Torstein Tvedt Solberg (A) [13:51:15] (ordfører for saken): Jeg tror jeg kan betrygge presidenten med at dette blir en litt kortere debatt enn den forrige.

Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i saken og SV for å ha fremmet et viktig forslag. Jeg må innrømme at jeg i starten stusset litt da jeg leste overskriften på forslaget og så leste teksten, men jeg er glad for at forslaget først og fremst handler om barn som blir utestengt fra SFO på grunn av manglende foreldrebetaling, og ikke først og fremst er en diskusjon om lovfesting av skolefritidsordningen, eller aktivitetsskolen, som det også blir kalt.

SFO og AKS er et viktig tilbud til de yngste barna. Det gir sosiale fellesskap, og det skaper trivsel. Det har også stor betydning for læring og utvikling av både språk og sosiale ferdigheter. Nettopp derfor er SFO forankret i opplæringsloven – alle kommuner skal ha et tilbud om SFO.

Jeg er enig med forslagsstillerne fra SV i at det er uheldig når barn stenges ute på grunn av foreldrenes økonomiske situasjon. I forslaget viser en til at det i Bergen var 153 barn som mistet plassen sin i SFO i 2014 på grunn av foreldrenes økonomiske situasjon. Det er stigmatiserende for barna, og jeg tenker det er bedre måter å håndtere dette på enn å straffe barna. Det er den utfordringen som nå må løses.

Derfor er jeg glad for at statsråden i sitt svarbrev til Stortinget ikke er avvisende til problemstillingen, og jeg synes det er bra at flertallet i komiteen nå gir statsråden en tydelig oppgave med å løse denne utfordringen i forbindelse med arbeidet som er igangsatt med en stortingsmelding om tidlig innsats, som er varslet å komme til Stortinget høsten 2019. Jeg ser fram til å høre fra statsråden her i salen i dag hvordan han ser på den oppgaven han senere i dag får fra Stortinget.

Jeg er i bunn og grunn optimistisk til at den problemstillingen som forslaget i dag løfter opp, vil bli løst og få en god ende. Arbeiderpartiet er som vanlig litt mer utålmodig, og vi er, sammen med Senterpartiet og SV, i dag med på et forslag der en ber regjeringen presisere overfor kommunene at en bør sanksjonere manglende foreldrebetaling på ordinær måte, ikke ved å frata barn plassen deres i SFO. Det forslaget tror jeg vil hjelpe mange nå, i påvente av at stortingsmeldingen kommer, og jeg håper at forslaget får flertall – det burde få flertall – i salen i dag.

Med det tar jeg opp forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Kent Gudmundsen (H) [13:54:13]: Jeg vil innledningsvis takke komiteens medlemmer for samarbeidet i saken og for at vi har landet på en bred enighet om at lovfesting ikke er riktig virkemiddel i denne saken, men at man heller tar grep for å tilrettelegge bedre for de familiene som av ulike årsaker ikke har tilstrekkelig økonomi til å sende ungene sine på et skolefritids- eller aktivitetsfritidstilbud.

Høyre deler bekymringen for at barn kan bli utestengt fra SFO på grunn av manglende foreldrebetaling, og vi er enig i at det må være en klar målsetting at ingen elever blir utestengt fra SFO på grunn av foreldrenes økonomi. Det er i dag kommunen som fastsetter vedtektene for offentlig SFO, og vedtektene skal inkludere regulering av foreldrebetalingen og oppsigelse av plassen. Jeg vil i den sammenheng peke på at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre i regjeringsplattformen har lagt inn et tiltak om å innføre ordninger med redusert foreldrebetaling og gratis halvdagsplass i SFO, tilsvarende de ordningene som er i barnehagen, for at barn av foreldre med lav inntekt skal få den støtten de trenger. Dette vil være et målrettet og mer treffsikkert tiltak, som løser de bakenforliggende problemene som ligger i saken.

Lovfesting løser ikke årsakene til at foreldrebetalingen uteblir, og alt kan ikke rammes detaljert inn ved lov. Det er derfor liten tvil om at kommunene, sammen med tiltak som er rettet inn mot lavinntektsfamilier, kan iverksette betalingsinndriving overfor foreldrene som ikke går ut over barna. Det vil være tiltak med en god sosial profil, samtidig som vi ivaretar barnas beste.

Det viktigste må være å styrke kvaliteten og innholdet i SFO, som sammen med skolene bidrar til å gi ungene våre et helhetlig tilbud.

Skolens viktigste oppgave er å utvikle elevenes kunnskaper, ferdigheter og forståelse samt evne til å anvende kompetansen. Skolen skal både utdanne og danne, og den skal være en trygg arena for mestring. Alle elever skal gjennom skolegangen få grunnleggende ferdigheter når det gjelder å lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig og bruke digitale verktøy. Et inkluderende og trygt skolemiljø krever systematisk innsats. Skolen må bygge et lag rundt eleven. Tidlig innsats er avgjørende, og de spesialpedagogiske ressursene må brukes så tidlig som mulig i opplæringsløpet.

Skolefritidstilbudet bør i denne sammenheng bidra på sin måte med å bygge opp under dette og legge til rette for læring gjennom lek og støtte. I oppfølgingen av Jeløya-plattformen vil regjeringen derfor bl.a. styrke kvaliteten i SFO og AKS gjennom utarbeidelse av en nasjonal mal for lokale rammeplaner.

Regjeringen gjennomfører en evaluering av skolefritidsordningen som antas å være ferdig ved årsskiftet. Evalueringen vil bli fulgt opp i stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage og skole. Jeg ser fram til den varslede stortingsmeldingen, som vil ta opp en rekke av sakens problemstillinger og bidra til å bygge videre på en helhetlig politikk, til beste for barnas oppvekst.

Stine Margrethe Knutsdatter Olsen (FrP) [13:57:35]: Det er bred enighet om at skolefritidsordningen er en viktig del av en samlet politikk for utdanning, barn og familier, og at innholdet i SFO er avgjørende for at SFO ikke skal bli en ren oppbevaringsplass for ungene, men tilføre noe til barnas utvikling og mestring. Det er også Fremskrittspartiet tilhenger av.

Det er viktig å sikre et godt SFO- eller AKS-tilbud til barn i grunnskolen. Det er kvaliteten på tilbudet som er det sentrale for at barna skal ha det bra og oppleve meningsfulle aktiviteter, men Fremskrittspartiet mener at en lovfesting av retten til SFO-plass ikke er rett vei å gå. SFO skal være et frivillig tilbud.

Bruken av SFO har steget betraktelig siden den ble innført. I årene med SFO har vi også sett at oppmerksomheten om kvalitet i skolen, testing og målinger og om norske elevers kunnskapsnivå i forhold til elever i andre land har blitt mye større. Dette mener vi i Fremskrittspartiet er positivt, og den nye virkeligheten bør også gjenspeiles i SFO-tilbudet. SFO bør brukes både til læring og til fritidsaktiviteter. Derfor vil Fremskrittspartiet heller prioritere innhold og kvalitet enn å lovfeste retten til SFO-tilbud.

Mangfoldet i Norge er stort. Nettopp de lokale og regionale ulikhetene og hensynet til at folk er forskjellige, er noe av årsaken til at kommunene har ansvaret for finansiering av og struktur på – og er skoleeier til – de fleste grunnskolene. De har stor frihet til å bestemme innhold og omfang i skolehverdagen innenfor gjeldende regelverk, og det samme gjelder for SFO- og AKS-ordningen – ulike steder, ulike behov. Det er i svært liten grad laget nasjonale retningslinjer for innholdet, og derfor er det også variasjon mellom kommunene i hvilke tilbud elevene får, og det er forskjeller i pris og bruk av SFO. Det mener vi i Fremskrittspartiet er naturlig.

En nasjonal bestemmelse om rett til SFO mener vi bryter med den kommunale selvbestemmelsesretten. I stedet for å lovfeste retten til SFO-plass bør det innføres bedre ordninger for familier med lav inntekt. Direkte støtte til lavinntektsfamilier er mer treffsikkert for å oppnå forslagsstillernes formål med forslaget enn å lovfeste en rett til SFO. Her vil jeg vise til Jeløya-erklæringen, hvor det framgår at regjeringen også vil innføre ordninger med redusert foreldrebetaling og gratis halvdagsplass i SFO, tilsvarende ordningen i barnehage for barn av foreldre med lav inntekt.

I forlengelsen av det er Fremskrittspartiet glad for at flertallet i komiteen har samlet seg om følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, som en del av arbeidet med den varslede stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage og skole, vurdere relevante tiltak for å unngå at elever blir utestengt fra SFO på grunn av foreldrenes økonomi.»

Dette mener vi vil ivareta barn som trenger det, bedre enn lovfesting av rett til SFO-plass.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:00:38]: Senterpartiet er enig i at skolefritidsordningen er en viktig arena for barn i Norge. Deltakelse i SFO for de yngste barna gir et viktig sosialt fellesskap for utvikling av bl.a. sosiale ferdigheter. Likevel er det viktig at dette er et frivillig tilbud med rom for at kommunene skal ha frihet til å organisere og legge til rette ut fra de lokale behovene.

Opplæringsloven pålegger kommunene å ha et SFO-tilbud for elever fra 1. til 4. trinn og for elever med særskilte behov fra 1. til 7. trinn, men loven gir ikke elevene rett til plass.

Loven påpeker at innholdet skal være rettet mot lek, kultur- og fritidsaktiviteter, basert på det enkelte barns forutsetninger. Dette er verdifullt.

Vi deler bekymringen for at barn blir utestengt fra SFO på grunn av manglende foreldrebetaling. Vi er også bekymret for at vi ikke har kunnskap om hvor mange det gjelder, og hvilke konsekvenser det får for dem. Det er i dag kommunen som fastsetter vedtektene for offentlig SFO, og vedtektene skal inkludere regulering av foreldrebetaling og oppsigelse av plassen. Lokalt handlingsrom samt lokal påvirkning og utvikling av SFO er utgangspunktet for å bedre dette tilbudet. Da må folk bruke den påvirkningsmuligheten de har lokalt.

Senterpartiet mener ikke lovfesting av retten er riktig tiltak. Vi ber regjeringen vurdere relevante tiltak for å unngå at elever blir utestengt fra SFO på grunn av foreldrenes økonomi. Dette må inn som en del av arbeidet med den nye stortingsmeldingen som kommer høsten 2019, om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage og skole.

Vi vil bruke midler på å styrke kvaliteten i det nåværende SFO-tilbudet og kommunenes mulighet til å stille opp med sosiale tiltak for barna og familiene dette forslaget gjelder. Framfor å lovfeste retten til SFO-plass bør det på plass bedre ordninger for familier med lav inntekt.

Senterpartiet mener at vesentlige betalingsmislighold kreves inn gjennom ordinære former for gjeldsinndrivelse, som ved andre kontraktsbrudd, og vi fremmer forslag om dette.

Videre vil vi be regjeringen utrede innføring av gratis kjernetid i skolefritidsordningen for lavinntektsfamilier. Barn og unge – og deres familier, med ulik sosial og økonomisk bakgrunn – må alle bli inkludert i den nye stortingsmeldingen, som vi har store forventninger til.

Jeg vil med dette ta opp forslag nr. 2 fra Senterpartiet.

Olivia Corso Salles (SV) [14:03:43]: I 2014 mistet 180 barn i Bergen plassen sin i barnehage eller SFO som reaksjon på manglende foreldrebetaling. Samme linje ble praktisert i flere norske kommuner. Blant dem som reagerte på denne praksisen, var Barneombudet og Foreldreutvalget for grunnskolen, fordi de mente at noen av de barna som trengte tilbudet aller mest, var de som ble rammet. Utdanningsdirektoratet har siden den gang fastslått at kommuner ikke kan regulere seg bort fra barnehageloven § 12 a, som gir barna lovfestet rett til barnehageplass i den kommunen de er bosatt i.

Sosialistisk Venstreparti mener det er svært uheldig at barn i skolefritidsordning ikke har samme vern. I eksempelet fra Bergen var det 27 barn som mistet plassen i barnehagen, mens det var 153 barn som ble stengt ute fra SFO. Det finnes ikke noen nasjonal statistikk over hvor mange barn som har mistet plassen sin i skolefritidsordningen på grunn av manglende foreldrebetaling, men etter henvendelse til fem bykommuner viser tallene at det for skoleåret 2016/2017 var hele 219 barn som ble rammet av en slik praksis.

Bak disse tallene finnes det ekte, levende barn som har det vanskelig, først og fremst fordi deres foreldres økonomiske situasjon sannsynligvis preger hele familielivet, deretter at barnet selv indirekte blir ansvarliggjort og straffet ved å bli kastet ut av SFO. Kanskje er dette det eneste tilbudet om en sosial fellesarena dette barnet har mulighet til.

La meg fortelle om et barn som skjuler seg bak en slik statistikk, ved å lese brevet fra en fortvilet bestemor:

«Sønnen min drev eget firma. På grunn av uforutsette hendelser gikk det skikkelig galt med økonomien deres. Det som så skjedde, er bare helt umenneskelig for en liten seksåring. Han gikk sammen med resten av klassen til SFO som vanlig. Der fikk han beskjed om at han ikke hadde lov til å være, og de ringte til mor og sa at hun måtte komme for å hente ham, da han hadde mistet plassen på grunn av manglende betaling. Barnebarnet mitt ble mobbet fordi han ble kastet ut av SFO. Svigerdatteren min er kronisk syk, og når hun er hjemme, er det fordi hun er alvorlig syk, og ikke fordi hun skal ta seg av en seksåring etter skolen og resten av kvelden. Når han ikke er på SFO, går han glipp av avtaler om å være sammen med andre barn på fritiden etter SFO. Han kan ikke være med noen hjem, og han kan ikke ta med seg noen hjem etter skolen heller.»

Vi i denne sal har muligheten til å hjelpe denne gutten og de andre barna som opplever det samme. En samlet utdannings- og forskningskomité deler heldigvis SVs bekymring for disse barna, det har vi hørt her i dag. De er også enige om målsettingen om at ingen elever skal bli utestengt av SFO på grunn av foreldrenes økonomi. Disse ordene er dessverre ikke mer verdt enn papiret de er skrevet på. I stedet for å finne konstruktive løsninger her og nå skyver de hele problemstillingen foran seg og vil vente på at departementet er ferdig med å skrive en stortingsmelding. Det er hjerteskjærende å vite at det her og nå sitter barn som gruer seg til skoledagen er ferdig, fordi de da må gå alene hjem. Jeg har jobbet på AKS her i Oslo, og jeg har sett disse barna. Det de går glipp av, er det sosiale fellesskapet. Kanskje går de også glipp av leksehjelp. Det hjelper ikke dem å vente på denne stortingsmeldingen.

Så har jeg også lagt merke til at det er mange her som har hengt seg opp i dette med lovfesting som en problemstilling. Dette mener jeg er nok en unnskyldning for å slippe å gjøre noe raskere, for vi har ingen prestisje i SV knyttet til vårt forslag om å lovfeste retten på den måten. Vi har invitert til å finne andre, eventuelt bedre, løsninger, under forutsetning av at disse iverksettes raskt.

Jeg tar opp SVs forslag.

Guri Melby (V) [14:08:23]: Alle kommuner skal ifølge opplæringsloven ha et tilbud om SFO – eller AKS, som det heter her i Oslo – men det er relativt stor frihet i hvordan kommunene organiserer dette tilbudet, hva tilbudet inneholder, og hva man må betale for å delta, og loven gir, som flere her har sagt, ikke noen individuell rett til plass for elevene. SFO og AKS har de siste årene blitt en stadig viktigere arena for inkludering, sosialisering, lek og læring for de yngste barna i skolen. Mange plasser har man satset på å øke kvaliteten på tilbudet, og det er også gjennomført flere tiltak for å gjøre tilbudet mer tilgjengelig for flere, bl.a. gjennom forsøk med gratis deltidsplass i Drammen, Oslo, Stavanger og Trondheim og de tiltakene kommuner har iverksatt selv for å redusere foreldrebetalingen, bl.a. her i Oslo.

Dette mener vi i Venstre er en veldig positiv utvikling. Det betyr at alle barn har noe meningsfylt å fylle timene med fra skolen er ferdig, til foreldrene kommer hjem fra jobb. Samtidig er det ingen tvil om at dette tilbudet kanskje betyr aller mest for de barna som ikke har så mange aktivitetstilbud ellers i fritiden. Mange steder får man her tilbud om aktiviteter som det ellers koster en del å delta på, og man har tid til å leke, lære og utvikle vennskap på en arena som er tilgjengelig for alle.

Det er helt tydelig ut fra både merknadene og forslagene i denne saken og debatten her i dag at det er bred enighet mellom alle partier om at ingen elever skal bli utstengt på grunn av foreldrenes økonomi. Dessverre er det noe som skjer i dag. Men flertallet er altså ikke enig med forslagsstillerne i at en lovfesting av retten til plass i SFO nødvendigvis er riktig tiltak.

Vi mener det er mer treffsikkert å satse på ordninger rettet mot lavinntektsfamilier enn å lovfeste en rett til SFO. En lovfesting er ingen rask og enkel løsning. Det er heller ikke gratis, og det tar ikke tak i det som er kjernen i problemet, nemlig familier med dårlig råd. Vi vet at økonomi er hovedårsaken til at mange ikke bruker SFO/AKS, og da må vi finne løsninger som fjerner det hinderet for de familiene det gjelder. Det har vist seg å være svært effektivt for å få flere barn fra lavinntektsfamilier inn i barnehagene, og vi er veldig glade for at vi fikk inn en formulering i Jeløya-erklæringen om at vi nå må få tilsvarende ordning i SFO og AKS.

De siste årene har stadig flere barn fått tilbud om gratis kjernetid i barnehagene som tilsvarer en halvdagsplass. Vi startet med fire- og femåringene, vi utvidet til treåringene, og med statsbudsjettet for 2019 vil ytterligere 11 000 barn bli omfattet av ordningen ved at også toåringene blir inkludert. Med dette er det altså 46 500 barn som vil få tilbud om halvdagsplass i barnehage i 2019. Det er kanskje det viktigste enkelttiltaket som er blitt gjennomført de siste årene for å gi alle barn like muligheter, uavhengig av bakgrunn.

Vi er også opptatt av kvaliteten i innholdet, som flere har trukket fram før meg i debatten. Vi vil prioritere innhold og kvalitet framfor lovfesting av retten til plass. Samtidig vil vi understreke at SFO/AKS er et frivillig tilbud, og at kommunene skal ha stor frihet i hvordan de ønsker å utforme det.

Når jeg har reist rundt på skolebesøk i høst, har jeg noen steder også fått besøke SFO, og jeg har veldig mange ganger blitt imponert over det tilbudet som ungene får. Gjennom engasjerte og dyktige ansatte og gjennom samarbeid med lokale lag og foreninger, kulturskolen og andre viktige aktører er det mange kommuner og mange enkeltskoler som har lyktes med å lage et kjempegodt tilbud som alle ønsker å delta på, og som alle får et stort utbytte av – som Huseby skole i Trondheim, som er en av skolene som har fått støtte til gratis SFO gjennom staten, og som har såkalt Kulturtirsdag, der elevene får møte ulike kulturskoletilbud i skoletiden. I tillegg til at dette er et veldig godt tilbud i seg selv, har det ført til at skolen har gått fra å være den skolen i Trondheim som har færrest elever i kulturskolen, til å bli den med flest. Det er et godt tegn på at SFO kan virke sosialt utjevnende og gjøre aktiviteter som før har vært tilgjengelige for bare noen få, tilgjengelige for alle.

Jo bedre tilbudet i SFO/AKS blir, jo viktigere er det at vi faktisk sørger for at det blir tilgjengelig for alle, og at ikke foreldrebetalingen blir et hinder som gjør at noen blir stående utenfor. Det er derfor viktig at vi så snart som mulig får på plass ordninger med redusert foreldrebetaling, slik regjeringen har lovet.

Tore Storehaug (KrF) [14:13:01]: For Kristeleg Folkeparti er det viktig å sikre høg kvalitet i utdanningsløpet. Frå ein går inn i barnehagen, til ein avsluttar skulegangen, brukar ein ganske mange timar på desse arenaene. Vi i Kristeleg Folkeparti har difor jobba for at det skal vere fleire vaksne i barnehagen og fleire lærarar i skulen. Det handlar om at kvar enkelt skal bli sett.

For Kristeleg Folkeparti handlar dette òg om at når ein fyller barnehage og skule med kvalitet, må ein tenkje det same både for AKS og for SFO. Den viktigaste oppgåva vi som samfunn har, er å sørgje for at det er trygge og gode oppvekstvilkår for barn og unge. Som politikarar er det faktisk vårt ansvar når ungane brukar så mykje tid i desse institusjonane.

Kristeleg Folkeparti støttar forslagsstillarane i at skulefritidsordninga er ein viktig arena for ungar i Noreg. Difor skal kommunane i dag innfri opplæringslova om eit tilbod med SFO for elevar i 1.–4. klasse og for elevar med særskilde behov i 1.–7. klasse. Vi har over lang tid jobba med å få til eit kvalitetsløft for SFO. Ungane skal ha det bra, og det skal opplevast meiningsfullt å delta i den aktiviteten.

Kristeleg Folkeparti meiner difor det er behov for ei kvalitetsreform i SFO-tilbodet. Det er òg viktig å understreke at det er kommunane som skal leggje til rette for eit best mogleg tilbod i den enkelte kommunen. SFO er eit frivillig tilbod, og det er viktig at foreldra kjenner seg trygge på at ungane blir sett på ein god måte gjennom heile det tilbodet.

Kristeleg Folkeparti støttar ikkje forslagsstillarane i at å lovfeste retten til eit SFO-tilbod vil vere å styrkje den tankegangen eg no har lagt til grunn. Vi meiner ein heller må ta andre grep for å heve kvaliteten i SFO enn å endre på lovverket. Stortinget har vedteke ei evaluering av SFO-tilbodet. Evalueringa er sett i gang og kjem til å vere eit viktig verktøy for å ta tak i ein del av dei utfordringane som skulefritidsordninga har i dag. Kristeleg Folkeparti ser fram til å jobbe vidare med dette når stortingsmeldinga om tidleg innsats og inkluderande fellesskap i barnehage og skule ligg føre.

Kristeleg Folkeparti er oppteke av å leggje til rette for ein god overgang mellom barnehage og skule, og det gjeld òg mellom barnehage og SFO/aktivitetsskule. Kristeleg Folkeparti har føreslått ei evaluering av seksårsreforma fordi vi veit at overgangen mellom skule og barnehage kan vere brå for mange ungar – fordi leiken er uteblitt. Vi gløymer ikkje dette. Vi skal òg hugse på at når ungane begynner i SFO om morgonen, er det dit dei kjem fyrst og brukar mykje av dagen sin.

SFO må ha eit meiningsfullt innhald for den enkelte, og det er viktig at ungane får tilsyn og omsorg. Samtidig veit vi at fri leik, det at ungar får drive med aktivitetar på eige initiativ, er viktig for både læring og danning i skulen og i SFO. Ungane må få nok tid til fri leik. Dei vaksenstyrte og skjemalagde aktivitetane må kunne veljast i tillegg til fri leik når det er opning for det. Nettopp difor er det nødvendig å ha med seg at òg leiken er ein viktig del i det å lære seg sosiale ferdigheiter.

Kristeleg Folkeparti deler bekymringa til forslagsstillarane for at ikkje alle ungar får delta på lik linje. Vi støttar likevel ikkje forslaget om lovfesting, at det er den rette måten å kome i møte den utfordringa på. Økonomien til foreldra må ikkje vere eit hinder for barns moglegheit til å utnytte SFO-tilbodet. Vi ønskjer å unngå at ungar blir utestengde frå SFO på grunn av økonomi, og stiller oss bak tilrådinga frå eit fleirtal i komiteen, som ber regjeringa vurdere relevante tiltak og sørgje for at alle kan delta, uavhengig av økonomien til foreldra.

Bjørnar Moxnes (R) [14:17:05]: Forskjellene mellom dem som har mest, og resten, øker dessverre stadig i Norge, og i møte med de økende forskjellene er nettopp universelle velferdsordninger blant de viktigste virkemidlene vi har. Det er veldig urettferdig at noen barn mister det sosiale fellesskapet de har hatt, fordi foreldrene ikke kan betale for dem.

Rødt er glad for at denne saken kommer opp i Stortinget. Det er en sak som vår lokalpolitiker i Bergen har jobbet lenge med, sammen med andre i Bergen bystyre. Der kan de melde om at antallet barn som vokser opp i fattigdom i Bergen, har økt med over 35 pst. de siste ti årene, og at tall fra 2015 viste at 268 barn mistet plassen sin i SFO på grunn av utestående betaling. Dette betyr at barn i fattige familier straffes fordi foreldrene har dårlig råd. Sånn vil vi ikke ha det i Norge. Vi vet at bystyret i Bergen omgjorde deler av vedtaket fordi det var i strid med den lovfestede retten til barnehageplass. Så barnehagebarna fikk innfridd retten sin, men poenget er at barna i SFO ikke har en tilsvarende sikring, og de har dermed heller ikke en oppfølging tilsvarende den barnehagebarn får. Det er etter vårt syn helt riktig at man ikke skal kunne frata en treåring plassen i barnehagen på grunn av foreldrenes betalingsmislighold. I stedet må kommunen og barnehageeieren ta i bruk de ordningene som ellers brukes i samfunnet vårt når noen ikke betaler regningene sine, og altså ikke – etter vårt syn – straffe barna for dette. Det samme prinsippet bør gjelde for SFO, slik vi ser det.

Vi har merket oss at Høyre skriver ganske fornuftige ting om SFO på nettsidene sine. Høyre skriver at de ønsker å ha «en skolefritidsordning med god kvalitet som har fokus på lek, kultur- og fritidsaktiviteter og læringsstøttende aktiviteter som leksehjelp». Spørsmålet er om det skal være sånn at barn i familier med dårlig råd ikke skal få benytte seg av en SFO-ordning med god kvalitet, slik Høyre beskriver det. Hvis de mener alvor med de for så vidt fagre ordene om SFO som de skriver på nettsiden sin, bør regjeringen slutte å skyve ansvaret fra seg og heller bli med på å støtte forslagene, som faktisk kan løse problemet og sikre at ingen barn mister plassen sin i SFO fordi foreldrene har dårlig råd.

Rødt kommer til å stemme for mindretallsforslagene i saken, og så vil vi sekundært stemme for komiteens innstilling.

Statsråd Jan Tore Sanner [14:20:50]: Skolefritidsordningen er, sammen med skolen, en viktig felles arena for barna for vennskap, for lek og for læring. SFO skal være noe annet enn skole. Det skal være et trygt og godt sted for barna utover skoletiden, gi barna omsorg og tilsyn, legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter og være tilpasset barnas behov. For mange familier er også SFO avgjørende for å få hverdagspuslespillet til å gå opp. SFO-tilbudet er verdifullt for barna, foreldrene og samfunnet.

Alle kommuner har et tilbud om skolefritidsordning, og i 2017 gikk over 160 000 elever i SFO. Dette utgjør 62 pst. av elevene på 1.–4. trinn, og andelen har økt jevnt de siste ti årene. De fleste elevene bruker heldagstilbudet, og de yngste elevene bruker SFO mest. På 1. trinn går fire av fem elever i SFO.

Siden jeg ikke bare er kunnskapsminister, men også integreringsminister, er jeg også opptatt av den rollen SFO kan spille for både barna og foreldrenes integrering. Å gå i SFO gir barna vennskap, sosial trening og språkutvikling som andre tilbud vanskelig kan matche. At barna har et tilbud før skolen om morgenen og om ettermiddagen, kan i tillegg være en forutsetning for at foreldrene kan ta del i arbeidslivet eller i andre aktiviteter som fremmer deres integrering.

Det er frivillig å gå på SFO. Det mener jeg det bør fortsette å være. Det kan være flere årsaker til at en familie velger ikke å bruke SFO-tilbudet.

Økonomi bør imidlertid ikke være en av årsakene. Jeg mener det må være en klar målsetting at ingen elever blir utestengt fra SFO på grunn av foreldrenes økonomi. En slik praksis vil kunne ramme noen av de barna som kanskje trenger SFO-tilbudet aller mest. Derfor har regjeringen satt seg som mål å innføre ordninger med redusert foreldrebetaling og gratis halvdagsplass i SFO for barn av foreldre med lav inntekt.

Flere kommuner har allerede ordninger med redusert foreldrebetaling. Gratis halvdagsplass eller deltid er også en realitet flere steder. Og bl.a. i Oslo, Drammen, Stavanger og Trondheim har virkningen vært at mange flere barn bruker SFO-tilbudet. Det er gledelig.

For det bør ikke være slik at familiens økonomi skal spille inn når foreldre tar stilling til om deres barn skal gå i SFO. Det gjelder når de ser overordnet på økonomien sin, men også ved mer akutte og uforutsette betalingsproblemer. Jeg vil derfor anmode alle kommuner om å være svært tilbakeholdne med å si opp et barns plass i SFO hvis regningen ikke betales. Det finnes andre måter å drive inn betalingen på enn å la barna betale prisen og måtte skilles fra venner og holdes utenfor SFO-tilbudet.

I dag har kommunene en tydelig og lovfestet plikt til å tilby SFO til elever på 1.–4. trinn og helt opp til 7. trinn for elever med særskilte behov. Forslagsstillerne fra SV tar til orde for at det i tillegg bør lovfestes en individuell rett til plass i skolefritidsordningen. Regjeringen mener derimot at ordninger med redusert foreldrebetaling og gratis halvdagsplass i SFO er langt mer treffsikre tiltak enn å lovfeste retten til SFO. Det er etter vårt syn lite poeng i å ha en rett hvis man ikke har råd til å bruke den.

SFO er pålagt å tilby, men det er svært få krav til innholdet i SFO. I dag er det verken krav til kompetanse hos de ansatte eller til innholdet i aktivitetstilbudet. Verdien av SFO som arena for barn avhenger av at det er et trygt sted å være, med gode og trygge voksne, og at barna får et aktivitetstilbud som bidrar til at de får utfolde seg og finne fellesskap.

Regjeringen er opptatt av både innholdet i og tilgangen til SFO. SFO-tilbudet varierer rundt om i landet, og for å utvikle gode tiltak må vi vite mer om hvordan SFO fungerer, og hva tilbudet inkluderer rundt om i landet. Derfor gjennomfører vi nå en stor evaluering, som vi vil følge opp i stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap neste høst. Jeg mener det er naturlig å avvente resultatene av denne evalueringen før vi gjør større endringer i skolefritidstilbudet og vurderer målrettede tiltak for å gi lavinntektsfamilier bedre tilgang til SFO.

Jeg støtter representantenes intensjon om at barn og familier som ønsker det, skal kunne benytte SFO-tilbudet i kommunen. Jeg mener den klokeste måten å oppnå dette på er først å få mer fakta om hvordan SFO-ordningen fungerer i dag, hvem som står utenfor tilbudet, og hvordan vi kan tilpasse ordningen slik at SFO blir et tilbud med god kvalitet der alle har mulighet til å delta.