Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses
vedtatt.
Carl-Erik Grimstad (V) [18:53:17 ] (ordfører for saken): Prop. 13
L for 2018–2019, som vi debatterer i dag, gjelder tre lovendringer:
endring av sprøyteromsloven, endring av tittelen «helsesøster» og
endring av navnet på Statens strålevern. Det er vel unødvendig å
si at disse sakene ikke har noe med hverandre å gjøre. At vi fra
nå av må snakke om Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet,
er politisk sett ukontroversielt og signaliserer egentlig bare etatens
forvaltningsmessige plass som direktorat.
Det har av likestillingsårsaker
lenge vært et ønske om å omtale våre yrker i kjønnsnøytrale former,
men yrkestittelendringen fra «helsesøster» til «helsesykepleier» er
mer enn en endring av ord. Det innebærer også et ønske om en mer
kjønnsbalansert rekruttering til dette viktige arbeidsfeltet. Den
siste statistikken jeg har tilgjengelig, viser at blant de helsesøstrene
vi har her i landet, er det kun elleve menn.
Den nåværende
regjeringen har siden 2014 bidratt med 387 flere helsesøsterårsverk,
en økning fra 2 334 til 2 721. Jeg tror det er bred enighet i regjeringspartiene
– og i et samlet storting, håper jeg – om at dette antallet bør
ytterligere opp. For å få til det må vi rekruttere også blant menn.
Det er viktig for unge gutter å ha mannlige rollemodeller i dette
yrket, og jeg håper at den lille språklige endringen som får flertall
her i kveld, kan bidra i så måte.
Endringen av
begrepet «sprøyterom» til «brukerrom», som det skal hete fra nå
av, er av mer substansiell karakter. Sprøyterommene, foreløpig begrenset
til Bergen og Oslo, har mange funksjoner. De gir brukere med en
helseskadelig injeksjonspraksis adgang til rene lokaler, og helsepersonell
er tilgjengelig dersom det skulle oppstå akutte situasjoner. Ingen
har ennå omkommet som følge av injeksjoner på sprøyterommene. Dessuten har
sprøyterommene en betydelig rolle å spille i begrensningen av hiv-
og hepatittsmitte.
Den utvidelsen
vi nå gir åpning for, gir adgang til å innta andre stoffer enn heroin
og til å inhalere stoffet. Det må jeg få lov til å komme tilbake
til i nærmere detalj i et senere innlegg, men det må heves over
tvil at den er et ledd i en realitetsorientering og en modernisering
av vår rusomsorg, til beste for de svakeste av våre rusavhengige.
La meg i denne
omgang slutte med å gi en honnør til personalet som arbeider i brukerrommene.
Dette er dyktige fagfolk, som nå ser fram til å kunne hjelpe sine syke
og stoffavhengige pasienter – for det er det de er, pasienter –
i stadig større grad. Den ordningen vi vedtar i dag, er i så måte
et viktig skritt i riktig retning.
Tellef Inge Mørland (A) [18:56:10 ] : Rusfeltet er for meg
et område der det ofte er vanskelig å være helt skråsikker. Mange
av intensjonene om forebygging, hjelp, behandling og ettervern tror
jeg vi kan dele på tvers av partier. De foreslåtte endringene i
denne saken er etter mitt syn et skritt i rett retning. Det kan
i den forbindelse være verdt å minne om at allerede mens Jonas Gahr
Støre var helseminister, foreslo Arbeiderpartiet å utvide bruken
av sprøyterommene. I forrige periode hadde vi sågar et felles forslag
sammen med Venstre rundt sprøyterom.
Jeg tror det
er veldig liten fare for at det noen gang skal bli hipt å bruke
sprøyterom eller brukerrom – heldigvis for det. Det handler om en
mulighet til å hjelpe flere og hjelpe flere på en bedre måte.
Arbeiderpartiet
ønsker at disse brukerrommene skal utvikle seg i retning av hjelpesentre.
Brukerrommet er, sånn vi ser det, et kontaktpunkt mellom brukere
og hjelpeapparatet der vi må utnytte den muligheten som ligger der,
for å kunne hjelpe dem videre, enten det er der og da, med en trygg
bruk av de stoffene som de har, eller, forhåpentligvis, at de kanskje
kan motiveres til å ta et skritt videre og gjøre noe med avhengigheten
sin.
For meg er det
et paradoks at man i den saken vi nå har, sier at det skal gis opplæring
i mer skånsomme inntaksmåter enn injisering. Vi har kjørt SWITCH-kampanjer,
der man skal gå fra å injisere til å inhalere, for vi vet at det
reduserer risikoen for overdoser, byller og andre smittsomme sykdommer,
bl.a. Det er da paradokset slår inn, at flertallet, med regjeringspartiene,
ønsker å si til dem etter at man har lært dem opp til mer skånsomme inntaksmåter,
som samfunnet sier vi vil ha, at beklager, men nå får du klare deg
selv.
Da Arbeiderpartiet
og Venstre fremmet det felles forslaget i forrige periode, uttalte
sosialbyråden i Bergen om sprøyterom:
«Det er et stort paradoks at vi
blir nødt til å avvise dem som røyker heroin.»
Og videre:
«Hva skal vi si til han som har
fulgt oppfordringen i SWITCH-kampanjen til Helsedirektoratet og begynt
å røyke istedenfor å injisere? Vi må si at det er kjempeflott, men
du må gå og røyke i undergangen utenfor her, for her inne kan du
ikke være.»
«Inne» er i sprøyterommet
eller brukerrommet, dessverre.
Jeg må dessverre
konstatere at det ser ut til at Venstre har tapt akkurat den kampen.
Det er synd, for det er ellers et forslag som tar oss i rett retning.
Regjeringspartiene
har lyttet med ett øre til Bergen og Oslo, som har de sprøyterommene
vi har i dag. Arbeiderpartiet har vært opptatt av å lytte med begge
ører, og jeg fremmer på den bakgrunn de forslagene der Arbeiderpartiet
er medforslagsstiller.
Presidenten: Representanten
Tellef Inge Mørland har tatt opp de forslagene han refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) [18:59:20 ] : Det er opp til dei folkevalde
i kommunane å vurdera om det skal opprettast sprøyterom, eller no
brukarrom, om det er rett prioritering av ressursar i ruspolitikken,
eller om det er andre lågterskel helsetilbod som er meir nyttige.
Evalueringa har vist at det ikkje har vore mogleg å seia om sprøyterom
har hatt innverknad på omfanget av overdosar og overdosedødsfall,
men at dei har bidratt til auka verdigheit for brukarar og auka
moglegheit for helseoppfølging og sosial oppfølging.
Det er i dag
to sprøyterom i Noreg – eitt i Oslo og eitt i Bergen. For Senterpartiet
er det viktig at dersom slike sprøyterom vert oppretta, må ein kunna
leggja til rette for røyking av heroin, som er mindre helseskadeleg.
Vi støttar no
òg forslag om å opna for bruk av andre stoff som er meint for injisering,
men vi synest det er veldig viktig at det er avgrensing av denne
målgruppa. Vi støttar ikkje forslaget frå Arbeidarpartiet og SV
om å opna opp for dei som ikkje injiserer og har eit slikt rusmisbruk.
Senterpartiet
fremjar i tillegg to forslag saman med Arbeidarpartiet – om at brukarrom
må brukast aktivt for å førebyggja, diagnostisera og behandla hepatitt
C, og om å be regjeringa fremja tiltak i helsetenesta slik at det
innan 2025 ikkje skal skje dødsfall eller smitte av hepatitt C i
Noreg.
Så til forslaget
om å skifta namn frå Statens strålevern til Direktoratet for strålevern
og atomsikkerhet. Senterpartiet meiner at namnet Statens strålevern
fungerer veldig godt, og vi ser ikkje behov for å bruka ressursar
på eit slikt namnebytte.
Til forslaget
om at «helsesøster» skal skifta tittel til «helsesjukepleiar»: Vi
forstår og ser behovet for ei kjønnsnøytral nemning på helsesøster.
Vi registrerer at Norsk Sykepleierforbund har vedtatt denne nye
tittelen. Det tar vi til orientering, som det står i innstillinga.
Det er inga hemmelegheit for dei som les innstillinga, at vi meiner
det er ein tittel som i for liten grad reflekterer det helsefremjande
og førebyggjande arbeidet som «helsesøster» står for i dag.
Med dette vil
eg ta opp forslaget frå Senterpartiet.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Torill Eidsheim (H) [19:02:08 ] : Det er stor ulikskap i helse
mellom dei som har rusproblem og befolkninga elles. Dette er ein
ulikskap som vi ikkje kan leve med.
Psykisk helse
og rus er blant regjeringa sine viktigaste satsingsområde. Komande
år vil vi styrkje opptrappingsplanen for rusfeltet med 281 mill. kr.
I Høgre er vi
opptekne av å gjere enda meir for å avgrense skadar, redde liv og
sikre verdigheit for personar som er rusavhengige. Regjeringa vil
styrkje innsatsen mot overdosedødsfall. Ved å opne for å injisere
fleire stoff som gjev risiko for overdosedødsfall, i brukarrom, blir
denne risikoen redusert. Samtidig skal det òg bli gjeve opplæring
i overgang frå injisering til meir skånsam bruk for dei som er tungt
rusavhengige.
Regjeringa føreslår
i proposisjonen å utvide kva typar narkotiske stoff som kan nyttast
i sprøyterom, i dag omfattar det berre heroin. Det er kjent at fleire
narkotiske stoff gjev fare for overdose, og vi ser ei endring i
bruken av illegale rusmiddel, der bl.a. bruken av amfetamin/metamfetamin
aukar. Mange brukar òg fleire ulike stoff og medikament, ofte i
svært uheldige kombinasjonar.
Vi meiner det
er viktig at også dei som brukar andre stoff enn heroin, får ein
trygg stad der dei kan få rettleiing, der faren for smitte og infeksjon
blir redusert, og der dei kan få hjelp av helsepersonell ved ein
eventuell overdose.
Vi treng kontinuerleg
vurdering av dei behandlingar og tilbod som blir gjevne i Noreg.
Brukarrom vil vere eit viktig tilbod for tunge brukarar. Det vil
gje meir verdigheit og tryggleik for nokre av dei mest sårbare i
samfunnet vårt.
Mona Berger (SV) [19:04:58 ] : Fra 2001 til 2014 jobbet jeg
med den tyngste gruppen av rusmiddelavhengige i Trondheim kommune.
Det var veldig lærerikt og ufattelig givende. Noe av det mest essensielle
jeg har med meg fra den erfaringen, er at det viktigste vi som jobber
i og for rusomsorgen bør fokusere på, er å bidra til økt verdighet
for mennesker som har mistet – eller kanskje aldri har hatt – en
opplevelse av stolthet og egenverdi.
Årsakene til
rusmiddelavhengighet kan være mange. Gruppen er på ingen måte ensartet,
men den kjennetegnes av at mange har hatt en vanskelig oppvekst
preget av omsorgssvikt og en skolehverdag uten stor grad av mestring.
Når rusmiddelavhengigheten er et faktum, blir gjerne hverdagen for
mange preget av uverdige livshendelser – av overgrep og fornedrelse.
De går gjerne uten penger, uten mat, uten bolig og uten å fokusere
på egen helse.
Det er derfor
med glede jeg ser at regjeringen går inn for en utvidet ordning
der det ikke lenger skal hete sprøyterom, men brukerrom, og der
det skal åpnes for at flere mennesker med rusavhengighet skal få
innpass. Det er ekstremt viktig at vi tilbyr lavterskel helsehjelp
til denne gruppen, og at vi jobber aktivt for å forhindre unødvendige
komplikasjoner på grunn av rusmiddelmisbruket.
Mennesker med
avhengighetsproblematikk er ikke mennesker som er overforbrukere
av helse- og velferdstjenester. Det er heller motsatt. De som arbeider
med målgruppen, må ofte springe etter brukerne for å komme i posisjon
til å yte nødvendig bistand.
Det er derfor
med bekymring jeg ser at samtidig som man skal åpne opp ordningen,
går man seg vill i et behov for å sette grenser for hvem som skal
benytte seg av den. Siden formålet med lovendringsforslaget er å
få mennesker med rusproblemer til å slutte med injisering og heller
innta rusmidler på måter som i mindre grad utsetter dem for overdoserisiko
og spredning av sykdommer, er det lite hensiktsmessig å begrense
bruken av brukerrommene til kun injisering og opplæring. Et brukerrom
med helse- og sosialfaglig ansatte til stede vil aldri bli et festlokale
– eller en rusbule.
Som politikere
synes jeg vi skal passe oss for å gå for detaljert til verks når
vi skal beskrive hjelpetiltak som dette. Vi må ha tillit til at
de ansatte ved brukerrommene selv kan vurdere om det er hensiktsmessig
at brukerne får tilgang til rommet. Kanskje er kontakten med helse-
og sosialfaglig ansatte ved brukerrommet starten på noe mer enn
endrede brukervaner. Å skulle stenge noen ute fordi de har en positiv
utvikling, virker veldig underlig og uverdig.
SV går inn for
å støtte forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, i tillegg
til dem vi selv har vært med på å fremme.
Olaug V. Bollestad (KrF) [19:07:58 ] (komiteens leder): I
dag debatterer vi lovendringer som bl.a. gjelder ordningen med etablering
av brukerrom for inntak av narkotika. Kristelig Folkeparti stiller
seg kritisk til ordningen og står utenfor flertallet.
Da Stortinget
tidligere godkjente et forsøk med sprøyterom i Oslo, var formålet
en reduksjon av antall overdoser og overdosedødsfall. Formålet om
reduksjon av antall overdoser er fjernet fra denne lovgivningen
fordi evalueringen av ordningen ikke har kunnet påvise noen reduksjon
av antall overdoser.
Formålet med
brukerordningen vil være å tilrettelegge for at rusavhengige går
over til mer skånsomme inntaksmetoder, samt å åpne for at rusavhengige
som injiserer andre narkotiske stoffer enn heroin, skal kunne benytte
brukerrommet. Det vektlegges også at rusavhengige skal overvåkes
for å forebygge overdosedødsfall. Men en gjennomgang av norske og
internasjonale studier om narkotikadødsfall viser at de akutte dødsfallene
utgjør en mindre andel, mens andelen dødsfall som inntrer én til
tolv timer etter at sprøyten er satt, utgjør opptil 50 pst. av dødsfallene.
Flere av høringsinstansene har også understreket at sprøyterom synes
å ha marginal betydning for å hindre overdosedødsfall. Men selvfølgelig
er det utrolig viktig å gi også denne gruppen verdighet.
Kristelig Folkeparti
er også kritisk til å senke terskelen i sprøyterom ytterligere ved
å legge til rette for et vidt spekter av blandingsmisbruk, som i
seg selv kan øke faren for overdoser. Kristelig Folkeparti vil samtidig
påpeke at det er positivt om helsepersonell i større grad kan bidra
til livreddende tiltak når den rusavhengige tar en overdose. Vi
i Kristelig Folkeparti viser derfor til vårt eget budsjett, hvor
vi la til 5 mill. kr ekstra til akkurat dette.
Kristelig Folkeparti
ser med uro på liberaliseringen innen rusfeltet og stiller store
spørsmål ved at stadig flere ressurser går til å opprettholde et
rusmisbruk, samtidig som rusomsorg, behandling, ettervern og rehabilitering
skriker etter økte bevilgninger for å hjelpe flere ut av narkotikamisbruk.
Kristelig Folkeparti har tro på fortsatt rusfrihet som hovedmålsetting
innen norsk rusomsorg.
Kristelig Folkeparti
vil gjøre oppmerksom på at vi ønsker å støtte Senterpartiets forslag,
nr. 5. I tillegg står vi utenfor III og VIII.
Statsråd Bent Høie [19:10:54 ] : Vi må nå gjøre enda mer for
å begrense skade, redde liv og sikre verdighet for personer som
er rusavhengige. Derfor har regjeringen foreslått å åpne for at
flere typer narkotiske stoffer skal kunne omfattes av brukerromsordningen,
der dette er en del av kommunens tilbud. Ordningen bør omfatte alle
narkotiske stoffer som brukeren ellers ville injisert, ikke bare
stoffer som er ment å injiseres, men alle stoffer som blir injisert.
Det er viktig
at også de som er avhengig av andre stoffer enn heroin, får en trygg
plass å injisere, der kommunene har valgt å ha dette som ett av
sine tilbud. Målgruppen for ordningen bør derfor utvides, slik at
også personer som er avhengig av andre stoffer enn heroin, får tilgang
til brukerrommene. Aldersgrensen på 18 år bør imidlertid opprettholdes.
Det samme gjelder kravet om at brukerne må ha en langvarig avhengighet
og en helseskadelig injeksjonspraksis. Personer som ikke injiserer,
skal ikke ha tilgang til brukerrommene. Regjeringen mener det er
viktig med en streng avgrensning av målgruppen, slik at den også
er i tråd med FNs narkotikakonvensjoner.
Regjeringen foreslår
også at brukerne skal få opplæring i mer skånsomme metoder enn injisering.
Personalet skal gi informasjon og rådgivning om andre inntaksmåter,
og brukere som ønsker å prøve ut disse i brukerrommene, skal få
opplæring av personalet i hvordan inntak kan gjøres på en tryggere
måte.
Behandlingen
av de tyngste rusavhengige er fortsatt blant de største sosiale
ulikhetene vi har i Norge. Det er en ulikhet som vi ikke kan akseptere.
Endringene i brukerromsordningen som Stortinget behandler i dag,
er ett av tiltakene for å bedre tjenestene på rusfeltet og forebygge
overdosedødsfall.
Utvalget som
regjeringen har satt ned for å forberede gjennomføringen av regjeringens
rusreform, er et viktig tiltak. Ansvaret for samfunnets reaksjon
på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk skal overføres
fra justissektoren til helsetjenesten.
Rusreformen vil
endre holdningene til mennesker som strever med rusavhengighet.
Det vil senke terskelen for å be om hjelp og å gi hjelp. Reformen
vil gi bedre muligheter for å forebygge rusavhengighet og fange
opp dem som er på vei inn i avhengighet.
Reformen er et
skifte i tenkningen og holdningen til hva et rusproblem er, og ikke
minst hvordan samfunnet skal møte dette problemet. Utvalget skal
se på hvilke lovendringer som er nødvendig. Det kan også innebære endringer
i brukerromsordningen.
I dag tar også
Stortinget stilling til å endre tittelen «helsesøster» til «helsesykepleier».
Det er en viktig endring, som også saksordføreren var inne på, for
å gi en kjønnsnøytral tittel som er godt forankret i fagmiljøene og
samtidig forhåpentligvis vil bedre rekrutteringen av gutter til
denne typen jobber.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tellef Inge Mørland (A) [19:14:08 ] : De endringene som regjeringen
nå foreslår, der man åpner opp for å kunne injisere flere typer
stoff, er noe som Arbeiderpartiet støtter. Det er et skritt i riktig
retning, men samtidig håper vi også at regjeringen vil jobbe for
at brukerrommene utvikles i retning av å bli en slags form for hjelpesentre.
Det er bra at
en endrer navnet fra sprøyterom til brukerrom. Men regjeringen mener
jo egentlig at det skal være nettopp sprøyterom, for det er for
meg veldig underlig at man skal gi opplæring i mer skånsomme måter
enn injisering – jeg oppfatter at statsråden støtter SWITCH-kampanjen
– men samtidig skal de som går over til å bruke mer skånsomme inntaksmåter,
ekskluderes fra disse sprøyterommene eller brukerrommene. Ser statsråden
paradokset i at brukere som følger oppfordringen om mer skånsomme
inntaksmåter, som røyking, blir kastet ut når de da følger den oppfordringen, og
at det kan begrense mulighetene for å hjelpe dem videre?
Statsråd Bent Høie [19:15:14 ] : For det første opplever jeg
at de to kommunene som har valgt å ta i bruk denne ordningen, Bergen
og Oslo, også ser på dagens sprøyterom, som blir brukerrom, som
hjelpesentre. Det er en del av deres totale tilbud. Så finnes mange
av de hjelpetilbudene også i andre kommuner, som har valgt ikke
å etablere brukerrom. Det er mye av de samme tilbudene, men brukerne
kan ikke bruke narkotiske stoffer der. Det må gjøres en vurdering
lokalt av hva som er den fornuftige typen tiltak en skal ha.
Så synes jeg
at det er noen overdrivelser knyttet til opplæring i røyking og
hva for konsekvenser det har. Det er de som jobber på stedet, som
må gjøre en vurdering av når de som bruker stedet, tilfredsstiller
kriteriene for å bruke stedet eller ei, og jeg regner med at det
blir gjort på en klok og skånsom måte. Begreper som «kastet ut»
synes jeg ikke passer i en sånn sammenheng.
Tellef Inge Mørland (A) [19:16:16 ] : Jeg takker for svaret.
Jeg ser jo samtidig at man begrenser muligheten for å drive hjelp
når grupper blir ekskludert. Det kan også være noen problematiske
sider ved å overlate til dem som jobber der, å gjøre vurderingene
av når folk skal utelukkes, all den tid regjeringspartiene er så
tydelige på at man ikke skal få lov til å bli der etter at man har
fått den opplæringen som trengs. Jeg håper for så vidt på den fleksibiliteten,
og jeg tenker at det er et stort ansvar å legge på dem som jobber
der.
Jeg refererte
i mitt innlegg til sosialbyråden i Bergen fra Venstre, som mente
det er et stort paradoks å avvise dem som røyker. Er det sånn at
Venstre har tapt denne kampen i regjering, og hvorfor har ikke regjeringen
da eventuelt lyttet mer til Venstre i denne saken? Vi kjenner jo
fra abortspørsmålet at man har posisjonert seg for Kristelig Folkepartis
inntreden i regjering. Er det sånn at også på dette feltet kan vi
risikere en innstramming når Kristelig Folkeparti skal inn i regjering,
eller er dette et område som ikke er oppe til forhandling?
Statsråd Bent Høie [19:17:18 ] : Det er de som jobber på sprøyterommene
i dag, som også tar stilling til hvem som kan bruke sprøyterommene,
og det er i dag også sånn at det er de som har en helseskadelig
injeksjonspraksis, som kan bruke sprøyterommene. Brukerrommene vil
da ha det samme formål framover, og det er også en jobb som gjøres
i dag.
Jeg mener at
det vil være en styrke for SWITCH-kampanjen at de to kommunene som
har brukerrom, også vil kunne gi brukerne en rent praktisk opplæring
i å røyke istedenfor, og også at en der faktisk får prøve ut det
å røyke. Men de fleste stedene vil SWITCH-kampanjen bli fulgt opp
uten at en har den muligheten, for dette tilbudet er jo bare i to
kommuner.
Det er sånn at
nå vedtar forhåpentligvis Stortinget denne endringen i dag, og da
vil den tre i kraft 1. januar.
Mona Berger (SV) [19:18:33 ] : Jeg lurer på om jeg kan få svar
på hva som ikke er helseskadelig injeksjonspraksis.
Statsråd Bent Høie [19:18:42 ] : Jeg opplever det sånn at hvis
en har en injeksjonspraksis, er den helseskadelig, og dermed er
en i målgruppen for dette tilbudet og kan få hjelp i de to kommunene
som har valgt å ha dette som en del av sitt helhetlige tilbud.
Så vil jeg understreke
at jeg mener det er viktig at hva som på en måte skal være viften
av tilbud til denne gruppen, er en lokal vurdering. I noen kommuner
vil dette være fornuftig, sånn som jeg er enig i at det kanskje er
i Bergen og Oslo, men i andre kommuner vil det være andre tiltak
som er mer hensiktsmessige. Men jeg tror det er klokt at det vurderes
lokalt.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Carl-Erik Grimstad (V) [19:19:39 ] : Ulikt representanten Mørland
er jeg opptatt av hvem som skal inkluderes i sprøyterommene, ikke
hvem som skal ekskluderes. I morgen kl. 07.00 legges overdosestatistikken
for 2017 fram. I 2016 var det 282 personer som døde som følge av
et for sterkt inntak av narkotiske stoffer. Året før var tallet
289. Det er dessverre liten grunn til å regne med at tallene går
betydelig ned når det gjelder fjoråret.
I dag besøkte
jeg sprøyterommet i Oslo, Prindsen mottakssenter i Hausmanns gate,
som ble etablert i 2005. Ordningen fungerer på denne måten: Brukeren melder
seg i luken på mottaket, legitimerer seg og viser fram dosen med
heroin som skal injiseres. Så vises man inn i et venteværelse, der
man møter helsepersonell til en samtale før man ledes inn i en av
de åtte båsene der man uforstyrret kan injisere stoffet. Sprøyteromsfasilitetene
er klinisk rene. De kunne sikkert trengt litt oppussing, men bærer
preg av den ro og orden som sømmer seg for et helsetilbud. Cirka
3 000 brukere er registrert i sprøyterommet, alle over 18 år. Om
lag 800 personer benytter rommet regelmessig. Det burde vært flere, for
det er utendørs, i portrom og i ensomhet i private leiligheter at
overdosene florerer.
I smittevernluken
ble det i går delt ut i alt 3 485 sprøyter til 247 menn og 68 kvinner.
I tillegg driver Prindsen feltpleie, har noen få akuttovernattingsplasser
til rådighet og driver oppsøkende tjenester. Fra årsskiftet vil
brukerne få anledning til å lære seg en annen form for rusinntak
– inhalering – som er en mye tryggere metode. Dette har lenge vært
myndighetenes anbefaling, som det har vært nevnt, men til nå har
det ikke vært anledning til det i sprøyterommene.
I tillegg til
den omtalte opplæringsfunksjonen skal det altså være anledning til
å innta stoff som ikke primært er tenkt til injisering. Dette er
viktig fordi vi over lang tid har sett en endring i bruken av narkotiske
stoffer. Heroinbruken har f.eks. gått ned med ca. en tredjedel.
Noen vil kanskje oppleve dette som en god nyhet, men situasjonen
er det stikk motsatte fordi heroin er erstattet av stoffer som det
i enda større grad er grunn til å holde under oppsikt – syntetisk
framstilte preparater av en styrkegrad som ligger skyhøyt over de
tradisjonelle stoffene som har vært i omsetning.
Det er åpenbart
ikke noen i denne salen som har forutsetninger for å gi en presis
definisjon på når et opplæringstiltak slutter, og når det begynner.
De samtaler jeg har hatt med personale i sprøyterommene, både i Bergen
og i Oslo, gjør meg trygg på at den kompetansen de besitter, vil
bidra til at den nye ordningen vil praktiseres på en måte den er
ment å skulle ha til hensikt: nemlig å redde liv.
Jeg må få lov
til å legge til, når det gjelder representanten Mørlands innlegg,
at Venstre ikke er opptatt av å vinne saker når det gjelder rusomsorgen
vår. Vi er opptatt av livreddende tiltak. Det er ikke flertall i
denne salen for Arbeiderpartiets forslag, verken med eller uten Venstres
støtte. Venstre vil ikke gjøre det beste til det godes fiende –
det gjelder generelt – og i hvert fall ikke i en så alvorlig sak
som denne.
Henning Wold (H) [19:23:03 ] : Norge har et svært høyt antall
overdoseofre sammenlignet med andre europeiske land. Hvert år dør
i gjennomsnitt 260 personer av overdose i vårt land. I Vestfold
har vi hatt ca. 16–17 overdosedødsfall i året.
I Tønsberg, hvor
jeg er leder for utvalget for helse og omsorg, har vi tilnærmet
storbyutfordringer når det gjelder rusmisbruk, til tross for at
vi er en mellomstor by. Den 31. august markeres hvert år verdens
overdosedag i Tønsberg, med stor oppslutning fra rusmisbrukere,
pårørende, spesialisthelsetjenesten, politiet, mange frivillige
og ideelle organisasjoner og ikke minst kommunen – representert
ved feltpleien, som bl.a. har et anonymt helsetilbud for rusavhengige
og tilbyr førstehjelpskurs hvor overdoseforebygging er i fokus.
Vi har også deltatt i et forskningsprosjekt for utdeling av Naloxon
nesespray, en motgift til bruk ved overdose av heroin, morfin og
ulike LAR-medikamenter.
Spørsmålet jeg
som politiker må stille meg, er: Hva kan vi gjøre for å redusere
antallet overdoser? Høyre ønsker å styrke innsatsen mot overdosedødsfall
og hilser velkommen endringene i sprøyteromsordningen som er til
behandling her i dag. Disse endringene er positive med tanke på
å få redusert antallet overdoser ved
at
målgruppen for bruk av sprøyterom utvides til alle med langvarig
rusavhengighet og ikke bare heroinavhengige
at
alle narkotiske stoffer – inkludert legemidler som injiseres alene
eller i kombinasjon – inkluderes, med unntak av cannabis, som andre
stoffer som ikke injiseres
at
de med en helseskadelig injeksjonspraksis gis et tilbud i hygienisk
trygge omgivelser med helsepersonell til stede
Dagens lov har
klare begrensninger for mange som kunne hatt et positivt utbytte
av sprøyterom – eller brukerrom, som det skal hete fra nå av. Det
er betryggende at alle endringer er innenfor rammen av FNs narkotikakonvensjoner.
En evaluering foretatt av SIRUS konkluderer med at det er gode erfaringer
med sprøyterom i Oslo og Bergen. Som lokal helsepolitiker, i tillegg
til å være vara på Stortinget, håper jeg det blir opp til den enkelte
kommune å opprette brukerrom, for vi ønsker en mer human ruspolitikk
– med færre overdosedødsfall som resultat.
Det er gledelig
at stadig flere er av den oppfatning at alvorlig rusmisbruk primært
hører inn under helsevesenet og ikke justisvesenet.
Ruth Grung (A) [19:26:05 ] : For meg er dette en gledens dag.
Det er et godt skritt i riktig retning for å imøtekomme den kanskje
mest sårbare og helseutsatte pasientgruppen som tunge rusmisbrukere
representerer. Men jeg er helt enig i, som flere har vært inne på,
at det er en krevende pasientgruppe. Veldig mye av det som jeg jobbet
med i forrige periode, er nettopp basert på de erfaringene som byrådet
i Bergen har løftet opp. Først var det sosialbyråd Dag Inge Ulstein
fra Kristelig Folkeparti. Deretter ble det fulgt opp av Erlend Horn,
som i dag er sosialbyråd i Bergen. Han representerer Venstre. Deres
utgangspunkt var at denne pasientgruppen er det først de siste tiårene
vi virkelig har sett. Vi har prøvd forskjellige tiltak. Dette er
de sykeste av de syke. I henhold til prioriteringsmeldingen skal
de prioriteres, så vi må gjøre det vi kan for å møte dem på best
mulig måte.
Lovverket har
ikke vært tilpasset denne gruppen, for de fleste er blandingsmisbrukere.
De bruker det de får tak i, og det er helt umulig for helsepersonell
å sortere de forskjellige midlene som de har brukt, eller komme
i dialog med dem. Det som er viktig, er at de får den verdigheten
ved at det er klinisk rent rundt der de oppholder seg, pluss at
man får mulighet til å ha en samtale med dem, og kanskje blir de
motivert til å prøve å endre livet sitt og komme inn i mer ansvarlige
behandlingsrammer. Det er noe av det aller viktigste, og ikke minst
er det å redusere smitte noe som også er helt avgjørende.
Jeg bor i den
bydelen der jeg passerer Strax-Huset, og har de siste årene sett
gruppene stå utenfor i regn – vi har hatt regnrekord i Bergen nå
i høst – eller så oppholder de seg under Puddefjordsbroen for å
sette et skudd. Det er ikke bra for de menneskene som utsettes for
det, men det er heller ikke bra for nabolaget, som føler redsel for
en gruppe mennesker som har en adferd som kanskje påvirker dem som
synes det er utfordrende å oppsøke denne gruppen. De utagerer på
en måte som heller ikke er heldig. Ut fra pasientgruppen bør vi
imøtekomme dem, gi dem fleksibilitet lokalt – først og fremst av hensyn
til det helsefaglige og pasientgruppens beste, men også for å ivareta
nabolaget og for å redusere konfliktnivåene som vi har lokalt.
Det er en gledens
dag. Det er et skritt i helt riktig retning, men husk at det er
pasientgrupper og ikke bare tall!
Tellef Inge Mørland (A) [19:29:07 ] : Representanten Carl-Erik
Grimstad fra Venstre holdt et veldig engasjert innlegg der det kunne
virke som om jeg nærmest var hovedmotstanderen. Jeg vil bare understreke
at jeg tror jeg og representanten Carl-Erik Grimstad er veldig enige
om veldig mye av det denne saken dreier seg om.
Jeg vil igjen
understreke at dette er et viktig skritt i rett retning. Grimstad
snakker om at han er opptatt av hvem som skal inkluderes, ikke hvem
som skal ekskluderes. Jeg er opptatt av dem som nå skal inkluderes,
men det må jo også være lov å si at her er det noen som fortsatt
skal ekskluderes, og at det kan ha noen uheldige sider. Men for
all del, det at man nå inkluderer flere, er veldig positivt, og
noe som både Bergen og Oslo har etterlyst lenge.
Så henviste Grimstad
til overdosestatistikken, og den viser med all tydelighet at vi
fortsatt har en lang vei å gå. Når vi i 2016 hadde 282 narkotikarelaterte
dødsfall, er det egentlig 282 for mange. Jeg tror de grepene som
nå gjøres, kan bidra til å redusere det tallet. Det er ikke svaret
i seg selv, eller alene, men vi har hatt andre saker, bl.a. om styrket
ettervern, som opposisjonen samlet fremmet forslag om, og vi skal
ha en rusreform som jeg håper og tror skal kunne gi resultater.
Summen av dette skal forhåpentligvis bli at vi gir et bedre tilbud
og bedre hjelp til de aller mest sårbare rusavhengige i samfunnet
vårt.
Dette handler
ikke først og fremst om å vinne saker eller ikke. Det handler ikke
om at det beste skal bli det nest bestes fiende. Jeg mener at det
ikke kan være noen motsetning i å påpeke at det er noen svakheter
ved at man ekskluderer dem som har gått over til mer skånsomme inntaksmåter,
samtidig som man roser de grepene som nå blir gjort. Særlig hvis
man vil følge opp med god hjelp, kan det være uheldig – hvis man
har etablert en dialog med noen i den gruppen, hvis de har kommet et
skritt videre og redusert faren for overdosedødsfall – at de i neste
runde kan risikere å bli avvist fra brukerrommene sine.
Så er det også
slik, som bl.a. Ruth Grung var inne på, at mange har et blandingsmisbruk,
og det kan også gjøre det ytterligere komplisert hvis de som jobber
ved disse brukerrommene, skal vurdere hvem som skal avvises og ikke,
for det er ikke nødvendigvis bare én type bruk de har. Derfor mener
vi i Arbeiderpartiet at det forslaget til vedtak som nå ligger på
bordet, hadde blitt enda bedre med våre forslag. Jeg har vel egentlig
en tro på at Venstre ikke er helt uenig med oss i det. Jeg er glad
for de seirene Venstre eventuelt har fått i denne saken, og så er
det etter mitt syn fortsatt noe mer å gå på, først og fremst til det
beste for brukerne.
Magne Rommetveit hadde her
teke over presidentplassen.
Carl-Erik Grimstad (V) [19:32:25 ] : Jeg ble kalt engasjert;
jeg skal fortsette med innestemme i den grad det er mulig i dette
rommet.
Grunnen til at
jeg brukte litt stemme på dette, var at jeg er mer opptatt av andre
som har gått på en smell, enn Venstre, for å si det på den måten,
og jeg er veldig glad for resultatet av proposisjonen og innstillingen
og den avstemningen vi skal gjøre her i dag. Jeg har som nevnt vært
på Prindsen i Hausmannsgate, og jeg har også vært i Sykepleierforbundet.
Det var jubel blant de ansatte begge steder, og jeg er veldig glad
for at vi kan gjøre slike vedtak.
Så en liten stemmeforklaring
når det gjelder Senterpartiets forslag: Evaluering er alltid bra,
og det skulle bare mangle at vi ikke skal evaluere en ordning som denne,
som er ganske radikal. Men grunnen til at jeg ikke kan støtte dette,
er at i løpet av de nærmeste fem årene kommer vi til å se en større
endring av dette rusfeltet enn vi har sett de foregående 50 årene.
Og det blir for meg veldig vanskelig å nedfelle en bestemmelse i
dag om at vi skal evaluere noe om fem år som kan komme til å se
helt annerledes ut kvantitativt og kvalitativt enn i dag. Det er
den eneste grunnen til det – til representanten Toppe.
Mona Berger (SV) [19:34:17 ] : Egentlig er jeg litt overrasket
over at denne saken ikke er enstemmig i Stortinget, og jeg forstår
ikke helt de vurderingene som Kristelig Folkeparti har gjort. For
det er jo ikke sånn at rusmiddelavhengighet forsvinner om man lukker
øynene for den problematikken, eller at rusvaner endrer seg av seg
selv fordi man har tro på rusfrihet. Det blir ikke flere som injiserer
av at vi legger til rette for at dette kan gjøres på en trygg måte.
Dette er ikke liberalisering av ruspolitikken. Det er ikke et valg
mellom rusbehandling eller sprøyterom. Dette er helt nødvendig helsehjelp,
og ingen som har behov for ordningen, bør ekskluderes fra den.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.