Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte
på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Ruth Grung (A) [11:00:13 ] (ordfører for saken): Jeg takker
komiteen for samarbeidet, pluss at jeg vil gi ros til Senterpartiet,
som har fremmet en viktig prinsipiell sak som handler om eierskap
og skattlegging av vindkraft i Norge.
Vindkraft på land
er blitt konkurransedyktig, og det er økende interesse for å investere
i vindkraftanlegg. Etter at saken var ferdig behandlet i komiteen,
har regjeringen besluttet ikke å gå videre med kraftskatteutvalget,
som også var relevant for skattlegging av vindkraft. Det er dermed
uvisst hvordan og når regjeringen eventuelt vil følge opp prinsippet
om naturressursskatt som kan komme vertskommunene til gode.
Komiteen har et
annet flertall enn Stortinget, og det blir mest sannsynlig ikke
flertall for noen av komiteens gode tilrådinger.
De enkelte partiene
vil redegjøre for sine synspunkt, mens jeg i resten av innlegget
konsentrerer meg om Arbeiderpartiets politikk.
Vi har registrert
at det er økende motstand mot vindkraft på land, og Arbeiderpartiet
mener det haster å få på plass en politikk som gir bedre aksept
i befolkningen for investering i fornybar energi.
Det er behov for
langt bedre prosesser for etablering av vindkraftanlegg. Det gjelder
spesielt samhandling med kommuner og lokale aktører. Ny kunnskap
om påvirkning på naturmangfold må legges til grunn. Prosessene må
være åpne, og de ulike avveininger må være kunnskapsbaserte. Det
er også behov for mer forskning på effekten av eksisterende anlegg
på miljø, naturmangfold og nærområder.
Arbeiderpartiet
mener naturressursskatt må utredes, og målet må være at vertskommunene
får en rimelig andel av verdiskapingen. Det er helt avgjørende for
å få realisert bærekraftige prosjekter for fornybar energi.
Arbeiderpartiet
mener forsyningssikkerhet og oppnåelse av klimamål er et nasjonalt
ansvar, og selv om vi forventer langt bedre dialog med kommunene,
vil vi ikke gi vetorett til kommunene når det gjelder etablering
av vindkraft.
Naturressursene
tilhører fellesskapet, og prinsippet om hjemfall skal legges til
grunn for all bruk av naturressurser. Konsesjonstid på maks 30 år
mener Arbeiderpartiet ivaretar prinsippet om hjemfall, og at fellesskapet dermed
sikres kontroll over vindkraftressursene.
Det er viktig
at vindkraftinstallasjoner etter endt konsesjonstid blir fjernet,
og at landskapet tilbakeføres så langt det er mulig. Vi er usikker
på om dagens ordning gir tilstrekkelige garantier for at det skjer.
Vi ber derfor regjeringen gå igjennom konsesjonsvilkårene for både eldre
anlegg og de framtidige.
Den siste tiden
har det vært flere medieoppslag om utenlandske investorer som ikke
skattlegges med selskapsskatt i Norge. Resultatet er at store inntekter
fra norsk vind sendes rett til skatteparadis. Det er gjennomført
noen endringer med virkning fra 2019, men vi er usikker på om disse
er tilstrekkelige. Vi ber om at de blir evaluert, og at man kan
se på nye tiltak.
Liv Kari Eskeland (H) [11:03:29 ] : Regjeringa har sett seg
ambisiøse mål. Elektrifisering av Noreg er eitt av dei måla me jobbar
med for å gje vårt bidrag for å oppfylla Parisavtala. For oss her
i Noreg er elektrifisering einstydande med bruk av fornybar energi.
Skal me greia
å nå desse måla, vil vindkraft etter kvart kunna gje eit vesentleg
bidrag inn i denne energimiksen, som eit tillegg til ryggrada i
den fornybare energien vår, nemleg den regulerbare vasskrafta.
Vindkraft er likevel
eit tema som har fått større aktualitet dei siste åra. Fleire forhold
er årsak til dette, og eit av dei er arbeidet med nasjonal ramme
for vindkraft, som no har gått framover, og i tillegg ei auka investering i
vindkraftanlegg for å nå måla i elsertifikatordninga. Parallelt
har me òg kostnader som har gått ned for prosjekt, og det har vorte
større bevisstheit i opinionen omkring desse prosjekta, når dei
no har vorte aktualiserte.
Men konsesjonar
gjevne for fleire år sidan har skapt lokale protestar når dei har
vorte sette i gang. Det ein trudde ein hadde sagt ja til, viser
seg kanskje å ha utvikla seg til å verta eit anna anlegg enn det
ein meinte ein sa ja til den gongen. Det synest å vera stor einigheit
på tvers av alle parti om at konsesjonsreglane må strammast inn, og
at ein må få på plass eit skatteregime som syter for at inntektene
frå vindkraftanlegga gjev verdiar også til fellesskapet. Her er
det viktig at det også lokalt vert lagt igjen verdiar, slik at utbygging
òg har legitimitet i lokalsamfunnet.
Høgre har nok
ei litt anna tilnærming til heimfall enn det Senterpartiet og Arbeidarpartiet
forfektar. Ja, det er nokre likskapstrekk mellom vasskraft og vindkraft,
men dei skil seg òg på viktige punkt. Regulerbar vasskraft er store
prosjekt som har anlegg etablert for fleire generasjonar. Vindkraft,
derimot, er førebels ein ung industri med anlegg som stort sett
er mogne for utskifting når konsesjonstida er ute. At staten då
skal overta utrangerte vindmøller, synest ikkje rasjonelt. Grunnen
dei står på, er òg i stor grad leigd ut av private grunneigarar
eller kommunar.
Høgre meiner ein
heller må gå gjennom innstrammingar i konsesjonsvilkåra for å syta
for at ein i endå betre grad sikrar at det er økonomi i prosjekta
til å gjennomføra sanering og tilbakeføring av anlegga etter enda konsesjonsperiode.
Men dette har ingenting med heimfall å gjera. Sikring av tilbakeføring
av områda etter enda konsesjonstid er eitt av dei momenta departementet
no ser på når konsesjonsreglane er til evaluering og utbetring.
Forslaga frå forslagsstillarane
er allereie til vurdering i departementet. Me finn difor ikkje grunn
til å vedta at regjeringa skal jobba med noko dei allereie er i
gang med. Regjeringspartia kjem difor ikkje til å gå inn i dei framlegga
som me i dag er bedne om å ta stilling til.
Terje Halleland (FrP) [11:06:39 ] : Vindkraft har bokstavelig
talt vært i vinden de siste årene, og holdningene til vindkraft
ute i Kommune-Norge har i svært mange tilfeller endret seg totalt.
I Rogaland ble det for få år siden gitt konsesjoner til vindkraft
over en lav sko. Det ble presset på fra alle kanter, og Senterpartiet
alene ville tapetsere fylket med 1 000 vindmøller. Nå møter både
Senterpartiet og kommunene seg selv i døra.
Det er mye som
har endret seg siden den gang. Vind var ikke lønnsomt, teknologien
var ikke ferdig utviklet, og det er lett i dag å se at mange av
de konsesjonene som er blitt forlenget, har vært uheldige. Da mener
jeg ikke at de er uheldige bare for kommuner og for grunneiere som
blir negativt berørt, men for hele bransjen, når en ser de reaksjonene
som nå kommer, og som rammer hele vindkraftbransjen som helhet.
Å innføre hjemfall
på prosjekter som har en levetid på rundt 25 år, ser jeg på som
lite formålstjenlig. Vi må ikke ende opp med at staten skal overta
prosjekter som andre skulle avvikle og rydde opp i. Da må det være
viktigere at vi kan pålegge og sikre at utbygger har garantier for
opprydding og tilbakeføring når konsesjonene utløper.
Endring av konsesjonsregler
ser jeg i likhet med forslagsstillerne fram til, og jeg mener at
statsråden burde komme med en stortingsmelding om vind både på land og
på havet. Denne kunne inneholdt nye krav til konsesjoner og om skatt
og annen kompensasjon til berørte kommuner.
Jeg er uansett
svært glad for at det ligger an til å bli en endret og mer helhetlig
tilnærming til vindkraft. Det må legges mye mer vekt på samfunnsøkonomien,
og i den må naturinngrep og tap av natur medregnes, i tillegg til nettilgang,
behovet for kraft og ikke minst økonomi.
Det fremmes også
i dag et forslag om lokal vetorett og at det skal gis konsesjon
i tråd med lokale ønsker. Dette er noe som Fremskrittspartiet i
stor grad støtter, men som vi ikke kommer til å stemme for, og det
vil jeg gjerne begrunne: Fremskrittspartiet ønsker ikke å støtte utbygginger
som ikke har den ønskede samfunnsgevinsten, selv om kommunene ønsker
utbygging. Behovet for kraft må være til stede, og kostnader til
nettilknytning må i sin helhet dekkes inn av prosjektet. Men så
ser vi at det kan være anlegg som ligger i to kommuner, der berørte
kommuner kan ha hver sin mening, og så har vi prosjekter som kan
være avgjørende for annen næringsvirksomhet.
Dette er bare
en mer praktisk tilnærming, og jeg kan gjerne presisere at det vil
sitte ekstremt langt inne for oss å gi en konsesjon som er i strid
med lokale kommunestyrevedtak.
Sandra Borch (Sp) [11:09:46 ] : Norge er et land med mye vind
og sånn sett begunstiget med store vindressurser. I de senere årene
er vindkraften blitt konkurransedyktig med vannkraft, og vi merker
stor interesse for å investere i vindkraft på land. Utviklingen
når det gjelder vindkraft, har i så måte kanskje gått litt for fort
når det kommer til offentlig eierskap og manglende skatteregime
for vind.
Ofte ser vi også
at vindkraft sammenlignes med vannkraft. Begge gjør omfattende bruk
av naturressurser og produserer samme vare i samme marked. Men i motsetning
til i vannkraftsektoren er det i hovedsak utenlandske kapitalkrefter
som står bak investeringene i vindkraft, og det gjelder ingen begrensninger
for slike investorer. I den siste tiden er det avdekket eksempler på
at store inntekter fra vindparker i Norge ikke skattlegges med selskapsskatt
i Norge. Vi har sett at de utenlandske eierne av Tellenes vindkraftverk
i Rogaland sender store inntekter fra norsk vind til en skattefri
øy i Karibien.
Til vindkraften
som bygges ut, er det ikke et godt nok lovverk selv om man benytter
seg av en allmenn ressurs som er geografiske områder og i stor grad
natur. I dag ser man at stadig flere av vindkraftverkene kjøpes opp
av utenlandske interesser. Senterpartiet har i dag fremmet disse
forslagene fordi vi ønsker en lokalt forankret utbygging av vindkraft
som ivaretar landskap og naturkvaliteter og eksisterende næringer
og bidrar med inntekt til lokalsamfunnene. Ved utbygging på land
må dette være i tråd med lokale ønsker og kommunestyrevedtak, og
det må sikres nasjonalt eierskap.
I tråd med langvarig
norsk tradisjon for naturressursutnyttelse er det behov for å innføre
et skatteregime for vindkraftsektoren som både sikrer Norge en andel av
den verdiskapingen som landets naturressurser gir opphav til, og
som sikrer naturressurskommunene deres rettmessige andel. Senterpartiet
mener at vinden og naturområdene i likhet med vannet, oljen og gassen
er en ressurs som tilhører fellesskapet. Vi foreslår derfor å innføre
bestemmelser som gjør at kommuner som avsetter arealer til vindkraft,
skal få mer igjen av inntektene gjennom en naturressursskatt, samt
at det bør utredes forslag til en hjemfallsordning for vindkraft,
slik som det er for vannkraft.
I tillegg er det
viktig at man ved utbygging av vindkraft har lokal aksept. Derfor
fremmer Senterpartiet også forslag om en lokal vetorett i kommunene,
at man skal kunne si nei om man ikke ønsker å avsette arealer til slike
utbygginger.
Det forundrer
meg at Fremskrittspartiet ikke er med på et slikt forslag. Man har
jo kunnet lese i media den siste tiden at dette skulle de være med
på. Men de sier som vanlig én ting i media og stemmer for noe helt
annet i stortingssalen.
Jeg tar med dette
opp forslagene som Senterpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Sandra Borch har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Lars Haltbrekken (SV) [11:13:07 ] : Verden står foran to fundamentale
miljøutfordringer. Det er klimakrisen, og det er det vanvittige
tapet av naturmangfold. Vi må som samfunn løse begge disse utfordringene.
Fram til i dag
har mye av vår kraftutbygging, enten det har vært vind- eller vannkraft,
gått på bekostning av viktige naturverdier. Samtidig har dette gitt
oss en utslippsfri kraft- og strømproduksjon som er renere enn i de
aller fleste andre land. Men selv om nærmere 100 pst. av vår strømproduksjon
er fornybar og utslippsfri, er halvparten av vårt energiforbruk
fortsatt fossilt. Det må vi bli kvitt, og da trengs det mer fornybar
energi også her, samt selvsagt satsing på energieffektivisering.
Vi må som storting
ta lærdom av den kraftutbyggingen vi har sett de siste årene. Deler
av den har utløst store protester, det siste året mot vindkraft.
Når det skal bygges ut fornybar energi, må vi derfor ta langt større hensyn
til naturen og til vårt urfolk, samene, enn det som har vært gjort
fram til i dag. Derfor ser vi fram til at regjeringen kommer med
forslag til endringer i konsesjonsprosessene i vindkraftsaker. Vi
håper endringene blir såpass omfattende at de må behandles av Stortinget. Hvis
ikke frykter vi at det blir flikking på et system som er for dårlig.
I tillegg må vi
ta lærdom av hvordan vannkraften ble bygd opp i Norge. Vi sørget
for at vannkraften var i det offentliges eie, og at det ble satt
begrensninger for hvor mye private interesser kunne eie av den felles
ressursen som vannkraften er. Det må vi gjøre også for vindkraften.
Akkurat som vannet er fellesskapets eie, er også vinden det.
Jeg blir litt
forundret når jeg i debatten om vindkraft hører folk som er bekymret
for at det er så mange utenlandske aktører inne på vindkraftsiden.
Det er bare SV som i dag fremmer et forslag som kunne ha gjort noe med
den situasjonen. Det er bare vi som står bak forslaget om at vindkraften
skal ha de samme eierskapskravene som vi har til stor vannkraft.
Jeg oppfordrer de partiene som er bekymret for at det er utenlandsk
kapital som kommer inn, om å stemme for SVs forslag om at de samme
kravene skal gjelde for vindkraft som for stor vannkraft. I tillegg
må vi sørge for skatteregler som gjør at fellesskapet sitter igjen
med gevinsten, ikke minst de kommunene som stiller sine områder
til disposisjon.
Jeg tar med det
opp forslaget fra SV.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har tatt opp det forslaget han refererte til.
Ketil Kjenseth (V) [11:16:31 ] (komiteens leder): Det er mange
gode grunner til å diskutere vindkraftregimet nå. Vi styrer på de
rød-grønne partienes overordnede rammevilkår. De siste ti årene
har det blitt bygd ut mye vindkraft i Norge, kanskje overraskende
mye, og det bør særlig de rød-grønne partiene ta ad notam. Sammen
med de rammevilkårene vi har hatt, har vi hatt en ordning med grønne
sertifikater, en slags innmatingstariff som har stimulert til mange
konsesjonssøknader og mye utbygging av vindkraft i Norge.
Det er dagens
regjeringspartier og Fremskrittspartiet som er med på å diskutere
hvordan en skal regulere dette de neste tiårene og framover. Det
innebærer mange områder. Å se på konsesjonsregimet er et av dem.
Det har statsråden varslet en gjennomgang av. Plan- og bygningsloven
er også aktuell i så måte. Det finnes i dag teknologi som gjør det
mulig å visualisere stadig høyere master, men også mer utbygging
av infrastruktur, med veier og annet, for å få stadig lengre og
høyere master ut i områder. Vi har hørt fra mange av debattene lokalt
at det har vært en utfordring å se for seg hvilken estetikk dette
bidrar til, men også lyd og støy.
Skatteregimet
er en annen del vi må se på.
Det er også en
diskusjon om eierskapet. Statkraft er den største utbyggeren av
vindkraft i Norge, og norskeide Hydro er den største kjøperen. Vi
må ta med også det i debatten. Så langt har jeg ikke hørt noen foreslå
at vi skal hindre Statkraft i å eie utenfor Norge. En må vurdere å
diskutere den delen. Hvis en mener at det ikke skal være utenlandsk
kapital i Norge, hvorfor skal da norsk kapital være i utlandet?
Vi har tida framover
nå – et særlig godt vindu – til å diskutere hvordan vi skal fortsette
dette videre. Samtidig kommer det annen ny teknologi som skaper
muligheter for Norge. Vi har tidligere i dag hatt en debatt om solkraftens
muligheter.
Det er viktig
å si at det er veldig få av kommunene i Norge som har sagt nei,
som har blitt overstyrt. Tvert imot er det staten som har grepet
inn og sagt nei der kommuner har sagt ja, og der det har vært for
store inngrep.
Det er en form
for hjemfall på vindkraft i dag: En får konsesjon i bare 25 år.
På annen kraft får en inntil 100 år.
Det vi må begynne
å diskutere, er noe de allerede har startet med i Danmark, og det
er avfallsdelen og resirkulering av vindmøller. I Danmark har de
4 000 vindmøller som skal ned i løpet av kort tid. Vi i Norden bør diskutere
om vi skal ha en felles ressursutnyttelse av det og ikke skape hver
vår avfallslinje.
Bjørnar Moxnes (R) [11:19:55 ] : Det blåser en motvind landet
rundt mot vindkraftindustrien. Det er ikke rart når vi ser konsekvensene
vindkraftanleggene har for naturen, og ikke minst hvor pengene fra
vindkraften havner. På Smøla er 100 havørn drept av vindmøller.
I Tyskland vet man at 1 200 tonn insekter dør i møte med vindmøller
hvert eneste år. På Hitra og på Sørmarkfjellet fant man hubro, en
truet art, underveis i byggeprosessen.
Halvparten av
vindkraften i Norge har nå utenlandsk eierskap. 16 av 18 vindkraftanlegg
som bygges i perioden 2018–2020, eies av utenlandske selskaper.
Disse konfliktfylte anleggene betaler ikke for norske skoler, norske
sykehus eller veier og infrastruktur. Vi lar utenlandske eiere flytte
store pengesummer ut av landet. Vi betaler dem for å ødelegge norsk
natur og stikke av med overskuddet gjennom subsidiene til vindkraftindustrien.
Da er det er ikke rart at folk reiser seg mot denne politikken.
Folk flest vet at naturområdene og vinden tilhører det norske folk
og skal forvaltes til beste for fellesskapet og framtidige generasjoner,
og vi må ha et langt bedre lovverk for å sikre dette.
Vi ser at dagens
system ikke fungerer. I Egersund, f.eks., var anlegget som ble bygd,
ikke det som det ble søkt om. Områdene med inngrep er tre ganger
større enn det de oppga i søknadene. Andre steder ser vi at vindmøllene
er mye større enn det som legges til grunn under vurderingene i
forkant av prosessen.
I fjor kom FNs
naturpanel med en rapport som viser hvordan tap av leveområder er
en av de tre største årsakene til at opp mot én million plante-
og dyrearter er truet. Hvor bygges vindkraftanlegg i norsk natur?
Jo, for det meste i uberørte områder. Det kreves i snitt 800 meter
vei for hver vindturbin, og veiene krever sprengning og andre inngrep
for å være store nok til å frakte deler til turbiner på langt over
100 meter.
I disse spørsmålene
har Rødt og vindkraftmotstanderne to tanker i hodet på én gang:
Vi kan ikke redde klimaet på en måte som samtidig ødelegger naturen
og systemene som vi er avhengig av, som sikrer oss ren luft, rent
vann og ikke minst maten vi spiser. Vi må sikre fellesskapet, sikre
naturen og sikre at folk blir hørt, og ta inn over oss at motstanden
mot vindkraftindustrien er massiv av gode grunner.
Rødt sier nei
til alle nye vindkraftanlegg på land. Vi vil ha opprydning etter
vindkraftverk som går ut av drift. Ikke minst må vi også sikre at
skattepenger og overskudd fra vindparkene kommer Norge til gode
og ikke havner i en postboks på Cayman Islands.
Statsråd Tina Bru [11:23:09 ] : Både vindkraft- og vannkraftutbygging
er utnyttelse av naturressurser, men det faktiske og rettslige grunnlaget
er vidt forskjellig. Konsesjon til bygging og drift av vindkraftanlegg
gis med en varighet på maksimalt 30 år. Denne tidsperioden passer
godt med vindkraftanleggenes levetid. For vannkraft gis konsesjonene
derimot uten tidsbegrensning. Hensynene som ligger bak kravet til
offentlig eierskap med styring og kontroll ved tidsubegrenset utnyttelse
av vannkraftressursene, har svært lite for seg ved tidsbegrenset
utnyttelse av vindkraftressursene. Etter utløpt konsesjonsperiode
har myndighetene full styring og kontroll med utnyttelsen av vindressursen.
Det er heller
ikke formålstjenlig å fravike det generelle utgangspunktet om at
private investorer kan engasjere seg i vindkraftutbygging. Dette
er som i annen næring og i tråd med våre folkerettslige forpliktelser.
Det vil være betydelige ulemper forbundet med et krav om hjemfall
for vindkraft ved utløpt konsesjonsperiode. Hjemfall til staten
er lite egnet for å sikre god forvaltning av vindressursene i framtiden.
Vindkraften som
nå bygges ut, er et resultat av at forskjellige regjeringer og storting
siden århundreskiftet har lagt til rette for at vi skal nytte vindkraft
for fornybarutbygging her til lands. Lokal aksept har vært viktig
ved behandlingen av de konsesjonene som nå realiseres. I praksis
har det i denne perioden knapt blitt gitt konsesjon uten kommunens
støtte til prosjektet.
I gjennomgangen
av hele systemet for vindkraftkonsesjoner departementet nå er i
ferd med å foreta, vil hensynet til enda sterkere lokal involvering
stå sentralt. Jeg vil også bidra til at vi skal ha et regelverk
som sikrer tilstrekkelig kontroll med driften av anleggene, og til
at konsesjonærene fullt og helt følger opp de fastsatte konsesjonsvilkårene
for utbygging og drift av vindkraftanlegg.
Jeg er opptatt
av at fortsatt utbygging av vindkraft skal bidra til næringsutvikling
og sysselsetting, og vi skal ta skikkelig hensyn til lokalbefolkningen
og naturen vår. Jeg vil ha et godt system som følger opp konsesjonærens plikter
og ansvar ved nedlegging av vindkraftverk etter utløpt konsesjonsperiode.
I gjennomgangen av konsesjonssystemet legger jeg til grunn at vi
skal ha et regelverk på plass som gir tilstrekkelig klarhet i vilkår
om garantistillelse. Garantistillelsen skal være tilstrekkelig til nedleggelse
av anlegget og tilbakeføring av området, og den skal være på plass
til rett tid i konsesjonsperioden.
Skattespørsmål
hører inn under finansministerens ansvarsområde, og nærmere spørsmål
om skatt må derfor henvises til ham. Regjeringen har ikke tatt stilling
til om det bør innføres grunnrenteskatt og naturressursskatt for
vindkraftverk, men her vil vi vurdere eventuell videre oppfølging.
Når det gjelder
skattetilpasning, bør overskudd som skriver seg fra aktivitet i
Norge, skattlegges her. Overskuddsflytting er uheldig, og de skattepliktiges
muligheter for å foreta disposisjoner med den hensikt å redusere skattebelastningen
i Norge bør motvirkes. I budsjettet for 2018 redegjorde Finansdepartementet
for tiltak som skal motvirke overskuddsflytting.
Heidi Greni hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Ruth Grung (A) [11:26:27 ] : Jeg har selvfølgelig spørsmål
knyttet til beskatning, men de ble henvist til finans.
Jeg har et annet
spørsmål om den prosessen som nå gjennomgås når det gjelder å forbedre
konsesjonsprosessen. Jeg har stilt et skriftlig spørsmål om det,
som det ble svart veldig godt på, men jeg er også blitt kontaktet av
organisasjonene, som lurer på i hvilken grad de vil kunne bli involvert
framover. De har ennå ikke fått noen invitasjon til dialogmøter
for å komme med innspill, sånn at man får bedre konsesjonsvilkår
framover.
Statsråd Tina Bru [11:27:03 ] : Vi vet jo alle at konfliktnivået
rundt vindkraftutbygging har vært veldig høyt, og frontene er veldig
steile. Det er også derfor jeg ønsker mer dialog videre i prosessen
vi nå har, for å høre alle berørte. Det gjelder både dem som ønsker
å bygge ut, og alle andre som blir berørt – om det er lokaldemokrati,
organisasjoner med syn osv. Det tror jeg er helt avgjørende, for
vi er nødt til å snakke sammen og få diskusjonen inn på et godt
spor. Det er mye av grunnlaget for at vi nå varsler denne gjennomgangen
og ser behov for å stramme inn.
Jeg er opptatt
av at vi fortsatt skal kunne ha vindkraftutbygging i dette landet.
Jeg mener det er et gode; vi trenger mer fornybar kraft. Men da
må vi passe på at vi har rammevilkår og et konsesjonssystem som
sikrer at det er ønsket lokalt, og at vi får det inn i rammer som
er gode. Mitt inntrykk er bestemt at også utbyggerne ser det behovet
og er interessert i den dialogen. Selvsagt skal vi sikre medvirkning
også derfra.
Ruth Grung (A) [11:27:58 ] : Takk for svaret. En annen problemstilling
knyttet til vindkraft er tilbakeføring i ettertid. Jeg vet ikke
om statsråden har mulighet til å svare på hvor stor andel av dem
som i dag har konsesjon, som har konsesjonsbetingelser hvor det
ikke settes tydelige krav til tilbakeføring, men er det muligheter
og hjemmel for å stille strengere krav nå – i etterkant av at de
har fått konsesjonen – til dem som eventuelt ikke har det inne i
konsesjonene fram til nå?
Statsråd Tina Bru [11:28:33 ] : Jeg tror det er veldig viktig
at vi skiller mellom dem som allerede har fått konsesjon, og dem
som eventuelt skal få konsesjon i fremtiden. Det har også noe med
forutsigbarheten i systemet vårt og de forpliktelsene vi har, å
gjøre. Vi kan ikke gjøre endringer i konsesjoner som er gitt. Men
jeg mener dette spørsmålet blir noe av det viktige vi må se på i
det vi gjør fremover, og derfor deler jeg på en måte intensjonen
til Arbeiderpartiet. Jeg forstår bare ikke ønsket om hjemfall, jeg
skjønner ikke helt hva poenget med noe sånt skal være. Jeg skjønner
ikke hva som eventuelt skal hjemfalle. Er det turbinene? Er det
et område som har vært påvirket av industrivirksomhet som har vært
der, og så skal det være statens ansvar å rydde opp etter dem som
har holdt på? Jeg mener det er feil. Jeg mener vi gjennom garantistillelse
i konsesjoner som blir gitt i fremtiden, må sikre at den opprydningsjobben
gjøres av dem som har drevet denne næringsvirksomheten.
Sandra Borch (Sp) [11:29:34 ] : Det siste året har bl.a. TV2
avslørt at utenlandske eiere av Tellenes vindpark i Rogaland sender
store inntekter fra norsk vind til en skattefri øy i Karibia. Vi
har også den siste tiden opplevd stor lokal motstand mot vindkraftutbygging
siden det gir store naturinngrep. Det er en rekke saker som nå ikke
akkurat gir lokal entusiasme for at kommunene er villige til å sette
av areal til vindkraft, noe vi har sett gjør det krevende å få på
plass en nasjonal rammeplan for vindkraft.
Mitt spørsmål
til statsråden er om hun er villig til å vurdere en skattlegging
av utenlandske selskapers verdiskaping i Norge, og om det er villighet
til å utrede et forslag om en naturressursskatt for vindkraft som
skal komme kommunene til gode.
Statsråd Tina Bru [11:30:24 ] : Igjen: Skatt er ikke mitt ansvarsområde.
Det vi sa fra regjeringens side da vi la vekk forslagene fra kraftskatteutvalget,
var at vi ikke har tatt stilling til forslagene om det skal innføres
f.eks. grunnrenteskatt og naturressursskatt, men at vi vil vurdere
en videre oppfølging av det.
Når det gjelder
den andre delen av spørsmålet fra representanten, mener jeg at vi
må ha med i bildet at f.eks. saken rundt Tellenes også handler om
avskrivningsreglene som er innført for vindkraft. Dette var det ganske
bred enighet om i Stortinget. Selvfølgelig vil også vindkraftanlegg
i Norge bidra med skatt til Norge. Det er et viktig prinsipp, og
fra regjeringens side har vi gjennomført mange tiltak som skal motvirke
overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget. Vi har f.eks. strammet
inn rentebegrensningsregelen, og vi har innført land-for-land-rapportering.
De tiltakene virker.
Jeg er selvfølgelig
enig i intensjonen. Jeg bare mener at Senterpartiet også må fortelle
bakgrunnen og historien for hvorfor situasjonen er som den er, bl.a.
på Tellenes. Det blir litt underkommunisert.
Lars Haltbrekken (SV) [11:31:41 ] : Jeg er glad for at statsråden
i sitt innlegg sier at hun – når hun skal se på konsesjonsreglene
– vil se på kravene knyttet til opprydning etter endt drift. Jeg
tror nok det er en del å hente der.
I et av svarene
fra statsråden til komiteen kommer det fram at det i dag er tre
anlegg som er konsesjonsgitt, som det ikke er stilt noe krav til
opprydning etter endt drift til. Mitt spørsmål til statsråden er
om hun i sitt arbeid framover også vil se på og stille krav til
de tre anleggene hvor det ikke er krav om opprydning etter endt drift.
Statsråd Tina Bru [11:32:37 ] : Igjen tror jeg at jeg må svare
litt som jeg gjorde tidligere: Det er veldig viktig å skille mellom
dem som allerede har fått konsesjon etter det regelverket som gjelder
i dag, og som har vært gjeldende, og dem som eventuelt får konsesjon
etter endringene som eventuelt kommer.
Energimyndighetene
kan f.eks. ikke trekke tilbake konsesjoner som er gitt, men det
kan være særskilte tilfeller der det f.eks. har kommet vesentlig
ny faglig kunnskap som gjør at vi vil vurdere på nytt de konsekvensutredningene
som er gjort, for å være sikre på at grunnlaget for konsesjonen
står seg.
Jeg tror ikke
jeg kan gå nærmere inn i de enkeltsakene her og nå, men jeg er helt
enig i at vi må sikre at vi har et regelverk som sørger for at de
som får konsesjon i fremtiden, også rydder opp etter seg etter at
konsesjonen er utløpt.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Liv Kari Eskeland (H) [11:33:37 ] : Me registrerer at SV ønskjer
å setja krav til offentleg eigarskap til vindkraft lik det me i
dag har til stor regulerbar vasskraft. Sjølv om det nok er i tråd
med SV si grunnhaldning om at alt som er norsk offentleg eigd, er
bra, ville det nok ført til at fleire av dei prosjekta som i dag
er bygde, eller er under bygging, ikkje hadde vorte noko av. Grunnen er
at utanlandsk kapital har lågare avkastingskrav enn norsk kapital
til no har hatt.
Det er ofte undervurdert
at investeringane som vert gjorde i vindkraft, skapar utvikling,
fører til auka verdiskaping og skapar arbeidsplassar. For legitimiteten
til å setja opp vindkraftanlegg er nok likevel ei skattlegging som
syter for at delar av verdiskapinga kjem attende til vertskommunane
og fellesskapet, verdt å vurdera. Det er trass i alt det viktigaste,
saman med auka produksjon av fornybar energi, som ein vindkraftpark
kastar av seg.
Lars Haltbrekken (SV) [11:35:01 ] : Jeg må si at i denne debatten
skal man høre en del. Vi hørte tidligere i dag en rørende omtanke
fra Fremskrittspartiet for norsk natur. Det må jeg si er nye toner
fra partiet som har stått i fremste rekke for å bygge ned verdifulle
arealer i Norge. Men hvis Fremskrittspartiet tar med seg denne omtanken
for norsk natur også i andre saker, f.eks. når det dreier seg om
å legge dyrka mark eller verdifulle naturområder under asfalt, under
firefelts motorveier, tror jeg at norsk natur kan gå en lysende framtid
i møte.
Ruth Grung (A) [11:36:11 ] : Jeg følte behov for å svare opp
statsråden, som i replikkvekslingen utfordret Arbeiderpartiet på
hjemfall. Jeg mener at vi i Arbeiderpartiet var veldig tydelige
i innlegget vårt: Vi mener at det at det er tidsbegrenset, ivaretar
prinsippet om at naturressursene tilhører fellesskapet, egentlig
på samme måte som vi tidligere har fremmet forslag om at det innenfor
havbruk også burde være en tidsbegrensning, og der snakket vi også
om 25–30 år. Jeg vil bare presisere det, i og med at det kom opp
i replikkvekslingen, at det er det som gjelder fra Arbeiderpartiets
side.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel