Jan Bøhler (A) [12:11:11] (ordfører for saken): Justiskomiteen har behandlet et representantforslag om nye virkemidler for bekjempelse av kriminalitet under koronakrisen. Forslaget inneholder to punkter. Det ene punktet er et forslag om at regjeringen skal fremme en egen tiltakspakke, en kriminalitetspakke, med nødvendige midler for en innsats i forbindelse med ting som skjer under koronakrisen.

Når det gjelder det forslaget, har et bredt flertall i komiteen – unntatt Fremskrittspartiet, som er forslagsstillerne – sagt at vi mener det er naturlig å behandle nye budsjettmidler under budsjettprosessen vi nå får, først under revidert budsjett og så under statsbudsjettet til høsten. Behandlingen av revidert budsjett, der de forskjellige partiene har sine forslag, kommer jo så raskt at det er mest naturlig å ta dette opp der. Jeg tror vi er enige om at det fortsatt trengs spesielle tiltak, men at det bør skje innenfor den budsjettbehandlingen Stortinget har, og som er rett rundt hjørnet. Det forslaget har ikke fått tilslutning fra komiteen.

Det andre forslaget, om mer spesifikke tiltak rettet mot det som skjer under koronakrisen, har komiteen gått nærmere inn på. Jeg vil først si at det er en komitébeskrivelse av utviklingen når det gjelder muligheten for å utnytte ordningene vi har innført under koronakrisen – som kompensasjonsordningen for næringslivet og privatpersoner, og permitteringsreglene.

Mye av dette er basert på tillit og krever ganske omfattende kontrollvirksomhet hvis man skal følge godt med. Jeg tror de fleste av oss har merket at vi, når vi går rundt ute på gata, får mange beskjeder om at den bedriften gjør det sånn, mens den bedriften ikke gjør det sånn. Det er altså veldig mye forskjellig praksis som er i grenselandet mot en utnytting av ordningene. Det er mye det er behov for å se på her. Vi baserer veldig mye på tillit i Norge. Det skal vi fortsette å gjøre, men det er også behov for bedre kontroll med hvordan ordningene nå brukes. Kanskje særlig når koronakrisen begynner å avta i alvor og omfang, vil det være veldig viktig å se på misbruk.

Det fremmes to forslag, begge av et flertall i komiteen. Det ene har et bredt flertall og omhandler deling av relevant registerinformasjon, begrunnet bl.a. i behovet for å se på hvordan permitteringsordningene fungerer. Det andre er et forslag om å gjennomgå Økokrims trusselvurdering og sette inn tiltak i den forbindelse.

Begge forslagene fremmes av komiteen, og jeg anbefaler herved komiteens innstilling.

Ingunn Foss (H) [12:14:38]: Vi behandler i dag forslaget fra Fremskrittspartiet om bedre virkemidler for å bekjempe kriminalitet under koronakrisen. Vi er helt enig med forslagsstillerne i at enhver endring i kriminalitetsbildet må følges nøye med på og møtes med effektive tiltak.

I svarbrevet fra statsråden omtales initiativer som er tatt, for å få oversikt over både situasjonen i Norge, ressurssituasjonen i politiet og arbeidet med lovendringer som kan gjøre det enklere å dele taushetsbelagt informasjon.

Høyre er helt enig med forslagsstillerne i at informasjonsutveksling i det offentlige kan være veldig viktig for å forebygge og etterforske kriminalitet. Taushetsplikten må ikke være til hinder for at politiet mottar viktig informasjon fra det offentlige som kan oppklare kriminalitet.

Dette er en sak Høyre har vært opptatt av lenge. Regjeringen har akkurat nå til behandling utredning av ny forvaltningslov. I utredningen foreslås det bl.a. å åpne for en større adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger mellom forvaltningsorganer.

Som følge av covid-19-utbruddet er det tilsatt 400 nye politifolk. Dette er gjort for å sette politiet bedre i stand til å kunne takle ulike utfordringer som måtte oppstå i denne spesielle tiden. Det er også i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett foreslått 10 mill. kr ekstra til politiets forebyggende innsats mot overgrep på nett. Dette er særlig viktig i en tid da en frykter at flere barn kan ha blitt utsatt for denne type kriminalitet. Regjeringen følger nøye situasjonen og vil om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag om ytterligere tiltak.

Til forslaget om å gjennomgå Økokrims trusselvurdering – dette er noe som gjøres kontinuerlig. Det ligger til justisministeren alltid å vurdere trusselbildet på ulike kriminalitetsfelt og innrette ressursene deretter. Vi mener derfor at regjeringen har tilpasset seg den aktuelle situasjonen i Norge og følger nøye med på utviklingen, og at politiet har de virkemidlene som trengs akkurat nå.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:17:02]: Vi har vært igjennom – og er i – en spesiell tid som krever mye av oss. Det krever mye av vårt samfunn, men viser også hvor godt, veldrevet og flott dette samfunnet fungerer gjennom den tilliten vi viser hverandre, og som vårt samfunn er helt avhengig av. Det er et tillitsbasert samfunn som fungerer når det er nødvendig, også i ekstraordinære situasjoner, i det alt hovedsakelige – ikke for alle, men i det alt hovedsakelige gjør det det.

Men det er en utfordring med det, for i den tilliten vi viser hverandre, åpner vi også et rom for dem som vil misbruke den tilliten. De som ønsker å benytte en vanskelig og spesiell situasjon til egen fordel, kriminelle opportunister som ikke skygger banen for å utnytte den sårbare situasjonen vi er i, må bekjempes. Det handler om legitimiteten til vårt samfunn, legitimiteten til lov og orden. Det er viktig at vi klarer å bekjempe disse elementene på en god måte. Da må man ha de nødvendige virkemidlene, de nødvendige redskapene, de nødvendige verktøyene for å bekjempe kriminalitet som er veldig samfunnsskadelig, og som kun bidrar til å bryte ned den tilliten jeg var inne på innledningsvis.

Derfor er jeg svært glad for at det viktigste forslaget Fremskrittspartiet har lagt på bordet, som vi skal behandle i dag, faktisk også får et ganske bredt flertall i salen i dag. Det handler om å dele informasjon som er helt avgjørende for å kunne bekjempe kriminalitet. De myndighetene som skal følge det opp og stoppe kriminalitet, må ha tilgang på den informasjonen. Da må vi nødvendigvis også legge til rette for at mer deling skjer. Det er jeg svært glad for at flertallet i komiteen har tatt konsekvensen av, og at Fremskrittspartiet får flertall for dette forslaget i dag.

I tillegg har vi et annet forslag. Det er riktig som saksordføreren var inne på, at det handler om de økonomiske rammene for å gjennomføre en enda bedre innsats for å bekjempe kriminalitet. Vi tar til etterretning de vurderingene komiteen har gjort, men det viktigste forslaget vi fremmet, har vi altså fått flertall for. Jeg vil med det ta opp det forslaget vi har gjenstående.

Emilie Enger Mehl (Sp) [12:20:19]: Senterpartiet er veldig glad for initiativet fra forslagsstillerne, og vi er helt enig med resten av komiteen i at det er veldig viktig med godt tverretatlig samarbeid for å bekjempe kriminalitet.

Når det gjelder det konkrete forslaget om å sørge for at man kan dele relevant registerinformasjon mellom offentlige forvaltningsorganer, har vi registrert at justisministeren i sitt brev til justiskomiteen sier at det er noe departementet jobber med, og at det vil komme et høringsnotat med forslag til regler om økt adgang til deling av taushetsbelagte opplysninger, som er en oppfølging av tidligere vedtak. I denne saken mener vi det er riktig å avvente hvilke forslag til regler som kommer fra departementet. Deling av taushetsbelagte opplysninger er i mange tilfeller helt avgjørende for kriminalitetsbekjempelse, men det er også andre hensyn som gjør seg gjeldende, f.eks. hensynet til personvern, og derfor mener vi at vi vil se hva departementet gjør av vurderinger og avgrensninger rundt disse tingene.

Selv om de fleste følger spillereglene i den tiden vi er inne i nå, er vi helt enig med Fremskrittspartiet i at vi må sørge for å forhindre misbruk og utnyttelse av de ordningene som Norge har lagt opp til for å avdempe koronakrisen, og generelt forhindre utnyttelse av den sårbare situasjonen som landet og folk er i nå. Vi forventer og har tillit til at regjeringen også følger opp det på en god måte.

Senterpartiet mener ellers at det er mange andre tiltak som er veldig viktige for å sørge for en bedre kriminalitetsbekjempelse. Vi har helt siden starten vært en tydelig motstander av politireformen, som vi mener har ført til en stor sentralisering av politiet og svekket lokal tilstedeværelse og etterforskningskapasitet hos politiet. Ressurssituasjonen i politiet har vært kritisk i mange år. Senterpartiet har også i flere år foreslått å prioritere tiltak mot grensekriminalitet og bedre vilkårene for tolletaten, bl.a. for å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet, som er et veldig stort problem i det norske samfunnet.

Senterpartiet vil fortsatt jobbe for å styrke politiet, grensekontrollen og tolletaten og for å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet, arbeidslivskriminalitet og annen kriminalitet på generelt grunnlag, både i den spesielle situasjonen vi står i nå, og ellers, utenfor en krisesituasjon.

Petter Eide (SV) [12:23:05]: Vi diskuterer her et forslag fra Fremskrittspartiet knyttet til en bekymring om kriminalitetsutviklingen i kjølvannet av pandemien. Fremskrittspartiet henviser til en rapport fra Europol, men uten egentlig å vise eksakte funn fra Norge.

Det som er interessant med denne saken, er at den store bekymringen vi kanskje hadde for et par måneder siden om kriminalitet, ikke har slått til. I all hovedsak er kriminaliteten i Norge fortsatt lav, og justisministeren bekrefter også i sitt brev til komiteen at kriminaliteten egentlig ikke har gått opp. Derfor er ikke dette nødvendigvis så uskyldig som det framstår, for Fremskrittspartiet følger egentlig her et ganske kjent spor. De ønsker å tegne et bilde av en kriminalitet, et overdrevet bilde av en kriminalitet, en type farlighet som eksisterer, for å mane til en form for utrygghetsfølelse hos befolkningen, for så å komme tilbake med strengere tiltak. Men det er altså ikke i dette forslaget – og det bekreftes også i justisministerens brev – begrunnet at det er noe spesielt behov for noen ekstraordinære tiltak. Premisset og narrativet som Fremskrittspartiet forsøkte å tegne opp innledningsvis, er altså ikke riktig.

Men jeg skal også gi Fremskrittspartiet honnør, for under prosessen i justiskomiteen nærmet vi oss hverandre, og vi greide faktisk å få til en innstilling her med en betydelig andel av fellesmerknader og en felles problembeskrivelse som komiteen bredt kunne stille seg bak. Sånn sett skal Fremskrittspartiet ha honnør fordi de lyttet til andre komitémedlemmers forståelse av dette.

SVs hovedbekymring under pandemikrisen har kanskje ikke vært den type kriminalitet som vi har snakket om i dag. Den har vært knyttet til at i sårbare familier har kvinner og barn kanskje vært stengt inne med personer med dårlig omsorgsevne, og vi har sannsynligvis – uten at det er blitt dokumentert – fått en overopphoping av vold i nære relasjoner. Det er påfallende at det ikke er dette, som vi har fått rapporter om både fra helsevesen, fra barnevern og fra politi, Fremskrittspartiet griper fatt i. Heldigvis gjør justisministeren det i sitt svarbrev til komiteen.

Når det gjelder grunnen til at SV ikke vil være med på punktet om registerinformasjon, er det faktisk fordi vi stiller oss bak det justisministeren selv skriver til oss. Justisministeren legger her opp til en prosess der vi skal komme tilbake til dette, at dette med å dele registerinformasjon og sensitiv informasjon skal behandles etter en ordentlig prosess. Jeg synes det er såpass mange uklarheter rundt dette at det er tvilsomt om dette skal behandles i en hurtigprosedyre som dette. Jeg støtter heller det som kommer fra justisministeren, enn det Stortingets flertall her går inn for.

Statsråd Monica Mæland [12:26:27]: La meg innledningsvis forsikre om at regjeringen selvsagt følger den globale kriminalitetsutviklingen. Vi er oppmerksom på situasjonen i andre land og vurderinger som foretas av internasjonale organisasjoner, som Europol. Eventuelle behov for økte ressurser, lovendringer eller tiltak for å forebygge eller bekjempe kriminalitet tar utgangspunkt i situasjonen i Norge.

På bakgrunn av stortingsrepresentantenes forslag har Politidirektoratet vurdert kriminalitetssituasjonen nå. Basert på Økokrims trusselvurdering og Kripos’ situasjonsoppdatering vurderer Politidirektoratet at det ikke kan fastslås at arbeidslivskriminalitet eller annen kriminalitet øker i volum. Men covid-19-pandemien og økonomisk usikkerhet har skapt handlingsrom for kriminalitet. Regjeringens kompensasjonsordninger vil formodentlig tiltrekke seg kriminelle aktører som ønsker å søke profitt. Trolig vil svindel med dagpenger eller andre ordninger også øke.

Politiet påpeker at kriminelle vil misbruke situasjonen for å utføre bedragerier eller kriminalitet i det digitale rom. Vi vet at barn og unge i større grad har hatt mulighet til å være i det digitale rom, arenaer hvor foreldre har mindre oversikt. Politiet mener at kriminelle som utøver vold og seksuelle overgrep mot barn, har handlingsrom også når det gjelder overgrep ved bruk av digitale løsninger.

Politiets budsjett er på 20 mrd. kr og driftsbudsjettet på over 18 mrd. kr. Regjeringen har i denne situasjonen sørget for å ansette 400 politifolk i midlertidige stillinger, og det fremmes forslag i revidert nasjonalbudsjett som øker kapasiteten ytterligere. Regjeringen foreslår en tiltakspakke på 400 mill. kr for sårbare barn og unge. Økte bevilgninger for å styrke innsatsen mot overgrep på internett inngår i den tiltakspakken.

Politiet videreutvikler forebyggende arbeid mot overgrep gjennom nettpatruljer og nettjenester rettet mot barn. Det arbeides med en tverrdepartemental strategi om overgrep mot barn, som legges fram nå i 2020. Vi følger fra regjeringens side situasjonen nøye og fortløpende og vurderer politiets handlingsevne.

Tverretatlig samarbeid forutsetter mulighet for informasjonsdeling. Forvaltningslovutvalget la fram lovforslag i NOU 2019: 5 som legger til rette for effektiv saksbehandling. I dokumentet foreslås det å åpne for større adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger. Etter forslaget skal opplysninger kunne deles for å løse oppgaver lagt til mottakerorganet, noe dagens regelverk ikke åpner for. Vi jobber nå med et høringsnotat om økt informasjonsadgang. Det forslaget skal sendes på høring innen veldig kort tid.