Stortinget - Møte onsdag den 16. oktober 2019

Dato: 16.10.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Sak nr. 2 [11:17:11]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 7, fra representanten Jan Bøhler til utenriksministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 8, fra representanten Åsmund Aukrust til utenriksministeren, vil bli tatt opp av representanten Mani Hussaini.

Spørsmål 10, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til arbeids- og sosialministeren, er overført til næringsministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 12, fra representanten Åsunn Lyngedal til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Kirsti Leirtrø.

Spørsmål 13, fra representanten Nina Sandberg til forsknings- og høyere utdanningsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 1

Martin Henriksen (A) []: «Regjeringen vil redusere tilskuddet til bemanningsnorm. Barnehagene har brukt midler med forventning om at dette skulle dekkes, og private barnehager som har brukt egne midler til økt voksentetthet, kan få utfordringer. Regjeringens finansiering av normen skiller seg fra premissene for innføring av lærernorm, Øie-utvalget og stortingsmeldingen Framtidens barnehage.

Er statsråden bekymret for økonomien i private barnehager som følge av kuttet, eller at bemanningstettheten kan gå ned grunnet manglende finansiering?»

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi har mange gode barnehager, men vi vet at kvaliteten og bemanningen varierer for mye. Tidligere var det ikke et nasjonalt minstekrav til antall ansatte i barnehagene, det har regjeringen gjort noe med. Bemanningsnormen ble innført 1. august 2018, og barnehagene hadde frist frem til 1. august 2019 for å oppfylle normen. Statistikk for 2018 viser at normen virker, og at det er flere voksne per barn.

Bemanningsnormen var i gjennomsnitt allerede oppfylt og finansiert i de kommunale barnehagene på nasjonalt nivå ved innføringen av normen. Private barnehager mottar i gjennomsnitt samme bevilgning som kommunale barnehager.

Regjeringens forslag til bemanningsnorm følger de samme prinsipper og forholdstall som barnehagelovutvalget foreslo i 2012, og som Stoltenberg-regjeringen foreslo i 2013. Kostnadsberegningen og innretningen har vært den samme siden 2012 og er i tråd med veilederen om statlig styring av kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen mener derfor at bemanningsnormen er fullfinansiert.

Private barnehagers driftstilskudd er beregnet på bakgrunn av utgifter i kommunale barnehager i samme kommune to år før tilskuddet. De fleste private barnehager kunne derfor oppnå samme bemanning som de kommunale barnehagene uten økt tilskudd.

Ved innføring av normen i 2018 var det likevel mange kommuner som ikke oppfylte bemanningskravet i kommunale barnehager. De private barnehagene i disse kommunene fikk driftstilskudd tilpasset en for lav bemanning for å innfri normen. Regjeringen innførte derfor et øremerket tilskudd for perioden 2018–2020.

Fra 2017 til 2018 har det vært en stor reduksjon i antall kommuner som ikke oppfyller bemanningsnormen, fra 106 i 2017 til 31 i 2018. I 2020 baseres driftstilskuddet til private barnehager på kommunenes regnskapstall fra 2018. Det betyr at nesten alle de private barnehagene i 2020 vil få kommunale tilskudd som reflekterer normen.

Kunnskapsdepartementet har anslått at samlet økning i driftstilskudd til private barnehager vil kunne være på om lag 630 mill. kr i 2020 som følge av økt bemanning i de kommunale barnehagene. 2020 er også det siste året for driftstilskuddet. Sett i sammenheng med den store økningen i kommunal støtte mener jeg det er naturlig å trappe ned det midlertidige tilskuddet til bemanning i 2020.

I forbindelse med at tilskuddet trappes ned i 2020, åpner regjeringen samtidig for at Fylkesmannen etter søknad fra kommunen i særlige tilfeller kan tildele skjønnsmidler til private eller ideelle barnehager dersom de får økonomiske problemer som følge av bemanningsnormen i 2020. Jeg mener det er lagt godt til rette for at private barnehager har gode forutsetninger for å oppfylle bemanningsnormen.

Martin Henriksen (A) []: Regjeringa Stoltenberg II beskrev i Meld. St. 24 for 2012–2013 kompensasjon for bemanningsnorm. Man skrev bl.a. at bevilgningsforslag ville bli fremmet i de årlige statsbudsjettene. Det er derfor beviselig feil at Solberg-regjeringa benytter samme prinsipper for finansiering som Stoltenberg-regjeringa i sin tid la til grunn.

Høyre har hele tida har vært imot at man skal ha tilskudd til innføringen av bemanningsnormen. Nå kuttes tilskuddet til bemanningsnorm, og det er flere utfordringer med det. Det ene er at regjeringa sannsynligvis har regnet feil, de har i hvert fall brukt en veldig kreativ regnemåte, for det de gjør, er å legge et øyeblikksbilde fra slutten av året til grunn for kuttet selv om tilskuddene som private barnehager får, bygger på kommunenes kostnader gjennom hele året. Det er sannsynligvis over dobbelt så mange barnehager som ligger i en kommune som ikke er på norm, som det regjeringa påstår.

Nå tar regjeringa selvkritikk og vil gå igjennom faktagrunnlaget for f.eks. det såkalte brillekuttet. Vil statsråden gjøre det samme dersom det viser seg at de har bommet på regnemåte og tar feil også når det gjelder å kutte i bemanningsnormen?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nei, det er det ingen grunn til. Vi har hele tiden understreket at vårt regnestykke er et anslag, og det har vært understreket i svarene som har vært gitt til Stortinget. Selv om man skulle anta at hele årsverksøkningen i kommunale barnehager skjedde midtveis i 2018, anslås økninger i driftstilskudd til private fortsatt å være større enn regjeringens forslag til reduksjon i tilskuddet til bemanningsnorm. Det er poenget; dette tilskuddet skulle vare i tre år, 2018, 2019 og 2020. Det betyr at 2020 er det siste året, og da er det naturlig at det nå trappes ned sett i lys av at de aller fleste kommunale barnehagene innfrir bemanningsnormen – det håper jeg Arbeiderpartiet også gleder seg over. Det gjør at tilskuddet til de private barnehagene i mye større grad må reflekteres i driftstilskuddet.

La meg også understreke at tilskuddet til neste år, som er overgangsordningen, vil gå til små private barnehager.

Martin Henriksen (A) []: Det hjelper ikke en privat barnehage som ligger i en kommune som ikke oppfylte bemanningsnormen, og som dermed ikke får dekket sine kostnader for innføring, at regjeringa mener at normen er oppfylt i gjennomsnitt. Det har veldig lite å si for den daglige lederen eller de ansatte i barnehagen som kanskje har brukt av oppsparte midler og egenkapital for å få på plass økt voksentetthet, flere ansatte, og som nå opplever at tilskuddet kuttes. Utfordringen med det regjeringa gjør, er at man beregner tilskuddet – eller anslaget, som statsråden nå sier – ut fra at kommunenes bemanning økte fra 1. januar 2018, mens normen skulle begynne å virke fra 1. august 2018. Dermed er det store utfordringer for de barnehagene som har forventet dette. De får redusert forutsigbarhet, og vi vet heller ikke nok om konsekvensene av dette kuttet.

Jeg lurer på – i denne jobben som statsråden og regjeringa har gjort – om statsråden har oversikt over hva slags kutt vi kan forvente at særlig private barnehager må foreta for å komme i mål med bemanningsnormen uten det tilskuddet?

Statsråd Jan Tore Sanner []: I 2017 var det 106 kommuner som ikke hadde innfridd bemanningsnormen, i 2018 var det 31 kommuner. Det betyr at de aller fleste kommunene i 2018 innfridde bemanningsnormen, og det betyr at tilskuddet til de private barnehagene i 2020 vil reflektere at bemanningsnormen er innført.

Men så opprettholder vi et tilskudd på drøyt 100 mill. kr, som vil målrettes til de små private barnehagene. I tillegg vil det være slik at hvis det er bemanningsnormen som er årsak til eventuelle økonomiske utfordringer, kan kommunen søke Fylkesmannen om tilskudd.

La meg understreke at hvis Arbeiderpartiet har så stor omsorg for de private barnehagene, kan jo de også stille opp i kommunene, ikke foreslå å støtte forslag om rekommunalisering av private barnehager. Det er også fullt mulig for Arbeiderpartiet i kommunene å legge bedre til rette for de private barnehagene.

Spørsmål 2

Tellef Inge Mørland (A) []: «Regjeringen skriver i Granavolden-plattformen at den vil «videreutvikle tannhelsetjenesten, og gradvis utvide skjermingsordningene». Stønadene til tannbehandling ble redusert med 160 mill. kroner fra 2017 til 2018. Hardest gikk dette ut over varig syke med sterkt nedsatt evne til egenomsorg for tannhelsen sin. Regjeringen varsler nå 130 mill. kroner i nye kutt i støtten til tannregulering for barn og unge i gruppen «klart behov».

Hvorfor bryter regjeringens statsbudsjett for 2020 løftene i Granavolden-plattformen?»

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen bryter ikke løftene i Granavolden-plattformen. Vi har gjennom de seks årene vi nå har styrt Norge, kontinuerlig utvidet stønadsordningene innenfor tannhelse, og det er et arbeid som kommer til å fortsette.

Ordningen med stønad på grunnlag av sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer med varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne er en overslagsbevilgning. Som representanten Mørland påpeker, har utgiftene til denne gruppen gått ned med om lag 160 mill. kr fra 2017 til 2018.

Ordningen har eksistert i mange år, med begrensede vilkår for stønad. Før 2008 var dette en del av bidragsordningen i folketrygden. Fra 2008 ble ordningen gjort om til stønad til tannbehandling fra folketrygden, og det ble slutt på kompliserte prosedyrer og innhenting av forhåndssamtykke før behandling. Varige tilstander som omfattes av ordningen, ble også eksemplifisert, f.eks. lammelse, revmatisme, hjerneskade og alvorlig psykisk lidelse.

I 2008 ble det utbetalt 8 mill. kr i stønad gjennom denne ordningen. Fire år senere var utgiftene økt til 19 mill. kr. Jeg vil si at det er et langt steg fra 19 mill. kr i 2012 til over 200 mill. kr i 2017.

I 2013 innførte den rød-grønne regjeringen honorartakst for alle pasienter med varig nedsatt egenomsorgsevne. Stønadsnivået per pasient ble mye høyere enn før. Samtidig lempet departementet på kravet om erklæring fra spesialist. Intensjonen var god, men effekten var overveldende. Fra 2012 til 2017 ble utbetalingene mer enn tidoblet, til 210 mill. kr. Antall refusjonsmottakere økte fra om lag 7 000 i 2014 til om lag 14 000 i 2017.

Min reaksjon på dette var å presisere at pasienter med tannlegeskrekk ikke var en del av ordningen. Pasienter med alvorlig frykt for tannbehandling har ikke vært en del av ordningen tidligere, og de er det heller ikke nå. For det første inngår ikke tannlegeskrekk som tilstrekkelig diagnose eller tilstand for noen av ordningene i dagens folketrygdstønad. For det andre har regjeringen, i tråd med sin egen politikk og Stortingets vedtak, bygget opp et psykolog- og tannbehandlingstilbud i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Dette tilbudet er for personer med alvorlig angst for tannbehandling og personer som har vært utsatt for tortur eller overgrep.

Regjeringen har tatt de nødvendige grep for å sikre at statlige midler brukes riktig. Denne ordningen ble av enkelte tannleger brukt langt utover det som var intensjonen med ordningen.

Representanten Mørland mener at regjeringen bryter med Granavolden-plattformen. Det er, som sagt, feil. Verken omleggingen av denne ordningen eller avviklingen av stønad til kosmetisk tannregulering er brudd med regjeringsplattformen. Etter mitt syn er det viktig at en sørger for at rettighetsbaserte ordninger i folketrygden brukes korrekt. Samtidig foreslår vi i budsjettet for 2020 å bygge ut tilbudet ytterligere til pasienter med alvorlig tannlegeskrekk som har vært utsatt for bl.a. overgrep og tortur.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg takker for svaret. Jeg merker meg at i regjeringens eget statsbudsjett har utbetalingene fra folketrygden gått ned på dette feltet. Når det gjelder gruppen med nedsatt evne til egenomsorg for sin egen tannhelse, skulle regjeringen spare 30 mill. kr. De sparte 161 mill. kr, og det sier vel det meste.

Når det gjelder det nye budsjettet, som nylig ble lagt fram, er det kuttet til tannregulering som har opprørt flest mest. Nå står 10 000 barn og unge i fare for å miste støtten til tannregulering. Det kommer til å gå ut over familier med dårlig råd. Denne gruppen barn og unge hører til i gruppe C, definert til å ha et «klart behov». Hadde regjeringen økt støtten til de to gruppene med enda større behov, hadde det vært en interessant diskusjon. Nå later regjeringen isteden som om de kutter støtten til noe som er jåleri. Regjeringen sendte ut en pressemelding med overskriften: «Fjerner støtten til kosmetisk tannregulering».

Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvor kommer uttrykket «kosmetisk tannregulering» fra for gruppe C, som er definert til å ha et «klart behov»? Har den definisjonen endret seg, eller er dette bare et begrep som statsråden selv har funnet på?

Statsråd Bent Høie []: Nei, begrepet «kosmetisk tannregulering» kommer fra rapporten fra det fremste faglige organet vårt på dette området, nemlig Helsedirektoratet. Det er ikke et uttrykk som jeg har funnet på, det er hentet fra anbefalingene og rapporten fra Helsedirektoratet.

Når det gjelder familier med dårlig råd, er det nettopp de som blir rammet av Arbeiderpartiets politikk på dette området. De vil, hvis Arbeiderpartiet står på at gruppe C fortsatt skal få stønad som i dag, oppleve et fortsatt press om å gjennomføre tannreguleringer som er kosmetisk begrunnet, der foreldrene tar over 60 pst. av regningen selv. Dette har selvfølgelig foreldre med god økonomi mulighet til å dekke, men for familier med dårlig økonomi betyr dette et kraftig innhogg i deres økonomi. Jeg er forundret over at Arbeiderpartiet, som ellers, på andre områder, er opptatt av kroppspress, på dette området ikke i det hele tatt er villig til å lytte til det fremste fagmiljøet, som påpeker at dette er kosmetisk begrunnet.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Tellef Inge Mørland (A) []: Så det betyr at hvis en spør Helsedirektoratet, vil de gå god for at det har vært villedende å bruke begrepet «klart behov» på dem som nå mister støtten til tannregulering, og at det riktige hadde vært at den gruppen hadde blitt kategorisert under «kosmetiske behov»? Det overrasker meg veldig, for når jeg har sett bilder fra f.eks. Tannhelseforeningen, som har illustrert hvem dette er, er mitt inntrykk at det er noe helt annet enn kosmetikk.

Statsråd Høie later som om ingen av dem i gruppe C som nå mister støtten, kommer til å begynne med tannregulering. Er det riktig forstått at den tilbakemeldingen han har fått, er at ingen av de 10 000 barn og unge lenger vil ha behov for tannregulering, eller kommer veldig mange av dem allikevel til å gjennomføre tannregulering, fordi de føler et behov for det, men at de heretter isteden må betale 100 pst. og ikke lenger får støtten på 40 pst., slik ordningen har vært hittil? Hvorfor styrker ikke statsråden heller ordningene i gruppe A og gruppe B hvis han mener at det er viktig å gi alle muligheten til en ordentlig tannregulering når de har store behov for det?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er helt overbevist om at det er svært få av disse barna som kommer til å gjennomføre tannregulering etter dette. Det er så enkelt at man bare kan se til våre naboland, der en betydelig mindre andel av ungdomskullene gjennomfører den typen tannregulering. Jeg tror heller ikke at skoletannlegene vil anbefale foreldrene å gjennomføre en tannregulering som er kosmetisk begrunnet, og som de ikke får noen offentlig refusjon for.

Skoletannlegene føler i dag – med rette – selvfølgelig en plikt til å opplyse foreldrene om at barnet har en situasjon som gjør at det vil kunne få støtte av det offentlige til tannregulering. Foreldre vil da kunne oppfatte at dette er helsemessig begrunnet, noe som rapporten fra Helsedirektoratet påviser at det ikke er. Det er i den rapporten begrepet «kosmetisk begrunnet» kommer fra – både «kosmetisk» og «estetisk». Det bør Arbeiderpartiet legge seg på minne.

Spørsmål 3

Sandra Borch (Sp) []: «Statsministeren har i Stortinget uttalt at beredskapen i luftambulansetjenesten er bedre nå enn tidligere, og at luftambulansetjenesten er styrket. Dette er en provokasjon mot folk og fagfolk i nord, som må leve i situasjonen med en luftambulansetjeneste som selv tre måneder etter operatørbyttet er ustabil, og der fly nærmest daglig er utmeldt av ulike grunner.

Hvor lenge vil statsråden akseptere at tilgjengeligheten til luftambulansetjenesten ikke er i tråd med avtalen?»

Statsråd Bent Høie []: Representanten Borch har i likhet med enkelte andre valgt å kun ta med bruddstykker av det statsministeren faktisk svarte i Stortinget. Erna Solberg sa bl.a.:

«Det er altså bedre beredskap i luftambulansetjenesten nå enn det var tidligere, fordi vi har styrket luftambulansen.»

Statsministeren har helt rett i det hun sa. Hun pekte på styrkingen av luftambulansetjenesten som har skjedd med den nye kontrakten. Dagens kontrakt koster 100 mill. kr mer i året enn den tidligere kontrakten. Alle ambulanseflyene er skiftet ut med nye og mer moderne ambulansefly. Et av propellflyene er erstattet av et jetfly som har vesentlig bedre kapasitet når det gjelder hastighet, rekkevidde og lasteevne. Det frigjør også kapasitet i de gjenværende propellflyene, bl.a. til kortbanenettet.

Det er dessuten etablert en bakkevaktordning med piloter som kan settes inn ved plutselig sykdom, med ett crew i Alta om natten og ett på Gardermoen på dagtid. Dette har en heller ikke hatt tidligere. Statsministeren slo videre fast i sitt innlegg at det er klart at leverandøren er ansvarlig for å levere etter de kontraktene de har, og at vi forventer at det skal leveres normal beredskap framover. Altså er dette et klart uttrykk for at det ikke har blitt levert godt nok, og at vi har forventninger til at operatøren kommer opp på avtalt nivå i sin beredskap.

Ingen bestrider at det har vært utfordringer knyttet til operatørbyttet. I august og september leverte Babcock om lag 90 pst. beredskap med ambulansefly. Det er verken Luftambulansetjenesten, Helse Nord eller regjeringen fornøyd med. Den viktigste årsaken til beredskapsavbrudd har vært teknisk feil på ett og samme navigasjonssystem i de nye flyene. Feilen har ført til 30 døgn mindre beredskap. Denne feilen er nå rettet opp i alle fly. Det forventes derfor bedre beredskap allerede denne uken.

Det er svært ulønnsomt for Babcock å ikke levere i henhold til kontrakt. Selskapet jobber derfor hardt med å bedre tilgjengeligheten på både kort og lang sikt. Selv om Babcock har flere piloter enn Lufttransport hadde, ansetter de nå enda flere. Oppdragsgiveren, Luftambulansetjenesten, har hyppige møter med Babcock for å sikre at beredskapen så raskt som mulig blir akseptabel. Jeg har også bedt om – og får – daglig rapportering om beredskapssituasjonen. Dette ligger også offentlig tilgjengelig på Luftambulansetjenestens hjemmesider.

Sandra Borch (Sp) []: Statsministeren fikk i spørretimen sist uke en sjanse til å svare på beredskapssituasjonen rundt luftambulansen. Senterpartiet utfordret henne på om hun ville gjenta ordene om at beredskapen i luftambulansen aldri hadde vært bedre. Statsministeren svarte at luftambulanseanbudet er et bedre tilbud enn det vi har hatt tidligere. Om luftambulanseanbudet er et bedre tilbud på papiret, hjelper det veldig lite når realiteten er en helt annen. Det viser alle avvikene fra de daglige rapporteringene om beredskapssituasjonen.

På Luftambulansetjenestens egne nettsider skriver de med egne ord at beredskapen er blitt svekket. Mener helseministeren at den faktiske beredskapen i dag er bedre etter operatørbyttet?

Statsråd Bent Høie []: Ingen, verken Luftambulansetjenesten, Helse Nord, jeg eller statsministeren har noen gang prøvd å benekte at det er utfordringer med å få god nok dekning i henhold til kontrakten. Det er heller ingen tvil om at dagens kontrakt innebærer en forbedring av den samlede beredskapen. Det jobbes hele veien med at en skal oppfylle de kravene som kontrakten stiller. Vi ser at en del av problemene som har ført til at en ikke har klart å levere, bl.a. tekniske utfordringer med flyene, er løst. Samtidig opplever vi at det fortsatt er utfordringer med god nok dekning, og dette forventer vi blir løst.

Det hører med til historien at ved forrige operatørbytte, da Lufttransport gjenvant kontrakten, gikk det også et år før de klarte å levere i henhold til kontrakt.

Sandra Borch (Sp) []: Jeg synes det er uærlig å argumentere for at man på papiret i dag har en bedre beredskap enn det som er den faktiske situasjonen, når man tydelig ser rapporteringer om at det står fly på bakken på grunn av teknisk feil eller manglende bemanning.

Man har fra regjeringens side valgt å overse akuttutvalgets råd om risiko ved anbud. Man overså råd fra fagfolk om å stille krav til virksomhetsoverdragelse for å sikre kompetanse og stabilitet. Regjeringen grep heller ikke inn og fikk stoppet den anbudsprosessen som hadde alvorlige mangler. Den svekkede beredskapen som erfares i dag, er og var varslet. Spørsmålet er om regjeringen og helseministeren tar denne saken på alvor, og om helseministeren ønsker å beklage overfor alle dem som nå har en svekket luftambulanseberedskap.

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen er definitivt ikke uærlig på dette området. Men det er behov for å tilbakevise påstandene som kommer fra flere om at dagens kontrakt er dårligere enn den forrige – kvalitativt knyttet til beredskapen. Det er ikke korrekt. Det er det motsatte som er riktig. Dette er heller ingen sparekontrakt, tvert imot. Vi har prioritert å bruke mer penger på luftambulansetjenesten i årene framover.

Dessuten har jeg gjeninnført ordningen med at det skal være daglig rapportering til meg om situasjonen. Den legges også offentlig ut på nettet. Vi har hele veien vært tydelige på at vi ikke er fornøyd med leveransen.

Når det gjelder akuttutvalget, var det et utvalg som ble nedsatt av forrige regjering, som Senterpartiet var en del av. Deres tidsplan ville gjort det helt umulig å følge opp anbefalingene om en offentlig utredning om overtagelse av luftambulansetjenesten før tiden for at en måtte sette ut en ny kontrakt, var gått ut. Så forrige regjering får nesten ta ansvaret for at en laget en tidsplan som gjorde det umulig.

Spørsmål 4

Kjersti Toppe (Sp) []: «Helseministeren har uttalt følgjande om situasjonen i luftambulansetenesta: «Så vidt jeg er kjent med, har ikke den reduserte kapasiteten bidratt til at pasienter ikke har fått løst sine oppgaver.» Samtidig har det gjennom media komme fram historier om sterkt skadde pasientar som har blitt sende aleine med rutefly. Frå Finnmark legeforening kjem det meldingar om at avvikssystemet ikkje fungerer.

Kan statsråden garantere at luftambulansesituasjonen ikkje har gått ut over pasientane?»

Statsråd Bent Høie []: Det er sykehuslegene som avgjør om en pasient skal reise med rutegående transport eller ambulanse. Før operatørbyttet sendte Luftambulansetjenesten ut et informasjonsskriv der de presiserte at det alltid er pasientens medisinske behov som skal legges til grunn for transportvalg. Luftambulansetjenesten har en flykoordineringssentral samlokalisert med AMK i Tromsø, men sentralen ivaretar kun den operative koordineringen av ambulanseflyene. Det er legene som styrer flybruken ut fra medisinske behov.

Helse Nord har informert om at de ikke er kjent med at noen pasienter har blitt utsatt for skade som følge av operatørbyttet. Pasienttransporten er løst på tilfredsstillende måte ved bruk av tilgjengelige ressurser og ved god koordinering mellom regional AMK og flykoordineringssentralen i Tromsø.

Representanten Toppe viste til en hyppig referert sak om en pasient som ble overflyttet fra et sykehus i Finnmark til Universitetssykehuset Nord-Norge med rutefly. Faktum er at pasienten ble hentet av helikopter etter selve ulykken, men ble senere vurdert til å kunne benytte rutegående transport ved overflytting mellom sykehusene. Fra faglig medisinsk hold ble det ikke anmodet om flyambulanse, selv om det var flyressurser tilgjengelig på dette tidspunktet. Det var altså ikke mangel på flykapasitet som lå bak beslutningen om å benytte rutefly. Til tross for faktum i saken verserer den ufortrødent som et «bevis» på svikt i beredskapen i sommer.

I begynnelsen av oktober var tilgjengeligheten til ambulansefly igjen noe varierende, av flere årsaker. Da ble tilbakeføring av pasienter spesielt fra Universitetssykehuset Nord-Norge prioritert ned. Dette kan ha medført noe lengre sykehusopphold ved UNN i påvente av flytransport tilbake til lokalsykehus. Som følge av flysituasjonen kan det ha vært noe økt belegg ved universitetssykehuset, men det er ikke meldt om at pasienter er påført skade eller komplikasjoner.

Vi har flere avvikssystemer som kan brukes til å melde avvik med ambulansefly. Alvorlige hendelser i helsetjenesten meldes selvfølgelig til Helsetilsynet. I Finnmark, der det er etterlyst et sted å melde avvik med ambulansefly, finnes det allerede en portal for innmelding av samhandlingshendelser mellom kommunene og Finnmarkssykehuset. Denne bør kommunelegene benytte til å melde avvik. Kommunelegene kan også sende avviksmelding direkte til helseforetakene.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg registrerer at statsråden i svaret sitt ikkje kan garantera at luftambulansesituasjonen ikkje har gått ut over pasientane, trass i at han i fleire lesarinnlegg og i andre utsegner har sagt at pasientane får den behandlinga dei skal ha, den behandlinga dei har behov for. Det er bekymringsfullt når helseministeren ikkje gir uttrykk for noka bekymring for pasientsikkerheita samtidig som legeforeininga i det fylket dette får størst følgjer for, Finnmark legeforening, ser seg nøydde til å senda bekymringsmelding på grunn av den ustabile beredskapen. Dei fryktar at dette vil gå ut over pasientane og må melda om at avvikssystemet ikkje fungerer. Når avvikssystemet ikkje fungerer for dei som jobbar i tenesta, korleis kan helseministeren meina noko om at pasientane får den hjelpa dei har behov for?

Statsråd Bent Høie []: Det er for tidlig å trekke den konklusjonen som representanten gjør, at avvikssystemet ikke fungerer. Varselet fra legene i Finnmark tas selvfølgelig på største alvor, både av Helse Nord og av fylkeslegen. Det vil selvfølgelig bli ettergått. I mitt forrige svar informerte jeg representanten om at det allerede finnes flere varslingsordninger, bl.a. en egen nettportal fra Finnmarkssykehuset som er lett tilgjengelig, der kommunelegene kan melde denne typen avvik, og jeg vil anmode om at den brukes i den typen tilfeller en mener at en opplever avvik.

Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å svare ut fra den informasjonen som jeg får fra bl.a. Helse Nord, om at man ikke er kjent med noen alvorlige hendelser som følge av dette.

Jeg sier at det som skjer – det som normalt skjer – når fly står på bakken, er at en prioriterer hasteoppdrag. Det betyr at noen pasienter kan bli liggende lenger og vente på planlagte overføringer mellom sykehus.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden ber oss om ikkje å konkludera, men det er jo helseministeren som har konkludert, med at operatørbyttet ikkje har gått ut over pasientane. Det meiner eg ikkje berre er opprivande å høyra på, det er heller ikkje bra opp mot dei som jobbar i tenesta, og som står i den situasjonen som dei gjer. Poenget er at statsråden har konkludert med at ingen pasientar har lidd overlast, samtidig som han burde vita at avvikssystemet ikkje fungerer. Det er ikkje noko som ein statsråd burde verta opplyst om av ei bekymra legeforeining i Finnmark. Eg etterlyste ærlegdom i denne saka – dersom ein ikkje veit, burde ein heller ikkje konkludert. Og eg vil spørja igjen til slutt: Kan statsråden garantera at situasjonen no ikkje går ut over pasientane?

Statsråd Bent Høie []: Vi er ikke kjent med noen situasjon med alvorlige forhold der dette har gått ut over pasienter. Men, som jeg også har sagt flere ganger, har regjeringen hele veien vært veldig tydelig på utfordringene med kapasiteten, både da vi planla den ekstra kapasiteten som gjorde at vi klarte å løse oppgavene på en god måte gjennom juli måned, som var veldig kritisk, og også hele veien etterpå – vi har vært åpne og ærlige om situasjonen. Det er jeg også nå, og som jeg har sagt gjentatte ganger, er vi ikke kjent med at dette har hatt noen alvorlige konsekvenser for pasientene. Men på samme måten som ellers når man har utfordringer med denne typen tjenester, er det en prioritering, og det betyr bl.a. at planlagte oppdrag med å flytte pasienter mellom sykehus, blir alltid lavest prioritert, mens hasteoppdrag blir prioritert.

Spørsmål 5

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: «I brev til Finnmark legeforening skriver direktøren i Luftambulansetjenesten HF at han har «stor forståelse for at medlemmene av Finnmark legeforening er bekymret for ambulanseflyberedskapen, siden tiden etter operatørbyttet har vært preget av ustabil leveranse. Dette beklager vi». Fra regjeringen har vi derimot ikke hørt noen tilsvarende innrømmelser eller beklagelser over at luftambulansetilbudet de siste tre månedene ikke har vært godt nok.

Vil statsråden nå følge luftambulansedirektørens eksempel og beklage?»

Statsråd Bent Høie []: Det er ikke riktig, det som representanten sier om at regjeringen ikke har vært tydelig på de utfordringene som er. Det har jeg vært hele veien. Vi er selvfølgelig ikke fornøyd med nivået på den hittil leverte beredskapen som har vært fra 1. juli i år. Vi opplever imidlertid at det også jobbes godt for å komme i mål og levere det som er det ønskede beredskapsnivået.

En overgang til ny kontrakt og ny operatør vil alltid være krevende i luftambulansetjenesten. For ti år siden gikk det bortimot ett år ut i kontraktsperioden før forrige operatør, Lufttransport AS, hadde de nye flyene klare til bruk – dette til tross for at selskapet faktisk også drev tjenesten fram til ny kontrakt. Det var altså det samme selskapet som vant kontrakten, som drev det før. Likevel brukte de ett år på å levere i henhold til kontrakt. Luftambulansetjenesten har derfor vært veldig klar over at det vil oppstå utfordringer knyttet til overgang til ny kontrakt, og ikke minst til ny operatør. Det ble derfor planlagt en rekke tiltak som kunne settes i verk for å ivareta nødvendig beredskap i overgangsfasen.

Svikten i beredskapen har imidlertid strukket seg noe lenger i tid enn det vi hadde forventet, og det skyldes flere forhold. Det har særlig vært tekniske feil på fly, men også mangel på piloter til noen vakter, og noe sykdom hos flysykepleierne. Dette har gitt noe mindre rom for planlagte oppdrag med fly enn det som er normalt. Men pasientene har – etter all den informasjonen vi har – fått hjelp.

Den viktigste årsaken til beredskapsavbrudd har vært tekniske feil på et navigasjonssystem i de nye flyene. Feilen har ført til 30 døgn mindre beredskap, men er nå i samarbeid med produsenten rettet opp i alle flyene. Det forventes derfor bedre beredskap allerede fra denne uken av.

Luftambulansetjenesten som oppdragsgiver har ansvar for at flyselskapene som flyr i tjenesten, leverer i henhold til kontrakt. Jeg har full forståelse for at oppdragsgiver nå beklager, og har beklaget, at leveransen ikke har blitt som forventet. Men det viktigste er at en klarer å jobbe med å få beredskapen til å komme opp på forventet nivå. Jeg forventer helt klart, og opplever også, at både Luftambulansetjenesten og operatøren jobber målrettet for å nå det.

Det er selvfølgelig å beklage at en og samme feil i utstyret på de nye flyene alene har medført flere prosent lavere beredskapsnivå i august og september og gitt en mer ustabil beredskapssituasjon. Jeg følger imidlertid denne utviklingen i beredskapen tett og har også bedt om daglige statusrapporteringer, noe jeg får. Disse gjøres også offentlig tilgjengelig på Luftambulansetjenestens hjemmesider.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg er litt usikker på om statsråden beklager eller ikke, men hvis han beklager, er det klokt, for dette er en alvorlig situasjon for oss som bor i en slik sone som dette har blitt. Det har også provosert oss, det som skjer. Jeg har lyst til å spørre statsråden: Hva vil statsråden gjøre for å unngå å gjøre samme feil?

Statsråd Bent Høie []: Overgangen til ny operatør visste vi kom til å bli krevende. Derfor ble det også satt inn betydelige ressurser i juli måned, nettopp for at dette ikke skulle gå ut over innbyggerne, spesielt i Nord-Norge, som er helt avhengige av denne tjenesten. Dette var jeg sterkt involvert i hele veien for å forsikre meg om at de planene var gode, og at de ble satt i verk. Erfaringen etter juli måned tilsier også at planene virket. Beredskapen i juli var god, pasientene fikk hjelp, og antall oppdrag gjennomført i juli måned var høyere enn det som er vanlig. I månedene etterpå opplever jeg også at Luftambulansetjenesten hele veien har gjort det som de mener er nødvendig for å sikre at det er god nok beredskap.

Men det er klart det er krevende for dem som jobber i tjenesten, når det er uforutsigbarhet. Det er det all grunn til å beklage.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Vi går nå mot vinter. I Finnmark er det slik at været skifter veldig fort, det går fra stille til storm på et øyeblikk. Jeg forventer at det nye selskapet vil være like godt som det forrige selskapet var under slike ofte ekstreme forhold. Kan statsråden garantere at befolkningen i Finnmark kan være minst like trygg nå, med det nye ambulanseflytilbudet, som de var tidligere?

Statsråd Bent Høie []: Ja, alt er i hvert fall lagt til rette for det gjennom økt beredskap i den kontrakten som vi nå har. Det betyr at det er bedre ekstrabemanning, og det er helt nye fly. Det er også veldig gledelig at en lyktes med at de aller fleste pilotene ble med over i det nye selskapet. Det betyr at deres langvarige, viktige kompetanse, som er det som er nøkkelen i denne tjenesten, også er den kompetansen som skal løse oppdraget denne vinteren. Det er noe av det som gjør at jeg føler meg veldig trygg på at Luftambulansetjenesten her vil gjøre alt den kan for at befolkningen også denne vinteren skal føle seg trygg, ikke minst takket være at de aller fleste pilotene som sitter med en unik kompetanse til å løse dette oppdraget, ble med over i det nye selskapet.

Spørsmål 6

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: «Kontrakten mellom Luftambulansetjenesten HF og Babcock Scandinavian AirAmbulance inneholder krav om tilgjengelighet. Selskapet har etter tre hele måneders drift levert et resultat langt under kontraktkravet, noe som har påført statlige redningstjenester økte kostnader og befolkningen dårligere beredskap.

Hvilken økonomisk avkorting har staten hittil krevd fra selskapet for manglende tilgjengelighet?»

Statsråd Bent Høie []: Helseforetakene belaster alltid sine operatører økonomisk for den eller de delene av tjenesten som ikke er levert i henhold til kravene som står i kontrakten. Avkortingsmekanismene er – som representanten Lundteigen er inne på – knyttet til manglende beredskap. For hvert fly som er i døgnberedskap, kan operatøren ikke ha mer enn tolv timer utmelding per måned begrunnet med planlagt teknisk vedlikehold, og tilsvarende heller ikke ha mer enn tolv timer utmelding på grunn av manglende personell per måned – altså opptil tolv pluss tolv timer i løpet av én måned. Ved uforutsette tekniske feil skal det settes inn reservefly så raskt som mulig og senest etter tolv timer. Beredskapsavbrudd som varer lenger enn dette, utløser økonomiske krav eller avkorting overfor operatøren.

Etter at Babcock overtok ambulanseflykontrakten 1. juli, er det blitt hevdet at selskapet kun leverte opp mot 70 pst. beredskap i juli. Dette stemmer ikke. Det tallet representerer kun den beredskapen de fikk ut av de nye norske flyene. Parallelt leverte nemlig Babcock beredskap med to svenske fly fra sitt morselskap. Etter at Babcock overtok kontrakten, har selskapet levert beredskap på 80 pst. i juli, i overkant av 90 pst. i august og i overkant av 90 pst. i september. Totalt med innleide ressurser i regi av Luftambulansetjenesten HF og Helse Nord, herunder fra Forsvaret, ble det levert beredskap beregnet til hele 98 pst. for juli måned. Det ble dessuten logget hele 929 flytimer i ambulanseflytjenesten i juli. Det er det høyeste antallet flytimer for juli måned de siste seks årene. Totalt ble det fløyet 724 pasienter, mot 737 og 733 i juli de to foregående årene.

Kontraktsoppfølging er selvfølgelig også å betrakte som et forretningsmessig forhold mellom Luftambulansetjenesten og operatørene. Luftambulansetjenesten må forholde seg til både gammel og ny operatør for å vurdere håndteringen av faktisk levert beredskap og de eventuelle merkostnadene. Dette er, som nevnt, godt regulert i kontrakten, men vil nødvendigvis også kunne være gjenstand for diskusjon og uenighet. Ledelsen i Luftambulansetjenesten har prioritert å fokusere nettopp på beredskap i den beredskapsmessig krevende perioden vi har vært inne i. Det betyr at det ennå ikke foreligger tall for krav eller oppgjør for manglende leveranser for den aktuelle perioden. Det er et arbeid som Luftambulansetjenesten vil starte når de finner at det er riktig å prioritere den type oppfølging av kontrakten, og ikke, som nå, prioritere sikker beredskap for befolkningen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Her var det mange påstander. Det sies at det belastes alltid. Det er ikke innlevert krav, det er ikke avklart hva en har krevd, en har ikke fått noe svar på hva en har fått refundert fra selskapet. Det er altså ikke svar på det som var spørsmålet: Hvilken økonomisk avkorting har staten hittil krevd fra selskapet for manglende tilgjengelighet? Det er rimelig opplagt at kravet ikke var oppfylt i juli, i august, i september og hittil i oktober. Vi står altså i en situasjon der det i ly av forretningshemmeligheter ikke er opplyst hva som er krevd. Jeg gjentar spørsmålet: Har staten krevd for manglende oppfylling av kontrakten per dato?

Statsråd Bent Høie []: Nei, dette er ikke i ly av noen forretningshemmeligheter, som representanten prøver å gi inntrykk av. Det er i ly av en prioritering fra administrasjonen i Luftambulansetjenesten om nå å prioritere beredskap for befolkningen i den krevende situasjonen man har vært i. Men, som jeg sa i mitt svar, en vil selvfølgelig kreve operatørene, både den forrige og den nåværende, for manglende leveranse i henhold til kontrakt. En har ikke prioritert det arbeidet nå, men det betyr ikke at leverandørene, verken den forrige eller den nåværende, kommer til å slippe unna disse kravene. Jeg er litt forundret hvis Senterpartiet mener at en nå, i den situasjonen som har vært, skulle brukt tiden på bokholderi og å stille krav istedenfor å sikre beredskapen til befolkningen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det viktigste er sjølsagt å sikre beredskapen. Lederen for Luftambulansetjenesten HF, Øyvind Juell, sa til NRK Finnmark i går kl. 23 at dagens beredskap ikke er i henhold til inngått avtale med operatøren Babcock.

Mitt spørsmål videre er da: Hva er satsene for avkorting? Hva er den økonomiske belastningen for selskapet i de tilfellene det ikke greier å levere avtalt produkt? Beredskapen 15. oktober kl. 0930 var at det var tre beredskapsavbrudd de neste 24 timene både for Kirkenes, Alta og Bodø. Årsaken var manglende besetning. Statsråden har sagt at det er etablert bakvakt for besetninger. Kan statsråden bekrefte at det er etablert bakvakt? Hvorfor brukes ikke da bakvakta, slik at beredskapen opprettholdes, eksempelvis for de tre flyene i går?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er veldig glad for at Senterpartiet har avklart at de er enig i den prioriteringen at en først konsentrerer seg om beredskapen, og at en begynner å jobbe med de økonomiske kravene i etterkant av det, når en har tid og kapasitet til det, i Luftambulansetjenesten HF.

Jeg redegjorde for kontrakten i mitt opprinnelige svar. Det vil selvfølgelig alltid være en diskusjon. Noen av de tilfellene der det ikke har vært god nok beredskap, skyldes bl.a. sykdom hos sykepleierne i flyet. Det er ikke en leveranse fra operatøren, det er en leveranse fra helseforetaket. Det betyr at Luftambulansetjenesten HF må sette seg ned med både den foregående og den nåværende operatøren og gå igjennom de konkrete situasjonene, diskutere hvem det er som sitter med ansvaret for at det ikke er levert i henhold til kontrakt, og da komme opp med hva som har vært leveransen, og hvilken avkorting som skal gjelde.

Spørsmål 7

Fra representanten Jan Bøhler til utenriksministeren:

«Da terroristene i IS var på offensiven og tok stadig nye områder fra flyktende irakiske og syriske styrker, var det kurderne som med stort mot greide å stanse dem og etter hvert slå dem tilbake. Med store ofre av titusener av menneskeliv tok de støyten og kjempet for oss i de vestlige land, slik den amerikanske presidenten faktisk har sagt. Nå når Tyrkia angriper de kurdiske områdene i Syria, føler kurderne seg med god grunn sviktet av sine tidligere allierte. Det skaper også stor fare for at IS kan styrke seg og komme tilbake. EU og land som Tyskland, Frankrike, England, Australia, mfl. har protestert mot angrepet, og amerikanske senatorer fra begge partier har fremmet lovforslag om sanksjoner mot Tyrkia, bl.a. når det gjelder militært utstyr og ammunisjon.

Hva gjør Norge for å protestere klart og tydelig mot invasjonen og legge press på tyrkiske myndigheter?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 8

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Åsmund Aukrust til utanriksministeren, vert teke opp av representanten Mani Hussaini.

Mani Hussaini (A) []: Det har vært en del utvikling i saken siden spørsmålet ble stilt, men jeg tillater meg likevel å stille det:

«9. oktober startet Tyrkia en invasjon av de kurdiske områdene i Nord-Syria. Kurdiskdominerte SDF og YPG har kjempet side om side med vestlige styrker både i Syria og Irak. Tyrkias invasjon virker destabiliserende i en region som nå trenger ro og stabilitet. Vi risikerer at IS-soldater slipper løs fra kurdiske fangeleirer. EU ber nå Tyrkia om å stanse angrepene mot kurderne. Flere nordiske land har fordømt invasjonen.

Vil utenriksministeren, som Danmark, fordømme Tyrkias invasjon, og hva vil norske myndigheter foreta seg i møte med den alvorlige situasjonen i regionen?»

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Dette blir for så vidt en reprise på en diskusjon vi hadde i spontanspørretimen, men jeg tar den gjerne en gang til.

Norge har fordømt Tyrkias handlinger, og vi var umiddelbart ute og krevde en stans i operasjonen. Det vi også gjorde, var at vi kalte inn den tyrkiske ambassadøren til UD om formiddagen den 10. oktober, dagen etter at invasjonen begynte. Samme formiddag stanset vi midlertidig alle søknader om eksportlisens for militært materiell eller flerbruksvarer til militært bruk. Det var vi et av de aller første landene som gjorde, og vi var også det første NATO-landet som gjorde det, fordi vi mener det er viktig når situasjonen er som den er, å ta alle de forholdsregler vi kan.

Jeg deler representanten Hussainis bekymring både for sivilbefolkningen og for den humanitære situasjonen. Vi har fra norsk side et sterkt humanitært engasjement i området, men vi ser også med stor bekymring på at den grensekryssende bistanden som nå kan komme inn fra Irak, sterkt begrenses. Veldig mange av hjelpeorganisasjonene som har vært til stede i området, trekker seg ut. Noe lokalt personell blir igjen, men veldig mange trekkes ut og tilbake til Irak. Det er forståelig ut fra slik situasjonen er, men det gjør selvfølgelig at det blir enda vanskeligere å få fram humanitær og livreddende hjelp, særlig til dem som er i grenseområdene.

Vi ser også at Tyrkia nå har tatt kontroll over flere byer i den sentrale delen av den såkalte sonen som de ønsker å etablere, som er en over 30 km lang sone langs grensa.

Det som også er en tydelig bekymring vi har gitt uttrykk for, er hvordan dette nå stiller oss i kampen mot ISIL. Vi vet fra før at ISIL mange steder er til stede, selv om de ikke har den samme territorielle kontrollen eller det fotfestet som de hadde. Men det at SDF nå kjemper mot Tyrkia i stedet for å håndtere den trusselen ISIL fortsatt representerer, og som Norge har vært veldig tydelig på ikke er over, representerer en utfordring både fordi vi kan komme tilbake til en situasjon der ISIL får fotfeste igjen i en region som sårt trenger stabilitet, og fordi vi ser at det kan gå ut over det som nå er kurdisk vakthold i en del av interneringsleirene. Derfra kommer det medierapporter – som av naturlige årsaker, gitt situasjonens uoversiktlighet, foreløpig ikke er blitt endelig bekreftet – om at fanger skal ha rømt fra en av leirene, som ligger ca. 25 mil fra Al-Hol.

Mani Hussaini (A) []: Takk til utenriksministeren for et godt svar. Jeg vil også takke for at man var tidlig ute med å stanse våpeneksporten til Tyrkia, og at man etter hvert, etter EU, kom ut og fordømte situasjonen. Det er nå gjort.

Det som bekymrer meg, er at man ikke vurderer flere initiativ, fordi for hver time som går, for hver dag som går, er det uskyldige mennesker som blir drept. Vi har rett og slett ikke tid til å se an hva som skjer.

To ulike initiativ har blitt nevnt tidligere i dag, men jeg kan nevne dem igjen. Det ene er økonomiske sanksjoner mot Tyrkia, det andre er fredsbevarende styrker inn i Nord-Syria. Norge er jo kandidat til FNs sikkerhetsråd, og da er spørsmålet mitt til utenriksministeren: Er det slik at det kandidaturet står litt i veien for at vi skal kunne være en pådriver og foreslå slike initiativ, eller kan vi faktisk bruke vårt kandidatur til å foreslå tøffe pådrivertiltak mot det som skjer nå?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Vi kan diskutere når ulike land fordømte. Jeg registrerer for så vidt at Sverige fordømte dette torsdag kveld, mens Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, ikke gjorde det før søndag kveld. De første reaksjonene fra Støre var at dette var sterkt kritikkverdig av Tyrkia, mens min første umiddelbare reaksjon var at vi krevde en umiddelbar stans i handlingene fra Tyrkia.

Men så til spørsmålene, som vi også var inne på i den spontane spørretimen. Spørsmålet om sanksjoner er et spørsmål som nå kommer til å bli diskutert. Det har vært både uformelle og formelle møter i NATO i går og i dag. Det har vært møte i Sikkerhetsrådet, og det forventes at det er et nytt møte i Sikkerhetsrådet i løpet av uka. Det er Sikkerhetsrådet som i så fall kan beslutte å gjennomføre den type sanksjoner.

Kandidaturet vårt til FNs sikkerhetsråd står på ingen måte i veien for norsk utenrikspolitikk – snarere tvert imot. Det vi gjør i utenrikspolitikken, er høyst gjenkjennelig både før og etter kandidaturet, og det kommer det også til å være framover. Det betyr at den tydelige stillingen vi har tatt her, er gjenkjennelig og klar norsk politikk.

Mani Hussaini (A) []: Takk til utenriksministeren for svaret.

Det er ingen tvil om at det som skjer i Nord-Syria, er etnisk rensing av kurdere. Lørdag fikk vi vite at generalsekretæren i partiet The Future Syria, Hevrin Khalaf, ble drept av tyrkiskstøttede militssoldater. Hun ble voldtatt og steinet til døde. Alt dette ble filmet og senere distribuert gjennom sosiale medier.

Vi er vitne til krigsforbrytelser. Talsmannen for FNs høykommissær for menneskerettigheter, Rupert Colville, krevde en uavhengig gransking av det som skjedde. Colville har stått fast på at Tyrkia kan bli stilt til ansvar for krigsforbrytelser begått av militsgrupper de har kontroll over. Vil utenriksministeren ta initiativ til en uavhengig gransking av likvideringen av Hevrin Kahlaf og andre kurdiske politikere den siste uka?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: I det siste representanten Hussaini sier, ligger det også et vesentlig poeng som jeg var inne på i spontanspørretimen, og det er at dette nå har pågått i en uke. Det er fortsatt vanskelig å få full oversikt både over situasjonen på bakken og de ulike faktaene. Det er noe som er viktig både for oss og for FN-organisasjoner og FN i sin helhet å få kartlagt.

Vi har også kritisert tydelig Tyrkias arrestasjoner både av opposisjonspolitikere og av journalister som har kritisert operasjonen. Vi ser at det for så vidt føyer seg inn i et mønster som vi har kritisert tidligere, og som vi gjentar kritikken av. Det samme gjelder når vi har vært klare på at Tyrkia må respektere folkeretten. Det innebærer bl.a. å ha et ansvar for proporsjonalitet dersom man går til angrep. Det er blant de tingene som antakeligvis i sterkere grad kommer til å bli diskutert framover.

Spørsmål 9

Rigmor Aasrud (A) []: «Gjennom media har det kommet fram at en butikk i en stor kjede har hatt ansatte i arbeid på 1. mai for å telle varer uten at de har fått lønn for det.

Hvordan jobber myndighetene for å slå ned på denne formen for useriøsitet i arbeidslivet?»

Statsråd Anniken Hauglie []: Det er arbeidsgiverens ansvar å sørge for å tilby sine arbeidstakere ryddige og ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Frivillig arbeid er tillatt i Norge og utføres typisk for organisasjoner med et samfunnsnyttig formål og for en kortere periode. Dersom arbeidet utføres for den arbeidsgiveren der man har en lønnet stilling, vil det ikke være naturlig å anse arbeidet som frivillig, særlig dersom arbeidstakeren pålegges oppmøte eller risikerer sanksjoner for unnlatt oppmøte.

Arbeid på 1. mai omfattes av lov om 1. og 17. mai. Det foreligger en særskilt regulering av lønnsplikt for denne datoen. En arbeidstaker som har utført ordinært arbeid, skal lønnes med ordinær lønn og et tillegg på minst 50 pst. dersom ikke høyere tillegg framgår av avtale.

Tips om mulige brudd på arbeidslivets spilleregler kan sendes til Arbeidstilsynet. Etaten arbeider kontinuerlig med kontroll og veiledning for å bidra til å opprettholde et seriøst arbeidsliv, og kan reagere dersom det avdekkes brudd på regelverk.

Generelt vil jeg understreke at det følger et stort ansvar med det å være arbeidsgiver. Vår arbeidslivsregulering bygger på at arbeidsgivere skal sørge for at regelverket overholdes, og at det er ordnede og seriøse forhold på arbeidsplassene.

Her kan det også være god hjelp å hente fra organisasjonene i arbeidslivet, både for arbeidsgivere og for arbeidstakere. Gjennom trepartssamarbeidet støtter myndighetene opp om disse viktige elementene i vår arbeidslivsmodell.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg takker statsråden for svaret. Men vi har også nå i det siste sett norske arbeidsgivere som ikke utbetaler tillegg for overtid i høytider for sine ansatte, og i går var det en sak der en arbeidsgiver som ikke hadde betalt lovpålagt OTP, obligatorisk tjenestepensjon, fikk medhold i retten, dvs. tingretten mente at det var opp til den ansatte å kontrollere at sånne ting ble innbetalt. Dette stiller de ansatte i en ganske krevende situasjon – at de skal ta ansvaret for at ting er riktig. Da er mitt spørsmål: Mener statsråden at det er gode nok ordninger, og hvilket offentlig organ mener statsråden skal bistå de ansatte i slike situasjoner?

Statsråd Anniken Hauglie []: Det er, som jeg sa i mitt første svar, arbeidsgiveren som har ansvaret for at lover og regler følges, at lønn utbetales, og at arbeidsmiljølovens bestemmelser følges på arbeidsplassen. I den grad det ikke gjøres, kan de ansatte gå via tillitsvalgte, og hvis det er en stor kjede, som det handlet om i første svar, kan man også gå til hovedkontoret. Får man ikke medhold der heller, er det naturlig å gå til Arbeidstilsynet for å få råd, hjelp og veiledning der.

Hvilken myndighet som har ansvaret for å bistå, er litt avhengig av hva problemstillingen gjelder. Vi har hatt på høring bl.a. et forslag om å utvide Arbeidstilsynets kompetanse, altså beslutningsmyndighet og myndighet. Om det vil vi komme tilbake til Stortinget med en egen sak i løpet av våren. Det handler bl.a. om å føre tilsyn med innleie, som Arbeidstilsynet tidligere ikke har hatt kompetanse på, og så kan det være andre tilsyn som skal følge opp på andre områder.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg takker igjen for svaret, men man går jo ikke til kjernen i det som er problemstillingen her. Dette er jo arbeidstakere som blir stående veldig alene. Vi har sett at regjeringen har lagt bort arbeidet med å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet, og da blir man stående veldig alene. Det er bra at statsråden ønsker å komme til Stortinget med en sak som skal gi Arbeidstilsynet annen kompetanse, men da spør jeg: Er det aktuelt for statsråden i den sammenhengen også å gi Arbeidstilsynet vedtakskompetanse i privatrettslige saker? Det er jo det dette dreier seg om.

Statsråd Anniken Hauglie []: Når det gjelder å utvide Arbeidstilsynets kompetanse på innleie, bl.a., er jo det nye i det nettopp at Arbeidstilsynet skal gå inn i det privatrettslige på innleie.

Når det gjelder punktet om organisasjonsgrad, har regjeringen ikke gått bort fra det arbeidet. Tvert imot har vi satt ned en arbeidsgruppe med partene i arbeidslivet for å se på hvordan vi i fellesskap kan bidra til å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet framover. Den arbeidsgruppen skal nå jobbe et års tid, og så vil de forhåpentligvis komme med noen anbefalinger, gode råd, om tiltak og initiativ som vi kan ta. Da får vi se hvordan vi skal følge opp det videre. Men jeg mener det er naturlig at når vi nå skal diskutere tiltak for å øke organisasjonsgraden, bør vi gjøre dette i fellesskap med partene. Det er jo partene som i utgangspunktet først og fremst har ansvaret for å rekruttere til sine organisasjoner, men i den grad myndighetene kan bistå, skal de også selvfølgelig være imøtekommende på det.

Spørsmål 10

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Sigbjørn Gjelsvik til arbeids- og sosialministeren, er overført til næringsministeren som rette vedkomande.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «En ny EU-dom, i en sak der Norge hadde innlegg, konkluderer med at EUs anskaffelsesregelverk ikke gir adgang til å oppstille kvantitative begrensninger på underleverandørers bidrag i kontrakter. Den italienske lovregelen om at verdien av en kontrakt som skal utføres av en underleverandør, ikke må overstige 30 prosent, er dømt ulovlig. Italia har bl.a. argumentert med at reglene er nødvendig for å ta grep om en bransje som er gjennomsyret av kriminalitet.

Hvilke konsekvenser vil EU-dommen kunne få for Norge gjennom EØS?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: La meg ta den korte oppsummeringen først. Det er at dommen ikke vil ha betydning for bestemmelsene i det norske anskaffelsesregelverket, og at argumentasjonen EU-domstolen har fulgt, i stor grad er i tråd med Norges innlegg i saken.

Jeg ser på denne dommen med stor interesse. Det er snakk om en prejudisiell avgjørelse fra EU-domstolen som sier noe om forståelsen av anskaffelsesretten. Avgjørelsen vil ha betydning for EØS-retten og forståelsen av denne, på lik linje med andre dommer i EU-domstolen.

Som nevnt er EU-domstolens argumentasjon i stor grad i tråd med det vi argumenterte for i Norges innlegg i saken. I avgjørelsen legger domstolen til grunn at reguleringen i anskaffelsesdirektivene ikke er uttømmende. Det vil si at medlemslandene kan regulere bruken av underleverandører nasjonalt såfremt det er forenlig med visse grunnleggende regler. Det gir oss handlingsrom til bl.a. å utforme nasjonale regler mot arbeidslivskriminalitet.

Regjeringen ser svært alvorlig på arbeidslivskriminalitet og useriøsitet i arbeidslivet. I anskaffelsesregelverket er det derfor en rekke bestemmelser for å bekjempe dette. Regjeringen har bl.a. innført en bestemmelse om begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden i offentlige kontrakter. Regelen gjelder for utsatte bransjer der vi vet at arbeidslivskriminalitet er en særlig aktuell problemstilling, Nærmere bestemt gjelder denne begrensningen ved utførelse av bygg- og anleggsarbeider og kontrakter om renhold.

Jeg mener denne EU-dommen ikke har noen betydning for det norske regelverket. Det er riktig at domstolen kom til at Italias ordning ikke var i tråd med EU-retten, og avgjørelsen er begrenset til å gjelde den italienske reguleringen. I det norske anskaffelsesregelverket regulerer vi bruken av underleverandører på en annen måte, og jeg mener at vår regulering er innenfor det handlingsrommet vi har i EØS-avtalen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det en ser i det norske arbeidsmarkedet, er at det er ganske urovekkende forhold i mange bransjer: Det er press på lønns- og arbeidsvilkår, og det er situasjoner både med sosial dumping og med arbeidslivskriminalitet. Derfor er det behov for å ha gode reguleringer, bl.a. når det gjelder underleverandører, som også statsråden er inne på i sitt svar. De begrunnelsene vi i Norge bruker, er jo nettopp noen av de samme begrunnelsene som Italia brukte for å ha begrensninger. Det er noen andre begrensninger enn dem Norge har, men det er fortsatt noen begrensninger. Det som ligger i det norske regelverket, er jo norske reguleringer som ikke følger av EUs anskaffelsesdirektiv, men som er egne reguleringer som Norge har sørget for, og der mange kommuner i Norge har gått enda lenger, nettopp for å ivareta et seriøst arbeidsliv.

Ut fra sitt svar, kan statsråden nå garantere at norsk lov og norske regler ikke vil bli endret som følge av EU-dommen og annen rettspraksis i EU?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Hvis representanten hadde sluttet før «annen rettspraksis i EU» – det er altså slik, som jeg sa veldig klart og tydelig i mitt innlegg, at etter vår vurdering er det ingenting i denne dommen som kommer til å få konsekvenser for det norske anskaffelsesregelverket. Det skyldes bl.a. at en viktig forskjell mellom den norske og den italienske lovgivningen, som nå er blitt dømt, er at vi hele tiden søker å være proporsjonale og – for å si det litt enkelt – sikte inn tiltakene og reguleringene der vi vet det er trøbbel og problemer. Det har vi full anledning til, og det skal vi fortsette med. Det betyr også at dersom det kommer nye bransjer og nye områder der vi ser at det vokser frem problemer, har vi også anledning til å regulere der på egnet måte.

Så må jeg bare legge til at dette er en problemstilling som regjeringen jobber med hele tiden. Næringsdepartementet bidrar også i regjeringens strategier mot arbeidslivskriminalitet, og det er bl.a. fordi et useriøst arbeidsliv først og fremst rammer seriøse norske bedrifter, ikke minst små og mellomstore bedrifter, ved siden av norske arbeidstakere.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Grunnen til at spørsmålet er stilt, er at det er kommet en ny dom fra EU-domstolens side i en sak der Norge engasjerte seg. Men det er heller ikke første gang EU-domstolen har kommet med avgjørelser knyttet til anskaffelsesregelverket; det har også skjedd i saker som gjelder bl.a. Litauen, som har hatt begrensninger når det gjelder verdien av kontrakter brukt på underleverandører og hvorvidt underleverandører skal bruke egne ansatte – altså også andre typer avgrensninger i bruk av underleverandører.

Men ut fra det statsråden nå sier, kan en altså forvente at en fra norsk side bør stå fast på det som er gjeldende norsk lovgivning, og at også Statsbygg, Forsvarsbygg, Sykehusbygg og andre som ønsker å utnytte handlefriheten i det norske regelverket, står helt fritt til det innenfor rammene av EØS-avtalen, og at det ikke er noe i EØS-avtalen som vil begrense Norges handlefrihet. Kan statsråden garantere det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Som jeg gjerne gjentar for tredje gang – jeg har for øvrig også lyst til å berømme representanten for å ta opp dette spørsmålet – jeg synes det er veldig bra, for da får vi anledning til å si noe klart og tydelig: Vårt anskaffelsesregelverk – etter alle våre vurderinger, også med de begrensningene som er der, og med mulighetene til å bekjempe arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører, stille krav om et anstendig arbeidsliv, etc. – er innenfor våre EØS-forpliktelser. Det betyr også at på spørsmålet om aktører i Norge kan bruke alle de verktøy og virkemidler som ligger i det norske regelverket, er svaret utvetydig ja. På spørsmålet om vi har tenkt å endre anskaffelsesregelverket som følge av denne dommen, er svaret nei.

Spørsmål 11

Siv Mossleth (Sp) []: «Overføring av fylkesveiadministrasjon er en stor x-faktor i alle fylkeskommunene sine budsjett for neste år. Fylkesråd for samferdsel i Nordland, Bent-Joacim Bentzen, uttaler i en pressemelding: «Tre måneder før vi skal være operativ med en helt ny organisasjon, vet vi altså ikke om vi har penger til å ansette folkene vi trenger.»

Er regjeringa fornøyd med at de økonomiske rammene for overføringa av ansvaret for fylkesveiene fra Vegvesenet til fylkeskommunene ikke er på plass i en situasjon hvor de jobber på spreng for å legge neste års budsjett?»

Statsråd Jon Georg Dale []: La meg først seie at omorganiseringa som følgje av oppgåveoverføringa frå Statens vegvesen til dei nye folkevalde regionane er ei av dei største omorganiseringane vi har hatt i offentleg sektor dei siste åra. Det er klart det er eit omfattande og krevjande arbeid, som går føre seg i dialog mellom Statens vegvesen og fylkeskommunane, som no skal overta dei tilsette.

Regjeringa har tidlegare varsla at det vil følgje pengar med dei årsverka som går frå Statens vegvesen til fylkeskommunane. Det betyr at omstillingsprosessen har vore føreseieleg for fylkeskommunane fram til dags dato. Så har regjeringa i statsbudsjettet for 2020 varsla at vi vil kome tilbake igjen så fort som mogleg med eit tilleggsnummer til det, som omhandlar alle sider, også dei økonomiske overføringane for samferdselsadministrasjonen, i ei eiga sak, slik at Stortinget kan behandle det – dersom ein ønskjer det – parallelt med statsbudsjettet for 2020. Det betyr at i den endelege avklaringa som budsjettprosessar alltid vert avslutta med, nemleg stortingsbehandling, vil det verte lagt til rette for at ein kan gjere det, og dermed er det også føreseieleg for aktørane. Det betyr at eg meiner at trass i ein relativt krevjande prosess som har fleire risikoar ved seg, har vi klart ei omstilling på rekordtid: Bortimot 1 200 personar har i dag takka ja til å jobbe i fylkeskommunane. I dag brukar staten 1 850 årsverk på dette, så dette er ei omstilling som er krevjande og omfattande og har fleire risikoelement i seg, men som trass alt – sett opp mot det tempoet gjennomføringa skjer i – har gått ganske bra.

Siv Mossleth (Sp) []: Forutsigbarhet er nok ikke det ordet som brukes mest om denne reformen. Jeg synes ikke meldingen til fylkespolitikerne som arbeider på spreng med å legge budsjettene, var klar. De har jo utålmodig spurt etter økonomiske fakta tidligere, og da har svaret vært at det vil komme i statsbudsjettet for 2020. Nå kan de jo risikere at de ikke vet noen ting før den 10. november, når dette tillegget har frist for å komme – enda en utsettelse, enda mer usikkerhet. Samtidig rapporterer Statens vegvesen om alvorlige konsekvenser i kjølvannet av reformen. Veidirektøren sier i VG i dag at situasjonen er kritisk og risikoen høy. Er flertallsregjeringens planlegging av denne reformen og omorganiseringen svært dårlig håndtert, eller er det en strategisk utarming av både fylkeskommunene og Statens vegvesen?

Statsråd Jon Georg Dale []: Det er sjølvsagt ikkje det. Eg høyrer dette frå Senterpartiet heile tida, og det har aldri hatt rot i verkelegheita. Det er eit breitt fleirtal på Stortinget som har bedt om at vegadministrasjonen for fylkesvegane skulle flyttast til fylkeskommunen. Det låg til grunn den tida då Senterpartiet sat i regjering, i 2010. Dette har vore ei styrt gjennomføring, men ho skjedde på rekordtid for faktisk å ta intensjonane bak regionreforma på alvor, nemleg å leggje meir under demokratisk kontroll i dei nye folkevalde regionane. Difor går dette fort. Når ting går fort, følgjer det alltid krevjande omstillingsarbeid. Det har risikoelement i seg. Men det har vore handtert på ein måte som gjer at 1197 tilsette no er sagde opp i Statens vegvesen, mens 1261 har sagt ja til jobb i fylkeskommunen. Det viser at overføringa er i full drift.

Siv Mossleth (Sp) []: I Rogaland måtte Vegvesenet avlyse prosjekter fordi de ikke hadde folk nok til å håndtere anbudene. Konsekvensen er permitteringer hos entreprenører. Regjeringa holder fylkeskommunene og dyktige folk som jobber med vei, både i fylkene, i staten og i det private næringslivet, for narr når de får bare en måned på seg til å vite hva fylkeskommunene har å rutte med i budsjettene sine. Nordland trenger f.eks. 127 stillinger, men har mottatt bare 70 søknader til den nye veiavdelingen. Med dagens uavklarte status risikerer Nordland, som et eksempel, å tape 54 mill. kr årlig, det samme som de har brukt til reasfaltering i år. Kan statsråden forsikre om at Nordland får økonomisk kompensasjon som sikrer brøyting fra 1. januar og reasfaltering, dvs. at tapet ikke blir de 54 millionene dersom de ikke får de 70 arbeidstakerne de trenger fra Statens vegvesen, men må hente dem andre steder?

Statsråd Jon Georg Dale []: Innlegget ber endå ein gong preg av ferdigskrivne manus som ikkje tek opp i seg dei svara vi faktisk gjev. Det er ei krevjande omstilling for veldig mange tilsette i Statens vegvesen på veg til fylkeskommunane. Eg kan ikkje gje nokon slike garantiar, for det er Stortinget som til sjuande og sist kjem til å gjere vedtaka. Men eg kan forsikre om at vårt arbeid handlar om å setje både Statens vegvesen, gjennom ny organisering, og fylkeskommunane i stand til å løyse dei utfordringane vi kjem til å ha på samferdselsområdet dei neste åra. Det vil bli teke omsyn til også i vårt vidare arbeid.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Spørsmål 12

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Åsunn Lyngedal til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Kirsti Leirtrø.

Kirsti Leirtrø (A) []: «E6 i Ballangen kommune 55 km sør for Narvik er nå stengt hele døgnet i perioder på opptil 45 minutter ved Forså tunnel. Dette er 15 km fra den eneste fergeforbindelsen på E6 der det er halvannen time mellom hver ferge. Gjennomslipp med ledebil skjer uten tanke på fergetidene på E6 eller rv. 827. Busser, vogntog, pendlere og andre mister sine forbindelser daglig. Det er ingen omkjøringsmulighet, utrykningskjøretøy kan ikke passere når tunnelen er stengt, og det er ingen skilting i forkant av tunnelen.

Mener statsråden at det er forsvarlig at eneste forbindelse mellom nord og sør er stengt i så lange perioder?»

Statsråd Jon Georg Dale []: Den nær 50 år gamle tunnelen på E6 i Ballangen skal oppgraderast i tråd med regelverket og krav til tryggleik i tunnelane. Oppgraderinga omfattar ei rekkje tiltak som skal auke trafikktryggleiken for trafikantar, naudetatar og andre som ferdast på og langs vegen. Det gjer at det skjer mykje oppgraderingsarbeid no.

I førebuingane til eit slikt oppgraderingsarbeid går Statens vegvesen nøye igjennom prosjekta for å sjå kor lite skade ein kan gjere for den normale trafikken. Det har også vorte gjort i dette tilfellet. Statens vegvesen har opplyst meg om at dei i forkant og i planleggings- og stengingsperioden har hatt dialog også med Torghatten Nord AS for å finne løysingar som er til minst mogleg ulempe for trafikantane.

Samtidig er det slik at viss vi skal få oppgradert denne tunnelen, må han stengjast i periodar. Eg har tillit til at Statens vegvesen og andre aktørar fortset arbeidet med å sørgje for at ulempene er så små som mogleg for trafikantane. Men det er berre å erkjenne at det har nokre konsekvensar viss vi faktisk skal få gjort den nødvendige oppgraderinga for å styrkje trafikktryggleiken også gjennom denne tunnelen.

Kirsti Leirtrø (A) []: Det er ingen tvil om at utbedringene er helt nødvendige. Bakgrunnen for spørsmålet var fortvilte henvendelser fra pendlere som har opplevd at de kunne bli stående ganske lenge. Med halvannen times mellomrom mellom fergene skaper dette problemer.

En annen utfordring er dårlig informasjon: Det står på Statens vegvesens nettsider at tunnelen kun er nattestengt, men innbyggerne opplever at den er stengt også på dagtid.

Er statsråden enig i at den teksten ikke skulle tyde på at tunnelen er stengt på dagtid, og at det dermed er forståelig at de reisende fortviler?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg har ikkje føresetnader for å gjere vurderingar av det; eg har ikkje sett kva som står på nettsidene. Men det er openbert at det er offentlege etatar sitt ansvar å sørgje for at dei gjev rett informasjon. Det er stengt periodevis gjennom heile døgnet, og det kjem det til å vere i den mest intensive perioden, som eigentleg er frå no og forhåpentlegvis fram til sommaren 2020 – ein skal vere ferdig med den mest kritiske perioden då.

I den grad det ikkje er rett informasjon ut til trafikantane, må vi naturlegvis bidra til å rydde opp i det. Det er eit minimum av kva folk kan forvente av oss.

Kirsti Leirtrø (A) []: Det kan se ut som at etter at dette spørsmålet ble oversendt til statsråden, så har Statens vegvesen selv fått ordnet med bedre informasjon. Det står nå at arbeidet kan pågå døgnet rundt, og at det er ledebilkjøring, med ventetid opp mot 20 minutter.

Som statsråden selv sier, er dette med riktig informasjon og det å gjøre det minst mulig sårbart, utrolig viktig. Da blir mitt spørsmål: Kan statsråden forsikre om at gjennomslipp i tunnelen vil kunne koordineres med ferga? Det er også et viktig poeng i denne sammenhengen.

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg kan ikkje garantere det i alle tilfelle, men vi vil også forsikre oss om at Statens vegvesen gjennom dialogen med Torghatten Nord gjer konsekvensane for trafikantane så små som mogleg. Det er det eg kan forsikre representanten Leirtrø om.

Elles er det jo godt når spørsmål frå Stortinget faktisk utløyser reaksjonar. Det er jo ikkje så verst berre det.

Spørsmål 13

Fra representanten Nina Sandberg til forsknings- og høyere utdanningsministeren:

«Andelen utenlandsstudenter er altfor lav fra før, og går nå ned, trass i at statsråden har erklært et ambisiøst mål om at halvparten av norske studenter skal ha utenlandsopphold som del av studiene.

Er de 15 millionene i statsbudsjettet nok til å tette det økende gapet mellom mål og realiteter, eller kommer regjeringen med ekstratiltak når studiemobiliteten synker?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Vi går da til spørsmål 14.

Spørsmål 14

Geir Pollestad (Sp) []: «Etter framlegg frå regjeringa har eit fleirtal på Stortinget vedteke næringsforbod mot pelsdyrhald. Landbruksministeren har hatt på høyring eit framlegg til kompensasjonsordning for dei som er råka.

Meiner statsråden at denne er god nok?»

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Pelsdyrbøndene kompenseres på to måter – i tid og i penger. Kompensasjonen i form av tid er den avviklingsperioden som er fastsatt. Det betyr at pelsdyrbøndene kan drive videre og få avkastning av sine investeringer fram til februar 2025. Bøndene kan avvikle når det passer best for den enkelte. I tillegg får pelsdyrbøndene økonomisk kompensasjon. Den dekker også utgiftene til riving og opprydding. Det skal også etableres en ordning for omstillingsmidler.

Jeg vil understreke at forslaget som har vært på høring, er helt i tråd med det forslaget til kompensasjonsordning som ble vedtatt i Stortinget i år. Forslaget ivaretar også pelsdyrbøndenes vern etter Grunnloven og etter Den europeiske menneskerettskonvensjonens bestemmelser om eiendomsrett.

Jeg vil gjenta at pelsdyrbøndene for det første får en ganske lang avviklingsperiode. I tillegg vil staten bidra med en samlet utbetaling som er anslått til over 700 mill. kr. Ut fra en gjennomsnittsberegning tilsvarer dette over 3,5 mill. kr per bruk.

Høringsforslaget er utformet i tråd med Stortingets vedtak. Derfor er det også forutsatt at det skal gjøres justeringer dersom det blir urimelige utslag i samlet utmåling av kompensasjon til den enkelte. Både når en skal vurdere ordningen generelt, og når en skal vurdere om det er urimelige utslag i enkelttilfeller, må det gjøres en vurdering av hva som er den egentlige verdien av pelsdyranleggene.

Representanten Pollestad spør om min vurdering av ordningen som sådan. Jeg mener at eksempler på takstverdi ikke uten videre kan brukes til å felle en dom over kompensasjonsordningen. Er takstene f.eks. basert på en forventet framtidig avkastning av investeringene, eller bygger de på antatt salgsverdi? Hva slags forutsetninger er lagt til grunn, særlig når det gjelder pris på pelsskinn? Analysene som er utført av Menon og NIBIO, gir grunn til en viss varsomhet når vi vurderer bruksverdi eller en tenkt markedsverdi uten et forbud.

Nå har departementet hatt høring og fått inn 160 høringssvar. Forslaget følger fullt ut stortingsvedtaket. Jeg vil likevel nå ikke konkludere endelig med hvordan forskriften blir på alle punkt, før alle høringsuttalelsene er grundig vurdert.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg tenkjer på kor vondt det må vera for dei som er pelsdyrbønder, og familiane deira å høyra på svaret frå statsråden. Dette er folk som er i ein veldig vanskeleg situasjon. Dei er sjuke, redde, dei seier dei søv dårleg. Og så opplever dei ein statsråd som både verkar å vera fornøgd med det som er lagt fram, og som skyver Stortinget framfor seg i diskusjonen.

Det vert òg sagt her at ein får god tid til å omstilla seg. Eg meiner det er heilt lausrive frå verkelegheita, for viss 20 pst. av pelsdyrbøndene avviklar, forstår ein at for dei 80 pst. som er igjen, vil det ikkje vera mogleg å driva vidare.

Mitt oppfølgingsspørsmål er: Kva tid kan ein venta å få svar? Kva tid vil forskrifta verta fastsett endeleg, slik at pelsdyrbøndene endeleg får vita kva dei har å retta seg etter?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg deler bekymringen som mange av pelsdyrbøndene har for sin framtid. Samtidig har jeg lyst til å si at fra 2012 til 2017 la en tredjedel av pelsdyrnæringen ned. Hva var grunnen til at de la ned? Det var at det har vært utfordrende priser og utfordrende inntjening fra virksomheten. Da er det viktig for meg å legge til rette for en kompensasjonsordning som ivaretar pelsdyrbøndene, og – ikke minst – hvis det er noen som faller utenfor, skal vi oppfylle Stortingets vedtak og se på enkelttilfeller som kommer urimelig ut. Når denne forskriften kommer, avhenger av hvor mye tid vi trenger til å gå igjennom alle og se på hvilke justeringer en eventuelt må gjøre.

Geir Pollestad (Sp) []: Når ein bruker som argument at nokon har lagt ned frivillig, håper eg ikkje ein har tenkt å bruka det på resten av landbrukssektoren, der det òg har vore betydelege nedleggingar av mjølkebruk og anna verksemd. Det er ikkje haldbart. Dette handlar om dei som er ramma av næringsforbodet som har kome. Eg trur vel knapt det har skjedd før at ein har gjennomført ein politikk som er så alvorleg, mot ei gruppe menneske at ein må ha krisetiltak for å ta hand om dei som er ramma av politikken. Eg er veldig glad for at eg ikkje er ansvarleg for å gjennomføra dette, og eg er djupt bekymra for at statsråden ikkje tek innover seg og nærmast her seier at dei lyg, at dei snakkar feil, når dei kjem med takstar på kva eigedomen deira er verdt.

Så då er spørsmålet mitt på nytt: Vil statsråden bidra til at bøndene raskt får svar på kva som vert den endelege forskrifta?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Først vil jeg si at det er en ganske sterk påstand at jeg som statsråd sier at pelsdyrbøndene lyver. Det har aldri kommet ut av min munn. Det jeg sa, var at det er avhengig av hva som legges inn i vurderingene av pris. Så den påstanden vil jeg ha meg frabedt.

Det er viktig for meg å få denne forskriften ut så raskt som mulig nettopp fordi jeg forstår og tar innover meg at pelsdyrnæringen trenger en rask avklaring. Men det betyr ikke at jeg som statsråd påstår at bøndene lyver.

Spørsmål 15

Lars Haltbrekken (SV) []: «17. juni tok jeg opp utkastelsen av Abbasi-familien i Stortinget. Justisministeren sa blant annet: ‘Jeg tror derfor det er klokt at man nå får litt mer fakta i saken, før man trekker altfor bastante konklusjoner. Det vil vi sørge for å få tak i, og så skal vi orientere Stortinget på egnet måte om saken når vi har det hele og fulle bildet.’ Nå, snart fire måneder etter utkastelsen, bør statsråden ha skaffet seg det hele og fulle bildet av saken.

Når og på hvilken måte vil han orientere Stortinget om saken?»

Statsråd Jøran Kallmyr []: Jeg takker for spørsmålet. Som kjent har familien Abbasi fått endelig avslag på sine asylsøknader. Det foreligger også en rettskraftig lagmannsrettsdom fra 2017 som gir UNE medhold i at asylvedtakene var gyldige.

Uttransport med tvang til Afghanistan ble forsøkt i juni i år. Det lyktes ikke på grunn av morens helsetilstand og fordi afghanske myndigheter, mens familien befant seg i Tyrkia, ga beskjed om at returen ikke ville bli akseptert fordi familien ikke ble returnert samlet. Alle i familien er nå tilbake i Norge. UNE har fått en omgjøringsanmodning fra familien som de nå skal ta stilling til, og saken vil derfor bli vurdert på nytt av utlendingsmyndighetene.

Som representanten sikkert er kjent med, kan ikke jeg gripe inn i enkeltsaker med mindre det gjelder grunnleggende nasjonale eller utenrikspolitiske interesser, noe dette ikke gjør. Jeg har heller ingen instruksjonsrett overfor UNE, og dette er vedtatt av Stortinget.

Familiens omgjøringsanmodning vil derfor bli behandlet i tråd med gjeldende regelverk og praksis. UNE vil også vurdere om en eventuell retur til Afghanistan vil være i strid med norsk lov eller internasjonale forpliktelser. Utlendingsmyndighetene vurderer sikkerhetssituasjonen i landet fortløpende, ut fra et bredt spekter av kilder.

Da familien ble pågrepet og uttransportert i juni, skjedde det på bakgrunn av grundig planlegging gjennomført i et samarbeid mellom Trøndelag politidistrikt og Politiets utlendingsenhet. UNE ble da rutinemessig varslet om uttransporten. PUs barnefaglige koordinator deltok i planleggingen for å kvalitetssikre den barnefaglige tilnærmingen. Under pågripelsen og uttransporten ble den mindreårige sønnen ivaretatt av tjenestepersoner med utvidet kompetanse innenfor samtaleteknikk med barn. Både lege og sykepleier var til stede under pågripelsen og fram til ankomst på Gardermoen. Etter egen vurdering fortsatte legen med følget til Istanbul. Legen vurderte kontinuerlig helsesituasjonen til dem som skulle uttransporteres, og da ble alle ansett som reisedyktige.

PU har forholdt seg til helsepersonellets vurderinger underveis. Da den helsemessige vurderingen endret seg, ble uttransporten av moren avbrutt. Jeg finner ingen grunn til å kritisere gjennomføringen av transporten. Gjeldende rutiner er blitt fulgt, både når det gjelder rettssikkerheten og hensynet til den enkeltes situasjon.

Tvangsreturer er vanskelig for alle parter, og uforutsette hendelser kan oppstå. Jeg nevner avslutningsvis at Stortinget i høst skal behandle et representantforslag, framsatt i Dokument 8:179 LS for 2018–2019. To av forslagene gjelder midlertidig returstans til Afghanistan og etablering av en uavhengig tilsynsordning for tvangsreturer. Disse spørsmålene vil jeg komme nærmere tilbake til i den forbindelse, men det vil også være naturlig å ta inn denne redegjørelsen i svaret jeg skal gi på det representantforslaget.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret. Jeg oppfatter svaret på mitt spørsmål som at statsråden kommer tilbake til Stortinget med en orientering om utkastelsen i forbindelse med behandlingen av det refererte forslaget.

Jeg håper også at statsråden der går grundig inn i hvordan denne utkastelsen ble gjennomført. En av de legene som var med på uttransporten, og som mente det var forsvarlig å transportere ut mor, som var bevisstløs under hele uttransporten, har tidligere kommet med fremmedfiendtlige uttalelser på nettet. Jeg håper virkelig at statsråden vil gå grundigere inn i dette når han skal redegjøre for Stortinget, og jeg vil be om en bekreftelse på det.

Statsråd Jøran Kallmyr []: Jeg tror det er veldig viktig å skille mellom hva profesjonelle deltakere gjør i form av sin profesjon, og hva som er deres personlige mening. Jeg ville f.eks. ikke hatt noe problem med å forholde meg til lege Mads Gilbert og hans legefaglige vurderinger, selv om han og jeg står ganske langt fra hverandre i synet på innvandringspolitikk. Jeg har tillit til – med mindre det er motbevist – at leger forholder seg til sin yrkesprofesjon og sin yrkesetikk. Jeg er også kjent med at dette er en sak som skal bli vurdert av Legeforeningen. Da er det de som er riktig instans for å vurdere om legen har opptrådt i tråd med legeetikken.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker igjen for svaret og ser fram til den orienteringen som statsråden skal komme med i forbindelse med behandlingen av vårt forslag i Stortinget senere i år.

Statsråd Jøran Kallmyr []: Det håper jeg han ser fram til.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.