Martin Henriksen (A) [11:21:05]: Regjeringa Stoltenberg II beskrev i Meld. St. 24 for 2012–2013 kompensasjon for bemanningsnorm. Man skrev bl.a. at bevilgningsforslag ville bli fremmet i de årlige statsbudsjettene. Det er derfor beviselig feil at Solberg-regjeringa benytter samme prinsipper for finansiering som Stoltenberg-regjeringa i sin tid la til grunn.

Høyre har hele tida har vært imot at man skal ha tilskudd til innføringen av bemanningsnormen. Nå kuttes tilskuddet til bemanningsnorm, og det er flere utfordringer med det. Det ene er at regjeringa sannsynligvis har regnet feil, de har i hvert fall brukt en veldig kreativ regnemåte, for det de gjør, er å legge et øyeblikksbilde fra slutten av året til grunn for kuttet selv om tilskuddene som private barnehager får, bygger på kommunenes kostnader gjennom hele året. Det er sannsynligvis over dobbelt så mange barnehager som ligger i en kommune som ikke er på norm, som det regjeringa påstår.

Nå tar regjeringa selvkritikk og vil gå igjennom faktagrunnlaget for f.eks. det såkalte brillekuttet. Vil statsråden gjøre det samme dersom det viser seg at de har bommet på regnemåte og tar feil også når det gjelder å kutte i bemanningsnormen?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:22:13]: Nei, det er det ingen grunn til. Vi har hele tiden understreket at vårt regnestykke er et anslag, og det har vært understreket i svarene som har vært gitt til Stortinget. Selv om man skulle anta at hele årsverksøkningen i kommunale barnehager skjedde midtveis i 2018, anslås økninger i driftstilskudd til private fortsatt å være større enn regjeringens forslag til reduksjon i tilskuddet til bemanningsnorm. Det er poenget; dette tilskuddet skulle vare i tre år, 2018, 2019 og 2020. Det betyr at 2020 er det siste året, og da er det naturlig at det nå trappes ned sett i lys av at de aller fleste kommunale barnehagene innfrir bemanningsnormen – det håper jeg Arbeiderpartiet også gleder seg over. Det gjør at tilskuddet til de private barnehagene i mye større grad må reflekteres i driftstilskuddet.

La meg også understreke at tilskuddet til neste år, som er overgangsordningen, vil gå til små private barnehager.

Martin Henriksen (A) [11:23:21]: Det hjelper ikke en privat barnehage som ligger i en kommune som ikke oppfylte bemanningsnormen, og som dermed ikke får dekket sine kostnader for innføring, at regjeringa mener at normen er oppfylt i gjennomsnitt. Det har veldig lite å si for den daglige lederen eller de ansatte i barnehagen som kanskje har brukt av oppsparte midler og egenkapital for å få på plass økt voksentetthet, flere ansatte, og som nå opplever at tilskuddet kuttes. Utfordringen med det regjeringa gjør, er at man beregner tilskuddet – eller anslaget, som statsråden nå sier – ut fra at kommunenes bemanning økte fra 1. januar 2018, mens normen skulle begynne å virke fra 1. august 2018. Dermed er det store utfordringer for de barnehagene som har forventet dette. De får redusert forutsigbarhet, og vi vet heller ikke nok om konsekvensene av dette kuttet.

Jeg lurer på – i denne jobben som statsråden og regjeringa har gjort – om statsråden har oversikt over hva slags kutt vi kan forvente at særlig private barnehager må foreta for å komme i mål med bemanningsnormen uten det tilskuddet?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:24:27]: I 2017 var det 106 kommuner som ikke hadde innfridd bemanningsnormen, i 2018 var det 31 kommuner. Det betyr at de aller fleste kommunene i 2018 innfridde bemanningsnormen, og det betyr at tilskuddet til de private barnehagene i 2020 vil reflektere at bemanningsnormen er innført.

Men så opprettholder vi et tilskudd på drøyt 100 mill. kr, som vil målrettes til de små private barnehagene. I tillegg vil det være slik at hvis det er bemanningsnormen som er årsak til eventuelle økonomiske utfordringer, kan kommunen søke Fylkesmannen om tilskudd.

La meg understreke at hvis Arbeiderpartiet har så stor omsorg for de private barnehagene, kan jo de også stille opp i kommunene, ikke foreslå å støtte forslag om rekommunalisering av private barnehager. Det er også fullt mulig for Arbeiderpartiet i kommunene å legge bedre til rette for de private barnehagene.

Tellef Inge Mørland (A) [11:29:33]: Jeg takker for svaret. Jeg merker meg at i regjeringens eget statsbudsjett har utbetalingene fra folketrygden gått ned på dette feltet. Når det gjelder gruppen med nedsatt evne til egenomsorg for sin egen tannhelse, skulle regjeringen spare 30 mill. kr. De sparte 161 mill. kr, og det sier vel det meste.

Når det gjelder det nye budsjettet, som nylig ble lagt fram, er det kuttet til tannregulering som har opprørt flest mest. Nå står 10 000 barn og unge i fare for å miste støtten til tannregulering. Det kommer til å gå ut over familier med dårlig råd. Denne gruppen barn og unge hører til i gruppe C, definert til å ha et «klart behov». Hadde regjeringen økt støtten til de to gruppene med enda større behov, hadde det vært en interessant diskusjon. Nå later regjeringen isteden som om de kutter støtten til noe som er jåleri. Regjeringen sendte ut en pressemelding med overskriften: «Fjerner støtten til kosmetisk tannregulering».

Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvor kommer uttrykket «kosmetisk tannregulering» fra for gruppe C, som er definert til å ha et «klart behov»? Har den definisjonen endret seg, eller er dette bare et begrep som statsråden selv har funnet på?

Statsråd Bent Høie [11:30:39]: Nei, begrepet «kosmetisk tannregulering» kommer fra rapporten fra det fremste faglige organet vårt på dette området, nemlig Helsedirektoratet. Det er ikke et uttrykk som jeg har funnet på, det er hentet fra anbefalingene og rapporten fra Helsedirektoratet.

Når det gjelder familier med dårlig råd, er det nettopp de som blir rammet av Arbeiderpartiets politikk på dette området. De vil, hvis Arbeiderpartiet står på at gruppe C fortsatt skal få stønad som i dag, oppleve et fortsatt press om å gjennomføre tannreguleringer som er kosmetisk begrunnet, der foreldrene tar over 60 pst. av regningen selv. Dette har selvfølgelig foreldre med god økonomi mulighet til å dekke, men for familier med dårlig økonomi betyr dette et kraftig innhogg i deres økonomi. Jeg er forundret over at Arbeiderpartiet, som ellers, på andre områder, er opptatt av kroppspress, på dette området ikke i det hele tatt er villig til å lytte til det fremste fagmiljøet, som påpeker at dette er kosmetisk begrunnet.

Tellef Inge Mørland (A) [11:31:42]: Så det betyr at hvis en spør Helsedirektoratet, vil de gå god for at det har vært villedende å bruke begrepet «klart behov» på dem som nå mister støtten til tannregulering, og at det riktige hadde vært at den gruppen hadde blitt kategorisert under «kosmetiske behov»? Det overrasker meg veldig, for når jeg har sett bilder fra f.eks. Tannhelseforeningen, som har illustrert hvem dette er, er mitt inntrykk at det er noe helt annet enn kosmetikk.

Statsråd Høie later som om ingen av dem i gruppe C som nå mister støtten, kommer til å begynne med tannregulering. Er det riktig forstått at den tilbakemeldingen han har fått, er at ingen av de 10 000 barn og unge lenger vil ha behov for tannregulering, eller kommer veldig mange av dem allikevel til å gjennomføre tannregulering, fordi de føler et behov for det, men at de heretter isteden må betale 100 pst. og ikke lenger får støtten på 40 pst., slik ordningen har vært hittil? Hvorfor styrker ikke statsråden heller ordningene i gruppe A og gruppe B hvis han mener at det er viktig å gi alle muligheten til en ordentlig tannregulering når de har store behov for det?

Statsråd Bent Høie [11:32:49]: Jeg er helt overbevist om at det er svært få av disse barna som kommer til å gjennomføre tannregulering etter dette. Det er så enkelt at man bare kan se til våre naboland, der en betydelig mindre andel av ungdomskullene gjennomfører den typen tannregulering. Jeg tror heller ikke at skoletannlegene vil anbefale foreldrene å gjennomføre en tannregulering som er kosmetisk begrunnet, og som de ikke får noen offentlig refusjon for.

Skoletannlegene føler i dag – med rette – selvfølgelig en plikt til å opplyse foreldrene om at barnet har en situasjon som gjør at det vil kunne få støtte av det offentlige til tannregulering. Foreldre vil da kunne oppfatte at dette er helsemessig begrunnet, noe som rapporten fra Helsedirektoratet påviser at det ikke er. Det er i den rapporten begrepet «kosmetisk begrunnet» kommer fra – både «kosmetisk» og «estetisk». Det bør Arbeiderpartiet legge seg på minne.

Sandra Borch (Sp) [11:37:03]: Statsministeren fikk i spørretimen sist uke en sjanse til å svare på beredskapssituasjonen rundt luftambulansen. Senterpartiet utfordret henne på om hun ville gjenta ordene om at beredskapen i luftambulansen aldri hadde vært bedre. Statsministeren svarte at luftambulanseanbudet er et bedre tilbud enn det vi har hatt tidligere. Om luftambulanseanbudet er et bedre tilbud på papiret, hjelper det veldig lite når realiteten er en helt annen. Det viser alle avvikene fra de daglige rapporteringene om beredskapssituasjonen.

På Luftambulansetjenestens egne nettsider skriver de med egne ord at beredskapen er blitt svekket. Mener helseministeren at den faktiske beredskapen i dag er bedre etter operatørbyttet?

Statsråd Bent Høie [11:37:55]: Ingen, verken Luftambulansetjenesten, Helse Nord, jeg eller statsministeren har noen gang prøvd å benekte at det er utfordringer med å få god nok dekning i henhold til kontrakten. Det er heller ingen tvil om at dagens kontrakt innebærer en forbedring av den samlede beredskapen. Det jobbes hele veien med at en skal oppfylle de kravene som kontrakten stiller. Vi ser at en del av problemene som har ført til at en ikke har klart å levere, bl.a. tekniske utfordringer med flyene, er løst. Samtidig opplever vi at det fortsatt er utfordringer med god nok dekning, og dette forventer vi blir løst.

Det hører med til historien at ved forrige operatørbytte, da Lufttransport gjenvant kontrakten, gikk det også et år før de klarte å levere i henhold til kontrakt.

Sandra Borch (Sp) [11:38:58]: Jeg synes det er uærlig å argumentere for at man på papiret i dag har en bedre beredskap enn det som er den faktiske situasjonen, når man tydelig ser rapporteringer om at det står fly på bakken på grunn av teknisk feil eller manglende bemanning.

Man har fra regjeringens side valgt å overse akuttutvalgets råd om risiko ved anbud. Man overså råd fra fagfolk om å stille krav til virksomhetsoverdragelse for å sikre kompetanse og stabilitet. Regjeringen grep heller ikke inn og fikk stoppet den anbudsprosessen som hadde alvorlige mangler. Den svekkede beredskapen som erfares i dag, er og var varslet. Spørsmålet er om regjeringen og helseministeren tar denne saken på alvor, og om helseministeren ønsker å beklage overfor alle dem som nå har en svekket luftambulanseberedskap.

Statsråd Bent Høie [11:39:52]: Regjeringen er definitivt ikke uærlig på dette området. Men det er behov for å tilbakevise påstandene som kommer fra flere om at dagens kontrakt er dårligere enn den forrige – kvalitativt knyttet til beredskapen. Det er ikke korrekt. Det er det motsatte som er riktig. Dette er heller ingen sparekontrakt, tvert imot. Vi har prioritert å bruke mer penger på luftambulansetjenesten i årene framover.

Dessuten har jeg gjeninnført ordningen med at det skal være daglig rapportering til meg om situasjonen. Den legges også offentlig ut på nettet. Vi har hele veien vært tydelige på at vi ikke er fornøyd med leveransen.

Når det gjelder akuttutvalget, var det et utvalg som ble nedsatt av forrige regjering, som Senterpartiet var en del av. Deres tidsplan ville gjort det helt umulig å følge opp anbefalingene om en offentlig utredning om overtagelse av luftambulansetjenesten før tiden for at en måtte sette ut en ny kontrakt, var gått ut. Så forrige regjering får nesten ta ansvaret for at en laget en tidsplan som gjorde det umulig.

Kjersti Toppe (Sp) [11:44:14]: Eg registrerer at statsråden i svaret sitt ikkje kan garantera at luftambulansesituasjonen ikkje har gått ut over pasientane, trass i at han i fleire lesarinnlegg og i andre utsegner har sagt at pasientane får den behandlinga dei skal ha, den behandlinga dei har behov for. Det er bekymringsfullt når helseministeren ikkje gir uttrykk for noka bekymring for pasientsikkerheita samtidig som legeforeininga i det fylket dette får størst følgjer for, Finnmark legeforening, ser seg nøydde til å senda bekymringsmelding på grunn av den ustabile beredskapen. Dei fryktar at dette vil gå ut over pasientane og må melda om at avvikssystemet ikkje fungerer. Når avvikssystemet ikkje fungerer for dei som jobbar i tenesta, korleis kan helseministeren meina noko om at pasientane får den hjelpa dei har behov for?

Statsråd Bent Høie [11:45:17]: Det er for tidlig å trekke den konklusjonen som representanten gjør, at avvikssystemet ikke fungerer. Varselet fra legene i Finnmark tas selvfølgelig på største alvor, både av Helse Nord og av fylkeslegen. Det vil selvfølgelig bli ettergått. I mitt forrige svar informerte jeg representanten om at det allerede finnes flere varslingsordninger, bl.a. en egen nettportal fra Finnmarkssykehuset som er lett tilgjengelig, der kommunelegene kan melde denne typen avvik, og jeg vil anmode om at den brukes i den typen tilfeller en mener at en opplever avvik.

Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å svare ut fra den informasjonen som jeg får fra bl.a. Helse Nord, om at man ikke er kjent med noen alvorlige hendelser som følge av dette.

Jeg sier at det som skjer – det som normalt skjer – når fly står på bakken, er at en prioriterer hasteoppdrag. Det betyr at noen pasienter kan bli liggende lenger og vente på planlagte overføringer mellom sykehus.

Kjersti Toppe (Sp) [11:46:20]: Statsråden ber oss om ikkje å konkludera, men det er jo helseministeren som har konkludert, med at operatørbyttet ikkje har gått ut over pasientane. Det meiner eg ikkje berre er opprivande å høyra på, det er heller ikkje bra opp mot dei som jobbar i tenesta, og som står i den situasjonen som dei gjer. Poenget er at statsråden har konkludert med at ingen pasientar har lidd overlast, samtidig som han burde vita at avvikssystemet ikkje fungerer. Det er ikkje noko som ein statsråd burde verta opplyst om av ei bekymra legeforeining i Finnmark. Eg etterlyste ærlegdom i denne saka – dersom ein ikkje veit, burde ein heller ikkje konkludert. Og eg vil spørja igjen til slutt: Kan statsråden garantera at situasjonen no ikkje går ut over pasientane?

Statsråd Bent Høie [11:47:24]: Vi er ikke kjent med noen situasjon med alvorlige forhold der dette har gått ut over pasienter. Men, som jeg også har sagt flere ganger, har regjeringen hele veien vært veldig tydelig på utfordringene med kapasiteten, både da vi planla den ekstra kapasiteten som gjorde at vi klarte å løse oppgavene på en god måte gjennom juli måned, som var veldig kritisk, og også hele veien etterpå – vi har vært åpne og ærlige om situasjonen. Det er jeg også nå, og som jeg har sagt gjentatte ganger, er vi ikke kjent med at dette har hatt noen alvorlige konsekvenser for pasientene. Men på samme måten som ellers når man har utfordringer med denne typen tjenester, er det en prioritering, og det betyr bl.a. at planlagte oppdrag med å flytte pasienter mellom sykehus, blir alltid lavest prioritert, mens hasteoppdrag blir prioritert.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [11:52:20]: Jeg er litt usikker på om statsråden beklager eller ikke, men hvis han beklager, er det klokt, for dette er en alvorlig situasjon for oss som bor i en slik sone som dette har blitt. Det har også provosert oss, det som skjer. Jeg har lyst til å spørre statsråden: Hva vil statsråden gjøre for å unngå å gjøre samme feil?

Statsråd Bent Høie [11:52:53]: Overgangen til ny operatør visste vi kom til å bli krevende. Derfor ble det også satt inn betydelige ressurser i juli måned, nettopp for at dette ikke skulle gå ut over innbyggerne, spesielt i Nord-Norge, som er helt avhengige av denne tjenesten. Dette var jeg sterkt involvert i hele veien for å forsikre meg om at de planene var gode, og at de ble satt i verk. Erfaringen etter juli måned tilsier også at planene virket. Beredskapen i juli var god, pasientene fikk hjelp, og antall oppdrag gjennomført i juli måned var høyere enn det som er vanlig. I månedene etterpå opplever jeg også at Luftambulansetjenesten hele veien har gjort det som de mener er nødvendig for å sikre at det er god nok beredskap.

Men det er klart det er krevende for dem som jobber i tjenesten, når det er uforutsigbarhet. Det er det all grunn til å beklage.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [11:53:57]: Vi går nå mot vinter. I Finnmark er det slik at været skifter veldig fort, det går fra stille til storm på et øyeblikk. Jeg forventer at det nye selskapet vil være like godt som det forrige selskapet var under slike ofte ekstreme forhold. Kan statsråden garantere at befolkningen i Finnmark kan være minst like trygg nå, med det nye ambulanseflytilbudet, som de var tidligere?

Statsråd Bent Høie [11:54:37]: Ja, alt er i hvert fall lagt til rette for det gjennom økt beredskap i den kontrakten som vi nå har. Det betyr at det er bedre ekstrabemanning, og det er helt nye fly. Det er også veldig gledelig at en lyktes med at de aller fleste pilotene ble med over i det nye selskapet. Det betyr at deres langvarige, viktige kompetanse, som er det som er nøkkelen i denne tjenesten, også er den kompetansen som skal løse oppdraget denne vinteren. Det er noe av det som gjør at jeg føler meg veldig trygg på at Luftambulansetjenesten her vil gjøre alt den kan for at befolkningen også denne vinteren skal føle seg trygg, ikke minst takket være at de aller fleste pilotene som sitter med en unik kompetanse til å løse dette oppdraget, ble med over i det nye selskapet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:58:53]: Her var det mange påstander. Det sies at det belastes alltid. Det er ikke innlevert krav, det er ikke avklart hva en har krevd, en har ikke fått noe svar på hva en har fått refundert fra selskapet. Det er altså ikke svar på det som var spørsmålet: Hvilken økonomisk avkorting har staten hittil krevd fra selskapet for manglende tilgjengelighet? Det er rimelig opplagt at kravet ikke var oppfylt i juli, i august, i september og hittil i oktober. Vi står altså i en situasjon der det i ly av forretningshemmeligheter ikke er opplyst hva som er krevd. Jeg gjentar spørsmålet: Har staten krevd for manglende oppfylling av kontrakten per dato?

Statsråd Bent Høie [11:59:48]: Nei, dette er ikke i ly av noen forretningshemmeligheter, som representanten prøver å gi inntrykk av. Det er i ly av en prioritering fra administrasjonen i Luftambulansetjenesten om nå å prioritere beredskap for befolkningen i den krevende situasjonen man har vært i. Men, som jeg sa i mitt svar, en vil selvfølgelig kreve operatørene, både den forrige og den nåværende, for manglende leveranse i henhold til kontrakt. En har ikke prioritert det arbeidet nå, men det betyr ikke at leverandørene, verken den forrige eller den nåværende, kommer til å slippe unna disse kravene. Jeg er litt forundret hvis Senterpartiet mener at en nå, i den situasjonen som har vært, skulle brukt tiden på bokholderi og å stille krav istedenfor å sikre beredskapen til befolkningen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:00:36]: Det viktigste er sjølsagt å sikre beredskapen. Lederen for Luftambulansetjenesten HF, Øyvind Juell, sa til NRK Finnmark i går kl. 23 at dagens beredskap ikke er i henhold til inngått avtale med operatøren Babcock.

Mitt spørsmål videre er da: Hva er satsene for avkorting? Hva er den økonomiske belastningen for selskapet i de tilfellene det ikke greier å levere avtalt produkt? Beredskapen 15. oktober kl. 0930 var at det var tre beredskapsavbrudd de neste 24 timene både for Kirkenes, Alta og Bodø. Årsaken var manglende besetning. Statsråden har sagt at det er etablert bakvakt for besetninger. Kan statsråden bekrefte at det er etablert bakvakt? Hvorfor brukes ikke da bakvakta, slik at beredskapen opprettholdes, eksempelvis for de tre flyene i går?

Statsråd Bent Høie [12:01:38]: Jeg er veldig glad for at Senterpartiet har avklart at de er enig i den prioriteringen at en først konsentrerer seg om beredskapen, og at en begynner å jobbe med de økonomiske kravene i etterkant av det, når en har tid og kapasitet til det, i Luftambulansetjenesten HF.

Jeg redegjorde for kontrakten i mitt opprinnelige svar. Det vil selvfølgelig alltid være en diskusjon. Noen av de tilfellene der det ikke har vært god nok beredskap, skyldes bl.a. sykdom hos sykepleierne i flyet. Det er ikke en leveranse fra operatøren, det er en leveranse fra helseforetaket. Det betyr at Luftambulansetjenesten HF må sette seg ned med både den foregående og den nåværende operatøren og gå igjennom de konkrete situasjonene, diskutere hvem det er som sitter med ansvaret for at det ikke er levert i henhold til kontrakt, og da komme opp med hva som har vært leveransen, og hvilken avkorting som skal gjelde.

Mani Hussaini (A) [12:06:35]: Takk til utenriksministeren for et godt svar. Jeg vil også takke for at man var tidlig ute med å stanse våpeneksporten til Tyrkia, og at man etter hvert, etter EU, kom ut og fordømte situasjonen. Det er nå gjort.

Det som bekymrer meg, er at man ikke vurderer flere initiativ, fordi for hver time som går, for hver dag som går, er det uskyldige mennesker som blir drept. Vi har rett og slett ikke tid til å se an hva som skjer.

To ulike initiativ har blitt nevnt tidligere i dag, men jeg kan nevne dem igjen. Det ene er økonomiske sanksjoner mot Tyrkia, det andre er fredsbevarende styrker inn i Nord-Syria. Norge er jo kandidat til FNs sikkerhetsråd, og da er spørsmålet mitt til utenriksministeren: Er det slik at det kandidaturet står litt i veien for at vi skal kunne være en pådriver og foreslå slike initiativ, eller kan vi faktisk bruke vårt kandidatur til å foreslå tøffe pådrivertiltak mot det som skjer nå?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [12:07:36]: Vi kan diskutere når ulike land fordømte. Jeg registrerer for så vidt at Sverige fordømte dette torsdag kveld, mens Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, ikke gjorde det før søndag kveld. De første reaksjonene fra Støre var at dette var sterkt kritikkverdig av Tyrkia, mens min første umiddelbare reaksjon var at vi krevde en umiddelbar stans i handlingene fra Tyrkia.

Men så til spørsmålene, som vi også var inne på i den spontane spørretimen. Spørsmålet om sanksjoner er et spørsmål som nå kommer til å bli diskutert. Det har vært både uformelle og formelle møter i NATO i går og i dag. Det har vært møte i Sikkerhetsrådet, og det forventes at det er et nytt møte i Sikkerhetsrådet i løpet av uka. Det er Sikkerhetsrådet som i så fall kan beslutte å gjennomføre den type sanksjoner.

Kandidaturet vårt til FNs sikkerhetsråd står på ingen måte i veien for norsk utenrikspolitikk – snarere tvert imot. Det vi gjør i utenrikspolitikken, er høyst gjenkjennelig både før og etter kandidaturet, og det kommer det også til å være framover. Det betyr at den tydelige stillingen vi har tatt her, er gjenkjennelig og klar norsk politikk.

Mani Hussaini (A) [12:08:46]: Takk til utenriksministeren for svaret.

Det er ingen tvil om at det som skjer i Nord-Syria, er etnisk rensing av kurdere. Lørdag fikk vi vite at generalsekretæren i partiet The Future Syria, Hevrin Khalaf, ble drept av tyrkiskstøttede militssoldater. Hun ble voldtatt og steinet til døde. Alt dette ble filmet og senere distribuert gjennom sosiale medier.

Vi er vitne til krigsforbrytelser. Talsmannen for FNs høykommissær for menneskerettigheter, Rupert Colville, krevde en uavhengig gransking av det som skjedde. Colville har stått fast på at Tyrkia kan bli stilt til ansvar for krigsforbrytelser begått av militsgrupper de har kontroll over. Vil utenriksministeren ta initiativ til en uavhengig gransking av likvideringen av Hevrin Kahlaf og andre kurdiske politikere den siste uka?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [12:09:46]: I det siste representanten Hussaini sier, ligger det også et vesentlig poeng som jeg var inne på i spontanspørretimen, og det er at dette nå har pågått i en uke. Det er fortsatt vanskelig å få full oversikt både over situasjonen på bakken og de ulike faktaene. Det er noe som er viktig både for oss og for FN-organisasjoner og FN i sin helhet å få kartlagt.

Vi har også kritisert tydelig Tyrkias arrestasjoner både av opposisjonspolitikere og av journalister som har kritisert operasjonen. Vi ser at det for så vidt føyer seg inn i et mønster som vi har kritisert tidligere, og som vi gjentar kritikken av. Det samme gjelder når vi har vært klare på at Tyrkia må respektere folkeretten. Det innebærer bl.a. å ha et ansvar for proporsjonalitet dersom man går til angrep. Det er blant de tingene som antakeligvis i sterkere grad kommer til å bli diskutert framover.

Rigmor Aasrud (A) [12:13:00]: Jeg takker statsråden for svaret. Men vi har også nå i det siste sett norske arbeidsgivere som ikke utbetaler tillegg for overtid i høytider for sine ansatte, og i går var det en sak der en arbeidsgiver som ikke hadde betalt lovpålagt OTP, obligatorisk tjenestepensjon, fikk medhold i retten, dvs. tingretten mente at det var opp til den ansatte å kontrollere at sånne ting ble innbetalt. Dette stiller de ansatte i en ganske krevende situasjon – at de skal ta ansvaret for at ting er riktig. Da er mitt spørsmål: Mener statsråden at det er gode nok ordninger, og hvilket offentlig organ mener statsråden skal bistå de ansatte i slike situasjoner?

Statsråd Anniken Hauglie [12:13:50]: Det er, som jeg sa i mitt første svar, arbeidsgiveren som har ansvaret for at lover og regler følges, at lønn utbetales, og at arbeidsmiljølovens bestemmelser følges på arbeidsplassen. I den grad det ikke gjøres, kan de ansatte gå via tillitsvalgte, og hvis det er en stor kjede, som det handlet om i første svar, kan man også gå til hovedkontoret. Får man ikke medhold der heller, er det naturlig å gå til Arbeidstilsynet for å få råd, hjelp og veiledning der.

Hvilken myndighet som har ansvaret for å bistå, er litt avhengig av hva problemstillingen gjelder. Vi har hatt på høring bl.a. et forslag om å utvide Arbeidstilsynets kompetanse, altså beslutningsmyndighet og myndighet. Om det vil vi komme tilbake til Stortinget med en egen sak i løpet av våren. Det handler bl.a. om å føre tilsyn med innleie, som Arbeidstilsynet tidligere ikke har hatt kompetanse på, og så kan det være andre tilsyn som skal følge opp på andre områder.

Rigmor Aasrud (A) [12:14:53]: Jeg takker igjen for svaret, men man går jo ikke til kjernen i det som er problemstillingen her. Dette er jo arbeidstakere som blir stående veldig alene. Vi har sett at regjeringen har lagt bort arbeidet med å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet, og da blir man stående veldig alene. Det er bra at statsråden ønsker å komme til Stortinget med en sak som skal gi Arbeidstilsynet annen kompetanse, men da spør jeg: Er det aktuelt for statsråden i den sammenhengen også å gi Arbeidstilsynet vedtakskompetanse i privatrettslige saker? Det er jo det dette dreier seg om.

Statsråd Anniken Hauglie [12:15:28]: Når det gjelder å utvide Arbeidstilsynets kompetanse på innleie, bl.a., er jo det nye i det nettopp at Arbeidstilsynet skal gå inn i det privatrettslige på innleie.

Når det gjelder punktet om organisasjonsgrad, har regjeringen ikke gått bort fra det arbeidet. Tvert imot har vi satt ned en arbeidsgruppe med partene i arbeidslivet for å se på hvordan vi i fellesskap kan bidra til å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet framover. Den arbeidsgruppen skal nå jobbe et års tid, og så vil de forhåpentligvis komme med noen anbefalinger, gode råd, om tiltak og initiativ som vi kan ta. Da får vi se hvordan vi skal følge opp det videre. Men jeg mener det er naturlig at når vi nå skal diskutere tiltak for å øke organisasjonsgraden, bør vi gjøre dette i fellesskap med partene. Det er jo partene som i utgangspunktet først og fremst har ansvaret for å rekruttere til sine organisasjoner, men i den grad myndighetene kan bistå, skal de også selvfølgelig være imøtekommende på det.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:19:12]: Det en ser i det norske arbeidsmarkedet, er at det er ganske urovekkende forhold i mange bransjer: Det er press på lønns- og arbeidsvilkår, og det er situasjoner både med sosial dumping og med arbeidslivskriminalitet. Derfor er det behov for å ha gode reguleringer, bl.a. når det gjelder underleverandører, som også statsråden er inne på i sitt svar. De begrunnelsene vi i Norge bruker, er jo nettopp noen av de samme begrunnelsene som Italia brukte for å ha begrensninger. Det er noen andre begrensninger enn dem Norge har, men det er fortsatt noen begrensninger. Det som ligger i det norske regelverket, er jo norske reguleringer som ikke følger av EUs anskaffelsesdirektiv, men som er egne reguleringer som Norge har sørget for, og der mange kommuner i Norge har gått enda lenger, nettopp for å ivareta et seriøst arbeidsliv.

Ut fra sitt svar, kan statsråden nå garantere at norsk lov og norske regler ikke vil bli endret som følge av EU-dommen og annen rettspraksis i EU?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:20:26]: Hvis representanten hadde sluttet før «annen rettspraksis i EU» – det er altså slik, som jeg sa veldig klart og tydelig i mitt innlegg, at etter vår vurdering er det ingenting i denne dommen som kommer til å få konsekvenser for det norske anskaffelsesregelverket. Det skyldes bl.a. at en viktig forskjell mellom den norske og den italienske lovgivningen, som nå er blitt dømt, er at vi hele tiden søker å være proporsjonale og – for å si det litt enkelt – sikte inn tiltakene og reguleringene der vi vet det er trøbbel og problemer. Det har vi full anledning til, og det skal vi fortsette med. Det betyr også at dersom det kommer nye bransjer og nye områder der vi ser at det vokser frem problemer, har vi også anledning til å regulere der på egnet måte.

Så må jeg bare legge til at dette er en problemstilling som regjeringen jobber med hele tiden. Næringsdepartementet bidrar også i regjeringens strategier mot arbeidslivskriminalitet, og det er bl.a. fordi et useriøst arbeidsliv først og fremst rammer seriøse norske bedrifter, ikke minst små og mellomstore bedrifter, ved siden av norske arbeidstakere.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:21:27]: Grunnen til at spørsmålet er stilt, er at det er kommet en ny dom fra EU-domstolens side i en sak der Norge engasjerte seg. Men det er heller ikke første gang EU-domstolen har kommet med avgjørelser knyttet til anskaffelsesregelverket; det har også skjedd i saker som gjelder bl.a. Litauen, som har hatt begrensninger når det gjelder verdien av kontrakter brukt på underleverandører og hvorvidt underleverandører skal bruke egne ansatte – altså også andre typer avgrensninger i bruk av underleverandører.

Men ut fra det statsråden nå sier, kan en altså forvente at en fra norsk side bør stå fast på det som er gjeldende norsk lovgivning, og at også Statsbygg, Forsvarsbygg, Sykehusbygg og andre som ønsker å utnytte handlefriheten i det norske regelverket, står helt fritt til det innenfor rammene av EØS-avtalen, og at det ikke er noe i EØS-avtalen som vil begrense Norges handlefrihet. Kan statsråden garantere det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:22:33]: Som jeg gjerne gjentar for tredje gang – jeg har for øvrig også lyst til å berømme representanten for å ta opp dette spørsmålet – jeg synes det er veldig bra, for da får vi anledning til å si noe klart og tydelig: Vårt anskaffelsesregelverk – etter alle våre vurderinger, også med de begrensningene som er der, og med mulighetene til å bekjempe arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører, stille krav om et anstendig arbeidsliv, etc. – er innenfor våre EØS-forpliktelser. Det betyr også at på spørsmålet om aktører i Norge kan bruke alle de verktøy og virkemidler som ligger i det norske regelverket, er svaret utvetydig ja. På spørsmålet om vi har tenkt å endre anskaffelsesregelverket som følge av denne dommen, er svaret nei.

Siv Mossleth (Sp) [12:25:58]: Forutsigbarhet er nok ikke det ordet som brukes mest om denne reformen. Jeg synes ikke meldingen til fylkespolitikerne som arbeider på spreng med å legge budsjettene, var klar. De har jo utålmodig spurt etter økonomiske fakta tidligere, og da har svaret vært at det vil komme i statsbudsjettet for 2020. Nå kan de jo risikere at de ikke vet noen ting før den 10. november, når dette tillegget har frist for å komme – enda en utsettelse, enda mer usikkerhet. Samtidig rapporterer Statens vegvesen om alvorlige konsekvenser i kjølvannet av reformen. Veidirektøren sier i VG i dag at situasjonen er kritisk og risikoen høy. Er flertallsregjeringens planlegging av denne reformen og omorganiseringen svært dårlig håndtert, eller er det en strategisk utarming av både fylkeskommunene og Statens vegvesen?

Statsråd Jon Georg Dale [12:27:06]: Det er sjølvsagt ikkje det. Eg høyrer dette frå Senterpartiet heile tida, og det har aldri hatt rot i verkelegheita. Det er eit breitt fleirtal på Stortinget som har bedt om at vegadministrasjonen for fylkesvegane skulle flyttast til fylkeskommunen. Det låg til grunn den tida då Senterpartiet sat i regjering, i 2010. Dette har vore ei styrt gjennomføring, men ho skjedde på rekordtid for faktisk å ta intensjonane bak regionreforma på alvor, nemleg å leggje meir under demokratisk kontroll i dei nye folkevalde regionane. Difor går dette fort. Når ting går fort, følgjer det alltid krevjande omstillingsarbeid. Det har risikoelement i seg. Men det har vore handtert på ein måte som gjer at 1197 tilsette no er sagde opp i Statens vegvesen, mens 1261 har sagt ja til jobb i fylkeskommunen. Det viser at overføringa er i full drift.

Siv Mossleth (Sp) [12:28:08]: I Rogaland måtte Vegvesenet avlyse prosjekter fordi de ikke hadde folk nok til å håndtere anbudene. Konsekvensen er permitteringer hos entreprenører. Regjeringa holder fylkeskommunene og dyktige folk som jobber med vei, både i fylkene, i staten og i det private næringslivet, for narr når de får bare en måned på seg til å vite hva fylkeskommunene har å rutte med i budsjettene sine. Nordland trenger f.eks. 127 stillinger, men har mottatt bare 70 søknader til den nye veiavdelingen. Med dagens uavklarte status risikerer Nordland, som et eksempel, å tape 54 mill. kr årlig, det samme som de har brukt til reasfaltering i år. Kan statsråden forsikre om at Nordland får økonomisk kompensasjon som sikrer brøyting fra 1. januar og reasfaltering, dvs. at tapet ikke blir de 54 millionene dersom de ikke får de 70 arbeidstakerne de trenger fra Statens vegvesen, men må hente dem andre steder?

Statsråd Jon Georg Dale [12:29:09]: Innlegget ber endå ein gong preg av ferdigskrivne manus som ikkje tek opp i seg dei svara vi faktisk gjev. Det er ei krevjande omstilling for veldig mange tilsette i Statens vegvesen på veg til fylkeskommunane. Eg kan ikkje gje nokon slike garantiar, for det er Stortinget som til sjuande og sist kjem til å gjere vedtaka. Men eg kan forsikre om at vårt arbeid handlar om å setje både Statens vegvesen, gjennom ny organisering, og fylkeskommunane i stand til å løyse dei utfordringane vi kjem til å ha på samferdselsområdet dei neste åra. Det vil bli teke omsyn til også i vårt vidare arbeid.

Kirsti Leirtrø (A) [12:32:13]: Det er ingen tvil om at utbedringene er helt nødvendige. Bakgrunnen for spørsmålet var fortvilte henvendelser fra pendlere som har opplevd at de kunne bli stående ganske lenge. Med halvannen times mellomrom mellom fergene skaper dette problemer.

En annen utfordring er dårlig informasjon: Det står på Statens vegvesens nettsider at tunnelen kun er nattestengt, men innbyggerne opplever at den er stengt også på dagtid.

Er statsråden enig i at den teksten ikke skulle tyde på at tunnelen er stengt på dagtid, og at det dermed er forståelig at de reisende fortviler?

Statsråd Jon Georg Dale [12:33:01]: Eg har ikkje føresetnader for å gjere vurderingar av det; eg har ikkje sett kva som står på nettsidene. Men det er openbert at det er offentlege etatar sitt ansvar å sørgje for at dei gjev rett informasjon. Det er stengt periodevis gjennom heile døgnet, og det kjem det til å vere i den mest intensive perioden, som eigentleg er frå no og forhåpentlegvis fram til sommaren 2020 – ein skal vere ferdig med den mest kritiske perioden då.

I den grad det ikkje er rett informasjon ut til trafikantane, må vi naturlegvis bidra til å rydde opp i det. Det er eit minimum av kva folk kan forvente av oss.

Kirsti Leirtrø (A) [12:33:40]: Det kan se ut som at etter at dette spørsmålet ble oversendt til statsråden, så har Statens vegvesen selv fått ordnet med bedre informasjon. Det står nå at arbeidet kan pågå døgnet rundt, og at det er ledebilkjøring, med ventetid opp mot 20 minutter.

Som statsråden selv sier, er dette med riktig informasjon og det å gjøre det minst mulig sårbart, utrolig viktig. Da blir mitt spørsmål: Kan statsråden forsikre om at gjennomslipp i tunnelen vil kunne koordineres med ferga? Det er også et viktig poeng i denne sammenhengen.

Statsråd Jon Georg Dale [12:34:25]: Eg kan ikkje garantere det i alle tilfelle, men vi vil også forsikre oss om at Statens vegvesen gjennom dialogen med Torghatten Nord gjer konsekvensane for trafikantane så små som mogleg. Det er det eg kan forsikre representanten Leirtrø om.

Elles er det jo godt når spørsmål frå Stortinget faktisk utløyser reaksjonar. Det er jo ikkje så verst berre det.

Geir Pollestad (Sp) [12:38:15]: Eg tenkjer på kor vondt det må vera for dei som er pelsdyrbønder, og familiane deira å høyra på svaret frå statsråden. Dette er folk som er i ein veldig vanskeleg situasjon. Dei er sjuke, redde, dei seier dei søv dårleg. Og så opplever dei ein statsråd som både verkar å vera fornøgd med det som er lagt fram, og som skyver Stortinget framfor seg i diskusjonen.

Det vert òg sagt her at ein får god tid til å omstilla seg. Eg meiner det er heilt lausrive frå verkelegheita, for viss 20 pst. av pelsdyrbøndene avviklar, forstår ein at for dei 80 pst. som er igjen, vil det ikkje vera mogleg å driva vidare.

Mitt oppfølgingsspørsmål er: Kva tid kan ein venta å få svar? Kva tid vil forskrifta verta fastsett endeleg, slik at pelsdyrbøndene endeleg får vita kva dei har å retta seg etter?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:39:20]: Jeg deler bekymringen som mange av pelsdyrbøndene har for sin framtid. Samtidig har jeg lyst til å si at fra 2012 til 2017 la en tredjedel av pelsdyrnæringen ned. Hva var grunnen til at de la ned? Det var at det har vært utfordrende priser og utfordrende inntjening fra virksomheten. Da er det viktig for meg å legge til rette for en kompensasjonsordning som ivaretar pelsdyrbøndene, og – ikke minst – hvis det er noen som faller utenfor, skal vi oppfylle Stortingets vedtak og se på enkelttilfeller som kommer urimelig ut. Når denne forskriften kommer, avhenger av hvor mye tid vi trenger til å gå igjennom alle og se på hvilke justeringer en eventuelt må gjøre.

Geir Pollestad (Sp) [12:40:17]: Når ein bruker som argument at nokon har lagt ned frivillig, håper eg ikkje ein har tenkt å bruka det på resten av landbrukssektoren, der det òg har vore betydelege nedleggingar av mjølkebruk og anna verksemd. Det er ikkje haldbart. Dette handlar om dei som er ramma av næringsforbodet som har kome. Eg trur vel knapt det har skjedd før at ein har gjennomført ein politikk som er så alvorleg, mot ei gruppe menneske at ein må ha krisetiltak for å ta hand om dei som er ramma av politikken. Eg er veldig glad for at eg ikkje er ansvarleg for å gjennomføra dette, og eg er djupt bekymra for at statsråden ikkje tek innover seg og nærmast her seier at dei lyg, at dei snakkar feil, når dei kjem med takstar på kva eigedomen deira er verdt.

Så då er spørsmålet mitt på nytt: Vil statsråden bidra til at bøndene raskt får svar på kva som vert den endelege forskrifta?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:41:21]: Først vil jeg si at det er en ganske sterk påstand at jeg som statsråd sier at pelsdyrbøndene lyver. Det har aldri kommet ut av min munn. Det jeg sa, var at det er avhengig av hva som legges inn i vurderingene av pris. Så den påstanden vil jeg ha meg frabedt.

Det er viktig for meg å få denne forskriften ut så raskt som mulig nettopp fordi jeg forstår og tar innover meg at pelsdyrnæringen trenger en rask avklaring. Men det betyr ikke at jeg som statsråd påstår at bøndene lyver.

Lars Haltbrekken (SV) [12:46:16]: Jeg takker for svaret. Jeg oppfatter svaret på mitt spørsmål som at statsråden kommer tilbake til Stortinget med en orientering om utkastelsen i forbindelse med behandlingen av det refererte forslaget.

Jeg håper også at statsråden der går grundig inn i hvordan denne utkastelsen ble gjennomført. En av de legene som var med på uttransporten, og som mente det var forsvarlig å transportere ut mor, som var bevisstløs under hele uttransporten, har tidligere kommet med fremmedfiendtlige uttalelser på nettet. Jeg håper virkelig at statsråden vil gå grundigere inn i dette når han skal redegjøre for Stortinget, og jeg vil be om en bekreftelse på det.

Statsråd Jøran Kallmyr [12:47:24]: Jeg tror det er veldig viktig å skille mellom hva profesjonelle deltakere gjør i form av sin profesjon, og hva som er deres personlige mening. Jeg ville f.eks. ikke hatt noe problem med å forholde meg til lege Mads Gilbert og hans legefaglige vurderinger, selv om han og jeg står ganske langt fra hverandre i synet på innvandringspolitikk. Jeg har tillit til – med mindre det er motbevist – at leger forholder seg til sin yrkesprofesjon og sin yrkesetikk. Jeg er også kjent med at dette er en sak som skal bli vurdert av Legeforeningen. Da er det de som er riktig instans for å vurdere om legen har opptrådt i tråd med legeetikken.

Lars Haltbrekken (SV) [12:48:12]: Jeg takker igjen for svaret og ser fram til den orienteringen som statsråden skal komme med i forbindelse med behandlingen av vårt forslag i Stortinget senere i år.

Statsråd Jøran Kallmyr [12:48:29]: Det håper jeg han ser fram til.