Meld feil

Stortinget - Møte tirsdag den 11. desember 2018

Dato: 11.12.2018
President: Eva Kristin Hansen

Vis hele publikasjonen på en side

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Då er me klare til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 20 forslag. Det er

forslaga nr. 1–8, frå Geir Pollestad på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslaga nr. 9 og 10, frå Geir Pollestad på vegner av Arbeidarpartiet og Senterpartiet
forslag nr. 11, frå Terje Aasland på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslaga nr. 12–14, frå Geir Pollestad på vegner av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 15, frå Geir Pollestad på vegner av Senterpartiet
forslaga nr. 16–20, frå Torgeir Knag Fylkesnes på vegner av Sosialistisk Venstreparti

Det vert fyrst votert over forslaga nr. 16–20, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ubundne midler under Forskningsrådets ordninger i 2019 vris fra petroleum og over til andre næringer.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ubundne midler under Innovasjon Norges ordninger i 2019 vris fra petroleum og over til andre næringer.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge føringer for eksportkredittordningen, slik at støtte til prosjekter innenfor fornybar energi og andre næringer prioriteres foran støtte til olje- og gassprosjekter.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om man gjennom tilskuddsordningene kan innføre incitamenter for å bedre ivareta hensynet til god dyrevelferd.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppdatere det nasjonale jordvernmålet til maks 3 000 daa årlig nedbygging av dyrket jord.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 93 mot 10 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 21.06.13)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 15, frå Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en ny vurdering av grunnlaget for beslutningen om å avvikle kulldriften på Svalbard og legge saken frem for Stortinget til avgjørelse i forbindelse med revidert statsbudsjett 2019.»

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet vart med 92 mot 11 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 21.06.32)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 12–14, frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre mulighet til å verne dyrket mark.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag for Stortinget som krever at kommunene må innhente tillatelse fra Fylkesmannen for å omregulere dyrket og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse arbeidet med en tredje rullebane på Oslo Lufthavn Gardermoen.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 83 mot 20 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 21.06.54)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 11, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe arronderingssalget av Statskog.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 64 mot 39 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 21.07.13)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 10, frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem et nytt og mer offensivt jordvernmål gjeldende fra 2020.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vart med 54 mot 48 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 21.07.36)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 9, frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer som legger til rette for at tilbudet av leiebiler i høysesong kan møte den stadig voksende etterspørselen.»

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vart med 61 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 21.07.56)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–8, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi hvor målet er å omdanne farlig avfall til industriell merverdi. Strategien må vise hvordan staten, i samarbeid med norske industribedrifter og avfallsaktører, kan redusere behovet for å deponere farlig avfall. Strategiens hovedformål må være å sikre at en størst mulig del av ressursene fra farlig avfall omdannes til ressurser og dermed får merverdi, enten i form av økt markedsverdi eller som råvarer til industrielle prosesser.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Senter for hav og Arktis i Tromsø med forslag til bevilgninger og ressurser som står i forhold til mandat og forventninger til senteret, og ber regjeringen komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2019.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere fremtidig finansiering av geoparkene, sett i lys av ansvaret de har som følge av UNESCO-statusen, og fremme forslag for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram den kommende stortingsmeldingen om forebyggende sjøsikkerhet i god tid før sommeren 2019, og at den blant annet har en plan for en nasjonal kampanje med holdningsskapende tiltak for å hindre ulykker til sjøs, der frivilligheten mobiliseres langs hele kysten.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere konsekvensene ved innføring og bruk av nye genteknologimetoder i forbindelse med matproduksjon. Utvalget må være bredt sammensatt, slik at flest mulig perspektiver blir belyst, eksisterende kunnskap drøftet og behov for ny kunnskap kartlagt.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvente eventuell iverksettelse av tvangstiltak i saken om reintallsreduksjon (Høyesteretts dom av 21. desember 2017 (HR-2017-2428-A)) til FNs menneskerettskomité har behandlet saken.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å gjennomgå ulike forhold ved, og eventuelt foreslå endringer i, rammevilkårene for hestenæringen. En slik sak må fremlegges for Stortinget i løpet av 2019.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om å forby opsjonsavtaler på matjord i LNF-områder.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 53 mot 50 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 21.08.18)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Rammeområde 9

(Næring)

På statsbudsjettet for 2019 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner	Kroner
Utgifter
900		Nærings- og fiskeridepartementet
	1	Driftsutgifter		430 846 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		71 927 000
	22	Trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 929 post 51		70 000 000
	23	Digital Norway/Toppindustrisenteret AS		2 000 000
	30	Miljøtiltak Søve, kan overføres		21 094 000
	31	Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres		331 059 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner		37 400 000
	71	Miljøtiltak Raufoss		5 200 000
	72	Tilskudd til beredskapsordninger		3 807 000
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap		29 944 000
	74	Tilskudd til Visit Svalbard AS		2 315 000
	75	Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres		8 045 000
	76	Tilskudd til Standard Norge		33 648 000
	77	Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres		12 605 000
	78	Tilskudd til Akvariet i Bergen		4 425 000
	81	Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling		10 290 000
	83	Tilskudd til Senter for hav og Arktis		5 000 000
902		Justervesenet
	1	Driftsutgifter		120 725 000
	21	Spesielle driftsutgifter		357 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		8 909 000
903		Norsk akkreditering
	1	Driftsutgifter		54 100 000
904		Brønnøysundregistrene
	1	Driftsutgifter		328 430 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		21 275 000
	22	Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres		225 846 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		160 800 000
905		Norges geologiske undersøkelse
	1	Driftsutgifter		185 750 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		75 320 000
906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
	1	Driftsutgifter		56 450 000
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres		6 998 000
	31	Miljøtiltak Løkken, kan overføres		20 480 000
907		Norsk nukleær dekommisjonering
	1	Driftsutgifter		23 419 000
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning		1 785 000 000
910		Sjøfartsdirektoratet
	1	Driftsutgifter		420 750 000
911		Konkurransetilsynet
	1	Driftsutgifter		110 450 000
912		Klagenemndssekretariatet
	1	Driftsutgifter		19 550 000
	22	Konkurranseklagenemnda		2 457 000
915		Regelrådet
	1	Driftsutgifter		11 000 000
922		Romvirksomhet
	50	Norsk Romsenter		70 283 000
	70	Kontingent i European Space Agency (ESA)		215 375 000
	71	Internasjonal romvirksomhet		465 250 000
	72	Nasjonale følgemidler, kan overføres		20 992 000
	73	EUs romprogrammer		487 300 000
	74	Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres		42 601 000
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
	70	Tilskudd		16 000 000
929		Institutt for energiteknikk
	22	Sikring av atomanlegg, kan overføres		40 000 000
	51	Tilskudd til atomforskning, kan overføres, kan nyttes under kap. 900 post 22		147 000 000
930		Design og arkitektur Norge
	70	Tilskudd		65 043 000
935		Patentstyret
	1	Driftsutgifter		258 400 000
936		Klagenemnda for industrielle rettigheter
	1	Driftsutgifter		8 000 000
940		Internasjonaliseringstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		10 239 000
	73	Støtte ved kapitalvareeksport		81 500 000
950		Forvaltning av statlig eierskap
	21	Spesielle driftsutgifter		22 938 000
	52	Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS		140 000 000
1473		Kings Bay AS
	70	Tilskudd		30 270 000
2421		Innovasjon Norge
	50	Innovasjon – prosjekter, fond		507 746 000
	70	Basiskostnader		169 469 000
	71	Innovative næringsmiljøer, kan overføres		123 271 000
	72	Innovasjonskontrakter, kan overføres		328 732 000
	74	Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres		555 285 000
	76	Miljøteknologi, kan overføres		565 500 000
	77	Tilskudd til pre-såkornfond		50 000 000
	78	Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond		3 399 000
2426		Siva SF
	70	Tilskudd		89 840 000
	71	Tilskudd til testfasiliteter		125 025 000
2429		Eksportkredittordningen
	70	Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS		115 117 000
	71	Viderefakturerte utgifter		206 000
2460		Garantiinstituttet for eksportkreditt
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-193 500 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	193 500 000	0
		Totale utgifter			9 472 452 000
Inntekter
3900		Nærings- og fiskeridepartementet
	1	Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter		162 000
	2	Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter		103 000
	86	Tvangsmulkt		10 000
3902		Justervesenet
	1	Gebyrinntekter		24 883 000
	3	Inntekter fra salg av tjenester		24 000 000
	4	Oppdragsinntekter		357 000
	86	Overtredelsesgebyr		50 000
3903		Norsk akkreditering
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter		49 155 000
3904		Brønnøysundregistrene
	1	Gebyrinntekter		494 577 000
	2	Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter		30 530 000
	3	Refusjoner og inntekter knyttet til Altinn		89 152 000
3905		Norges geologiske undersøkelse
	3	Oppdragsinntekter og andre inntekter		79 601 000
3906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
	1	Leie av bergrettigheter og eiendommer		103 000
	2	Behandlingsgebyrer		781 000
3910		Sjøfartsdirektoratet
	1	Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR		212 090 000
	2	Maritime personellsertifikater		14 305 000
	3	Diverse inntekter		412 000
	4	Gebyrer for skip i NIS		53 150 000
	86	Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt		4 800 000
3911		Konkurransetilsynet
	3	Refusjoner og andre inntekter		206 000
	86	Lovbruddsgebyr		100 000
3912		Klagenemndssekretariatet
	1	Klagegebyr		1 124 000
	2	Refusjoner og andre inntekter		206 000
	87	Overtredelsesgebyr		100 000
3935		Patentstyret
	1	Inntekter av informasjonstjenester		5 416 000
	2	Inntekter knyttet til NPI		4 599 000
	3	Gebyrer immaterielle rettigheter		92 309 000
3936		Klagenemnda for industrielle rettigheter
	1	Gebyrer		716 000
3961		Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	70	Garantiprovisjon, Statkraft SF		1 940 000
5325		Innovasjon Norge
	50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning		15 000 000
	70	Låneprovisjoner		63 500 000
5326		Siva SF
	70	Låne- og garantiprovisjoner		7 000 000
5329		Eksportkredittordningen
	70	Gebyrer m.m.		20 000 000
5460		Garantiinstituttet for eksportkreditt
	71	Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning		12 600 000
	72	Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland		2 000 000
5612		Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
	80	Renter		2 900 000
5613		Renter fra Siva SF
	80	Renter		16 300 000
5629		Renter fra eksportkredittordningen
	80	Renter		1 700 000 000
		Totale inntekter			3 024 237 000

Presidenten: Bak tilrådinga står Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 52 mot 51 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.08.46)

Vidare var tilrådd:

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 post 1	kap. 3900 post 1
kap. 900 post 21	kap. 3900 post 2
kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75
kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
kap. 904 post 21	kap. 3904 post 2
kap. 904 post 22	kap. 3904 post 3
kap. 905 post 21	kap. 3905 post 3
kap. 910 post 1	kap. 3910 post 3
kap. 912 post 1	kap. 3912 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.
2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.
3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2020 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
929		Institutt for energiteknikk
	51	Tilskudd til atomforskning	42 mill. kroner
2421		Innovasjon Norge
	72	Innovasjonskontrakter	400 mill. kroner
	76	Miljøteknologi	550 mill. kroner

2. gi tilsagn om tilskudd på 115,6 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning, for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 160,5 mill. euro.

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

1. inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap.900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.
2. foreta bestillinger ut over gitt bevilgning under kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, men slik at ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan gi:

1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 160 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 290 mill. kroner.
2. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning.
3. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.
4. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.
5. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.
6. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

VII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 80 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 1 200 mill. kroner.
2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.
3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportkredittordningens formål uten en øvre ramme.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

1. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.
2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 375,5 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i Lunckefjell.

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XII

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XIII

Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:

1. redusere eierskapet i Ambita AS helt eller delvis.
2. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.
3. redusere eierskapet i Entra ASA helt eller delvis.
4. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.
5. redusere eierskapet i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS helt eller delvis.
6. redusere eierskapet i Telenor ASA ned mot 34 prosent.

XIV

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan avhende eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal og ved Løkken Verk i Meldal kommune i Trøndelag. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

Bruk av holdingselskap

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å:

1. benytte holdingselskapet for å forvalte eierandeler som følge av misligholds- og gjenvinningssaker under GIEKs Alminnelig garantiordning. Selskapet oppkapitaliseres med midler fra Alminnelig garantiordning. Alminnelig garantiordning kan også gi lån til holdingselskapet eller overføre andre verdier for oppkapitalisering. Holdingselskapet skal være midlertidig.
2. plassere aksjer eller andre verdier tilhørende Alminnelig garantiordning i holdingselskapet.
3. overføre utbytte fra holdingselskapet tilbake til Alminnelig garantiordning.
4. overføre inntekter fra salg av aksjer eid av holdingselskapet til Alminnelig garantiordning.
5. avvikle holdingselskapet, samt tilbakeføre eventuelle midler til eller dekke eventuelt kapitalbehov fra Alminnelig garantiordning.

Presidenten: Det vert votert over A XIII.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 49 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.09.18)

Presidenten: Det vert votert over A XIV.

Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 98 røyster mot 1 røyst.

(Voteringsutskrift kl. 21.09.40)

Presidenten: Det vert votert over A II til og med XII og XV.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Vidare var tilrådd:

Rammeområde 10

(Fiskeri)

På statsbudsjettet for 2019 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
917		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter	404 350 000
	21	Spesielle driftsutgifter	10 934 000
	22	Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres	70 966 000
919		Diverse fiskeriformål
	60	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner	519 000 000
	71	Tilskudd til velferdsstasjoner	2 500 000
	74	Erstatninger, kan overføres	1 900 000
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres	26 800 000
	76	Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres	15 000 000
	79	Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning, kan overføres	864 000
		Totale utgifter		1 052 314 000
Inntekter
3917		Fiskeridirektoratet
	1	Refusjoner og diverse inntekter	103 000
	5	Saksbehandlingsgebyr	18 189 000
	22	Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling	4 598 000
	86	Forvaltningssanksjoner	1 000 000
		Totale inntekter		23 890 000

Presidenten: Bak tilrådinga står Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot 50 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.10.21)

Vidare var tilrådd:

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 917 post 1	kap. 3917 post 1
kap. 917 post 21	kap. 3917 post 22

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22 og kap. 919 post 76, slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.
3. overskride bevilgningen under kap. 919 post 60 med 80 pst. av tilsvarende merinntekter under kap. 3917 post 13.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Vidare var tilrådd:

Rammeområde 11

(Landbruk)

På statsbudsjettet for 2019 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	161 414 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	15 836 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	2 720 000
	50	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	289 000
1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
	50	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet	97 976 000
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 349 848 000
	22	Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser	13 398 000
	71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning	4 200 000
1136		Kunnskapsutvikling m.m.
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi	227 909 000
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner	39 500 000
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres	1 305 000
	72	Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)	7 968 000
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	71	Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres	29 059 000
1140		Høstbare viltressurser
	1	Driftsutgifter	16 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter	22 000 000
	23	Jegerprøve m.m., kan overføres	4 500 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres	46 289 000
	75	Organisasjoner – høstbare viltressurser	7 002 000
1142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsutgifter	243 702 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	6 312 000
	50	Arealressurskart	7 715 000
	60	Tilskudd til veterinærdekning	180 471 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	819 000
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres	4 524 000
	72	Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning	452 000
	73	Tilskudd til erstatninger mv. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning	55 610 000
	74	Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt	1 000 000
	80	Radioaktivitetstiltak, kan overføres	500 000
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning	152 600 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 506 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres	92 300 000
	73	Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres	38 899 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	24 033 000
	50	Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)	1 133 553 000
	70	Markedsregulering, kan overføres	302 062 000
	71	Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning	43 000 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	3 611 045 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	9 024 159 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	264 280 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 518 391 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	33 900 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	7 500 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	79 100 000
	79	Velferdsordninger, kan overføres	2 600 000
1161		Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
	70	Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver	14 194 000
	75	Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger	10 141 000
		Totale utgifter		18 903 581 000
Inntekter
4100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Refusjoner m.m.	123 000
	30	Husleie	948 000
4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m.	198 704 000
	2	Driftsinntekter og refusjoner m.m.	5 874 000
4136		Kunnskapsutvikling m.m.
	30	Husleie, Norsk institutt for bioøkonomi	18 081 000
4140		Høstbare viltressurser
	1	Jegerprøve, gebyr m.m.	4 500 000
4142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsinntekter, refusjoner m.m.	43 203 000
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	85	Markedsordningen for korn	50 000
		Totale inntekter		271 483 000

Presidenten: Bak tilrådinga står Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti. Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot 50 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.10.52)

Vidare var tilrådd:

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
kap. 1140 post 23	kap. 4140 post 1
kap. 1142 post 1	kap. 4142 post 1

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til 25 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade – erstatninger	107,8 mill. kroner
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	118,7 mill. kroner

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 75 mill. kroner.

Departementet kan trekke utgifter ved salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres.

Salg av aksjer

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan

1. avvikle NIBIOs og Veterinærinstituttets eierskap i Instrumenttjenesten AS, og at virksomhetene kan benytte inntektene fra salget.
2. avvikle NIBIOs eierskap i Instidata AS, og at virksomheten kan benytte inntektene fra salget.

Rammeuavhengige vedtak

Stortinget ber regjeringen utrede en generell søknads- og meldeplikt i jordloven for å regulere landbrukets egen nedbygging av dyrket og dyrkbar mark.

Presidenten: Det vert votert over C V og VI.

Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 95 røyster mot 1 røyst.

(Voteringsutskrift kl. 21.11.17)

Presidenten: Det vert votert over C II–IV og D I.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 2

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

I statsbudsjettet for 2018 blir det gjort følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter
900		Nærings- og fiskeridepartementet
	30	Miljøtiltak Søve, kan overføres, blir redusert med	20 600 000
		fra kr 20 600 000 til kr 0
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner, blir økt med	3 500 000
		fra kr 37 400 000 til kr 40 900 000
904		Brønnøysundregistrene
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, blir redusert med	107 000 000
		fra kr 212 100 000 til kr 105 100 000
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, blir redusert med	20 000 000
		fra kr 2 025 000 000 til kr 2 005 000 000
912		Klagenemndssekretariatet
	1	Driftsutgifter, blir økt med	650 000
		fra kr 19 460 000 til kr 20 110 000
	22	Konkurranseklagenemnda, blir redusert med	400 000
		fra kr 2 400 000 til kr 2 000 000
917		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter, blir økt med	7 400 000
		fra kr 415 311 000 til kr 422 711 000
919		Diverse fiskeriformål
	60	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, blir økt med	388 256 000
		fra kr 2 366 400 000 til kr 2 754 656 000
922		Romvirksomhet
	70	Kontingent i European Space Agency (ESA), blir redusert med	7 190 000
		fra kr 221 210 000 til kr 214 020 000
	71	Internasjonal romvirksomhet, blir redusert med	5 450 000
		fra kr 434 270 000 til kr 428 820 000
	73	EUs romprogrammer, blir redusert med	62 680 000
		fra kr 355 100 000 til kr 292 420 000
950		Forvaltning av statlig eierskap
	21	Spesielle driftsutgifter, blir redusert med	7 800 000
		fra kr 23 053 000 til kr 15 253 000
	91 (NY)	Lån, kan overføres, blir bevilget med	27 000 000
	96	Aksjer, blir økt med	1 000 000
		fra kr 2 502 500 000 til kr 2 503 500 000
1473		Kings Bay AS (Klima- og miljødepartementet)
	70	Tilskudd, blir økt med	4 250 000
		fra kr 46 642 000 til kr 50 892 000
2421		Innovasjon Norge
	76	Miljøteknologi, kan overføres, blir redusert med	200 000 000
		fra kr 555 500 000 til kr 355 500 000
2429		Eksportkreditt Norge AS
	90	Utlån, blir redusert med	3 200 000 000
		fra kr 7 000 000 000 til 3 800 000 000

		Inntekter
3904		Brønnøysundregistrene
	1	Gebyrinntekter, blir økt med	57 000 000
		fra kr 483 053 000 til kr 540 053 000
3910		Sjøfartsdirektoratet
	1	Gebyr for skip og flyttbare innrettinger i NOR, blir redusert med	10 000 000
		fra kr 217 729 000 til kr 207 729 000
3911		Konkurransetilsynet
	86	Lovbruddgebyr, blir økt med	3 400 000
		fra kr 100 000 til kr 3 500 000
3912		Klagenemndssekretariatet
	2	Refusjoner og andre inntekter, blir økt med	250 000
		fra kr 200 000 til kr 450 000
	87	Gebyr for lovbrudd, blir økt med	900 000
		fra kr 100 000 til kr 1 000 000
3917		Fiskeridirektoratet
	1	Refusjoner og diverse inntekter, blir økt med	7 397 000
		fra kr 100 000 til kr 7 497 000
	13	Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner, blir økt med	1 152 208 000
		fra kr 2 864 400 000 til kr 4 016 608 000
	86	Forvaltningssanksjoner, blir økt med	6 000 000
		fra kr 1 000 000 til kr 7 000 000
3935		Patentstyret
	1	Inntekter av informasjonstjenester, blir redusert med	790 000
		fra kr 5 290 000 til kr 4 500 000
	2	Inntekter knyttet til NPI, blir redusert med	1 000 000
		fra kr 4 492 000 til kr 3 492 000
	3	Gebyr immaterielle rettigheter, blir økt med	11 144 000
		fra kr 81 856 000 til kr 93 000 000
3936		Klagenemnda for industrielle rettigheter
	1	Gebyr, blir redusert med	349 000
		fra kr 699 000 til kr 350 000
3950		Forvaltning av statlig eierskap
	96	Salg av aksjer, blir økt med	4 626 800 000
		fra kr 25 000 000 til kr 4 651 800 000
3961		Selskap under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	71	Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA, blir redusert med	2 700 000
		fra kr 2 700 000 til kr 0
	90 (NY)	Tilbakeføring fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, blir bevilget med	1 000 000
5329		Eksportkreditt Norge AS
	70	Gebyr m.m., blir økt med	5 000 000
		fra kr 20 000 000 til kr 25 000 000
	90	Avdrag på utestående fordringer, blir økt med	3 800 000 000
		fra kr 6 700 000 000 til kr 10 500 000 000
5574		Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
	71	Avgift immaterielle rettigheter, blir redusert med	10 000 000
		fra kr 163 000 000 til kr 153 000 000
	72	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur, blir redusert med	1 600 000
		fra 29 600 000 til kr 28 000 000
5613		Renter fra Siva SF
	80	Renter, blir økt med	3 263 000
		fra kr 14 900 000 til kr 18 163 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen, blir redusert med	58 000 000
		fra kr 170 000 000 til kr 112 000 000
5629		Renter fra eksportkredittordningen
	80	Renter, blir redusert med	120 000 000
		fra kr 1 800 000 000 til kr 1 680 000 000
5656		Aksjer i selskap under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	85	Utbytte, blir økt med	3 462 500 000
		fra kr 20 045 719 000 til kr 23 508 219 000

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet kan overføre eiendeler, rettigheter og forpliktelser fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF AS). Pålydende aksjekapital på 1 mill. kroner blir aktivert i statens kapitalregnskap.

III

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet kan fastsette åpningsbalansen på grunnlag av stadfestet balanse ved etableringstidspunktet.

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitt bevilgning, men slik at total ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Formål	Total ramme
2421		Innovasjon Norge
	76	Miljøteknologi	750 mill. kroner

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

I statsbudsjettet for 2018 blir det gjort følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter:
1100		Landbruks- og matdepartementet
	45	Større utstyrskjøp og vedlikehald – ordinære forvaltningsorgan, kan overførast, kan nyttast under post 50, blir auka med	1 600 000
		frå kr 19 412 000 til kr 21 012 000
1142		Landbruksdirektoratet
	45	Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast, blir auka med	500 000
		frå kr 1 312 000 til kr 1 812 000
	72	Erstatningar ved ekspropriasjon og leige av rett til reinbeite, overslagsløyving, blir auka med	15 000
		frå kr 452 000 til kr 467 000

	880	Radioaktivitetstiltak, kan overførast, blir redusert med	500 000
		frå kr 500 000 til kr 0
1148		Naturskade – erstatningar
	71	Naturskade – erstatningar, overslagsløyving, blir redusert med	50 700 000
		frå kr 156 000 000 til kr 105 300 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	71	Tilskott til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overførast, blir redusert med	12 000 000
		frå kr 69 300 000 til kr 57 300 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	71	Tilskott til erstatningar m.m., overslagsløyving, blir auka med	579 000 000
		frå kr 259 000 000 til kr 838 000 000
	73	Pristilskott, overslagsløyving, blir redusert med	179 794 000
		frå kr 3 518 674 000 til kr 3 338 880 000

		Inntekter:
4100		Landbruks- og matdepartementet
	40	Salg av eigedom, blir auka med	1 600 000
		frå kr 16 692 000 til kr 18 292 000
4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m., blir redusert med	12 000 000
		frå kr 195 787 000 til kr 183 787 000

Fullmakt til å pådra staten forpliktingar ut over gitte løyvingar

Tilsegnsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Landbruks- og matdepartementet i 2018 kan gi tilsegn om tilskott ut over gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye tilsegn og gammalt ansvar ikkje overstig følgjande beløp:

Kap.	Post	Formål	Samla ramme
1148		Naturskade – erstatningar
	71	Naturskade – erstatningar	61,4 mill. kroner
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	71	Tilskott til verdiskapingstiltak i skogbruket	130,0 mill. kroner

Votering:

Tilrådinga frå komiteens vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 20 forslag. Det er

forslaga nr. 1–6, frå Sverre Myrli på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 7, frå Sverre Myrli på vegner av Arbeidarpartiet
forslaga nr. 8–10, frå Arne Nævra på vegner av Sosialistisk Venstreparti
forslaga nr. 11–15, frå Sverre Myrli på vegner av Arbeidarpartiet
forslag nr. 16, frå Hans Fredrik Grøvan på vegner av Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti
forslag nr. 17, frå Hans Fredrik Grøvan på vegner av Kristeleg Folkeparti
forslaga nr. 18–20, frå Arne Nævra på vegner av Sosialistisk Venstreparti

Forslag nr. 16 erstattar A V i tilrådinga.

Det vert votert over forslaga nr. 18–20, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det blir foretatt en uavhengig gjennomgang av anbudsprosessen som endte med tildelingen av Trafikkpakke 1: Sør til Go-Ahead Norge AS. Gjennomgangen skal undersøke om alle regler om offentlige anskaffelser ble fulgt.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvalitet blir vektet høyere enn pris i alle kommende anbudspakker for jernbanen, inkludert Trafikkpakke 2: Nord.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen midlertidig stanse alle anbudsprosesser av jernbanestrekninger, i påvente av gjennomgangen av Trafikkpakke 1: Sør og de endrede betingelsene for Trafikkpakke 2: Nord.»

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 53 mot 49 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 21.13.33)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 17, frå Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 redegjøre for hvordan intensjonen i anmodningsvedtak nr. 264. fra sesjonen 2017–2018 blir fulgt opp.»

Dei andre partia har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Kristeleg Folkeparti vart samrøystes vedteke.

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 13, frå Arbeidarpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for fremdrift i planleggingen av ny bru over Glomma på riksveg 22 i Fet i Akershus, slik at ny bru kan stå ferdig i tråd med tidsplan utarbeidet av Statens vegvesen.»

Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet vart med 60 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 21.14.05)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 11, 12, 14 og 15, frå Arbeidarpartiet.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for raskest mulig å bedre konkurransesituasjonen for godstransport på jernbane, og at Stortinget informeres om tiltakene senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram tidsplan for når dobbeltspor skal være ferdig utbygd til henholdsvis Fredrikstad, Hamar, Tønsberg, Hønefoss, Halden, Lillehammer og Skien.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avklare om det er Statens vegvesen eller Nye Veier som skal planlegge E16 gjennom Nes og Sør-Odal i Akershus og Hedmark, og at Stortinget informeres om beslutningen senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram plan for utbygging av E6 på Helgeland som også inkluderer strekningene i Grane kommune, i tråd med tidligere stortingsvedtak, og at planen legges fram for Stortinget senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet vart med 53 mot 49 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 21.14.27)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 8–10, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen skjerpe nullvekstmålet og legge til grunn et mål om å skjerpe den totale personbiltrafikken kraftig for byene Oslo, Bergen og Trondheim. Regjeringen skal gå i dialog med byene for å finne et ambisiøst og realistisk mål.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om opprettelse av et statlig selskap «Nye Baner», som skal ha ansvar for utredning, planlegging og utbygging av lyntog mellom de store byene i Norge og til Stockholm og København.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fortsette planleggingen av Ringeriksbanen som et rent jernbaneprosjekt, og utsette eventuell bygging av vei langs samme strekning. Midlene som spares i 2019 ved å stanse planleggingen av veien, overføres til andre jernbaneformål.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 93 mot 9 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 21.14.46)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 7, frå Arbeidarpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at E16 Filefjellprosjektet utvides til også å omfatte strekningen Turtnes–Øye i Vang kommune.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet vart med 72 mot 30 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 21.15.05)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–6, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at overføring av kjøp av innenlandske flyruter (FOT-ruter) utsettes til regjeringens luftfartsutvalg har avgitt innstilling og saken er forelagt Stortinget til behandling.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe planlagte økninger i baneavgifter for godstransport på jernbane.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for nødvendige midler slik at elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen kan startes opp i 2019.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en egen sak om håndteringen av ubåt U-864 utenfor Fedje, der det også blir vurdert å fjerne mest mulig av kvikksølvlasten om bord før området tildekkes.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan inngå avtaler om forskuttering av midler ut over gitt bevilgning på kap. 1360 post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, fiskerihavner og farleder, på inntil 700 mill. kroner.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringa gjennomføre justeringar i tilskotsordninga for godsoverføring frå veg til sjø slik at den i større grad kjem innanriks sjøtransport til gode ved å setja eit tak på kor stort beløp kvar søknad kan støttast med, og å reservere ein del av løyvinga til transport innan norsk territorialfarvatn.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 53 mot 49 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 21.15.29)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Rammeområde 17

(Transport og kommunikasjon)

På statsbudsjettet for 2019 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
541		IT-politikk
	22	Utvikling, gjennomføring og samordning av IT-politikken, kan overføres, kan nyttes under post 70	7 329 000
	70	Forvaltningsutvikling og samordning av IT-politikken, kan nyttes under post 22	8 029 000
542		Internasjonalt IT-samarbeid
	1	Driftsutgifter	4 795 000
	70	Internasjonale program, kan overføres	46 408 000
1300		Samferdselsdepartementet
	1	Driftsutgifter	194 811 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	42 000 000
	71	Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.	69 000 000
	72	Tilskudd til samferdselsberedskap	3 000 000
	75	Tilskudd til Norsk Teknisk Museum	7 100 000
	76	Tilbakebetaling NELS-samarbeidet	3 100 000
1301		Forskning og utvikling mv.
	21	Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.	16 000 000
	50	Samferdselsforskning, kan overføres	179 000 000
1310		Flytransport
	70	Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres	717 400 000
1311		Tilskudd til regionale flyplasser
	71	Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres	45 000 000
1313		Luftfartstilsynet
	1	Driftsutgifter	229 900 000
1314		Statens havarikommisjon for transport
	1	Driftsutgifter	76 700 000
1320		Statens vegvesen
	1	Driftsutgifter	4 334 900 000
	22	Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30	6 631 800 000
	28	Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres	2 179 500 000
	29	OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30	1 631 400 000
	30	Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22, post 29 og post 31	12 555 200 000
	31	Skredsikring riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 30	1 043 400 000
	34	Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres	18 300 000
	36	E16 over Filefjell, kan overføres	85 700 000
	61	Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene	264 500 000
	62	Skredsikring fylkesveier, kan overføres	776 900 000
	63	Tilskudd til gang- og sykkelveier, kan overføres	78 500 000
	64	Utbedring på fylkesveier for tømmertransport	25 000 000
	72	Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres	1 277 300 000
	73	Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene	531 400 000
1321		Nye Veier AS
	70	Tilskudd til Nye Veier AS	5 431 900 000
1323		Vegtilsynet
	1	Driftsutgifter	19 000 000
1330		Særskilte transporttiltak
	60	Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov, kan overføres	184 200 000
	61	Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene, kan overføres, kan nyttes under post 64	752 000 000
	63	Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres	1 532 000 000
	64	Belønningsmidler til bymiljøavtaler og byvekstavtaler, kan overføres	771 000 000
	65	Konkurransen Smartere transport, kan overføres	15 400 000
	70	Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes	725 100 000
	76	Reiseplanlegger og elektronisk billettering, kan overføres	34 100 000
	77	Kjøp av tjenester fra Entur AS	14 200 000
1352		Jernbanedirektoratet
	1	Driftsutgifter	468 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter – planer og utredninger, kan overføres, kan nyttes under post 72	208 200 000
	70	Kjøp av persontransport med tog, kan overføres	4 195 100 000
	71	Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 72, post 73 og post 74	8 423 500 000
	72	Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 og post 73	2 153 000 000
	73	Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71, post 72 og post 74	9 988 700 000
1353		NSB AS
	70	Tilskudd til pensjonsforpliktelser	490 300 000
1354		Statens jernbanetilsyn
	1	Driftsutgifter	73 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter – tilsyn med tau- og kabelbaner og fornøyelsesinnretninger	20 600 000
1357		Mantena AS
	72	Tilskudd til pensjonsforpliktelser	390 400 000
1360		Kystverket
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 45	1 715 100 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	44 000 000
	30	Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres	378 500 000
	34	Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres	25 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1	270 500 000
	60	Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres	42 000 000
	71	Tilskudd til havnesamarbeid	10 900 000
	72	Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, kan overføres	77 400 000
	73	Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres	50 000 000
1362		Senter for oljevern og marint miljø
	50	Tilskudd	27 300 000
1370		Posttjenester
	70	Kjøp av post- og banktjenester, kan overføres	617 400 000
1380		Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
	1	Driftsutgifter	224 600 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	16 400 000
	70	Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, kan overføres	183 000 000
	71	Tilskudd til bredbåndsutbygging, kan overføres	199 750 000
	72	Tidlig frigjøring av 700 MHz-båndet, kan overføres	150 000 000
		Totale utgifter		73 006 122 000
Inntekter
4300		Samferdselsdepartementet
	1	Refusjon fra Utenriksdepartementet	2 700 000
4313		Luftfartstilsynet
	1	Gebyrinntekter	141 100 000
4320		Statens vegvesen
	1	Salgsinntekter m.m.	220 000 000
	2	Diverse gebyrer	500 000 000
	3	Refusjoner fra forsikringsselskaper	111 700 000
4330		Særskilte transporttiltak
	1	Gebyrer	14 200 000
4331		Infrastrukturfond
	85	Avkastning infrastrukturfond	2 053 000 000
4352		Jernbanedirektoratet
	1	Innbetalinger til Norsk jernbaneskole og Norsk jernbanemuseum	98 600 000
4354		Statens jernbanetilsyn
	1	Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner og fornøyelsesinnretninger	14 700 000
4360		Kystverket
	2	Andre inntekter	12 300 000
4380		Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
	1	Diverse gebyrer	600 000
5619		Renter av lån til Avinor AS
	80	Renter	30 300 000
5624		Renter av Svinesundsforbindelsen AS
	80	Renter	3 000 000
		Totale inntekter		3 202 200 000

Presidenten: Det vert fyrst votert over A I.

Bak tilrådinga står Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 47 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.15.50)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 16, frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«V

Fullmakter til forskuttering

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan inngå avtaler om forskuttering av midler utover gitt bevilgning inntil følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Ramme for samlede, løpende refusjonsforpliktelser
1320		Statens vegvesen
	30, 31 og 36	Investeringer, riksvei	2 600 mill. kroner
1360		Kystverket
	30	Nyanlegg og større vedlikehold, fiskerihavner og farleder	550 mill. kroner

Forskutteringene skal refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti vart vedteke med 98 mot 3 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.16.20)

Vidare var tilrådd:

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 1313 post 1	kap. 4313 post 2
kap. 1320 postene 1, 22, 28 og 30	kap. 4320 post 1
kap. 1320 post 28	kap. 4320 post 2
kap. 1320 post 22	kap. 4320 post 3
kap. 1352 post 1	kap. 4352 post 1
kap. 1354 post 21	kap. 4354 post 1
kap. 1360 postene 1 og 45	kap. 4360 post 2 og kap. 5577 post 74

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner under kap.4360 post 2 til følgende formål under kap. 1360 post 30:
- a. dekning av salgsomkostninger forbundet med salget
- b. oppgradering og vedlikehold av fiskerihavner.

III

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan overskride bevilgningen under kap. 1360 Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 70 mill. kroner per aksjon dersom det er nødvendig å sette i verk tiltak mot akutt forurensning uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1320		Statens vegvesen
	63	Tilskudd til gang- og sykkelveier	40 mill. kroner
1352		Jernbanedirektoratet
	74	Tilskudd til eksterne	1 340 mill. kroner
1380		Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
	70	Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, fiberkabler	20 mill. kroner

Fullmakter til forskuttering

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan inngå avtaler om forskuttering av midler ut over gitt bevilgning inntil følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Ramme for samlede, løpende refusjonsforpliktelser
1320		Statens vegvesen
	30, 31 og 36	Investeringer, riksvei	2 600 mill. kroner
1360		Kystverket
	30	Nyanlegg og større vedlikehold, fiskerihavner og farleder	350 mill. kroner

Forskutteringene skal refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan:

starte opp dette investeringsprosjektet:	innenfor en kostnadsramme på:
rv. 5 Kjøsnesfjorden	1 331 mill. kroner

Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor kostnadsrammen for prosjektet. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

2. pådra forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor det enkelte prosjekts kostnadsramme for prosjekter som har startet opp før 2016 og er omtalt i Prop. 1 S. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

3. forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning for prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget inntil følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser	Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år
1352		Jernbanedirektoratet
	72	Planlegging nye prosjekter	3 000 mill. kroner	1 500 mill. kroner
	73	Investeringer, jernbane	3 000 mill. kroner	1 500 mill. kroner

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser
1320		Statens vegvesen
	30, 31 og 36	Investeringer, riksvei	3 000 mill. kroner
1360		Kystverket
	21 og 30	Investeringer	330 mill. kroner

VII

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for drift- og vedlikeholdsarbeider

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning inntil følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser	Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år
1320		Statens vegvesen
	22	Drift og vedlikehold	8 400 mill. kroner	2 700 mill. kroner
1352		Jernbanedirektoratet
	71	Drift og vedlikehold	9 000 mill. kroner	3 000 mill. kroner

VIII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for riksveiferjedriften

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 72 Kjøp av riksveiferjetjenester, slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 9 700 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke overstiger 1 600 mill. kroner.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for Nye Veier AS

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning på kap. 1321 Nye Veier AS, post 70 Tilskudd til Nye Veier AS, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 21 600 mill. kroner og årlige forpliktelser ikke overstiger 5 400 mill. kroner.

Salg og bortfeste av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av 50 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.

Restverdisikring for eksisterende materiell, oppgraderinger av eksisterende materiell og investeringer i nytt materiell

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 for det togmateriellet som inngår i statens kjøp av persontransporttjenester med tog på kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan:

a. gi en restverdigaranti for bokførte verdier på inntil 7 103 mill. kroner.
b. gi ytterligere restverdigaranti til oppgraderinger og nyinvesteringer innenfor en ramme på inntil 3 007 mill. kroner. Det legges til grunn 75 pst. restverdigaranti.

XII

Opprettelse av post uten bevilgning

Stortinget samtykker i at kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 74 Tilskudd til eksterne, opprettes i statsregnskapet 2019 uten bevilgning.

XIII

Overføringer til og fra reguleringsfond

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighets reguleringsfond.

Rammeuavhengige vedtak

Stortinget ber regjeringen sikre at transportsektorens rolle som en del av totalforsvaret blir hensyntatt i arbeidet med rullering av Nasjonal transportplan.

Presidenten: Det vert fyrst votert over A II, III, IV, VII, VIII, XI, XIII og B.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over A VI.

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 94 røyster mot 1 røyst.

(Voteringsutskrift kl. 21.16.58)

Presidenten: Det vert votert over A IX.

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 88 mot 8 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.17.18)

Presidenten: Det vert votert over A X og XII.

Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 100 røyster mot 1 røyst.

(Voteringsutskrift kl. 21.17.40)

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt fem forslag. Det er

forslaga nr. 1 og 2, frå Tellef Inge Mørland på vegner av Arbeidarpartiet og Senterpartiet
forslaga nr. 3 og 4, frå Tellef Inge Mørland på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 5, frå Kjersti Toppe på vegner av Senterpartiet

Det vert votert over forslag nr. 5, frå Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av ordningen med brukerrom og brukerromsloven etter fem års virke.»

Kristeleg Folkeparti og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet vart med 85 mot 17 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 21.18.25)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 3 og 4, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennom endringene i sprøyteromsloven legges til rette for at inhalering og andre mer skånsomme inntaksmåter likestilles med injisering når det gjelder adgang til å benytte brukerrommene.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at brukerrommene blir en arena for inkludering og faglig tilsyn for mennesker med rusutfordringer, uavhengig av inntaksmåten av rusmidler.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 64 mot 38 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 21.18.44)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1 og 2, frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for at de brukerrom som blir etablert, brukes aktivt for å intensivere forebygging og sørge for diagnostisering og behandling av hepatitt C hos brukerne.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige tiltak i helsetjenesten for at det innen 2025 ikke skal skje dødsfall eller smitte av hepatitt C i Norge, og informere Stortinget på egnet vis.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vart med 53 mot 49 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 21.19.05)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i sprøyteromsloven m.m. (utvidelse av type narkotiske stoffer m.m.)

I lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser erstattes benevnelsen «Statens strålevern» med «Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet»:

§ 10 tittelen

§ 10 første ledd første punktum

§ 11 nr. 1 første punktum, nr. 2 første punktum, nr. 3 og nr. 4

§ 12 første ledd

§ 13 nr. 1 første punktum, nr. 2 første punktum og nr. 3 første punktum

§ 14 nr. 1 første punktum og nr. 2 første punktum

§ 15 nr. 3

§ 16 første ledd første punktum og andre ledd første punktum

§ 57 nr. 2

I §§ 11 nr. 1 tredje punktum og 16 første ledd andre punktum erstattes benevnelsen «Statens strålevern» med «direktoratet».

I §§ 10 første ledd andre, tredje og fjerde punktum og 13 nr. 1 andre punktum erstattes benevnelsen «Strålevernet» med «Direktoratet».

I følgende bestemmelser erstattes benevnelsen «Strålevernet» med «direktoratet»:

§ 10 første ledd femte punktum

§ 11 nr. 2 andre punktum

§ 13 nr. 2 andre punktum

§ 14 nr. 1 andre punktum og nr. 2 andre punktum

§ 57 a første ledd skal lyde:

Departementet er klageinstans ved klage på vedtak fattet av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet etter denne loven.

I lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser erstattes benevnelsen «Statens strålevern» med «Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet»:

§ 15 tredje ledd

§ 18 første ledd

§ 19 første ledd og andre ledd første punktum

§ 20 første ledd

§ 22 første ledd

I § 19 andre ledd andre punktum erstattes benevnelsen «Statens strålevern» med «Direktoratet».

III

I lov 2. juli 2004 nr. 64 om ordning med lokaler for injeksjon av narkotika gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov 2. juli 2004 nr. 64 om ordning med brukerrom for inntak av narkotika (brukerromsloven)

§ 1 første og andre ledd skal lyde:

Lovens formål er å legge til rette for etablering av ordning med brukerrom for inntak av narkotika (brukerromsordning).

Brukerromsordningen skal bidra til økt verdighet for mennesker med langvarig narkotikaavhengighet ved å tilby hygieniske rammer for injisering av narkotika og motivere for mer skånsomme inntaksmåter. Videre skal brukerromsordningen bidra til økt helsemessig trygghet, blant annet forebygge infeksjoner og smitte og gi raskere hjelp ved overdoser, gjennom tilstedeværelse og tilsyn av helsepersonell. Formålet er også å bidra til økt mulighet for kontakt og samtaler mellom den enkelte bruker og hjelpeapparatet med sikte på tverrfaglig oppfølging og behandling.

§ 2 skal lyde:

§ 2. Brukerromsordningen

En brukerromsordning som er etablert i medhold av denne loven, er å anse som kommunal helse- og omsorgstjeneste.

En brukerromsordning skal inneholde et injiseringsrom, fremmøterom og samtalerom. I tillegg skal brukerromsordningen ha tilgang til et behandlingsrom.

Ordningen skal også inneholde et rom for inhalering av narkotika (inhaleringsrom).

§ 3 skal lyde:

§ 3. Etablering av brukerromsordning og krav om godkjenning

Etter godkjenning fra departementet kan kommunen etablere en brukerromsordning.

For brukere av ordningen skal denne være et supplement til kommunens øvrige helse- og omsorgstjenester.

§ 4 skal lyde:

§ 4. Bruk av brukerromsordningen

Den som med lovlig adgang til en godkjent brukerromsordning

a) inntar narkotika i ordningens injiseringsrom eller inhaleringsrom, eller
b) besitter en brukerdose narkotika til eget bruk i brukerromsordningens lokaler eller tilstøtende behandlingsrom, kan ikke straffes for dette etter legemiddelloven § 31, jf. § 24 første ledd.

Det er tillatt for personalet i brukerromsordningen å gi brukerne individuell og konkret rådgivning i forbindelse med inntak av narkotika i injiseringsrommet og inhaleringsrommet.

§ 5 første ledd skal lyde:

En kommune som etablerer en godkjent brukerromsordning, kan føre helseregister og behandle helseopplysninger som nevnt i helseregisterloven § 2 bokstav a og andre personopplysninger i den grad det er nødvendig for å oppfylle reglene gitt i eller i medhold av loven her. Registrering og annen behandling av opplysningene kan skje uten samtykke fra den registrerte.

§ 6 skal lyde:

§ 6. Avgjørelse om adgang til brukerromsordningens tjenester

En avgjørelse om adgang til brukerromsordningens tjenester er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Har politiet mistanke om straffbar besittelse eller bruk av narkotika i brukerromsordningens lokaler eller tilstøtende behandlingsrom, skal personalet uten hinder av taushetsplikten i helsepersonelloven § 21 og forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og på begjæring gi politiet opplysning om hvorvidt en identifisert person er registrert bruker av brukerromsordningens tjenester eller ikke.

Adgang til brukerromsordningens tjenester er ikke nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a. Avgjørelse om adgang til brukerromsordningens tjenester kan ikke påklages etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2.

§ 7 første og andre ledd skal lyde:

Helsepersonelloven gjelder for personalets yrkesutøvelse i brukerromsordningen.

Helsepersonelloven § 4 er ikke til hinder for at helsepersonell kan utføre de oppgaver som etter regler gitt i eller i medhold av loven her er lagt til personalet i brukerromsordningen.

§ 8 skal lyde:

§ 8. Forskrift

Kongen kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av brukerromsordningen, og kan blant annet bestemme:

a) hvem brukerromsordningen skal gjelde for,
b) ordninger for adgangsregulering,
c) type og mengde narkotika som straffriheten skal omfatte,
d) ordninger for kontroll av type og mengde narkotika en person har med seg inn i brukerromsordningens lokaler eller tilstøtende behandlingsrom,
e) hvilken adgang politiet skal ha til brukerromsordningens lokaler eller tilstøtende behandlingsrom,
f) hvilke krav til bemanning av brukerromsordningen som skal gjelde,
g) hvordan helseopplysninger i helseregisteret kan behandles, blant annet hvilke, opplysninger som kan behandles og formålet med behandlingen,
h) at reglene i helsepersonelloven §§ 39 og 40 helt eller delvis ikke skal gjelde for helsepersonell som yter helsehjelp i brukerromsordningen.

I lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap skal § 2-4 første ledd første punktum lyde:

Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan etablere registre med helseopplysninger for å håndtere beredskapssituasjoner.

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. skal § 3-2 andre ledd første punktum lyde:

For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesykepleier.

I lov 16. juni 2017 nr. 55 om endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.) gjøres følgende endringer:

1. I del II skal endringen i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 andre ledd første punktum lyde:

For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog.

2. I del III nr. 4 skal endringen i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 andre ledd første punktum lyde:

For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut, psykolog, tannpleier og tannlege.

VII

I lov 22. juni 2018 nr. 76 om endringer i alkoholloven, atomenergiloven, folkehelseloven, legemiddelloven, lov om medisinsk utstyr og strålevernloven (overtredelsesgebyr mv.) gjøres følgende endringer:

1. I del IV erstattes i lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet ny § 55 a og ny § 56 a benevnelsene «Statens strålevern» og «Statens stråleverns» med hhv. «Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet» og «Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sin».

2. I del V erstattes i lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling ny § 23 a benevnelsen «Statens strålevern» og «Statens stråleverns» med hhv. «Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet» og «Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sin».

VIII

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Presidenten: Det vert fyrst votert over III og VIII.

Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 93 mot 5 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.19.31)

Presidenten: Det vert votert over I, II, IV og VII.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 61 mot 41 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.19.54)

Presidenten: Det vert votert over V og VI.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Presidenten antek at Kristeleg Folkeparti vil røysta imot.

Voteringstavlene viste at 91 representantar hadde røysta for overskrifta til lova og lova i det heile og 5 representantar hadde røysta imot.

(Voteringsutskrift kl. 21.20.29)

Åsunn Lyngedal (A) (fra salen): Jeg skulle stemt for.

Presidenten: Då vert resultatet at 92 røysta for overskrifta til lova og lova i det heile og 5 imot.

Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt to forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Tellef Inge Mørland på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 2, frå Kjersti Toppe på vegner av Senterpartiet

Det vert votert over forslag nr. 2, frå Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av Helfos kontorstruktur basert på reelle vurderinger av effektiviseringsgevinster, fremdrift av digitalisering, risiko for tap av erfaringskompetanse, statlige retningslinjer for plassering av statlige arbeidsplasser, samt Stortingets føringer slik det fremkommer i flertallsmerknad i Innst. 11 S (2018–2018), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens kontorstruktur i Helfo inntil en slik sak er behandlet av Stortinget.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet vart med 90 mot 12 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 21.21.26)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp flertallsmerknaden om Helfos kontorstruktur fra Innst. 11 S (2017–2018) gjennom å sikre en mer desentralisert kontorstruktur i Helfo enn det regjeringens vedtak av 19. april 2018 legger til grunn.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Raudt og Senterpartiet har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 53 mot 49 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 21.22.04)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:245 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Nils T. Bjørke, Siv Mossleth, Willfred Nordlund og Per Olaf Lundteigen om å hindre sentralisering av kontorstrukturen i Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot 49 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.22.46)

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 11. desember 2018

Voteringer