Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:02:58] (ordfører for sakene): Det har vært noen helt ekstraordinære dager for Norge siden en for litt over en uke siden innførte noen sterke helserestriksjoner som har påvirket folk, bedrifter og selvstendig næringsdrivende over hele Norge på en kraftig måte. Gjennom den drøye uken som har gått, har regjeringen og Stortinget i den anledning gjort noen viktige og helt nødvendige vedtak for å sikre inntektsgrunnlaget for folk, for å sikre bedriftene og for å sikre de selvstendig næringsdrivende.

I første fase har det vært viktig å sørge for at bedrifter som har drevet aktivitet lenge, historisk, som er solide bedrifter, men som har kommet i en akutt situasjon, skal få hjelp til å komme seg gjennom krisen, at vi som samfunn skal stille opp for ansatte som er blitt permittert, oppsagt eller på andre måter rammet av krisen, og for selvstendig næringsdrivende som har stått uten inntektssikring. Vi sørger for nye ordninger, der alle partier på Stortinget i fellesskap, i samarbeid, i nær dialog med regjeringen, finner tiltak som kan virke på kort sikt, ikke for at krisen ikke vil merkes – den vil merkes, og den vil merkes hardt – men vi prøver i fellesskap å gjøre situasjonen litt mindre dårlig for dem som er rammet.

I den saken vi har til behandling her, ser en omfanget av de tiltakene som så langt er iverksatt. Det er kraftfulle tiltak. Vi har i fellesskap bidratt med økonomiske tiltak på 66 mrd. kr. Budsjettbalansen er så langt vurdert å være svekket med 111 mrd. kr. Det er usikre anslag fordi ting går så fort og omfanget av eksempelvis bruk av det viktige sikkerhetsnettet vi har gjennom velferdsordningene våre, endrer seg fra dag til dag, fra time til time. Men det har vært helt nødvendige tiltak, og vi er forberedt på at det må komme nye tiltak i dagene og ukene som kommer.

I det som er lagt fram her, er det flere nye tiltak. Stortinget gjorde vedtak på mandag der en ba regjeringen om å sikre den kritiske infrastrukturen vi har i Norge, bl.a. knyttet til luftfart. I saken vi har her, ligger regjeringens oppfølging av det, med viktige tiltak både knyttet til å stille med garantier overfor selskapene og gjennom at vi i fellesskap bidrar til å bedre likviditeten. Vi har redusert både skatter og avgifter, også når det gjelder FOT-rutene.

Siden dette går så fort, er det krevende for regjeringen i skrivingen av proposisjoner hele tiden å få med de vedtakene Stortinget gjør, før de legger fram sine nye saker. Derfor har vi i komiteen presisert at regjeringen selvsagt vil legge til grunn at de følger opp de vedtakene Stortinget har gjort, bl.a. når det gjelder FOT-ruter.

Når det gjelder momssats, skjer det også mye, og det skjer fort. Derfor har vi fra komiteens side sagt at vi utsetter nedsettelsen av den lave momssatsen én uke, slik at den usikkerheten som en har knyttet til EØS-problematikken, blir avklart. Stortingsflertallet står fast på de vedtakene en gjorde tidligere i uken, men dersom det viser seg at en ikke kan stå fast på det over tid, skal en enten redusere momssatsen ytterligere eller komme med andre tiltak.

Så ligger det omfattende vedtak i en bankpakke med lån til små og mellomstore bedrifter, der vi slutter oss til regjeringens forslag og er opptatt av at det skal treffe bedrifter i hele landet, at en skal ha en midtveisevaluering, og at vi skal komme tilbake med ytterligere tiltak over tid for å sørge for å tette hullene for bedriftene og virksomhetene i de bransjene som ennå ikke er godt nok sikret.

Rigmor Aasrud (A) [12:08:26]: Som saksordføreren sa, er dette en pakke som har blitt behandlet på omtrent 24 timer – en stor pakke – og den føyer seg inn i rekken av allerede vedtatt politikk for å støtte opp om arbeidsfolk som mister inntekter når de permitteres eller mister jobben. Nå vedtar vi en pakke som sørger for at folk også har en jobb å gå til når krisen er over, men det er mange som står utenfor arbeidslivet, derfor er det også en merknad i innstillingen om at det er på tide å vurdere å utvide lengden på permitteringstiden. Å måtte saksbehandle andre inntektssikringsordninger i en tid da Nav er overarbeidet, synes unødvendig.

Mange virksomheter over hele landet og i alle slags bransjer opplever nå midlertidige, men akutte likviditetsproblemer. Vårt ansvar er bl.a. å gi dem tilgang til kapital for å overleve i en tid framover. Stortinget legger nå til rette for at virksomheter kan få tak i denne kapitalen enten i banken eller gjennom obligasjonsmarkedet.

Det er avgjørende at de enorme ressursene som nå settes inn av fellesskapet, går til formål de er tiltenkt. Vi bevilger penger for å trygge det norske næringslivet og sikre arbeidsplassene. Når arbeidere over hele landet er usikre på de mest grunnleggende livsbehov, må vi kreve at bedrifter som melder behov for milliardstøtte, ikke kan sende enorme beløp videre til toppsjefer og aksjonærer. Vi kan ikke akseptere et system som sosialiserer tap og privatiserer gevinst. En god sosial profil er en forutsetning for fortsatt bred oppslutning i hele befolkningen til myndighetenes arbeid med å lose landet gjennom krisen.

Det er gledelig at det er et bredt flertall rundt denne intensjonen. Arbeiderpartiet mener det er positivt, men når det står om så mange av fellesskapets penger, holder det ikke bare å ha forventninger. Vi må stille tydeligere krav som begrenser mulighetene til å ta ut utbytte og bonus til ledelsen.

Den pakken vi behandler, er til bedrifter som trenger likviditet. I motsetning til finanskrisen er ikke problemet at det nå mangler soliditet i bankene. Arbeiderpartiet forutsetter at disse ordningene nå vil bidra til at bedriftene klarer seg, ikke at det styrker bankene selv eller avlaster egen risiko til det offentlige.

Vi støtter de brede linjene i regjeringens forslag til å sikre likviditet i virksomhetene. Like fullt gjenstår det mange detaljer i ordningen som regjeringen nå gis stor makt til å utforme. Til de vide fullmaktene hører også et ansvar for å forhindre misbruk og sikre at ordningen på best mulig måte treffer virksomhetenes behov. Forvaltningen av ordningene med statlige lånegarantier må være et offentlig ansvar og underlegges konstitusjonell kontroll. Det er helt avgjørende at det føres tilsyn med finansinstitusjonene som benytter ordningen, for å avdekke og forhindre misbruk.

Det er mye som gjenstår for at bedriftene kan holdes i live. Statsrådene har opplyst til oss at det kommer en ny proposisjon med tiltak allerede til neste uke. Da vil det være muligheter for å komme med nye forslag og nye ordninger som gjør at vi kan klare å berge flere bedrifter. I dag vedtar vi lettelser for luftfarten og flere tiltak på skatte- og avgiftssiden. Vi adresserer også utfordringer knyttet til reisegarantiordningen.

Jeg vil takke for samarbeidet.

Svein Harberg (H) [12:12:35]: Vi er inne i en stor krise som mangler sidestykke, både nasjonalt og globalt, og situasjonen eskalerer i høyt tempo. Det stiller store krav til oss som politisk ansvarlige, og det stiller store krav til evnen til å styre fra dag til dag, når det eskalerer. Jeg tror vi alle opplever at det vi var enige om var det riktige tiltaket i går, er vi kanskje litt mer i tvil om i dag, enten om det var det riktige, eller om det var nok. Det er den hverdagen vi står i nå, og det handles kjapt.

Det har vært nødvendig å gjøre ting for å sikre liv og helse. De tiltakene vi har gjort der, påvirker samtidig dramatisk norsk økonomi. De nye anslagene sier at aktiviteten i privat sektor i fastlandsøkonomien antakelig vil avta med 15–20 pst. – den vil gå ned med en femtedel. Det har store følger. Samtidig som vi håndterer situasjonen nå i dag og i morgen og de neste ukene, er vi nødt til å tenke på hva som skal skje i månedene og årene som kommer. Vi må være med og hjelpe nå, slik at de som skal være med og bidra videre, får mulighet til det. Og de pakkene vi vedtar i dag, er nettopp en håndsrekning til det – å få levedyktige bedrifter gjennom krisen for å være bidragsytere til verdiskaping, arbeid og dermed det vi trenger for at vi alle sammen skal ha det godt videre framover, selv om vi blir sterkt berørt av denne situasjonen. Vi bidrar til å bevare gjennom det som skjer nå.

I forgårs – og nå må jeg innrømme at jeg må tenke, for nå går døgnene litt i ett – presenterte vi en omfattende tiltakspakke på 6 mrd. kr til norsk luftfart. Det er veldig viktig, helt avgjørende, også det at vi nå får den igjennom formelt, slik at vi kan opprettholde og sikre et minimumsnivå for flytilbudet, som er en sentral del av vår infrastruktur.

Vi har mange andre tiltak, og jeg skal ikke ramse opp alle her nå. Noen er nevnt, noen kommer til å bli nevnt, og alt ligger i innstillingen, men samlet innebærer alle tiltakene vi nå har som motvirker inntektsbortfall og bedrer likviditeten i næringslivet og husholdningene, 280 mrd. kr – 280 mrd. kr. Det er et sterkt bidrag, og det er nødvendig.

Bankene og finansinstitusjonene er de som kan hjelpe oss i den delen vi nå behandler. De er nærmest til å gjøre vurderinger når det gjelder de pakkene som er lagt inn, med garantier, slik at de små og mellomstore bedriftene kan få hjelp gjennom krisen. Og staten stiller opp. Staten tar 90 pst. av garantiansvaret. Det gjør at det også ligger i det at det må være et bidrag fra de andre, men vi tar ansvaret. Dette må iverksettes kjapt. Derfor er det godt at vi har greid å samle oss om dette, og nå igjen står samlet om å få dette fort på plass.

Så er det slik at i behandlingen av disse sakene og gjennom mailboksen får vi beskjed om stadig nye grupper som trenger hjelp. Det skal vi arbeide videre med. En gruppe som er helt avgjørende for verdiskapingen og arbeidsplassene framover, er gründerne våre, det er nyskaperne våre. Også dem må vi se på hvordan vi kan hjelpe. Det har vi adressert tydelig i komitémerknadene, at vi må få på plass ordninger som gjør at de også får hjelp.

Til slutt vil jeg bare understreke at vi er tydelige på at utbytte og bonuser er det ikke tid for nå. Noen må gjøre det for å holde liv i den virksomheten de eier og driver, men utover det skal det være restriktivt. Vi følger utviklingen tett, vurderer alle innspill, og ytterligere tiltak vil komme fortløpende.

Sylvi Listhaug (FrP) [12:17:51]: Nok en gang: Takk for et godt samarbeid på tvers av partiene. Vi har gjort vedtak denne uken som har enorme kostnader for samfunnet. Vi vet også at det kommer til å bli sviktende inntekter, og vi vet at det å la være å ta de grepene som er nødvendige i denne situasjonen, kommer til å koste landet mye, mye mer.

Det er en vanskelig situasjon i bedriftene. Det som er hovedproblemet nå, er at kassa mange steder nærmer seg å bli tom, og at man har problemer med likviditeten. Derfor er det veldig bra at man nå får på plass en statlig garantiordning, der staten går inn og stiller garanti for 90 pst. av lånebeløpet. Da har Stortinget forventninger til at bankene stiller opp, og jeg har også forventninger til at bankene nå setter ned renten, slik at det som nå er gjort fra sentralbanksjefen, kommer kundene til gode. Det går sent, og jeg håper at tempoet i den prosessen kan gå raskere.

Vi har også fått på plass Statens obligasjonsfond, som skal bidra til økt likviditet, kapital, på obligasjonsmarkedet. Og det må jobbes videre. Mange gründere i dette landet som har fulgt sine drømmer, startet for seg selv og skal utvikle sin egen arbeidsplass, er nå i en forferdelig vanskelig situasjon. Mange av disse kommer ikke under de ordningene Stortinget nå har vedtatt. Derfor er det viktig at vi får på plass treffsikre ordninger som også kan bidra til at de som har mulighet til å være levedyktige, som vi trenger i framtiden, greier seg gjennom denne krisen. Det blir en viktig oppgave i uken som kommer: å jobbe sammen for å finne treffsikre ordninger for dem.

Så skal vi utsette innbetalinger av merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og forskuddsskatt. Det er fristende å si at vi skyver på problemene. For Fremskrittspartiets del er vi overbevist om at vi etter hvert er nødt til å snakke både om det med reduksjon, som er gjort nå på flere områder, og også om fritak. Hvis vi bare skyver på og utsetter disse fristene, vil mange få store problemer, for det skal en gang betales. Men det får vi ta etter hvert. Vi er i hvert fall overbevist om at det blir nødvendig.

Så til luftfarten og FOT-rutene: Vi registrerer at det som ble vedtatt i Stortinget for et par dager siden, ikke er fulgt opp i denne proposisjonen, og det forventer vi selvfølgelig at regjeringen jobber videre med og gjør, for disse FOT-rutene er ryggraden i transporttilbudet i mange deler av landet. Både i Nord-Norge og på Vestlandet er man helt avhengig av dette tilbudet, og det må være der den dagen denne krisen er forbi, både for folk og for bedrifter i disse områdene.

Så har vi også en sak om å sette ned momsen fra 12 pst. til 8 pst. fra 1. januar, som Stortinget vedtok. Vi registrerer at man jobber med å finne løsninger for å greie å iverksette Stortingets vedtak om det. Det håper vi man finner en løsning på i løpet av den neste uken, for det vil bety veldig mye for mange av de reiselivsbedriftene som nå sliter tungt rundt omkring i landet. Vi vil følge tett og nøye det som kommer fra regjeringen der, for at den intensjonen Stortinget har om å lette byrdene for den delen av næringslivet, skal skje.

Så vi har kommet et steg videre, men det gjenstår også mye. Og jeg må, som representanten Harberg, bare understreke at for hver dag som går, kommer det nye problemstillinger. Vi får nye saker som viser at vi hele tiden er nødt til å finne nye løsninger for å redde de levedyktige bedriftene som vi ønsker å ha i dette landet etter at denne krisen er over. Det er dramatisk å se at nesten 200 000 personer nå har måttet kontakte Nav, at de enten har blitt oppsagt eller permittert. Det er bare én ting å gjøre, og det er å jobbe videre sammen for at vi skal få landet gjennom denne krisen, slik at flest mulig personer har en jobb å gå tilbake til.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) [12:23:01]: I dag behandler Stortinget den andre krisepakken for å håndtere følgene av tiltakene mot koronaviruset. Som flere har vært inne på allerede, vil det bli behov for flere krisepakker i tiden framover, og dette blir derfor dessverre ikke den siste krisepakken vi behandler her.

Opprettelsen av lånegarantiordningen fører til at små og mellomstore bedrifter lettere kan få lån fra bankene i tiden framover, gjennom at staten overtar noe mer av risikoen. Dette er et riktig og nødvendig tiltak som kommer både folk og næringsliv til gode.

Samtidig er det viktig å huske på at det nettopp er fellesskapet som nå stiller opp for å hjelpe bedrifter gjennom en krevende periode. Det brukes store summer på både dette og andre tiltak, og da er det rimelig at det også stilles noen krav til de bankene og selskapene som nyter godt av dette. For når samfunnet bidrar med en krisepakke som også bankene nyter godt av, direkte eller indirekte, bl.a. gjennom forslagene om lånegarantier, obligasjonsfond, utsettelse av skatt og redusert krav om kapitalbuffer for bankene, må en også kunne forvente at bedriftene som nå får hjelp, ikke benytter anledningen til å berike sine eiere ved å ta ut utbytte.

Denne forventningen tror jeg at de fleste av oss i denne salen deler – ja, sammen med resten av befolkningen også – men forventninger fra denne sal alene er ikke nok. Vi er nødt til å stille krav om det. Derfor har SV foreslått at det ikke skal være lov for bedrifter og banker som nå tar imot krisehjelp, å ta ut utbytte så lenge hjelpen er virksom.

Finanstilsynet har oppfordret bankene til å holde tilbake utbytte som følge av at kapitalkravene ble redusert for å sørge for at soliditeten til bankene ikke svekkes. Det er særlig viktig i den tiden vi er inne i nå. En midlertidig utbyttestans vil også bidra til at lånegarantien i størst mulig grad vil få den ønskede effekten i form av økt kredittgiving.

Derfor fremmer vi i dag forslag om at bankene ikke skal kunne ta ut utbytte inntil kapitalbufferen igjen er hevet.

Det andre jeg ønsker å ta opp her, er behovet for omstilling av samfunnet. I tillegg til den krisen som skyldes virusutbruddet, er Norge truffet hardt av fall i oljeprisen. Disse tilbakevendende krisene i oljemarkedet minner oss om behovet for å skaffe oss flere bein å stå på – både av hensyn til klimaet og av hensyn til norske arbeidsplasser. Det ensidige oljekjøret vi er på nå, gjør oss unødvendig sårbare, og nå ser vi en forsmak på hvilke konsekvenser det får for folk. Så når vi nå stiller opp med enorme krisepakker, er det derfor viktig at det stilles krav som i størst mulig grad bidrar til å bevare og bygge opp det vi skal leve av i framtiden, framfor at det fortsatt satses stort på investeringer med skyhøy klimarisiko.

I dag vedtar Stortinget en stor redningspakke for luftfarten. En kan selvsagt diskutere om det er riktig å gå inn med statlige midler for å opprettholde flest mulig flyselskaper, hvorav ett selskap har valgt en tilsynelatende svært risikabel strategi med høy gjeldsgrad. Når regjeringen og flertallet likevel går inn for dette, må vi tolke det som at vi nå har fått en forståelse for at staten kan gå inn og redde enkeltselskaper som er særlig viktige for samfunnet og økonomien. Vi forventer derfor at regjeringen vil fremme forslag om tilsvarende garantiordninger, eller eventuelt statlig oppkjøp, for andre kritiske næringer og bedrifter som trues av konkurs, særlig dersom de sitter på nøkkelkompetanse for den grønne omstillingen Norge skal gjennom.

Med dette har jeg lyst til å ta opp de forslagene SV har fremmet eller er en del av.

Ola Elvestuen (V) [12:27:54]: Norge og verden er i en dramatisk situasjon med en eskalerende pandemi. Tiltakene som vi gjennomfører, har enorme økonomiske konsekvenser, og det virker nesten forunderlig at det bare er litt over en uke siden vi kom med våre dramatiske tiltak, og hvor mye som har skjedd på den uken.

Jeg tror det er viktig at vi har med oss hvorfor vi har kommet med disse dramatiske tiltakene. Det er for å holde koronautbruddet innenfor en ramme som gjør at vi har et fungerende helsevesen som har kapasitet til intensivbehandling, slik at vi kan ta vare på dem som blir virkelig syke av dette viruset. Den kapasiteten har vi klart å ivareta i Norge foreløpig, og det er avgjørende at vi klarer det også i tiden framover.

Så må vi møte de økonomiske konsekvensene av nedtrekket av økonomien og av tiltakene – hva det innebærer. Vi har i løpet av denne uken kommet med mange tiltak. Det har vært et godt samarbeid på Stortinget – jeg er også glad for det gode samarbeidet vi hatt det siste døgnet. Det kom på plass en pakke den 16. mars, særlig for å motvirke det dramatiske inntektsbortfallet for arbeidstakere, for selvstendig næringsdrivende og for frilansere, og vi fikk på plass gode og forbedrede ordninger med en enighet på Stortinget. Den 19. mars fikk vi tiltak både rettet mot kultur og idrett og rettet mot dem som står i front for å motvirke det utbruddet vi er inne i, enten det er helseforetakene, kommuner og fylker eller Nav.

Så til de enorme kostnadene, til midlene som vi har stilt til disposisjon den siste uken. Det er snakk om tiltak på til sammen 65 mrd. kr, og det er forsyninger og skatteinnbetaling i størrelsesorden 120 mrd. kr. I dag etablerer vi to låne- og garantiordninger. Det ble varslet allerede 15. mars, med Statens obligasjonsfond, men også lov om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter – til sammen i størrelsesorden 100 mrd. kr, som kan stilles som garanti.

Dette er veldig viktig, særlig inn mot de små og mellomstore bedriftene. Men vi har i komiteen understreket at også med disse tiltakene er det noen som vi ikke treffer til fulle, særlig gründere og oppstartsbedrifter, og vi har i en felles merknad pekt mot det som skal legges fram fra regjeringen også neste uke, at det er særlig viktig å se spesielt på tiltak overfor de bedriftene.

Vi er også enige om at innenfor områdene reiseliv og reiselivsbedrifter trenger vi ytterligere tiltak. Vi peker der også fram mot neste fredag, om regjeringen også i den forbindelse vil komme med ytterligere tiltak. Vi stiller oss også spørsmålet om situasjonen kan være så akutt at det vil være nødvendig fra regjeringens side å varsle dette tidligere enn neste fredag.

Jeg vil også understreke forskyvninger av skatteinnbetalingene, som er viktig. I denne proposisjonen går det på å utsette arbeidsgiveravgift og forskuddsskatt, som vil ha stor betydning for mange bedrifter i den likviditetssituasjonen som de er i nå.

Så er det viktig at vi nå får tiltak også inn mot flytransport, bl.a. at vi opprettholder grunnleggende tilbud med kjøp av flyruter. Det er usedvanlig viktig på kortbanenettet at vi klarer å opprettholde det minimumstilbudet som vi nå trenger, og så trenger vi å sikre likviditeten til flyselskaper med norsk flylisens. Det er noen aktører, de er i ulik situasjon, men det settes også i proposisjonen strenge vilkår for den støtten som gis.

Jeg vil også peke på at vi fortsatt skal jobbe med å ha gode alternativer til flytransport. Vi skal få det mer miljøvennlig, mer biodrivstoff, og vi skal sørge for elektrifisering. Men vi er i den situasjonen vi er i nå, nødt til å sikre de norske flyselskapene for framtiden.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:33:16]: Jeg er nok en gang glad for at vi har fått til en bred enighet om enda en krisepakke. Det jobbes raskt nå, men så lenge vi klarer å bli enige på tvers av de politiske skillelinjene i viktige hovedspørsmål, finner vi gode løsninger. Dette har vi bevist til gagns den siste uken.

Vi er helt avhengig av luftfarten i Norge. Vi er et langstrakt land med relativt få innbyggere. I nord er luftfarten praktisk talt å regne som lokal kollektivtransport. Det er et tilbud man er helt avhengig av for å få hverdagen til å gå opp.

Det å ha en god og sunn konkurranse mellom flere selskaper på flest mulige ruter i Norge er også et gode for forbrukerne som er avhengig av å reise. Nå står vi i en situasjon der flyselskapene som står for bortimot all innenlands flyving, er i en alvorlig krise. Da er det helt nødvendig at vi setter i verk tiltak. Jeg vil derfor benytte anledningen til å gi honnør til regjeringen, som har reagert raskt i denne saken og fått på plass helt nødvendige og viktige tiltak.

Det er også viktig å presisere at med flyselskaper med norsk flylisens forstås også helikopterselskaper, i tråd med Luftfartstilsynets definisjon. De betydelige utfordringene i luftfarten har også ringvirkninger for lufthavnene. Med sterk nedgang i flytrafikken vil den økonomiske situasjonen for landets flyplasser også bli utfordrende. For Kristelig Folkeparti er det viktig at regjeringen følger nøye med på situasjonen for landets lufthavner, både de lufthavnene som drives av Avinor, og de ikke-statlige lufthavnene, og kommer med forslag til tiltak for å kunne avhjelpe situasjonen. Det er avgjørende at viktige flyplasser ikke forsvinner på grunn av denne situasjonen, og vi er opptatt av å bevare dagens flyplasstruktur. Det er derfor svært vesentlig at både Avinor og private flyplasser må kompenseres for bortfall av lufthavnavgiftene for å sikre videre drift.

Stortinget har også bedt regjeringen kompensere flyselskapene som opererer FOT-ruter, for differensen mellom bortfall av inntekter og bortfall av kostnader på FOT-rutene som følge av koronapandemien, samt at tilskudd til FOT-rutene forskuddsbetales hver måned inntil videre.

Regjeringen skriver i proposisjonen at den vil reforhandle kontrakten med hovedoperatør etter at denne har fått en betydelig inntektssvikt, som det ikke var tatt høyde for da kontrakten ble inngått. Jeg vil igjen understreke betydningen som disse FOT-rutene har i veldig mange lokalsamfunn. Det ville vært svært alvorlig for både enkeltpersoner og bedrifter om disse rutene skulle forsvinne.

Vi er veldig glad for at regjeringen nå etablerer statlige lånegarantier for alle berørte bransjer. Tiltakene mot smittespredning rammer enkeltbedrifter og bransjer hardt, ikke minst de næringer som har fått pålegg av myndighetene om å stenge ned virksomheten, og servicenæringer som reiseliv, restauranter og idretts- og kulturarrangementer.

Små og mellomstore bedrifter benytter seg i all hovedsak av banker for å skaffe finansiering, og det er avgjørende i denne situasjonen vi nå er inne i, at det kommer på plass en garantiordning som gir risikoavlastning for bankene og sørger for at de fremdeles har et lånemarked som fungerer for disse bedriftene. For større selskaper er obligasjonsmarkedet den viktigste finansieringskilden. Vi er godt fornøyd med at regjeringen gjenoppretter obligasjonsfondet og på den måten bidrar til at obligasjonsmarkedet fortsatt fungerer og gir bedrifter mulighet til å hente finansiering, men også refinansierer eksisterende gjeld.

Vi står i en krisesituasjon som gjør at vi må sette i verk ekstraordinære tiltak. Da ligger det også et tungt ansvar på aktørene som mottar den type støtte. Jeg vil igjen understreke med all tydelighet at vi legger til grunn at selskaper som benytter seg av statens hjelpetiltak, som f.eks. statlige lånegarantier, statlig obligasjonsfinansering eller likviditetslettelser under lånets løpetid, unngår å hente ut utbytte fra selskapene utover det som er nødvendig for å holde virksomhetene i drift. Det samme gjelder også lønn og bonuser; det er avgjørende å vise stor tilbakeholdenhet med å bevilge seg noe ekstra nå. Dette gjelder også banker og finansinstitusjoner, som nå får risikoavlastning av det offentlige og tilgang på likviditet gjennom sentralbanken. Hvis det ikke vises tilbakeholdenhet nå, blir det mer krevende framover å gjøre tiltak både i denne krisen og i framtidige kriser.

Hulda Holtvedt (MDG) [12:38:22]: Både smittesituasjonen og den økonomiske situasjonen blir stadig mer alvorlig. Antall permitterte øker dramatisk. Veldig mange mennesker har havnet i en usikker situasjon. På under en uke har man mottatt et antall søknader om dagpenger som tilsvarer over 5 pst. av arbeidsstyrken. Derfor er De Grønne glad for at vi i dag står samlet om flere omfattende tiltak.

Miljøpartiet De Grønne støtter regjeringens forslag til garantiordning for små og mellomstore bedrifter, og vi støtter gjenopprettingen av Statens obligasjonsfond, som skal styrke store bedrifters tilgang til kreditt.

Miljøpartiet De Grønne stiller seg imidlertid ikke bak regjeringens forslag til lånegarantier for flybransjen. Vi er kritisk til den særbehandlingen av et enkeltselskap som regjeringens forslag legger opp til, ved at det gis rom for høy lånegaranti, selv om en ikke klarer å innfri krav om egenkapital. Pakken innebærer at staten tar svært stor økonomisk risiko på vegne av skattebetalerne og stiller med spesielt gode rammebetingelser for et enkeltselskap.

Miljøpartiet De Grønne ønsker en krisepolitikk for flybransjen som sikrer at bransjen kan ivareta grunnleggende samfunnsfunksjoner og beredskapsfunksjoner både gjennom den nåværende krisen og i framtiden. Dette gjelder ikke minst opprettholdelse av et tilbud på kortbanenettet og på strekninger der fly er det eneste alternativet.

At vi sier nei til regjeringens krisepakke i dag, betyr ikke at vi er motstandere av krisehjelp til flybransjen – tvert imot. Vi støtter både avgiftskutt og forslaget som behandles i dag om økte bevilgninger til statlig kjøp av flytransport. Vi er dessuten med på å foreslå at regjeringen skal kompensere de flyselskapene som opererer de såkalte FOT-rutene, som er viktige for distriktene.

Vi er heller ikke nødvendigvis motstandere av egne lånegarantier til flyselskapene, men vi kan altså ikke støtte regjeringens forslag slik det nå foreligger.

Selv om Norge befinner seg i en krisesituasjon, skal vi klare å ha to tanker i hodet på én gang. Vi vet at verden må slutte å investere i ny fossil energi for å unngå å styre rett inn i en permanent og irreversibel krise, som også truer liv og helse. Derfor er det viktig at krisepolitikken vi vedtar i dag, bidrar til å dreie økonomien i en grønnere retning.

Oljeavhengigheten er ikke bare skadelig for klimaet. Den gjør også Norge ekstra sårbar i nedgangstider. Når staten nå går tungt inn for å støtte næringslivet, bør vi gjøre det på en måte som forebygger de krisene min generasjon har fått ansvaret for å håndtere. Vi mener imidlertid ikke at bedrifter som leverer til eller er tilknyttet petroleumsbransjen, skal være helt utelukket fra ordningene vi vedtar i dag, men vi mener at innrammingen av låneordningene må styre investeringene i retning av bærekraftig virksomhet som kan gi varige arbeidsplasser og inntekter.

Med det tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag i sak nr. 1.

Bjørnar Moxnes (R) [12:41:45]: Vi er i en alvorlig krise. Vi behandler i dag flere tiltak som Rødt kommer til å stemme for, men vi synes det burde fulgt langt tydeligere betingelser med tiltakene som settes inn. Nå gir samfunnet store ressurser – og det er riktig – til banker og bedrifter. Det må ikke ende opp i en utbyttefest for aksjonærene, men komme vanlige folk og dem som sliter, til gode. Vi kan ikke ha et system hvor den private berikelsen til et fåtall eiere nærmest er grenseløs i gode tider, mens fellesskapet går inn og tar tapene i krisetider. Det er urettferdig og vil også øke forskjellene i samfunnet ytterligere.

Flertallet, det skal sies, forventer tilbakeholdenhet fra kapitaleierne. Vi ønsker noe litt mer håndfast enn disse forventningene. Vi ønsker å sette fellesskapet foran fåtallets egenvinning. Vi ønsker å sette krav til dem som mottar krisepakker, om å avstå fra utbytte- og bonusfest.

Når historisk mange nå permitteres eller mister vakter og oppdrag, blir folk bekymret for om de kan betale ned på boliglånet neste måned. Nå har flere banker varslet at de ikke vil la kundene ta del i de ekstraordinære kuttene i styringsrenten før mot slutten av april. Det er uakseptabelt. Det betyr også at bankene aktivt bremser virkningen av et svært viktig krisetiltak som Stortinget setter inn. Når Stortinget gir bankene disse krisepakkene, må også bankene få krav om å sette ned renten på utlån i samme tempo og størrelse som styringsrenten. Rentekuttene må raskt komme låntakerne til gode.

Jeg har merket meg – og det er jeg glad for – at Siv Jensen i går kveld var på samme linje i media, så hvis Fremskrittspartiet og de andre partiene stemmer for forslaget vårt i dagens behandling, kan Stortinget sikre at bankene bidrar i dugnaden, sånn at det ikke blir som det ble med forslaget om å hindre utbytte til bedrifter som får krisehjelp, hvor Fremskrittspartiet sa i media at de var for, men stemte mot da det kom til stykket i salen. Dette kan få en lykkeligere utgang i dagens møte.

Ingen kan gi svar på hvor lenge koronapandemien vil vare, og hvor lenge det blir til hundretusener av permitterte og ledige kommer i arbeid igjen. Rødt mener, som fagbevegelsen, at vi må sikre forutsigbare rammer for de permitterte allerede nå. For å unngå usikkerhet og unngå tap av verdifull kompetanse mener jeg at regjeringen snarest mulig må øke maksimal permitteringslengde fra 26 til 52 uker.

Rødt foreslår at permitterte ansatte også skal kunne få bedriftsintern opplæring. Det er fint med lånegarantier, men det er ikke tilstrekkelig. Vi må aktivt sikre at norske industriarbeidsplasser hjelpes over kneika ved å bygge opp ny industri, og vi må gi bedriftene som permitterer, lov til å fortsette med kompetanseheving og omstilling. Det er spesielt viktig i den tiden vi nå går inn i.

Rødt vil også sikre jobbene til dem som jobber i luftfarten, og sikre infrastrukturen for transport der det ikke finnes alternativ til fly. Men vi vil også stille krav om at selskapenes toppledelse og aksjonærer tar en rettmessig del av byrden. Vi har i Stortinget mange ganger tatt opp Norwegians selskapsstruktur, som bidrar til fagforeningsknusing. En viktig del av svaret på klimakrisen er at det må flys mindre. Det forandres ikke av den krisen vi nå er inne i, eller av den pakken som går til luftfarten.

Når det gjelder lånegarantiordningen for mindre bedrifter, vil jeg peke på at et stort flertall av disse bedriftene har under 50 sysselsatte. Det er viktig å sikre at ikke et fåtall store bedrifter i det øverste sjiktet legger bånd på en for stor del av garantiordningen, og at den innrettes sånn at den faktisk treffer de mest utsatte bransjene. Nå påtar staten seg under denne ordningen 90 pst. av alle tap fra første krone. Vi må nok medregne en høy tapsandel på lånene, men det er en stor unnlatelse om man ikke sikrer at staten får en forholdsmessig del av et eventuelt overskudd fra lån som faktisk blir innfridd.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Statsråd Jan Tore Sanner [12:46:50]: Det er lørdag, og det er bare 24 timer siden regjeringen la frem lovforslaget som Stortinget nå behandler. Det viser at Stortinget tar situasjonen vi står i, på høyeste alvor. Det vitner om et storting som viser lederskap når vårt land trenger det som mest, og vilje til å være med på samfunnsdugnaden. Posisjon og opposisjon står sammen. Det viser at alle ser at krisen nå er større enn partipolitikken. Jeg vil igjen takke både posisjon og opposisjon for godt samarbeid. Gjennom samarbeid på tvers av partiene skal vi komme gjennom dette.

Den siste uken har vi fått på plass en kraftfull pakke av tiltak som skal gjøre det lettere å håndtere de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet. Økonomien vår har fått en slagside, det kommer vi ikke utenom. Aktiviteten i norsk økonomi kommer til å avta betydelig den nærmeste tiden, og det er usikkert hvor lenge det vil vare. Men med tiltakene regjering og storting har samlet seg om, øker også sannsynligheten for at vi klarer å rette opp kjølen idet vi seiler inn i roligere farvann igjen.

Tiltakene som nå skal debatteres, handler først og fremst om å bedre likviditeten i bedriftene, både store og små. Målet er å trygge jobbene. Det finnes tusenvis av bedrifter i Norge som til vanlig er sunne og levedyktige, men som nå sliter med å få endene til å møtes. Vi har ikke råd til å miste disse bedriftene. Det er de som sørger for at folk har en jobb å gå til i hele landet, det er de som skaper verdiene som finansierer vår felles velferd, og det er vår jobb å bidra til at flest mulig av arbeidsplassene overlever denne krisen.

De to låneordningene som regjeringen har foreslått, har en samlet ramme på over 100 mrd. kr. Den ene, den såkalte lånegarantiordningen, er rettet mot små og mellomstore bedrifter som har finansiering fra bankene. Ordningen vil gjøre det lettere for disse bedriftene å skaffe seg penger til å komme over kneiken. Den andre ordningen, Statens obligasjonsfond, skal bidra til at store selskaper, de som sysselsetter hundrevis eller tusenvis av mennesker, får lånt pengene de trenger i det markedet de pleier å finansiere seg i. Akkurat nå fungerer ikke det markedet særlig godt, men med fondet på plass vil det trolig bli bedre. Det viser i hvert fall erfaringene fra finanskrisen.

I tillegg til dette ligger det forslag om både utsatt skatt og midlertidige avgiftslettelser på bordet. Forslagene Stortinget skal stemme over i dag, og tiltakene storting og regjering har fremmet tidligere i denne uken, vil samlet sett motvirke inntektsbortfall og bedre likviditeten i norske bedrifter og norske husholdninger med hele 280 mrd. kr – 280 mrd. kr som skal hjelpe dem som nå bærer landet vårt gjennom en krise som mangler sidestykke i moderne tid.

Vi forbereder oss på ulike scenarioer. Tiden vi lever i, er usikker. Tiltakene handler om å bygge en bro over til hverdagen slik vi kjente den – en bro som kan trygge jobber og bedrifter. Vi skal gjøre det som trengs for å trygge norske arbeidsplasser.

Det er iverksatt mange tiltak. Nå vurderer vi helheten og om det er noen som faller mellom de ulike ordningene og dermed trenger andre tiltak. Gründer- og oppstartsbedrifter kan være eksempler på det, og vi adresserer i den proposisjonen som behandles i dag, at dette er noe regjeringen allerede jobber med.

Vår jobb, både i storting og regjering, er å legge til rette for at aktiviteten og sysselsettingen kan skyte ny fart den dagen smitteverntiltakene og koronavirusutbruddet avtar.

Statsråd Iselin Nybø [12:58:09]: Flyselskapene utgjør en sentral del av den kritiske infrastrukturen i landet. Både varer og folk fraktes rundt omkring i landet med fly, og noen plasser er avstandene så store at flyene er å regne som kollektivtilbud på linje med buss eller trikk andre plasser.

Regjeringen og et bredt flertall av partiene på Stortinget ønsker å bidra til at det både under koronakrisen og etterpå kan være et forsvarlig flytilbud i landet. På dette tidspunktet har vi ingen oversikt over hva en eventuell konkurs hos ett eller flere av de tre største flyselskapene vil medføre. Det er mulig at tilbudet igjen vil kunne bygges opp, og at konkurransesituasjonen vil kunne gjenoppstå. Men det er usikkert, og det vil også kunne ta en hel del tid.

Regjeringen har ønsket å bidra til å unngå konkurser. Samtidig må vi vise aktsomhet med å bruke av det offentliges midler når vi støtter eiere og kreditorer som har akseptert en høy risiko. Staten vil bidra, men vi vil også stille krav.

Det tiltaket vi nå legger opp til, er viktig for å sikre nødvendig kapital til flyselskapene. Det blir nå stilt til disposisjon en garantifasilitet med en ramme på 6 mrd. kr. Denne garantifasiliteten vil tilbys alle flyselskaper som har norsk flylisens, etter en fordelingsnøkkel hvor Norwegian kan få tilgang på 3 mrd. kr, SAS kan få tilgang på 1,5 mrd. kr, og Widerøe og de andre selskapene kan få tilgang på de resterende 1,5 mrd. kr.

Lån til selskapene vil garanteres opptil 90 pst. De resterende 10 pst. må dekkes av en kommersiell aktør, altså en bank eller en annen finansinstitusjon. Ordningen kan benyttes over en periode på 3 måneder, og tilbakebetalingstiden er satt til maksimalt 2 år. Vi stiller også krav om at egenkapitalen til flyselskapene som skal ta del i ordningen, var på 8 pst. ved slutten av siste kvartalsrapportering.

Norwegian oppfyller ikke kravet om egenkapital på 8 pst. ved siste kvartalsrapportering. Derfor vil vi stille noen tilleggskrav for at de skal få tilgang til denne trekkfasiliteten. For det første må alle eksisterende finansielle kreditorer gå med på å ettergi renter og utsette avdrag i en periode på 3 måneder. Selskapet må også i løpet av denne tremånedersperioden gjennomføre forbedringer som ville gitt en egenkapitalandel på 8 pst. per siste avlagte kvartalsrapportering før virusutbruddet.

Garantipremie og avdrag skal tilfalle staten før andre kreditorer så lenge egenkapitalkravet ikke er oppfylt. For å gi Norwegian en mulighet til å oppfylle kravene vil rammen bli delt opp i tre ulike faser. Norwegian vil få tilgang på en garanti for inntil 300 mill. kr uten andre betingelser enn 10 pst. ekstern deltakelse, som jeg redegjorde for nå nettopp. I fase to vil de få tilgang på en garanti på inntil 1,2 mrd. kr ved at eksisterende kreditorer ettergir renter og utsetter avdrag i en tremånedersperiode. Resten av garantien vil bli tilgjengelig når selskapet bedrer sin soliditet og oppfyller egenkapitalkravet.

Denne pakken som nå stilles til rådighet for luftfarten, vil kunne gi tilgang til nødvendig kapital i det som er en svært vanskelig periode for luftfarten. Det er stilt vilkår som vil være vanskelige å oppfylle, særlig for Norwegian, men vi mener nå å ha funnet en balanse mellom å bidra og å stille krav. Blant annet må også selskapets nåværende långivere og kreditorer være med og bidra.

De vedtakene som fattes i Stortinget i dag, er viktige bidrag for å holde hjulene i gang og få norsk næringsliv gjennom denne krisen. Samtidig har regjeringen vært tydelig på at vårt arbeid skjer i ulike faser, og vi jobber fortsatt med å vurdere konsekvensene ulike bransjer møter i denne koronakrisen. Ulike bransjer møter utfordringene på ulik måte og på ulikt tidspunkt. Jeg vil også nevne at oppstarts- og vekstselskaper har det vanskelig. Det er mulig at de faller mellom noen stoler i disse tiltakspakkene som er lagt fram, og regjeringen jobber videre med å vurdere situasjonen og med avbøtende tiltak.

Til slutt takker jeg Stortinget for samarbeidet rundt denne proposisjonen.

Statsråd Knut Arild Hareide [13:08:11]: Luftfarten har ikkje opplevd noko tilsvarande i moderne tid, og derfor har det vore viktig for regjeringa å jobbe så fort som mogleg med det Stortinget bad oss om, og kome tilbake med tiltak knytte til luftfarten. Me får no, slik som det ligg i denne proposisjonen, og som eg er veldig glad for at det er så brei einigheit om i Stortinget, eit minimumstilbod på ruter i Noreg. Det vil vere ruter som me er godt kjende med, det vil vere ruter mellom Oslo og Trondheim, Bergen og Oslo, frå Vardø og Vadsø til Tromsø. Det vil vere ruter som me er kjende med, men det vil vere eit minimumsbehov i denne tida. Normalt ville det vore kommersielle tilbod. Det er det ikkje grunnlag for no, trur me. Da får me dette tilbodet på plass, og det er eg glad for at Stortinget er med på. Denne avtalen, under føresetnad av at Stortinget gjer vedtak i dag, vil tre i kraft frå 25. mars.

Det er ein alvorleg situasjon knytt til korona, og me veit at det er mange nordmenn som ønskjer å kome heim. Dei har hatt tett kontakt med UD, og me har sett opp ekstra flyruter. Me har bidrege til at det tilbodet som me no ser eigentleg fell bort, skal vere litt lenger, nettopp for at nordmenn skal kunne kome heim, og for at mange turistar som er i Noreg, skal få lov til å kome til heimlandet sitt. Her må eg òg gi ein stor takk til dei selskapa som har vore med på dette. Det gjeld SAS, det gjeld Norwegian, og det gjeld Widerøe.

Så har næringsministeren på ein glimrande måte gjort greie for denne garantifasilitetsordninga som me no gir. Og ja, luftfarten er ein bransje som òg har ein litt spesiell struktur, fordi mange av flya eigentleg er lånbundne. Det gjer at skal me no bevare ein god struktur, er det nødvendig å bidra inn her. Me har sett at både den svenske og den danske staten har stilt opp, og me stiller altså opp for dei selskapa som har ei driftstillating i Noreg. Men me stiller krav, og for å vise til eksempelvis Norwegian, er det sånn at skal dei kome gjennom dette, må dei som har lån i Norwegian, vere villige til å stille opp. Dei må ha betalingsstopp, rentestopp i denne perioden. Dei må bidra til at selskapet skal kome ut av dette. Og i neste fase, altså i den siste fasen av denne garantifasiliteten, må ein òg auke eigenkapitalkravet, sånn at òg Norwegian kan vere eit selskap som er godt rusta for å takle framtida på ein god måte. På mange måtar gjer det at me stiller dei krava me gjer, som ikkje Norwegian på same måte har moglegheit til å stille til kreditorane sine, òg at me får eit sunnare og enda betre selskap inn i framtida.

Så er eg glad for det engasjementet som er for FOT-rutene. Dei er ein del av kollektivtilbodet i Noreg, og me har i klarleik forstått det i forslaget som ligg her. Me har jobba døgnet rundt med luftfarten, og me har forstått nettopp at òg kompensasjon til FOT-rutene er viktig. Eg kan òg seie at Widerøe får moglegheit til ein garantifasilitet, saman med andre selskap, med ei ramme på 1,5 mrd. kr. Dei får kompensasjon for FOT-rutene og den nedgangen som er i inntekter der, og kompensasjon knytt til kostnader, og så er dei òg med på minimumstilbodet. I den avtalen som ligg til grunn, under føresetnad om vedtak i dag, ligg det betydelege overføringar òg til Widerøe, ein sum på 8,4 mill. kr per veke, og så 85 pst. av det. Så det blir gitt gode moglegheiter for ein god likviditetssituasjon framover.

Med den garantifasiliteten, med at me har fjerna flypassasjeravgifta, at me har redusert momsen, at me har fått eit permitteringsregelverk som er tilpassa situasjonen, at me reduserer arbeidsgivaravgifta, at me får eit minimumstilbod, at me får utsett òg selskapsskatt, og at me fjernar Avinors avgifter, gir me eit godt grunnlag for luftfarten vidare.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:16:57]: Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen for godt samarbeid i en ganske intens behandling av denne saken. Komiteen har jobbet ganske kontinuerlig den siste uken med å forsøke å få igjennom de sakene som kommer fra regjeringen i et raskt tempo, for å ivareta at de som blir berørt av de vedtakene vi fatter, skal få en oppfølging så raskt som mulig. Stortinget har også gjort viktige presiseringer og lagt til nye tiltak underveis i behandlingen.

Til lånegarantiordningen, som en rekke talere har vært innom: Det er utrolig viktig at den nå kommer, for det er mange små og mellomstore bedrifter rundt om i Norge som står i en veldig akutt og krevende situasjon. Vi har full forståelse for at regjeringen her jobber på høygir, og at det er en del avklaringer som har kommet underveis, knyttet til både hvordan ordningen skal administreres, krav til mottakere og ikke minst hvordan en sørger for at dette blir en ordning som treffer målrettet dem som trenger det av små og mellomstore bedrifter i hele Norge. Derfor vil jeg også vektlegge fra Senterpartiets side hvor viktig det er at en får en god midtveisevaluering, slik at en sørger for – når ca. halvparten av lånet er gitt – at det er god geografisk spredning, at en treffer ulike bedrifter, både små og mellomstore, og at det blir et virksomt tiltak som en del av den totale løsningen. Så må vi komme tilbake til nye tiltak etter hvert. Regjeringen har allerede varslet at den vil komme med nye tiltak neste uke. Vi vektlegger fra komiteens side at det er en del knyttet til gründerbedrifter og oppstartsbedrifter, men det kan også være andre som en trenger å se på ordninger for, enten innenfor Innovasjon Norge, GIEK eller andre, for å forsterke eller endre midlertidige ordninger.

Så er det – det kommer tydelig fram også i salen her – en noe ulik vektlegging av de kravene som skal stilles til dem som mottar krisetiltak. Jeg tror alle partiene er enige om, og det blir også vektlagt, at en ikke skal ha noen utbyttefest nå, men samtidig er det noen av oss, herunder Senterpartiet, som mener at det hadde vært fornuftig å stille noen tydeligere krav enn det det blir lagt opp til fra flertallets side.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [13:20:11]: Vi skal være glad for at vi har en statsøkonomi som kan bære 280 mrd. kr. – angivelig – på et par uker. Jeg skulle likt å se den Høyre-representanten som hadde sagt det for en tre–fire uker siden, men det er en annen sak.

Ingen tiltak, uansett hvor omfattende de er, kan skape etterspørsel. Faktisk bidrar de til å redusere etterspørselen, og de forsterker bedriftenes utfordring, ikke på kort sikt, men på lang sikt. Det gjør de fordi de trygger bedriftene i det at de tror at de har støtte og kapital videre, men etterspørselen er det ikke mulig for staten å skape. Vi lever av markedsøkonomi, vi lever av tilbud og etterspørsel, og det er det viktig at vi tar inn over oss.

Så det kan skape en falsk trygghet, det vi holder på med i dag, og allikevel er det helt umulig å la være å gjøre det vi gjør. Men vi skal også vite at Norge har ikke en uuttømmelig statskasse som aldri går tom for penger, uansett hvor mye vi er opplært til å tro det. Det er altså en grense for hva vi kan bruke av penger. Og bruker vi penger av Statens pensjonsfond, f.eks., nå, som allerede har tapt 30 pst. av kapitalverdien, så selger vi på bunnen. Da finansierer vi egentlig ingenting, eller vi betaler dobbelt. Å ta opp lån er uklokt, og vi kan heller ikke finansiere over statsbudsjettene ved å kutte i offentlige budsjetter, for vi trenger den impulsen i norsk økonomi som vi nå skaper på falskt vis. Da kan vi ikke kutte i statsbudsjettene fremover, for norsk økonomi. Det gjelder altså å finne de pengene som trengs for å finansiere dette, og det er krevende. Uansett hvor mange budsjettkonferanser man sitter i, så skal det være krevende å få tak i de pengene uten å bruke av det felles fondet vi har spart opp.

Midlertidigheten har en slutt. Det er derfor det heter «midlertidige tiltak». Så min oppfordring til regjeringen er at den faktisk ser fremover, ser ut over det som den gjør nå, får opp nesetippen og ser fremover: Hvordan skal vi komme bort fra disse tiltakene i fremtiden? Jeg ser at man skal ha en ny pakke neste uke – og så skal man ha en ny pakke om to uker, en ny pakke om fem uker. Men sånn kan vi faktisk ikke leve. Vi er nødt til å se fremover, og da må vi fortsatt ta inn over oss samfunnet som vi lever i. Vi kan ikke skape etterspørsel, det er det faktisk folk flest som gjør. Tilbud og etterspørsel er det eneste som kan skape markedsøkonomi, uansett om man prøver å subsidiere eller betale for permisjonsordninger osv. Folk kommer tilbake, må ut i arbeidslivet, skape arbeidsplasser.

Så igjen: Jeg oppfordrer regjeringen til å tenke mer langsiktig enn bare å tenke på morgendagen og de velgerne man har i overimorgen.

Heidi Nordby Lunde (H) [13:23:09]: Jeg støtter fullt ut den tiltakspakken som regjeringen har lagt fram, og jeg er sikker på at den også har den langsiktigheten i seg. Men jeg ser også i denne debatten at det er noen som forsøker å gjøre seg litt høye og mørke på noen områder, og sparker inn dører som er i hvert fall delvis åpne.

Det er ikke slik at Høyre bare har en naiv forventning til måtehold blant aksjonærer. Ifølge aksjeloven har ikke selskaper som ikke har forsvarlig egenkapital og likviditet, anledning til å vedta utbytte. Selv om utbytte normalt sett ville blitt utbetalt på grunnlag av regnskapet fra foregående år, altså 31. desember 2019, skal vesentlige forhold etter årsavslutningen som påvirker regnskapet, tas hensyn til. Jeg tror vi trygt kan si at forholdene har endret seg vesentlig. Hvis et selskap er nødt til å be om krisehjelp, er det åpenbart at selskapet mangler likviditet og egenkapital og da ikke har grunnlag for noen utbyttefest.

Når det gjelder motsyklisk kapitalbuffer, var dette et krav som kom fra EU, via EØS-avtalen, i kjølvannet av finanskrisen. Dette er en del av kapitalkravet for at bankene skal bli mer solide, men også for at bankene skal kunne motvirke en økonomisk nedtur. Når dette kapitalkravet nå settes ned, er det nettopp for å utløse flere midler fra bankene til markedet, ikke for å ta ut utbytte.

Det forundrer meg ikke at deler av venstresiden ikke skjønner dette, men vi som er tilhengere av markedsøkonomi, burde være tydeligere i vårt forsvar av nettopp den og påtale privilegier, markedsbeskyttelse, subsidier og at skattebetalerne skal overta all risiko. Jeg er helt enig i at vi ikke skal privatisere gevinst mens skattebetalerne tar tap. Dette er rett og slett god Høyre-politikk.

Det er ikke alle krav som kommer til å være legitime av det vi ser framover, selv om mange av dem er det, og det skal vi svare ut. Det må faktisk både høyresiden og venstresiden være på vakt overfor, slik at de tiltakene vi vedtar her i dag, treffer dem som trenger dem.

Sverre Myrli (A) [13:25:31]: Da jeg hørte innlegget til representanten Tybring-Gjedde, tenkte jeg på det som står i en svært kjent bok: «Alt har sin tid.» Tar jeg ikke feil, står det noe sånt som at det er en tid for å rive i stykker og en tid for å sy sammen. Nå er det tid for å sy sammen. Derfor er vi fra Arbeiderpartiet side, sammen med flere av de andre partiene i Stortinget, veldig fornøyd med den jobben som både regjeringen og partiene her i Stortinget raskt gjorde for å få på plass en ordning for flyselskapene – og la meg understreke: for flyselskaper som opererer i Norge.

Norwegian, SAS og Widerøe er helt avgjørende for at flytrafikken, rutetilbudet og infrastrukturen i Norge skal fungere. De er tre helt forskjellige selskaper, og derfor er også virkemidlene til de ulike selskapene forskjellige. Men jeg vil legge til at det heter at det gjelder Norwegian og SAS, og det gjelder Widerøe og andre flyselskaper med norsk flylisens. Det er også andre selskaper som flyr i Norge, bl.a. har vi en betydelig helikoptervirksomhet, og ordningen må også gjelde helikopterselskaper med norsk flylisens, slik vi var enige om. Det er viktig for store deler av næringslivet vårt, og det er viktig for beredskapen. Det gjelder flytrafikken, de som flyr og opererer flyselskapene våre, men det er for tida også store utfordringer for flyplassene. De aller fleste flyplassene i Norge opereres av Avinor, og så har vi i tillegg fire–fem andre ikke-statlige flyplasser med rutetrafikk. Det er klart at når flytrafikken nå går kraftig ned, pluss at luftfartsavgifter og lufthavnavgifter enten er sterkt redusert eller helt fjernet, blir det økonomisk veldig vanskelig for flyplassene våre.

Jeg er glad for at det er bred enighet om at regjeringen skal se nærmere på og komme tilbake med tiltak både for flyplassene som drives av Avinor, og for de ikke-statlige flyplassene våre.

Jeg vil til slutt ta opp et annet tema, fordi samferdselsministeren er her. Det gjelder Hurtigruten, som jeg nå skjønner har lagt alle skipene sine – med unntak av to – til kai, og som etter en avtale med staten nå trafikkerer strekningen Bodø–Kirkenes. Så vidt jeg skjønner, er det avganger hver tredje dag. Alle skjønner at Hurtigruten må begrense rutetilbudet, det er helt sikkert fornuftig, men det er også verdt å merke seg at næringslivet melder om at det er betydelige utfordringer med at det nå bare er mulig å sende gods hver tredje dag. Så jeg ber samferdselsministeren se nærmere på det, og om det etter hvert er mulig å endre den ordningen.

Bård Hoksrud (FrP) [13:28:47]: Som sagt: På tross av alle tiltakene vi nå gjør, vet vi at det vil komme utfordringer framover. Senest i dag har vi fått melding fra noen som er bekymret for bl.a. fergetrafikken i Trøndelag og sikkerheten der. Slike meldinger vil komme, det vet jeg, og det får mange av representantene.

Så må jeg selvfølgelig til luftfart. Jeg har også lyst til å si at det er ikke ofte Sverre Myrli og jeg stort sett er enige om alt, men i dag tror jeg nesten jeg var enig i det aller meste han sa i innlegget sitt. Luftfarten er så utrolig viktig for Norge, og den betyr så utrolig mye for store deler av Norge. Det er nesten litt sånn at FOT-ruter var det ikke så veldig mange som kjente til bare for noen få uker siden, eller kanskje bare for noen dager siden, men nå tror jeg faktisk de fleste i landet begynner å skjønne hva FOT-ruter er for noe. Det handler om viktighet; det er et kjempeviktig tilbud til flypassasjerer kanskje spesielt på Vestlandet og – ikke minst – i Nord-Norge, hvor det betyr utrolig mye. Det blir som deres tog og jernbane og kollektivtilbud, sånn som man har her på Østlandet og selvfølgelig rundt de store byene osv. Men det er så utrolig viktig, og det betyr så utrolig mye i store deler av landet. Derfor er det så viktig, det vi nå gjør.

Så har jeg litt lyst til å påpeke at ja, det er mye penger vi nå stiller til rådighet for de flyselskapene som opererer i Norge, men det er altså en enormt spesiell situasjon vi nå står i. Vi har sett at nabolandene våre, både Danmark og Sverige, har gjort noe for sine flyselskaper, og det er på mange måter det man nå gjør her, i tillegg til at man også stiller en del krav for å kunne få ut disse midlene. Det er utfordringer for kanskje spesielt Norwegian, selv med det som ligger her nå, men dette viser i hvert fall at vi er villige til å stille opp, vi er villige til å være med og bidra på en positiv måte for selskapet – men det betyr også at selskapet må stille opp. Det er veldig mange ansatte som er svært fornøyde med at storting og regjering nå kommer sammen og finner en løsning, som vi prøver å få på plass på en god måte.

Men jeg er litt overrasket over at Miljøpartiet De Grønne ikke vil være med på dette forslaget og mener at det er fordi dette er rettet inn mot bare ett selskap. Dette er ikke en pakke som er rettet inn mot ett selskap, dette er en pakke for alle flyselskaper som opererer i Norge, og det synes jeg er viktig å ha med.

Så må jeg også si at det er viktig at regjeringen og Stortinget fortsetter det man var inne på med de private lufthavnene, fordi de er i en svært vanskelig situasjon nå. Avinor ser man jo på og jobber med, men både Torp og Haugesund og noen til er i en svært prekær situasjon med tanke på å finne løsninger, og jeg håper at regjeringen sammen med Stortinget finner gode løsninger også for de flyplassene som er ikke-statlige.

Bengt Fasteraune (Sp) [13:31:53]: Det tror jeg presidenten har rett i, men likevel.

Vi hører i debatten her at man legger opp til at mennesker og samfunnet rundt oss skal fungere i det daglige. Jeg vil også påpeke at mye av den infrastrukturen – både jernbane, tog og trikk – faktisk er det som går godt akkurat nå, det fungerer jo. Folk har muligheten til å bruke de fasilitetene, selv om det er betraktelig færre som gjør det.

Likevel, når man lager en pakke for luftfarten, er det en pakke som i stor grad er tuftet på det som gjøres i det daglige, men det blir forsterket når vi nå har fått en krise. Det tror jeg kan føre til at det blir mindre byråkrati, og at man raskt kan komme på plass med de løsningene som trengs for at vi skal få på plass samfunnskritisk infrastruktur.

Når det gjelder statlig kjøp av ikke-kommersielle ruter, er det svært viktig, i tillegg til FOT-rutene. Vi må heller ikke glemme at det er sagt at man mellom de store byene ønsker at det nå skal være et minimumstilbud. Til det er det satt av en sum penger som gjør at det der – på akkurat samme måte som for FOT-rutene, som vi er kjent med på kortbanenettverket vårt – skal være mulig å få dekket de ekstra utgiftene og tapte inntektene. Det må vi ikke glemme, men det er det ikke mange som har nevnt i denne debatten. Det er altså satt av en sum penger til det også.

Når det gjelder selve avgiftsdelen, er dette noe som luftfarten har vært opptatt av lenge, og når vi på så kort varsel klarer å redusere avgiftene betydelig, betyr det rene likvide midler for å kunne ivareta det som er svært viktig i en slik situasjon som vi er kommet opp i nå.

Vi må heller ikke glemme – og dette skal vi jo diskutere i en senere debatt i dag – at det må være et apparat som sørger for at dette skjer i praksis. Det må være et apparat som er så ubyråkratisk som overhodet mulig for at alle de tiltakene og løsningene som vi bestemmer i Stortinget – både de vi bestemmer i dag, de vi har bestemt, og de vi kommer til å bestemme – fungerer i praksis.

Når vi ser hele landet under ett, vil denne pakken for luftfarten sørge for at – på samme måte som at toget, trikkene og T-banen går – flyene på kortbanenettet går ut til dem som ikke har andre tilbud. Man kommer til å klare å frakte folk mellom de store byene, og selskapene kan gå inn i den saken med rimelig stor trygghet.

Til slutt vil jeg si at banker og finansinstitusjoner er svært viktige, spesielt for ett av selskapene, som noen har vært inne på her. De har nå fått en risikoavlastning, men de er likevel svært viktige i den totale løsningen.

Jonas Gahr Støre (A) [14:31:17] (ordfører for saken): Loven som et samlet storting i dag stiller seg bak, er nødvendig og ekstraordinær. Den er nødvendig fordi vi er i krise og forbereder oss på at det kan bli verre. Den er ekstraordinær fordi vi under strenge forutsetninger fraviker deler av den normale saksgangen mellom regjering og storting – og det i en krisetid hvor rettsstatens prinsipper kanskje er ekstra viktige.

Denne krisen setter liv og helse i fare, og den rammer mange mennesker svært hardt. Den utvikler seg raskt, og den gjør det nødvendig for regjering og storting fortløpende å sette i verk tiltak.

Hele samfunnet er berørt. Det er den tunge virkeligheten som den særskilte komiteen har lagt til grunn for sitt arbeid med denne loven. Det er en styrke for landet vårt i denne situasjonen at hele komiteen, alle partiene på Stortinget, har samlet seg om hvordan dette kan gjøres med respekt for bestemmelsene i Grunnloven.

For meg var det en forutsetning at vi kom så nær full enighet som mulig. Og da vi kom i mål med alle partiene, vil jeg berømme stortingspresidenten, leder av komiteen, og mine kollegaer for innsatsen i disse timene, dag og natt, fram til resultatet.

Krisen krever at vi finner den rette balansen mellom effektiv gjennomføring av tiltak for å møte krisen og begrensninger på utøvelsen av regjeringens makt. For det må være begrensninger for regjeringens makt også i en krisesituasjon.

På onsdag foreslo regjeringen en lov for å gi regjeringen adgang til å avvike fra gjeldende lover når den vedtar nye forskrifter som er nødvendige for å holde hjulene i gang i samfunnet under koronakrisen. Behovet for en slik lov er reelt. Ifølge Justisdepartementet er det allerede på flere hundre ulike områder i samfunnet

• regler som hindrer praktiske krisetiltak – tiltak som er viktige for folk i hverdagen, for bedrifter, for at hjulene går rundt

• regler som står i veien for at Nav skal fungere og sørge for at folk får dagpengene sine så raskt som mulig

• regler som hindrer at vi kan flytte ressurser fra én etat til en annen, f.eks. for å gjøre grensekontrollen bedre eller skaffe flere fagfolk til Nav eller andre hardt belastede institusjoner i vårt samfunn

• regler som ikke tar høyde for den omfattende utsettelsen av operasjoner i sykehusene våre, og som skaper ekstraarbeid for en helsetjeneste som jobber på spreng med en akutt situasjon

• regler som hindrer at bygninger på kort varsel kan brukes til midlertidige sykehus eller bosteder

Hver for seg er ikke dette samfunnskritiske regler. De er likevel viktige for å bidra til at folk, næringsliv og samfunnet som helhet får ivaretatt sine behov.

Likevel har vi i komiteen vært kritiske. Vi har bedt om innspill. Vi har lyttet. Vi har diskutert.

Dette er en uvanlig lov i en uvanlig tid. For Arbeiderpartiet, og for flertallet i denne salen, ble det raskt klart at forslaget fra regjeringen var for vidtgående og hadde for lang varighet. Derfor har vi endret mye. Det var nødvendig.

Loven slår ettertrykkelig fast at dersom det er forsvarlig, skal regjeringen gå den vanlige lovveien med proposisjon og behandling i Stortinget på vanlig måte. Den siste uken har vist at dette hus er i stand til å fatte beslutninger raskt, og det vil vi også være i framtiden. Det er kun i særlige tilfeller og hvor det haster, at loven kan brukes.

Lovens varighet er også skåret kraftig ned – til én måned. Da opphører loven og regler og vedtak fattet på grunnlag av loven. Loven kan forlenges om flertallet vil det. Nå får vi høste erfaringer, og fra Arbeiderpartiets side er vi åpne for, hvis det trengs, å forlenge loven om den viser seg å fungere etter hensikten.

Loven gir heller ikke lenger en blankofullmakt til å avvike fra alle lover. Den angir bestemte lover. Det er et stort antall, rundt 60, hvor fullmakten gjelder basert på en konkret vurdering av hvor det er behov nå. Og jeg vil berømme justis- og beredskapsministeren for å ha arbeidet godt med komiteen for å kartlegge de lovene som gjør det mulig å avgrense loven slik den nå er laget.

Loven gir et mindretall på en tredjedel av representantene i denne sal ekstraordinære rettigheter til å trekke i snora og si nei til en forskrift eller et vedtak gitt i medhold av den såkalte koronaloven. Dette er en sikkerhetsmekanisme som skal gjelde også dersom Stortinget ikke er samlet, og som jeg, for Arbeiderpartiets del, sier at vi kan stå klare til å benytte om det blir nødvendig.

Loven gir domstolene utvidet adgang til kontroll.

Loven gjør det klart at tiltak som hjemles i denne loven, må være forholdsmessige. Det hever terskelen for hvilke tiltak det kan være aktuelt å innføre med hjemmel i denne loven.

Loven gjør det ettertrykkelig klart at den skal praktiseres i overensstemmelse med Grunnloven og menneskerettsloven og som en klar hovedregel også Norges folkerettslige forpliktelser.

Hele komiteen understreker i merknadene at der arbeidslivets regler blir berørt, skal regjeringen først legge til grunn at partene i arbeidslivet, lokalt og sentralt, skal arbeide for å komme til enighet. Jeg hører bekymringer på dette punkt fra flere deler av arbeidslivet. Derfor vil jeg understreke at Arbeiderpartiet vil følge meget nøye med på hvordan regjeringen går fram overfor arbeidslivet. Vi forventer også at arbeidslivets parter er seg sitt ansvar bevisst.

Jeg sier så klart jeg kan: Arbeiderpartiet vil ikke akseptere at folk på jobb blir overkjørt eller overhørt i en krise der arbeidsfolk blir hardt rammet, og der det er arbeidsfolk som faktisk holder hjulene i gang i samfunnet.

Regjeringen får nå videre rammer for effektivt å kunne håndtere krisen som følge av utbruddet av covid-19. Jeg mener denne loven føyer seg inn i en rekke av vedtak siden krisen kom, som viser at det politiske Norge kan arbeide sammen og stå sammen når det trengs.

Jeg vil understreke at det er gjort store forbedringer for folk når sakene regjeringen har fremmet, har vært til behandling i Stortinget den siste uken. Mye har blitt mye bedre og mer rettferdig gjennom behandlingen her. Stortinget har vist at det kan arbeides hurtig og smidig og i tråd med Grunnlovens bestemmelser.

Denne loven endrer ikke på vårt oppdrag som folkevalgte og tillitsvalgte i en krevende tid. Stortinget har, og tar, sitt konstitusjonelle ansvar. Stortinget er landets øverste statsmakt også i en krise.

Svein Harberg (H) [14:38:57]: Jeg har lyst til å begynne med igjen å takke alle som nå står opp for at vi skal få løst de utfordringene vi står oppe i, i den krisesituasjonen vi er i. Det gjelder mange rundt om i hele landet, men det gjelder også kollegiet her på Stortinget og dem som sitter i regjeringen og skal håndtere det fra dag til dag. Det er fantastisk å oppleve at vi greier å stå sammen, at vi samarbeider for å finne løsninger. Det har vi gjort i de pakkene vi har behandlet i Stortinget, og det har den særskilte komiteen gjort nå. Det har vært imponerende å se hvordan vi på enkelte punkter trodde at dette ikke var mulig å få til, men har jobbet videre og funnet fram til det som skulle til for å komme fram til et godt resultat, et resultat som utløser det regjeringen har bedt om, nemlig hjelp til at storting og regjering i samarbeid kan håndtere denne krisen på en god måte. Jeg har også lyst til å rette en ekstra takk til representanten Gahr Støre som saksordfører, som har gjort en formidabel jobb med å sy dette sammen og få oss til en enighet.

Norge er i en helt ekstraordinær situasjon, og det er behov for at tiltak igangsettes raskt. Denne midlertidige loven gir oss mulighet til å jobbe raskere enn vi ordinært kunne, når utfordringer melder seg. Jeg er glad for at jeg er i et land og i et demokrati der vi kan ha tydelige partipolitiske debatter og skillelinjer i hverdagen, men legger det vekk når krisen kommer. Da finner vi effektive løsninger på tunge og krevende problemer.

For vi må holde samfunnshjulene i gang. Det er også målet når vi behandler denne saken og de andre sakene vi hastebehandler på Stortinget disse dagene.

Målet er ikke å gi regjeringen masse makt. Nei, det er rett og slett slik at det oppstår situasjoner der dagens lovverk ikke ivaretar de situasjonene som må løses. Det har vært viktig underveis å tenke igjennom: Hva er det egentlig vi gjør nå? Hva er det vi driver med når vi sitter og diskuterer dette lovforslaget? Jo, det koker ned til at vi nå legger til rette for forenklet saksbehandling i en krisesituasjon. For vi er i en krisesituasjon. Da må vi forenkle saksbehandlingen.

Fordi dette rører ved grunnleggende maktfordeling, er det gitt sterke mindretallsrettigheter. Det er måten vi svarer på det å gi fra oss makt som vi ellers skal ha her i huset, samtidig som vi gir regjeringen mulighet til å handle raskt.

Loven kan ikke brukes til å røre ved domstolenes eller påtalemyndighetenes uavhengighet. Vi kan heller ikke fravike Grunnloven eller menneskerettsloven. Loven skal bidra til å holde maskineriet i gang og finne løsninger for de mange som trenger statens hjelp. Loven skal sørge for at folk og bedrifter kan gjøre det de skal, når vi nå står midt oppe i denne ekstraordinære og uoversiktlige hverdagen. Når virksomheter og bedrifter står på randen av krise fordi lovverket er et hinder for dem i denne situasjonen – det kan være på grunn av at folk sitter i karantene, og at frister dermed ikke overholdes – må vi kunne løse opp i det. Når enkeltmennesker og familier plutselig står på bar bakke uten inntekt, selv om Stortinget kanskje har vedtatt at de skal få hjelp, må det håndteres raskt, da må vi ha mulighet til å hjelpe. Det kan vi nå, og det er jeg veldig glad for at vi har ivaretatt.

Vi har vedtatt en god del endringer i Navs utbetalinger, men vi har ikke vedtatt endringer i lovverket som regulerer Navs utbetalinger. Skal vi vente på at Stortinget skal endre de lovene som trenger en eller annen liten forandring for å få det til? Nei, vi må håndtere det raskt, slik at folk får til livsopphold, til det de trenger for å greie hverdagen. Og som saksordføreren nevnte: Hvis vi trenger å rigge om det apparatet vi har, ja, så må regjeringen raskt kunne gjøre noe med det, og vi må kunne ta beslutninger i hele systemet vårt.

Noen har antydet at dette var enkelt for oss i regjeringspartiene. Jeg kan bare si at det ikke er enkelt for oss i Høyre. Dette rokker ved helt grunnleggende prinsipper som vi verner om. Det er en ekstraordinær situasjon som har gjort at vi gjør det, og det er et svar på den ekstraordinære krisen vi står i. På denne måten kan vi komme igjennom det sammen.

Sylvi Listhaug (FrP) [14:45:02]: Det har vært en stor diskusjon etter at regjeringen la fram forslag om det som er blitt kjent som koronaloven. Fremskrittspartiet opplevde et stort engasjement fra mange borgere rundt om i Norge som har vært bekymret for at regjeringens forslag var for omfattende, og som var bekymret for at Stortinget skulle frasi seg for mye makt. Vi synes det er flott. Det er flott å se at så mange hegner om demokratiet vårt, og at de selv i en krisetid er opptatt av at de demokratiske prinsippene skal følges i størst mulig grad. Det er vi også, og nettopp derfor var det ikke aktuelt for vår stortingsgruppe å stille seg bak regjeringens forslag.

Koronakrisen skaper store problemer for landet som gjør det nødvendig å endre lover og regler, innføre nye ordninger, bevilge penger og fatte vedtak på utrolig kort tid – ja, på så kort tid at man i en normalsituasjon ville sagt at dette knapt er forsvarlig. I dagens situasjon vil det uforsvarlige være å ikke jobbe så raskt.

Vi har forståelse for at regjeringen i noen tilfeller ikke vil rekke å komme til Stortinget for å få avklart spørsmål. Derfor er vi villig til å gi regjeringen noe mer handlingsrom, som gjør at de kan håndtere denne situasjonen raskere og mer effektivt. Den nye loven som vedtas i dag, sikrer at regjeringen kan møte krisen effektivt ved å vedta nye forskrifter, samtidig som Stortinget som lovgiver og bevilgende myndighet fortsatt er landets øverste statsmakt.

Det å gi regjeringen utvidede fullmakter i en krisesituasjon er en dramatisk hendelse. Det svekker Stortingets funksjon som lovgiver. Samtidig blir kontrollen med regjeringen svekket. Dette er en kombinasjon som historisk sett har vist seg å være en utfordring for rettsstaten. Derfor har det vært nødvendig for Fremskrittspartiet å begrense lovens anvendelsesområde. I første omgang gjelder koronaloven kun for de opplistede lovene. Loven skal gjelde for bare én måned, men i den uoversiktlige situasjonen vi nå står i, må vi være forberedt på at det kan bli behov for å forlenge loven. For å hindre maktmisbruk inneholder koronaloven flere sikringsmekanismer, slik som tidsavgrensning, ingen adgang til å fravike Grunnloven, Stortinget skal meddeles alle forskrifter, domstolenes prøvingsrett osv.

Dersom regjeringen kan følge ordinær lovbehandling, skal man gjøre det. Dette skal sikre at koronaloven kun kommer til anvendelse i de tilfeller der det er helt nødvendig. Fremskrittspartiet mener dette sikrer regjeringen nødvendig fleksibilitet, samtidig som det i størst mulig grad ivaretar Stortinget som lovgiver og bevilgende myndighet i denne krisesituasjonen.

For Fremskrittspartiet er det avgjørende at en tredjedel av Stortingets representanter kan oppheve forskrifter som regjeringen vedtar i medhold av loven. Det er tilstrekkelig at mindretallet skriftlig meddeler dette til Stortinget, og så vil forskriften bli stoppet. Det er ikke behov for at Stortinget samles for å få gjort dette.

Både sikringsmekanismene og mindretallsrettighetene sikrer Stortinget god kontroll og oppfølging av regjeringens håndtering av koronakrisen. For dette blir krevende. Det gjør sterkt inntrykk på oss å se tallene som Nav nå offentliggjør. Nærmere 200 000 personer har søkt om dagpenger den siste uken. Enkeltmennesker og familier er kommet i en grusom situasjon der de ikke vet om de har en jobb å gå tilbake til etter krisen. Man vil uansett inntil videre være avhengig av å få utbetalt penger fra Nav, og alle forstår at Nav står foran en ekstrem utfordring. Da er det riktig å gi regjeringen fullmakt til å kunne ta grep raskt for å sikre at folk kan få utbetalt penger. Man må ha penger til mat og det mest nødvendige når kontoen er tom og lønnen uteblir.

Fremskrittspartiet vil understreke at eksempel i proposisjonen om at kravet til politiattest kan bli frafalt for en rekke sentrale samfunnsfunksjoner, f.eks. i helsevesenet, politiet og barnevernet, må forstås slik at politiattest skal framlegges så snart som mulig etter ansettelse også i disse tilfellene. Ved å sette krav til politiattest i etterkant balanseres hensynet til rask og effektiv ansettelse også opp mot hensynene som politiattest er ment å ivareta.

Fremskrittspartiet forventer at det ytes full kompensasjon og erstatning i de tilfeller hvor det rekvireres bygninger, varer og tjenester, slik at private ikke lider økonomisk tap. I loven er det tatt inn bestemmelser som sikrer at eventuelle vedtak om rekvisisjon kan bringes inn for domstolene for å prøve lovgrunnlaget, og at retten da også må kunne fastsette størrelsen på kompensasjonen og/eller erstatningen.

I stedet for at det kan rekvireres bygninger for innkvartering av asylsøkere, vil Fremskrittspartiet foreslå at asylsøkere som kommer fra trygge områder, skal avvises ved grensen. Vi har også forstått det dit at når regjeringen ønsker delegasjon av utlendingsloven, handler det om å forhindre at nye grupper kommer inn i landet. Det er selvsagt Fremskrittspartiet enig i.

Det kunne være mulig å problematisere avgrensninger rundt flere av lovene der det nå delegeres fullmakt til regjeringen. Men vi må ha tillit til at regjeringen benytter dette med varsomhet og strengt relatert til å håndtere koronasituasjonen.

Fremskrittspartiet støtter loven slik den nå foreligger, men kommer til å foreslå at det etter at krisen er over, legges opp til en evaluering av koronaloven.

Marit Arnstad (Sp) [14:51:51]: Jeg tror mange av oss nå føler at vi lever i en ganske uvanlig tid. Det er mye tvil og usikkerhet og kanskje også litt redsel og angst hos folk, og det er mye arbeid på dem som har makt og myndighet i samfunnet. Jeg tror det er ganske tøft for mange.

Noe av det jeg liker godt ved det norske demokratiet, er for det første at en når det er lagt fram et forslag som det regjeringen la fram, får en offentlig debatt – at en får klare røster, og at en får synspunkter som brytes i forskjellige retninger. Det er noe som er veldig sunt ved det norske demokratiet. Det er også, synes jeg, sunt at vi har et storting der partiene kan sette seg sammen og møysommelig klare å arbeide seg fram til en tekst på loven som alle partiene kan stille seg bak. Det er et gode ved det norske samfunnet.

Jeg mener at kanskje noe av den viktigste legitimiteten til den loven vi vedtar i dag, er at det kommer til å bli et enstemmig storting som vedtar den, at vi alle sammen står bak den. Det var veldig fornuftig, og jeg vil gjerne takke alle som var med på arbeidet i den særskilte komiteen. Alle var nødt til kanskje å gi lite grann, å diskutere seg fram til noe som kanskje ikke var helt ideelt, men vi klarte å komme fram til en felles innstilling. For vi har sjølsagt forståelse for at det trengs fullmakter til å løse hastepregede og krisepregede situasjoner. Det er sørgelig hvis vi ikke klarer å sørge for at de som nå mister arbeidet, eller blir permittert, ikke får de ytelsene de bør ha fra samfunnet, og at de tiltakene vi iverksetter, ikke kan utløses fordi det finnes noen regler og lover som stenger for å bruke ordningene. Det er ikke bra; det er ikke heldig. Vi vil gjerne prøve å holde hjulene noenlunde normalt i gang, og da må en også kunne ha en normal virksomhet, men kanskje på litt andre premisser enn det en vanligvis har.

Vi skjønner godt, fra Senterpartiets side, at det trengs fullmakter til å løse hastepregede og krisepregede og uventede situasjoner som oppstår, og jeg mener at vi har kommet fram til et lovforslag som ivaretar det. Det er ikke helt slik som regjeringen foreslo det. Den viktigste endringen vi gjorde, var vel at vi gikk fra en generell fullmakt til å fravike, supplere eller gjøre tillegg i lover til å si at dette er knyttet til et spesifikt sett av lover, et antall lover. Det var kanskje den viktigste endringen vi gjorde, og jeg tror det var en viktig endring fordi den rammer det inn på en måte som er fornuftig. Men det at en angir bestemte lover, der regjeringen da får særskilte fullmakter, betyr jo ikke at det er hva som helst i de angitte lovene som er mulig å endre. Det en endrer, må være knyttet til det formålet som denne loven, koronaloven, har, og det må også være preget av et hastverk, for loven sier at hvis formålet kan ivaretas gjennom vanlig stortingsbehandling, skal ikke denne loven benyttes. Så vi har lagt inn en helt annen type innramming om loven, som jeg mener er fornuftig, og som gir regjeringen de fullmaktene den trenger, men som samtidig sikrer Stortingets rolle og rettssikkerheten og maktfordelingen mellom storting og regjering.

For Senterpartiet har det vært viktig at en nå har strammet inn når det gjelder tidsperspektivet. Jeg tror dette er såpass uvanlig og såpass nytt for oss alle sammen at det at vi starter med å se på én måneds virketid for en slik lov, er riktig. Senterpartiet er åpne for å se på om det er nødvendig å utvide det, men det mener jeg vi bør kunne ta stilling til etter at vi har gjennomført den første måneden.

Det er også viktig for Senterpartiet at en har fått den – hva skal jeg si – mindretallssikkerhetsklausulen, i form av at et mindretall kan sørge for at en forskrift blir opphevet. Det ligger jo ikke noe sted i Stortingets virksomhet eller i annen type lovbehandling i Stortinget at vi gjør noe slikt, men jeg mener at det mindretallet er viktig i akkurat denne loven. Det er den sikkerhetsventilen en må ha når en overgir myndighet fra storting til regjering. Og det betyr at en tredjedel av representantene i denne salen kan – med nær sagt umiddelbar virkning – bidra til at en forskrift som er vedtatt, blir opphevet. Det som er sagt om domstolskontroll, er også viktig. Sjøl om all lovbehandling egentlig er underlagt domstolskontroll, tror jeg det er viktig at det nevnes spesifikt i denne loven.

Jeg synes dette har vært et godt arbeid. Vi har ikke hatt all verdens tid, og det kan godt hende at vi hadde gjort ting enda bedre hvis vi hadde hatt tid til det. Men jeg mener at vi, med de tidsrammene vi har hatt, har gjort et godt og gjennomtenkt arbeid, der partiene også har avveid synspunkter mot hverandre. Og jeg tror vi alle er opptatt av at dette skal være akkurat det regjeringen trenger, nemlig en mulighet til å løse vanskelige situasjoner, men heller ikke mer enn det, ikke en lov som skaper presedens for framtidige regler eller regelverk. Dette er ikke forløperen til en ny fullmaktslov eller beredskapslov, og jeg har lyst til å understreke det. Dette er en lov som er nært knyttet til akkurat den situasjonen vi er oppe i her og nå.

Audun Lysbakken (SV) [14:58:26]: Landet vårt er satt på en stor prøve, og vi går gjennom noe som ikke ligner kriser vi har opplevd før. Som tillitsvalgte for befolkningen er det vårt ansvar å ruste samfunnet best mulig for utfordringer som kan dukke opp de neste ukene. Utfordringer knyttet til liv og helse er i stor grad ivaretatt gjennom den lovgivningen vi har, men når det gjelder utfordringer knyttet til å holde hjulene i gang i samfunnsliv, demokrati, næringsliv, organisasjonsliv og offentlig sektor, kan det dukke opp ting som vi mangler lovverk til å håndtere. Det kan også gjelde dem som nå rammes av den økonomiske nedturen. De sosiale krisetiltakene vi har vedtatt f.eks. for arbeidsfolk, må vi være sikre på er mulige å gjennomføre.

Om problemer med disse tingene oppstår i situasjoner med akutt tidsnød, vil vi kunne få både et praktisk og et demokratisk problem. Det er begrunnelsen for å vedta en lov som i noen helt bestemte tilfeller gir regjeringen fullmakter, og at det kan være nødvendig.

Vi gjorde det i går klart at SV ikke kunne stemme for regjeringens forslag til koronalov. Det var fordi vi mente at forslaget var dypt problematisk på flere punkter. For det første var det særs uklart i hvilket omfang loven ville tas i bruk. Den åpnet for eller kunne forstås som at unntak kunne bli en utbredt måte å behandle saker på i denne situasjonen, og inneholdt heller ingen avgrensning av hvilke lover den kunne få anvendelse for.

For det andre har vi ment at Stortingets mulighet for løpende kontroll var altfor svak, siden forskrifter bl.a. ville tre i kraft før Stortinget ble varslet.

For det tredje var lovens varighet på seks måneder for lang, fordi det ville ta svært lang tid før Stortinget kunne bruke de erfaringene vi nå kommer til å gjøre oss med loven, til å ta en ny debatt og gjøre et eventuelt vedtak om den.

For det fjerde mente vi at mindretallsrettighetene var for svake, både fordi Stortinget kunne mangle tid til å mobilisere det nødvendige en tredjedels mindretall før forskriftene begynte å virke, og fordi det ikke var klart hvordan mindretallsrettighetene skulle fungere i en situasjon hvor Stortinget f.eks. ikke kunne møtes i plenum.

For det femte var åpenhet og rom for debatt om tiltak etter denne loven ikke tilstrekkelig ivaretatt.

Det vi har til behandling nå, er en radikalt forandret og forbedret lov. Stortinget har gjennom – og det har jeg også lyst til å understreke, for det er viktig – tillitsfullt samarbeid på tvers av partigrensene, og også gjennom svært konstruktiv deltakelse fra regjeringspartiene, sikret at vi har kontroll. Og jeg tror ikke det kan understrekes nok hvor viktig det er for tilliten i befolkningen at Stortinget viser at makten ligger her. Tillit og legitimitet i hele folket er gull verdt i tider som disse.

Det lovforslaget som nå foreligger, kan SV stemme for. For det første slår det fast at ordinær lovbehandling i Stortinget skal gjelde også i saker som omhandler covid-19, sånn at koronaloven bare brukes hvis det f.eks. ikke er tid til normal lovbehandling. Dette er det aller viktigste fordi det slår fast hva som skal være normen: Også i krisetid er normen behandling i Stortinget. Loven vi vedtar i dag, er en sikkerhetsventil. Omfanget av fullmaktene som gis, er også kraftig redusert gjennom at koronaloven bare kan anvendes for de lover som er spesifikt nevnt i den lovteksten vi vedtar i dag.

For det andre er Stortingets mulighet til løpende kontroll klart styrket. Stortinget skal varsles før forskrifter trer i kraft og vil på den måten ha mulighet til å gripe inn, enten sammen eller ved å aktivere mindretallsrettighetene før en forskrift begynner å virke.

For det tredje er kontrollen også styrket ved at varigheten er kraftig redusert. Når loven bare får én måneds varighet, vil eventuelle forlengelser være avhengig av ny behandling i Stortinget.

For det fjerde er økt åpenhet sikret gjennom at forskrifter skal gjøres offentlig kjent samtidig med at de meddeles Stortinget.

For det femte er mindretallsrettighetene styrket, både gjennom at det vil være tid til å ta dem i bruk før en forskrift trer i kraft, og ikke minst gjennom at det er klargjort at de kan brukes uten å samle Stortinget i plenum. Derfor vil mindretallsrettighetene være reelle og kraftige i enhver situasjon vi kan tenke oss framover.

Komiteen peker mot slutten av merknaden på den enstemmige oppslutningen som loven har i Stortinget, og «vil oppfordre regjeringen til å vektlegge dette i valget av saker hvor den tas i bruk.»

Komiteen skriver også:

«Forslag som kan være politisk omstridt bør behandles i Stortinget på ordinært vis.»

Det vil jeg gjerne understreke.

Så har medlemmene i komiteen latt være å skrive lange egne merknader om hva slags saker det kan være, og i stedet henvist både til denne debatten og til den gode innsikt også regjeringen har i spørsmålet om hva som kan være politisk omstridt i Norge. Men jeg vil for ordens skyld på vegne av SV bare knytte noen kommentarer til hva slags type saker det kan dreie seg om i listen over lover som er inkludert i lovforslaget vi skal behandle.

Vi har behov for å melde at vi er imot å svekke kravene til politiattest når det gjelder arbeid med barn. Vi er opptatt av at forenklinger i påtalemyndighetenes saksbehandlingsregler og regler for avhør ikke benyttes i saker om overgrep mot barn, voldtekt eller vold i nære relasjoner. Vi vil peke på at når utlendingsloven er inkludert i dette regelverket, er det viktig der også å ta inn over seg de uenigheter som finnes i Stortinget knyttet til innvandrings- og flyktningpolitikk, og at det ikke berøres av dette.

Så vil selvfølgelig også vi understreke viktigheten av det komiteen har lagt vekt på sammen, og som regjeringen også har lagt vekt på, nemlig at når det gjelder arbeidslivsspørsmål, er det forhandlinger og enighet mellom partene som er veien å gå. Det er det som må tilstrebes, og det er mekanismer for å utløse det, vi trenger, også i denne situasjonen.

Også når det haster, også i krisetid, må vi holde hodet kaldt. Det har Stortinget gjort. Stortinget har sikret god kontroll. Derfor vil jeg anbefale SVs gruppe å stemme for lovforslaget.

Terje Breivik (V) [15:07:13]: Ein stor takk til saksordførar Gahr Støre frå meg og Venstre for framifrå klokt arbeid med ei svært vanskeleg sak under sterkt tidspress. Takk også til resten av den særskilde komiteen, dvs. stortingspresidenten og dei parlamentariske leiarane i alle partia på Stortinget. Eg er ikkje overraska, men eg er likevel oppriktig imponert over korleis alle legg til side partipolitiske omsyn og bruker all kløkt, røynsle og ressursar ein disponerer, til felles beste for folk, institusjonar og verksemder der ute i denne vanskelege tida. Det er liten tvil om at landet er i så trygge hender som råd er, med slike frontfigurar på Stortinget og i dei enkelte partia.

Takk også til statsministeren og regjeringa og særleg justisminister Monica Mæland for samarbeidet og den trygge, klare, men likevel audmjuke, lyttande tilnærminga ho har hatt til det felles kriseleiingsansvaret me har, og dei avvegingane Stortinget har mått gjera i denne saka. Eg vil òg takka dei sju juristane som på svært kort tid gav umåteleg gode og nyttige innspel til komiteen. Fleire av innspela er tekne omsyn til både i komitémerknadane og i lovteksten.

Det er ikkje med lett hjarta eit sosialliberalt parti i dag går med på å delegera denne typen makt frå Stortinget – den lovgjevande forsamlinga – til regjeringa. At Venstre til liks med dei andre regjeringspartia og opposisjonspartia likevel finn det nødvendig, seier noko om alvoret i situasjonen. Gjennom rask, men likevel rimeleg grundig sakshandsaming i Stortinget gjennom helga, godt samarbeid med regjeringa, gode innspel frå uavhengige juristar og andre ekspertar, meiner eg at me har funne ein god balanse mellom behovet for å handla raskt i ein høgst unormal situasjon på den eine sida og dei demokratiske grunnprinsippa på den andre.

Når regjeringa no får høve til å gjennomføra forskriftsendringar utan å gå via Stortinget, er det fordi krisa krev rask handling når det gjeld livsviktige ting, men òg når det gjeld det som i denne samanhengen er trivialitetar, som t.d. at aksjeselskap, burettslag og andre får høve til å avvikla lovfesta møte i tråd med dei nye strenge helsekrava, t.d. generalforsamlinga, utan å bryta andre lover. Eg trur dei fleste forstår at det er klokt at styresmaktene finn smidige måtar å løysa slike ting på, slik at mest mogleg av tids- og ressursbruken vår primært går til å handtera langt viktigare tiltak på best mogleg vis, utan at det bryt med grunnleggjande prinsipp i maktfordelingsprinsippet – at det er parlamentet, Stortinget, som har den endelege makta, og at Stortinget ikkje berre har makta, men også høve til å utøva makta i ein krisesituasjon som no.

Talarane før meg har gjort godt greie for endringane og innstrammingane og høvet Stortinget no har til å vareta den viktige rolla me har som parlament. Avslutningsvis skal eg difor nøya meg med å understreka at me ikkje berre står midt i ei nasjonal krise, men ei verdsomspennande krise. Akkurat no er det Europa som vert testa hardast. Land som Danmark og Finland, som me gjerne samanliknar oss med, har alt vedteke liknande lover som dei me vedtek i dag – lover som endåtil går monaleg lenger i å gje frå seg makt til regjeringa. Det er heilt ekstraordinært, noko liknande er ikkje gjort sidan den andre verdskrigen.

I slike tider får me verkeleg testa demokratiet, og eg tillèt meg frå ståstaden min som parlamentarisk leiar i eit regjeringsparti med veldig tett kontakt med regjeringa, som medlem i den særskilde komiteen saman med stortingspresidenten og dei andre parlamentariske leiarane og ut frå måten finanskomiteen og resten av Stortinget opptrer på i desse dagar, å slå fast at så langt har det norske demokratiet bestått testen. Den kanskje viktigaste kvaliteten demokratiet vårt har, er ein grunnleggjande, uvurderleg tillit institusjonane og partia imellom – ein tillit som verkeleg kjem til sin rett når det røyner på, ein kvalitet me aldri må ta som ei sjølvfølgje, og som me alle må gjera det me kan for å hegna om og foredla.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:12:59]: Norge er et tillitssamfunn. Vi har tillit til institusjoner, vi har tillit til organisasjoner, og vi har tillit til hverandre. Vi er et samfunn med høy sosial kapital. Sivilsamfunnet i Norge har stor evne til å utvikle tillitsfulle relasjoner mellom borgerne og dermed styrke fellesskapets evne til å løse felles problemer og utfordringer.

Nå blir vi utfordret. Vi blir utfordret som samfunn og som enkeltpersoner. Mange kjenner på usikkerhet for hva framtiden vil bringe. Da er tillitssamfunnet en stor verdi – ja, det er helt avgjørende. For som statsminister Erna Solberg sa det i sin tale onsdag 18. mars:

«Dette har gitt landet vårt et fortrinn som er kraftigere enn noe våpen, og mer verdifullt enn noe oljefond: Nemlig at vi stoler på hverandre.»

Som politikere har vi et stort ansvar for å forvalte den tilliten som velgerne har gitt oss. Det norske folk må kunne stole på oss. Vi må ta ansvar i krevende tider. Nå er det krevende tider.

I et tillitssamfunn strider det mot våre instinkter å forrykke balansen mellom de folkevalgte og den utøvende makten. Det er derfor med stor respekt vi går inn i dette landskapet. Lovforslaget som vi nå skal stemme over, ivaretar behovet for rask effektuering av tiltak på nødvendige områder. Det er en lov med en begrenset gyldighet, også i tid. Den inneholder sterke mindretallsrettigheter, og den folkevalgte kontrollen er godt ivaretatt.

Når regjeringen får utvidede fullmakter, er det selvsagt et uttrykk for hvilken krise vi nå står i. Det er helt ekstraordinært. Vi må sørge for at tiltak kan iverksettes raskt og effektivt. Vi kan ikke vente med å gjøre det som må gjøres. I en slik situasjon må regjeringen ha en fleksibilitet som muliggjør nettopp det.

Jeg er glad for at det i dag er et samlet storting som nå står bak dette lovforslaget. Det er en styrke for demokratiet. Jeg vil gjerne takke alle mine kollegaer på Stortinget for den enigheten som vi har fått til i dag, og gi en spesiell honnør til saksordfører Jonas Gahr Støre for den jobben han gjorde for å lose saken fram til enstemmighet. Det viser at Stortinget er seg sitt ansvar bevisst overfor det norske folk, og viser samtidig en dynamikk mellom storting og regjering som vi kan være stolte av i Norge.

Regjeringen må kunne handle resolutt, og departementene må nå kunne håndtere små og store saker raskt. Det forstår alle. Ikke minst må det sørges for at alle får sine rettigheter ivaretatt, at ytelser utbetales, og at ingen lider nød som følge av treghet i beslutningssystemet helt i toppen.

Stortinget er seg sitt konstitusjonelle ansvar bevisst, og som parlamentarisk leder for et regjeringsparti er det særlig viktig for meg å understreke at Stortinget er landets øverste statsmakt, også i en krise. Særlig i en krise er det avgjørende at viktige prinsipper i en rettsstat fortsatt gjelder. Folkets tillit til regjering og storting skal forvaltes med klokskap. Maktfordelingen mellom storting og regjering er et grunnleggende demokratisk prinsipp – det gjelder fortsatt. Nå tar vi ansvar for å få på plass et lovverk som i en tidsbegrenset periode vil gjøre det mer effektivt og enklere å iverksette nødvendige tiltak. Det er en styrke for landet og landets innbyggere.

Komiteen har vært opptatt av at koronaloven kun skal kunne anvendes dersom det er nøye vurdert og konkludert med at det er nødvendig å bruke denne loven som hjemmel for en ny forskrift. Dette framgår også av merknadene. Loven skal altså ikke komme til anvendelse dersom formålet kan ivaretas gjennom ordinær lovbehandling. Der det er tid til å gjennomføre en ordinær lovgivningsprosess, er det dette alternativet som skal velges.

Det vi gjør nå, gir oss mulighet til å handle raskt framover. Mindretallet i Stortinget har i denne situasjonen fått helt ekstraordinære rettigheter til å hindre forskrifter hjemlet i loven. Dette punktet er helt avgjørende for å sikre bred støtte i Stortinget, men jeg tror også det vil være en styrke for regjeringen i det arbeidet vi nå går inn i. Måten disse fullmaktene er rammet inn på, slik som vi har rigget dette, mener jeg er en styrke for hvordan regjeringen nå skal anvende de ekstraordinære fullmaktene som gis.

Det er bra at Stortinget har samlet seg om dette. Det gjør at vi nå kan jobbe effektivt med tiltak for å bekjempe smittesituasjonen og komme oss gjennom denne krisen. Regjeringen har tatt grep, Stortinget har tatt grep.

Jeg vil gi honnør til alle som nå står i en svært vanskelig situasjon, til alle som gjør en helt ekstraordinær innsats for samfunnet og for andre mennesker, til dem som er syke, til dem som gjør en innsats for dem som er syke, dem som føler seg ensomme, som kjenner på tap eller usikkerhet, ja kanskje frykt. Vi skal komme oss gjennom dette. Vi står sammen om dette. Det skal bli bedre – og det vil bli bedre. Og i mellomtiden skal vi som politikere ta kloke og raske beslutninger til beste for alle. Det er vår oppgave akkurat nå.

Hulda Holtvedt (MDG) [15:19:28]: Før jeg begynner å skryte, skal jeg være ærlig på at dette har vært en prinsipielt vanskelig sak for oss. Vi er, som de andre partiene, selvfølgelig opptatt av at Norge ikke skal stoppe opp. Vi vil hindre at folk blir stående i en umulig situasjon og f.eks. ikke får utbetalt dagpenger. Samtidig er vi skeptisk til hastebehandling av en så demokratisk kontroversiell sak, og vi har hele tiden ønsket å begrense regjeringens fullmakter. Vårt primærstandpunkt har vært at lovforslaget bør ut på høring en ukes tid før det eventuelt vedtas i Stortinget.

Når vi likevel stemmer for loven sammen med resten av Stortinget i dag, er det fordi det vi har blitt enige om, er noe ganske annerledes enn det regjeringen først skisserte. Dette er ikke en generell fullmakt. Vi har vært opptatt av å få på plass en sterk mindretallsgaranti og skjerpet domstolskontroll. Dette er med i det omforente lovforslaget.

Jeg er på vegne av Miljøpartiet De Grønne glad for å kunne si at vi er fornøyd med det som foreslås i dag. Jeg vil rose alle partiene for godt arbeid og en konstruktiv holdning på tvers av partilinjene. Vi er veldig glade for å ha blitt inkludert hele veien i forhandlingene. Det er også en viktig grunn til at vi føler oss så trygge på resultatet i dag. Framover kommer vi til å følge med og ved behov eventuelt bidra til å utløse den én tredjedelsvetoretten som ligger i lovteksten.

I kriser er det ofte de mest sårbare og de som ikke har en stemme, som rammes hardest. Vi vil motsette oss forslag om å sette til side krav som er ment å beskytte disse. Blant annet mener vi at gjeldende krav om politiattest for arbeid med barn og unge ikke kan fravikes.

Bjørnar Moxnes (R) [15:21:39]: Et samlet storting parkerer nå regjeringens forsøk på å få gjennom en lov som ville gitt dem selv vide fullmakter. Det er Rødt veldig glad for.

Norge står i en alvorlig situasjon som følge av utbruddet av koronapandemien. I denne krisen er det avgjørende å ivareta befolkningens liv og helse og sørge for raske og effektive tiltak for dem som rammes av krisen. Jeg vil framheve innsatsen til de mange menneskene som nå står på for fullt døgnet rundt, og ikke minst ansatte og frivillige i samfunnets ulike førstelinjer.

I situasjonen vi nå er i, er det også viktig at Stortinget bidrar på best mulig måte til å opprettholde normale samfunnsfunksjoner og avhjelpe negative konsekvenser av virusutbruddet for samfunnet og befolkningen. For Rødt er det avgjørende at vi også verner om demokratiet og rettssikkerheten, inkludert Grunnlovens bestemmelser om maktfordeling. Da regjeringen ba Stortinget vedta en fullmaktslov som ville gi regjeringen nærmest uinnskrenket makt til å ta over Stortingets funksjoner og også gjeldende lover og rettigheter, blinket det i mange varsellamper hos oss og hos flere andre.

Vi har hatt betydelige innvendinger mot forslaget. Vi sa tydelig fra på torsdag at vi ikke kunne støtte en lov som ga regjeringen vide fullmakter som ikke var avgrenset til alvorlige samfunnshensyn, og hvor heller ikke Stortinget reelt sett kunne trekke i nødbremsen. Forslaget hadde praktisk talt ingen begrensninger for hvilke lover som kunne settes til side, eller alvoret i situasjonen, som da skulle hjemle å kunne gå utenom Stortinget og fravike gjeldende lover. Det var også uklart om den mekanismen regjeringen foreslo for å gi Stortinget en slags vetorett, kunne brukes, for det var tvil om hvorvidt den var i strid med Grunnloven eller ikke. Til alt overmål ville også regjeringen ha gjennom lovforslaget nærmest over natten og uten noen offentlig debatt. Dette ble kraftig kritisert av mange av landets ledende jurister, som ga uttrykk for at viktige demokratiske spilleregler, Grunnlovens maktfordelingsprinsipp og rettssikkerheten kunne svekkes hvis forslaget ble vedtatt. Derfor er det viktig, og derfor er vi glade for, at det ikke skjer i Stortinget i dag.

Da Rødt på torsdag var først ut av partiene på Stortinget mot forslaget, var det fordi vi mener at demokratiet og rettssikkerheten må vernes også i krisetid – ja, særlig i krisetid – men også fordi vi mener at demokratiet ikke står i veien for gode løsninger i en krisesituasjon. Tvert imot er demokratiet avgjørende for å klare å finne de riktige tiltakene for å komme seg gjennom en slik vanskelig situasjon på en best mulig måte.

Det er bare å se på situasjonen for en uke siden, da vi behandlet den første krisepakkens del 1 for økonomien. Forslaget da var en krisepakke som først og fremst ville være til hjelp for bedriftseierne, men der regningen ble veltet over på arbeidstakerne. Men da dette ble debattert i offentligheten og på Stortinget, fikk vi rettet opp i det, sånn at vi kunne sikre inntektene til permitterte, lavtlønte, vikarer, frilansere, arbeidsledige og andre som ikke har fast ansettelse. Det var det at sivilsamfunnet, fagbevegelsen og andre berørte grupper fikk delta i den offentlige debatten, og ikke minst opposisjonen på Stortinget, som gjorde at vi fikk til nødvendige og bra endringer i krisepakken. Men med den fullmaktsloven som ble foreslått, ville det i mange tilfeller vært umulig å få noen tilsvarende debatt. Da kunne regjeringen fått gjennom forslag på ethvert samfunnsområde uten mulighet til et reelt ordskifte i offentligheten og at Stortinget reelt sett kunne ha stanset forslagene.

Nå som Stortinget har et nytt forslag på bordet, som i dag vedtas enstemmig, vil jeg også takke alle andre partier for et godt samarbeid. Det har ført fram til et godt og solid resultat, et lovforslag som gjør det mulig for Stortinget og for regjeringen effektivt å håndtere krisen som følge av koronapandemien, og som samtidig imøtekommer innvendingene som ble reist fra juseksperter og andre de siste dagene. Nå har vi fått en tydelig avgrenset lov som bare skal brukes der det er helt nødvendig, og som bare varer i én måned. For oss som for andre partier var det avgjørende at forslaget sikrer domstolskontroll, og at Stortingets mindretall har en rettighet til å kunne stanse forskrifter som etter vårt syn måtte gå over streken, stanse dem før de iverksettes. Dette betyr i sum at Grunnlovens maktfordelingsprinsipp ikke rokkes ved, og at vi beskytter demokratiet, befolkningens rettigheter og rettssikkerheten. Det er avgjørende, også i den tiden vi nå er inne i.

Vi vil takke alle som har engasjert seg i debatten, ikke minst mange av de ledende juristene som ropte tydelig varsku i denne saken. Innsatsen deres var avgjørende for å få opp en offentlig debatt som førte fram til det forslaget som vi i dag har på bordet, og som i dag vedtas av Stortinget. Men selv om det ble en viss debatt, mener Rødt at det burde ha vært rom for mer tid til behandling av saken. Når det ikke ble det, vil vi likevel stille oss bak forslaget, gitt de endringene som nå foreligger, og som får enstemmig tilslutning fra Stortinget.

Til slutt vil jeg si at det er avgjørende å verne om demokratiet og rettssikkerheten, og at det er i tider som dette at det virkelig settes på prøve. Det trengs handlekraft i situasjonen vi nå er inne i, men det sikrer vi best i fellesskap, gjennom demokratiet. Det mener jeg Stortinget viser at vi får til, enstemmig og samlet her i dag.

Statsråd Monica Mæland [15:28:51]: I midten av desember ble koronaviruset for første gang identifisert i Kina. Siden den gang har vi nesten daglig møtt utfordringer som vi ikke visste om bare noen dager før. Vi visste ikke at titusener av mennesker plutselig skulle bli permittert, at vi skulle få beskjed om å holde minst to meters avstand mellom oss og unngå folkemengder, noe som f.eks. gjør det vanskelig å avholde generalforsamlinger både i borettslag og i aksjeselskap, og at vi nå blir utfordret på hvordan vi gjennomfører rettssaker i domstolene våre – av samme årsak.

Fordi vi hele tiden møter nye problemer som krever raske lovendringer, har regjeringen bedt om utvidede fullmakter for å håndtere denne helt ekstraordinære situasjonen. Denne tidsbegrensede loven skal gjøre at vi raskt kan løse konkrete problemer for enkeltpersoner og bedrifter. I dag er det f.eks. sånn at vi har koblet Navs saksbehandlingssystem og utbetalingssystem til lovverket, slik at vi er sikre på at de som har krav på stønad og penger, får utbetalingene sine.

I en normalsituasjon er det en veldig fornuftig ting å gjøre. Men nå står vi i en situasjon hvor tusenvis av mennesker samtidig søker stønad hos Nav, og det skaper store utfordringer. Sånn som loven er utformet i dag, vil det ikke kunne gis utbetalinger til f.eks. selvstendig næringsdrivende, til frilansere og til lærlinger i henhold til de nye vedtakene som er gjort. Det betyr at vi må gjennomføre nødvendige lovendringer, og det tar normalt tid. Så er det selvfølgelig sånn at vi der det er forsvarlig, skal bruke den normale måten å vedta lover på, men der vi av tidshensyn er nødt til å gå fort fram, har vi hjemmel til å gjøre det i denne loven.

På samme måte som ingen forutså koronaviruset, vet vi heller ikke nå hvilke følger denne krisen vil få. Det eneste vi vet, er at den har fått og fortsatt vil få konsekvenser, og det er konsekvenser som gjør at vi må gjøre store endringer fort. For å sikre at vi nå kan sørge for at koronaviruset ikke blir en enda større belastning for både folk og bedrifter enn det det allerede er i dag, har vi altså den siste uken jobbet sammen med alle partier i Stortinget for å forsøke å finne en felles løsning. Jeg har opplevd et veldig godt samarbeid, og jeg vil særlig takke saksordføreren for et godt, viktig og omfattende arbeid i en veldig hektisk periode. Det har vært gode, viktige og nødvendige debatter om varighet, om kontrollmekanismer og om virkeområde. Det har vært gode og – jeg skal innrømme det – krevende prosesser, men jeg mener at vi har landet på en veldig god løsning, til det beste for våre innbyggere.

Lovforslaget ble møtt med både skepsis og bekymring. Det forstår jeg godt. Det er sunne og demokratiske reflekser. Men nå står vi i en krise, og ingen av oss vet hva utfallet blir. Derfor er dette en helt nødvendig løsning. Det er bare sånn at spesielle omstendigheter krever spesielle tiltak.

La meg også bare understreke det flere har vært inne på: Loven er selvsagt ingen blankofullmakt til regjeringen. Det er en fullmakt fra Stortinget til raskt å sette i gang forsvarlige og nødvendige tiltak i en begrenset periode. Stortinget har selvsagt fortsatt det siste og endelige ordet. En tredel av Stortinget kan stoppe ethvert vedtak regjeringen kommer med. Loven vil bare gjelde i én måned. Loven kan selvsagt ikke bryte verken Grunnloven eller menneskerettighetene. Forskriftene må være nødvendige, og tiltakene må ikke være uforholdsmessige.

Vi er veldig heldige. Vi bor i et land hvor vi stoler på hverandre. Vi har tillit mellom folk, vi har tillit til myndighetene, og vi har tillit mellom storting og regjering. Den tilliten skal vi ikke ta for gitt, vi skal bruke den med stor varsomhet.

Med det vil jeg takke partiene på Stortinget for et veldig godt samarbeid.

Statsminister Erna Solberg [15:34:04]: Jeg vil starte med å takke Stortinget for viljen til å behandle denne saken og mange andre saker veldig raskt, og for det gode samarbeidet både før og etter at saken ble fremlagt for Stortinget, for dette er en helt spesiell lov og en helt spesiell situasjon vi er oppe i. Det at saken debatteres på en lørdag, viser at Stortinget kan behandle saker raskt når det er behov. Da stilles fort dette spørsmålet: Hvorfor mener vi likevel at det er behov for denne midlertidige, helt ekstraordinære loven?

På onsdag kveld sa jeg at ingen i min generasjon har opplevd at landet vårt har så store utfordringer som dem vi sammen står i nå. Men jeg sa også at vi skal tilbake til de helt normale, fine hverdagene. Målet med å håndtere utfordringene vi står så godt i nå, er å gjøre det så godt og raskt at hverdagene kan komme fortere tilbake, og at flere kan returnere til en vanlig jobb og en velfungerende økonomi. Det er altså det som er bakteppet for det forslaget vi har fremmet. Jeg synes kanskje professor Benedikte Moltumyr Høgberg beskrev det ganske godt i går: Dette er ikke en Elverums-fullmakt. Dette er ikke galskap eller et angrep på rettsstaten. Dette er ikke et angrep på Grunnloven eller menneskerettighetene. Det er et konstruktivt forsøk på å sikre at ikke altfor mange er arbeidsledige til høsten, at banker ikke skal gå overende, og at hus ikke skal bli solgt på tvangsauksjon til spottpris. Det er det å få samfunnet vårt raskest mulig tilbake til det vanlige, disse reglene og behovet for hurtighet egentlig gjelder.

Alle samfunnsområder påvirkes av denne krisen. I så måte er dette forskjellig fra mange andre vanskelige situasjoner vi har stått oppe i i fredstid. Det er ikke et begrenset område. Det er faktisk hele samfunnet som nås. Mange av oss kommer i denne tiden til å oppleve at de må ta stilling til helt nye spørsmål.

Det er ikke sånn at vi mangler hjemler til de inngripende tiltakene i Norge. De finnes – dem bruker vi nå. Smitteloven gir oss utstrakte fullmakter til å legge begrensninger på hver enkelt nordmanns frihet – bevegelsesfrihet i disse dager – og måten de jobber på. Beredskapslovene våre for øvrig gir oss mulighet til å regulere mange ting i næringslivet for å sørge for at grunnleggende ting fungerer. Men når vi sitter og jobber med disse spørsmålene, opplever vi i mange saker at lovverket vårt ikke har tatt høyde for at dette lovverket ikke vil fungere i en krisesituasjon, fordi det ikke finnes noen unntaksmulighet for små og store ting.

Det er allerede satt i gang en rekke tiltak for å avhjelpe negative konsekvenser av det som skjer, men vi ser behov for å gjøre tilpasninger i regelverket som krever hjemmel i lov, for lovverket vårt har ikke tatt høyde for en så spesiell situasjon som dette. Stortinget jobber raskt og samvittighetsfullt i denne situasjonen, men det vil alltid kreve noe tid og formaliteter å få fastsatt en lov eller et unntak fra lov.

Dette er en ekstraordinær situasjon der vi har behov for å handle raskt, bl.a. fordi de inngripende tiltakene som karantene, det at vi får mange som er syke, også gjør at offentlig sektor fungerer dårligere og derfor ikke kan følge alle de saksbehandlingsreglene som vi i en normal situasjon ville gjort – rett og slett fordi det ikke er folk nok. Barnevernsinstitusjoner skal ha bemanning, men også barnevernsansatte kan havne i karantene, bli syke, ligge på intensivavdeling og dermed ikke kunne være der for å hjelpe de svakeste og mest utsatte. Derfor må vi ha regler som gjør at vi faktisk kan fylle på med ansatte i en slik situasjon.

Alle forskrifter som blir fastsatt i de lovene som nå er listet opp i forslaget som er lagt frem, skal selvfølgelig varsles til Stortinget. Stortinget kan treffe vedtak som helt eller delvis opphever forskriftene. Vi er opptatt av at vi selvfølgelig skal ha mest mulig åpenhet rundt alt. Vi skal ha åpenhet rundt dette. Forskrifter fungerer ikke hvis ikke folk kjenner dem. Derfor er det bare bra. Men jeg tror kanskje at oppsummeringen, når vi er ferdig med dette, vil vise at dette dreide seg mest om hverdagsspørsmålene og minst om krisespørsmålene, men om å få hverdagen til å fungere.

Når regjeringen kan vedta saker løpende, kan vi få tatt helt viktige og helt nødvendige beslutninger raskere for at ting kan fungere på en bedre måte. Vi må f.eks. sikre at de som har rett på ytelser fra det offentlige, faktisk får det. Her møter vi altså utfordringer i form av ulike frister. Det kan være frister for å søke om en ytelse der fristen av ulike grunner har gått ut, f.eks. fristen for å måtte komme hjem til Norge uten å miste barnetrygden – for Stortinget har vedtatt at hvis man er vekk mer enn tre måneder fra dette landet, mister man barnetrygden. Men det kan jo være at man i dag ikke kommer seg hjem rett og slett fordi vi har en situasjon hvor det ikke er mulig å komme seg tilbake til Norge på grunn av koronasituasjonen. Nav kan få problemer med å behandle sakene. Da må vi ha det nødvendige grunnlaget, også lovmessig og forskriftsmessig, til å flytte arbeidstakere til Nav for en begrenset periode, f.eks.

Dette er altså en lov som setter regjeringen bedre i stand til å møte alle de små og store utfordringene som kommer, og som ingen av oss har tenkt på før vi står i situasjonen og ser at dette har vi ikke lovhjemmel til. Nå har vi samarbeidet med Stortinget og listet opp en lang rekke lover. Jeg kan ikke stå her og si at den er uttømmende, men da kommer vi tilbake til Stortinget med endringer i andre lover også hvis det viser seg nødvendig.

Jeg er glad for at vi har hatt et godt samarbeid, at vi kan se at vi må jobbe hardt for å få ting på plass, og at vi også må kunne utvide dette tidsmessig hvis det viser seg at vi ikke har fått på plass alle de nødvendige lovendringene.

Jeg har lyst til å slutte med å takke partiene på Stortinget for både god og velvillig dialog rundt disse spørsmålene. Vi har som regjering respekt for de fullmaktene vi får nå. Vi skal bruke regelverket med ansvar, klokskap og åpenhet, men vi skal bruke det med det ene perspektivet: Når tiden blir litt bedre, bør vi kunne se tilbake og si at det ikke var av tidsnød den arbeidsplassen, den bedriften eller den personens økonomi gikk overende, fordi vi ikke kunne jobbe fort nok fra det offentliges side.

Per-Willy Amundsen (FrP) [15:50:53]: I dag ser vi igjen et storting som viser seg fra sin beste side i en krisesituasjon. Det er ingen stor hemmelighet at for Fremskrittspartiets representanter og veldig mange andre representanter i denne salen var den fremlagte proposisjonen fra regjeringen svært problematisk. Det handler om garantier for rettssikkerhet, det handler om maktfordelingsprinsippet, og det handler om vår konstitusjon. Derfor er det veldig bra at man har klart å komme frem til en enighet om en lovtekst som er svært annerledes – ja, jeg vil si meg enig i det SV beskriver som en lov som er radikalt annerledes enn den vi var gitt av regjeringen. Det handler om begrensning i virketid, det handler om begrensning i virkeområde, og det handler om mindretallsrettigheter. Overordnet er ikke dette lenger en generell fullmaktslov, det er tvert imot en lov som forenkler saksbehandlingen mellom storting og regjering.

Det er bra, og det er viktig det er i krisetider som dette at vi må hegne om våre fundamentale prinsipper som ligger i vår konstitusjon: maktfordeling mellom storting og regjering.

Jeg er veldig glad for at disse tydelige avgrensningene også slår fast at det ikke er anledning til å bruke loven på en måte som handler om å gjennomføre en – kanskje type kontroversiell politikk som ikke handler om direkte innretning mot koronakrisen. Ett eksempel på det er innvandringslovgivning. Denne loven kan på ingen måte brukes til å liberalisere norsk innvandringspolitikk. Det tror jeg er viktig, for det er mange som blir usikre når man har denne typen diskusjon. Det handler om tilliten til Stortinget, og det handler om tilliten til regjeringen. Dersom det likevel skulle vise seg at man ikke bruker denne loven på en måte som er etter Stortingets forventning, har vi alle muligheter til å stoppe det.

Jeg konstaterer at det fremdeles er sånn at makten forblir i denne salen.

Ingjerd Schou (H) [15:53:58]: Så fort kan det gå at vi i denne salen faktisk begynner å snakke om rettsstatsprinsipper, snart 206 år etter at vi fikk vår grunnlov, rettsstatsprinsipper som er nedfelt i arbeidsfordelingen mellom Stortinget – oss folkevalgte, gilde kvinner og menn valgt av folket til å gi nye lover, til å endre lover – og regjeringen som skal utføre, og domstoler som skal være dømmende og uavhengige.

Behovet for og presset på å utvide en regjerings fullmakter kommer i pressede situasjoner, i politisk meget krevende og vanskelige situasjoner, hvor verdier og nettopp rettsorden prøves. Tidsaspektet kan brukes som et argument og kan også være helt relevant.

Krigen har sine egne regler, men i 1945, etter krigen, hadde vi rettsoppgjøret, hvor nettopp fullmaktene ble endret og var endret. Vi hadde politiske ledere i 2001 – 9/11 – som prøvde å endre fullmaktene, og som ikke fikk tilslutning til det – det ble avvist. Vi ser land i Europa hvor skillet mellom parlament, regjering og domstoler forkludres, og domstolene ikke lenger er uavhengige, men forsøkes styrt av en annen type flertall, ikke av folket og de folkevalgte nødvendigvis, men av dem som sitter i regjering.

Hva er så begrunnelsen for en fullmaktslov? Motivet som regjeringen har hatt for å legge fram en fullmaktslov i dag, er ikke å svekke demokratiet. Det er å utøve et nasjonalt lederskap hvor man ber om å få lov til å handle raskt for å tjene folket, næringslivet, bedriftene og arbeidsplassene. Men det er også et nasjonalt lederskap fordi det er vi som er valgt av folket – det er her makten ligger – og vi utøver det som er vår konstitusjonelle oppgave knyttet til rettsstatsprinsippene. Jeg er svært tilfreds med – også fordi jeg har det ansvaret og de oppgavene jeg har i Europarådet, med 47 land som ikke alltid har det like greit med disse rettsstatsprinsippene – at vi har rammet inn disse prinsippene både når det gjelder tidsaspektet, mindretallsrettighetene og de spesielle lovområdene som kan endres. Regjeringen kan komme tilbake til Stortinget og be om fornyelse av disse, men det er vi folkevalgte – her – som har det ansvaret og den makten, og har tatt den og vist den i dag i henhold til det som var vår konstitusjonelle rett og utforming i 1814.

Lene Vågslid (A) [15:57:13]: Ei vanskeleg tid krev vanskelege avgjerder. Eg trur eg på vegner av heile justiskomiteen kan takke alle i den særskilte komiteen, som har gjort dette krevjande arbeidet med den saka me no behandlar.

Eg er heilt einig med saksordføraren, Jonas Gahr Støre, i at prinsippa til rettsstaten er svært viktige i ei krisetid, og eg merkar meg at nesten alle har vore inne på det i innlegga sine i dag. Eg vil gje komiteen og saksordføraren ros for at ein fekk til ei minihøyring. Det trur eg var veldig, veldig viktig. Eg meiner det er viktig at ein legg merke til det kanskje fleire har sagt no: at forslag som det kan vere stor politisk ueinigheit rundt, må leggjast fram for Stortinget på vanleg måte.

Det er fleire som har snakka om politiattestar. Det har eg, som leiar av justiskomiteen, òg formidla til justisministeren i løpet av den siste veka. Me merkar no pågang frå heile landet, der det er behov for å få fleire i helsetenesta, i barnevernet osv., og mange er bekymra rundt dette med politiattestar.

Det eg vil be justisministeren særleg om å sjå på og vere oppteken av, er å sjå om ein fyrst og fremst kan få til eit hurtigspor for dei prioriterte yrkesgruppene og styrkje kapasiteten, slik at ein kan unngå å gjere det som har vore på bordet om å sjå bort frå kravet for vandel. Her snakkar me om rettssikkerheita til barn, noko eg trur alle parti er veldig opptekne av.

Det at me behandlar noko så raskt, kjenner me alle kanskje litt i magen. Men dette krev noko heilt spesielt av oss – i den tida me er i. Eg er òg veldig glad for at me får på plass § 6, som komiteen no legg opp til, med domstolskontroll. Det er veldig viktig, i tillegg til at ein tydeleg tek i vare mindretalsrettane. Eg vil takke for arbeidet i den særskilde komiteen, og eg vil takke alle parti som har bidrege til at me får til dette vanskelege, men viktige resultatet.