Stortinget - Møte torsdag den 15. november 2018

Dato: 15.11.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:13:11]

Interpellasjon fra representanten Ingalill Olsen til klima- og miljøministeren: «Store deler av Lopphavet er foreslått som marint verneområde. Det er behov for at de fiskerikommunene som omfattes av dette mulige vernet, får klargjort hva dette medfører for fiskeriinteressene og bruk av kystlinjen i berørte kommuner. Fylkesmannen i Finnmark har gitt sin tilslutning til vern av området, som omfatter 3 363 kvadratkilometer. Området berører fire fiskerikommuner som alltid har brukt og høstet fra dette havområdet. Kommunene er i utgangspunktet positivt innstilt til vern, men har foreslått om lag en halvering av arealet. Arealet vil fortsatt inneholde alle referanseområder. Kommunene har etterspurt, men ikke fått svar på hva et vern i det foreslåtte omfanget vil medføre av endringer i bruk av området. Naturlig bruk av sjøareal og kystlinja rundt Lopphavet er bygging av kaier, naust, utdyping og mudring av havner, bygging av moloer og bølgevern. Vil slik aktivitet kreve dispensasjon for hvert tiltak»?

Talere

Ingalill Olsen (A) []: I Store norske leksikon kan vi lese at Lopphavet er et åpent havstykke mellom Fugløya og Arnøya i Troms og Sørøya i Finnmark, som strekker seg over ca. 70 km og er et av de mest værharde strøkene langs leia nordpå.

Store deler av dette området er foreslått som marint verneområde. Ved utvelgelse ble særegenhet og representativitet sett i forhold til regioner og kyststrekninger vektlagt. Lopphavet ligger under vernekategori «åpne kystområder». Følgende vernetiltak og referanseområder er plukket ut i forslaget om vern av deler av Lopphavet:

  • korallrev

  • rekefiske

  • snurrevad

  • vannkvalitet

Arealet som er tilrådd vernet fra Fylkesmannen, utgjør til sammen 3 045 km2 – og her må jeg korrigere i forhold til interpellasjonsteksten min – hvorav de angitte referanseområdene utgjør en meget liten andel. Vernet gjelder i 200 år.

Med dette bakteppet er det nødvendig at de fiskerikommunene og den fiskerinæringen som omfattes av dette vernet, får klargjort hva det medfører for fiskeriinteressene og bruken av kystlinjen i berørte kommuner.

Området berører fire fiskerikommuner: Alta, Loppa, Hasvik og Hammerfest. Disse kommunene har alltid brukt og høstet fra dette havområdet. Kommunene har etterspurt, men ikke fått svar på hva et vern i det foreslåtte omfanget vil medføre av endringer for bruk av området. Naturlig bruk av sjøareal og kystlinjen i og rundt Lopphavet er bygging av kaier og naust, utdyping og mudring av havner, bygging av moloer og bølgevern. Videre har norske myndigheter lagt opp til en stor økt vekst av norsk havbruk, noe som krever sjøareal av betydelig størrelse.

Det er nødvendig at miljøvernmyndighetene klargjør om de naturlige fiskeriaktivitetene knyttet til fiskerinæringen i området vil kreve dispensasjon for ethvert tiltak, på grunn av vernestatusen for Lopphavet. Helt konkret ønsker jeg svar på følgende enkle spørsmål:

  • Vil redskapet snurrevad bli forbudt i det vernede området?

  • Vil aktive redskaper som trål og not bli forbudt brukt i verneområdet?

  • Vil det bli mulig i framtiden å høste skjell, tang eller tare i det vernede området?

  • Vil det kunne bli begrensinger i bygging av kaier og naust i de kommunene som grenser til verneområdet?

  • Vil det bli mulig å mudre og utdype havner tilstøtende verneområdet?

  • Vil det bli mulig med oppstart av havbruk i det vernede området?

  • Er det mulig å foreta tekniske tiltak/små inngrep samt legge kabler og rør i dette verneområdet?

  • Vil ett eller flere av de for en kystkommune naturlige aktiviteter kreve søknad om dispensasjon fra vernemyndighetene?

De aktuelle kystkommunene er organisert i Vest-Finnmark regionråd. Regionrådet har forståelse for at Norge har internasjonale forpliktelser til å verne et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner, men de kan ikke akseptere at 3 045 km2 av Lopphavet skal vernes for å innfri disse forpliktelsene.

Vest-Finnmark regionråd ønsker å bidra til gjennomføring av vern av viktige havområder knyttet opp mot de foreslåtte referanseområdene. Regionrådet foreslår derfor vern av ca. halvparten av det opprinnelige området. Dette forslaget fra Vest-Finnmark regionråd ivaretar referanseområdene for de utvalgte vernetiltakene, både vannkvalitet, korallrev, snurrevad og reketrå1. Vest-Finnmark regionråd viser med dette vedtaket vilje til å ta sin andel av det nasjonale marine vernet.

Jeg leser Vest-Finnmark regionråds holdning som positiv til vern, men med et klart behov for å avklare bruken av dette området. Det beste vernet av et område er fornuftig bruk. Gjennom gode og avklarende prosesser mellom myndigheter og brukere vil befolkningen fortsatt høste av sine naturressurser og bidra til verdiskaping i Norge.

Kommunene Alta, Hasvik, Loppa og Hammerfest har krav på at det informeres grundig om tidsperspektivet for endelig vedtak, og om når kommunene blir informert om konsekvensene for hver enkelt kommune.

Til slutt: For å få mest mulig oppslutning om vern er det fornuftig å informere, legge til rette for bærekraftig bruk av arealet og – ikke minst – få folk som tradisjonelt har brukt og høstet av dette arealet, med på laget.

Statsråd Ola Elvestuen []: Marine verneområder kan etableres i medhold av naturmangfoldloven ut til tolv nautiske mil fra grunnlinjen, altså i territorialfarvannet. Regjeringen legger til grunn at tverrsektorielt marint vern etter naturmangfoldloven § 39 skal bidra til å ta vare på et utvalg av representative, særegne, sårbare eller truede marine undersjøiske naturtyper og naturverdier for framtiden. Bestemmelsen om marine verneområder er ikke gjort gjeldende utenfor territorialfarvannet.

Innenfor marine verneområder reguleres, i tråd med det aktuelle verneformålet, all aktivitet som kan forringe verneverdiene. Aktivitet som ikke er i strid med verneformålet vil fortsatt være tillatt, f.eks. er det i de marine verneområdene ikke innført noe generelt forbud mot fiske. Marint vern er derfor ikke til hinder for aktivitet som ikke skader verneverdiene. I verneforskrifter brukes det unntak fra vernebestemmelsene og generelle og spesifiserte dispensasjonshjemler for å tilpasse de aktuelle reglene til formålet med hvert enkelt verneområde. Områdene skal, sammen med arealer som er beskyttet etter annet lovverk, danne et nettverk av vernede og beskyttede områder som skal ta vare på økosystemer og naturverdier.

Jeg kan ikke kommentere det konkrete innholdet i verneprosessen for Lopphavet siden den senere vil bli oversendt til Klima- og miljødepartementet for behandling. Om selve prosessen vil jeg likevel si at denne startet i 2009, og at en konsekvensutredning ble utarbeidet i 2010. I 2016 ble det gjennomført en oppdatering av konsekvensutredningen på temaene fiskeri og akvakultur.

Klima- og miljødepartementet legger vekt på at arbeidet med marine verneområder skal skje med god lokal medvirkning og forankring. Departementet har underveis i arbeidet med Lopphavet oppfordret involverte parter til å belyse saken så godt som mulig og tidligst mulig gi konkrete innspill om eventuelle behov for videre utredning eller opplysning av saken. Det har også vært avholdt møter mellom tidligere politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet og lokale representanter.

Fylkesmannen sendte sin tilrådning til Miljødirektoratet i november 2017. Tilrådning fra Miljødirektoratet ventes oversendt til departementet i løpet av 2018.

Det er vedtatt et internasjonalt mål om bevaring av 10 pst. av kyst- og havområder innen 2020, spesielt områder som er særlig viktig for biologisk mangfold og økosystemtjenester. Områdene skal bevares gjennom effektivt og hensiktsmessig forvaltede, økologisk representative og godt sammenhengende systemer av verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak.

Norges oppfølging av det internasjonale målet for bevaring av kyst- og havområder ble omtalt i naturmangfoldmeldingen og Stortingets behandling av denne. Målet som er vedtatt innenfor rammen av Konvensjonen om biologisk mangfold, Aichi-mål 11, omfatter tiltak som gir en effektiv og langsiktig bevaring av et geografisk avgrenset område der det er identifisert særlige naturverdier. Det følger videre av målet at tiltakene samlet sett skal utgjøre et økologisk representativt og sammenhengende nettverk, og at de beskyttede arealene skal være en integrert del av landskapet. Dette betyr at variasjonsbredden i norsk natur skal være godt dekket av bevaringstiltakene.

Vurderingen av måloppnåelsen av Aichi-mål 11 kan ikke baseres kun på prosentvis areal. De ulike beskyttelsesregimene bidrar alle til oppnåelsen av målet, men i ulik grad når det gjelder de forskjellige kriteriene som følger av målet.

Norge legger vekt på at beslutninger om å etablere marine verneområder skal være godt vitenskapelig begrunnet. Det må legges til rette for bærekraftig bruk der dette er forenelig med verneformålet. Føre-var-prinsippet skal ligge til grunn der det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap. Det er viktig at formålet med verneområdet er godt definert, og at vernetiltaket er effektivt og målrettet og egnet til å sikre langsiktig vern av naturen og økosystemene.

Ingalill Olsen (A) []: Takk for svaret, men jeg er nødt til å si at jeg har jo ikke fått svar på det jeg spurte om. Jeg stilte et spørsmål, konkret, på vegne av fiskeribefolkningen i disse kommunene, om hva det vil bety for dem. Er de nødt til å søke om dispensasjon for de forskjellige tiltakene? Jeg forstår det slik at fiske ikke vil være i strid med det. Det er bra, og det tar jeg med meg. Men siden jeg ikke får svar, får jeg gjenta: Betyr det at de må søke dispensasjon? Vil det være lov å bruke snurrevad som redskap? Vil det være lov å bruke not og trål? Vil det være lov å høste av ting en ikke høster av foreløpig, slik som tang, skjell og tare? Vil man kunne bygge kaier og naust – vil det kunne bli begrensninger på det? Kan man mudre framover? Vil det bli mulig med oppstart av havbruk i dette området? Er det mulig å foreta tekniske inngrep? Kan man legge kabler og rør? Eller må man få dispensasjon for hvert enkelt tiltak?

Når man stiller et spørsmål som er så vitalt og viktig for dem som driver og lever av denne næringen, synes jeg det er underlig når myndighetene har holdt på så lenge med dette, at de ikke kan svare det ut. Det må jeg si jeg synes er underlig. Jeg oppfordrer ministeren til å svare konkret på hva dette vil bety for framtidig bruk av området, slik at folk som jobber og bor der, kan få et svar.

Vernetiltak og grunnvern kjenner vi til, men dette handler om hvordan det kan være mulig å drive virksomhet i disse områdene, og hva dette vil begrense. Det er det som er viktig. Vil det begrense? Og som jeg har sagt: Det beste vern er bruk, ikke uforsvarlig eller uvettig bruk, men bruk av området – og ikke minst skal det være knyttet til at det går an å leve og bo der.

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg kan nok ikke svare på alle disse spørsmålene, ganske enkelt fordi jeg ikke kan direkte saksbehandle saken her i Stortinget. Den er ikke overlevert til departementet fra Miljødirektoratet. Den saksgangen vi har, er at Fylkesmannen har gitt sin anbefaling til Miljødirektoratet, og Miljødirektoratet vil komme med sin anbefaling til Klima- og miljødepartementet, sannsynligvis i løpet av 2018. Så vil vi ta vår vurdering ut fra det. Så der vi er nå, må jeg kun ta med meg disse innspillene inn i den behandlingen vi skal gjøre, og kan ikke gi noen konklusjon om hvilke beslutninger som vil bli tatt.

Men det jeg kan si på generelt grunnlag, er at det er verneformålet som er det førende for hvilke begrensninger som må innføres. Så lenge verneformålet ivaretas, er det ingen grunn til å ha noen unødvendige begrensninger. Det må være det førende for det vi skal gjøre.

Ellers vil jeg understreke betydningen av de marine verneområdene, også den forpliktelsen Norge har påtatt seg etter FNs konvensjon om biologisk mangfold. Nå er det jo tilfeldig at jeg kommer direkte fra høynivådelen av konferansen for biologisk mangfold som nå avholdes i Egypt. Jeg var der i går og landet her i dag. Vi har en forpliktelse på 10 pst. fra Aichi-målene, som vi ikke er i nærheten av, men vi jobber med marine verneområder også i Norge, og vi kommer tilbake til Stortinget med en sak som er bestilt, i naturmangfoldmeldingen.

Men det vi nå skal jobbe med også internasjonalt, er å få på plass nye målsettinger, i 2020, i Beijing, for å stoppe det som internasjonalt er et katastrofalt tap av natur. Det er klart at vi gjør en stor innsats internasjonalt med dette. Det gjør vi også på havområdet, hvor Norge har tatt en lederposisjon. Men for å få gjennomslag for det arbeidet vi gjør internasjonalt, er det nødvendig at vi følger opp med det også hjemme. Dette handler om å ta vare på de viktigste naturverdiene. Vi skal ha en aktivitet som ligger innenfor at de viktige naturverdiene ivaretas, og det vil ikke bli lagt noen unødvendige begrensninger på det. Det er det økologiske mangfoldet og de verdiene som det er viktig å klare å ivareta i et samspill med næringsutvikling og samfunnsutvikling for øvrig.

Eirik Sivertsen (A) []: Jeg tror vi alle i denne salen erkjenner at havet er truet, og at havet representerer unike verdier og ressurser, ikke minst i kystnasjonen Norge, det landet i verden som har nest lengst kystlinje, og der store deler av befolkningen alltid har vært avhengig av havet, lever av havet i dag, og hvor nasjonen, både nåværende og tidligere regjeringer, har hatt store ambisjoner for hvordan vi skal videreutvikle de mulighetene for verdiskaping, vekst og velstand som havet gir.

Det å ta vare på havet og de mulighetene som ligger der, også gjennom marine verneområder, er ikke problematisert i den interpellasjonen som vi har her i dag. Vi er enige om viktigheten av det.

Jeg er glad for at statsråden i sitt svar til interpellanten understreker både at man legger vekt på god lokal medvirkning, og at formålet med vernet må være godt definert. Men jeg syns at statsråden kanskje i større grad burde tatt inn over seg det som er det underliggende forholdet for interpellasjonen, som er knyttet til den uroen, utryggheten og usikkerheten som befolkningen som blir berørt av et eventuelt verneområde, faktisk opplever. De stiller mange spørsmål, som interpellanten på en forbilledlig måte gjenga, men opplever ikke å få svar på dem.

Da må det være grunnlag for å stille spørsmålet: Har det vært god lokal medvirkning? Kunne man ha organisert prosesser der man hadde hatt bedre dialog med dem som blir berørt, på de berørtes premisser? Vi tenker ofte, vi som sitter her i hovedstaden, at hvis vi inviterer til et møte eller sender ut et brev, har vi bidratt til medvirkning og opplyst. Men det er ikke alltid sånn at man i andre enden opplever at man er blitt sett og hørt.

Jeg deler den oppfatningen som jeg opplever at representanten Olsen gir uttrykk for, at når vi skal verne noe og ta vare på det, gjør vi det best sammen med dem som bor ved områdene og dem som bruker dem. Det er de som har den beste kunnskapen om områdene i dag, som har forvaltet dem gjennom bruk gjennom mange år. De har tatt vare på de særegne verneverdiene vi ønsker å fortsette med. Jeg tror ikke nødvendigvis det er noen motsetning mellom de prosessene som er startet med å verne disse områdene, og interessene til dem som blir berørt, men jeg tar på alvor den usikkerheten, uroen og utryggheten som jeg tidligere var inne på.

Jeg har lyst til å utfordre statsråden – jeg skjønner at han ikke kan gå inn i saksbehandlingen, det har heller ikke vært etterspørselen – på om han kan ta et initiativ for å få de myndighetene som nå er involvert i saksbehandlingen, til å gå i en tettere prosess, en prosess som legger til rette for en mer aktiv medvirkning, for å etablere en større felles forståelse av hva dette vil bety, og på hvilken måte det vil påvirke vår mulighet til å ta vare på vårt levesett, de tradisjonene vi har, sånn at vi fortsatt kan bo, leve og virke på en god måte der vi er i dag.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vårt felles matfat, havet, er utsatt for en rekke trusler. Det er overfiske, forurensing fra industri og annen virksomhet og plastforsøpling. Derfor er arbeidet med de marine verneplanene av avgjørende betydning. Den gangen vi så truslene mot viktige naturområder på land, skjøt arbeidet med nasjonalparker og andre verneplaner fart.

Hvis man skal utpeke en nasjonalparkminister i Norge, vil mange kanskje tenke på tidligere Høyre-statsråd Børge Brende, som fikk igjennom en lang rekke vedtak om opprettelse av nasjonalparker i Norge, men jeg vil minne Arbeiderpartiets representanter i denne salen om at den som la grunnlaget for det verneplanarbeidet, og som egentlig sitter med æren, er tidligere miljøvernminister Torbjørn Berntsen. Jeg håper derfor at Arbeiderpartiet vil ivareta den stolte tradisjonen som han la grunnlaget for, og slutte helhjertet opp om det utrolig viktige arbeidet som vi nå er i gang med for å få tatt vare på også områdene langs kysten vår. Jeg tror at det haster med å få tatt vare på de områdene som nå er utpekt som kandidater til den marine verneplanen langs kysten.

Jeg kunne godt tenke meg å høre fra statsråden om han nå vil sørge for fortgang i dette arbeidet, slik at vi kan oppfylle de internasjonale forpliktelsene våre, men også – og viktigere – kan få tatt vare på de unike områdene langs kysten.

Runar Sjåstad (A) []: Når man nå sår tvil om Arbeiderpartiet ønsker vern av også havområder, mener jeg at man har misforstått både interpellanten og innlegget fra representanten Sivertsen, men jeg mener også at man har misforstått både kommunen og Vest-Finnmark Regionråd. Det er ikke sånn at man er imot vern, det er ikke sånn at man er imot en marin verneplan. Tvert imot har man kommet med konstruktive innspill om hvordan man skal ta vare på eksisterende næringer og muligheter for næringsutvikling og samtidig kunne bidra til at nasjonale og internasjonale vernemål skal bli gjennomført.

Hasvik er et av de største øysamfunnene vi har. Vi vet at vern gir muligheter, men vi vet også at vern gir noen begrensninger. At man her føler at det ikke har vært inkluderende prosesser og nok informasjon underveis, fører naturligvis til at man blir bekymret. Man blir bekymret når man lever av og på havet. Som øysamfunn er man avhengig av god infrastruktur. Man er avhengig av gode ferger, hurtigbåter, men man er også avhengig av å kunne høste av havet. Så jeg vil oppfordre statsråden, når vi kommer litt lenger i prosessene, til å ta på alvor de signalene som kommer fra lokalsamfunnet og hele Vest-Finnmark, høre på de innspillene, gjerne besøke Hasvik, stille seg til disposisjon og gi kvalifiserte svar på de spørsmålene og bekymringene som folk har, for de er høyst reelle.

Så minner jeg igjen om at hadde ikke dette området vært håndtert korrekt av dem som har bebodd det i århundrer, hadde vi ikke vært i den situasjonen at vi hadde noe å verne. Så jeg er helt enig med interpellanten i at det beste vernet er fornuftig bruk.

Ingalill Olsen (A) []: Takk til statsråden for svar, og takk til de andre som har holdt innlegg her. Jeg har forståelse for at man ikke kan være detaljert, men jeg tenker at det er viktig at man tar på alvor uroen til folk som er yrkesutøvere, og gir dem ordentlige svar. Jeg tror det kan være lurt for oss alle som ønsker å verne, ta vare på naturen vår, at vi sørger for skikkelig, god informasjon. Jeg vil oppfordre ministeren til å reise nordover, ha svar på konkrete ting som folk lurer på, og sørge for at det blir god implementering, og at folk får gode og kvalifiserte svar. Hvis ikke kommer vi i den situasjonen som vi ofte kan gjøre noen ganger, at politikk og praksis kolliderer. Det trenger det ikke gjøre i denne saken, for her har vi samme mål. Vi vil alle sammen ta vare på havet. Vi vil alle sammen kunne fortsette å leve av det som havet gir.

Jeg har også lyst til å si til Haltbrekken at Arbeiderpartiet ikke er imot vern. Det har vi ikke vært, og det er vi ikke. Men vi vil også at det skal være mulig å leve og bo og utnytte de ressursene vi har. Jeg tenker at det viktigste som kan komme ut av denne interpellasjonen, er at befolkningen i dette området, de som skal leve av det, kan få bedre informasjon. Da har det vært en viktig interpellasjon og et viktig bidrag til det.

Statsråd Ola Elvestuen []: Først vil jeg takke for interpellasjonen og for innleggene i det som er en viktig sak. Det er en viktig sak for dem som bor ved og har tilknytning til Lopphavet, og Lopphavet er også viktig langt ut over området. Dette er en viktig sak for landet.

Som jeg sa i mitt innlegg, har departementet flere ganger lagt vekt på at det skal være god medvirkning. Saksbehandlingen foregår på vanlig måte, også med de høringsrundene som er gjennomført også fra Fylkesmannens side. Som jeg også nevnte, har også den tidligere politiske ledelsen vært i møter med lokale representanter. Når det gjelder min egen saksbehandling, må jeg nesten – og det tror jeg også er klokt – vente til jeg får saken oversendt med en anbefaling fra Miljødirektoratet. Så må vi se på hvordan vi skal ta den saken videre, både når det gjelder hvilke henvendelser som kommer inn, og hvorvidt det er riktig å reise på befaring. Det er noe jeg er kjent med å gjøre i mange saker, og har gjort tidligere.

Representanten Haltbrekken etterlyste framdrift. Fra 2004 ble det identifisert 36 områder. Sju av disse er vernet i dag. Så det vi har i dag, er seks marine verneområder. Vi har fire marine nasjonalparker: Ytre Hvaler, Færder, Jomfruland og Raet. Vi har vernede arealer i tilknytning til nasjonalparkene på Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen, og jeg satte også opp en bestilling på Van Mijenfjorden for kort tid siden. Vi har også beskyttet 18 korallområder, riktignok ikke etter naturmangfoldloven, men innenfor havforvaltningsloven.

Det er nå ni områder som er oversendt departementet, og det er flere områder som er i prosess hos Fylkesmannen og Miljødirektoratet. Det foreligger også en bestilling fra Stortinget om at vi skal komme tilbake til Stortinget med en sak som vel ble vedtatt i forbindelse med naturmangfoldmeldingen, hvis jeg ikke tar feil.

Dette er viktige saker – det er viktige saker for Norge, det er viktige saker lokalt – også for å få en sikkerhet for hvilken næringsutvikling det legges opp til, og for hvordan vi skal ivareta verneformålene.

Helt til slutt må jeg si: Det jeg synes er veldig bra med denne debatten, er at alle er enige om at det er viktig å ivareta verneverdiene, og så handler det om hvordan vi gjør det best mulig, og at det ikke skal være noen begrensninger ut over det som er nødvendig, for å ivareta de verdiene.

Presidenten: Debatten i sak nr. 7 er dermed omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel