Cecilie Myrseth (A) [11:30:46]: Jeg takker for redegjørelsen. Saken er jo kjent, den har pågått lenge i ulike former. Det viktigste, i hvert fall for Arbeiderpartiet, er at kommunene som stiller areal disponibelt for utvikling av havbruk, får mer igjen, at man får et fast vederlag.

Den 27. januar, altså før fristen var gått ut, uttalte den nye fiskeriministeren, Geir Inge Sivertsen, seg positivt til at oppdrettsnæringen skal betale en arealavgift. Da lurer jeg på: Er det et syn som finansministeren deler?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:31:20]: Jeg sitter med ansvaret for denne saken, og høringen ble avsluttet i går. Da vil det ikke være riktig av meg å gi noen signaler om hva regjeringen kommer til å foreslå. Dette er en sak som berører en svært viktig næring for Norge. Det berører mange lokalmiljøer i Norge, og det handler også om skatteinntektene til fellesskapet. Da mener jeg at det er riktig å ha en grundig vurdering av både høringssvarene og totaliteten i det, og så vil vi komme tilbake til Stortinget, i tråd med de signaler som er gitt tidligere.

Cecilie Myrseth (A) [11:32:01]: Da legger jeg til grunn at det kommer en sak til Stortinget hvor vi får diskutert alle de mulige forslagene som ligger i saken, og de innspillene som har kommet.

Som sagt er det aller viktigste at kommunene, de lokale fellesskapene, får mer igjen for å stille areal disponibelt for én næring, som åpenbart går ut over muligheten for andre næringer til å bruke de samme arealene.

Siden han ikke kan gå inn i selve saken – det har jeg forståelse for – lurer jeg på om finansministeren deler min analyse av at kommunene fortjener å få mer igjen? Da ber jeg ikke ministeren om å gå inn på hva slags ordning, men prinsippet om at kommunene skal få mer igjen for å stille areal disponibelt. Kan ministeren være enig i det som et prinsipp?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:32:52]: Hvis jeg hadde svart på det, ville jeg gått inn i saken. For her er det både spørsmålet om man skal gjøre noe, og så har man diskusjonen om produksjonsavgift eller grunnrentebeskatning, og så er det fordelingen mellom kommune og stat. Så mitt svar er det samme: Vi vil komme tilbake til Stortinget i tråd med anmodningsvedtaket, og så takker jeg for innsikt i hva Arbeiderpartiet mener om saken.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:36:02]: Jeg takker for svaret. Det som er bekymringsfullt, er at en her viser til at det er en rekke prosesser som pågår nå – etter at Stortinget har gjort vedtak om en massiv sentralisering gjennom å overføre den kommunale skatteoppkrevingen til skatteetaten. En går fra 227 kontor til 56 kontor.

Men konkret til hvordan dette skal løses: Det er riktig at det ble utredet i 2014 og 2015, men det endte med at en i 2016 bestemte seg for ikke å gå videre med det. Så dukket forslaget opp igjen i statsbudsjettet for 2020, uten noen nye utredninger, uten noen dialog med de berørte. Og det Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund sier, senest for noen dager siden, er at det er fullstendig uavklart hvordan den særnamsmannfunksjonen skal være. Ser statsråden behov for å bruke mer tid på denne saken og utsette innføringen av denne overføringen?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:37:08]: Svaret på det er nei. Jeg ser ingen grunn til å bruke mer tid. Når det gjelder overføring til skatteetaten, så er det godt planlagt gjennom svært mange år. Det er godt utredet, og det er et viktig tiltak også for å bekjempe svart arbeid. Vi får nå sterkere fagmiljøer 56 ulike steder i landet, noe som kan bidra til en mer effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet og svart arbeid, og det vil også bidra til likebehandling av innbyggerne. Så det er en nødvendig og riktig reform.

Det er god dialog mellom skatteetaten, Finansdepartementet og KS, og de tilbakemeldingene jeg får, er at dialogen er god, og at vi skal få til dette på en god måte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:38:08]: En vil jo ikke styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet når en sentraliserer og gjør det vanskeligere å drive oppsøkende virksomhet, som også gjør at publikumstilgangen blir mer krevende. Det som hadde vært fornuftig dersom en skulle styrket arbeidet mot arbeidslivskriminalitet, var å gi de kommunale skatteoppkreverne videre fullmakter, mer innsynsmulighet – slik de har bedt om over tid, men som Finansdepartementet dessverre har avslått.

Tilbake til spørsmålet: Det er jo helt avgjørende hvordan særnamsmannfunksjonen skal løses, for dette er inngripende, omfattende saker. Det ligger til og med muligheter for at en kan bryte seg inn hos folk for å avdekke om de sitter på verdier som de forsøker å unndra. Derfor er det helt avgjørende hvordan dette skal organiseres. De som sitter nært på det, sier at de ikke vet hvordan dette er tenkt organisert. Vil det ikke da være fornuftig å bevilge seg mer tid og i det minste utsette gjennomføringen av denne reformen?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:39:12]: Jeg har svart på spørsmålet. Det er ikke aktuelt å utsette det. Det blir gjennomført som planlagt. Jeg vet ikke hvilke informasjonskilder representanten har. Mitt inntrykk er at dialogen er god mellom skatteetaten, KS og departementet. Og så vil det alltid være utfordringer ved en slik gjennomføring, men det å bare skulle utsette har jeg liten tro på i denne saken.

Arild Grande (A) [11:42:52]: Når statsråden snakker om dette, høres det fint og flott ut, men når vi reiser land og strand rundt og snakker med folk på grasrota i fagbevegelsen, men også i ledelsen av forbundene, er det ingen som kjenner seg igjen i det skjønnbildet som statsråden prøver å tegne. Tvert imot ser man at det helt konsekvent gjennomføres en fagforeningsfiendtlig politikk som har som hensikt å svekke oppslutningen om fagbevegelsen. Høyre har kuttet i fagforeningsfradraget, svekket fagforeningens innflytelse på arbeidsplassene og svekket trepartssamarbeidet.

Nå har jeg lyst til å utfordre statsråden på om det er noe mer enn bare fine ord og fraser, som vi ofte hører fra Røe Isaksen, eller om det vil følge handling med bak de fine frasene om at man heier på fagorganisering i Norge. Vil Høyre øke fagforeningsfradraget? Vil Høyre gjeninnføre kollektiv søksmålsrett? Vil Høyre bidra til at bedriftsdemokratiet styrkes? Og vil Høyre stoppe prosessen de selv har satt i gang med å ta ut nær sagt alt som handler om den norske modellen fra læreplanene?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:43:56]: Jeg kan gjerne si litt om det, men det er en rekke påstander her som rett og slett er gale. For det første er ikke fagforeningsfradraget kuttet. Det er riktig at det ikke er kostnadsjustert, men hvis det å ha et uendret fagforeningsfradrag er ensbetydende med å være fagforeningsfiendtlig, så kan man jo ut fra tallene se at det – så vidt jeg vet – var uendret fra 1980 til 1998. Og da er det en del prominente Arbeiderparti-statsministre som i så fall også må få den merkelappen. Det mener jeg faller på sin egen urimelighet.

Når det gjelder kollektiv søksmålsrett, er det flere år siden regjeringen sa at det ikke er aktuelt for oss. Men det betyr ikke at vi ikke skal ha en offensiv strategi for å ta skurkene i arbeidslivet. Da understreker jeg at med «skurkene i arbeidslivet» mener jeg ikke bare de som driver ren og skjær arbeidslivskriminalitet. Da mener jeg også de som tøyer og bøyer på regelverket, de som ikke betaler skikkelig lønn, de som ikke følger det som er kulturen og normene i det norske arbeidslivet. Det skal vi påpeke, og vi skal ta dem. Der det er nødvendig, skal vi også ha f.eks. allmenngjøring, men det er det partene som er tungt involvert i.

Arild Grande (A) [11:45:00]: Statsråden vet jo selv at han villeder når han snakker om at man ikke har kuttet i fagforeningsfradraget. Det har stått stille, på samme kronebeløp, siden 2013, og det betyr et kutt i fradraget hvert eneste statsbudsjett Høyre har sittet i regjering, siden 2013. Da vi hadde rød-grønn regjering, økte vi fagforeningsfradraget betydelig, og organisasjonsgraden var også høyere enn den ville ha vært uten.

Men statsråden peker selv i slutten av sitt svar på en gruppe som virkelig trenger verdien av det å være fagorganisert, nemlig utenlandske arbeidstakere, som presser lønna ned dersom de ikke inkluderes i den norske modellen. Da er det helt sentralt at vi tilbyr dem god veiledning, god informasjon, om den norske modellen og verdien av å organisere seg. Da holder det ikke med en hjemmeside og noen brosjyrer på engelsk. Hva vil statsråden helt konkret gjøre for å sikre at slike arbeidstakere inkluderes i den norske modellen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:45:55]: Jeg var helt presis og helt korrekt i min omtale av fagforeningsfradraget. Jeg sa at det «ikke er kostnadsjustert», og jeg mener at det er noe annet enn et kutt. Så var mitt enkle, beskjedne poeng at hvis det å holde det på samme nivå er ensbetydende med å være fagforeningsfiendtlig, kan man se at fagforeningsfradraget var, så vidt jeg vet, på samme nivå fra 1980 til 1998. Da kan man jo i hodet sitt gå gjennom hvem som hadde statsministeren i de forskjellige periodene, og da ville en del prominente Arbeiderparti-statsministre også måtte få den merkelappen.

Jeg er mer enn villig til å diskutere i mitt eget parti om fagforeningsfradraget også burde kostnadsjusteres, men det er en prosess vi må ta internt.

Når det gjelder utenlandske arbeidstakere, er jeg helt enig; noe av det aller viktigste norske fagorganisasjoner gjør, er å organisere dem, få dem inn i fagforeninger, få dem inn i den norske modellen. Jeg er åpen for enhver diskusjon og dialog om hvordan også staten og det offentlige kan bidra til det, selv om arbeidsdelingen må ligge fast, hvor det er fagforeningene som verver medlemmer.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [11:50:50]: Jeg synes det er bekymringsfullt at distriktsministeren stusser over et spørsmål hvor vi setter spørsmålstegn ved at enkelte kommuner i distriktene har en vedvarende høy ledighet. Det er jo nettopp det som er hele poenget, at totalen ser grei ut, men at det er lommer som absolutt ikke er bra. Ta f.eks. min egen hjemkommune, som har en arbeidsledighet på 4 pst., enkelte kommuner i nord og flere andre eksempler. De merker ikke at totalen ser bra ut – de kjenner sin egen hverdag.

Jeg etterlyser et større engasjement for de kommunene ute i distriktene som har en vedvarende høy ledighet. Næringslivet skriker etter kvalifisert arbeidskraft, men folk er ikke nødvendigvis kvalifisert. Det kan vi i fellesskap gjøre noe med. Da undres jeg over hvorfor opplærings- og utdanningstiltak i Nav ikke brukes i større grad for å gjøre folk kvalifisert til jobbene der ute i distriktene.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:51:54]: Det er litt merkelig at representanten stusser over min tilbakemelding på spørsmålet, for premisset i spørsmålet fra representanten – at det er vedvarende høy arbeidsledighet – er ganske feil, etter min mening. Ja, det gjelder noen få steder, og der skal vi ha spesiell oppmerksomhet, bl.a. i forbindelse med den statlige lokaliseringspolitikken, som handler om at når man utreder strukturendringene, skal det i hvert enkelt tilfelle inneholde en vurdering av utflytting fra Oslo. Det er viktig med statlige kompetansearbeidsplasser over hele landet. Derfor ønsker regjeringen en ekstra oppmerksomhet rundt det.

Det er flere statlige arbeidsplasser i nesten alle fylker nå sammenlignet med da Arbeiderpartiet styrte. Det er kun tre fylker som har færre. Og vi har vedtatt å etablere og flytte dobbelt så mange statlige arbeidsplasser som man gjorde under den rød-grønne regjeringen.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [11:53:02]: Regjeringen må gjerne smykke seg med at totalbildet ser bra ut, men jeg savner et engasjement for de stedene hvor virkeligheten ikke er den samme, og hvor man har en vedvarende høy ledighet.

Mitt spørsmål handlet jo nettopp om opplæringstiltak i Nav, og faktum er at bruken av opplæringstiltak, som skal sørge for å få folk som er kvalifisert til å ta de jobbene, har gått ned under denne regjeringen. I 2013 var det 29 pst., og i 2019 var det 21 pst. Den samme regjeringen har kuttet i arbeidsmarkedstiltak, foretatt ostehøvelkutt i Nav og kuttet i ytelser, noe som skyver folk over på sosialhjelp.

Da lurer jeg på: Vil distriktsministeren sørge for at vi får en økt bruk av opplæringstiltak i Nav i årene som kommer, snu trenden fra denne regjeringen og sørge for at vi får folk som er kvalifisert til å ta jobbene ute i distriktene og bygge distriktene gjennom å være attraktive?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:54:06]: Det er jo nettopp regjeringens politikk som virker når vi ser rundt i hele landet at det er massevis av jobber, og at det går godt i næringslivet. Og så er det nettopp, som representanten var inne på, kompetansearbeidsplassene som mangler arbeidskraft.

Så må vi bekymre oss og hjelpe de delene av Distrikts-Norge som ikke går så godt, og som har vedvarende høy ledighet. Et viktig grep i den forbindelse er å desentralisere utdanninger. Det handler om å koble riktig kompetanse til bedriftenes behov. Derfor har vi nå satt i gang Kompetansepiloter, som er et nytt tiltak for å bedre tilgangen på kompetent arbeidskraft i Distrikts-Norge. Vi bevilger 16 mill. kr til det i år, nettopp fordi det er så viktig at vi gir innbyggerne våre den kompetansen som bedriftene trenger, slik at det er enkel tilgang på arbeid rundt i hele Distrikts-Norge.

Øystein Langholm Hansen (A) [11:59:08]: Det forundrer meg litt at digitaliseringsministeren bruker tall som 13 pst. Jeg skal gjerne innrømme at ikke Einar Gerhardsen – og heller ikke Kåre Willoch – bygde ut særlig med bredbånd, og utviklingen går altså den veien at vi må sørge for at alle får bredbånd. Men undertegnede får stadig tilbakemeldinger fra ordførere og innbyggere i Distrikts-Norge om at de mister tilgangen til kobbernettet før Telenor har opprettet alternativ tilgang. Dette skjer til tross for at både den forrige digitaliseringsministeren og Telenor har lovet at dette ikke skal skje. Jeg har gjentatte ganger tatt sånne situasjoner opp i denne sal. Grunnene til at tilgangen forsvinner, kan være mange, men jeg vil gjerne utfordre den nye distrikts- og digitaliseringsministeren på hvordan hun ser for seg å jobbe for at hele landet er sikret tilgang til bredbånd hele tiden.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:00:11]: Det er riktig at Telenor har besluttet å fase ut kobbernettet innen utgangen av 2022. Jeg har stor forståelse for at det skaper bekymring, og det skaper usikkerhet om det skal være mulig å være på nettet så mye som vi ønsker oss, rundt om i hele Distrikts-Norge. Rundt 450 000 husstander og bedrifter har i dag bredbånd levert over kobbernettet. Tallet har sunket jevnt de siste årene, og bare i løpet av det siste året har tallet gått ned nesten 20 pst. Telenor har ikke leveringsplikt på bredbånd, men Telenor har forsikret om at de vil fortsette å vedlikeholde kobbernettet dersom kundene ikke har andre alternativer, gjennom mobilnettet eller andre fastnett, og dette gjelder både bredbånd og telefoni. Det er en tett dialog mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Telenor for å sikre at de som er berørt, blir ivaretatt på andre måter.

Øystein Langholm Hansen (A) [12:01:17]: Det er jo sånn at Arbeiderpartiet har et dobbelt så stort budsjett til bredbåndsutbygging som regjeringen har i sitt, og digitalisering av offentlige virksomheter og offentlig kommunikasjon med innbyggerne i hele landet er et uttalt mål også for regjeringen, både i helsesektoren, utdanningssektoren og i andre sektorer der en er avhengig av at alle innbyggerne i hele landet har tilgang til høyhastighets bredbånd. Utbyggingen av 5G-nettet vil også fordre en storstilt utbygging av fibernett i distriktene, og dette vil koste mer penger enn den utbyggingen som til nå har blitt gjort. Hvordan vil statsråden finansiere denne utbyggingen i de områdene der dette ikke er kommersielt lønnsomt, uten å føre disse kostnadene over på fylker og kommuner?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:02:11]: Den markedsbaserte politikken, hvor private bredbåndsaktører i hovedsak står for utbygging og finansiering av bredbåndstilbudet, har ligget fast i mange år, fordi det viser seg å være svært, svært vellykket. Markedsaktørene har investert om lag 9,4 mrd. kr i ekomnettet, og de kommersielle aktørene skal bygge bredbånd i høyt tempo også videre. Men som representanten er inne på, er det enkelte steder ikke grunnlag for kommersielle investeringer, og da må vi fra myndighetenes side se på hvordan vi sikrer innbyggerne et tilbud. Det er derfor også staten bidrar med penger, og i 2020 er samlet bredbåndstilskudd, som jeg nevnte i sted, på 256 mill. kr. Det er en videreføring av den høye bevilgningen fra 2019, og det bidrar til at alle innbyggerne skal være trygge på at en gjør det som kan gjøres for å tilby et godt nok bredbåndstilbud til alle.

Anette Trettebergstuen (A) [12:07:26]: Av og til lurer jeg på hvilken virkelighet medlemmene av denne regjeringen egentlig lever i, for både frivilligheten, kommunepolitikerne våre og folk der ute i bygdene er lei av å få beskrevet og rosemalt en virkelighet de ikke kjenner seg igjen i. Frivilligheten er lei av å bli møtt med festtaler og store ord som ikke følges opp i realiteten. Nå er vi nødt til å gå fra prat til praksis. Realitetene er jo at kommune etter kommune i grisgrendte strøk, i bygder og små kommuner, nå må legge ned frivilligsentralene sine som følge av regjeringens sentraliserende kuttpolitikk. Da hjelper det ikke å tro på kommunepolitikerne, for kommunepolitikerne sitter nå og styrer på budsjetter under det dårligste kommuneopplegget på 15 år. Det betyr at vi svekker fellesskapene rundt omkring i distriktskommunene. (Presidenten klubber.)

Synes statsråden at dette er god distriktspolitikk?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:08:34]: Jeg mener det er god distriktspolitikk at færrest mulige beslutninger tas av noen få her i Oslo. Det er god distriktspolitikk at det er lokalpolitikerne, som kjenner innbyggerne og lokalsamfunnet best, som vet hvordan de skal prioritere. Så lenge tilskuddet til frivilligsentralene ikke var en del av den frie rammen, var det kun sentralene som ble tilgodesett med midler. Måten andre kommuner organiserte det frivillige arbeidet på, gjorde at frivilligheten mistet mye midler. Selv om dette ikke er en lovpålagt tjeneste, har jeg tro på at politikere fra både Arbeiderpartiet, Høyre og alle andre partier prioriterer frivilligheten i sine kommunebudsjetter fordi vi politikere vet hvor mye frivilligheten betyr for lokalsamfunnene. Jeg mener at dette er en mer rettferdig ordning (presidenten klubber), som gjør at alt frivillig arbeid får frie midler.

Anette Trettebergstuen (A) [12:09:43]: Det hjelper ikke å ha trua når realitetene der ute for de kjære kommunepolitikerne som skal prioritere i en trangere økonomi enn noensinne, og som allerede har snudd på krona fire ganger, opplever å få nye kutt fra denne regjeringen. Når man må prioritere mellom lovpålagte tjenester som helse, skole og eldreomsorg og i tillegg mister tilskuddet til den viktige funksjonen som frivilligsentralen er, forstår jeg godt at det går ut over nettopp frivilligheten. Regjeringen kunne valgt å opprettholde tilskuddet, slik at vi hadde fått likeverdige rammevilkår for frivilligheten over hele landet. Nord-Odal må kutte 250 000 kr, Stor-Elvdal må kutte 300 000 kr, Gjøvik 1 mill. kr, Namsskogan 600 000 kr, Overhalla 700 000 kr og Inderøy 450 000 kr. Dette betyr at disse frivilligsentralene blir lagt ned, mens de store byene får beholde sine. Synes distriktsministeren det er riktig (presidenten klubber) at frivilligsentralene må legges ned i bygd etter bygd?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:10:50]: Når jeg møter kommunepolitikere ute, forteller de meg at de ønsker minst mulig detaljstyring fra oss i Oslo for hvordan midlene skal brukes, nettopp fordi de mener at de er best til å prioritere ut fra de lokale forholdene. Vi er så heldige å ha en solid kommuneøkonomi, og det betyr at det er gode muligheter for å prioritere frivilligheten. Det var i 2017-budsjettet signalene om denne omleggingen kom fra regjeringen. Det har gitt politikerne mulighet til over år å innrette finansieringen av disse tilbudene og belage seg på hvordan det skal gjøres. Ordningen har vært urettferdig fordi det er bare frivilligsentralene som har fått støtte. Veldig mye godt frivillig arbeid rundt omkring i de andre kommunene (presidenten klubber) er ikke blitt tilgodesett. Det vil en innlemming i den frie rammen sørge for.

Åsunn Lyngedal (A) [12:16:21]: Jeg har registrert hva lederen i Høyres programkomité har sagt, men jeg har også registrert hvordan tidligere næringsminister Røe Isaksen har svart næringskomiteen da vi behandlet et spørsmål om turistskatt, fellesgodefinansiering og besøksbidrag: totalt avvisende. Det er problemet. Jeg håper de signalene vi får her, er positive for kommunenes muligheter til å få dekket utgiftene sine.

Vestvågøy kommune står i en helt aktuell situasjon. De har fått avslag på å bruke penger for parkering til noe annet enn å opparbeide parkering. Det er ikke mulig å bruke dem på toaletter eller til å tømme søppel. Når man må tømme toalettet tre ganger om dagen i høysesongen, er det en stor utgift for en liten distriktskommune. Nordland er opptatt av dette, det er også Visit Sognefjord, som kjører et prosjekt i regi av Vestland og Møre og Romsdal, og KS er opptatt av problematikken.

Ser ministeren at en totalt avvisende holdning fra næringsministeren til fellesgodefinansiering vil kunne hindre utviklingen av et bærekraftig reiseliv?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:17:25]: Jeg tror det er viktig at vi skiller mellom to ordninger her. En nasjonal pålagt turistskatt fra Stortinget er en dårlig idé. Det vil ikke reiselivet selv ha, og det er det mange kommuner som ikke vil ha. Et lovpålagt besøksbidrag som kommunene selv kan ilegge når de får besøk til kommunen sin, er noe helt annet. Det er jeg for, og det opplever jeg også at regjeringen vil være villig til å vurdere, nettopp fordi det er så viktig for Distrikts-Norge. Det skaper arbeidsplasser, og det skaper vekst og aktivitet. I deler av Bygde-Norge, f.eks. i Øyer eller Hemsedal, ser vi en voldsom utvikling og vekst i kommunene fordi de har satset på skiturisme og er gode på det.

Besøksbidrag synes jeg er en god ordning. Det bidrar til å sikre bærekraften i turismen og til å unngå forsøpling eller slitasje av fellesgoder, som også innbyggerne våre vil føle som en belastning.

Åsunn Lyngedal (A) [12:18:28]: Jeg takker for svaret. Det er veldig positivt å høre, for også Arbeiderpartiet er imot en statlig pålagt turistskatt. Det vi ønsker, er et besøksbidrag og en mulighet for distriktskommunene til å få betalt. Av statsrådens svar kunne man få inntrykk av at det finnes en hjemmel for å ta betalt, men avslaget Vestvågøy kommune har fått, tyder på at det kan være behov for en hjemmel for kommunene.

Jeg vil invitere statsråden til å påvirke sitt parti til å være positivt når det gjelder behandlingen av Dokument 8:20 S for 2019–2020, om å utrede et mulig besøksbidrag.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:19:07]: I det tilfellet representanten nevner fra Vestvågøy, tror jeg direktoratet gikk inn og ga avslag fordi det ikke var knyttet til den tjenesten de inndro betaling for, hvis jeg husker riktig. Men kommunene kan altså gjøre det innenfor rammeverket i dag, og jeg tror det er veldig viktig for de kommunene som føler en belastning knyttet til forsøpling og stor slitasje på fellesgodene.

Skal vi kunne satse videre på å få turister fra hele verden til Norge for å oppleve det fantastiske landet vårt, noe som også vil være med på å skape en masse arbeidsplasser rundt i distriktene, særlig sårt tiltrengte arbeidsplasser mange steder, må vi også sørge for at det ikke går på bekostning av lokalsamfunnene. Derfor kommer i hvert fall jeg som distriktsminister til å jobbe for at kommunene skal ha denne muligheten til å ta inn et besøksbidrag i mye større grad enn de gjør i dag.

Eirik Sivertsen (A) [12:23:53]: Til tross for statsrådens tre minutters taletid, og for så vidt mange interessante betraktninger, fikk jeg ikke svar på spørsmålet mitt. I 2013 var det på statsbudsjettet bevilget 1,5 mrd. kr til regional utvikling og nyskaping. De pengene er nå borte, den siste resten forsvant som en liten bit inn i rammetildelingen og er ikke lenger spesielt målrettet. Statsråden omtalte tidligere i denne spørretimen behovet for målrettede tiltak. Dette var et målrettet tiltak, og det er vel dokumentert hvilke resultater det har gitt. Så da gjentar jeg spørsmålet mitt: Hvordan vil statsråden styrke de nasjonale distriktspolitiske virkemidlene framover?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:24:36]: Nå er representanten Sivertsen så garvet etter mange år i Stortinget at han vet at det er én gang i året regjeringen vil fortelle hvilke distrikts- og regionalpolitiske midler som vil styrkes, og det er når budsjettet legges frem. Så da får Sivertsen vente i spenning.

Så kan jeg meddele at når jeg, det året jeg har vært næringspolitisk talskvinne for Høyre her i Stortinget, har besøkt bedrifter i alle fylker rundt om i hele landet – jeg vet ikke hvor mange hundre bedriftsledere jeg har møtt – forteller de meg det samme: Vern om EØS-avtalen, sørg for fortsatt å holde skattene og avgiftene nede, sørg for tilstrekkelig kompetanse, og gi oss mer vei og samferdsel – sats videre på det. Men det er ikke en eneste bedriftsleder som noen gang har sagt: Gi oss tilbake de regionale utviklingsmidlene, sørg for å satse på de regionale utviklingsmidlene – da redder dere Distrikts-Norge, da redder dere bedriftene, da skaper dere flere arbeidsplasser.

Eirik Sivertsen (A) [12:25:38]: Det er mulig at det er riktig for de bedriftslederne som statsråden har møtt. Men jeg møter også mange bedriftsledere, og ansatte, lokalpolitikere og regionalpolitikere, som ikke bare er opptatt av å bygge bedrifter, men også av å bygge samfunn som kan legge til rette for bedrifter, og de etterspør disse virkemidlene.

Jeg skjønner at statsråden ikke har noen konkrete planer om å styrke de nasjonale distriktspolitiske virkemidlene framover, så la meg da få stille et annet spørsmål. Hvilken rolle mener statsråden at fylkeskommunene spiller i å legge til rette for vekst og utvikling av nye arbeidsplasser som sørger for bosetting og gode liv i hele landet?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:26:21]: Jeg mener de spiller en viktig rolle. Derfor har også regjeringen i forbindelse med regionreformen sørget for at fylkeskommunene har over 700 mill. kr som kan bidra til vekst og utvikling for bedrifter og til å skape arbeidsplasser, særlig i utsatte strøk.

Så må jeg også minne representanten om at i distrikts- og digitaliseringsministerens portefølje, som en del av regional- og distriktsansvaret i departementet, har vi gode virkemidler som de næringsrettede ordningene, som Kompetansepiloter, som klynger og innovasjonsprogram, som kompetansesenter for distriktene, omstillingsmidler, Interreg og Arktis 2030. Og når vi i tillegg fortsatt skal verne om differensierte arbeidsgiveravgifter og satse på samferdsel, vil det bety fortsatt vekst og utvikling i Distrikts-Norge.

Da jeg var oppe i Nord-Norge nå, i Vesterålen, var det fantastisk å se hvordan man på den «ytterste nøgne ø» virkelig klarer å skape innovasjon og teknologi som få har sett maken til.

Tore Hagebakken (A) [12:31:11]: Her er det åpenbart at det går an å tape mer enn hva innsparingsgevinsten er. De lokale skattekontorene er jo et veldig velfungerende system – svært effektivt og med god måloppnåelse. Lokal innkreving har gjort det lettere å bruke lokal kunnskap, som nå blir borte. Her bygger en ned fagkompetanse og arbeidsplasser i kommunene. Dette er en åpenbar sentralisering fra regjeringas side – dette også, som så mye annet.

Det er grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved regjeringas forventede effektiviseringsgevinst. Dette kan like gjerne resultere i tapte inntekter, som jeg sa. Bare se til Danmark, som har gått på enorme tap på grunn av mindre effektiv innkreving. Ser statsråden hvilken risiko hun løper, og hvor uheldig dette er for Kommune- og Distrikts-Norge – ja, jeg vil si rett og slett distriktsfiendtlig?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:32:09]: Det er klart at konsekvensene av tap av arbeidsplasser er større for et lite arbeidsmarked enn det er for et stort. Det i seg selv taler for at etatene bør velge å opprettholde arbeidsplasser på de mindre stedene. I retningslinjene for statlig lokalisering som handler om avbøtende tiltak, står det at man skal vurdere konsekvensene for de arbeidsmarkedene som mister statlige arbeidsplasser. Ved større strukturendringer har fagdepartementene nå ansvar for å vurdere behovet for avbøtende tiltak.

Det er derfor jeg er veldig glad for at en nå valgte å løfte frem distrikts- og regionalpolitikken i regjeringen, og at vi har delt opp Kommunal- og moderniseringsdepartementet, slik at vi også har fått en egen distriktsminister som kan sørge for at når hvert enkelt departement og statsråd foretar beslutninger på sitt felt, må man se på hvilke konsekvenser dette får for distriktene, særlig statlige arbeidsplasser.

Tore Hagebakken (A) [12:33:15]: Jeg er virkelig bekymret for innkrevingens legitimitet, og at den utfordres når muligheten til dialog med publikum forringes. Det er heller ikke sannsynliggjort at regjeringas grep, som altså gjelder fra 1. juni i år, er nødvendig for å styrke arbeidet mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. En risikerer dårligere kontakt med næringslivet og svekket kontroll. Jeg er på ingen måte beroliget av det jeg hører distriktsministeren si, og – igjen – den store faren for store tap når kommunen ikke lenger skal kreve inn sin egen skatt. Dette handler også grunnleggende om kommunenes autonome, sjølstendige, rolle. Ser statsråden at dette representerer en dårlig start på hennes inntreden som distriktsminister, og at det hele er svakt faglig begrunnet?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:34:08]: Denne beslutningen er tatt, og regjeringen står ved den. Det er gjort før min tid, men jeg lover representanten Hagebakken at jeg kommer til å følge med argusøyne det arbeidet som gjøres fra enhver statsråds side som handler om nedleggelse av kompetansearbeidsplasser eller tiltak som får konsekvenser for distriktene, selv om det i og for seg ser bra ut for den enkelte sektor. Det er min jobb i regjeringen bl.a. å se hvordan helheten av den politikken vi fører, slår ut i distriktene.

Regjeringen ønsker en satsing på distriktene. Når vi nå ser at det er mangel på kompetent arbeidskraft, gjør vi noe med det. Det er derfor vi nå etablerer Kompetansepiloter – for å koble nettopp bedriftenes behov for kompetanse og utdanningenes mulighet til å skolere innbyggerne. Det å ha ingeniører, det å ha sykepleiere, det å ha folk tilgjengelig som kan jobbe i havbruket, er viktig for vekst og utvikling videre i Distrikts-Norge.

Hadia Tajik (A) [12:38:39]: Dette var jo ei nydeleg framføring av det som kunne ha vore eit dikt, men som politikk trur eg det eigentleg var ganske mykje svakare. Det er ei hyllest av distrikta og ei hyllest av status quo, og det er veldig lite handling som vert varsla. Eg må nesten spørja: Kva meiner regjeringa at eit distrikt er for noko – kva er eit distrikt? Det er relevant å spørja om det f.eks. i samband med utflytting av statlege arbeidsplassar. Me såg det heilt konkret då det var snakk om politiet sitt nye løns- og rekneskapssenter. Jaren i Innlandet var aktuelt, men vart avvist fordi det var ein del av Oslos bo- og arbeidsmarknadsregion. Innstillinga vart i staden Drammen. Det er ein rimeleg stor by. Frå Drammen går det timinuttsruter til Oslo, og det tek ein halvtime. Frå Jaren går det eitt tog i timen, og det tek nesten éin og ein halv time. Då må ein nesten svara på kvifor regjeringa meiner at Drammen er meir distrikt enn Jaren.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:39:36]: Jeg tror at definisjonen av «distrikt» varierer veldig. Mange vil nok si at bor man utenfor Oslo, er man ofte distrikt, og bor man like i nærheten av Trondheim, men ikke innenfor kommunegrensen, føler man at man er litt distrikt. Derfor skal vi ha en politikk som virker for hele landet, som sørger for at det skapes arbeidsplasser, og at det er utvikling og vekst.

Ved tildeling av statlige arbeidsplasser har regjeringen – før min tid – gjort vurderinger av hvordan hele landet skal få en jevnere fordeling av statlige arbeidsplasser enn det man har i dag. Der vet jeg at Drammen ikke har kommet særlig godt ut, og derfor falt valget på Drammen.

Hadia Tajik (A) [12:40:44]: Det er framleis ei gåte for meg korleis Drammen kan vera meir distrikt enn Jaren. Det statsråden er inne på, er at er ein utanfor Oslo, kan ein nokre gonger vera distrikt. Uansett: både Jaren og Drammen ligg utanfor Oslo. Jaren ligg berre vesentleg lenger unna Oslo enn det Drammen gjer. Drammen er ein fin by, det er ikkje noko å seia på det. Men korleis kan ein då likevel få ei innstilling knytt til utflytting av statlege arbeidsplassar som peiker på Drammen og ikkje på Jaren, med grunngjevinga at Jaren er ein del av bu- og arbeidsmarknadsregionen til Oslo?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:41:21]: Som representanten vet, tiltrådte jeg regjeringen for én og en halv uke siden, og når det gjelder beslutninger, diskusjoner og begrunnelser for avgjørelser som regjeringen har fattet, og som jeg ikke hadde konstitusjonelt ansvar for, som utflyttingspolitikken, er det vanskelig for meg å stå og snakke om og forklare inngående hvorfor regjeringen gjorde det den gjorde. Jeg er opptatt av at vi nå fremover veldig nøye skal sørge for at når vi snakker om at statlige arbeidsplasser skal flyttes ut, skal ikke det bare gjøres til de store byene, der det er nok av kompetanse fra før – kompetansearbeidsplasser er det viktig å fordele rundt i hele landet hvis vi skal klare å bygge opp kompetansemiljøer. Saken om domstolstrukturen – en sak som blir veldig viktig for distriktene – handler ikke bare om domstolene, men også om verdifull kompetanse som går tapt i distriktene hvis man ønsker å følge hundre prosent det forslaget som ligger til grunn nå.

Maria Aasen-Svensrud (A) [12:45:00]: Takk for svaret. Det er mulig at Domstolkommisjonens innstilling ikke er et direkte uttrykk for regjeringens politikk, men det kan jo tenkes at det er en konsekvens av regjeringens politikk, for domstolene, som resten av justissektoren, er sterkt presset gjennom store kutt påført over år av høyreregjeringen. Opplever statsråden at det kan være en sammenheng mellom finansieringen og ABE-reformen som kan ligge til grunn for denne storstilte sentraliseringen og nedleggelsen av tingretter og jordskifteretter over hele landet?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:45:50]: Urbanisering og sentralisering er nok ikke noe vi ser som en trend bare i Norge; det skjer over hele verden. I alle land trekker folk mot byene. Samfunnet utvikler seg, og vi må som samfunn klare å henge med. Likevel er vi så opptatt av i Norge at vi skal gi mulighet og rom for vår befolkning til å bo i hele landet, særlig fordi Norge er et land som er rikt på naturressurser. Det er svært viktig for oss at vi kan skape arbeidsplasser der ressursene er – arbeidsplasser som igjen kan føre til inntekter til kommunen og sørge for at folk kan bo rundt omkring i Norge.

I denne saken er det mange hensyn som skal balanseres, og høy rettssikkerhet for alle våre innbyggere er selvsagt veldig viktig. Høy tillit til domstolene er et absolutt mål for alle som lever i en rettsstat. Jeg mener også at vi må være åpne for at domstolene kan innrettes smartere fremover.

Maria Aasen-Svensrud (A) [12:46:54]: Statsråden framholder at regjeringen er opptatt av et godt beslutningsgrunnlag når en eventuell strukturendring for domstolene skal foreligge. Opposisjonen her på Stortinget er også veldig opptatt av dette og mener derfor det vil være klokt å behandle strukturdelen og kvalitetsdelen fra kommisjonens innstilling under ett, nettopp for å sikre at man ikke hals over hode foretar en storstilt sentralisering og nedleggelse av tingretter over hele landet.

Vil statsråden kunne være enig i at det ville være fornuftig å se innhold sammen med struktur når Stortinget og regjeringen nå skal behandle kommisjonens innstilling?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:47:36]: Før del to av kommisjonens innstilling kommer, er det likevel et godt grunnlag å fatte en beslutning på. Regjeringen er opptatt av at innbyggerne i hele landet skal ha et godt og likeverdig domstoltilbud, og kvaliteten i domstolene er helt avgjørende for innbyggernes rettssikkerhet.

Jeg understreker at distriktshensyn skal ivaretas – og blir viktig for regjeringen å ivareta – når vi behandler denne saken. For en domstol er ikke bare en domstol; det er også kompetansearbeidsplasser som er tilknyttet domstolen. Det kommer jeg som distriktsminister til å legge stor vekt på når vi skal behandle denne saken. Samtidig skal vi sørge for at domstolene blir effektive og gir et kvalitativt godt tilbud til innbyggerne, som har krav på gode rettsprosesser. Det blir viktig.

Ingalill Olsen (A) [12:52:25]: Det er korrekt som ministeren sier – samferdselsbudsjettet er økt med store summer. Men det er samtidig beviselig og helt tydelig for alle som reiser rundt i dette landet, at det er stor forskjell på standarden på riksveiene og fylkesveiene. Det kan vi se når vi reiser rundt. Mener ministeren at det må settes inn tiltak for å rette opp denne skjevheten i standard mellom riksveier og fylkesveier? Og i tilfelle hun mener det: Hvilke tiltak bør settes inn?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:53:06]: Det har vært en storstilt satsing nettopp fordi man har redusert regionale utviklingsmidler, som Arbeiderpartiet er veldig opptatt av å holde på, og vridd det over til satsing på fylkesveiene og gitt fylkeskommunene mulighet til å ruste opp sine fylkesveier. Det har vært en entydig tilbakemelding fra fylkeskommunene rundt omkring at skal man klare å ha bedrifter ute langs kysten, oppe i bygdene og på fjellet, er man nødt til å ha fremkommelige fylkesveier, så trailerne kommer seg frem.

I 2020 skal vi bruke 1,9 mrd. kr på fornying og opprusting av fylkesveier og utbedring av tunneler. Vi foreslår som sagt 100 mill. kr til en tilskuddsordning til fylkesveier som er viktige for næringstransporten, og vi kommer til å satse videre på samferdsel fra regjeringens side, sammen med fylkeskommunene, som også vil prioritere fylkesveiene sine.

Ingalill Olsen (A) [12:54:10]: Ministeren sier at fylkeskommunene er gitt mulighet til å ruste opp veiene, men da er det veldig rart at etterslepet er sånn som det er. 60 mrd. kr, som jeg skrev, var et lavt anslag. Maskinentreprenørenes Forbund anslår at det er 90 mrd. kr i etterslep. Det er et enormt etterslep rundt om i landet. Hvis logikken til ministeren er at det er tilført nok penger fra staten til fylkeskommunene og etterslepet på veiene bare øker og øker, da er mitt spørsmål til ministeren: Hva er grunnen til økt etterslep hvis det ikke er mangel på penger i fylkeskommunene?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:54:50]: Som sagt: Denne regjeringen har økt samferdselsbudsjettene med 80 pst. Det er en grunn til at vi var nødt til å prioritere så store deler av statsbudsjettet til samferdsel, og det var at da Arbeiderpartiet styrte, med bl.a. SV, var det ikke mer vei, ikke mer rassikring, ikke mer tunnelsikring som var førsteprioritet. Samferdselssatsingen så ut til å være nesten nederst på prioriteringslisten. Derfor er det en formidabel oppgave å klare å få vår infrastruktur opp på det nivået og den standarden som den burde ha hatt, for at det skal være mulig for bedriftene å drive effektivt, og for at det skal være mulig for innbyggerne som bor ute i distriktene, å kjøre sikkert og trygt.

Kirsti Leirtrø (A) [12:59:23]: Når statsråden sier at fylkeskommunene har fått økt handlingsrom, stemmer ikke det, selv om de har fått økt økonomi. Fylkene har et pålegg om å dekke kravene til tunnelsikkerhetsforskriften innen 2025. Mesteparten av veimidlene framover vil gå med til dette. Det mangler fortsatt 6 mrd. kr. Flere utredninger sier at forfallet på fylkesveiene øker med 2,4 mrd. kr hvert eneste år. Mer flom, ras og ekstremvær gjør situasjonen ekstra kritisk. Naturressursene våre, som vi skal leve av, er nedprioritert, og det hjelper ikke med små enkeltprosjekter. Kan vi nå forvente en endring i prioritering, nå når vi har fått en egen distriktsminister?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:00:14]: Distriktene skal bli ivaretatt på en god måte i alle saker og alle beslutninger som regjeringen behandler. Det er viktig for regjeringen at vi nå bidrar til å styrke de kommunene og distriktene som gjør det godt. Da må vi gjøre mer av det vi vet virker, og det er å gi bedriftene mulighet til å selge varene sine på markedene, det er å få fisken fort frem gjennom god veibygging, slik at ikke traileren havner i grøfta, og det er tilgang på kompetanse.

Så har vi noen områder som sliter med vedvarende ledighet, og som sliter med utfordringer knyttet til at det ikke er nok arbeidsplasser. Da må vi gå inn og se på hva vi kan gjøre for at disse områdene også skal få en bedre utvikling og ha mulighet til vekst.

Kirsti Leirtrø (A) [13:01:17]: Jeg har også lyst til å ta opp bekymringene i byggenæringen. I 2018 hadde vi den største andelen konkurser siden 2009 i byggenæringen. Dette økte i 2019, og mest i Møre og Romsdal. Og bekymringene fortsetter. Bare i januar i år hadde vi 30 flere konkurser enn vi hadde i januar i fjor. Anleggsbransjen i distriktet sier at de sliter med lønnsomhet og med å få oppdrag.

Denne regjeringen har prioritert store nasjonale veiprosjekter framfor fylkesveier og regional utvikling. Distriktene våre mister på denne måten viktige arbeidsplasser, og det medfører at fraflyttingen øker. Ser statsråden denne utfordringen, og hvilke tiltak er det regjeringen nå vil sette inn?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:02:11]: Jeg var på besøk i Møre og Romsdal i går, sammen med samferdselsministeren. Vi var helt ute på Aukra, og vi var i Molde, og det politikerne der fortalte oss, var: Fortsett å satse på samferdsel. Det er det viktigste for verdiskapingsfylket Møre og Romsdal, det er det viktigste rammevilkåret for at vi fortsatt kan bygge sammen bo- og arbeidsmarkedsregionene, slik at folk kan pendle – uten så høye ferjepriser, vel å merke – og slik at det skal være mulig å flytte dit jobbene er.

Nå ruster vi opp fylkesveiene. Vi har en historisk satsing på samferdsel – noe vi har hatt gjennom mange, mange år.

Så har jeg registrert gjennom å lese i avisene at de store kontraktene på vei ikke har gått til de minste entreprenørene, men så lenge vi nå har fart i økonomien, det skapes jobber og bedriftene satser, er det bra for hele Distrikts-Norge.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [13:06:59]: Det var litt vanskelig å få tak i hva distriktsministeren faktisk vil gjøre for å redusere den økonomiske risikoen. Når vi f.eks. er ute og snakker med ordførere landet rundt, melder de om ungdom som reiser til byen for å ta seg utdanning, som gjerne har lyst til å etablere seg i hjemkommunen sin – kanskje til og med har fått seg jobb – men som ikke ser at de verken kan få lån i Husbanken, fordi startlån bare gis til vanskeligstilte, eller kan få bygd seg en bolig uten å måtte ta en vanskelig risiko. De tør ikke ta den risikoen, for hvis familien ikke trives, ser de seg kanskje nødt til å selge en bolig som de da vil få en mye dårligere pris for enn det de har gitt for den med å oppføre den. Så hva er det egentlig distriktsministeren konkret kan gjøre for å redusere denne risikoen for en småbarnsfamilie som har lyst til å etablere seg i hjemkommunen til den ene?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:07:56]: Byggekostnadene ved boliger i distriktene, som representanten viste til, kan være høyere enn verdien på boligen, og boligprisene i distriktene er lavere, fortrinnsvis i både bygdene og kystkommunene. Det er jo på sett og vis positivt, i lys av at vi ønsker en stor tilstrømning av unge voksne tilbake til distriktene. Så slik sett er lave boligpriser gunstig for folk i etableringsfasen.

Det som er viktig for også å redusere presset på byene – for dette henger veldig nøye sammen med boligmarkedet sett under ett – er at vi må bygge flere boliger til en lavere kostnad. Derfor forenkler vi også byggteknisk forskrift, vi endrer planprosesser, slik at det skal gå raskere å bygge boliger rundt om i hele Norge.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [13:08:56]: Den rød-grønne regjeringen tok distriktene på alvor og jobbet aktivt for levende bygder. Derfor satset vi på boligetablering i distriktene for å få stimulert til økt tilbud av ulike typer boliger og finne strategier for å øke bevegelser i boligmarkedet. Erfaringene med prosjektet var økt kompetanse ute i kommunene og god kunnskapsdeling. Fra 2012 til 2014 ble det bygd 284 nye boliger i satsingskommunene, og i 2014 fikk ytterligere 115 tildelt tilskudd, og statsråden snakket jo også om at statlige tilskudd kunne være en løsning på dette problemet.

Mitt spørsmål blir derfor: Hvorfor stoppet dette prosjektet opp da den blå-blå regjeringen kom til makten?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:09:40]: Husbanken fortsetter likevel, selv om tilskuddet til boligetablering ble lagt ned. I 2015 fortsatte Husbanken sitt arbeid rettet mot boligutfordringer i distriktene, også fordi det er viktig for oss at ungdom etter endt utdanning ikke blir værende igjen i byen, men har lyst til å flytte tilbake til bygda si eller til hjemkommunen sin. Da skal det være tilgang på boliger.

Metoder og modeller for samarbeid og boligetablering som ble utviklet og etablert gjennom forsøk finansiert gjennom tilskuddsordninger, ble videreført og videreformidlet. Sammen med distriktssentre skal de nå bl.a. sette i gang et prosjekt for aldersvennlige boliger og bomiljø i distriktskommuner.

Trond Giske (A) [13:13:55]: Statsråden er i den unike situasjon at hun er den eneste som har vært både kulturminister og digitaliserings- og distriktsminister, så hun har et godt utgangspunkt for å kunne være med på følgende problemstilling: Vi ser at det er enorme forskjeller på hvordan de statlige kulturkronene fordeles rundt i Norge. Alle er med på å betale over skatteseddelen, men ikke alle får like mye igjen. Den store hovedtyngden, også per innbygger, går til hovedstaden. Det er ikke unaturlig siden man har hovedstadsoppgaver, man får operabygg, man får nasjonalmuseum, nå skal antagelig Nationaltheatret pusses opp. Desto viktigere er det å satse andre steder. Vi satset på Kilden i Kristiansand, vi satset på stort konserthus i Stavanger, på Rockheim i Trondheim, som statsråden kjenner, og Stormen i Bodø, men under den nåværende regjeringen har dette stoppet opp. Det er nesten ikke den type satsinger. Driftsmidlene er like skeivt fordelt, og spørsmålet til statsråden er: Hvordan vil hun som distriktsminister sørge for at dette utjevnes?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:14:57]: Budsjettøkningene for 2020 er om lag 610 mill. kr på kulturfeltet, og mange av de største beløpene på kulturbudsjettet går til mange av de store kulturinstitusjonene, de nasjonale institusjonene i hovedstaden vår, som tidligere kulturminister Giske også var med og tok initiativet til å reise. Det er viktig, fordi de nasjonale institusjonene skal ha de beste forutsetningene for at folk fra hele landet og også internasjonale kulturturister skal komme til Oslo og Norge.

Av kulturbudsjettet for i år ser vi at de største økningene er det faktisk Nordland som står for, det er Innlandet, det er Møre og Romsdal, det er Vestland, og det er Viken. Oslo kommer ganske langt ned på listen.

Trond Giske (A) [13:16:00]: Det er ingen som er imot at vi skal satse på kultur i Oslo. Det satses enormt, og det gjorde det også under Kulturløftet. Men desto viktigere er det å ha en strategi for at andre deler av landet får ta del i et tilsvarende løft. Dette handler i stor grad om strukturer, og statsråden var inne på infrastruktur i sitt første svar.

En av grunnene til at det går mye mindre penger til Innlandet eller til Nord-Trøndelag i forhold til Sør-Trøndelag, eller til Nord-Norge eller til Sogn og Fjordane eller Vestfold og Telemark, som også er et område som får lite, er at de har ingen eller få av disse store institusjonene som trekker mye penger. Det var derfor vi bidro til opprettelse av Arktisk Filharmoni i min tid, det var derfor vi bidro til Innlandet Teater, til Turnéteatret i Trøndelag, til knutepunkt som Notodden osv. Men nå er disse knutepunktene avviklet. Kulturminister Hofstad Helleland hadde ingen strategi for å videreutvikle den type tung infrastruktur i hele landet. Mitt spørsmål er om distriktsminister Hofstad Helleland har en slik strategi.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:17:03]: Jeg kan også forklare hvorfor vi ikke kunne legge så mye penger på bordet for de store kulturinstitusjonene i distriktet. For eksempel var vi nødt til å bruke store summer på Arkivverket, som ikke var så godt ivaretatt av tidligere kulturministre. Det var en del infrastruktur, også Nasjonalbiblioteket, som vi var nødt til å ivareta. Men la nå det ligge.

Jeg er veldig glad for at regjeringen nå i løpet av våren skal se på finansieringen knyttet til kulturinstitusjonene og hvilket nivå det skal ligge på. Jeg er veldig glad for at tidligere kulturminister Trine Skei Grande har lagt opp til en prosess som har vært veldig annerledes enn man har hatt tidligere, der man har vært i kontakt med lederne for alle kulturinstitusjonene i Norge, med fylkeskommunene, med kommunene, for å komme frem til en felles enighet om hvordan vi sikrer mest kultur ut til hele landet, mest kultur ut til distriktene, sånn at hele befolkningen får tilgang til gode kulturtilbud.

Ingrid Heggø (A) [13:21:37]: Takk for svaret. Eg forstår det nesten slik at statsråden er fornøgd med eigen innsats og dekningsgraden for telefon og breiband. Det er no ein gong sånn at om ein bur i distriktet eller i ein by, så er ein like avhengig av eit stabilt mobiltelefonnett. Saneringa av koparnettet avslørte verkeleg at det stadig er store mørke flekkar på kartet. På spørsmål frå representanten Leirtrø om ein bonde som måtte nødslakta på grunn av manglande varsling om at telefonnettet var nede, svarte statsråden at bonden burde hatt to abonnement for å vera på den sikre sida. Meiner verkeleg statsråden at vi i distrikta må sikra oss med fleire abonnement, eller vil statsråden treffa konkrete tiltak for å sikra stabile og sikre telefonnett også i distrikta?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:22:35]: Vi er privilegert i Norge, for internasjonale rangeringer viser at Norge ligger svært langt fremme når det gjelder tilbud og bruk av bredbånd og internett. Ifølge Nkoms dekningsundersøkelse har 99,8 pst. av alle landets husstander tilbud om dekning på 10 MB per sekund. Men i likhet med representanten Heggø har også jeg opplevd noen hull, f.eks. på hytta, og det er ingenting som er så irriterende som når man detter ut av nettet – nettopp fordi vi har lagt oss til veldig gode vaner. Det at regjeringen nå prioriterer godt over 200 mill. kr til bredbåndsutbygging for 2020, er veldig viktig. I spredtbygde strøk er utviklingen spesielt gledelig.

Ingrid Heggø (A) [13:23:37]: Planar må følgjast opp av konkrete tiltak. Ute i distrikta skal vi òg ta del i å redusera klimagassutslepp i form av å ta i bruk meir elbil. Då trengst det ladestasjonar – det trengst mange fleire ladestasjonar. Ladeplanen som kom i fjor, mangla fullstendig tiltak, ifølgje Elbilforeningen. Det var to ting som vart spesielt dratt fram. Det eine var at straumeffekten må endrast vesentleg. Det andre var at tilskotsordninga må prioriterast. Fylkeskommunen ved regionale utviklingsmidlar kunne ha vore eit hjelpemiddel, men desse midlane har jo regjeringa teke fullstendig bort. Dei finst ikkje lenger. Vil statsråden styrkja dei nasjonale distriktspolitiske verkemidla eller koma med andre konkrete tiltak?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:24:38]: Enova er en viktig bidragsyter. De vil være statens virkemiddel når det gjelder støtte til offentlig tilgjengelige hurtigladere. Cirka 75 pst. av husholdningene i Norge har mulighet til å etablere elbillader hjemme. Det er et godt utgangspunkt. I tillegg har 12–13 pst. private parkeringsplasser innen 100 meter fra hjemmet sitt. Regjeringen er opptatt av at utbyggingen av infrastruktur for alternative drivstoff skal være markedsdrevet og på et tidligst mulig stadium skje uten støtte, men Enova er sterkt inne når det gjelder å gjøre elbilpolitikken vår mulig, ikke minst også når det gjelder ladestasjoner og infrastruktur for det.

Jorodd Asphjell (A) [13:29:00]: Distrikts-Norge trenger flere kvalifiserte fagarbeidere innen pleie og omsorg som kan gi eldre god pleie, og flere faglig kvalifiserte ansatte i barnehage og grunnskole som kan gi alle barn i barnehage og grunnskole et trygt læringsmiljø. Et desentralisert utdanningstilbud er helt sentralt for å utdanne flere sykepleiere, flere barnehagelærere og flere kvalifiserte lærere, men dessverre har høyreregjeringens politikk ført til at flere utdanningsinstitusjoner legges ned, og at studietilbudet blir mindre.

Arbeiderpartiet mener det trengs en ny offensiv for mer og bedre tilgjengelig desentralisert utdanning over hele landet.

Kan statsråden forsikre Distrikts-Norge om at desentraliserte utdanningstilbud ikke vil bli lagt ned, og at regjeringen vil gjøre endringer i sin distriktspolitikk på dette området?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:29:49]: Jeg kan forsikre representanten Asphjell om at vi kommer til å forsterke arbeidet med å sikre et desentralisert studietilbud. Det er veldig viktig for regjeringen at et desentralisert utdanningstilbud skal bidra til å heve kompetansen i hele landet. Det er bedrifter som er tydelige på at videre vekst, utvikling og det å skape flere arbeidsplasser handler om tilgang til kompetent arbeidskraft. Derfor må vi styrke koblingen mellom bedriftenes behov og kompetansen som trengs der ute, og utdanningene mye mer enn i dag.

Når man tilegner seg verdifull kompetanse i sitt eget distrikt, øker også sannsynligheten for at man blir boende. Da har man verdifull kompetanse og erfaring til å bidra både på arbeidsplassen og i lokalmiljøet sitt.

Jorodd Asphjell (A) [13:30:50]: Enhver digitalisering krever robust infrastruktur. Åtte av ti nordmenn svarer at bredbånd og mobilnett er like viktig som vei og jernbane i en ny spørreundersøkelse som Telenor har gjennomført. To av ti frykter at hjemstedet risikerer å bli hengende etter i den digitale utviklingen. Nå advarer Telenor-sjefen om store konsekvenser for distrikter som ikke holder tritt.

«Undersøkelsen viser at krav til digitale løsninger stadig blir høyere, og at utbygging av bredbånd og mobilnett aldri har vært viktigere. Vi ser at en fjerdedel av de som bor i distriktene, er redde for at hjemstedet skal bli hengende etter i den digitale utviklingen. Offensive grep er nødvendig. God internettdekning er selve nøkkelen for å hindre at distriktene havner i bakleksa.»

Hvilke tiltak vil regjeringen og statsråden med ansvar for dette området iverksette, slik at distriktene ikke havner i bakleksa?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:31:46]: Når det gjelder utbygging av bredbånd og bredbåndsdekning i hele Norge, har jeg svart på det både to og tre ganger tidligere i dag. Det har kanskje også representanten Asphjell hørt. Jeg er stolt av at vi er verdensledende når det gjelder dekningsgraden. Regjeringen arbeider med økt styrke for å bidra til god dekning i hele landet.

Spørsmålet som ble stilt av representanten til meg, handlet om kompetanse. Det er jeg veldig glad for at representanten gjorde, for for at distriktene skal utvikle seg, og for at vi skal være med og bygge opp under den voldsomme skaperkraften som foregår der ute, må innbyggerne ha riktig kompetanse, og bedriftene må ha tilgang til den. Derfor ser jeg frem til å satse mer på nettbaserte, fleksible og desentraliserte utdanningstilbud sammen med ministeren for høyere utdanning og forskning.

Kari Henriksen (A) [13:36:47]: En av de viktigste faktorene for å få til et godt barnevern på kommunalt nivå er kommuneøkonomien. Regjeringa gjentar sitt mantra om at det har aldri vært så mye penger ute i kommunene. Og det er riktig, fordi oppgavene har økt. Hva gjelder statsråd Ropstad: Bare innen barnevernet er det seks sider med nye oppgaver som er kommet. Regjeringa stritter imot når det gjelder å gi øremerkede midler – statlige penger. Jeg har ikke hørt én ordfører som ikke sier at de må ha kutt i velferdstjenestene, og dette går spesielt ut over de barna som bor i kommuner som har dårlig økonomi fra før.

Nå i den nye posisjonen: Hvilke grep vil distrikts- og digitaliseringsministeren ta overfor kommunalministeren for å sikre gode budsjetter for lokale velferdstilbud i de enkelte kommunene?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:37:53]: Vi har en god kommuneøkonomi, og den er styrket under denne regjeringen. Vi må gi kommunene mulighet til å ansette barnevernsmedarbeidere med riktig kompetanse, og ansette nok folk. Det er en stor belastning for dem som jobber i barnevernet i dag. Derfor har regjeringen siden 2014, etter at vi overtok etter Arbeiderpartiet, ansatt 1 000 flere i barnevernet. Vi har lovfestet ettervern til 25 år, og vi vet nå at ny barnevernlov skal pålegge kommunene en årlig tilstandsrapport der antall ansatte, behovet for kompetanse og antall saker må legges frem for kommunepolitikerne, som jeg nevnte i sted. Det er viktig med lokalt politisk ansvar, og jeg har ikke møtt én kommunepolitiker som ikke sier at barnevernet, som er en av de mest sårbare og utsatte tjenestene, må prioriteres. Er det noen som har krav på rettssikkerhet og riktig tilgang på hjelp, er det de mest sårbare barna.

Kari Henriksen (A) [13:38:58]: Det siste tror jeg at jeg kan si at hele Stortinget står bak. Men det er ikke nok med gode festtaler. Den kommuneøkonomien vi har nå, er for dårlig til å gi de mest sårbare barna den hjelp og den støtte de trenger i sin vanskelige situasjon.

Arbeiderpartiet har lagt inn over 3 mrd. kr mer til kommuneøkonomien. Det betyr f.eks. at Karasjok hadde fått 1,6 mill. kr mer, Kautokeino 1,9 mill. kr og Kvæfjord 1,7 mill. kr. Det er viktig, for det er nettopp i disse områdene vi har spesielle utfordringer for barn blant urbefolkningen. Der er det stor grad av mistillit til det offentlige systemet, og det trengs at kommunene virkelig kan sette i gang tiltak som treffer det enkelte barn. Mener statsråden at det er bortkastede penger Arbeiderpartiet legger på bordet?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:40:03]: De områdene som representanten nevner spesielt, Finnmark og Nord-Troms, er en del av tiltakssonen og har fått økte bevilgninger. Kommunene og fylkeskommunene får ekstra midler som til sammen utgjør 2,9 mrd. kr. Jeg er opptatt av at de kommunene som er ekstra utsatt og som har ekstra utfordringer knyttet til utsatte barn, skal ivaretas på en god måte. Men dette handler ikke bare om penger, det handler om at vi må følge opp tett med gode og kompetente ansatte som må gis muligheten til en god nok utdannelse. Det handler om sterke fagmiljøer. Men så handler det også om barnas rettigheter, som kanskje har vært altfor svake. Barneminister Ropstad har nå satt i gang et arbeid med å vurdere barns helsetilstand. Det skulle ha vært gjort for mange år siden, og jeg er veldig glad for at det nå er på plass.

Jonas Gahr Støre (A) [13:45:07]: Store deler av dette svaret var egentlig en gjennomgang av hvordan ting bør være, og alle kan være enige om det.

Jeg besøkte denne delen av Finnmark for noen uker siden, og jeg besøkte kommuner som viste meg kart over hvor det var barnefaglige ressurser tilgjengelig for disse sårbare ungdommene. Der ser vi at det tømmes i øst, og at det er noe igjen i vest. Svaret er jo at Bufetat har ansvar, og at kommunene har ansvar, men vi har jo også et ansvar som stat for det som skjer i denne delen av Norge, hvor stortingsflertallet har tvunget gjennom en sammenslåing av Troms og Finnmark. Vi ser nå at fagmiljøer øst i Finnmark tappes.

Spørsmålet mitt er: Hva tenker statsråden er hennes ansvar som distriktsminister for å følge opp det? Dette er en alvorlig utvikling hvor det nå snakkes om at en institusjon som ligger i Vadsø, skal etableres i Alta. Det er lange avstander og et særlig komplisert fylke. Jeg er litt mer ute etter hvilke initiativer statsråden har tenkt å ta – eller om hun anser at dette er noe direktoratet har tenkt å følge opp.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:46:09]: Jeg håper ikke Arbeiderpartiet og representanten Gahr Støre ønsker å endre ansvaret som Stortinget og regjeringen har delegert til Bufetat. Det er ikke politiske vurderinger som skal legges til grunn for hvem som er best til å lede en institusjon med en så spesiell pasientgruppe som har store utfordringer.

Det vi er enige om, er at Øst-Finnmark opplever dette som vanskelig fordi de tappes for kompetansearbeidsplasser når man på faglig grunnlag legger ned en sånn institusjon. Derfor kommer jeg til å reise til Øst-Finnmark. Jeg kommer til å besøke offentlige velferdstjenester og bedrifter og snakke med folk og med lokalpolitikere, for det er ingen tvil om at Øst-Finnmark har gått gjennom en vanskelig periode.

Som distriktsminister er mitt fremste ansvar selvsagt å juble for dem som gjør det bra, men ikke minst også å være der og være en støtte og en talsperson i regjeringens og sentrale myndigheters arbeid for å styrke og ivareta distriktene på en best mulig måte.

Jonas Gahr Støre (A) [13:47:16]: Jeg vil råde statsråden til å ta den turen, og jeg vil råde henne til ikke å si at hun ikke håper Stortinget skal rokke ved delegeringen av ansvaret når det gjelder Bufetat osv. Den typen språk er ikke nært det folk opplever der. De opplever at en institusjon legges ned og kompetansearbeidsplasser forsvinner. Det er ett tema. Det andre temaet er at ungdom blir stående uten tilbud. Det er et annet stort tema, og det har vi behov for å se.

Jeg vil også legge til – så det er bra at statsråden tar den reisen – at når distriktsministeren er i Øst-Finnmark, bør hun også tenke på at dette er et naboområde ikke bare til andre deler av Norge, men også til andre deler av Europa. Her har vi altså et område som nå opplever en utsatt situasjon når det gjelder myndighetspersoner, og vi er nabo med Russland. Jeg mener det er viktig å sikre at Norge har myndighetspersoner, tilslutning og legitimitet i de grenseområdene. Dette er faktisk noe som grenser til utenriks- og sikkerhetspolitikken. Et snarlig besøk til den delen av landet vil jeg sterkt tilråde.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:48:15]: Det første jeg gjorde, to dager etter at jeg ble utnevnt til minister, var å reise til Nord-Norge. Det skal ikke gå lenge før jeg reiser til Finnmark, og jeg skal faktisk være der i mange dager. Det er et privilegium som distriktsminister å ha muligheten til å være ute i distriktene – nær folk. Jeg tar på alvor bekymringen som befolkningen i Øst-Finnmark har, og jeg tar også på alvor det ansvaret vi som myndigheter har for at barn i en utsatt situasjon skal få det beste tilbudet.

Det er ikke sikkert at ungdommene som bor ved den institusjonen, nødvendigvis er fra Øst-Finnmark, for Bufetat vurderer hvilke institusjoner i hele landet som kan gi det best mulige tilbudet til det enkelte barn ut fra situasjonen og de utfordringene og behovene som barnet har.

Jeg er veldig glad for at jeg sammen med utenriksministeren nå har ansvaret for nordområdemeldingen, der Norges geopolitiske og strategiske posisjon er viktig i det videre arbeidet, og det ser jeg frem til å jobbe med.

Tuva Moflag (A) [13:53:06]: Folk bor og lever der verdier skapes. Jeg har hørt på flere av spørsmålene her i dag, og distriktsministeren har vært inne på dette med å skape arbeidsplasser. Men det er ikke bare arbeidsplasser vi skal skape, vi skal skape lokalsamfunn. I Lurøy kommune på Helgeland bor det under 2 000 innbyggere. Den kommunen hadde 0,5 mrd. kr i skatteinngang. Det må ha vært i 2018, for tallene var fra 2019. Bedriftene her omsetter for 4,5 mrd. kr. Dette er nok penger som politikere gjerne vil ha kloa i, både skatteinntektene og omsetningen, men hva skal vi gjøre for å skape lokalsamfunnene rundt disse bedriftene? Det holder ikke at vi har bedriftene hvis vi ikke har barnehagene, skolene, hjemmetjenesten, osv.

Hva vil distriktsministeren gjøre for å sikre at vi bygger lokalsamfunn rundt disse bedriftene?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:54:09]: Jeg er helt enig med representanten Moflag. Det er lokalsamfunn, gode lokalsamfunn, som gjør at folk har lyst til å bo der. Men hele utgangspunktet er at man må ha en jobb, så la det ligge i bunnen – det er helt avgjørende for at folk kan bo og leve ute i distriktene.

Det er nettopp gode offentlige velferdstjenester som er utgangspunktet for at folk skal føle seg trygge, at de skal få hjelp når de har behov for det. Det er derfor regjeringen nå har tatt beslutningen om at Helgeland skal få to sykehus, både i Brønnøysund og i Sandnessjøen, og at det også skal være et distriktsmedisinsk senter, så vidt jeg husker, i Mo i Rana.

Jeg er allerede invitert til Sandnessjøen og har sagt ja til å dra dit, til Brønnøysund og til Helgeland. Der foregår det mye fantastisk verdiskaping, men det er også en annen grunn til at folk bor der, og det er alle de flotte lokalsamfunnene langs Helgelandskysten.

Tuva Moflag (A) [13:55:11]: Ja, det er sykehus på Mo og i Sandnessjøen og distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund som er konklusjonen fra sykehusprosessen. Det er det mange som er glade for, at man satser på flere sykehus fortsatt på Helgeland.

Men la meg da komme med et spørsmål til slutt her. Mange har pekt på at de studentene som utdanner seg i regionen, blir i regionen, det er det som er hele gullet i desentralisert utdanning. Det er dét mange på Helgeland og særlig i Nesna kommune, som har hatt lærerhøyskole i over 100 år, frykter: Klarer vi å rekruttere lærere til disse kystkommunene, hvor all denne verdiskapingen skapes? Tror distriktsministeren at vi klarer å få tak i flere sykepleiere og flere lærere til å bygge disse lokalsamfunnene nå etter at endringen på Nord universitet blir iverksatt?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:56:08]: Nord universitet samler og styrker utdanningen sin i Mo i Rana, og de neste fem årene har universitetet en ambisjon om å øke studenttallet ved Mo i Rana fra ca. 500 til 1 000 studenter. Det synes jeg er ambisiøst, det synes jeg er veldig bra, og jeg håper virkelig at de lykkes.

Når det er sagt, har jeg stor forståelse for den fortvilelsen som har vært for at utdanningen flyttes, for det er en hjørnestein i lokalsamfunnene og har betydd mye for både arbeidsplasser og tilflytting av studenter. Det er derfor jeg er opptatt av at nå skal distriktsministeren i alle sånne saker og prosesser fremover være sterkt involvert, nettopp fordi regjeringen i det helhetlige arbeidet vårt skal sørge for at distriktene ikke kommer dårlig ut når sånne prosesser skjer. Her var det ikke regjeringen som fattet vedtaket, som alle vet, men det er min jobb, og jeg gleder meg til å ivareta distriktene på en god måte i min jobb fremover.

Kjersti Toppe (Sp) [14:01:23]: Vi er mange som har store forventningar til ein statsråd frå Hordaland når det gjeld samferdsel. Eg vil seia det sånn at det er rett statsråd, men diverre i feil regjering. Det er òg mange i Kristeleg Folkeparti som har forventningar til nettopp spørsmålet mitt om Bergensbanen. Statsråden stod sjølv på Arna stasjon i 2017 og la fram kva som skulle vera satsinga. Da vart det møtt med skuffelse i Hordaland, for det var ei utsetjing i forhold til det som var forventa. Eg veit at Hordaland Kristeleg Folkeparti var blant dei partia som reagerte sterkt. Noverande statsråd uttalte til Bergensavisen i mars 2017:

«Jeg har registrert utålmodighet og misnøye fra et samlet årsmøte. Det gjør at min oppgave blir å prioritere K5 vei og bane.»

No er det snakk om ytterlegare utsetjing, så vil han gjenta den forsikringa til oss?

Statsråd Knut Arild Hareide [14:02:31]: Det er ikkje tvil om at prioriteringa av K5 ligg fast. Så har kompleksiteten i dette arbeidet vist seg. Det er òg statleg plan for prosjektet, og reguleringsplanen blir det jobba med. Dette er ein plan for å leggje dette fram i løpet av 2020. Det er altså eit prosjekt – no snakkar eg om det som er vest for fjellet – på 15 mrd. kr, det er eit stort prosjekt som vi er nøydde til å ha kontroll på. Det er ikkje tvil om at dei to prosjekta som representanten Toppe peiker på, vil gi ein heilt ny dimensjon til Bergensbanen og redusere reisetida. Me har prioritert desse prosjekta i NTP, og så jobbar me no med ny NTP. Det er det store arbeidet som Samferdselsdepartementet jobbar med. Der skal me kome med vårt resultat våren 2021. Det er der me får endeleg framdrift på desse prosjekta, men vår ambisjon ligg fast.

Kjersti Toppe (Sp) [14:03:38]: Det er ikkje berre jernbanen som er spesielt med K5; det er at det vert eit fellesprosjekt mellom veg og bane. E16 er i NRKs undersøking kåra til Noregs verste veg og er ifølgje Statens vegvesen den fjerde mest rasfarlege vegen. Mange er like opptatt av K5 på grunn av den rasfarlege vegen som at ein ønskjer ein meir moderne jernbane. Usikkerheita i vest handlar om at vi høyrer at det har kome ein stor kostnadsauke mellom Arna og Stanghelle, frå 14 mrd. kr til 25 mrd. kr – det er i alle fall det siste som eg har sett. Med ei kostnadsoverskriding på alle jernbaneprosjekt lurer vi på om statsråden ser verdien av å prioritera liv og helse først på grunn av den samla utfordringa med akkurat denne strekninga.

Statsråd Knut Arild Hareide [14:04:41]: Eg trur dette prosjektet står seg godt, men vi er kjende med utfordringane med kostnadsauken. Reell byggestart ligg litt fram i tid. Det gjer at me er nøydde til å gjere ting no, altså ganske raskt. På kort sikt skal derfor tunnelar oppgraderast og fleire tiltak mot ras gjennomførast på strekninga Voss–Stanghelle. Fram mot 2022 kan det òg bli aktuelt å få til mindre utbetringar og skredsikringar på strekninga E16 Voss–Arna, nettopp ut frå det perspektivet som representanten Toppe peiker på her.

Ja, dette er viktige prosjekt. Vår ambisjon ligg fast. Det er klart at dette er prosjekt som heilt klart vil inngå i NTP, og det er den endelege fastsetjinga når me kjem til NTP om eit år, som gir dei endelege resultata på desse prosjekta. Men så langt ligg regjeringas ambisjonar fast for desse prosjekta.

Hans Inge Myrvold (Sp) [14:09:47]: Det er ingen tvil om at underteikna og statsråden pratar mykje det same språket i denne saka, og dei skildringane som stataråden gjev oss om situasjonen i distrikta langs heile kysten, er svært alvorlege. I ein familie som bur på øya Varaldsøy i Kvinnherad, f.eks., må forsørgjarane som skal på jobb, ut med om lag 100 000 kr årleg i ferjereiser berre for å koma seg til og frå jobb. Ferjeopprøret som brer seg i heile landet, vil ikkje dempa seg før ansvarlege politikarar finn løysingar.

Sjølv om samferdselsministeren syner ei god forståing og er tydeleg i svara, er eg sterkt tvilande til om regjeringssjefen og den nyleg utnemnde distriktsministeren deler dette synet. I fleire medieoppslag uttrykkjer dei begge at dette er fylka og indirekte dei ferjereisande sitt ansvar eine og aleine. Kan statsråden forsikra oss om at det følgjer med tilstrekkeleg med midlar og økonomi inn i den varsla dialogen med fylkeskommunane?

Statsråd Knut Arild Hareide [14:10:48]: I går var eg saman med statsråd Hofstad Helleland på besøk i ferjefylket Møre og Romsdal. Der fekk me mange gode innspel, og me sa at det var ingen av dei løysingane me hadde lyst til verken å seie ja eller nei til. Men me har lyst til å gå i ein dialog med fylka for å sjå på dette.

Dette er jo eit samansett bilde. Det er ikkje tvil om at klimaløysingane på kort sikt er med på å gi ein kostnadsauke. Men på litt lengre sikt vil nettopp elferjer redusere driftskostnadene. Går ein til sambandet Anda–Lote, er no driftskostnaden frå den eine ferjekaien til den andre mindre enn det ein betaler for ein kaffikopp og ei svele på ferja i drift, når investeringskostnadene først er tekne.

Eg er opptatt av at fylka skal ha dette ansvaret, det meiner eg var ei rett løysing. Men eg ønskjer å gå i dialog, og da er det ingen løysingar eg vil avvise så langt.

Hans Inge Myrvold (Sp) [14:11:58]: Det er ikkje tvil om at svelene er gode på ferjer, og eg er glad for at ein vert invitert med til å koma med innspel. Men Vestland fylkeskommune har enno ikkje vorte kontakta av ministeren om denne dialogen. Eg ynskjer berre ei presisering av når det vil skje, og på kva måte det skal føra til resultat. Forgjengaren til statsråd Hareide har jo òg vore i dialog med fylkeskommunane utan at det gav eit nemneverdig resultat. På kva måte skil statsrådsdialogen no seg frå den dialogen som har vore ført mellom departement og fylkeskommune tidlegare?

Statsråd Knut Arild Hareide [14:12:30]: Statsråd Hofstad Helleland og underteikna vil ta kontakt med fylka. Det er naturleg nok dei fylka som er store når det gjeld ferjer, og som har ei reell utfordring.

Det er jo eit blanda bilde, for dette heng saman med anbodsrundane og kva tid dei har vore. Det er med på å gi enkelte utfordringar som no er sterkare for enkelte ferjefylke enn for andre. Eg sit heller ikkje med eit samla bilde av kostnadsauken. Eg møtte sjølv ein familie i går, og det er klart at det er enorme summar dette er snakk om. Dei hadde hatt ferjekostnader på 40 000 kr i fjor, og dei må no berekne ferjekostnader på 60 000–65 000 kr i år. Det er ein stor auke. Før skatt er det ein del av inntekta på opp mot 110 000–120 000 kr, ein stor del av familieinntekta. Så me ønskjer den dialogen, og me vil ha møte med ferjefylka.

Liv Signe Navarsete (Sp) [14:17:22]: I Innst. 78 S for 2015–2016 bad Stortinget regjeringa om å setje i verk tiltak som sikrar at alle fylkeskommunale og kommunale ferjer og hurtigbåtar nyttar låg- eller nullutsleppsteknologi ved nye anbod og på ruter i eigenregi. Òg Kristeleg Folkeparti røysta for dette. Senterpartiet var aleine om ein merknad der det går fram at ein ikkje kan støtte dette framlegget utan at auka kostnader er dekte, og at krav om ny teknologi for nullutslepp må følgjast av ei tilskotsordning som dekkjer dei auka kostnadene.

Eigentleg kokar vel det heile ned til økonomi og det å gi midlar i tråd med dei oppgåvene som ein får.

Meiner statsråden framleis at det var rett av fleirtalet å gi eit slikt pålegg utan kostnadsdekning?

Statsråd Knut Arild Hareide [14:18:18]: Eg er veldig glad for dei klimaløysingane som fylka har valt. Det ville ha vore veldig rart om me hadde valt enkelte løysingar for riksvegferjene og heilt andre løysingar for fylkesferjene. Klimautfordringa er her, og eg har lyst å gi honnør til dei fylka som har gått føre på dette området. Det meiner eg har vore riktig.

Det er klart at økonomi er ein del av denne heilskapen, men ikkje alt. Og i den dialogen eg har hatt med fylka så langt, peiker dei på fleire verkemiddel, bl.a. fleksibilitet i rabattordningar. Me skal gå inn og reelt sjå på dei ulike verkemidla som fylka no ønskjer at me skal sjå på. Så ja, økonomi er ein del av dette. Som eg òg har sagt: Me skal gå gjennom berekningane frå 2018 for å sjå på dette.

Eg har tru på at me skal finne løysingar saman med fylka, og eg ønskjer ikkje å bidra til eit svarteperspel om denne utfordringa som me alle ser.

Liv Signe Navarsete (Sp) [14:19:25]: Eg håpar ein finn fram til løysingar. Ferja frå Mannheller til Fodnes, som mange pendlar med dagleg, kostar no 126 kr éin veg. Då kan det hende at til og med bompengane rundt Oslo vert småpengar i den samanhengen.

I 2019 hadde Sogn og Fjordane fylkeskommune eit kutt på 279 mill. kr etter endringane i inntektssystemet som regjeringa gjorde i 2015. Hordaland hadde eit kutt på 55 mill. kr. Til saman er det altså godt over 300 mill. kr i kutt samanlikna med det ein hadde før endringa. Årleg meirkostnad – inkludert investering og drift – er i ein rapport som er bestilt av KS, berekna til 468 mill. kr, pluss usikkerheit med omsyn til drifta.

Etter å ha sveltefôra fylkeskommunane økonomisk stod statsministeren her og skulda dei raud-grøne fylka, som ho sa, for manglande evne til å prioritere.

Meiner statsråden at dette handlar om dårleg evne til å prioritere, eller handlar det eigentleg om for lite pengar frå regjeringa?

Statsråd Knut Arild Hareide [14:20:24]: Det er ikkje tvil om at ein del av denne problemstillinga handlar om pengar. Eg synest fylkeskommunane, som har prioritert klimaløysingar, har gjort ei god og riktig prioritering, og eg ønskjer å gå i dialog med dei om korleis me skal løyse denne utfordringa.

Som representanten Navarsete peikte på, ser eg òg nokre kostnadsaukar for ferje som er for høge. Eg nemnde tidlegare eit eksempel på ein familie som går frå å ha hatt ein kostnad på i underkant av 40 000 kr i fjor, til no å ha ein kostnad på 60 000–65 000 kr. Det er ein veldig stor auke, og dei har ikkje noko val.

Ja, me har hatt bompengespørsmål som òg har skapt eit stort engasjement, men der har ein ofte hatt ein større fleksibilitet enn ein har når det gjeld ferjer.

Dette gjeld òg mange øykommunar. Me ønskjer busetjing over heile landet, og derfor er dette ei utfordring me er nøydde til å sjå på løysingar for. Eg er ikkje mindre optimistisk med tanke på å finne løysingar etter å ha vore i dialog med bl.a. Møre og Romsdal fylke i går.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:25:03]: Hadde enda fergetilbudet blitt bedre, men i mitt tilfelle blir det bare verre. Og vi er veldig prisgitt at det er godt vær; da går det ferge. Økte fraktkostnader fører også til at den prisen som bedriftene må betale for å få produktene sine ut fra øya, blir høy. Ser statsråden at høye fergepriser umiddelbart gir dårligere konkurransevilkår for næringslivet i fergeavhengige samfunn?

Statsråd Knut Arild Hareide [14:25:38]: Det er ikkje tvil om at det representanten Adelsten Iversen her seier, er riktig. Ein del øykommunar har fått fastlandssamband. Ofte er dei betalte ned, dei er i dag gratis. Det gjeld min eigen heimkommune Bømlo.

Det er ikkje tvil om at dei øykommunane som i dag ikkje har det, men som har ferje, i realiteten har ein større konkurranseulempe, f.eks. innanfor fisk. Mange av desse øysamfunna bidrar jo med ein fantastisk produktivitet og arbeidsplassar som heile Noreg nyt godt av.

Det å forstå kor viktig ferja er, at det er ferja som bringar deg inn til fastlandet, trur eg ein må ha budd på ein øy for å forstå. Derfor forstår eg òg at mange reagerer på den auken som no kjem – òg frå eit bedriftsperspektiv. Eg møtte sjølv ein bedrift i går som sa at dette betyr 2 mill. kr på botnlinja.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:26:40]: Hva vil statsråden gjøre for at vi skal få det enklere, og at det skal bli bedre for oss som bor i distriktet, på en øy, å kunne bære dette? Det må skje noe.

Statsråd Knut Arild Hareide [14:27:02]: Eg har sagt at eg ønskjer ein dialog med fylka. Eg ønskjer ikkje eit svarteperspel om kven som er ansvarleg for dette, men eg ønskjer at fylka skal ha moglegheita til å styre ferjene, slik dei har det i dag. Det at dette er på regionalt nivå, meiner eg er eit gode.

Så skal me sjå på ulike løysingar. Eg har nemnt AutoPASS-regimet. Det er òg innspel knytte til takst. Så det er klart at dette er eit økonomisk spørsmål. Eg har sagt her fleire gonger at me skal sjå på berekningane frå 2018. Til slutt er dette eventuelt eit budsjettspørsmål. Men eg går straks saman med statsråd Hofstad Helleland i dialog med fylka for å sjå på løysingar.

Jenny Klinge (Sp) [14:31:14]: Eg takkar for eit godt svar. I denne ferjesaka er poenget at heile regjeringa eigentleg må kome på banen. Det er fleire som sit med ansvar, det er finansminister, kommunalminister og samferdselsminister, og vi har valt å stille samferdselsministeren fleire spørsmål i dag fordi han har det overordna ansvaret for transporten i landet. Det at statsråden reiste saman med distriktsministeren til Møre og Romsdal, mitt fylke, i går, er absolutt positivt, og eg opplever det som eit klart teikn på at ein kjenner medansvar for problematikken. Distriktsministeren høyrer jo inn under Kommunaldepartementet, og denne fellesturen tyder på eit ønskt samarbeid mellom desse to departementa vidare i saka.

Sjølv om desse ferjene er fylkesvegferjer og fell inn under budsjettet til kommunalministeren, er det i høgste grad snakk om samferdsel og transport. Ser statsråden for seg at han kan bidra til at det blir lagt fram ei løysing som faktisk sørgjer for ei rettferdig finansiering av ferjefylka, slik at aukinga i billettprisane kan reverserast?

Statsråd Knut Arild Hareide [14:32:08]: Eg har sagt at me skal sjå på utrekningane frå 2018. Eg vil ikkje konkludere før me har gått inn og sett på dei.

Så er det ikkje tvil om det staten har bidrege til, ikkje minst på riksvegferjesambandet, der me har hatt ganske store auka løyvingar. Berre frå 2013 og fram til i dag har løyvingane auka frå om lag 650 mill. kr til 1 488 mill. kr for 2020. Det viser at det har vore ein kostnadsauke òg innanfor riksvegferjene. Me ser den same utfordringa innanfor fylkesferjene, og me skal sjå på løysingar på det. Men det er ikkje berre kroner og øre denne problemstillinga handlar om, det handlar òg om ein større fleksibilitet. Eg synest at dei fylka som eg har diskutert dette med, ser heilskapen på ein god måte, og så håper eg at me kan finne fram til gode løysingar saman.

Jenny Klinge (Sp) [14:33:08]: Vi i Senterpartiet meiner at det openbert er eit statleg ansvar å fullfinansiere drifta av fylkesvegferjene og investeringane i miljøferjer, og vi håper at dette ferjeopprøret kan bidra til å presse fram nødvendige endringar. Fylka og ikkje minst ferjepassasjerane fortener langsiktig god finansiering av ferjedrifta for å sikre rimelege billettprisar og eit godt ferjetilbod. Dette er ei sak som vi i Senterpartiet har engasjert oss for lenge. Vi har lagt inn ekstra ferjemidlar til ferjefylka i våre alternative budsjett og har òg eit forslag til behandling i Stortinget no. Dersom det får fleirtal, kan det sikre at fylka får kompensert for reelle utgifter, og det igjen kan sikre lågare prisar på ferjebillettane. No høyrer eg at Hareide ikkje ønskjer å vere veldig konkret, men eg tillèt meg likevel å spørje om statsråden kjem til å gå inn for Senterpartiets forslag, eller om han sjølv kjem til å kome med eit forslag til løysing som er minst like bra som det vi i Senterpartiet har gjort framlegg om.

Statsråd Knut Arild Hareide [14:34:08]: Eg skal ikkje no starte behandlinga av Senterpartiets forslag her i Stortinget, men det vil nok òg vere forslag som eg tar med meg når eg får ein dialog med ferjene. Men bl.a. det som går på makspris, veit eg at ein del av fylka har vore skeptisk til, og eg er opptatt av ein reell lokal handlefridom i denne typen saker, for me kan ikkje berre gjere dette til eit økonomisk spørsmål. Det er òg regionale, fylkesvise prioriteringar. Naturleg nok varierer òg økonomien frå fylke til fylke, men det me ser generelt, er at fylkesferjene har fått store aukingar. No skal me sjå kor store dei har vore, og me skal få fakta og informasjon om kva dei reelle tala er. Det vil i seg sjølv vere eit godt grunnlag for å seie kva dei riktige avgjerdene er.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:38:55]: Takk for svaret.

Regjeringen har jo fastsatt et mål om å redusere kostnadene for leie av kontorlokaler med 15 pst. innen 2029. Ny leieavtale på Kjeller høres ut som å kunne være i tråd med det. Universitets- og høyskolebygg har i hovedsak både spesialrom og kontorlokaler.

Konsekvensene av avvikling på Kjeller eller plassmangel i Pilestredet er hittil ikke offentlig vurdert. To fakultetstyrer ved Kjeller, for fakultetet for helsevitenskap samt for lærerutdanning og internasjonale studier, stemte for at det trengs bedre utredning av konsekvensene, kom det fram av Romerikes Blad i går. Da er rett og slett spørsmålet: Hvilken nedre grense for vurdering av konsekvenser mener statsråden man bør ha før man gjør vedtak om å avvikle et helt studiested, og om det å følge instruksen for bygge- og leiesaker er godt nok etter statens utredningsinstruks?

Statsråd Henrik Asheim [14:39:52]: Det er helt riktig som representanten viser til, at det foregår nå en prosess i OsloMet som institusjon. Stortinget har faktisk pålagt regjeringen og meg som ansvarlig statsråd å respektere de prosessene i institusjonene akkurat nå. Det betyr at jeg ikke kan gå inn og gripe inn i de diskusjonene som de har. Og det er helt riktig: De forskjellige fakultetsstyrene diskuterer, og lander også på litt ulike konklusjoner.

Det som jeg forsøkte å påpeke i mitt første svar, er at det er en ganske tydelig utredningsinstruks på disse spørsmålene. Det er ikke slik, som representanten egentlig spør om, om det holder bare å vedta det basert på en sak. Nei, utredningsinstruksen er helt klar, og alle de hensynene som jeg viste til i mitt første svar, skal være utredet skikkelig før man tar en beslutning. Det kommer jeg til å følge nøye med på.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:40:40]: Jeg synes statsråden kommer med betryggende svar med tanke på utredning, og her ser vi fram til å få mer fakta på bordet rett og slett. For det er ingen tvil om at organisering av studiesteder, utdanningstilbud, forskning og daglig forvaltning er en del av ansvaret til styret for institusjonen. Samtidig har regjeringen gjennomført en strukturreform som har lagt store føringer. Fusjonsavtalen mellom Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Oslo legger opp til en sterk kobling mot bl.a. instituttsektoren på Kjeller og en forutsetning om at aktivitet ved fusjonerte studiesteder skulle bli videreført. NHO, Norges Varemesse og Institutt for energiteknikk støtter dette i Romerikes Blad i går. Rektor Curt Rice sa til NRK i går at problemene ved Kjeller som studiested har vært kjent i 20 år. Mener statsråden omfordeling av virksomheten mellom studiestedene er i tråd med fusjonsavtalen dersom Kjeller blir lagt ned? Og bør ikke en 20 år gammel problemstilling bli gitt tid til å bli utredet skikkelig?

Statsråd Henrik Asheim [14:41:45]: Når det gjelder å gi det tid til å utredes skikkelig, er det nettopp det jeg svarer på, ved at utredningsinstruksen er ganske klar på dette. Men det er også helt riktig at det nettopp er en 20 år gammel problemstilling, den gangen Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus skulle fusjonere, som nå er forandret i den forstand at vi sier tydelig fra og har klare forventninger til institusjonene våre på både kvalitet og oppfølging av studenter osv. Men Stortinget har også sagt helt klart at f.eks. campus og bygg er noe som styrene selv skal, som representanten påpeker, ha beslutningene over.

Det betyr at det litt krevende med å være ansvarlig statsråd på et område som dette, er at det foregår en ganske aktiv samfunnsdebatt der ute. Og jeg er helt enig – jeg følger nøye med på den, og jeg hører stemmer både for og imot. Men det er altså slik at mitt ansvar er nå ikke å gå for langt inn i å skulle gi signaler eller noe sånt. De statsrådene før meg som har forsøkt på det, har fått påpakning også av Stortinget for det. Men samtidig er det slik at utredningsinstruksen gjør at jeg tror også man får et bedre grunnlag for å diskutere dette og se helheten, istedenfor at det nå flyr påstander frem og tilbake i media.