Stortinget - Møte tirsdag den 9. juni 2020

Dato: 09.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 343 S (2019–2020), jf. Dokument 8:89 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:05:36]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Jonas Gahr Støre, Ingvild Kjerkol, Åsunn Lyngedal, Nils Kristen Sandtrøen og Cecilie Myrseth om etablering av et nasjonalt cluster for utvikling og produksjon av vaksiner (Innst. 343 S (2019–2020), jf. Dokument 8:89 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter partienes hovedtalere og inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [] (ordfører for saken): Tilgang til nødvendige legemidler og nasjonal produksjon av disse er viktig for Norges beredskap og norsk verdiskaping. Livsnødvendige legemidler skaffes til veie med nasjonale kapasiteter fra en av våre viktigste næringer, legemiddelindustrien, men også gjennom internasjonale avtaler og forsyningslinjer.

De siste månedene har vist viktigheten av å ha gode avtaler, og vi har fått testet forsyningslinjene. Evalueringer vil gi oss mer detaljkunnskap om forbedringsområder, men det ser foreløpig ut til at det i stort har fungert relativt godt. Forskning, utvikling og produksjon av legemidler er omfattende og svært ressurskrevende prosesser. Jeg er glad for at en enstemmig komité anerkjenner at Norge ikke er i stand til å sørge for en slik beredskap og produksjon alene, og at vi anerkjenner at internasjonalt samarbeid er helt grunnleggende for å sikre nødvendige legemidler til det norske folk.

Det er viktig å sikre at vi har tilgang på nødvendige vaksiner og legemidler også i fremtiden. Vi skal ikke utelukkende støtte oss på utenlandsk produksjon. Men vi er avhengige av import, og vi eksporterer mye av det vi produserer i dag. Det er oftest internasjonale foretak som har patentene, og også ofte de som står for brorparten av forskningen. Fra en patentsøknad er godkjent, har en produsent enerett på legemidlet i tjue år, og av disse tjue årene går det ti år eller mer til kliniske studier og ytterligere år til tillatelser før produktet kommer i salg. Da er det igjen kanskje så lite som seks år til å tjene inn utviklingskostnadene.

Norske selskap konkurrerer i det samme globale markedet. Det er selvfølgelig muligheter for å styrke norsk produksjon og norsk forskning, og det er derfor allerede et antall prosesser i gang på dette feltet, initiert av både regjering og storting. Alle er enige om at helsenæringen er viktig, både for verdiskaping, for beredskap og som en arena for forskning og utvikling. Det er prisverdig at opposisjonen vil øke bevisstheten om viktigheten av både næringen, beredskapen og forskningen, det gir oss anledning til å vise til det gode arbeidet som allerede foregår på disse områdene. Men det er overraskende at forslagsstillerne ser ut til å mene at dette forslaget vil – om det blir vedtatt – sørge for at Norge får raskere tilgang på vaksine i en kritisk situasjon. Vaksineproduksjon – særlig i forskningsfasen – er svært kostnadskrevende og er bare lønnsom i stor skala for internasjonale markeder. En fremtidig vaksine for covid-19 ville ikke kommet raskere, og Norge ville ikke kunne hatt en stand by produksjonslinje for å forsyne milliarder over hele verden, slik forslagsstillerne synes å tro.

Nettopp covid-19 har tydeliggjort viktigheten av internasjonalt samarbeid, og når vaksinen kommer, vil det være som et resultat av forskning, utvikling og produksjon på tvers av landegrenser, inkludert store økonomiske bidrag bl.a. fra Norge. Dette kunne ikke foregått i et cluster i Norge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Det er jo ingen av oss som står bak dette forslaget, som i utgangspunktet har sagt eller skrevet inn i forslaget at dette skal løse Norges behov for tilgang på vaksiner. Det er tvert om løftet som en industrimulighet, som en mulighet for å skape verdier ut fra et fantastisk industrielt miljø vi har i Norge, og der vi også gjennom helsenæringsmeldingen, som kanskje var mer en helsemelding enn en nærings- og industrimelding, faktisk tok opp de mulighetene som ligger der. Da tror vi som forslagsstillere at dette er en mulighet hvis en promoterer dette og bidrar til at det blir etablert et cluster, nettopp for å få næringsklynger, kompetanseklynger, til å møtes for å se på utviklingsmulighetene innenfor vaksineproduksjonen. Og da er mitt spørsmål: Hvorfor er ikke Høyre med på å ta i bruk og se på disse mulighetene gjennom et slikt cluster?

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Takk for spørsmålet. Høyre er definitivt med på det. Det er, som jeg også nevnte i innlegget mitt, igangsatt en rekke prosesser, initiert av både Stortinget og regjeringen, som skal styrke både norsk produksjon og industrien som sådan.

Så er det ikke riktig som representanten Aasland sier, at det ikke står noen steder at forslagsstillerne mener at dette vil gi raskere tilgang på vaksiner. Det står jo ordrett i merknadene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti at «[e]tablering av et nasjonalt cluster for utvikling og produksjon av vaksiner vil gi Norge raskere tilgang på vaksiner i en kritisk situasjon». Det er med respekt å melde ikke riktig, og det ser vi veldig tydelig akkurat nå, i den situasjonen verden står oppe i. Det er ikke slik at man finner opp en vaksine i full fart bare fordi man har etablert eller vedtatt et cluster i Norge.

Terje Aasland (A) []: Poenget er ikke at en skal finne opp vaksiner – skal vi si – i et rivende tempo etter hvert som de ulike utfordringene dukker opp, men at vi skal ha et sterkere miljø knyttet til både produksjon og utvikling av vaksiner. Både innenfor dyrehelse, dyrevelferd og menneskehelse er dette etter vår mening relevant og interessant ut fra et industripolitisk perspektiv.

Da spør jeg, med håp om å få et svar: Hvorfor er ikke Høyre med på å støtte opp under de mulighetene som ligger der, og som vi prøver å få fram gjennom etableringen av et offentlig-privat cluster, nettopp for å styrke de produksjonsmulighetene og kompetansemiljøene for å bidra til utvikling av vaksiner som vi er helt avhengige av, og som vi også på mange områder er ledende på, f.eks. innenfor fiskehelse?

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Jeg er glad representanten nevnte fiskehelse på slutten av spørsmålet, for det er nemlig et godt eksempel på hvordan næringen selv faktisk klarer å utvikle disse områdene. Dette er ikke noe man kan vedta i Stortinget at vi skal bli gode på; dette er kostnadskrevende, ressurskrevende prosesser som krever stor kunnskap og vilje til å ta risiko. Det viser næringene innenfor fiskeindustrien – et veldig godt eksempel – at de er villige til å ta, og vi får derfor gode miljøer.

Det er likevel, tror jeg, et slag i luften å si at man skal etablere et cluster for vaksineproduksjon i Norge fordi det skal gi raskere tilgang på vaksiner i en krisesituasjon. Det er ikke slik vaksiner blir til. Vaksiner blir til gjennom langvarig forskning, gjennom mye bruk av ressurser og gjennom vilje til å ta risiko, og næringslivet må definitivt være en del av det. Så er det – jeg gjentar det for tredje gang – allerede mange prosesser i gang på dette feltet for å svare på de utfordringene vi står overfor.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Terje Aasland (A) []: Jeg kunne fortsatt replikkordskiftet, men det er jo litt håpløst når man ikke får svar på de spørsmålene man stiller.

Jeg er litt forundret over at Høyre og regjeringspartiene nå ikke velger å være med på å prøve å utvikle kompetansemiljøer eller sette sammen ulike fasetter av industri, kompetanse osv. i et slikt cluster, nettopp for å prøve å utnytte de mulighetene vi har på en enda bedre måte enn det som faktisk gjøres – for det gjøres veldig mye bra. Det er derfor vi burde gripe akkurat dette.

Det er ingen tvil om at den siste tiden vi har vært igjennom, viser oss med all tydelighet at vi bør satse enda mer på utvikling av vaksiner, medisin osv. gjennom egne kompetanseklynger. Det er av interesse fordi det er en betydelig internasjonal dimensjon i det, men også en nasjonal dimensjon, som jeg mener vi i større grad burde utnyttet enn det som er gjort fram til nå, og som det er lagt til rette for at vi skal gjøre i framtiden. Det er etterspurt av næringen. Man har etterspurt etablering og bidrag – ikke minst fra offentlige myndigheter til utvikling og etablering av industrimiljøer, nettopp på bakgrunn av noe av det som saksordføreren tok opp om behovet for langsiktig kapital, og at dette er langsiktig bygging av industrimiljøer.

Det burde også være av interesse i en nasjonal dimensjon fordi det er betydelig verdiskaping knyttet til dette. Men høyrepartiene velger konsekvent å avvise det og går ikke inn og prøver å etablere de mulighetene som ligger der. Det er enorme muligheter med tanke på verdiskaping og arbeid. Vi har den langsiktige kapitalen som kan bistå. Vi har de sterke industrimiljøene og kompetansemiljøene, som allerede er etablert i tilknytning til helse, medisin, vaksiner osv. Og vi kunne gjennom en slik cluster-tenkning, klyngetenkning, utviklet mulighetene bedre.

Men høyrepartienes svar, så fort det blir næringspolitikk, er nei og atter nei, og det å bistå på en eller annen måte er de svært lite interessert i.

Jeg tar til slutt opp forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Terje Aasland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Det er litt utfordrende akkurat nå å se om det er den begrunnelsen som ligger i forslaget, eller om det er den nye begrunnelsen som representanten Aasland nå kom med, som er bakgrunnen for dette forslaget.

Uansett: Det største hinderet for nasjonal vaksine- eller legemiddelproduksjon er ikke produksjonskapasitet eller cluster, men opphavsrettigheter. Patent- og lisensregler gjør det i praksis slik at det er rettighetshaver som bestemmer hvor det skal produseres, og av hvem. For den typen vaksiner det her er snakk om, og som det er snakk om i forslaget, er dette helt avgjørende for utvikling og produksjon.

Kjenner representanten til noen eksisterende vaksiner på området som det kunne vært mulig for Norge å produsere på egen hånd, uten tillatelse fra rettighetshaver, av beredskapshensyn eller av andre hensyn?

Terje Aasland (A) []: Jeg forstår at Høyres utgangspunkt er å problematisere de mulighetene vi har. Det er ingen tvil om at Norge har sterke kompetansemiljøer innenfor både medisin, vaksiner, industriproduksjon osv. Vi produserer i dag på lisenser osv., men vi kan også være med på å utvikle et selvstendig grunnlag for dette. Det er den muligheten som først og fremst løftes i dette Dokument 8-forslaget, og det er også den muligheten som er omtalt i innstillingen, og som Høyre sier nei til. Høyre lener seg tilbake og er tilfreds med situasjonen slik den er, og det å bidra til f.eks. etablering av næringsklynger, etablering av clustre, bidra med langsiktig kapital for å utvikle nye industrimuligheter, nye produksjonsmuligheter osv. er ikke Høyre med på, har aldri vært med på og kommer sikkert heller aldri til å bli det.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Jeg registrerer at uavhengig av side i salen er det like vanskelig å svare på de spørsmålene en får. Men la meg få lov til å fortsette litt.

Vi har slått fast at dette ikke dreier seg om å avhjelpe akutt legemiddelmangel, slik at den kan vi legge til side. Og det er jo logisk: Siden vi bygger opp vår produksjon, vil den bli bygget ned andre steder, i tråd med etterspørselen. Da sier Arbeiderpartiet bl.a. at vi skal bruke innkjøpsmakt for å utvikle nye vaksiner i et privat-offentlig samarbeid. Vi er ikke imot et privat-offentlig samarbeid om dette, overhodet ikke, men hvordan ser egentlig Arbeiderpartiet for seg at en skal øke den samlede produksjonen og produksjonskapasiteten, i argumentasjonen i forslaget? Er det slik at vi skal ha beredskapsbedrifter stående for å kunne ta produksjonen i krisetilfeller – er det det som er tanken?

Terje Aasland (A) []: Jeg vet ikke om representanten har lest noe i innstillingen eller hørt noen argumentasjon som sier at vi skal ha beredskapskapasitet i produksjonen – overhodet ikke, det er ikke det som står der. Forslagets utgangspunkt er å sikre at vi bruker de mulighetene vi har som nasjon og de kompetansemiljøene som allerede er etablert, nettopp for å styrke vår kunnskap og våre muligheter innenfor det å produsere våre medisiner selv og utvikle miljøene for å gjøre det, og samtidig ta en sterkere rolle i et internasjonalt løp om nettopp den typen produksjon og den typen verdiskaping. Norge har fantastiske muligheter til det, og jeg er skuffet over at Høyre ikke er med på å legge til rette for at de mulighetene i større grad kan utvikles, både gjennom langsiktig kapital og gjennom å etablere fundamenter for en spennende industriell satsing.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Det som er utfordringen med dette forslaget, er at det faktisk er ganske vanskelig å vite hva det egentlig er som foreslås. I hvert fall har vi nå slått fast at en ikke har tenkt å bygge opp økt produksjonskapasitet eller noen beredskapskapasitet eller å sørge for en bedre beredskap på legemidler eller på vaksiner. Da gjenstår egentlig spørsmålet: Hva er det i dette forslaget man har tenkt å gjøre, eller er det bare fine ord?

Terje Aasland (A) []: Det er ikke fine ord. Det å styrke vaksineberedskapen handler ikke først og fremst om at en skal ha beredskapsproduksjon, det handler om at jo mer vi kan om et tema, jo flere industrimiljøer som jobber med feltene helsemedisin, vaksiner osv., mer kan vi og jo bedre rustet står vi som nasjon. Ikke minst har vi større muligheter til å skape verdier og utnytte de fantastiske mulighetene som ligger der. Men som sagt: Høyre ønsker jo ikke å gå inn i disse forslagene med det som utgangspunkt. Høyres forslag er bare å prøve å problematisere, forenkle eller si at vi må lene oss på alle andre. Nei, vi bør absolutt i mye større grad prøve å ta et rom der vi har mulighet til nettopp å utnytte mulighetene i større grad.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar for komiteen): Dette forslaget er både aktiv næringspolitikk og ein viktig del av det å styrkja vår nasjonale beredskap. Dette handlar ikkje om å utvikla vaksine for covid-19. Det handlar om å byggja næringar, byggja næringsklynger i Noreg og sikra ein beredskap for framtidige hendingar.

Eg kan eigentleg berre visa til innlegget frå representanten Aasland frå Arbeidarpartiet, som var eit godt og dekkjande innlegg. Det er litt vanskeleg heilt å få med seg kva fot Høgre står på i kritikken av dette forslaget. Når ein høyrde replikkordvekslinga her, verka det som om representanten Nilsens største problem var at han ikkje hadde forstått innhaldet i forslaget. Då tenkjer eg det ville vera nærliggjande å spørja representanten Eidem Løvaas om han som saksordførar kunne bidra til å finna ut kva som var innhaldet i forslaget. Det er ganske mykje tekst i innstillinga der Høgre ikkje heilt klarer å bestemma seg for om dei argumenterer for eller mot saka, men dei er i alle fall mot forslaget.

Det står i innstillinga at ein meiner «det vil være naturlig om helsemyndighetene inngår avtaler med legemiddelfirma i Norge i et beredskapsøyemed». Det kan vera eit uttrykk for at ein ikkje er veldig fornøgd med alt slik det er i dag, og at ein ser behov for ei endring.

For Senterpartiet er dette både næringspolitikk og beredskapspolitikk, og eg vil til regjeringspartia, og ikkje minst til Framstegspartiet, òg visa til at det me ber om, er at det kjem ei eiga sak som «sikrer offentlig-privat samarbeid om etablering av et nasjonalt cluster for utvikling og produksjon av vaksiner for mennesker, dyr og fisk.» Me ber altså ikkje regjeringa om å etablera dette. Me ber dei fremja ei sak for Stortinget, slik at regjeringa får moglegheit til å greia det ut – på den måten det er naturleg å føreslå frå ein ansvarleg opposisjon i Stortinget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Det er litt jakt på bevegelige mål i denne saken, for representanten sier at dette ikke er et forslag som har noe med covid-19 å gjøre, selv om det vies plass til det i den relativt korte merknaden fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, hvor man viser til utbruddet av covid-19. I den litt magre teksten står det også:

«Etablering av et nasjonalt cluster for utvikling og produksjon av vaksiner vil gi Norge raskere tilgang på vaksiner i en kritisk situasjon.»

Spørsmålet mitt er: Hvordan?

Geir Pollestad (Sp) []: For det fyrste er det ikkje slik, som representanten Eidem Løvaas antyder, at han som har lengst tekst i innstillinga, har dei beste argumenta. Me har ei kort og konsis innstilling.

Eg sa at målet med denne saka ikkje er å utvikla ein vaksine mot covid-19, men det er klart at den situasjonen og den pandemien som er, har påverka. Me i Senterpartiet har trudd at dette ville få andre parti òg til å innsjå kor viktig det er å styrkja den nasjonale beredskapen, men i både denne saka og den neste er det dessverre ikkje sånn.

Når det gjeld korleis dette vil verka, er det klart at det å ha eit nasjonalt miljø vil gjera – både i ein krisesituasjon og i ein normalsituasjon – at kapasiteten for å produsera vaksiner vert større. Det må vera eit mål at òg Noreg tek sin del av dette. Eg skal ikkje absolutt gå god for at det for både menneske, dyr og fisk vil sikra ein raskare tilgang på vaksinar. Det håper me vert føremålet når regjeringa legg fram ei sak om dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Saksordføreren var i sitt innlegg inne på prosessen rundt det å produsere vaksiner. Det er en omfattende prosess. Det tar tid, det stilles strenge krav, og det kreves stor kunnskap å klare en sånn jobb.

Nå er det samtidig viktig å merke seg at det skjer en del innovasjon innen dette området. Det er under både utprøving og testing andre metoder å utvikle vaksiner på som gjør at det kanskje kan gå fortere. Det er det viktig å ta med seg i en slik debatt, når en nå ser at regjeringen har satt i gang en del prosjekter rundt kartlegging av medisin- og vaksineproduksjon i Norge for å se hvordan det ligger an, og hva mulighetene er.

Det med opprettelsen av et cluster – eller klyngetanken – er egentlig en god ting. Det er det ingen tvil om. Jeg kjenner klyngetanken godt fra industrimiljøet på Raufoss, og det som har kjennetegnet alle opprettelser av klynger, er at de kommer fordi industrien eller næringen ser et behov for det. De ønsker det fordi det vil være formålstjenlig for næringen å kunne samarbeide om måter å produsere på, teknikker og andre ting som gjør at det er enklere å konkurrere på et internasjonalt marked.

Jeg har ikke, så langt jeg kan se, oppfattet noe rop fra denne næringen om at de behøver noen klynger for dette – muligens fordi næringen er for liten, og muligens fordi de ikke ser behovet for det i forbindelse med utviklingen av de produktene de driver med. Hvis det behovet melder seg, tror jeg faktisk næringen er interessert i å gjøre dette på egen hånd, uten at staten nødvendigvis skal gå inn og fortelle dem at de skal gjøre det. Det er ikke slik klynger utvikler seg på en god måte. Det er ikke slik nye produkter utvikler seg på en god måte. Det gjøres fordi næringen er interessert i det og ser formålet med å gjøre det.

Derfor blir forslaget for meg litt rart, at vi skal prøve å påskynde det på en eller annen måte. Å påskynde en naturlig prosess og utvikling i en næring – det klarer næringen selv. Jeg har tro på at næringen evner å se de mulighetene den har og kan få ved å etablere en klynge, men fram til næringen ser den muligheten og at det er behov for det, ser jeg heller ingen grunn til at vi skal påskynde det.

Katrine Boel Gregussen (SV) []: Hvis det er noe vi har lært av den ferske krisen vi nettopp har stått i og ennå står i, er det at vi ikke lenger kan være i bakevja.

At vi har nok legemidler er utrolig viktig for sikkerheten og tryggheten vår. Vi opplevde nå nettopp at Legemiddelverket innførte rasjonering av f.eks. Paracet på grunn av koronasituasjonen. Det forteller meg at vi er altfor avhengig av andre for å få nok medisiner, og at vi er for sårbare i lille Norge.

Vi kan ikke lenger sko oss på andre land for å ha det mest nødvendige tilgjengelig her til lands, og jeg synes at pandemien har gitt oss flere eksempler på det. Om det handler om at alle butikkene er fri for tørrgjær, eller at apotekene er fri for Ibux, handler litt om det samme, nemlig at folk skal være trygge på at vi klarer oss selv når det skjer uforutsette hendelser. Den tryggheten er det vårt ansvar å sikre.

God tilgang på vaksiner og medisiner er viktig for tryggheten vår og kan være avgjørende for å dempe de samfunnsmessige kostnadene ved liknende kriser i framtiden. Vi tror at et nasjonalt cluster sånn som det er foreslått, kan være en god løsning på det. Vi tror også at en sånn etablering vil kunne bidra til å hjelpe andre land og ikke minst at vi skaper nye og spennende arbeidsplasser.

SV har tidligere foreslått å etablere et statlig selskap som skal sørge for nasjonal egenproduksjon av legemidler i Norge. Det ville vært et sterkt virkemiddel for å sørge for nasjonal produksjon, men også for å sørge for at prisene på medisiner er forsvarlige og kan holdes nede. Det er vårt primære standpunkt i denne saken. Derfor synes jeg det er litt spesielt at Arbeiderpartiet ikke ønsker en helstatlig produksjon, men heller inviterer til et offentlig-privat samarbeid med alt det innebærer. Likevel støtter vi Arbeiderpartiet fordi vi synes det haster å få på plass gode løsninger på problemstillingen, og jeg synes verken svarene eller argumentasjonen til de borgerlige partiene er gode nok. Det viktigste for oss er tryggheten til folk, og at vi får denne beredskapen på plass. Da må vi få en utredning og en sak om hvordan vi kan få det til.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

André N. Skjelstad (V) []: En av statens viktigste oppgaver er å ta vare på innbyggernes sikkerhet. I pandemien vi står oppi, er det viktig å sikre folk tilgang til nødvendige vaksiner og andre legemidler i Norge. Venstre mener at det primært er gjennom internasjonalt samarbeid vi kan øke norsk helseberedskap og norsk kapasitet til raskt å starte målrettet produksjon av legemidler og smittevernsutstyr. Vi mener at vi må forene internasjonal tilnærming og internasjonal solidaritet med vilje og evne til å ta nasjonalt, regionalt og internasjonalt ansvar når den globale kapasiteten virkelig settes på prøve.

Koronapandemien har vist oss at vi er sårbare for tilgang på enkelte legemidler i spesielle situasjoner. Vi bør derfor ikke utelukkende støtte oss på utenlandsk legemiddelproduksjon. Det er viktig at vi får kartlagt hvordan vi kan sikre tilgangen til legemidler når tilgangen reduseres. Vi må også se på hvordan vi kan styrke legemiddelprodusenter internt i Norge.

Det er godt å vite at vi allerede er i gang. Den 6. mars fikk Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere om det, i lys av beredskapssituasjonen som følge av utbruddet av covid-19, er mulig å øke produksjonskapasiteten på kritiske legemidler i Norge. Som en del av dette arbeidet ble det etablert et prosjekt for å kartlegge produksjonskapasitet for kritiske legemidler i Norge på kort, mellomlang og lengre sikt.

I beredskapsøyemed er det naturlig at helsemyndighetene inngår avtaler med legemiddelfirma i Norge for å vurdere muligheter for produksjon av legemidler og vaksiner. En utvikling av legemiddelindustrien i Norge er viktig. Det skaper arbeidsplasser og bidrar til verdiskaping. Samtidig er vaksineproduksjon svært ressurskrevende. Det tar lang tid og koster mye penger. Moderne vaksineproduksjon er så omfattende at det kun er lønnsomt i et internasjonalt marked. Det norske markedet alene er for lite. Derfor må vi tenke både nasjonalt og globalt når vi utvikler markedet her hjemme.

Vi har lenge blitt advart om at en pandemi som den vi opplever nå, kunne komme. Vi er blitt advart mot de store konsekvensene det ville få for folks liv og økonomi. Nye pandemier vil komme. Vi vil i økende grad kunne oppleve mangel på essensielle legemidler, og vi kan på ny oppleve at internasjonale kontrakter om kjøp og leveranse ikke alltid har en verdi når det blir knapphet i alle land. Derfor er prosessene og prosjektene som er igangsatt av regjeringen, svært viktige. Samtidig er det viktig å understreke at vi ser styrken i det internasjonale samarbeidet med utvikling av spesifikke vaksiner mot covid-19.

Jeg vil også nevne at vi har områder som vi er verdensledende på per i dag. Blant annet er Geno innenfor landbruket definitivt verdensledende. Ellers vil jeg kort si at jeg har stor forståelse for det representanten Aasland repliserte i sitt siste svar, som jeg synes var veldig bra.

Steinar Reiten (KrF) []: Det er viktig å sikre at vi har tilgang på nødvendige vaksiner og andre legemiddel i Norge. Dette er en del av enhver nasjons beredskap. I tillegg til gode internasjonale avtaler og forsyningslinjer er det behov for nasjonale kapasiteter, også når det gjelder tilgjengelighet av livsnødvendige legemiddel. Covid-19-pandemien har bl.a. vist oss at vi er sårbare når det gjelder dette, og at vi ikke kan støtte oss utelukkende på utenlandsk legemiddelproduksjon.

I Norge er det tolv bedrifter som produserer legemiddel. Sammen besitter produksjonsbedriftene teknologi, kompetanse og kapasitet til å produsere de fleste legemiddelformene det i dag er mangel på. I lys av lærdommer fra covid-19 vil det være naturlig om helsemyndighetene vurderer mulighetene for å inngå avtaler med legemiddelfirma i Norge om produksjon av legemiddel og vaksiner i beredskapsøyemed.

Helsedirektoratet har levert en delrapport om legemiddelproduksjon på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Den inngår i en større gjennomgang av legemiddelberedskapen i Norge. Rapportens hovedfokus er å fremme anbefalinger som vil bidra til å øke tilgangen til legemiddel ved forsyningssvikt, samt å legge til rette for etablering og styrking av legemiddelproduksjon.

Helsedirektoratet fikk 6. mars 2020 i oppdrag å vurdere om det i lys av beredskapssituasjonen som følge av utbruddet av covid-19 er mulig å øke produksjonskapasiteten på kritiske legemiddel i Norge. Som en del av det arbeidet ble det etablert et prosjekt for å kartlegge produksjonskapasitet for kritiske legemiddel i Norge på kort, mellomlang og lengre sikt. Det er ledet av Statens legemiddelverk og blir gjennomført i samarbeid med myndighetsorgan og relevante aktører. Prosjektet skal videre vurdere å iverksette tiltak anbefalt i rapporten av 29. februar 2020.

På det grunnlaget mener vi at representantforslaget tar opp tiltak der det allerede er igangsatt prosjekt og prosesser. I tillegg er det naturlig at dette temaet faller inn under den kommende stortingsmeldingen om beredskap, og det bør behandles i en større sammenheng og vurderes helhetlig.

Sterke medisinske forsknings- og produksjonsmiljø arbeider nå på høygir over hele verden for å framstille og masseprodusere en vaksine mot koronaviruset. Det er svært lite sannsynlig at etablering av et nasjonalt cluster for dette formålet i Norge vil framskynde det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Jeg oppfatter egentlig innlegget til representanten Reiten som positivt til tankegangen som ligger i forslaget. Jeg hørte en litt annen inngang enn vi har hørt fra Høyres representanter. Dette er jo et veldig interessant spørsmål i industri- og næringspolitikken. Fra Høyre ble det problematisert veldig at man i det hele tatt engasjerte seg i dette fra Stortingets side. Men her fikk vi høre en annen holdning. Er det sånn at representanten Reiten ser at denne type forslag er det prinsipielt viktig at Stortinget vedtar i næringspolitikken?

Steinar Reiten (KrF) []: Jeg forstår at forslag som dette blir fremmet, både i denne saken og i saker vi skal debattere senere i dag når det gjelder beredskapslagring av korn. Men vi i Kristelig Folkeparti sier i begge sakene at vi mener det er prematurt – når vi fremdeles er i en tidlig fase av koronaepidemien – å trekke konklusjoner og fremme forslag. Derfor er vår tilnærming at vi vil avvente dette. Regjeringen har varslet en stortingsmelding om beredskapssituasjonen. Der mener vi at det må komme en bred gjennomgang av ulike beredskapstiltak, når det gjelder tilgang på både medisin, mat, reservedeler og andre ting.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Mitt spørsmål var av generell karakter om næringspolitikk. Jeg hører her en forskjell og en anerkjennelse av forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Det er bra.

Historisk sett har Norge vist – enten det er gjennom bevisste valg for bruken av de store kraftressursene våre i Nordsjøen eller bevisst politikk for jordbruket – at Stortinget må være med på å ta valg som dette. Det er der jeg opplever at Reiten egentlig har en implisitt kritikk av den måten Høyre-representantene argumenterer på, som nærmest sier at dette skal ikke Stortinget engasjere seg i. Er det en riktig oppfatning? Støtter Reiten den overordnede tanken til de rød-grønne partiene i næringspolitikken?

Steinar Reiten (KrF) []: Jeg tror nok representanten Sandtrøen har misforstått. Mitt og Kristelig Folkepartis poeng er at Norge ikke har den kapasiteten og de fagmiljøene som vil gjøre oss i stand til å ta en lederrolle globalt i å utvikle og masseprodusere vaksine. Det er helt i tråd med det representanten Eidem Løvaas tok opp i sitt innlegg. Derfor mener vi at dette er noe vi må komme tilbake til. Vår utfordring blir å skaffe til veie nok vaksiner når den foreligger. Da kan det bli et spørsmål om å produsere en vaksine i Norge, men det må vi komme tilbake til når den tiden kommer.

Presidenten: Representanten Reiten kan bli stående – det er en replikk til.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er lov å prøva å rømma, men det er ingen grunn til det. Eg skal koma med eit mildt og forsiktig spørsmål, som tek utgangspunkt i ein merknad frå Framstegspartiet, som viser til vedtak i samband med helse- og sjukehusplanen:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon av viktige legemidler» osb.

Vidare står det:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilken produksjonskapasitet som eksisterer i Norge, og hvilke essensielle legemidler og medisinsk utstyr som kan og bør produseres nasjonalt for å sikre forsyning og beredskap, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Då er mitt spørsmål: Meiner Kristeleg Folkeparti at det er behov for å styrkja kapasiteten og miljøet rundt produksjon av legemiddel og vaksinar i Noreg?

Steinar Reiten (KrF) []: Jeg må bare få gjenta det jeg har sagt et par ganger nå: Det kommer en stortingsmelding om beredskapssituasjonen. Vi er på et tidlig tidspunkt i pandemien. Vi vil avvente behandlingen av den stortingsmeldingen. Det vil alltid være slik i en situasjon som den vi er oppe i nå, at opposisjonen vil prøve å forsere og fremme forslag og være i forkant. Vi mener at den mest ryddige prosessen i dag er å avvente stortingsmeldingen og ta en bred debatt om beredskapssituasjonen i Norge sett i lys av pandemien, når den stortingsmeldingen foreligger.

Presidenten: Da er replikkordskiftet over.

Statsråd Iselin Nybø []: Gjennom debatten har vi hørt at denne saken har litt ulike aspekter ved seg. Så langt har den næringspolitiske siden ved forslaget blitt debattert, men også den medisinske og beredskapsmessige siden ved forslaget. Jeg ønsker i mitt innlegg å fokusere på den næringspolitiske delen, for det overordnede målet for regjeringens næringspolitikk er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

I et næringspolitisk perspektiv må utvikling og produksjon av vaksiner og legemidler gjøres der næringsaktørene selv finner det lønnsomt. For næringslivet er det langsiktige, forretningsmessige og strategiske vurderinger som er med på å avgjøre lokalisering av bedrifter. Gode, generelle rammebetingelser for verdiskaping, kapitaltilgang, kompetanse, virkemidler for stimulering av forskning, innovasjon og teknologiutvikling er noe som kan bidra til at aktører velger å legge sin produksjon til Norge, og alt dette står høyt oppe på den næringspolitiske agendaen.

Jeg glad for at forslagsstillerne ser verdien av offentlig-privat samarbeid, og nettopp klyngene er jo veldig gode eksempler på den typen samarbeid. Vi har mange fremragende klynger og nettverksmiljøer i Norge med deltakelse fra innovative og dyktige næringslivsaktører. Jeg mener noe av det viktigste vi kan gjøre for å utvikle gode klynger, er å bidra til gode og forutsigbare rammebetingelser, og så trenger vi å etablere en kultur for og en vilje til å fremme samarbeid mellom offentlige aktører og næringslivet.

Klyngemiljøene våre er med og utvikler norsk næringslivs internasjonale konkurransekraft og evne til verdiskaping og til å lage lønnsomme arbeidsplasser. Gjennom klyngene kan ulike miljøer få tilgang til kompetanse og informasjon om ulike finansieringskilder, tilgang til eksisterende infrastruktur, og de kan motiveres til deltakelse i forsknings- og innovasjonsarbeid både nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen har derfor de siste årene styrket satsingen på klyngene, men det er ikke sånn at det er regjeringen som bestemmer hva slags klynger som skal etableres, og hvilken innretning de skal ha. Vi kan ikke bestemme politisk hvor næringslivsaktørene i klyngene skal legge sin produksjon, eller hvordan de skal innrette sin FoU-aktivitet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Jeg er enig i at regjeringen eller Stortinget ikke kan bestemme hva næringslivet eksakt skal gjøre, men vi kan jo motivere næringslivet til å gjøre en del. Den 20. mai hadde administrerende direktør i Legemiddelindustrien, områdedirektør i Forskningsrådet, LO-lederen og administrerende direktør i Norsk Industri en ganske sterk oppfordring til norske myndigheter om å satse på vaksineproduksjon i Norge. Det er jo en sterk henstilling. Med det ber de om at en bruker de mulighetene vi har til å utvikle kunnskap, styrke beredskapen, sikre verdiskapingen og trygge arbeidsplasser. Det er den oppfordringen som gis av disse personene, som er helt sentrale i det å representere det næringslivet vi nå snakker om. Vil næringsministeren ta et initiativ til å imøtekomme det de etterspør i den kronikken?

Statsråd Iselin Nybø []: Nå har ikke jeg lest den kronikken, så jeg kan ikke gå inn i detaljene på det.

Det er fortsatt to ulike ting vi snakker om, for vi har et klyngeprogram, vi har et virkemiddelapparat som bidrar til dette klyngeprogrammet. Programmet som sådant kan støtte klyngene, men klyngene selv må jo komme sammen. Det er et initiativ som må skje mellom forskningsmiljøene og næringslivet. Det er de som må avgjøre hva de skal lage klynger på, og hvordan de skal utvikle seg videre.

Så har man den mer beredskapsmessige siden. Skal vi ha et beredskapslager for legemidler her, er det behov, er det grunnlag for å drive med produksjon i Norge innenfor et beredskapsmessig bilde? Det er det opp til Helse- og omsorgsdepartementet å vurdere. Jeg har forstått at det jobbes en del med det nå. Blant annet har helseministeren vært ute og sagt at det kan være potensial for noe produksjon av smalspektret antibiotika i Norge.

Terje Aasland (A) []: Jeg vil absolutt oppfordre næringsministeren til å lese denne artikkelen, for da er jeg overbevist om at hun også vil, som undertegnede, bli litt inspirert til nettopp å se på de mulighetene som ligger i Norge, først og fremst for å skape store verdier, og være med i en situasjon hvor en bygger den industrielle kunnskapen vi har, videre. Vi har mye innenfor fiskehelse og dyrehelse. Vi kan videreutvikle og bidra til det, og vi kan også være med og ta et rom i den internasjonale delen. Det vil også styrke oss i en beredskapssammenheng, så det vil være en vinn-vinn-situasjon.

Så jeg spør igjen: Vil statsråden ta et initiativ til å møte denne industrien og være med og legge til rette for at vi i Norge nettopp kan utløse et potensial innenfor det å produsere vaksiner, ikke minst i lys av den situasjonen vi har vært igjennom, og at også næringslivet veldig tydelig påpeker at her er det et enormt potensial for næringslivet i Norge?

Statsråd Iselin Nybø []: Fra Næringsdepartementets side kommer vi ikke til å pålegge noen aktører å produsere bestemte vaksiner. Det får være en vurdering som er opp til helsemyndighetene å ta.

Vi bruker betydelige offentlige midler på nettopp denne industrien, på det offentlige og private samarbeidet som helsenæringene utgjør. Vi bruker penger gjennom virkemiddelapparatet vårt. Vi har et godt fagmiljø på medisin og på helseteknologi. Det er i stadig utvikling. Som sagt: Gjennom virkemiddelapparatet vårt bruker vi betydelige midler på det. Det bygges et helt nytt bygg ved Universitetet i Oslo nettopp for at vi skal ta ut det potensialet som ligger på forskningssiden, men også på næringslivssiden i dette viktige og potensielt store framtidige forretningsområdet.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Norge har økonomiske problemer:

I fjor gikk vi med et underskudd på 275 mrd. kr i handel med andre land, korrigert for petroleumseksporten.

40 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder i flere deler av landet vårt står utenfor arbeidslivet, og forskjellene mellom folk øker. Dette skyldes mangel på nok arbeidsplasser med en ordentlig lønn å leve av. Derfor trenger vi å satse på nye arbeidsplasser, ny produksjon i Norge, på bred front.

Og: Vaksiner og medisiner er et veldig viktig område som både gir produkter som folk i Norge og ellers trenger, og som skaper muligheter for industri og arbeidsplasser i mange deler av landet vårt.

Forslaget som vi i dag legger fram fra Arbeiderpartiet, sammen med de andre rød-grønne partiene, går nettopp på å bruke det beste av den klokskapen og erfaringene som finnes i produksjon av vaksiner til både dyr og fisk i Norge, og sørge for at vi kan utvikle enda flere arbeidsplasser ved å bygge på denne kunnskapen. Det er altså et praktisk eksempel på det som ofte kalles bioøkonomi.

Det vil jeg inn på nå, for det er dessverre sånn at det gjerne blir mye prat om hvor vi skal, og det er mange positive ord, f.eks. om å utvikle vaksiner og medisiner i Norge. Men når vi nå blir stilt overfor et konkret valg – skal Stortinget si at vi skal ha mer av dette? – som også forplikter oss til å gå inn med de økonomiske ressursene og alt av det som trengs av organisering, så blir dette forslaget dessverre stemt ned.

Det er på samme måte, kanskje, det vi nå opplever innenfor helsevesenet. Sykepleiere får mye skryt og folk står på balkonger og klapper, men i det lange løp vet vi at det hjelper lite med klapping og fine ord. Det er politisk handling for et bedre samfunn som er det som faktisk skaper trygghet og framtidsutsikter.

Derfor synes jeg det er overraskende å se at Fremskrittspartiet har tenkt å stemme ned dette viktige forslaget, som kunne ha startet opp vaksineproduksjon og dermed også nå skapt et politisk engasjement og åpnet opp for at vaksiner og medisiner er et felt som Stortinget engasjerer seg i i framtiden. Det er det vi trenger, ledere som tar tak i konkrete problemer og leverer løsninger. I lengden er det ingen som lever på bare prat og glansbilder.

Terje Aasland (A) []: Jeg synes for så vidt debatten har vært klargjørende. Jeg opplever at Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i utgangspunktet er positive og ser mulighetene i å etablere et slikt cluster, som forslaget tar opp i seg. Mens Høyre prøver å latterliggjøre det, eller bagatellisere det, eller problematisere det bort, og det synes jeg er synd. Dette var et utgangspunkt, og jeg tror det er helt riktig at en etablerer en slik cluster-tenkning i et offentlig–privat samarbeid rundt vaksineproduksjon, nettopp fordi vi har et godt fundament, nettopp fordi vi har industri og kompetanse og forskning som tilsier at vi kunne brukt posisjonen bedre enn det vi gjør nå.

Det er den oppfordringen som også kommer så veldig tydelig fram i kronikken fra 20. mai fra Legemiddelindustrien, Norsk Industri, LO og Forskningsrådet. De oppfordrer politikerne til å gjøre det, til å bruke mulighetene og utvikle noe, å bidra til f.eks. risikoavlastning, fordi det er lange prosesser og tidkrevende.

Jeg opplever som sagt at Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i utgangspunktet er positive til det, i motsetning til Høyre, som en ikke vet hva mener om dette gjennom denne debatten. Men jeg håper jo – og kan oppfordre igjen, jeg også – at Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti faktisk stemmer for det de kanskje egentlig er for, og da betyr det at en stemmer for forslaget.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Takk for debatten. Jeg tror og synes representanten fra Kristelig Folkeparti egentlig var ved sakens kjerne da han ved gjentatte repetisjoner i replikkvekslingen pekte på at vi må se helhetlig på beredskapsdelen av forslaget. Det er naturlig og ganske vanlig at Stortinget gjør det når man får en melding å forholde seg til.

Når det gjelder næringsdelen av dette, mener Høyre – noe som representanten Aasland ikke hadde fått med seg – at forslaget langt på vei slår inn åpne dører. Det er ikke slik som det ble antydet, at Høyre mener at Stortinget ikke skal engasjere seg. Stortinget har engasjert seg i dette tidligere. Det er allerede fattet en del vedtak i Stortinget og tatt initiativ fra regjeringens side innenfor feltet. Så her er vi nok ikke så uenige som representanten Aasland legger opp til.

Jeg har lyst å knytte noen korte kommentarer til til forslaget, for det fremstår litt uklart. I det ene øyeblikket handler det om beredskap, og i det neste øyeblikket handler det om næringspolitikk. Så handler det ikke om pandemien, men så handler det om pandemien likevel. Så handler det om at vi skal ha en produksjonslinje for vaksiner, men så skal vi ikke ha det. Eller så handler det om at vi skal ha et lager, og så skal vi ikke ha det.

Høyres tilnærming til dette er: Det argumenteres i merknadene fra forslagsstillerne med at Norge er et så lite land at vi raskt vil kunne eksportere til resten av verden, men det betyr i så fall at man er nødt til å ha produksjonskapasiteten, og det å bygge opp en slik produksjonskapasitet er så ressurskrevende at jeg tror det er å kaste blår i øynene på folk å si at Norge skal være de som raskest tar frem en vaksine, og raskest når ut til det globale markedet. Jeg tror internasjonale løsninger og internasjonalt samarbeid, og at Norge bidrar, som vi gjør nå også med å utvikle vaksine for covid-19, er måten å gjøre det på også i fremtiden.

Jeg ser frem til stortingsmeldingen som skal handle om beredskap. Jeg ser også frem til at helsenæringen skal fortsette å vokse.

Helt til slutt: Når det gjelder SVs forslag om statlige legemiddelfabrikker, mener Høyre at det er en dårlig idé, rett og slett fordi en statlig legemiddelfabrikk på ingen måte vil være en garanti for at man får frem legemidler billigere – snarere tvert imot. Og hvis man skal bruke mer penger, som skal tas fra helsebudsjettet, på legemidler, betyr det at man får mindre helse for pengene, og andre områder på helsebudsjettene vil måtte lide hvis man skulle opprette en slik fabrikk.

Igjen, takk for debatten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel