen på systemet, ved at man fjerner det direkte tilskuddet over statsbudsjettet og i stedet bruker av inndratte midler, som tas inn til fiskesalgslagene gjennom fiskesalgslagsloven, og at det finansieres der. Vi skal ikke endre at det skal utbetales føringstilskudd, men måten innretningen er på, foreslår vi å endre.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:18:12]: I kjent stil frå Framstegsparti-statsrådar svarar ein ikkje på spørsmål, ein prøver å unngå det, ein tar ikkje ansvar, ein dyttar på det, ein peiker på andre. Det er liksom slik ein klassisk FrP-ar opptrer, også i dette spørsmålet.

Faktum er at ein har stroke føringstilskotet, ein har no overlate det til salslaga å finansiere dette over inndratte midlar. Salslaga seier at ein innan to–tre år ikkje kan finansiere dette. Det er rett og slett ei avlysing av ei ordning som går mange, mange tiår tilbake, og som ein har vidareført fordi ein faktisk får tigangen tilbake i verdiar. For 24 mill. kr får ein over 230 mill. kr tilbake i verdiar. Dette går no tapt. Det er under denne regjeringa ein faktisk begynner å leggje ned mottak på grunn av at ein ikkje ser verdien av ordninga.

Kan statsråden no svare på spørsmålet: Kvifor drar ein inn dette – kvifor stryk ein det frå statsbudsjettet?

Statsråd Harald T. Nesvik [11:19:19]: Grunnen til at man endrer det, er at vi mener at finansieringen av føringstilskuddet hører hjemme der vi foreslår. Salgslagene har monopolomsetning; de har monopol på førstehåndsomsetning av fisk. Dette er en del av den biten. Når man kommer med fangsten, hvorvidt man da har en mottaksstasjon som ligger perifert, som har behov for å få ført fisken til et annet sted for å få den omsatt, det har en del med den omsetningen å gjøre.

Det er allerede inndratte midler. Det står både penger på konto, og vi vet at det hvert eneste år dras inn midler til denne ordningen som går til salgslagene. Vi skal ikke fjerne føringstilskuddet, så det blir totalt feil, slik representanten Knag Fylkesnes prøver å framstille det, at dette automatisk medfører nedleggelse av noen mottak. Nei, det gjør ikke det, for vi skal videreføre føringstilskuddet, men med en annen innretning enn i dag.