Terje Aasland (A) [10:04:50]: Jeg tror formuesskatten i denne sammenheng er veldig uvesentlig, og det handler heller ikke om samvirkemodellen. Men det handler om landbrukspolitikk, det handler om hvordan en legger til rette for at markedsregulator skal kunne utføre sine oppgaver på en god måte, en forutsigbar måte og en sikker måte. Det handler om hvordan vi ser på importvernet og forholder oss til det. Det handler om hvordan verdiene skal fordeles i en verdikjede for mat, fra produsent til forbruker. Det er det dette handler om, og det er det som er det sviktende grunnlaget og de utfordringene som ligger i rammebetingelsene.

Når landbruksministeren sier at hun er så opptatt av å sikre et landbruk over hele landet, må hun også være opptatt av å sikre en desentralisert slakteristruktur, som et eksempel. Da må statsråden vite hva hun har tenkt å gjøre med det, nettopp for å sikre at det skal opprettholdes et landbruk over hele landet, for den dagen en tar vekk slakteriene, tar en også vekk muligheten for å produsere lokalt. En kan ikke kjøre dyr fra nord til sør – det skjønner (presidenten klubber) sikkert selv statsråden. Så derfor: Hva vil statsråden gjøre (presidenten klubber) for å sikre at vi har en desentralisert slakteristruktur og et landbruk over hele landet?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:06:04]: Jeg synes det er ganske spesielt at Arbeiderpartiet vil gå inn og styre samvirkemodellen, som Nortura er. Jeg har tiltro til at bøndene selv tar et grep når det gjelder deres egen foredlingsindustri. Men jeg har som statsråd og regjeringen har som regjering ansvar for å legge til rette for rammevilkår rundt industrien, og det er ikke sånn at ikke skatter og politikk f.eks. har en betydning for foredlingsindustrien. Hvis en snakker med foredlingsindustrien, enten det gjelder i Rogaland eller andre steder i landet, er dette også viktige grep for oss, samtidig som vi skal legge til rette for produksjoner i hele landet. Og hvis en ser hva vi har gjort på investeringer for å sikre at vi har små og mellomstore bruk nettopp i distriktene, er det det vi har gjort.

Terje Aasland (A) [10:07:06]: Igjen: Dette handler ikke om samvirkemodellen, og jeg har heller ikke utfordret samvirkemodellen i mine spørsmål. Jeg har snakket om rammebetingelsene for næringsmiddelindustrien, for lokal tilstedeværelse, ikke minst knyttet til slakteristrukturen, hvor dette med markedsregulering, importvern, verdikjeden og fordeling av verdiene i matkjeden fra produsent til forbruker er helt vesentlig. Og så spør jeg: Hva har statsråden tenkt å gjøre med det, nettopp for å sikre at vi har en desentralisert mottaksstruktur, sånn at de som driver og produserer f.eks. kjøtt i nord, kan levere til et slakteri i nord? Hva vil statsråden gjøre? Dette handler ikke om samvirkemodellen, men det handler først og fremst om jordbrukspolitikk og mulighetene for en særdeles viktig industri for at vi skal kunne opprettholde matproduksjon over hele landet.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:07:55]: Hvis representanten har lest Granavolden-plattformen, ser han at det står ganske tydelig om importvern, om markedsregulering, men også om forholdet til at vi har organisasjoner i Norge som er viktige for driften av norsk landbruk – organisasjoner hvor bøndene har samlet seg, og vi skal faktisk ha en dialog med dem. Jeg tror at den måten å drive norsk landbruk på har vist seg å være den beste. Så skal vi samtidig legge til rette for å ha et importvern – det er viktig for oss – og å ha en markedsregulering som sikrer at vi ikke får en overproduksjon. Det er viktige tiltak nettopp for å sikre et landbruk over hele landet, samtidig som vi bruker jordbruksoppgjøret for å sikre at bøndene har en mulighet for å produsere alle steder i vårt land og levere.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:09:04]: Næringsmiddelindustrien, altså produksjon av mat og drikke for oss som bor i dette landet, er den største industrien vi har på fastlandet i Norge i antall arbeidsplasser. Én av fem jobber i den industrien, som sørger for at vi har det vi trenger å spise og drikke hver dag. Derfor skaper denne typen saker enormt engasjement, og det er naturlig i en tid hvor arbeidsplasser sentraliseres og nedlegges, også i det offentlige.

I Sel kommune, der Nortura Otta ligger, er det kun litt over 60 pst. av folk i arbeidsfør alder som har arbeid. Derfor er denne typen industrianlegg kritisk for hele lokalsamfunn.

Mitt spørsmål går da til kjernen av politikken, for det er det vi skal bidra med. Ser landbruksministeren at noen av de grepene som tidligere landbruksminister Sylvi Listhaug presset gjennom, som har skapt ubalanse i markedet, bidrar til at arbeidsplasser nå blir sentralisert?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:10:09]: Til det som skjer innenfor landbruket: Jeg er opptatt av å ha små og mellomstore enheter nettopp for å sikre landbruk i Otta, Sel eller hvor det måtte være i landet vårt.

Så er det helt riktig at foredlingsindustrien er den største fastlandsindustrien vi har, og da gjelder det å sikre at man har industri. Det betyr at vi som nasjon må legge til rette for at det skal være mulig å drifte anlegg i hele landet.

Samtidig som vi har det, har bøndene samlet seg i virksomheter som TINE og Nortura, som ikke er offentlige etater, men som bøndene styrer helt selv. Jeg som statsråd må legge til rette for at det skal være mulig å drive i hele landet. Derfor svarer jeg at det har vært viktig for meg at samvirkemodellen står, men at Nortura-styret virkelig bør tenke gjennom om dette er en grei måte å fordele slakteribransjen på.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:11:20]: Det var absolutt ikke svar på spørsmålet. Jeg lurte på om landbruksministeren så at noe av det som Sylvi Listhaug gjorde og Fremskrittspartiet har presset gjennom, har bidratt til å skape de ubalansene som vi nå ser.

Litt lenger nord for Otta finner vi Folldal. Det er min nabokommune. Der opplevde folk at man direkte mistet næringsmulighet og arbeid som følge av at Sylvi Listhaug dro til med sentraliseringspolitikken. Fra en dag til den neste måtte folk legge ned kyllingproduksjonen fordi den ble sentralisert til de store anleggene hvor det er kort reisevei inn. Dermed mister vi muligheten til å ha arbeidsplasser og verdiskaping i en distriktskommune.

Derfor må jeg stille spørsmålet litt annerledes: Rett før jul la vi fram vår rød-grønne politikk for nettopp arbeidsplasser i hele landet. Ser landbruksministeren at det er en viktig inngang, at vi får en ny vår med tanke på at vi skal ha verdiskaping og produksjon spredt i hele landet?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:12:24]: Jeg har flere ganger sagt at ja, jeg er opptatt av industri i hele landet, altså næringsmiddelindustri. Jeg er opptatt av et landbruk i hele landet. Det betyr at jeg er opptatt av mindre og mellomstore enheter, ikke bare de store enhetene. Det betyr at da må man ha mottaksapparat som tar imot også de mindre enhetene. Det skal det være mulighet for.

Så er jeg helt enig, kvoten ble økt på kylling, på melk ble den ikke økt, men fordelingen ble endret. Når det gjelder melk, har en beholdt regionene nettopp for å sikre at en også skal ha en foredlingsindustri innenfor regionene – da tenker jeg på melk og melkeprodukter. Dette er veldig samvevd, det er jeg helt enig i. Derfor er det viktig at vi sikrer at det er små og mellomstore enheter som kan ivaretas med industri også på mindre plasser.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:13:23]: Politikk virker. Dette er i likhet med f.eks. fiskeri et spørsmål om hvor folk skal bo og hvem som skal kunne ha glede av å høste naturressursene. På samme måte som mange unge folk sliter med å få råd til å kjøpe kvote og fiskebåt, er det nå blitt akkurat på samme måten knyttet til muligheten for å få produsere melk. Fra Sylvi Listhaug satte i gang sin sentraliseringspolitikk ble det på kort tid dobbelt så dyrt å skaffe seg muligheten til å få melkeproduksjon som arbeid – dobbelt så dyrt. Det er penger som går direkte ut fra dem som ønsker å ha en framtid med melkeproduksjon som arbeid, og som plasseres i banker og andre institusjoner langt utenfor lokalsamfunnene.

Vil landbruksministeren, som nå er fra Kristelig Folkeparti, gjøre noe for å snu den utviklingen som Sylvi Listhaug og Erna Solberg har presset gjennom, som skaper disse ubalansene og tar penger vekk fra lokalsamfunn over hele landet?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:14:27]: Ja, det har vært en utfordring med melkekvoter som ikke bare var fra den tiden da en endret taket på melkekvoten, den var faktisk også før det. Det har vært ulike priser mellom ulike regioner nettopp på grunn av at det har vært ulikt press på å drive med melk og melkeproduksjon. En kan bare se på forskjellene i pris på Vestlandet – de er ganske store på melkekvoter. Det som har vært viktig for meg, er å sikre overproduksjonen og at vi klarer å ta ut det som skal tas ut. Da er det offentlige med nettopp for å sikre at bøndene ikke skal ta regningen helt alene – selv om den egentlig lå hos dem – for å være med på å sikre at vi også har små og mellomstore bruk, og at alle må ta ned for å sikre at det er ulikheter i bruksstørrelse for å sikre ulike typer melkeprodusenter.

Geir Pollestad (Sp) [10:15:41]: Det er ingen tvil om at Senterpartiet var lite glad for nedlegginga av Norturas anlegg på Otta. Det var ei dårleg nyheit.

No er me opptekne av at statsråden og andre jobbar saman for å skapa ny aktivitet på anlegget på Otta. Samverka er ein del av den norske landbruksmodellen på fleire måtar. For det fyrste legg dei til rette for å ha eit landbruk i heile landet. Me har eit samverke som er til stades i heile landet, og ikkje minst eit samverke som har ei rolle som marknadsregulator som gjer at bøndene kan få skikkeleg betalt for produkta sine.

Då er mitt spørsmål, litt på bakgrunn av det som har vore sagt så langt: Kva tiltak ser statsråden for seg å gjera for å styrkja samverka når det gjeld moglegheita til å driva marknadsregulering, og dermed, indirekte, sikra landbruk og aktivitet i heile landet?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:16:48]: Hvis en går tilbake i tid og ser, er det også slik at Senterpartiet har vært opptatt av samvirkemodellene også som selvstendige modeller, nettopp fordi de eies av bøndene selv. Den beste måten, tror jeg, er faktisk å sikre at det finnes en god dialog mellom meg som statsråd, departementet, regjeringen og samvirkemodellene, så vi vet hvor skoen trykker. Det er ikke slik at jeg var informert om at de skulle legge ned på Otta. Det var noe Nortura gjorde helt selv.

Jeg er opptatt av at vi skal ha en desentralisert struktur, og ansvaret ligger der i fellesskap, også med samvirkemodellene. Derfor vil jeg også utfordre Nortura på hva de tenker – de har en mottaksplikt – om hvordan vi skal gjøre dette for å sikre dyrevelferd i Gudbrandsdalen spesielt, hvor det er så lange avstander. Og så må en utfordre styret på å si hvilket ansvar de tar.

Samtidig (presidenten klubber) skal jeg legge til rette for at vi har gode samvirkemodeller i Norge.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:18:11]: Bakteppet her er at det går føre seg eit distriktsopprør på mange område i det norske samfunnet. I helga fekk vi eit ferjeopprør, vi har hatt bunadsopprør, vi har hatt kystopprør innan fiskeri osv., osv. Det går føre seg ei politisk styrt nedlegging av distrikta som bekymrar mange her i salen og i store delar av landet. Det er bakteppet.

Så skjer det nedleggingar innanfor slakt og på mottak av jordbruksprodukt. Vi har sett det på mjølk, vi har sett det på kylling, vi har sett det på frukt og grønt. Dette er ein reaksjon på den jordbrukspolitikken som har vore ført, at ein tilpassar seg den situasjonen ein er i.

Oppdraget til landbruksministeren er å sikre auka matproduksjon med utgangspunkt i norske produkt og norske ressursar. Dette trekkjer teppet under det prosjektet.

Ein kan jo gjere mykje når denne typen mottak blir lagde ned. Spørsmålet er: Vil landbruksministeren gjere noko?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:19:15]: Ja, landbruksministeren vil gjøre noe. Jeg synes faktisk landbruksministeren sammen med bøndene selv gjør mye, spesielt i jordbruksoppgjøret. Hvis representanten sikter til grønt og frukt, har vi laget en grønt- og fruktpakke, nettopp fordi vi der er langt fra selvforsynte. Det er enheter som passer veldig godt i Distrikts-Norge, for regjeringen er opptatt av å ha en produksjon i distriktene.

Vi har endret i kanaliseringspolitikken nettopp for å kunne ha beite og beitedyr i distriktene, der det er egnet for grasproduksjon, og ha kornproduksjon der det er egnet for det. Vi har sikret at regionene for melk er slik de har vært, at de beholdes, også der representanten kommer fra, Finnmark, om man skal selge noe innenfor regionen, nettopp for å sikre at man da har en melkeproduksjon i Finnmark.

Dette er den politikken – distriktspolitikken – som gjør at vi klarer å ha distrikter hvor en ønsker å bo og ønsker å produsere.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:20:20]: Det ulykksalige det blei vist til i eit tidlegare spørsmål, dei avgjerdene som blei gjorde da Sylvi Listhaug var landbruksminister, der ein heva taket – i realiteten fjerna taka for ulike produksjonar, spesielt på mjølk – har bidrege til ein kolossal konsentrasjon og sentralisering i jordbruket. Det er det vi no ser effekten av, ved at samvirka ikkje ser grunnlag for å drive vidare med slakt og mottak av frukt og grønt. Dette var jo Kristeleg Folkeparti med på. Samtidig var Kristeleg Folkeparti også med på einigheita i jordbruksmeldinga, da vi hadde den oppe, der ein skjerpa oppdraget til regjeringa – Stortinget skjerpa oppdraget til regjeringa og bad regjeringa auke produksjonen med utgangspunkt i norske ressursar – som betyr at vi må ha ein mykje meir desentralisert struktur enn i dag. Det er positivt, det som skjedde i jordbruksoppgjeret – og det at det kom ei lita frukt og grønt-pakke – men det er jo berre litt. Spørsmålet er: Kjem det verkeleg kraftfulle tiltak som gjer at vi kan snu den negative utviklinga, den negative sentraliseringa, som skjer no?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:21:26]: Jeg synes det er en veldig svartmaling av det som har vært de siste årene. Hvis en så på noe av det som sto i Nationen i går, om den samdriften som nå ønsker å selge kvoten på 800 000 liter melk, var det egentlig to samdrifter som lå rett ved siden av hverandre, med kun et par vegger imellom, og som var bygd for over 15 år siden. Da var det vel andre som satt i disse postene, skulle jeg tro. Det betyr at en har utfordret dette systemet over år, en har laget samdrifter over år, og bønder har gått sammen i fellesskap over år, nettopp for å sikre inntekter og fordi noen har hatt en annen tanke: at noen driver gården, og andre har inntekt på utsiden. Så dette er en viktig politikk, at vi må bygge stein på stein, sikre at vi har fôr og fôrproduksjon, sikre at vi har beitearealer, bruke våre egne ressurser og legge til rette for dette i jordbruksforhandlingene, for jeg er opptatt av å ha et landbruk i hele landet.

Geir Pollestad (Sp) [10:26:46]: Eg takkar for svaret, og eg kan lova at Senterpartiet vil fortsetja å ta opp denne saka fram til fleirtalet innser det umoralske og uanstendige i måten ein behandlar desse på. I november, då denne forskrifta vart lagd fram, skrytte statsråden av at ein hadde ei samla ramme på noko over 800 mill. kr. Det som har kome fram i ettertid, og som statsråden ikkje nemnde med eit ord, var at først gjev staten ei dårleg erstatning, og så må folk betala skatt av den kompensasjonen dei får. Då er mitt spørsmål: Ein snakka denne dagen i november om noko over 800 mill. kr, men når staten har teke tilbake sin del i skatt, kor mykje er då ordninga anslått til å vera på?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:27:38]: Den proposisjonen som foreligger, har til og med representanten Pollestad hatt i hende i mange, mange måneder. Hvis representanten Pollestad hadde lest på side 38, tror jeg det var, hadde han sett at det der står nettopp dette. Hvis han hadde lest hele proposisjonen, har det stått fra dag én. For det er sånn at vi skatter av framtidig inntekt. Vi skatter av inntekten vår, og det er det kompensasjonsordningen faktisk legger til rette for.

Geir Pollestad (Sp) [10:28:15]: Eg trur ikkje det hadde hjelpt om alle i Senterpartiet hadde lese den, for me har stemt mot næringsforbodet, og me har stemt for anstendig erstatning. Spørsmålet mitt er for så vidt ikkje om det utløyser skatteplikt. Det har me funne ut at det meiner både finansministeren og landbruksministeren at det gjer, og at pelsdyrbøndene kan vera trygge på at staten kjem og tek sin skatt når dei har fått ein kompensasjon som ikkje dekkjer det økonomiske tapet. Det er det ikkje tvil om. Men når statsråden og fleirtalet valde å løfta fram eit beløp på noko over 800 mill. kr når dei skulle seia kor raus denne ordninga var, må ein jo forventa at ein har gjort berekningar av kor stor del av desse pengane staten tek tilbake igjen. Kor stor er ramma for kompensasjonsordninga når staten har teke tilbake den skatten som staten meiner at staten skal ha?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:29:13]: Jeg kan ikke stå her og si hvor stor den summen er, for jeg har den ikke i hodet. Det jeg kan si, er at det også er et estimert tall – det er 800–850 mill. kr. Vi vet ikke helt eksakt. Det er en anslagsbevilgning. Derfor vil en heller ikke vite hva som er det øverste tallet i denne beregningen. Så får en ta de tallene som kommer når det gjelder den skatteberegningen som ligger der. Men det har ligget i proposisjonen fra dag én, fra den statsråden som la den fram før jul i 2018.

Marit Arnstad (Sp) [10:30:03]: Norge er et land med næringsfrihet, og for mange av oss er det slik at når man i et land med næringsfrihet innfører næringsforbud, skaper det svært vanskelige debatter og svært vanskelige forhold for dem som blir berørt. I slutten av november valgte regjeringen å komme med et nytt tilbud – en ny modell – til pelsdyrbøndene. En av årsakene til det var at det å basere seg på bokført verdi ga noen urimelige og vilkårlige utslag. Men da er det også veldig rart at den nye modellen bare gjelder minkbøndene og ikke revebøndene, for de som har de laveste bokførte verdiene i pelsdyrnæringen, er revebøndene. At de da ble fullstendig oversett i den nye, alternative modellen, er veldig vanskelig å forstå.

Kan statsråden gi en enkel og forklarlig forklaring på hvorfor en valgte å bedre modellen for minkbøndene, men ikke for revebøndene?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:31:07]: Jeg har lagt merke til at representanten Arnstad har uttalt at jeg skal ha gjort dette fordi det hadde best betydning for Rogaland, der jeg selv kommer fra. Slik er jeg ikke som statsråd. Det som er utgangspunktet for dette, er at lønnsomheten i revenæringen har vært lav i flere år. Ut fra den bruksverdibetraktningen som departementet har sett hen til for å lage den standardiserte endringen som ble gjort i november, faller reveoppdretterne utenfor, for det var ikke den samme lønnsomheten der som i minkoppdrett.

Marit Arnstad (Sp) [10:31:52]: Jeg har ikke påstått at statsråden har gjort det ene eller det andre, men jeg har satt spørsmålstegn ved hva som er årsaken til denne grovt urimelige forskjellsbehandlingen av de to gruppene av pelsdyrbønder. Det er etter min mening svært vanskelig å forstå, hvis det var slik at den nye ordningen skulle prøve å bidra til å rette opp noen av de urimelige utslagene av at man baserte seg på den bokførte verdien, at en da velger fullstendig å overse den gruppen som har den laveste bokførte verdien, og som med regjeringens opprinnelige modell kanskje ville ha fått tilbake så lite som en tiendedel av den takserte verdien av den virksomheten de driver med. Det mener jeg at statsråden i liten grad adresserte. Nå har hun gjort det her, men samtidig:

Hvordan vil hun takle den urimeligheten som det nå oppfattes å være mellom de to gruppene av pelsdyrbønder, og som oppleves svært urettferdig fra revebøndenes side etter at en la fram den nye modellen?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:32:57]: For det første har jeg lyst å si til representanten at jeg er veldig glad for spørsmålet, for jeg mener det er viktig å si hvorfor det ble slik. Grunnen til at vi i tillegg til den bokførte verdien laget et tispetillegg, var å sikre at også de som ikke hadde bokført verdi, fikk et tispetillegg. Det er mye høyere for rev enn for mink, nettopp fordi en har et tispetillegg som skal prøve å ivareta det.

Jeg vil følge dette tett, for Stortingets vedtak går også ut på at hvis urimelighetene blir store, må vi gå inn og se på det og endre på det. Jeg har vist vilje til å endre hele veien, for jeg er opptatt av å få en best mulig kompensasjon og at det skal oppleves mest mulig rettferdig. Men det er ulike produksjoner, og da blir det også ulikheter – slik er det. Derfor skal jeg følge dette tett.

Terje Aasland (A) [10:34:06]: Arbeiderpartiet har hele veien vært helt tydelig på at den erstatningsordningen som i utgangspunktet var foreslått, og det som nå er foreslått, er en uanstendig løsning for en krevende sak. Jeg hadde egentlig forventet at statsråden hadde tatt et større ansvar for å rydde opp i det. Det er ikke presentert ett tall for Stortinget, ikke én oppdretter. Ikke noe sted er det vist til tall hvor en kan definere det som nå er erstatningsordningen, som god, og som er brukt av statsråden i dette svaret. Hun sier: De kommer veldig godt ut, mange. De gjør ikke det. Ikke ett tall er presentert for Stortinget hvor en viser at en kommer godt ut, eller at en står seg godt i oppgjøret.

At det er krevende for Kristelig Folkeparti, kan være forståelig, men det er mer krevende for de bøndene som nå ikke får kompensert for det de faktisk taper. Og mitt spørsmål er veldig enkelt: Vil statsråden nå bidra til at Stortinget får full oversikt over konsekvensene av det som regjeringen har gjennomført og foreslått når det gjelder kompensasjon?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:35:17]: Jeg har lagt fram en forskrift som i sum viser hva en får ved å bruke bokført verdi. Bokført verdi har ikke jeg tallet på, det har enkeltbrukerne tallet på. Jeg har lagt fram et tispetillegg som en vet summen av, jeg har lagt fram at alle får full dekning ved opprydding, og det er lagt inn 100 mill. kr i omstillingsmidler – som den ene modellen. Ved den andre modellen, som er alternativ kompensasjon, er det lagt fram 2 150 kr for minktispene, nettopp for å sikre den andre modellen.

Ut fra det har en laget de regnetallene som jeg har lagt til grunn for dette. Dette står tydelig i forskriften.

Terje Aasland (A) [10:36:12]: Jeg tror det er verdt å ta utgangspunkt i at de som nå får forbud og opplever at de skal legge ned sin virksomhet, noe Arbeiderpartiet stemte for, opplever den erstatningsordningen som foreslås, som urimelig, fordi den ikke faktisk erstatter det som blir tapt. Og det er det som er det interessante. Når en ser på de takstgrunnlagene som er gjort så langt, viser de betydelige tap for hver enkelt bonde. Det er det som er forskjellen mellom et anstendig oppgjør og et mindre anstendig oppgjør, som regjeringen foreslår.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden, hvis hun ikke vil endre kompensasjonsordningen, faktisk vise Stortinget hva som ligger i de reelle takstverdiene som er der, og det som er erstatningsordningen som er foreslått med de ulike modellene fra regjeringens side? Vil hun faktisk vise disse konsekvensene for Stortinget?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:37:12]: Jeg mener at jeg har lagt fram det som det viser. Det gjør at de ulike bøndene har regnet ut hva de ulike tingene betyr for dem. Det mener jeg at også Stortinget kan finne med de takstene som ligger her. Det skulle blott mangle. Jeg har ingenting å skjule om de tallene som vi har lagt til grunn for denne beregningen.

Audun Lysbakken (SV) [10:41:43]: Jeg takker for svaret og registrerer at utviklingsministeren ikke kjenner til dette konkrete initiativet. Da vil jeg oppfordre statsråden til å ta tak i det, for det er flere som har undret seg over at Norge, med den høye profilen vi skal ha på dette, ikke har sluttet seg til dette initiativet.

Når ungdommen vår har streiket for klimahandling, har de ikke bare streiket for kutt i norske utslipp, men også for økt internasjonal innsats og mer klimabistand. Vi må ta vårt ansvar, både for finansiering av grønn energi og for finansiering av tilpasning, sånn at f.eks. småbønder som nå rammes svært hardt – det er det tredje året på rad at vi har et økende antall sultende mennesker i verden – får en mulighet til å omstille seg og f.eks. dyrke planter som er i stand til å stå imot klimaendringene.

Vil utviklingsministeren love oss at vi i det budsjettet som kommer senere i år, får en kraftig opptrapping av klimabistanden?

Statsråd Dag-Inge Ulstein [10:42:51]: Det er helt åpenbart at den totale klimafinansieringen er styrket. Vi har igjen lagt penger inn i tilpasningsfondet. Det er flere av de områdene som har en betydelig styrking, på mer enn 500 mill. kr, nettopp knyttet til det jeg var inne på, med klimatilpasning, forebygging av naturkatastrofer og matsikkerhet, der nettopp småskalabønder er noen av de aller viktigste å nå for faktisk å nå de klimamålene vi har satt oss og skape den veksten som er bærekraftig i de minst utviklede landene. Jeg vil vise til at jeg har sagt at det vil være det aller viktigste feltet for meg som utviklingsminister og for regjeringen knyttet til utviklingsbistanden.

Vi har hatt utrolig mye å være stolte av. Uavhengig av hvem som har styrt i utviklingspolitikken, har vi tatt internasjonalt lederskap – på utdanning, på helse og ikke minst på det humanitære området. Men det jeg tror, og som jeg også har fått veldig klare tilbakemeldinger på fra denne salen, er at hvis vi ikke gjør det som skal til knyttet til de klimaendringene som rammer de aller fattigste i dag, vil folk dø. To tredjedeler av nye flyktninger er drevet på flukt nettopp på grunn av klimaendringer. Da skal vi gjøre det. Det er et ansvar jeg tar, og som jeg vil følge opp.

Audun Lysbakken (SV) [10:44:06]: Jeg registrerer at det ikke er et løfte om å få kraftig opptrapping av klimabistanden på neste budsjett, men jeg regner med at statsråden vil jobbe for det.

Statsråden har med seg ut i verden en bagasje fra den innenlandske norske klimapolitikken som reduserer vår troverdighet når det gjelder nettopp det å kunne ha en ledende rolle i arbeidet for klimabistand og tilpasning internasjonalt. Mens en rekke av våre naboland kutter i sine utslipp, har Norge ikke klart det samme.

Generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten, sa i sin kommentar til årets budsjett at den «passive klimapolitikken» som regjeringen fører, undergraver fattigdomssatsingen til regjeringen, og at det er nødvendig for å øke troverdigheten vår internasjonalt å gjøre en langt bedre jobb med kutt i egne utslipp enn det den handlingslammede sittende regjeringen gjør.

Er statsråd Ulstein enig med Dagfinn Høybråten?

Statsråd Dag-Inge Ulstein [10:45:09]: Det er veldig mye av det Dagfinn Høybråten både har gjort, stått for og ment som jeg er veldig enig i.

Regjeringen gjør veldig mye for den nasjonale klimapolitikken. Det som er mitt ansvar, og som jeg er kalt inn hit for å svare på, er det som gjøres internasjonalt i utviklingspolitikken. Og jeg kan i alle fall garantere at vi skal gjøre alt som står i vår makt nettopp for å nå de målene som denne salen har satt, og som ligger nedfelt i vår politikk, i regjeringens politikk. Da er klimaarbeidet noe av det aller, aller viktigste vi kan gjøre i tiden som ligger foran oss.

Audun Lysbakken (SV) [10:45:50]: Et av virkemidlene vi har, er handlingsplanen for matsikkerhet. Som jeg var inne på, har vi en negativ utvikling der vi nå tre år på rad har sett et økt antall sultende mennesker i verden. Kampen mot sulten og kampen mot klimakrisen henger veldig nøye sammen.

Jeg registrerte at i forbindelse med budsjettet i høst, var det flere av de organisasjonene som er aller mest engasjert i kampen mot dette, som var skuffet over den satsingen som kom i forbindelse med handlingsplanen. For mens antallet mennesker som sulter, øker, får vi ikke en opptrapping av de midlene som går til dette, til å sikre matsikkerhet for fattige mennesker, som står i stil med utfordringen. Meldingen fra organisasjoner som Caritas og Utviklingsfondet i forbindelse med budsjettet var at Norge i dag, med de bevilgningene som ligger der i dag, ikke gjør sin del av jobben.

Er det noe statsråden vil rette på i det nye året?

Statsråd Dag-Inge Ulstein [10:46:56]: Jeg vil rette på det som ble sagt fra representanten Lysbakken, for det stemmer ikke.

Det er faktisk slik at nettopp gjennom handlingsplanen knyttet til et bærekraftig matsystem øker vi finansieringen til både det som går på matsikkerhet og til klimatilpasset landbruk. Det er økt betydelig de siste årene. I budsjettet for 2020 øker regjeringen bevilgningene med 100 mill. kr til dette feltet. Vi ser det også de siste årene, at fra 2017 har budsjettet økt med 350 mill. kr. Med det vil det altså i 2020 brukes nesten 1,2 mrd. kr til matsikkerhet, fisk og landbruk. I tillegg til det er det penger som ikke er regnet med, til humanitær bistand til mathjelp, til støtte til norske sivilsamfunnsorganisasjoner, som også jobber på feltet, og til bedrifter og andre som jobber med mat og landbruk. Så jeg har lyst til å korrigere det som ble sagt, for det stemmer ikke. Det blir gitt mer til matsikkerhet, til bærekraftig landbruk, til klimatilpasning og til å få et bærekraftig matsystem.

Det regjeringen ønsker å få til her, er nettopp det som ble nevnt – å få økt oppmerksomhet på småskala matproduksjon. Vi vet de fleste matprodusentene i noen av disse landene er småskalabønder og fiskere. Det er rett og slett ikke riktig det som ble sagt.

Ingrid Heggø (A) [10:52:26]: Beredskapssituasjonen var jo nettopp det eg fokuserte på, men eg fokuserte òg på kva løysinga kunne ha vore. Redningshelikopter ville ikkje ha gått i det vêret vi har hatt.

Ei ny melding utan konkrete tiltak vil heller ikkje avhjelpa innbyggjarane i Vik kommune. Dei vil framleis ikkje koma seg til sjukehus og vil framleis ikkje kunna få hjelp viss det oppstår brann eller andre katastrofar når vêret er ille. Det er ikkje fyrste gongen Vik kommune er isolert, og det er sikkert ikkje siste gongen heller, men det som er spesielt her, er nettopp at ein tunnel ville ha avhjelpt, og han er teken ut.

Ordføraren i Vik har òg teke til orde for å få på plass eit nasjonalt avfallsdeponi med å byggja tunnel gjennom Vikafjellet. Men det er vel ikkje ansvarsområdet til statsråden, det heller, for forstår eg det riktig, er statsrådens ansvarsområde berre å følgja opp andre statsrådar. Eg trudde kanskje at det låg til statsministeren. Men er dette noko statsråden vil ta ansvaret for: å få ein akseptabel beredskapssituasjon for Vik kommune?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde [10:53:45]: Å bygge et avfallsdeponi for å få en tunnel for beredskapen på veiene i landet vårt er faktisk heller ikke innenfor mitt ansvarsområde. Det tror jeg hele denne salen må være enig med meg i.

Nei, jeg har ikke bare et påseansvar overfor andre statsråder. Som samfunnssikkerhetsminister har jeg fastsatt instruks med krav til departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Vi fører tilsyn med at disse kravene oppfylles, og tilsynsrapportene vil være offentlige, og vi skal også være best mulig forberedt for å håndtere alvorlige hendelser. Som samfunnssikkerhetsminister har jeg også ansvar for å bidra til at arbeidet med forebygging og beredskap i de enkelte sektorene selvfølgelig holder mål.

Men nok en gang: Tunneler for å bygge avfallsdeponier er altså ikke innenfor mitt ansvarsområde, og jeg fraviker ikke mitt ansvarsområde ved å svare representanten på denne måten.

Lene Vågslid (A) [10:55:01]: Så skjedde det igjen – me får svar frå ein samfunnssikkerheits- og beredskapsminister om kva ho ikkje har ansvaret for. Me har fått mange eksempel på det no – at samfunnssikkerheits- og beredskapsministeren i grunnen ikkje har ansvar for så veldig mykje innanfor det området, så eg har eigentleg eit ganske enkelt spørsmål: Tidlegare – då Finansavisen påpeikte at statsråden ikkje har ansvar for så veldig mykje – har statsråden sagt at hennar ansvar er å sjå – sjå – på den totale beredskapen under eitt. Meiner statsråden at ansvaret til samfunnssikkerheits- og beredskapsministeren i Noreg berre er å sjå på den totale beredskapen, eller meiner statsråden at det er å handle, gjennomføre politikk, vere pådrivar og gjere noko med dei beredskapsmessige utfordringane som blir reiste her i Stortinget?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde [10:55:54]: Tusen takk for et kjempegodt spørsmål. Her kan jeg opplyse. Denne beredskapsministeren har et ansvar, derfor har jeg tatt ansvaret nettopp med f.eks. å etablere syvende redningsbase i Troms, der regjeringen har fått kritikk for at vi ikke følger opp beredskapen. Representanten representerer et parti som har kritisert regjeringen for manglende beredskap, og representanten representerer samme parti som ikke gjorde noe med den tåkeleggingen som var i forbindelse med redningshelikopter i Troms.

Lene Vågslid (A) [10:56:30]: Eg skjøner at statsråden vil at dette skal handle om noko anna, men om ein høyrer på spørsmålet til Ingrid Heggø om situasjonen i Vik og dei konkrete eksempla ho ville ha svar på, får me igjen til svar at det er kommunane som har ansvar, eller så er det andre statsrådar som har ansvar. Meiner denne statsråden at regjeringas samfunnssikkerheits- og beredskapsminister har ein viktig funksjon for beredskapspolitikken i Noreg, eller er denne statsråden, som Ingrid Heggø påpeikte, ein statsråd som skal passe på dei andre statsrådane?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde [10:57:03]: Jeg forstår at representanten nok en gang prøver på den samme runden, fra min første spørretime om akkurat det samme. Mitt sektoransvar omfatter bl.a. ansvaret for redning og beredskap, brann og elsikkerhet, produktsikkerhet, nødnett, anskaffelse av redningshelikoptre – vi har fått bestilt 16 av verdens beste redningshelikoptre, jeg mener det er et ganske stort ansvar – krisehåndtering og håndtering av Sivilforsvaret. Jeg har også ansvaret for Sysselmannen på Svalbard og de fagsakene som angår de polare områdene. Videre har jeg ansvaret for etatsstyringen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, hovedredningssentralene, Sivil klareringsmyndighet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. På den bakgrunn har vi også fått et nasjonalt cybersikkerhetssenter – det første i landet – hvor vi har etablert et NC3 med politiet om samarbeid for beredskap og sikkerhet i hele landet.

Ole André Myhrvold (Sp) [10:58:13]: Det er litt uklart hvilket ansvar som ligger hvor, men statsråden sa at hun hadde ansvar for å følge opp forebygging og planlegging, og at det holdt mål i regjeringen. Klimaendringer fører til ras, som det vi nå har sett. Det har det også gjort tidligere. Fagetaten NVE har sagt at de har en prioritert liste med 2,5 mrd. kr til rasforebyggende tiltak. Overvannsutvalget har foreslått en rekke tiltak for å forebygge ras og skred. Kommunene har fått strupt sin økonomi for å sette inn tiltak for å forebygge ras og skred. Vegvesenet har nå problemer med å følge opp sin liste over klimatilpassende tiltak. Hvorfor tar ikke statsråden ansvar for å følge opp og koordinere dette arbeidet på tvers i regjeringen, slik at vi i framtiden kan få fulgt opp fagetatenes innstilling når det gjelder å ha klimaforebyggende tiltak, som vi absolutt trenger?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde [10:59:15]: Det gjør jeg da absolutt. Jeg følger opp de enkelte statsrådene på disse områdene. Fagstatsrådene som har ansvar for oppfølgingen av effekten av klima- og naturhendelser, gjør det innenfor sine budsjetter. Det er alltid et budsjettspørsmål hvilke typer tiltak man kan ha, eller mengden av dem. Jeg som samfunnssikkerhetsminister følger opp de enkelte statsrådene og ser helheten i det. Jeg og de andre fagstatsrådene ønsker oss selvfølgelig alltid flere midler. Vi vet ikke hvor neste hendelse skjer. Vi vet ikke hvor neste skred går, eller hvor neste oversvømmelse skjer. Der er været ganske krevende og utfordrende. Vi måtte ha en utømmelig liste hvis vi skulle klare – om det hadde vært et ønske – å skredforebygge og sette opp rassikring i enhver helning i landet vårt.

Sandra Borch (Sp) [11:03:49]: Dette er en stor investering som skal gjøres, og jeg vil igjen spørre statsråden: Hvilke faglige vurderinger er blitt gjort i denne saken? Stortinget har behandlet en sak uten noen som helst faglige vurderinger. Ja, kanskje enkeltpersoner ved Hovedredningssentralen eller ved UNN, Universitetssykehuset Nord-Norge, har uttalt seg, men det foreligger altså ingen skriftlig dokumentasjon om hva som er det beste basevalget.

Hvis man er opptatt av kysten, hvorfor har ikke statsråden da vurdert f.eks. Andøya som base, som egentlig er det beste alternativet, hvis det er kysten man er opptatt av?

Dette som poengterer min bekymring i denne saken, er at det ikke er blitt gjort noen som helst skriftlige faglige vurderinger, og kan statsråden forelegge Stortinget det? Og så vil jeg spørre statsråden: Hva er kostnadene for denne investeringen?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde [11:04:49]: Vi har faglig vurdert plasseringen av den fremtidige redningshelikopterbasen i tråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementets krav. Jeg har ved gjentatte anledninger her, på spørsmål fra representanten Borch, svart at det er de redningsfaglige rådene vi har brukt. Vi har også brukt tall fra Hovedredningssentralen om hvor aktiviteten er høyest.

Andøya er et interessant spørsmål. Igjen: Hvorfor skulle den legges dit når vi har behov for gripbare kapasiteter i en redningsaksjon? Vi er helt avhengig av å komme til sykehus med pasienter. De fleste pasienter som er utsatt for denne type hendelser, trenger hjelp fra sykehus, og den type sykehus ligger i Tromsø, og ikke på Andøya.

Vi må også kunne hente inn gripbare ressurser med tanke på redning i fjell, og vi har altså den type kapasiteter i Tromsø, og ikke på Andøya. Igjen: Dette er ikke et sysselsettingstiltak; dette er et tiltak for redningskapasiteten i landet.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [11:06:15]: Ambulansehelikopter er allerede blitt etablert i Tromsø og på Evenes. Et redningshelikopter på Bardufoss vil utfylle denne beredskapen. Tall fra Hovedredningssentralen viser at over 60 pst. av oppdragene til redningshelikoptrene i Bodø og på Banak er ambulanseoppdrag, ikke redningsoppdrag. Det er ingen grunn til å anta at redningshelikopteret i Troms vil få vesentlig færre ambulanseoppdrag. Plasserer en derimot redningshelikopteret i Tromsø, vil det dermed være to helikoptre som utfører ambulanseoppdrag, men det er fortsatt ikke noen på Bardufoss.

Kan statsråden legge fram noen faglig dokumenterte anbefalinger som støtter argumentet om nærhet til sykehuset i Tromsø, og hvilken anbefaling har Universitetssykehuset Nord-Norge gitt?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde [11:07:06]: Igjen: Det er altså slik at den høyeste aktiviteten er i Troms. Når det er høy aktivitet, er det også større sannsynlighet for at det er hendelser.

Det er helt riktig at redningshelikoptre utfører ambulanseoppdrag. Vi har også sett på redningsoppdragene fordelt i fylket som bakgrunn for beslutningen. Fra medio 2015 til medio 2018 hadde altså Tromsø-basen ca. 220 SAR-oppdrag, «Search and Rescue»-oppdrag. 50 prosent av disse var i Tromsø-området, 25 pst. var i den nordlige delen av Troms, altså Lyngen-området, som jeg kjenner godt – jeg har bodd der og klatret mye i Lyngen – og 13 pst. i indre del av Troms. Resten var andre steder, som i Vest-Finnmark, Finland og Sverige. Siden det er der den høyeste aktiviteten er, er det også der vi må ha kapasiteten for redningsoppdrag.

Cecilie Myrseth (A) [11:08:14]: Nok en gang skal vi diskutere dette, og nok en gang skal vi diskutere dette uten å få svar på de spørsmålene som vi stiller til denne ministeren. Vi hadde den samme opplevelsen før jul. Jeg vil påstå at denne saken faktisk er for viktig til at man ikke skal gi politiske svar, for det fortjener Stortinget og det fortjener også befolkningen i Nord-Norge.

Det er ikke sånn at det har skjedd en beredskapsrevolusjon siden man fikk en beredskapsminister – overhodet ikke. Man har vel ikke merket veldig store forskjeller av det, men ut fra de svarene som blir gitt, skulle man nesten tro at det hadde skjedd.

Befolkningen i Troms har jobbet for redningshelikopterbase i lang, lang tid. Selv har jeg vært folkevalgt i Troms siden 2007 og har også jobbet med denne basen i mange år. Nå får vi en base, men det er mange usikkerheter rundt at den skal være i Tromsø. Det kommer til å bli fint, det også, men problemet er at den faglige utredningen ikke foreligger. Så mitt spørsmål er – jeg prøver nok en gang, slik de andre før meg har gjort: Kan Stortinget få se den faglige utredningen som er gjort?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde [11:09:20]: At representanten fra Arbeiderpartiet sier at hun har jobbet med å få en syvende redningsbase siden 2007, er bemerkelsesverdig, for basestrukturen ble lagt i hennes partis regjeringsperiode. Da var det seks baser som, med Arbeiderpartiet ved roret, ble lagt i Norge – ingen i Troms. Den utfordringen har jeg tatt på alvor. Den har jeg ordnet opp i i løpet av få måneder.

Igjen: Jeg har vært i Stortinget ved flere anledninger og fortalt hvilken bakgrunn som foreligger for valget av Tromsø og ikke Bardufoss. Jeg har gitt beskjed om at jeg også har sett på Bardufoss. Jeg trodde Bardufoss var det mest naturlige valget. Høyest aktivitet er det i Troms. Vi har et sykehus i Tromsø. Vi er avhengig av sykehus for å komme de nødstedte raskt til unnsetning. Og et sykehus er ikke et sykehus; det er forskjell på hva slags innhold det er i sykehuset, hva slags type kompetanse det er der, og hva slags type hjelp de nødstedte har behov for.

Cecilie Myrseth (A) [11:10:28]: Jeg kjenner Tromsø kjempegodt, jeg bor der. Så det går helt fint. Jeg kjenner også sykehuset veldig godt. Men det er jo sånn at man trenger et sykehus fordi man skal reise fra der ulykken har vært, til et sykehus, og det er uavhengig av hvor redningshelikopterbasen er.

Jeg prøver igjen, og jeg skal gjøre det veldig enkelt: Kan Stortinget få se den faglige utredningen? Jeg spør ikke om hvor mange ganger ministeren har fortalt oss disse tallene; jeg spør om Stortinget kan få den faglige utredningen som man har brukt når man har gjort denne vurderingen.

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde [11:10:59]: Den syvende redningsbasen ble det orientert om i vår budsjettproposisjon, som er forelagt Stortinget, og som det er tatt en beslutning om her i denne sal. Etter de fleste hendelser som inntreffer, vil man som regel ende opp på et sykehus, noe som representanten helt riktig viser til. Men utfordringen er – som representanten ikke synes å ta innover seg – at et redningshelikopter må komme raskt tilbake til basen for å etablere seg på nytt for neste oppdrag. Hvis redningsbasen skal ligge på Andøya, så tar det litt tid fra Tromsø til Andøya. Det tar også tid fra Tromsø til Bardufoss, hvis man ønsker at basen skal ligge der. Den tiden er også til fratrekk for neste redningshelikopteraktivitet, og det redder liv. Tid gjelder.