Presidenten: Etter
ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten føreslå
at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt
til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve
til seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Siv Mossleth (Sp) [12:34:14 ] (ordfører for saken): På vegne
av komiteen viser jeg til Prop. 102 S for 2017–2018 Revidert finansieringsopplegg
for E6 Helgeland nord, inkl. utbedring av strekningen Krokstrand
sentrum–Bolna, i Nordland.
Prosjektet er
en utbedring av en strekning på 13 kilometer. I tillegg skal det
bygges en ekstra bomstasjon. En revidert finansiering vil sikre
en sammenhengende gjennomføring av alle strekningene i prosjektet
E6 Helgeland nord. Ny bomstasjon med toveis innkreving skal etableres
på Bolna, hvor det legges til grunn innkreving i 15 år. I de to
eksisterende bomstasjonene Skamdal og Reinforshei forlenges innkrevingsperioden
fra 15 til 18 år.
Komiteen merker
seg at prosjektet skal gjennomføres som en del av eksisterende veiutviklingskontrakt, noe
som vil være kostnadsbesparende i forhold til å gjøre utbedringer
senere. Det legges opp til fullføring i 2020. Kostnadsrammen for
arbeidene er på 301 mill. kr i 2018-prisnivå. Utbedringen forutsettes
finansiert med bompenger, og det er lokal tilslutning til dette
i Rana kommune og i Nordland fylkeskommune.
Komiteens tilråding
fremmes av en samlet komité og er i tre punkter, som kort kan oppsummeres
sånn:
fullmakt
til gjennomføring av prosjektet
samtykke
til lånopptak og bompengeinnkreving
fullmakt
til tilleggsavtale og nærmere regler
Jeg vil også legge
til noen kommentarer. Det er virkelig gledelig å få på plass alle
delstrekningene i prosjekt E6 Helgeland nord, som ble vedtatt i
stortingsperioden 2013–2014. E6 er en særdeles viktig vei, som strekker
seg gjennom hele landet og opp til Kirkenes. Bismaken er selvsagt
at kostnadsøkninger i 2015 og 2016 har ført til at statsråden nå
ber om en tredje bompengestasjon i området Helgeland nord. Denne
veistrekningen er på sørsiden av Saltfjellet, ikke langt unna polarsirkelen. Dette
er i nærheten av de flotteste fjellturene noen kan tenke seg. Derfor
vil jeg påpeke at det er viktig at det blir laget gode parkeringsplasser
langs veien, noe Rana kommune har presisert i høringsinnspillet
sitt.
Nå er det faktisk
50 år siden det ble åpnet en helårsvei over Saltfjellet. Den nye
veien over Saltfjellet sto ferdig i 1990. For 25 år siden, i 1993,
ble det også bygd ny E6 gjennom hjembygda mi i Saltdal. Men den
nye veien kom bare til Borkamo, og det ble stående igjen en skikkelig
flaskehals på to mil på nordsiden av Saltfjellet. Det er veldig
bra at strekningen Krokstrand–Bolna ikke blir stående igjen som
en lignende flaskehals på sørsiden av Saltfjellet når Helgeland
nord avsluttes. Det er uheldig at overskridelser i veiprosjektet
medfører reduksjon i planlagte trafikksikkerhetstiltak i området,
og jeg håper de kommer på plass etter hvert.
Til sist kan jeg
ikke unngå å beklage at den omtalte E6-flaskehalsen på nordsiden
av Saltfjellet ikke utbedres nå – samtidig som Tjernfjelltunnelen
på rv. 77 snart er ferdig. Det hadde vært en skikkelig godfølelse
om vi kunne ha kjørt hele E6 fra Saltdal over Saltfjellet og til Hemnes
i én god strekning.
Kirsti Leirtrø (A) [12:38:18 ] : E6 Helgeland nord har vært
til behandling i Stortinget tidligere og er også omtalt i flere
statsbudsjett og ikke minst i NTP-er.
I statsbudsjettet
for 2016 ble det varslet om kostnadsøkninger, og året etter ble
det forutsatt at omfanget av utbyggingen skulle reduseres, slik
at kostnadsrammen ikke ble overskredet. Her har vi et revidert forslag til
finansieringsopplegg, slik at en av de strekningene som ble tatt
ut, Krokstrand sentrum–Bolna, kan fullføres som en del av den veiutviklingskontrakten
resten av E6 Helgeland nord har – og vi er tilbake på sporet.
De økte kostnadene
foreslås finansiert med bompenger ved en ny bomstasjon på Bolna
i 18 år. I tillegg utvides innkrevingsperioden ved de eksisterende
bomstasjonene fra 15 til 18 år. Kostnadene er fastsatt til 301 mill.
kr. Det er forventet at kostnadene vil bli vesentlig redusert ved
at man gjør det på denne måten, i stedet for å ha en egen utlysning
i eget anbud i perioden 2024–2029. Det beste er at det legges opp
til anleggsstart i år og fullføring i 2020.
Så må vi i Arbeiderpartiet
si at vi – i likhet med Nordland fylkeskommune og de gjeldende kommunene
– er bekymret for de trafikksikkerhetstiltakene som er tatt ut av
prosjektet. Vi er veldig glade for at denne strekningen kan realiseres
og stå ferdig som planlagt, men jeg tenker at vi må ta en diskusjon
rundt kostnadsanslag, budsjettsprekker og om når prosjektene skal
kunne innlemmes i Nasjonal transportplan. Vi tror at tiden er moden
for en ny veireform, spesielt med tanke på etableringen av Nye Veier
og ikke minst regionreformen.
Så er det, i denne
saken, litt ironisk at vi nå setter inn en bom som Solvik-Olsen
så jublende tok bort for ikke så veldig lenge siden.
Agnete Tjærandsen (H) [12:41:15 ] : I innledningen omtales
varslede kostnadsøkninger i Prop. 1 S for 2015–2016. I Prop. 1 S
for 2016–2017 ble det forutsatt at omfanget av utbyggingen skulle
reduseres, slik at kostnadsrammen ikke ble overskredet. Senere,
i Nasjonal transportplan, ble det lagt til grunn at de to nordligste strekningene,
Krokstrand sentrum og Krokstrand–Bolna, tas ut av veiutviklingskontrakten
og gjennomføres i siste seksårsperiode, 2024–2029.
Ved å fullføre
de to nordligste parsellene i direkte forlengelse av parsellene
lenger sør, slik departementet nå foreslår, oppnås en raskere og
mer rasjonell og helhetlig bygging av hele strekningen fram til
Saltfjellet.
Jeg tenker meg
at departementet foreslår at de økte kostnadene finansieres med
bompenger for trafikantene ved å etablere en ny bomstasjon på Bolna
i tillegg til en utvidet innkrevingsperiode fra 15 til 18 år for
de eksisterende bomstasjonene på Skamdal og Reinforshei.
Jeg forutsetter
at eventuelle overskridelser utover kostnadsrammen er statens ansvar,
og at inndekningen skjer med statlige midler – uten at det får negative
konsekvenser for andre riksveiprosjekter i Nordland og heller ikke
fører til økning av bompengesatsene langs Helgeland nord.
Flere av veiprosjektene
på E6 på Helgeland defineres som utviklingsprosjekter, der private
entreprenører står for betydelige deler av veibyggingen. Dette har
ført til raskere og mer rasjonell framdrift. Det er viktig at gode
erfaringer herfra blir videreført når nye veiprosjekter skal planlegges.
Statens eget veiselskap, Nye Veier AS, bør benyttes også i Nordland
for å oppnå kortere byggetid og større effektivitet og for at man
skal kunne fullføre til en lavere pris enn Statens vegvesen ser
ut til å klare i egen regi.
Over 20 pst. av
regjeringens økte satsing på samferdselsbevilgninger går til Nord-Norge.
Det er alfa og omega for landsdelens næringsliv, og det er særdeles
viktig for å få produktene ut til forbrukerne i inn- og utland. Ferskfisk
liker ikke å overnatte på veiene.
Statsråd Jon Georg Dale [12:44:11 ] : Eg er glad for at komiteen
har slutta seg til å byggje ut dette prosjektet i tråd med forslaget
frå regjeringa. Samtidig trur eg det er grunn til å vere ærleg på
at dette prosjektet også viser det som framleis er ei av dei største
grunnleggjande utfordringane i transportsektoren, nemleg at den
kostnaden vi anslår når Stortinget vedtek Nasjonal transportplan,
i for mange prosjekt viser seg å verte høgare når ein reelt startar
utbygginga. Det gjev grunn til bekymring, for eg opplever at både
regjeringas og Stortingets ambisjon med Nasjonal transportplan ikkje
er å bruke mest mogleg pengar, men å få realisert flest moglege prosjekt.
Difor har både Stortinget, regjeringa og dei ulike aktørane som
styrer utbygginga av infrastruktur i Noreg, framleis ein jobb å
gjere for å bidra til at det er tilstrekkeleg incentiv til å halde
seg til kostnadsrammene.
Dette prosjektet
er likevel eit viktig prosjekt, som bidreg til ei heilskapleg utbygging
av E6 på Helgeland nord, men det er også meir enn det; det er ein
del av ei gjennomgåande, stor satsing på utbygging av E6 gjennom
heile landet, ei av våre viktigaste ferdselsårer. Dei som tek mål
av seg til ein gong å prøve å køyre heile, vil sjå at det har vore
og går føre seg mykje vegarbeid langs fleire viktige trasear.
Med dette forslaget,
som Stortinget i dag sluttar seg til, følgjer vi opp oppmodingsvedtaket
som vart gjeve oss i samband med Nasjonal transportplan. Eg er difor glad
for at vi allereie i 2019 kjem til å klare å halde oppe framdrifta
i dette prosjektet.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Kjell-Idar Juvik (A) [12:46:22 ] : Jeg er også veldig glad
i dag for at vi nå klarer å ferdigstille veidelen av E6 Helgeland
helt opp til Saltfjellet som forutsatt. Hadde vi ikke fått dette
til, hadde vi fått en situasjon med flott ny E6 helt fram til Krokstrand
og så plutselig gått over til en helt annen standard, altså et standardbrudd,
til man på nytt kom på Saltfjellet. Vi er enige om at sånn skal
vi ikke bygge.
Men det vi ikke
løser med dette, er forslagene som lå inne om trafikksikkerhetstiltak
for de myke trafikantene. De er ikke finansiert i denne pakken.
Det gjelder både nytt kryss i E6 Korgen sentrum, ny gang- og sykkelvei
mellom Finneidfjord og Bjerka, begge i Hemnes kommune, og også noen
krysningspunkt på E6 ved Hauknes i Rana – for å nevne noen. Dette
er etterlyst av kommunen, og det er også etterlyst av Stortinget
tidligere. Jeg vil utfordre statsråden på om han vil bidra til at det
også blir stilt midler i framtiden til å få løst prosjektene som
lå inne i Veipakke Helgeland, sånn at vi også får løst disse sikkerhetstiltakene.
Statsråd Jon Georg Dale [12:47:27 ] : Først: Når ein har valt
ein slik vegutviklingskontrakt, har ein valt same modell å styre
etter som ein har gjort i f.eks. byvekstavtalane, det betyr porteføljestyring.
Det betyr at den einaste sikre måten å få realisert alle prosjekta
på er å halde seg til kostnadsrammene som Stortinget har vedteke.
Det meiner eg er eit viktig signal til alle som byggjer veg i Noreg.
Rammene som Stortinget fastset for storleiken på løyvingane, er
ikkje rettleiande, dei er faktisk reelle, og det fordrar god økonomistyring
i det vidare.
Eg ser ikkje bort
frå at det gjennom dei midlane som ligg i NTP når det gjeld både
trafikksikringstiltak og mindre tiltak langs riksvegen for å betre
trafikksikkerheita, kan vere prosjekt også på Helgeland. Vi har
ikkje ei detaljert prosjektliste over det no, men eg har også merka
meg dei lokale ønska om det. Vi får kome tilbake til det ved eit
seinare høve.
Kjell-Idar Juvik (A) [12:48:33 ] : Ja, det er korrekt at det
ligger i kortene at hvis det blir kostnadsoverskridelser, må en
se på kutt. Det var det som også holdt på å skje med selve veien
E6. Det som er uheldig nå – og som jeg ser at en samlet komité er
enig i – er at denne gangen går det ut over trafikksikkerhetstiltak,
som også er et prioritert område av både regjering og storting.
Det er heller ikke de store summene sett i sammenheng med de store
investeringene som skjer på hele E6 Helgeland. Jeg er glad for statsråden
er villig til å ta med seg de klare signalene fra Stortinget og
se på det. Spørsmålet er da: Betyr det at man har mulighet til å
se på det i forbindelse med de årlige budsjettene, eller må man regne
med å vente til neste hovedrullering av NTP-en?
Statsråd Jon Georg Dale [12:49:20 ] : Når eg seier at det ikkje
ligg føre ei konkret prosjektliste, betyr det at eg heller ikkje
gjer den vurderinga i Stortinget, det gjer vi når vi faktisk får
opp dei faglege innspela. Det som er heilt avgjerande – og det har
eg lyst til å minne Stortinget om også – er at vi har 1 000 mrd. kr
i NTP, og det er frykteleg mykje pengar. Det er ein frykteleg ambisiøs Nasjonal
transportplan, men vi kjem ikkje til å klare å realisere alle prosjekta
dersom ein ikkje innrettar seg etter at dei rammene ein får til
kvart enkelt prosjekt, faktisk gjeld. Det betyr at det også på trafikksikringstiltak,
som vi alle er einige om at vi er for, årleg skjer nødvendige prioriteringar.
Det vi må få endå betre kontroll på for å realisere viktige trafikksikringstiltak,
er økonomistyring, prosjektstyring, slik at vi over tid opplever
at dei rammene Stortinget fastset, faktisk er dei ein held seg til.
Med det realiserer vi prosjektet innanfor dei rammene som ein har
fått.
Kjell-Idar Juvik (A) [12:50:19 ] : Det man ser i dette prosjektet,
utviklingskontrakten som er brukt på Helgeland, er at man har fått
gode resultater, man har fått mye igjen for pengene. Det ligger
selvfølgelig en prisstigning her, og det er også gjort noen endringer
i kvalitetskravet underveis – bl.a. fra 80 til 90 km/t på en del
strekninger – noe som har medført en kostnadsøkning. Det er også
noen politiske valg som er gjort når det gjelder dette. Så jeg vil
ikke si at det egentlig går på økonomistyring, det er også ting
som har skjedd underveis.
Jeg registrerer
også at ved regjeringsskiftet var man tidlig ute og sa at man ikke
skulle ha like stor bombelastning på Helgeland. Man foreslo å ta
bort den ene bommen, som man i dag innfører på nytt, og å sette
ned takstene på to andre. Ser statsråden problematikk i at man faktisk
har gått ut og lovet å ta bort bommen når man allikevel kommer tilbake
med den?
Statsråd Jon Georg Dale [12:51:15 ] : Den statlege delen i
desse prosjekta er auka utover det som var føreslått av Arbeidarpartiet,
det er viktig å hugse på. Det er ikkje slik at den statlege delen
vert mindre som følgje av at ein finansierer dette. Kostnaden går
opp. Ein har lokalt villa framskunda det, og Stortinget har villa framskunda
det. Derfor har ein lokalt føreslått eit bompengeopplegg for å finansiere
det. Den statlege delen er større enn Arbeidarpartiet opphavleg
føreslo. Det er eg glad for å ha fått til, det hadde truleg ikkje
skjedd om Arbeidarpartiet hadde fortsett i regjering. Det skjedde fordi
det er parti i regjering som er opptatt av lågare bompengar, ikkje
høgare.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane som
heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Kjell-Idar Juvik (A) [12:52:11 ]: Det er gledelig at et samlet
storting i dag vil gå for å ferdigstille E6-opprustningen helt opp
til Saltfjellet, noe som gjør at man får en bra E6 gjennom Helgeland
når alt står ferdig, og ikke minst får gjennomført det som lå på
veisiden i veipakken Helgeland nord. Dette er, som det er sagt av
flere, bra ikke bare for Helgeland og Nord-Norge, det er bra for hele
landet. E6 er selvfølgelig viktig for mange. Dette får vi til –
som det også står i saken – takket være lokale initiativ, ikke minst
fra Rana kommune og Nordland fylkeskommune. Det førte igjen til
at Stortinget endret på regjeringens innstilling. Det bør man også
ha med seg og ikke bare stå her og være veldig fornøyd med hva regjeringen
har gjort. Man må ta med seg at regjeringen faktisk foreslo å stoppe
veiutbyggingen ved Krokstrand. Det ville medført en merkostnad på
over 200 mill. kr å stoppe og starte opp på nytt i neste NTP-periode,
slik regjeringen foreslo. Med dette forslaget unngår man å ta i bruk
opsjonen om å kutte disse to strekningene, som nå blir ferdigstilt.
Jeg tror at uten initiativet lokalt og ikke minst initiativet fra
Arbeiderpartiet i komiteen hadde vi ikke hatt denne saken på bordet
i dag. Så kan man jo prøve seg med en populistisk sak om hvor mye
penger Arbeiderpartiet ville lagt inn i vei. Jeg tror at den konkurransen
skal vi konkurrere godt i.
Dette er også
et svar på at man ikke har klart å holde det man har lovet, spesielt
fra regjeringspartiet Fremskrittspartiet, som veldig tidlig var
populistiske med utspillet sitt om at man skulle kutte antall bommer.
Nå blir den bommen satt tilbake, og man forlenger også nedbetalingstiden
for de andre to bommene. Det er vel det man – i alle fall veldig
nært – kan kalle en god valgbløff fra Fremskrittspartiet.
Når vi nå ruster
opp denne strekningen, blir det som sagt bra. Men det vi ikke løser,
som jeg var inne på i replikkordskiftet, er problemene for de myke
trafikantene. Dessverre er det flere trafikksikkerhetstiltak som ikke
blir løst, og det er synd at det er de myke trafikantene som blir
taperne i så pass store prosjekter – når vi skal bruke så mange
milliarder på Helgeland. Jeg er veldig glad for at en samlet komité
påpeker dette, og jeg vil – så nær sagt – følge nøye med på at man
fortsetter den jobben og forsøker å få inn disse midlene, som i
den store sammenhengen er mindre midler i forhold til det som skal
brukes på vei. Det er gang- og sykkelveier, det er kryssløsninger,
og det er løsninger for å komme seg trygt over E6 som ikke har fått
sin løsning i dette. Men jeg tolker signalene fra statsråden slik
at dette er noe han vil ta med seg.
Først og fremst
skal vi i dag være glade for at vi har ferdig E6 og så får vi håpe
at vi også finner en løsning på utfordringene når det gjelder trafikksikkerhetstiltak.
Øystein Langholm Hansen (A) [12:55:23 ] : I denne saken, som
også i neste sak, er det nok noen eksempler på at fylkeskommunen
må garantere for veier de ikke eier, og for veier de heller ikke
bestemmer over. Det er med denne saken som med mange andre, at regjeringen
– eller flertallet på Stortinget, om man vil – påfører fylkeskommunene
lånegarantier som kan føre til at de får en dårligere rating med
hensyn til långiverne. Enkelte fylkeskommuner har nå gitt så store
garantier at de vil nekte ytterligere godkjennelse. Hva det vil
medføre, får vi antagelig snart se når Rogaland fylke, i henhold
til signaler de har gitt, nekter å gi ytterligere garantier for statens
veier.
Vi vet at den
statlige garantiordningen ligger til vurdering i departementet,
og vi regner med at regjeringen nå ser at grensen er nådd for at
noen kan gi garantier for lån de verken eier eller disponerer. Fra
Arbeiderpartiets side ønsker vi at staten overtar garantiansvaret
for sine egne veier, og vi imøteser et forslag om dette fra statsråden.
Statsråd Jon Georg Dale [12:57:04 ] : Representanten Juvik
prøver å gje inntrykk av at vi ikkje har styrkt dei statlege løyvingane
til prosjekta på Helgeland nord. Det er ikkje rett. Det er ikkje
rett at ein, som det vart hevda, har prøvd seg på ein valbløff.
Det er faktisk slik at ein har tilført meir pengar, og bompengedelen
på Helgeland nord hadde i stort vore større dersom vi ikkje hadde
gjort det. Vi har altså ikkje bløffa, som representanten Juvik kalla
det, om noko som helst, vi har halde oss til det prosjektet og den
ramma som Stortinget har løyvd, og som regjeringa styrer etter.
Regjeringa styrer
etter dei rammene Stortinget løyver, og vi har auka den statlege
delen etter at Stortinget slutta seg til forslaget vårt om det –
ein større del enn det Arbeidarpartiet i utgangspunktet hadde lagt
opp til. Det er greitt å vere freidig, men litt etterretteleg er
det også greitt å prøve å vere, iallfall på Stortingets talarstol.
Difor er eg glad for at vi vil få lågare bompengetrykk no når vi sit
i regjering, enn vi ville fått om Arbeidarpartiet styrte.
Det hadde iallfall
vore fint viss det var ein samanheng mellom det Arbeidarpartiet
sa på denne talarstolen, og det dei gjorde. Men er det noko forslag
frå Arbeidarpartiet på bordet i dag om å auke den statlege delen? Nei,
det er ikkje noko forslag om det. Det er greitt at det ein seier,
iallfall heng saman på eit slags vis om ein skal vere forsøksvis
høg og mørk.
Lånegarantiansvaret
til fylkeskommunane heng ikkje saman med at dei garanterer for ansvar
dei ikkje har. For at eg skal kome til Stortinget med ein bompengeproposisjon,
krevst det faktisk at det er lokal tilslutning til det. Det betyr
at i det augeblikket ein tek på seg å ville gje bilistane rekninga
gjennom bompengar i eigen kommune eller eige fylke, er det ikkje
slik at ein berre får gjort det utan at det har nokon konsekvens
for ein sjølv. Ein må garantere for prosjektet fordi ein reelt legg bindingar
på dei som brukar vegen. Så det er ein samanheng mellom kven som
har ansvar og initiativ i bompengesaker, nemleg lokale myndigheiter,
og det garantiansvaret utløyser for lokale myndigheiter. Difor er
dette eigentleg ikkje noko stort hokuspokus. Eg innser at belastinga
på garantiansvar er stor for enkelte fylke, primært fordi dei har
villa setje i gang svært mange bompengeprosjekt.
Jonny Finstad (H) [13:00:02 ] : Det jeg tok ordet for, var
at dette er jo egentlig en gledens dag for samferdsel i Nordland.
Da representanten Juvik var på talerstolen, fikk man inntrykk av
det motsatte. Jeg ønsker å korrigere det bildet.
Det som nå har
skjedd, og fremdeles skjer, på Helgeland, er at det lukter asfalt
over hele bygda. Framkommeligheten på E6 er blitt og er i ferd med
å bli noe annet enn den har vært i årtier. Den negativiteten som
man prøver å skape når det gjelder regjeringens prioritering av
dette prosjektet, er ikke reell. Vi må også ha med oss at under
denne regjeringen har samferdselsbudsjettet økt med 75 pst. siden
2013.
Jeg synes vi skal
være enige om at dette er et vellykket prosjekt. Det har vært en
sprekk – ja. Det har vært lokale initiativ til samarbeid, og regjeringen
og Stortinget i dag imøtekommer den invitasjonen til samarbeid.
Så jeg synes vi skal være stolt over at vi klarer å løfte i lag, istedenfor
å prøve å snakke ned et fantastisk godt prosjekt, som også har vært
gjennomført på en glimrende måte.
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Kjell-Idar Juvik (A) [13:01:46 ] : Først til statsråden: Ikke
skal jeg prøve å påberope meg å være høy og heller ikke så veldig
mørk, men jeg prøver å påpeke noen fakta rundt veipakke Helgeland.
Jeg kjenner den for så vidt veldig godt. Jeg var med på å planlegge
den fra dag én. At regjeringen nå skal prøve å være høy og mørk
når det gjelder hva som har skjedd der – det er i hvert fall ikke noen
større grunn til at undertegnede ble oppfattet sånn.
Realiteten er
i hvert fall at det første statsråden gjorde da han kom inn i kontorene
sine, var at han stoppet veipakke Helgeland. Det han gjorde da,
var å ta bort den ene bommen, som i dag føres tilbake. Det er en
realitet. Ja, det ble en kostnadsøkning, og det har man funnet en løsning
på, men det er ikke først og fremst regjeringen som har gjort det,
det er Stortinget som har gjort det. Etter påtrykk fra kommuner
og fylke er det Stortinget som har endret den innstillingen som
lå til NTP-en. Det liker man selvfølgelig ikke i dag, men det er
også en realitet. Så det er ikke sånn at det er med Solvik-Olsen
i spissen – og regjeringen – det ble løftet fram. De foreslo å stoppe ved
Krokstrand og bruke noen hundre millioner mer på å starte opp igjen
om seks–sju år. Det er realiteten som lå i NTP-en. Heldigvis har
man funnet en løsning på det, og den har man i dag.
Til representanten
Finstad: Enten var han ikke i salen da jeg holdt innlegget mitt,
eller så hørte han ikke etter. Jeg startet faktisk mitt innlegg
med å si at det er bra at et samlet storting vil ferdigstille E6-opprustningen,
og jeg avsluttet innlegget mitt med – jeg har det her – at i dag
skal vi først og fremst være glad for at vi nå ferdigstiller E6
opp til Saltfjellet. Begge deler sa jeg i innlegget mitt. Jeg startet
positivt, og jeg avsluttet positivt, og så påpekte jeg en del ting
som ikke er med i denne løsningen, noe som er riktig. Det har komiteen
også påpekt. Det er dessverre tiltak for trafikksikkerhet som på
grunn av økonomien er falt ut – at man ikke har klart å løse det. Det
synes jeg er berettiget å påpeke. Det ble påpekt av en samlet komité,
og da skulle det bare mangle at det ikke var mulig også å påpeke
det fra talerstolen uten å bli benevnt som høy og mørk.
Øystein Langholm Hansen (A) [13:04:15 ] : Nå er det sånn at
regjeringen, eller jeg vil heller si statsrådene i Samferdselsdepartementet,
snart må slutte å si at det er lokalt en krever bompenger. Det er
altså regjering og storting som krever bompenger for at en skal
bygge veier i det hele tatt. Det er de facto sånn.
E39 er et godt
eksempel på hvorfor bompengene øker, for det er ikke sånn at bilistene
der ute føler at de betaler mindre bompenger. De har aldri betalt
så mye bompenger som nå, og E39 er et godt eksempel på hvorfor kostnadene
stiger. I årene før denne regjeringen, eller forrige regjering,
overtok i 2013, hadde det vært store samtaler om hvilken vei en
hadde behov for fra Kristiansand til Stavanger. Det en var enige
om, var trefeltsvei, vekselvis, med forbikjøringsfelt og deling.
Så kom den sittende regjering og sa at nei, det skulle ikke være
det, det skulle være fire felt og 110 km/t hele veien, til tross for
at Vegvesenet og lokale myndigheter – alle – var enige om en trefeltsvei
med skille. Så det er ikke rart at kostnadene stiger.
Tor André Johnsen (FrP) [13:06:06 ] : Jeg beklager at jeg tegnet
meg sent til debatten, men jeg må si jeg reagerer litt når min gode
kollega Langholm Hansen fra Vestlandet snakker om utbygging av E39
og finansiering av store veiprosjekter.
Han har nok kanskje
et lite poeng når det gjelder hvem som tar ansvaret for finansiering
av statens veier, men jeg vil også påpeke at representanten fra
Arbeiderpartiet sitter i glasshus. Dagens regjering har ikke gjort noe
annet enn å videreføre et system som Arbeiderpartiet innførte. Jeg
må kunne tillate meg å si at man sitter i glasshus når man kritiserer
et system man selv har innført, og glemmer det viktige faktum at
vi faktisk har prøvd å forenkle og forbedre det systemet som Arbeiderpartiet
innførte, med bl.a. en bompengereform hvor vi har fjernet hele 55 bomselskap
for å få en mer effektiv og rasjonell drift, og også få bedre finansielle
muskler til nettopp å kunne ta ansvaret for å finansiere utbyggingen.
Den siste kommentaren
fra representanten Langholm Hansen jeg reagerte på, var at det skulle
være vesentlig billigere å bygge en to–trefelts E39 kontra en firefelts.
Den påstanden har vi dessverre hørt før, flere ganger, fra spesielt
venstresiden og kanskje noen byråkrater, men det er en påstand som
er feil. Det har vi sett flere eksempler på, og det er ganske interessant
å se at den påstanden tydeligvis fortsatt lever i beste velgående.
Hvis man ikke
har veldig, veldig mange bruer og veldig mye sprenging av tunneler,
er det minimal kostnadsforskjell på en to–trefelts og en firefelts.
Det er heller motsatt. Det er tungvint og plunder og heft for anleggsbransjen
å drive og bygge ut og inn, ut og inn – smalt og bredt om hverandre
– i forhold til å ha en kontinuerlig ensartet, lik, standard rett
fram. Det eksemplet ser vi på E16 – kanskje et veldig godt eksempel
– der Vegvesenet, for å spare penger, tenker på samme måte som representanten
fra Arbeiderpartiet, går tilbake til to- og litt trefelts, mens
Nye Veier klarer å komme med et forslag hvor de uten økte kostnader
foreslår firefelts vei og 110 km/t, kontra to- og litt trefelts
og 90 km/t. Det synes jeg er et godt eksempel som jeg anbefaler
representanten fra Arbeiderpartiet å sette seg godt inn i, for å
sammenligne kostnader, effektivitet og samfunnsnytte ved veibygging.
Arne Nævra (SV) [13:08:35 ] : Jeg hadde egentlig ikke tenkt
å si så mye om de sakene som er om samferdsel her i salen i dag.
Det er stort sett enighet om dem.
Jeg må nok også
si at de sakene som er her i salen i dag, understreker i hvert fall
én ting, at en merker at SV er et veiparti – for distriktene. Det
er ganske vesentlig å understreke. Det er stor forskjell på vår
kåthet etter å bygge firefelts motorveier nær byer og tettsteder
og å bygge distriktsveier. Det er veldig stor forskjell. Jeg ber en
legge merke til det. En kan også se hvor mye vei en får for pengene
i distriktene, der veiene betyr enormt, og hvor det er det eneste
alternativet, i forhold til motorveier i tettbygde strøk og bystrøk.
Så er det dette
med bompenger, men aller først kanskje gangveier: Representanten
Juvik nevnte at det er en mangel her, og det er det. Da vil jeg
henvise til alternative budsjetter. Dette er et budsjettspørsmål
– det er ikke noe annet. Alle må øke tilskuddet til gang- og sykkelveier
på disse postene i sine alternative budsjetter. Regjeringen må gjøre
det i sin proposisjon, i sitt statsbudsjett. Det gjør de ikke. Det
er ynkelig lite som går til gang- og sykkelveier. Venstre har sikkert
kjempet for å få noen kilometer til, men de får ikke til så mye,
de heller. Det er et pengespørsmål, og det er et prioriteringsspørsmål,
og vi synes det lukter lite grønt av det samferdselsbudsjettet som
er lagt fram, med hensyn til trafikksikkerhet og myke trafikanter.
Så helt til slutt
til dette med bompenger. Ble det nevnt ordet «redelighet» her? –
Jeg tror det ble nevnt «redelighet», eller et veldig beslektet ord.
Jeg skal innrømme at Fremskrittspartiet har prøvd å få ned bompengeandelen.
De har fått til noe. Men når de samtidig sier at de skal ha vekk
bompengeandelen helt, stiller jeg spørsmålet om vi ikke kan ta fram
og blankpusse ordet «redelighet» igjen. Er det redelig? Hvordan
skal det gå i hop? Jeg har spurt flere ganger om hvordan Fremskrittspartiet
skal klare å finansiere de flotte veiene sine uten bompenger. Hvordan
er det mulig? Hvor skal de ta det fra? Er det velferdspenger? I
bystyret henviser man til byvekstavtalene, hvor fylkeskommuner,
kommuner og de lokale krefter kunne tatt penger fra noe annet. De
behøver ikke å ta bompenger, sier de. Nei, de behøver ikke det formelt,
men de har ikke noe valg, selvfølgelig, for det skal ikke gå ut
over videregående skoler eller helse. Og når det gjelder de store
veiene utover i distriktene, riksveiene, hvordan skal statsråden
klare å finansiere dem uten bompenger? Jeg fatter det ikke, men
det er kanskje fordi jeg er relativt ny i salen.
Morten Stordalen (FrP) [13:11:50 ] : Det er rørende å høre
at Arbeiderpartiet og SV er bekymret for bompenger. Da har Fremskrittspartiet
kommet ganske langt, hvis det er en sannhet. Når Arbeiderpartiets
representanter nå er bekymret over at det er en økt andel bompenger
og man etterlyser lavere bompengeandel, regner jeg med at Arbeiderpartiet
har tenkt å stemme mot sitt eget alternative budsjett når vi behandler
det, og stemmer for regjeringens budsjett, der det ligger bl.a.
en halv milliard – som Arbeiderpartiet stemmer mot hvert eneste
år i Stortinget – som går til reduksjon av bompenger. Jeg regner
med at Arbeiderpartiet også har en rekke forslag lagt inn i sitt
budsjett om alle veiprosjektene man har sagt man skal ha i NTP.
Hvis ikke er det kanskje en bløff – ikke at jeg ville brukt det
ordet, president, men jeg ville betegne det sånn.
Når SV også er
bekymret for hvordan det er med bompenger, kan de hjelpe Fremskrittspartiet
og regjeringen ved å stemme for den halve milliarden i tilskudd for
å få lavere bompenger. Det betyr at bl.a. det prosjektet vi nå diskuterer,
vil være berettiget til å få et sånt tilskudd.
Jeg regner med
at når Arbeiderpartiet er bekymret for bilistene, vil man også stemme
for regjeringens budsjett senere i høst, for der legger man også
til rette for at folk skal kjøpe seg nye og sikre biler. Det vil
være klokt.
Kirsti Leirtrø (A) [13:13:29 ] : Det som så ut til å være tre
enkle bompengeproposisjoner, ser ut til å ta av, og vi er igjen
i gang med en diskusjon om bompenger.
Hvis representanten
Stordalen hadde lest Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett,
ville han ha sett at vi støtter Fremskrittspartiets forslag. Det
som har bekymret oss hvert år, er kostnadene med å ha en ordning
som er søknadsbasert. Det er Arbeiderpartiets bekymring at Fremskrittspartiet
legger opp til at de lokale og regionale politikerne skal stå i
det uføret som Stortinget faktisk setter dem i, ved å si at hvis
man skal ha vei, må man komme inn med bompenger. Her mener Arbeiderpartiet
at Fremskrittspartiet er uansvarlig. Vi ser at det er et stort opprør
mot bompenger der ute, fordi de gjør at forskjellene mellom folk
øker. Det er det som opptar Arbeiderpartiet. Derfor har vi fremmet
forslag om veiprising og utredning av det. Da håper vi, hvis Fremskrittspartiet ønsker
å fjerne bommene, at de støtter det forslaget.
Tor André Johnsen (FrP) [13:15:00 ] : Jeg føler meg litt forpliktet
til å svare vår gode kollega fra SV om hvordan Fremskrittspartiet
ønsker å finansiere veiutbyggingen. Jeg kan godt gjenta vår gode,
gamle primærpolitikk for det. Hovedprinsippet er at bygging av firefelts
motorvei og 110 km/t er lønnsomt, samfunnsøkonomisk fornuftig, det
fører til investeringer, ringvirkninger, vekst i økonomien, bosetting
og sysselsetting – bare positivt. Følgelig er det naturlig å se
på oljepengebruken med tanke på å investere i slike prosjekter som
er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Jeg minner om at handlingsregelen
var 3,5 pst. før Fremskrittspartiet kom i regjering. Da fikk vi
kjeft fordi vi ville bruke mer oljepenger. Nå har dagens regjering
senket handlingsregelen til 3 pst. I budsjettet for 2019 bruker
vi faktisk bare 2,7 pst. Så det er rom for å bruke mer oljepenger
til å fortsette å bygge landet – til fordel for by og land og alle
som bor litt grisgrendt, og for næringslivet, som skal transportere
varer og tilby tjenester.
Jeg håper SV er
fornøyd med det svaret, selv om jeg regner med at de prinsipielt
sett helst skulle kjørt tog eller sykkel eller gått. Men det er
ikke nødvendigvis noen motsetning i det.
Når det gjelder
veiprising, som Arbeiderpartiet kom inn på helt på tampen, vet jeg
ikke om vi skal ta sjansen på å dra i gang en debatt om det nå.
Men helt kort vil jeg si at det er bare en ny måte å kamuflere bompengekostnadene
på, som uansett vil bli påført bilistene. Det blir kanskje enda
verre enn bompenger, for da vil alle måtte begynne å betale ekstra,
uansett hvor man kjører og hvilken standard veien skulle ha, uavhengig
av om det er fire felt og 110 km/t eller ikke.
Jon Gunnes (V) [13:17:02 ] : Venstre kan ikke la være å delta
i en debatt om veiutbygging og ikke minst om finansiering, for det
er egentlig veldig mye spennende som er oppe her. Det er en enstemmig
komité, og det blir et enstemmig storting som kommer til å vedta
dette, men det høres ikke ut som om vi er helt enige om en del prinsipper.
Jeg synes det
er veldig viktig at det er et lokalt initiativ når man ber om finansiering
gjennom brukermedvirkning. Det er viktig for hele landet, ikke bare
for dette prosjektet. Her har Rana kommune og Nordland fylkeskommune
samtykket i at man skal gjøre det på denne måten. Det har helt sikkert
vært en god politisk og demokratisk prosess for å komme fram til
de standpunktene, og da synes jeg at Stortinget skal ha respekt
for at de ønsker å ha det på denne måten.
Jeg tror ikke,
som Arbeiderpartiet sier, at det nå er Stortinget som har pålagt
dem å gjøre det. Nei, det er faktisk et lokalt initiativ, hvor man
har ønsket en forbedring av det veiprosjektet på en enklere og raskere
måte. Det skal vi ha respekt for.
Debatten om veiprising
er spennende i seg selv. Vi skal ha høring rett over nyttår om det.
Jeg skal være ordfører for den saken, og jeg gleder meg til å se
på de forskjellige synspunktene og ikke minst debattere den saken
framover.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.