Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Heidi Greni (Sp) [15:27:08 ] (ordfører for saken): Som sakens
ordfører vil jeg først få takke komiteen for godt samarbeid. Jeg
vil også få takke Sametingets representanter som møtte komiteen
25. oktober, for en god dialog og innspill til innstillingen vi
behandler i dag.
Norge er etablert
på territoriet til to folk, samer og nordmenn, hvor begge folkene
har samme rett til og det samme kravet på å kunne utvikle sin kultur
og sitt språk. Det er nedfelt i Grunnloven at det «påligger statens myndigheter
å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan
sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv».
Sametinget forvalter
betydelig ansvar og betydelige bevilgninger. I 2017 ble det gitt
en samlet bevilgning på 475 mill. kr. Det var en økning fra 2016,
da bevilgningen var på 437 mill. kr. Meldingen understreker Sametingets
ønske om at bevilgningene til Sametinget bør samles på færre budsjettposter,
med en hovedpost over Kommunal- og moderniseringsdepartementets
kapitler. Dette er nå gjennomført fra og med budsjettet for 2019.
Den fragmenterte budsjettmodellen som gjaldt tidligere, er noe Sametinget
har problematisert, og komiteen merker seg at årets modell ble godt
mottatt av Sametinget. Endringen skyldes at Sametinget ønsker en budsjettmodell
som i større grad gir dem rom for å prioritere samepolitiske tiltak
innenfor en gitt budsjettramme. Jeg er tilfreds med at Sametingets
ønsker har blitt imøtekommet.
Meldingen etterlyser
avklaring angående sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa. Det
er noe som har vært etterlyst i mange tiår. Senterpartiet er tilfreds
med at det i statsbudsjett for 2019 er en bevilgning til nytt bygg
til Saemien Sijte. Senteret har betydning for bevaring, forskning
og formidling av sørsamisk kultur. Nå forventer Senterpartiet at
regjeringen følger opp i bevilgningene for 2020 og 2021, for å sikre
ferdigstillelse i 2021.
Samiske språk
er under press. Det er derfor viktig at språkområdet er blant de
områder som har størst fokus i Sametingets arbeid. I oktober 2016
leverte Samisk språkutvalg sin offentlige utredning som fikk navnet Hjertespråket.
Sametinget har behandlet innstillingen og sier i sine vedtak at
det må legges vekt på sterk språkinnsats overfor barn. Videre er
det vedtatt at det må etableres flere offentlige rom for språkvitalisering,
og at staten er pliktig til å iverksette positive særtiltak.
Hjertespråket
er et viktig arbeid, og det er bra at oppfølgingsprosjektet kom
i gang fra høsten 2017. Jeg vil spesielt få understreke Stortingets
påpekning om at sørsamisk språk må vies særlig oppmerksomhet i oppfølgingen
av Hjertespråket.
Sametingets årsmelding
tar for seg kunnskap og opplæring i flere sammenhenger. Mange samiske
kommuner er distriktskommuner med manglende tilgang til digitale
tjenester. En grunnleggende forutsetning er tilgang på bredbånd.
Undervisningsmateriell og tilrettelegging for digitalisering av
samiske læremidler bør på dagsordenen, og Senterpartiets satsing
på den digitale allemannsretten er høyaktuell også i de samiske
områder. Senterpartiet mener det bør være en selvfølge at samer
kan ta i bruk teknologitjenester på sitt eget språk.
Naturressursene
er fortsatt hovedgrunnlaget for samisk næringsliv og er viktig for
den samiske kulturarven. Utnyttelse av naturressursene kan ofte
være grunnlag for konflikter mellom ulike interesser.
Samiske primærnæringer
er, som andre som lever av matproduksjon, påvirket av rovdyr. I
samisk statistikk for 2018, Samiske tall forteller 11, går det fram
at andelen reineiere som er negativt berørt av fredet rovvilt, er
100 pst. – altså samtlige reineiere berøres negativt av rovdyr.
Det oppgis at de fleste reineiere må tåle både økonomiske tap, merarbeid
og psykisk påkjenning på grunn av trusler og angrep fra rovdyr.
I sørområdet er rovvilt det inngrepet som er desidert mest belastende for
reindriften. Det er kun én løsning på dette: Rovdyrpresset må ned,
rovdyrstammen må reduseres, og rovviltforliket må følges opp.
Det er viktig
at man har kontroll på reintallet i Finnmark, og det har vært et
klart behov for å foreta en reduksjon for å sikre bærekraften i
næringen. Samtidig mener Senterpartiet det er viktig å ta hensyn
til de enkeltpersonene som lever av reindriften, og som får pålegg
om å redusere flokken til et nivå som gjør at det ikke er mulig
å leve av reindrift. På denne bakgrunn stemte Senterpartiet for
forslaget om å avvente iverksettelse av tvangstiltak.
Sametinget har
lenge etterlyst tidligere signaler fra Stortinget om kommende års
budsjett. Senterpartiet er derfor glad for at fra neste år vil Stortinget
hver vår behandle en framoverskuende melding om samiske forhold.
Den skal omtale utviklingstrekk for samiske språk, kultur og samfunnsliv
og tjenestetilbudet til samiske innbyggere.
Stein Erik Lauvås (A) [15:32:28 ] : Takk til saksordføreren
for en god redegjørelse for saken. Årsmeldingen fra Sametinget gir
et godt innblikk i de ulike samepolitiske utfordringene og hvordan
de forsøkes løst og håndtert. Så får vi også si at det gjøres mye
bra arbeid med de ulike samepolitiske sakene, det være seg innen språk,
innen næring eller innen kultur – som også er viktige kjerneverdier.
Vi ser også at
Sametinget mener at det er mye å gå på – for å bruke det uttrykket.
Derfor har Arbeiderpartiet, som også foregående år, pekt på flere
utfordringer i denne meldingen som vi mener det er viktig å ha fokus
på. Da handler det om rammevilkårene som sådan, det handler om språk,
om utdanning, om kultur, om næring, om digitale læremidler – det
handler om svært mange ting som vi må evne å se helheten i på dette
området. Derfor har Arbeiderpartiet for 2019 lagt inn 88 mill. kr
mer enn regjeringen til ulike samiske formål. I all hovedsak er
disse pengene lagt til Sametinget, slik at intensjonen er at det
er Sametinget selv som kan prioritere de ulike satsingene som de
ser at det er sterkest behov for. Dette er også en del av den nye
budsjettordningen som vi har vært enige om, og som jeg tror blir
bra. Vi mener at det er helt nødvendig å styrke budsjettet for Sametinget
for at disse satsingene som jeg har nevnt, på språk, næring, kultur
m.m., kan følges opp på en skikkelig måte, slik at det er rom for
den nødvendige kvalitetshevingen, og ikke minst slik at Sametinget
kan se langsiktige løsninger for de ulike oppgavene.
Utover dette
viser jeg til de merknadene vi har i saken, og selvsagt også til
det budsjettforslaget som Arbeiderpartiet har fremmet for 2019 når
det gjelder Sametinget.
Olemic Thommessen (H) [15:35:24 ] : Det er svært løfterikt
å følge utviklingen for både de samiske institusjonene og den samiske
kulturens nærvær i det norske samfunnet i sin alminnelighet. I kraft
av sin historie og status som urfolk har samene en særegen plass
i det mangfoldige norske kulturfellesskapet. Den langsiktige målsettingen
er klar, nemlig å sikre den samiske kulturens fremtid, ikke som
et musealt fenomen, men som en levende del av det moderne norske
kulturmangfoldet. I dette arbeidet er gode rammer om Sametingets arbeid
viktig – økonomisk og gjennom de relasjoner Sametinget har til andre
norske institusjoner.
Konsultasjonsordningen
er et godt, tillitsskapende grep, og det er løfterikt å se i beretningen
om Sametingets virksomhet at vi langsomt, men sikkert finner frem til
gode og praktiske arbeidsformer som fungerer tilfredsstillende for
begge parter.
Det er også viktig
at arbeidet med Stortingets sannhets- og forsoningskommisjon får
en god gjennomføring, og at intensjonene med kommisjonen nås. Stoltheten
over samisk identitet er en viktig premiss for likeverdighet og
tillitsbasert samarbeid på alle samfunnsområder.
Tråante 2017
var en storartet og bred mønstring som slo an en ny tone for verdsettelsen
av samisk kultur. Det er spennende å se hvordan samiske uttrykk
i stadig større grad er til stede i nasjonale kanaler, og hvordan interessen
for samiske språk er økende også i den delen av den samiske befolkningen
som ikke lenger behersker språket. Oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket
er her en hovedsatsing som vil bli fulgt opp. Ikke minst er rekrutteringen
av samiskspråklige lærekrefter gjennom hele utdanningsløpet et nødvendig
arbeid å prioritere. Utviklingen av samiskspråklige læremidler har
også vist seg å være en utfordring – også her er det behov for et løft.
Nytt av året
er at regjeringen i samråd med Sametinget legger opp til nye faste
rutiner for behandlingen av samepolitikken. Det å samle hovedtyngden
av de relevante postene i statsbudsjettet under samme kapittel og fremme
en årlig melding om samepolitikken i løpet av vårsesjonen vil legge
til rette for en ryddig og oversiktlig behandling av samepolitikken
i Stortinget.
Norges historie
er historien om to folk som side om side har bebodd dette landet
opp gjennom tidene. Majoritetsbefolkningens historie er godt dokumentert.
Det er derfor viktig og nødvendig å sikre at også minoritetenes
kulturhistorie blir dokumentert for kommende slekter. I denne sammenheng
handler dette selvsagt først og fremst om samisk identitet, men
det handler også om en gjensidig forståelse av hvordan Norges historie
har vært som helhet. Arbeidet med ivaretagelsen og tilgjengeliggjørelsen
av den samiske kulturhistorien må derfor være en viktig målsetting
i årene som kommer.
Til slutt vil
jeg understreke betydningen av den løpende kontakten som er mellom
Sametinget og Stortingets organer. Gjennom besøk og personlig utveksling
av kunnskap og erfaringer bygges broer som er viktige for god sameksistens
og felles forståelse.
Avslutningsvis
vil jeg dermed rette en takk til Sametinget og dets representanter
og ledelse for fine møter i året som gikk.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [15:39:19 ] : I Jeløya-plattformen
har regjeringen slått fast at den vil bevare Sametinget. Sametinget
inngår som en viktig del av vårt demokrati. Gjennom Sametinget er
samene, Norges urfolk, selv gitt et ansvar for å sikre og utvikle
sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Som en oppfølging
av NOU-en Hjertespråket har man fått på plass en registrering av
samiske språk i folkeregisteret. Arbeidet med barnehageprosjektet
«Samiske barn i nye fellesrom» har gitt 5 mill. kr ekstra i revidert nasjonalbudsjett
til samiske barnehagetilbud. Departementet og Sametinget er i gang
med å følge opp NOU-en, hvor flere av tiltakene trenger lovendring
eller endringer i dagens ordninger. Regjeringen og Sametinget har
blitt enige om at det fra 2019 skal etableres en ny budsjettordning,
hvor de årlige overføringene til Sametinget i utgangspunktet samles
under én post i statsbudsjettet.
Norge, Sverige
og Finland avsluttet forhandlingene om en nordisk samekonvensjon
i 2016. Den fremforhandlede konvensjonsteksten har vært til behandling
i sametingene. Konvensjonen gir samene i de tre landene et felles
rettslig rammeverk, tilpasset en samisk–nordisk kontekst. Et overordnet
mål med konvensjonen er at samene skal kunne bevare, utøve og utvikle
sine språk med minst mulig hinder av landegrensene.
Sametinget er
i dag en viktig premissgiver for utviklingen av samisk kunst og
kultur. Samtidig har også nasjonale, regionale og lokale myndigheter
et ansvar for å gi samisk kultur gode utviklingsmuligheter. Sametinget mottar
midler fra departementet som Sametinget selv disponerer til ulike
kulturformål.
Denne regjeringen
har et overordnet blikk på hvordan vi kan legge til rette for verdiskaping
og sysselsetting i alle deler av norsk økonomi. Gjennom sine virkemiddelordninger
bidrar Sametinget til vekst og utvikling, bl.a. innen primærnæringene,
kulturnæringene og samisk reiseliv. Det er ingen tvil om at Norges
nordligste fylker i større grad enn tidligere tiltrekker seg turister. Turisme
har blitt en viktig inntektskilde for Norge, og det er vesentlig
at nordfylkene fortsetter satsingen for å markedsføre det beste
av norsk natur og kultur.
Med innføring
av ny budsjettordning blir det meste av Sametingets grunnbevilgning
gitt over Kommunal- og moderniseringsdepartementets kapittel 560,
post 50, «Samisk språk, kultur og samfunnsliv», om lag 0,5 mrd. kr.
Med den nye ordningen gis Sametinget større handlingsrom til selv
å prioritere økonomiske virkemidler mellom ulike tiltak.
Som en del av
konsultasjonene mellom regjeringen og Sametinget om ny budsjettordning
ble det besluttet at det fra 2019 etableres en ordning med at regjeringen hver
vårsesjon legger frem en situasjonsbeskrivelse og en fremoverskuende
melding til Stortinget om samiske forhold. Videre vil meldingen
inneholde utviklingstrekk for samisk språk, kultur og samfunnsliv og
tjenestetilbudet til samiske innbyggere. Meldingen vil redegjøre
for regjeringens mål i samepolitikken og hva den anser som de viktigste
utfordringene fremover.
Sametingets vurderinger
skal komme klart frem i meldingen. Sametingets årsmelding/årsrapport
skal være fast vedlegg til stortingsmeldingen.
Sametinget har
vært opptatt av at en ny budsjettordning skal bidra til at dialogen
mellom Sametinget og regjeringen samt Stortinget blir bedre. Jeg
har tro på at en mer fremoverskuende melding vil kunne bidra til nettopp
det.
Som velferdsstat
har Norge et ansvar for å legge til rette for gode velferdstjenester
for alle. Dette inkluderer selvsagt også den samiske befolkningen.
Karin Andersen (SV) [15:43:09 ] (komiteens leder): Først takk
til saksordføreren for en god redegjørelse for saken.
Noe av det viktigste
for Sametinget, som de har påpekt i denne meldingen, er det nye
systemet for bevilgninger. Jeg er glad for at regjeringen har lagt
fram et slikt forslag, og at vi følger det opp. Det blir veldig
spennende å se når denne stortingsmeldingen, med gjennomgang av
Sametingets betingelser, kommer til Stortinget, om det blir en melding
der man kan gå gjennom de ulike parameterne mer som man gjør for
kommunene, slik at det blir mulig å se om Sametinget får den samme
økonomiske utviklingen framover som vi beregner for kommunesektoren.
Det har vært et av Sametingets ønsker i denne saken, og det ønsker
SV å følge opp. Det mener vi er rimelig.
Det har vært
påpekt dette med læremidlene, som har vært en gjenganger veldig
lenge. Hvis vi skal bevare språk, må man ha læremidler på språket,
og det må være moderne læremidler, på linje med det man har i den norske
skolen og for det norske språket. Flere har vært inne på NOU-en
Hjertespråket, som må følges opp. Det vil kreve satsinger også fra
regjeringen og statens side for å kunne gjennomføre det. Det er
kanskje spesielt viktig for de sårbare, små språkene, som også er
i det sørsamiske området, der både språk, næring og kultur er veldig smale
miljøer.
Flere har også
vært inne på dette med å følge opp IKT, slik at det blir tilgjengelig
i disse områdene, som jo er ganske ekstremt grisgrendte, hvis man
kan si det sånn.
Så vil jeg innom
noen punkter. For det første var jeg veldig glad for at stortingsrepresentant
Kari Kjønaas Kjos, fra Fremskrittspartiet, var oppe og brukte begrepet «urfolk».
Det er et stort framskritt. Vi skal jo om ikke lenge stemme over
grunnlovsforslag om at dette begrepet bør inn i Grunnloven. Det
mener SV.
Det er kommet
en veldig alvorlig rapport fra Norges nasjonale institusjon for
menneskerettigheter som påviser at det er stor forekomst av vold
i samiske miljøer, at samiske kvinner og jenter i særlig grad er
utsatt for vold. SV fremmet et forslag fredag om at man må lage
en handlingsplan mot dette, og også sikre at det er krisesenter
og krisetilbud til stede i kommunene. Senterpartiet var med oss
på det ene forslaget, det er jeg glad for. Dette er en viktig sak
å følge opp.
Til slutt til
dette at vi er opptatt av samisk næring. Det må vi være, men det
må ikke bli sånn at den etter hvert blir liksom en kulisse for turistnæringen.
Her vil jeg henlede oppmerksomheten på de tiltakene som er gjort
for å få reintallet ned. Det er nødvendig å få reintallet ned, men
den metoden man har brukt, gjør at de som har minst, må redusere
like mye som de som har mest. At regjeringen ikke har vært villig
til å utsette tvangstiltakene inntil FNs menneskerettighetskomité
har fått sett på saken, må jeg si jeg er veldig kritisk til, for
dette rammer så ekstremt urettferdig. Det er viktig at man opprettholder
en bredde i reindriftsnæringen, og at man ikke gjennom det å skulle
redusere antall rein skviser de minste ut av driften. Det er jo
det man gjør med den måten regjeringen har valgt å løse dette alvorlige problemet
på. Det hadde vært fullt mulig å oppnå samme resultat, nemlig redusert
reintall, gjennom å fordele nedskjæringene i flokkene på en måte
som hadde gjort at man hadde kunnet opprettholde det antallet reindriftssamer
som vi har i dag.
Jeg mener dette
viser storsamfunnets arroganse overfor en næring som mange steder
sliter, og som er nødt til å foreta reduksjoner, nettopp fordi miljøbelastningen
i beiteområdene er så stor. Da er det ekstremt viktig at vi gjør
det på en måte der de minste rett og slett ikke opplever å bli så
rammet av disse kuttene at de ikke lenger kan drive i reindriftsnæringen.
Morten Wold hadde her overtatt
presidentplassen.
André N. Skjelstad (V) [15:48:23 ] : Storsamfunnet har ansvar
for å gi urbefolkningens kultur i Norge anledning til å utvikle
seg på egne premisser. Samene er Norges urbefolkning, og vi har
en særlig forpliktelse til å ivareta og styrke samiske språk og
samisk kultur. Det er spesielt gledelig at Venstre fikk løftet fram
Saemien Sijte i Jeløya-plattformen, og regjeringen leverer allerede
i budsjettet for neste år, med fortgang i nytt museumsbygg for Saemien
Sijte i Snåsa. Saemien Sijte er en av de viktigste aktørene i arbeidet
med å verne og styrke sørsamisk kultur. Med det nye museumsbygget
vil Saemien Sijte få helt nye rammevilkår for det arbeidet.
På en dag som
denne, når vi litt senere skal diskutere oppgaveflytting til de
nye regionene, er det verdt å trekke fram den viktige rollen Sametinget
allerede spiller. Sametinget sikrer at samene gjør sine prioriteringer,
gir signaler til Stortinget og ikke minst fokuserer på sin kulturarv
og sitt samfunnsliv.
Som en ivrig
forkjemper for samenes rettigheter gleder det meg at bevilgningene
til samiske formål er satt til 1 mrd. kr, en økning på 3,9 pst.
fra i år. Det settes av 540 mill. kr til Sametinget, også det en
økning på 3,9 pst. Budsjettet for neste år viser at regjeringen
prioriterer samer og samers rettigheter. Forholdene skal legges
optimalt til rette for at man skal være i stand til å ta vare på sine
tradisjoner. Ikke minst vil Saemien Sijte være med og øke kunnskapen
om samiske tradisjoner, også hos dem som ikke kjenner historien
like godt.
Kunnskap om samisk
kultur vil i hvert fall bidra til å bryte ned fordommer, og ikke
minst gi økt kunnskap om Norge som land og om norsk kulturhistorie.
I en tid med skarpe fronter og ordskifte på sosiale medier og ellers
i samfunnet må vi være på vakt. Jeg mener og tror at økt kunnskap
er nøkkelen til forståelse og aksept. Altfor mange nordmenn er seg
ikke sitt eget lands historie bevisst. Samenes historie er i aller
høyeste grad en del av den norske historien.
Vi skal også
være på vakt når vi får situasjoner som i Jovsset Ánte Saras sak
mot staten om tvangsnedslakting av rein. Vi må vokte oss for ikke
å gjøre dette til en kamp om samenes rettigheter. Det må ikke bli
fokus i denne saken. Det skal være mulig å stå i en konflikt med
staten som same uten at en peker på fortidens overtramp. Det har
både vi som politikere på Stortinget og ikke minst samene et ansvar
for. Det er ikke nødvendigvis slik foregående taler sa, for økologien
er faktisk med på å bestemme dette. Hvis man ikke gjør noen grep,
vil det ramme hele næringen. Det tror jeg også foregående taler
er nødt til å ta med seg, at det ikke er fordi en ønsker å gjøre det
spesielt i et enkelttilfelle, men dette har betydning for hele næringen.
Det er heller
ikke til å komme fra at det finnes noen minimumsfaktorer innenfor
reindrift. Først og fremst handler det om beiteområder, ikke minst
vinterbeite, for det er hele nøkkelen for å ha rein. Uten beiteområder har
vi heller ingen samisk kultur, og derfor er jeg ikke like fornøyd
med det som skjedde for et par perioder siden, ikke minst på Fosen,
da en bygde ut Storheia. Det er en storstilt vindkraftsatsing som
gjør at vinterbeitene for den sørsamiske biten av den sidaen vil
bli marginalisert.
Statsråd Monica Mæland [15:52:16 ] : Regjeringen bygger vår
politikk på frihet og tillit til innbyggerne. Vi er opptatt av å
spre makt, begrense statlig detaljstyring og bygge samfunn nedenfra.
Samme prinsipp mener vi må ligge til grunn også for Sametingets
virksomhet.
Gjennom Sametinget
er samene, Norges urfolk, selv gitt et ansvar for å sikre og utvikle
sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Som folkevalgt organ
skal Sametinget, gjennom bruken av økonomiske virkemidler, selv
kunne ta initiativ til å iverksette tiltak og stå til ansvar for egne
prioriteringer. Når vi nå samler alle bevilgninger på én post i
den nye budsjettordningen, gir vi Sametinget et slikt handlingsrom.
I regjeringen
mener vi at politiske avgjørelser blir best når en sak blir vurdert
fra ulike ståsteder. Derfor er det viktig for oss å ha god dialog
med ulike aktører. Sametinget er en av disse. Som samenes folkevalgte
organ kjenner Sametinget til variasjoner i det samiske samfunnet
og hva som oppleves som de største utfordringene for den samiske
befolkningen.
Selv om det er
viktig for regjeringen å ha dialog med Sametinget i saker hvor det
ikke er konsultasjonsplikt, er konsultasjonsprosedyrene et av de
viktigste instrumentene våre i samepolitikken. Og selv om vi ikke
alltid klarer å komme til enighet i konsultasjonene, er erfaringene
at prosessene bidrar til at sakene blir bedre opplyst. Vi får mer
innsikt i behovene i det samiske samfunnet, og vi får et bedre grunnlag
for de beslutningene vi fatter. Regjeringen fremmet tidligere i
høst et forslag om endringer i sameloven, slik at loven får et eget
kapittel om konsultasjoner.
Samisk språkutvalg
slo i sin rapport Hjertespråket fast at alle de samiske språkene
er truede språk. Kommunal- og moderniseringsdepartementet samordner arbeidet
med oppfølging av språkutvalgets rapport og prioriterer dette arbeidet
høyt, i nært samarbeid med Sametinget.
Skal vi klare
å øke antallet samiske språkbrukere, må vi satse på barna. Økt bruk
og styrking av samiske språk i barnehagen og i skolen er derfor
det vi bør prioritere aller først. Til det trenger vi kompetente
samisklærere. I regjeringen er vi derfor glade for at Nord universitet
har tatt ansvar. Denne høsten ble verdens første sørsamiske og lulesamiske
grunnskolelærerutdanning startet her.
Stortinget har
bedt regjeringen ha særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk,
kultur og næring i oppfølgingen av Hjertespråket. Regjeringen er
opptatt av at minoritetene skal bli sett, hørt og synliggjort. I
regjeringen er vi fornøyd med at det i statsbudsjettet gis oppstartbevilgning
til bygging av Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter
i Snåsa. Ved oppstart i 2019 vil de kunne åpne andre halvår i 2021.
Vi bygger vår
politikk på én av de aller viktigste verdiene vi har i Norge – nemlig
at folk skal få leve frie og selvstendige liv. Det gjelder selvsagt
også samer. Men hets og latterliggjøring av samer er dessverre noe
vi ser altfor ofte. At samer velger bort sin samiske identitet,
er alvorlig, ikke bare for den enkelte, men også for samisk kultur
og for Norge som nasjon.
Som samfunn har
vi et ansvar for å strekke oss etter rause løsninger som bidrar
til å skape trygge oppvekstmiljøer for samiske barn og unge. Og
det er en stor oppgave vi har foran oss. Sammen med Sametinget og
med støtte fra Stortinget skal vi bidra til å oppfylle plikten i Grunnloven
§ 108. Vi skal legge forholdene til rette for at samene kan sikre
og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Eirik Sivertsen (A) [15:56:19 ] : Jeg slutter meg til det statsråden
sa i sitt innlegg, og skal fortsette der statsråden avsluttet, nettopp
med Grunnloven § 108. Det er min forståelse at det er gjennom språket
vi forstår og skaper den verdenen vi lever i. Jeg vil argumentere
for at hvis framtiden er digital, må den også være digital for det
samiske folket.
Statsråden er
ikke bare kommunal- og moderniseringsminister, men har også ansvaret
for IKT-politikken. En av problemstillingene som Sametingets representanter
har tatt opp, har vært knyttet til å få samisk skriftspråk akseptert
i de digitale standardene til de store globale selskapene. Hvordan
kan statsråden bistå det samiske folk for at de store globale selskapene
skal ta det inn i standarden, sånn at man kan uttrykke seg digitalt
i en digital verden også som same?
Statsråd Monica Mæland [15:57:20 ] : Jeg forstår at dette er
en utfordring, uten at Sametinget faktisk har tatt det opp i konsultasjoner
med oss, men det er klart vi kan bidra til det gjennom våre møter
med næringsaktører. Dem møter vi jo ofte i ulike sammenhenger både
nasjonalt og internasjonalt. Det å snakke fram urfolkets språk og
rettigheter er viktig for oss.
Neste år er det
FNs urfolksspråkår, og det vil være en god plattform for nettopp
å påpeke de rettigheter og muligheter som ligger i dette, for å
støtte opp om samenes muligheter for også å utøve sitt språk digitalt.
Eirik Sivertsen (A) [15:57:57 ] : Jeg takker for svaret. Bare
for å være trygg på at jeg forsto statsråden rett: Jeg skjønner
at hun ikke er kjent med problemstillingen, men jeg oppfattet at
statsråden vil ta initiativ til å få klarhet i problemstillingen
med Sametinget. Jeg deler statsrådens oppfatning om at å bruke urfolkenes språkår
i regi av FN vil være en gyllen anledning til å reise denne problemstillingen,
som jeg har en mistanke om at også kan gjelde en del andre urfolksspråk.
Statsråd Monica Mæland [15:58:30 ] : For å være veldig presis:
Sametinget har selvsagt tatt opp utfordringer knyttet til språk
– til nok språklærere, til å spre kunnskap. Når det gjelder digitalisering
knyttet til globale selskaper, har ikke det vært tatt opp spesifikt.
Men det er forståelig og innlysende, for når man f.eks. har problemer
med vanlige lærebøker, har man selvfølgelig også problemer med digitale
løsninger. Det er en god plattform for å snakke fram og opp mulighetene
for å digitalisere det samiske språket.
Heidi Greni (Sp) [15:59:17 ] : Som statsråden var inne på i
innlegget, skal det nå hver vår komme en fremadskuende melding om
samiske forhold. Der skal regjeringen redegjøre for regjeringens
mål med samepolitikken og de viktigste hovedutfordringene framover,
og det er veldig bra. Stortingsbehandlingen av denne meldingen vil
gi viktige signaler til Sametinget når de f.eks. skal i gang med
sin budsjettprosess, og da er det viktig at meldingen blir behandlet
i Stortinget i vårsesjonen. Derfor er spørsmålet mitt: Når kan vi
forvente at meldingen vil bli lagt fram for Stortinget?
Statsråd Monica Mæland [15:59:49 ] : Det vi har sagt, er at
den framoverskuende meldingen skal legges fram til våren. Så er
det Stortinget som fastsetter sin dagsorden. Det gjør ikke vi, men
vi skal legge den fram til våren. Jeg er glad for spørsmålet også
fordi det gir meg mulighet til å kommentere representanten Karin Andersens
innlegg, som argumenterte for at dette nærmest var for en kommuneproposisjon
å regne. På det punktet er vi ikke enige med Sametinget. Vi har
sagt at vi skal legge fram en framoverskuende stortingsmelding til
våren, men det er ikke å regne som en kommuneproposisjon, slik Sametinget
har ønsket.
Heidi Greni (Sp) [16:00:25 ] : Takk for svaret. Jeg har også
oppfattet at en her ikke skal komme med noen økonomitall, men at
det vil gi noen tydelige signaler. Derfor håper jeg den kommer så
tidlig på våren at vi i hvert fall får muligheten til å behandle
den i vårsesjonen.
Så til noe helt
annet, oppfølging av Hjertespråket. Det ble i stortingsmeldingen
skissert en rekke tiltak for å ta vare samiske språk – eller rettere
sagt, de samiske språkene. Hvilke av de tiltakene mener regjeringen
er de aller viktigste? Det ble også presisert fra Stortingets side at
det skulle rettes spesiell oppmerksomhet mot de minste samiske språkene,
ikke minst sørsamisk. Har statsråden noe tiltak for å ivareta spesielt
de minste og mest truede av språkene?
Statsråd Monica Mæland [16:01:16 ] : I regjeringen jobber vi
nå med oppfølging av Hjertespråket, og det er vår hovedprioritet.
Sektorprinsippet gjelder. Det betyr at det er Kunnskapsdepartementet
som har ansvaret for kunnskapsdelen, det er Kulturdepartementet
som har ansvar for kulturdelen, etc. Men fra KMD samordner vi dette,
og det vi i første rekke gjør, er å gå gjennom forslagene. Så skal
vi konsultere først og fremst Sametinget når det gjelder hvordan
vi konkret skal følge opp dette.
Karin Andersen (SV) [16:01:57 ] : Jeg har behov for å følge
opp litt når det gjelder den stortingsmeldingen som kommer. Jeg
er også klar over at det er noe annet, men spørsmålet er jo hva
det er. Jeg regner med at når regjeringen og stortingsflertallet
har ment dette, skal det være noe mer enn det vi har nå, noe som
gir en viss grad av større forutsigbarhet. I og med at meldingen skal
komme til våren, forutsetter jeg at regjeringen nå er godt i gang
med arbeidet. Spørsmålet da er på hvilken måte man kan sikre denne
forutsigbarheten. Vil det i denne meldingen bli lagt fram noen forpliktende parametre?
Hva tenker regjeringen seg at denne stortingsmeldingen skal være?
Kan statsråden si litt mer om det i dag, slik at vi får et litt
bedre inntrykk av hvordan man skal sikre litt bedre forutsigbarhet
for Sametingets rammer på de ulike fagområdene som statsråden nevnte,
og at det kanskje heller ikke bare er et oppsamlingsheat, men faktisk
en prioritering?
Statsråd Monica Mæland [16:03:02 ] : Den største forskjellen
er at vi nå skal gå fra en melding som sier hva som har skjedd,
til at vi skal si noe om hva som skal skje. Hvilke utfordringer,
hvilke forventninger og hvilke dilemmaer står man overfor? Dette
arbeidet skal vi gjøre i nær kontakt med Sametinget. Sametingets
syn på dette skal selvsagt framkomme veldig tydelig. Jeg opplever
at den største forskjellen er at vi skal se framover heller enn
bakover. Så må vi komme tilbake til den endelige utformingen, men
det er igangsatt et samarbeid om dette arbeidet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [16:03:54 ] : Jeg vil starte med
å oppfordre alle som ikke har gjort det ennå, til virkelig å sette
seg inn i årsberetningen fra Sametinget. Hvis man går nøye inn i
den, ser man hvor omfattende Sametingets virkeområde er.
Nå er det jo
som sagt siste gang Stortinget skal behandle årsberetningen på denne
måten. Fra 2019 skal det legges fram en framoverskuende melding
fra Stortinget om samiske forhold. I avtalen med Sametinget er man
kommet til at den meldingen skal danne grunnlaget for budsjettbehandlingen,
slik at behovene kommer klart fram i god tid før budsjettet ferdigstilles.
Jeg var gjort kjent med at man kanskje ikke ville klare å bli enige
om en slik behandling, men etter at statsråden var oppe her nå og
sa at enigheten er på plass, regner jeg med at det er tilfellet.
For året som
gikk, 2017, må vi trekke fram Tråante 2017, som ble en markering
av det samiske få torde å drømme om. Jubileet rommet alt – seminar,
politikk, kunst, kultur og historie, samt at alt det samiske ble
veldig synlig og godt mottatt. Den stoltheten samene satt igjen
med etter dette, er nok uvurderlig. Vi ser at flere og flere samer
nå vedkjenner seg sin samiske identitet, tilhørighet og historie.
Det er også gledelig at flere og flere kommuner ønsker å tilsluttes
samiske språk- og utviklingsområder.
Vi har en lang
vei igjen før vi kan føle oss trygge på at vi skal klare å ta vare
på det samiske. Det er lav rekruttering til samisk lærerutdanning
og et stort hull i tilgangen på læremidler. Tar vi f.eks. læreplaner,
fagfornyelse, som nå står for døren, klarer man ikke med dagens
ressurser å utvikle læremidler i tråd med dette. Det finnes f.eks. ikke
digitale læremidler på samisk. Storsatsingen på digitale læremiddelunivers
inkluderer veldig mange språk her i Norge, men dessverre ikke samisk.
Det er merkelig, all den tid vi har to nasjonale språk i Norge –
norsk og samisk. Senterpartiet mener at undervisningsmateriell og tilrettelegging
for digitalisering av samiske læremidler bør komme på dagsordenen,
og det bør være en selvfølge at samer kan ta i bruk teknologitjenester
på sitt eget språk.
Når det gjelder
næring, er det to ting jeg vil trekke fram. Vi vet at vi ennå ikke
er kommet i gang med norsk-svensk reinbeitekommisjon. Jeg skal komme
tilbake til det.
Karin Andersen (SV) [16:07:01 ] : Jeg har bare behov for å
korrigere det representanten Skjelstad fra Venstre sa. Han kunne
umulig ha hørt etter hva jeg sa. SV mener og er helt enig i at reintallet
må ned. Det sa jeg i innlegget mitt. Det har vært helt klart fra
vår side hele vegen. Men det er altså mulig å gjøre det på en måte
der man skjermer dem med det minste reintallet, og at de med de
største flokkene må ta en større del av det nedtrekket. Det er det
SV har foreslått, og som jeg har oppfattet at Arbeiderpartiet og
Senterpartiet har vært enig i. Det er ingen uenighet om at man må
redusere reintallet, så jeg ber representanten fra Venstre om å
slutte å spre slike usannheter.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [16:07:58 ] : Vi vet at vi ennå
ikke er kommet i havn med norsk-svensk reinbeitekonvensjon, noe
som er alvorlig for reinbeitenæringen i store deler av landet vårt.
Vi ser også at regjeringen ikke åpner for noen av de lovendringene
i reindriftsloven som næringen selv ber om. Regjeringen velger derimot
å kjøre på med de lovendringene de ønsker, på tross av at verken
Sametinget eller Norske Reindriftsamers Landsforbund, næringsorganisasjonen,
er enig i disse.
Senterpartiet
ser at det poengteres også i denne saksutredningen at det er viktig
å sikre levedyktige rovviltbestander. I mange områder er samiske
næringer sterkt truet av nettopp rovvilt, og regjeringens rovviltpolitikk
gjør alt annet enn å sikre levedyktige beitenæringer. De samiske
næringene er helt avgjørende for å sikre ivaretakelse av samisk
språk og kultur. Senterpartiet mener det er bra at man nå får en
annen mulighet til å styrke det samiske og får synliggjort behov
i god tid før budsjettet utformes.
Sametinget gjør
en formidabel jobb, og det ville være viktig at vi også fra Stortingets
side blir flinkere og mer bevisst på det samiske. Vi stortingspolitikere
må for framtiden huske å inkludere tiltak rettet mot den samiske
befolkningen i alle store, nasjonale satsinger som gjøres framover.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.