Jonas Gahr Støre (A) [14:31:17] (ordfører for saken): Loven som et samlet storting i dag stiller seg bak, er nødvendig og ekstraordinær. Den er nødvendig fordi vi er i krise og forbereder oss på at det kan bli verre. Den er ekstraordinær fordi vi under strenge forutsetninger fraviker deler av den normale saksgangen mellom regjering og storting – og det i en krisetid hvor rettsstatens prinsipper kanskje er ekstra viktige.

Denne krisen setter liv og helse i fare, og den rammer mange mennesker svært hardt. Den utvikler seg raskt, og den gjør det nødvendig for regjering og storting fortløpende å sette i verk tiltak.

Hele samfunnet er berørt. Det er den tunge virkeligheten som den særskilte komiteen har lagt til grunn for sitt arbeid med denne loven. Det er en styrke for landet vårt i denne situasjonen at hele komiteen, alle partiene på Stortinget, har samlet seg om hvordan dette kan gjøres med respekt for bestemmelsene i Grunnloven.

For meg var det en forutsetning at vi kom så nær full enighet som mulig. Og da vi kom i mål med alle partiene, vil jeg berømme stortingspresidenten, leder av komiteen, og mine kollegaer for innsatsen i disse timene, dag og natt, fram til resultatet.

Krisen krever at vi finner den rette balansen mellom effektiv gjennomføring av tiltak for å møte krisen og begrensninger på utøvelsen av regjeringens makt. For det må være begrensninger for regjeringens makt også i en krisesituasjon.

På onsdag foreslo regjeringen en lov for å gi regjeringen adgang til å avvike fra gjeldende lover når den vedtar nye forskrifter som er nødvendige for å holde hjulene i gang i samfunnet under koronakrisen. Behovet for en slik lov er reelt. Ifølge Justisdepartementet er det allerede på flere hundre ulike områder i samfunnet

• regler som hindrer praktiske krisetiltak – tiltak som er viktige for folk i hverdagen, for bedrifter, for at hjulene går rundt

• regler som står i veien for at Nav skal fungere og sørge for at folk får dagpengene sine så raskt som mulig

• regler som hindrer at vi kan flytte ressurser fra én etat til en annen, f.eks. for å gjøre grensekontrollen bedre eller skaffe flere fagfolk til Nav eller andre hardt belastede institusjoner i vårt samfunn

• regler som ikke tar høyde for den omfattende utsettelsen av operasjoner i sykehusene våre, og som skaper ekstraarbeid for en helsetjeneste som jobber på spreng med en akutt situasjon

• regler som hindrer at bygninger på kort varsel kan brukes til midlertidige sykehus eller bosteder

Hver for seg er ikke dette samfunnskritiske regler. De er likevel viktige for å bidra til at folk, næringsliv og samfunnet som helhet får ivaretatt sine behov.

Likevel har vi i komiteen vært kritiske. Vi har bedt om innspill. Vi har lyttet. Vi har diskutert.

Dette er en uvanlig lov i en uvanlig tid. For Arbeiderpartiet, og for flertallet i denne salen, ble det raskt klart at forslaget fra regjeringen var for vidtgående og hadde for lang varighet. Derfor har vi endret mye. Det var nødvendig.

Loven slår ettertrykkelig fast at dersom det er forsvarlig, skal regjeringen gå den vanlige lovveien med proposisjon og behandling i Stortinget på vanlig måte. Den siste uken har vist at dette hus er i stand til å fatte beslutninger raskt, og det vil vi også være i framtiden. Det er kun i særlige tilfeller og hvor det haster, at loven kan brukes.

Lovens varighet er også skåret kraftig ned – til én måned. Da opphører loven og regler og vedtak fattet på grunnlag av loven. Loven kan forlenges om flertallet vil det. Nå får vi høste erfaringer, og fra Arbeiderpartiets side er vi åpne for, hvis det trengs, å forlenge loven om den viser seg å fungere etter hensikten.

Loven gir heller ikke lenger en blankofullmakt til å avvike fra alle lover. Den angir bestemte lover. Det er et stort antall, rundt 60, hvor fullmakten gjelder basert på en konkret vurdering av hvor det er behov nå. Og jeg vil berømme justis- og beredskapsministeren for å ha arbeidet godt med komiteen for å kartlegge de lovene som gjør det mulig å avgrense loven slik den nå er laget.

Loven gir et mindretall på en tredjedel av representantene i denne sal ekstraordinære rettigheter til å trekke i snora og si nei til en forskrift eller et vedtak gitt i medhold av den såkalte koronaloven. Dette er en sikkerhetsmekanisme som skal gjelde også dersom Stortinget ikke er samlet, og som jeg, for Arbeiderpartiets del, sier at vi kan stå klare til å benytte om det blir nødvendig.

Loven gir domstolene utvidet adgang til kontroll.

Loven gjør det klart at tiltak som hjemles i denne loven, må være forholdsmessige. Det hever terskelen for hvilke tiltak det kan være aktuelt å innføre med hjemmel i denne loven.

Loven gjør det ettertrykkelig klart at den skal praktiseres i overensstemmelse med Grunnloven og menneskerettsloven og som en klar hovedregel også Norges folkerettslige forpliktelser.

Hele komiteen understreker i merknadene at der arbeidslivets regler blir berørt, skal regjeringen først legge til grunn at partene i arbeidslivet, lokalt og sentralt, skal arbeide for å komme til enighet. Jeg hører bekymringer på dette punkt fra flere deler av arbeidslivet. Derfor vil jeg understreke at Arbeiderpartiet vil følge meget nøye med på hvordan regjeringen går fram overfor arbeidslivet. Vi forventer også at arbeidslivets parter er seg sitt ansvar bevisst.

Jeg sier så klart jeg kan: Arbeiderpartiet vil ikke akseptere at folk på jobb blir overkjørt eller overhørt i en krise der arbeidsfolk blir hardt rammet, og der det er arbeidsfolk som faktisk holder hjulene i gang i samfunnet.

Regjeringen får nå videre rammer for effektivt å kunne håndtere krisen som følge av utbruddet av covid-19. Jeg mener denne loven føyer seg inn i en rekke av vedtak siden krisen kom, som viser at det politiske Norge kan arbeide sammen og stå sammen når det trengs.

Jeg vil understreke at det er gjort store forbedringer for folk når sakene regjeringen har fremmet, har vært til behandling i Stortinget den siste uken. Mye har blitt mye bedre og mer rettferdig gjennom behandlingen her. Stortinget har vist at det kan arbeides hurtig og smidig og i tråd med Grunnlovens bestemmelser.

Denne loven endrer ikke på vårt oppdrag som folkevalgte og tillitsvalgte i en krevende tid. Stortinget har, og tar, sitt konstitusjonelle ansvar. Stortinget er landets øverste statsmakt også i en krise.

Svein Harberg (H) [14:38:57]: Jeg har lyst til å begynne med igjen å takke alle som nå står opp for at vi skal få løst de utfordringene vi står oppe i, i den krisesituasjonen vi er i. Det gjelder mange rundt om i hele landet, men det gjelder også kollegiet her på Stortinget og dem som sitter i regjeringen og skal håndtere det fra dag til dag. Det er fantastisk å oppleve at vi greier å stå sammen, at vi samarbeider for å finne løsninger. Det har vi gjort i de pakkene vi har behandlet i Stortinget, og det har den særskilte komiteen gjort nå. Det har vært imponerende å se hvordan vi på enkelte punkter trodde at dette ikke var mulig å få til, men har jobbet videre og funnet fram til det som skulle til for å komme fram til et godt resultat, et resultat som utløser det regjeringen har bedt om, nemlig hjelp til at storting og regjering i samarbeid kan håndtere denne krisen på en god måte. Jeg har også lyst til å rette en ekstra takk til representanten Gahr Støre som saksordfører, som har gjort en formidabel jobb med å sy dette sammen og få oss til en enighet.

Norge er i en helt ekstraordinær situasjon, og det er behov for at tiltak igangsettes raskt. Denne midlertidige loven gir oss mulighet til å jobbe raskere enn vi ordinært kunne, når utfordringer melder seg. Jeg er glad for at jeg er i et land og i et demokrati der vi kan ha tydelige partipolitiske debatter og skillelinjer i hverdagen, men legger det vekk når krisen kommer. Da finner vi effektive løsninger på tunge og krevende problemer.

For vi må holde samfunnshjulene i gang. Det er også målet når vi behandler denne saken og de andre sakene vi hastebehandler på Stortinget disse dagene.

Målet er ikke å gi regjeringen masse makt. Nei, det er rett og slett slik at det oppstår situasjoner der dagens lovverk ikke ivaretar de situasjonene som må løses. Det har vært viktig underveis å tenke igjennom: Hva er det egentlig vi gjør nå? Hva er det vi driver med når vi sitter og diskuterer dette lovforslaget? Jo, det koker ned til at vi nå legger til rette for forenklet saksbehandling i en krisesituasjon. For vi er i en krisesituasjon. Da må vi forenkle saksbehandlingen.

Fordi dette rører ved grunnleggende maktfordeling, er det gitt sterke mindretallsrettigheter. Det er måten vi svarer på det å gi fra oss makt som vi ellers skal ha her i huset, samtidig som vi gir regjeringen mulighet til å handle raskt.

Loven kan ikke brukes til å røre ved domstolenes eller påtalemyndighetenes uavhengighet. Vi kan heller ikke fravike Grunnloven eller menneskerettsloven. Loven skal bidra til å holde maskineriet i gang og finne løsninger for de mange som trenger statens hjelp. Loven skal sørge for at folk og bedrifter kan gjøre det de skal, når vi nå står midt oppe i denne ekstraordinære og uoversiktlige hverdagen. Når virksomheter og bedrifter står på randen av krise fordi lovverket er et hinder for dem i denne situasjonen – det kan være på grunn av at folk sitter i karantene, og at frister dermed ikke overholdes – må vi kunne løse opp i det. Når enkeltmennesker og familier plutselig står på bar bakke uten inntekt, selv om Stortinget kanskje har vedtatt at de skal få hjelp, må det håndteres raskt, da må vi ha mulighet til å hjelpe. Det kan vi nå, og det er jeg veldig glad for at vi har ivaretatt.

Vi har vedtatt en god del endringer i Navs utbetalinger, men vi har ikke vedtatt endringer i lovverket som regulerer Navs utbetalinger. Skal vi vente på at Stortinget skal endre de lovene som trenger en eller annen liten forandring for å få det til? Nei, vi må håndtere det raskt, slik at folk får til livsopphold, til det de trenger for å greie hverdagen. Og som saksordføreren nevnte: Hvis vi trenger å rigge om det apparatet vi har, ja, så må regjeringen raskt kunne gjøre noe med det, og vi må kunne ta beslutninger i hele systemet vårt.

Noen har antydet at dette var enkelt for oss i regjeringspartiene. Jeg kan bare si at det ikke er enkelt for oss i Høyre. Dette rokker ved helt grunnleggende prinsipper som vi verner om. Det er en ekstraordinær situasjon som har gjort at vi gjør det, og det er et svar på den ekstraordinære krisen vi står i. På denne måten kan vi komme igjennom det sammen.

Sylvi Listhaug (FrP) [14:45:02]: Det har vært en stor diskusjon etter at regjeringen la fram forslag om det som er blitt kjent som koronaloven. Fremskrittspartiet opplevde et stort engasjement fra mange borgere rundt om i Norge som har vært bekymret for at regjeringens forslag var for omfattende, og som var bekymret for at Stortinget skulle frasi seg for mye makt. Vi synes det er flott. Det er flott å se at så mange hegner om demokratiet vårt, og at de selv i en krisetid er opptatt av at de demokratiske prinsippene skal følges i størst mulig grad. Det er vi også, og nettopp derfor var det ikke aktuelt for vår stortingsgruppe å stille seg bak regjeringens forslag.

Koronakrisen skaper store problemer for landet som gjør det nødvendig å endre lover og regler, innføre nye ordninger, bevilge penger og fatte vedtak på utrolig kort tid – ja, på så kort tid at man i en normalsituasjon ville sagt at dette knapt er forsvarlig. I dagens situasjon vil det uforsvarlige være å ikke jobbe så raskt.

Vi har forståelse for at regjeringen i noen tilfeller ikke vil rekke å komme til Stortinget for å få avklart spørsmål. Derfor er vi villig til å gi regjeringen noe mer handlingsrom, som gjør at de kan håndtere denne situasjonen raskere og mer effektivt. Den nye loven som vedtas i dag, sikrer at regjeringen kan møte krisen effektivt ved å vedta nye forskrifter, samtidig som Stortinget som lovgiver og bevilgende myndighet fortsatt er landets øverste statsmakt.

Det å gi regjeringen utvidede fullmakter i en krisesituasjon er en dramatisk hendelse. Det svekker Stortingets funksjon som lovgiver. Samtidig blir kontrollen med regjeringen svekket. Dette er en kombinasjon som historisk sett har vist seg å være en utfordring for rettsstaten. Derfor har det vært nødvendig for Fremskrittspartiet å begrense lovens anvendelsesområde. I første omgang gjelder koronaloven kun for de opplistede lovene. Loven skal gjelde for bare én måned, men i den uoversiktlige situasjonen vi nå står i, må vi være forberedt på at det kan bli behov for å forlenge loven. For å hindre maktmisbruk inneholder koronaloven flere sikringsmekanismer, slik som tidsavgrensning, ingen adgang til å fravike Grunnloven, Stortinget skal meddeles alle forskrifter, domstolenes prøvingsrett osv.

Dersom regjeringen kan følge ordinær lovbehandling, skal man gjøre det. Dette skal sikre at koronaloven kun kommer til anvendelse i de tilfeller der det er helt nødvendig. Fremskrittspartiet mener dette sikrer regjeringen nødvendig fleksibilitet, samtidig som det i størst mulig grad ivaretar Stortinget som lovgiver og bevilgende myndighet i denne krisesituasjonen.

For Fremskrittspartiet er det avgjørende at en tredjedel av Stortingets representanter kan oppheve forskrifter som regjeringen vedtar i medhold av loven. Det er tilstrekkelig at mindretallet skriftlig meddeler dette til Stortinget, og så vil forskriften bli stoppet. Det er ikke behov for at Stortinget samles for å få gjort dette.

Både sikringsmekanismene og mindretallsrettighetene sikrer Stortinget god kontroll og oppfølging av regjeringens håndtering av koronakrisen. For dette blir krevende. Det gjør sterkt inntrykk på oss å se tallene som Nav nå offentliggjør. Nærmere 200 000 personer har søkt om dagpenger den siste uken. Enkeltmennesker og familier er kommet i en grusom situasjon der de ikke vet om de har en jobb å gå tilbake til etter krisen. Man vil uansett inntil videre være avhengig av å få utbetalt penger fra Nav, og alle forstår at Nav står foran en ekstrem utfordring. Da er det riktig å gi regjeringen fullmakt til å kunne ta grep raskt for å sikre at folk kan få utbetalt penger. Man må ha penger til mat og det mest nødvendige når kontoen er tom og lønnen uteblir.

Fremskrittspartiet vil understreke at eksempel i proposisjonen om at kravet til politiattest kan bli frafalt for en rekke sentrale samfunnsfunksjoner, f.eks. i helsevesenet, politiet og barnevernet, må forstås slik at politiattest skal framlegges så snart som mulig etter ansettelse også i disse tilfellene. Ved å sette krav til politiattest i etterkant balanseres hensynet til rask og effektiv ansettelse også opp mot hensynene som politiattest er ment å ivareta.

Fremskrittspartiet forventer at det ytes full kompensasjon og erstatning i de tilfeller hvor det rekvireres bygninger, varer og tjenester, slik at private ikke lider økonomisk tap. I loven er det tatt inn bestemmelser som sikrer at eventuelle vedtak om rekvisisjon kan bringes inn for domstolene for å prøve lovgrunnlaget, og at retten da også må kunne fastsette størrelsen på kompensasjonen og/eller erstatningen.

I stedet for at det kan rekvireres bygninger for innkvartering av asylsøkere, vil Fremskrittspartiet foreslå at asylsøkere som kommer fra trygge områder, skal avvises ved grensen. Vi har også forstått det dit at når regjeringen ønsker delegasjon av utlendingsloven, handler det om å forhindre at nye grupper kommer inn i landet. Det er selvsagt Fremskrittspartiet enig i.

Det kunne være mulig å problematisere avgrensninger rundt flere av lovene der det nå delegeres fullmakt til regjeringen. Men vi må ha tillit til at regjeringen benytter dette med varsomhet og strengt relatert til å håndtere koronasituasjonen.

Fremskrittspartiet støtter loven slik den nå foreligger, men kommer til å foreslå at det etter at krisen er over, legges opp til en evaluering av koronaloven.

Marit Arnstad (Sp) [14:51:51]: Jeg tror mange av oss nå føler at vi lever i en ganske uvanlig tid. Det er mye tvil og usikkerhet og kanskje også litt redsel og angst hos folk, og det er mye arbeid på dem som har makt og myndighet i samfunnet. Jeg tror det er ganske tøft for mange.

Noe av det jeg liker godt ved det norske demokratiet, er for det første at en når det er lagt fram et forslag som det regjeringen la fram, får en offentlig debatt – at en får klare røster, og at en får synspunkter som brytes i forskjellige retninger. Det er noe som er veldig sunt ved det norske demokratiet. Det er også, synes jeg, sunt at vi har et storting der partiene kan sette seg sammen og møysommelig klare å arbeide seg fram til en tekst på loven som alle partiene kan stille seg bak. Det er et gode ved det norske samfunnet.

Jeg mener at kanskje noe av den viktigste legitimiteten til den loven vi vedtar i dag, er at det kommer til å bli et enstemmig storting som vedtar den, at vi alle sammen står bak den. Det var veldig fornuftig, og jeg vil gjerne takke alle som var med på arbeidet i den særskilte komiteen. Alle var nødt til kanskje å gi lite grann, å diskutere seg fram til noe som kanskje ikke var helt ideelt, men vi klarte å komme fram til en felles innstilling. For vi har sjølsagt forståelse for at det trengs fullmakter til å løse hastepregede og krisepregede situasjoner. Det er sørgelig hvis vi ikke klarer å sørge for at de som nå mister arbeidet, eller blir permittert, ikke får de ytelsene de bør ha fra samfunnet, og at de tiltakene vi iverksetter, ikke kan utløses fordi det finnes noen regler og lover som stenger for å bruke ordningene. Det er ikke bra; det er ikke heldig. Vi vil gjerne prøve å holde hjulene noenlunde normalt i gang, og da må en også kunne ha en normal virksomhet, men kanskje på litt andre premisser enn det en vanligvis har.

Vi skjønner godt, fra Senterpartiets side, at det trengs fullmakter til å løse hastepregede og krisepregede og uventede situasjoner som oppstår, og jeg mener at vi har kommet fram til et lovforslag som ivaretar det. Det er ikke helt slik som regjeringen foreslo det. Den viktigste endringen vi gjorde, var vel at vi gikk fra en generell fullmakt til å fravike, supplere eller gjøre tillegg i lover til å si at dette er knyttet til et spesifikt sett av lover, et antall lover. Det var kanskje den viktigste endringen vi gjorde, og jeg tror det var en viktig endring fordi den rammer det inn på en måte som er fornuftig. Men det at en angir bestemte lover, der regjeringen da får særskilte fullmakter, betyr jo ikke at det er hva som helst i de angitte lovene som er mulig å endre. Det en endrer, må være knyttet til det formålet som denne loven, koronaloven, har, og det må også være preget av et hastverk, for loven sier at hvis formålet kan ivaretas gjennom vanlig stortingsbehandling, skal ikke denne loven benyttes. Så vi har lagt inn en helt annen type innramming om loven, som jeg mener er fornuftig, og som gir regjeringen de fullmaktene den trenger, men som samtidig sikrer Stortingets rolle og rettssikkerheten og maktfordelingen mellom storting og regjering.

For Senterpartiet har det vært viktig at en nå har strammet inn når det gjelder tidsperspektivet. Jeg tror dette er såpass uvanlig og såpass nytt for oss alle sammen at det at vi starter med å se på én måneds virketid for en slik lov, er riktig. Senterpartiet er åpne for å se på om det er nødvendig å utvide det, men det mener jeg vi bør kunne ta stilling til etter at vi har gjennomført den første måneden.

Det er også viktig for Senterpartiet at en har fått den – hva skal jeg si – mindretallssikkerhetsklausulen, i form av at et mindretall kan sørge for at en forskrift blir opphevet. Det ligger jo ikke noe sted i Stortingets virksomhet eller i annen type lovbehandling i Stortinget at vi gjør noe slikt, men jeg mener at det mindretallet er viktig i akkurat denne loven. Det er den sikkerhetsventilen en må ha når en overgir myndighet fra storting til regjering. Og det betyr at en tredjedel av representantene i denne salen kan – med nær sagt umiddelbar virkning – bidra til at en forskrift som er vedtatt, blir opphevet. Det som er sagt om domstolskontroll, er også viktig. Sjøl om all lovbehandling egentlig er underlagt domstolskontroll, tror jeg det er viktig at det nevnes spesifikt i denne loven.

Jeg synes dette har vært et godt arbeid. Vi har ikke hatt all verdens tid, og det kan godt hende at vi hadde gjort ting enda bedre hvis vi hadde hatt tid til det. Men jeg mener at vi, med de tidsrammene vi har hatt, har gjort et godt og gjennomtenkt arbeid, der partiene også har avveid synspunkter mot hverandre. Og jeg tror vi alle er opptatt av at dette skal være akkurat det regjeringen trenger, nemlig en mulighet til å løse vanskelige situasjoner, men heller ikke mer enn det, ikke en lov som skaper presedens for framtidige regler eller regelverk. Dette er ikke forløperen til en ny fullmaktslov eller beredskapslov, og jeg har lyst til å understreke det. Dette er en lov som er nært knyttet til akkurat den situasjonen vi er oppe i her og nå.

Audun Lysbakken (SV) [14:58:26]: Landet vårt er satt på en stor prøve, og vi går gjennom noe som ikke ligner kriser vi har opplevd før. Som tillitsvalgte for befolkningen er det vårt ansvar å ruste samfunnet best mulig for utfordringer som kan dukke opp de neste ukene. Utfordringer knyttet til liv og helse er i stor grad ivaretatt gjennom den lovgivningen vi har, men når det gjelder utfordringer knyttet til å holde hjulene i gang i samfunnsliv, demokrati, næringsliv, organisasjonsliv og offentlig sektor, kan det dukke opp ting som vi mangler lovverk til å håndtere. Det kan også gjelde dem som nå rammes av den økonomiske nedturen. De sosiale krisetiltakene vi har vedtatt f.eks. for arbeidsfolk, må vi være sikre på er mulige å gjennomføre.

Om problemer med disse tingene oppstår i situasjoner med akutt tidsnød, vil vi kunne få både et praktisk og et demokratisk problem. Det er begrunnelsen for å vedta en lov som i noen helt bestemte tilfeller gir regjeringen fullmakter, og at det kan være nødvendig.

Vi gjorde det i går klart at SV ikke kunne stemme for regjeringens forslag til koronalov. Det var fordi vi mente at forslaget var dypt problematisk på flere punkter. For det første var det særs uklart i hvilket omfang loven ville tas i bruk. Den åpnet for eller kunne forstås som at unntak kunne bli en utbredt måte å behandle saker på i denne situasjonen, og inneholdt heller ingen avgrensning av hvilke lover den kunne få anvendelse for.

For det andre har vi ment at Stortingets mulighet for løpende kontroll var altfor svak, siden forskrifter bl.a. ville tre i kraft før Stortinget ble varslet.

For det tredje var lovens varighet på seks måneder for lang, fordi det ville ta svært lang tid før Stortinget kunne bruke de erfaringene vi nå kommer til å gjøre oss med loven, til å ta en ny debatt og gjøre et eventuelt vedtak om den.

For det fjerde mente vi at mindretallsrettighetene var for svake, både fordi Stortinget kunne mangle tid til å mobilisere det nødvendige en tredjedels mindretall før forskriftene begynte å virke, og fordi det ikke var klart hvordan mindretallsrettighetene skulle fungere i en situasjon hvor Stortinget f.eks. ikke kunne møtes i plenum.

For det femte var åpenhet og rom for debatt om tiltak etter denne loven ikke tilstrekkelig ivaretatt.

Det vi har til behandling nå, er en radikalt forandret og forbedret lov. Stortinget har gjennom – og det har jeg også lyst til å understreke, for det er viktig – tillitsfullt samarbeid på tvers av partigrensene, og også gjennom svært konstruktiv deltakelse fra regjeringspartiene, sikret at vi har kontroll. Og jeg tror ikke det kan understrekes nok hvor viktig det er for tilliten i befolkningen at Stortinget viser at makten ligger her. Tillit og legitimitet i hele folket er gull verdt i tider som disse.

Det lovforslaget som nå foreligger, kan SV stemme for. For det første slår det fast at ordinær lovbehandling i Stortinget skal gjelde også i saker som omhandler covid-19, sånn at koronaloven bare brukes hvis det f.eks. ikke er tid til normal lovbehandling. Dette er det aller viktigste fordi det slår fast hva som skal være normen: Også i krisetid er normen behandling i Stortinget. Loven vi vedtar i dag, er en sikkerhetsventil. Omfanget av fullmaktene som gis, er også kraftig redusert gjennom at koronaloven bare kan anvendes for de lover som er spesifikt nevnt i den lovteksten vi vedtar i dag.

For det andre er Stortingets mulighet til løpende kontroll klart styrket. Stortinget skal varsles før forskrifter trer i kraft og vil på den måten ha mulighet til å gripe inn, enten sammen eller ved å aktivere mindretallsrettighetene før en forskrift begynner å virke.

For det tredje er kontrollen også styrket ved at varigheten er kraftig redusert. Når loven bare får én måneds varighet, vil eventuelle forlengelser være avhengig av ny behandling i Stortinget.

For det fjerde er økt åpenhet sikret gjennom at forskrifter skal gjøres offentlig kjent samtidig med at de meddeles Stortinget.

For det femte er mindretallsrettighetene styrket, både gjennom at det vil være tid til å ta dem i bruk før en forskrift trer i kraft, og ikke minst gjennom at det er klargjort at de kan brukes uten å samle Stortinget i plenum. Derfor vil mindretallsrettighetene være reelle og kraftige i enhver situasjon vi kan tenke oss framover.

Komiteen peker mot slutten av merknaden på den enstemmige oppslutningen som loven har i Stortinget, og «vil oppfordre regjeringen til å vektlegge dette i valget av saker hvor den tas i bruk.»

Komiteen skriver også:

«Forslag som kan være politisk omstridt bør behandles i Stortinget på ordinært vis.»

Det vil jeg gjerne understreke.

Så har medlemmene i komiteen latt være å skrive lange egne merknader om hva slags saker det kan være, og i stedet henvist både til denne debatten og til den gode innsikt også regjeringen har i spørsmålet om hva som kan være politisk omstridt i Norge. Men jeg vil for ordens skyld på vegne av SV bare knytte noen kommentarer til hva slags type saker det kan dreie seg om i listen over lover som er inkludert i lovforslaget vi skal behandle.

Vi har behov for å melde at vi er imot å svekke kravene til politiattest når det gjelder arbeid med barn. Vi er opptatt av at forenklinger i påtalemyndighetenes saksbehandlingsregler og regler for avhør ikke benyttes i saker om overgrep mot barn, voldtekt eller vold i nære relasjoner. Vi vil peke på at når utlendingsloven er inkludert i dette regelverket, er det viktig der også å ta inn over seg de uenigheter som finnes i Stortinget knyttet til innvandrings- og flyktningpolitikk, og at det ikke berøres av dette.

Så vil selvfølgelig også vi understreke viktigheten av det komiteen har lagt vekt på sammen, og som regjeringen også har lagt vekt på, nemlig at når det gjelder arbeidslivsspørsmål, er det forhandlinger og enighet mellom partene som er veien å gå. Det er det som må tilstrebes, og det er mekanismer for å utløse det, vi trenger, også i denne situasjonen.

Også når det haster, også i krisetid, må vi holde hodet kaldt. Det har Stortinget gjort. Stortinget har sikret god kontroll. Derfor vil jeg anbefale SVs gruppe å stemme for lovforslaget.

Terje Breivik (V) [15:07:13]: Ein stor takk til saksordførar Gahr Støre frå meg og Venstre for framifrå klokt arbeid med ei svært vanskeleg sak under sterkt tidspress. Takk også til resten av den særskilde komiteen, dvs. stortingspresidenten og dei parlamentariske leiarane i alle partia på Stortinget. Eg er ikkje overraska, men eg er likevel oppriktig imponert over korleis alle legg til side partipolitiske omsyn og bruker all kløkt, røynsle og ressursar ein disponerer, til felles beste for folk, institusjonar og verksemder der ute i denne vanskelege tida. Det er liten tvil om at landet er i så trygge hender som råd er, med slike frontfigurar på Stortinget og i dei enkelte partia.

Takk også til statsministeren og regjeringa og særleg justisminister Monica Mæland for samarbeidet og den trygge, klare, men likevel audmjuke, lyttande tilnærminga ho har hatt til det felles kriseleiingsansvaret me har, og dei avvegingane Stortinget har mått gjera i denne saka. Eg vil òg takka dei sju juristane som på svært kort tid gav umåteleg gode og nyttige innspel til komiteen. Fleire av innspela er tekne omsyn til både i komitémerknadane og i lovteksten.

Det er ikkje med lett hjarta eit sosialliberalt parti i dag går med på å delegera denne typen makt frå Stortinget – den lovgjevande forsamlinga – til regjeringa. At Venstre til liks med dei andre regjeringspartia og opposisjonspartia likevel finn det nødvendig, seier noko om alvoret i situasjonen. Gjennom rask, men likevel rimeleg grundig sakshandsaming i Stortinget gjennom helga, godt samarbeid med regjeringa, gode innspel frå uavhengige juristar og andre ekspertar, meiner eg at me har funne ein god balanse mellom behovet for å handla raskt i ein høgst unormal situasjon på den eine sida og dei demokratiske grunnprinsippa på den andre.

Når regjeringa no får høve til å gjennomføra forskriftsendringar utan å gå via Stortinget, er det fordi krisa krev rask handling når det gjeld livsviktige ting, men òg når det gjeld det som i denne samanhengen er trivialitetar, som t.d. at aksjeselskap, burettslag og andre får høve til å avvikla lovfesta møte i tråd med dei nye strenge helsekrava, t.d. generalforsamlinga, utan å bryta andre lover. Eg trur dei fleste forstår at det er klokt at styresmaktene finn smidige måtar å løysa slike ting på, slik at mest mogleg av tids- og ressursbruken vår primært går til å handtera langt viktigare tiltak på best mogleg vis, utan at det bryt med grunnleggjande prinsipp i maktfordelingsprinsippet – at det er parlamentet, Stortinget, som har den endelege makta, og at Stortinget ikkje berre har makta, men også høve til å utøva makta i ein krisesituasjon som no.

Talarane før meg har gjort godt greie for endringane og innstrammingane og høvet Stortinget no har til å vareta den viktige rolla me har som parlament. Avslutningsvis skal eg difor nøya meg med å understreka at me ikkje berre står midt i ei nasjonal krise, men ei verdsomspennande krise. Akkurat no er det Europa som vert testa hardast. Land som Danmark og Finland, som me gjerne samanliknar oss med, har alt vedteke liknande lover som dei me vedtek i dag – lover som endåtil går monaleg lenger i å gje frå seg makt til regjeringa. Det er heilt ekstraordinært, noko liknande er ikkje gjort sidan den andre verdskrigen.

I slike tider får me verkeleg testa demokratiet, og eg tillèt meg frå ståstaden min som parlamentarisk leiar i eit regjeringsparti med veldig tett kontakt med regjeringa, som medlem i den særskilde komiteen saman med stortingspresidenten og dei andre parlamentariske leiarane og ut frå måten finanskomiteen og resten av Stortinget opptrer på i desse dagar, å slå fast at så langt har det norske demokratiet bestått testen. Den kanskje viktigaste kvaliteten demokratiet vårt har, er ein grunnleggjande, uvurderleg tillit institusjonane og partia imellom – ein tillit som verkeleg kjem til sin rett når det røyner på, ein kvalitet me aldri må ta som ei sjølvfølgje, og som me alle må gjera det me kan for å hegna om og foredla.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:12:59]: Norge er et tillitssamfunn. Vi har tillit til institusjoner, vi har tillit til organisasjoner, og vi har tillit til hverandre. Vi er et samfunn med høy sosial kapital. Sivilsamfunnet i Norge har stor evne til å utvikle tillitsfulle relasjoner mellom borgerne og dermed styrke fellesskapets evne til å løse felles problemer og utfordringer.

Nå blir vi utfordret. Vi blir utfordret som samfunn og som enkeltpersoner. Mange kjenner på usikkerhet for hva framtiden vil bringe. Da er tillitssamfunnet en stor verdi – ja, det er helt avgjørende. For som statsminister Erna Solberg sa det i sin tale onsdag 18. mars:

«Dette har gitt landet vårt et fortrinn som er kraftigere enn noe våpen, og mer verdifullt enn noe oljefond: Nemlig at vi stoler på hverandre.»

Som politikere har vi et stort ansvar for å forvalte den tilliten som velgerne har gitt oss. Det norske folk må kunne stole på oss. Vi må ta ansvar i krevende tider. Nå er det krevende tider.

I et tillitssamfunn strider det mot våre instinkter å forrykke balansen mellom de folkevalgte og den utøvende makten. Det er derfor med stor respekt vi går inn i dette landskapet. Lovforslaget som vi nå skal stemme over, ivaretar behovet for rask effektuering av tiltak på nødvendige områder. Det er en lov med en begrenset gyldighet, også i tid. Den inneholder sterke mindretallsrettigheter, og den folkevalgte kontrollen er godt ivaretatt.

Når regjeringen får utvidede fullmakter, er det selvsagt et uttrykk for hvilken krise vi nå står i. Det er helt ekstraordinært. Vi må sørge for at tiltak kan iverksettes raskt og effektivt. Vi kan ikke vente med å gjøre det som må gjøres. I en slik situasjon må regjeringen ha en fleksibilitet som muliggjør nettopp det.

Jeg er glad for at det i dag er et samlet storting som nå står bak dette lovforslaget. Det er en styrke for demokratiet. Jeg vil gjerne takke alle mine kollegaer på Stortinget for den enigheten som vi har fått til i dag, og gi en spesiell honnør til saksordfører Jonas Gahr Støre for den jobben han gjorde for å lose saken fram til enstemmighet. Det viser at Stortinget er seg sitt ansvar bevisst overfor det norske folk, og viser samtidig en dynamikk mellom storting og regjering som vi kan være stolte av i Norge.

Regjeringen må kunne handle resolutt, og departementene må nå kunne håndtere små og store saker raskt. Det forstår alle. Ikke minst må det sørges for at alle får sine rettigheter ivaretatt, at ytelser utbetales, og at ingen lider nød som følge av treghet i beslutningssystemet helt i toppen.

Stortinget er seg sitt konstitusjonelle ansvar bevisst, og som parlamentarisk leder for et regjeringsparti er det særlig viktig for meg å understreke at Stortinget er landets øverste statsmakt, også i en krise. Særlig i en krise er det avgjørende at viktige prinsipper i en rettsstat fortsatt gjelder. Folkets tillit til regjering og storting skal forvaltes med klokskap. Maktfordelingen mellom storting og regjering er et grunnleggende demokratisk prinsipp – det gjelder fortsatt. Nå tar vi ansvar for å få på plass et lovverk som i en tidsbegrenset periode vil gjøre det mer effektivt og enklere å iverksette nødvendige tiltak. Det er en styrke for landet og landets innbyggere.

Komiteen har vært opptatt av at koronaloven kun skal kunne anvendes dersom det er nøye vurdert og konkludert med at det er nødvendig å bruke denne loven som hjemmel for en ny forskrift. Dette framgår også av merknadene. Loven skal altså ikke komme til anvendelse dersom formålet kan ivaretas gjennom ordinær lovbehandling. Der det er tid til å gjennomføre en ordinær lovgivningsprosess, er det dette alternativet som skal velges.

Det vi gjør nå, gir oss mulighet til å handle raskt framover. Mindretallet i Stortinget har i denne situasjonen fått helt ekstraordinære rettigheter til å hindre forskrifter hjemlet i loven. Dette punktet er helt avgjørende for å sikre bred støtte i Stortinget, men jeg tror også det vil være en styrke for regjeringen i det arbeidet vi nå går inn i. Måten disse fullmaktene er rammet inn på, slik som vi har rigget dette, mener jeg er en styrke for hvordan regjeringen nå skal anvende de ekstraordinære fullmaktene som gis.

Det er bra at Stortinget har samlet seg om dette. Det gjør at vi nå kan jobbe effektivt med tiltak for å bekjempe smittesituasjonen og komme oss gjennom denne krisen. Regjeringen har tatt grep, Stortinget har tatt grep.

Jeg vil gi honnør til alle som nå står i en svært vanskelig situasjon, til alle som gjør en helt ekstraordinær innsats for samfunnet og for andre mennesker, til dem som er syke, til dem som gjør en innsats for dem som er syke, dem som føler seg ensomme, som kjenner på tap eller usikkerhet, ja kanskje frykt. Vi skal komme oss gjennom dette. Vi står sammen om dette. Det skal bli bedre – og det vil bli bedre. Og i mellomtiden skal vi som politikere ta kloke og raske beslutninger til beste for alle. Det er vår oppgave akkurat nå.

Hulda Holtvedt (MDG) [15:19:28]: Før jeg begynner å skryte, skal jeg være ærlig på at dette har vært en prinsipielt vanskelig sak for oss. Vi er, som de andre partiene, selvfølgelig opptatt av at Norge ikke skal stoppe opp. Vi vil hindre at folk blir stående i en umulig situasjon og f.eks. ikke får utbetalt dagpenger. Samtidig er vi skeptisk til hastebehandling av en så demokratisk kontroversiell sak, og vi har hele tiden ønsket å begrense regjeringens fullmakter. Vårt primærstandpunkt har vært at lovforslaget bør ut på høring en ukes tid før det eventuelt vedtas i Stortinget.

Når vi likevel stemmer for loven sammen med resten av Stortinget i dag, er det fordi det vi har blitt enige om, er noe ganske annerledes enn det regjeringen først skisserte. Dette er ikke en generell fullmakt. Vi har vært opptatt av å få på plass en sterk mindretallsgaranti og skjerpet domstolskontroll. Dette er med i det omforente lovforslaget.

Jeg er på vegne av Miljøpartiet De Grønne glad for å kunne si at vi er fornøyd med det som foreslås i dag. Jeg vil rose alle partiene for godt arbeid og en konstruktiv holdning på tvers av partilinjene. Vi er veldig glade for å ha blitt inkludert hele veien i forhandlingene. Det er også en viktig grunn til at vi føler oss så trygge på resultatet i dag. Framover kommer vi til å følge med og ved behov eventuelt bidra til å utløse den én tredjedelsvetoretten som ligger i lovteksten.

I kriser er det ofte de mest sårbare og de som ikke har en stemme, som rammes hardest. Vi vil motsette oss forslag om å sette til side krav som er ment å beskytte disse. Blant annet mener vi at gjeldende krav om politiattest for arbeid med barn og unge ikke kan fravikes.

Bjørnar Moxnes (R) [15:21:39]: Et samlet storting parkerer nå regjeringens forsøk på å få gjennom en lov som ville gitt dem selv vide fullmakter. Det er Rødt veldig glad for.

Norge står i en alvorlig situasjon som følge av utbruddet av koronapandemien. I denne krisen er det avgjørende å ivareta befolkningens liv og helse og sørge for raske og effektive tiltak for dem som rammes av krisen. Jeg vil framheve innsatsen til de mange menneskene som nå står på for fullt døgnet rundt, og ikke minst ansatte og frivillige i samfunnets ulike førstelinjer.

I situasjonen vi nå er i, er det også viktig at Stortinget bidrar på best mulig måte til å opprettholde normale samfunnsfunksjoner og avhjelpe negative konsekvenser av virusutbruddet for samfunnet og befolkningen. For Rødt er det avgjørende at vi også verner om demokratiet og rettssikkerheten, inkludert Grunnlovens bestemmelser om maktfordeling. Da regjeringen ba Stortinget vedta en fullmaktslov som ville gi regjeringen nærmest uinnskrenket makt til å ta over Stortingets funksjoner og også gjeldende lover og rettigheter, blinket det i mange varsellamper hos oss og hos flere andre.

Vi har hatt betydelige innvendinger mot forslaget. Vi sa tydelig fra på torsdag at vi ikke kunne støtte en lov som ga regjeringen vide fullmakter som ikke var avgrenset til alvorlige samfunnshensyn, og hvor heller ikke Stortinget reelt sett kunne trekke i nødbremsen. Forslaget hadde praktisk talt ingen begrensninger for hvilke lover som kunne settes til side, eller alvoret i situasjonen, som da skulle hjemle å kunne gå utenom Stortinget og fravike gjeldende lover. Det var også uklart om den mekanismen regjeringen foreslo for å gi Stortinget en slags vetorett, kunne brukes, for det var tvil om hvorvidt den var i strid med Grunnloven eller ikke. Til alt overmål ville også regjeringen ha gjennom lovforslaget nærmest over natten og uten noen offentlig debatt. Dette ble kraftig kritisert av mange av landets ledende jurister, som ga uttrykk for at viktige demokratiske spilleregler, Grunnlovens maktfordelingsprinsipp og rettssikkerheten kunne svekkes hvis forslaget ble vedtatt. Derfor er det viktig, og derfor er vi glade for, at det ikke skjer i Stortinget i dag.

Da Rødt på torsdag var først ut av partiene på Stortinget mot forslaget, var det fordi vi mener at demokratiet og rettssikkerheten må vernes også i krisetid – ja, særlig i krisetid – men også fordi vi mener at demokratiet ikke står i veien for gode løsninger i en krisesituasjon. Tvert imot er demokratiet avgjørende for å klare å finne de riktige tiltakene for å komme seg gjennom en slik vanskelig situasjon på en best mulig måte.

Det er bare å se på situasjonen for en uke siden, da vi behandlet den første krisepakkens del 1 for økonomien. Forslaget da var en krisepakke som først og fremst ville være til hjelp for bedriftseierne, men der regningen ble veltet over på arbeidstakerne. Men da dette ble debattert i offentligheten og på Stortinget, fikk vi rettet opp i det, sånn at vi kunne sikre inntektene til permitterte, lavtlønte, vikarer, frilansere, arbeidsledige og andre som ikke har fast ansettelse. Det var det at sivilsamfunnet, fagbevegelsen og andre berørte grupper fikk delta i den offentlige debatten, og ikke minst opposisjonen på Stortinget, som gjorde at vi fikk til nødvendige og bra endringer i krisepakken. Men med den fullmaktsloven som ble foreslått, ville det i mange tilfeller vært umulig å få noen tilsvarende debatt. Da kunne regjeringen fått gjennom forslag på ethvert samfunnsområde uten mulighet til et reelt ordskifte i offentligheten og at Stortinget reelt sett kunne ha stanset forslagene.

Nå som Stortinget har et nytt forslag på bordet, som i dag vedtas enstemmig, vil jeg også takke alle andre partier for et godt samarbeid. Det har ført fram til et godt og solid resultat, et lovforslag som gjør det mulig for Stortinget og for regjeringen effektivt å håndtere krisen som følge av koronapandemien, og som samtidig imøtekommer innvendingene som ble reist fra juseksperter og andre de siste dagene. Nå har vi fått en tydelig avgrenset lov som bare skal brukes der det er helt nødvendig, og som bare varer i én måned. For oss som for andre partier var det avgjørende at forslaget sikrer domstolskontroll, og at Stortingets mindretall har en rettighet til å kunne stanse forskrifter som etter vårt syn måtte gå over streken, stanse dem før de iverksettes. Dette betyr i sum at Grunnlovens maktfordelingsprinsipp ikke rokkes ved, og at vi beskytter demokratiet, befolkningens rettigheter og rettssikkerheten. Det er avgjørende, også i den tiden vi nå er inne i.

Vi vil takke alle som har engasjert seg i debatten, ikke minst mange av de ledende juristene som ropte tydelig varsku i denne saken. Innsatsen deres var avgjørende for å få opp en offentlig debatt som førte fram til det forslaget som vi i dag har på bordet, og som i dag vedtas av Stortinget. Men selv om det ble en viss debatt, mener Rødt at det burde ha vært rom for mer tid til behandling av saken. Når det ikke ble det, vil vi likevel stille oss bak forslaget, gitt de endringene som nå foreligger, og som får enstemmig tilslutning fra Stortinget.

Til slutt vil jeg si at det er avgjørende å verne om demokratiet og rettssikkerheten, og at det er i tider som dette at det virkelig settes på prøve. Det trengs handlekraft i situasjonen vi nå er inne i, men det sikrer vi best i fellesskap, gjennom demokratiet. Det mener jeg Stortinget viser at vi får til, enstemmig og samlet her i dag.

Statsråd Monica Mæland [15:28:51]: I midten av desember ble koronaviruset for første gang identifisert i Kina. Siden den gang har vi nesten daglig møtt utfordringer som vi ikke visste om bare noen dager før. Vi visste ikke at titusener av mennesker plutselig skulle bli permittert, at vi skulle få beskjed om å holde minst to meters avstand mellom oss og unngå folkemengder, noe som f.eks. gjør det vanskelig å avholde generalforsamlinger både i borettslag og i aksjeselskap, og at vi nå blir utfordret på hvordan vi gjennomfører rettssaker i domstolene våre – av samme årsak.

Fordi vi hele tiden møter nye problemer som krever raske lovendringer, har regjeringen bedt om utvidede fullmakter for å håndtere denne helt ekstraordinære situasjonen. Denne tidsbegrensede loven skal gjøre at vi raskt kan løse konkrete problemer for enkeltpersoner og bedrifter. I dag er det f.eks. sånn at vi har koblet Navs saksbehandlingssystem og utbetalingssystem til lovverket, slik at vi er sikre på at de som har krav på stønad og penger, får utbetalingene sine.

I en normalsituasjon er det en veldig fornuftig ting å gjøre. Men nå står vi i en situasjon hvor tusenvis av mennesker samtidig søker stønad hos Nav, og det skaper store utfordringer. Sånn som loven er utformet i dag, vil det ikke kunne gis utbetalinger til f.eks. selvstendig næringsdrivende, til frilansere og til lærlinger i henhold til de nye vedtakene som er gjort. Det betyr at vi må gjennomføre nødvendige lovendringer, og det tar normalt tid. Så er det selvfølgelig sånn at vi der det er forsvarlig, skal bruke den normale måten å vedta lover på, men der vi av tidshensyn er nødt til å gå fort fram, har vi hjemmel til å gjøre det i denne loven.

På samme måte som ingen forutså koronaviruset, vet vi heller ikke nå hvilke følger denne krisen vil få. Det eneste vi vet, er at den har fått og fortsatt vil få konsekvenser, og det er konsekvenser som gjør at vi må gjøre store endringer fort. For å sikre at vi nå kan sørge for at koronaviruset ikke blir en enda større belastning for både folk og bedrifter enn det det allerede er i dag, har vi altså den siste uken jobbet sammen med alle partier i Stortinget for å forsøke å finne en felles løsning. Jeg har opplevd et veldig godt samarbeid, og jeg vil særlig takke saksordføreren for et godt, viktig og omfattende arbeid i en veldig hektisk periode. Det har vært gode, viktige og nødvendige debatter om varighet, om kontrollmekanismer og om virkeområde. Det har vært gode og – jeg skal innrømme det – krevende prosesser, men jeg mener at vi har landet på en veldig god løsning, til det beste for våre innbyggere.

Lovforslaget ble møtt med både skepsis og bekymring. Det forstår jeg godt. Det er sunne og demokratiske reflekser. Men nå står vi i en krise, og ingen av oss vet hva utfallet blir. Derfor er dette en helt nødvendig løsning. Det er bare sånn at spesielle omstendigheter krever spesielle tiltak.

La meg også bare understreke det flere har vært inne på: Loven er selvsagt ingen blankofullmakt til regjeringen. Det er en fullmakt fra Stortinget til raskt å sette i gang forsvarlige og nødvendige tiltak i en begrenset periode. Stortinget har selvsagt fortsatt det siste og endelige ordet. En tredel av Stortinget kan stoppe ethvert vedtak regjeringen kommer med. Loven vil bare gjelde i én måned. Loven kan selvsagt ikke bryte verken Grunnloven eller menneskerettighetene. Forskriftene må være nødvendige, og tiltakene må ikke være uforholdsmessige.

Vi er veldig heldige. Vi bor i et land hvor vi stoler på hverandre. Vi har tillit mellom folk, vi har tillit til myndighetene, og vi har tillit mellom storting og regjering. Den tilliten skal vi ikke ta for gitt, vi skal bruke den med stor varsomhet.

Med det vil jeg takke partiene på Stortinget for et veldig godt samarbeid.

Statsminister Erna Solberg [15:34:04]: Jeg vil starte med å takke Stortinget for viljen til å behandle denne saken og mange andre saker veldig raskt, og for det gode samarbeidet både før og etter at saken ble fremlagt for Stortinget, for dette er en helt spesiell lov og en helt spesiell situasjon vi er oppe i. Det at saken debatteres på en lørdag, viser at Stortinget kan behandle saker raskt når det er behov. Da stilles fort dette spørsmålet: Hvorfor mener vi likevel at det er behov for denne midlertidige, helt ekstraordinære loven?

På onsdag kveld sa jeg at ingen i min generasjon har opplevd at landet vårt har så store utfordringer som dem vi sammen står i nå. Men jeg sa også at vi skal tilbake til de helt normale, fine hverdagene. Målet med å håndtere utfordringene vi står så godt i nå, er å gjøre det så godt og raskt at hverdagene kan komme fortere tilbake, og at flere kan returnere til en vanlig jobb og en velfungerende økonomi. Det er altså det som er bakteppet for det forslaget vi har fremmet. Jeg synes kanskje professor Benedikte Moltumyr Høgberg beskrev det ganske godt i går: Dette er ikke en Elverums-fullmakt. Dette er ikke galskap eller et angrep på rettsstaten. Dette er ikke et angrep på Grunnloven eller menneskerettighetene. Det er et konstruktivt forsøk på å sikre at ikke altfor mange er arbeidsledige til høsten, at banker ikke skal gå overende, og at hus ikke skal bli solgt på tvangsauksjon til spottpris. Det er det å få samfunnet vårt raskest mulig tilbake til det vanlige, disse reglene og behovet for hurtighet egentlig gjelder.

Alle samfunnsområder påvirkes av denne krisen. I så måte er dette forskjellig fra mange andre vanskelige situasjoner vi har stått oppe i i fredstid. Det er ikke et begrenset område. Det er faktisk hele samfunnet som nås. Mange av oss kommer i denne tiden til å oppleve at de må ta stilling til helt nye spørsmål.

Det er ikke sånn at vi mangler hjemler til de inngripende tiltakene i Norge. De finnes – dem bruker vi nå. Smitteloven gir oss utstrakte fullmakter til å legge begrensninger på hver enkelt nordmanns frihet – bevegelsesfrihet i disse dager – og måten de jobber på. Beredskapslovene våre for øvrig gir oss mulighet til å regulere mange ting i næringslivet for å sørge for at grunnleggende ting fungerer. Men når vi sitter og jobber med disse spørsmålene, opplever vi i mange saker at lovverket vårt ikke har tatt høyde for at dette lovverket ikke vil fungere i en krisesituasjon, fordi det ikke finnes noen unntaksmulighet for små og store ting.

Det er allerede satt i gang en rekke tiltak for å avhjelpe negative konsekvenser av det som skjer, men vi ser behov for å gjøre tilpasninger i regelverket som krever hjemmel i lov, for lovverket vårt har ikke tatt høyde for en så spesiell situasjon som dette. Stortinget jobber raskt og samvittighetsfullt i denne situasjonen, men det vil alltid kreve noe tid og formaliteter å få fastsatt en lov eller et unntak fra lov.

Dette er en ekstraordinær situasjon der vi har behov for å handle raskt, bl.a. fordi de inngripende tiltakene som karantene, det at vi får mange som er syke, også gjør at offentlig sektor fungerer dårligere og derfor ikke kan følge alle de saksbehandlingsreglene som vi i en normal situasjon ville gjort – rett og slett fordi det ikke er folk nok. Barnevernsinstitusjoner skal ha bemanning, men også barnevernsansatte kan havne i karantene, bli syke, ligge på intensivavdeling og dermed ikke kunne være der for å hjelpe de svakeste og mest utsatte. Derfor må vi ha regler som gjør at vi faktisk kan fylle på med ansatte i en slik situasjon.

Alle forskrifter som blir fastsatt i de lovene som nå er listet opp i forslaget som er lagt frem, skal selvfølgelig varsles til Stortinget. Stortinget kan treffe vedtak som helt eller delvis opphever forskriftene. Vi er opptatt av at vi selvfølgelig skal ha mest mulig åpenhet rundt alt. Vi skal ha åpenhet rundt dette. Forskrifter fungerer ikke hvis ikke folk kjenner dem. Derfor er det bare bra. Men jeg tror kanskje at oppsummeringen, når vi er ferdig med dette, vil vise at dette dreide seg mest om hverdagsspørsmålene og minst om krisespørsmålene, men om å få hverdagen til å fungere.

Når regjeringen kan vedta saker løpende, kan vi få tatt helt viktige og helt nødvendige beslutninger raskere for at ting kan fungere på en bedre måte. Vi må f.eks. sikre at de som har rett på ytelser fra det offentlige, faktisk får det. Her møter vi altså utfordringer i form av ulike frister. Det kan være frister for å søke om en ytelse der fristen av ulike grunner har gått ut, f.eks. fristen for å måtte komme hjem til Norge uten å miste barnetrygden – for Stortinget har vedtatt at hvis man er vekk mer enn tre måneder fra dette landet, mister man barnetrygden. Men det kan jo være at man i dag ikke kommer seg hjem rett og slett fordi vi har en situasjon hvor det ikke er mulig å komme seg tilbake til Norge på grunn av koronasituasjonen. Nav kan få problemer med å behandle sakene. Da må vi ha det nødvendige grunnlaget, også lovmessig og forskriftsmessig, til å flytte arbeidstakere til Nav for en begrenset periode, f.eks.

Dette er altså en lov som setter regjeringen bedre i stand til å møte alle de små og store utfordringene som kommer, og som ingen av oss har tenkt på før vi står i situasjonen og ser at dette har vi ikke lovhjemmel til. Nå har vi samarbeidet med Stortinget og listet opp en lang rekke lover. Jeg kan ikke stå her og si at den er uttømmende, men da kommer vi tilbake til Stortinget med endringer i andre lover også hvis det viser seg nødvendig.

Jeg er glad for at vi har hatt et godt samarbeid, at vi kan se at vi må jobbe hardt for å få ting på plass, og at vi også må kunne utvide dette tidsmessig hvis det viser seg at vi ikke har fått på plass alle de nødvendige lovendringene.

Jeg har lyst til å slutte med å takke partiene på Stortinget for både god og velvillig dialog rundt disse spørsmålene. Vi har som regjering respekt for de fullmaktene vi får nå. Vi skal bruke regelverket med ansvar, klokskap og åpenhet, men vi skal bruke det med det ene perspektivet: Når tiden blir litt bedre, bør vi kunne se tilbake og si at det ikke var av tidsnød den arbeidsplassen, den bedriften eller den personens økonomi gikk overende, fordi vi ikke kunne jobbe fort nok fra det offentliges side.

Per-Willy Amundsen (FrP) [15:50:53]: I dag ser vi igjen et storting som viser seg fra sin beste side i en krisesituasjon. Det er ingen stor hemmelighet at for Fremskrittspartiets representanter og veldig mange andre representanter i denne salen var den fremlagte proposisjonen fra regjeringen svært problematisk. Det handler om garantier for rettssikkerhet, det handler om maktfordelingsprinsippet, og det handler om vår konstitusjon. Derfor er det veldig bra at man har klart å komme frem til en enighet om en lovtekst som er svært annerledes – ja, jeg vil si meg enig i det SV beskriver som en lov som er radikalt annerledes enn den vi var gitt av regjeringen. Det handler om begrensning i virketid, det handler om begrensning i virkeområde, og det handler om mindretallsrettigheter. Overordnet er ikke dette lenger en generell fullmaktslov, det er tvert imot en lov som forenkler saksbehandlingen mellom storting og regjering.

Det er bra, og det er viktig det er i krisetider som dette at vi må hegne om våre fundamentale prinsipper som ligger i vår konstitusjon: maktfordeling mellom storting og regjering.

Jeg er veldig glad for at disse tydelige avgrensningene også slår fast at det ikke er anledning til å bruke loven på en måte som handler om å gjennomføre en – kanskje type kontroversiell politikk som ikke handler om direkte innretning mot koronakrisen. Ett eksempel på det er innvandringslovgivning. Denne loven kan på ingen måte brukes til å liberalisere norsk innvandringspolitikk. Det tror jeg er viktig, for det er mange som blir usikre når man har denne typen diskusjon. Det handler om tilliten til Stortinget, og det handler om tilliten til regjeringen. Dersom det likevel skulle vise seg at man ikke bruker denne loven på en måte som er etter Stortingets forventning, har vi alle muligheter til å stoppe det.

Jeg konstaterer at det fremdeles er sånn at makten forblir i denne salen.

Ingjerd Schou (H) [15:53:58]: Så fort kan det gå at vi i denne salen faktisk begynner å snakke om rettsstatsprinsipper, snart 206 år etter at vi fikk vår grunnlov, rettsstatsprinsipper som er nedfelt i arbeidsfordelingen mellom Stortinget – oss folkevalgte, gilde kvinner og menn valgt av folket til å gi nye lover, til å endre lover – og regjeringen som skal utføre, og domstoler som skal være dømmende og uavhengige.

Behovet for og presset på å utvide en regjerings fullmakter kommer i pressede situasjoner, i politisk meget krevende og vanskelige situasjoner, hvor verdier og nettopp rettsorden prøves. Tidsaspektet kan brukes som et argument og kan også være helt relevant.

Krigen har sine egne regler, men i 1945, etter krigen, hadde vi rettsoppgjøret, hvor nettopp fullmaktene ble endret og var endret. Vi hadde politiske ledere i 2001 – 9/11 – som prøvde å endre fullmaktene, og som ikke fikk tilslutning til det – det ble avvist. Vi ser land i Europa hvor skillet mellom parlament, regjering og domstoler forkludres, og domstolene ikke lenger er uavhengige, men forsøkes styrt av en annen type flertall, ikke av folket og de folkevalgte nødvendigvis, men av dem som sitter i regjering.

Hva er så begrunnelsen for en fullmaktslov? Motivet som regjeringen har hatt for å legge fram en fullmaktslov i dag, er ikke å svekke demokratiet. Det er å utøve et nasjonalt lederskap hvor man ber om å få lov til å handle raskt for å tjene folket, næringslivet, bedriftene og arbeidsplassene. Men det er også et nasjonalt lederskap fordi det er vi som er valgt av folket – det er her makten ligger – og vi utøver det som er vår konstitusjonelle oppgave knyttet til rettsstatsprinsippene. Jeg er svært tilfreds med – også fordi jeg har det ansvaret og de oppgavene jeg har i Europarådet, med 47 land som ikke alltid har det like greit med disse rettsstatsprinsippene – at vi har rammet inn disse prinsippene både når det gjelder tidsaspektet, mindretallsrettighetene og de spesielle lovområdene som kan endres. Regjeringen kan komme tilbake til Stortinget og be om fornyelse av disse, men det er vi folkevalgte – her – som har det ansvaret og den makten, og har tatt den og vist den i dag i henhold til det som var vår konstitusjonelle rett og utforming i 1814.

Lene Vågslid (A) [15:57:13]: Ei vanskeleg tid krev vanskelege avgjerder. Eg trur eg på vegner av heile justiskomiteen kan takke alle i den særskilte komiteen, som har gjort dette krevjande arbeidet med den saka me no behandlar.

Eg er heilt einig med saksordføraren, Jonas Gahr Støre, i at prinsippa til rettsstaten er svært viktige i ei krisetid, og eg merkar meg at nesten alle har vore inne på det i innlegga sine i dag. Eg vil gje komiteen og saksordføraren ros for at ein fekk til ei minihøyring. Det trur eg var veldig, veldig viktig. Eg meiner det er viktig at ein legg merke til det kanskje fleire har sagt no: at forslag som det kan vere stor politisk ueinigheit rundt, må leggjast fram for Stortinget på vanleg måte.

Det er fleire som har snakka om politiattestar. Det har eg, som leiar av justiskomiteen, òg formidla til justisministeren i løpet av den siste veka. Me merkar no pågang frå heile landet, der det er behov for å få fleire i helsetenesta, i barnevernet osv., og mange er bekymra rundt dette med politiattestar.

Det eg vil be justisministeren særleg om å sjå på og vere oppteken av, er å sjå om ein fyrst og fremst kan få til eit hurtigspor for dei prioriterte yrkesgruppene og styrkje kapasiteten, slik at ein kan unngå å gjere det som har vore på bordet om å sjå bort frå kravet for vandel. Her snakkar me om rettssikkerheita til barn, noko eg trur alle parti er veldig opptekne av.

Det at me behandlar noko så raskt, kjenner me alle kanskje litt i magen. Men dette krev noko heilt spesielt av oss – i den tida me er i. Eg er òg veldig glad for at me får på plass § 6, som komiteen no legg opp til, med domstolskontroll. Det er veldig viktig, i tillegg til at ein tydeleg tek i vare mindretalsrettane. Eg vil takke for arbeidet i den særskilde komiteen, og eg vil takke alle parti som har bidrege til at me får til dette vanskelege, men viktige resultatet.