Stortinget - Møte torsdag den 6. juni 2019

Dato: 06.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 274 S (2018–2019), jf. Dokument 8:94 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [10:16:43]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Hulda Holtvedt om å redusere kropps- og skjønnhetspress blant unge (Innst. 274 S (2018–2019), jf. Dokument 8:94 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kari Henriksen (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid om denne saken, og også takke forslagsstilleren for å ha reist, nok en gang, dette teamet i stortingssalen.

Komiteen deler forslagsstillerens bekymring og støtter at det er ønskelig med tiltak for å redusere press og stress som unge opplever i hverdagen. I fjor behandlet Stortinget to representantforslag om samme tema, det ene fra Arbeiderpartiet og det andre fra SV. Vi mener høyreregjeringen er, og var, for passive når det gjelder å finne konkrete tiltak for dette, for kroppspresset har endret seg.

Da jeg var ung, på 1970-tallet, sto kampen om eierskap til egen kropp. Kvinner kastet bh-en, vi var stolte av kroppen vår. Ingen skulle tukle med den, kroppen var vår. Heller ikke reklameindustrien skulle forandre på vårt eierskap til egen kropp. Det som gjorde at kvinner etter hvert ble sett på som selvstendige individer og gode nok som de var, var at politikken støttet opp om det kvinnene mente var viktig. I dag er det ikke selvsagt at en kan bestemme over egen kropp. I dag er trusselen mot både gutter og jenter reklamens og moteindustriens krav: Bli som oss!

Å «bli som oss» er en farlig regel, enten den kommer fra religiøse forsamlinger, fra ungdomsgrupper eller fra skjønnhetsindustrien.

I dagens samfunn vil sju av ti endre på utseendet, og det er en sammenheng mellom reklame, kroppspress og psykisk helse. Den digitale hverdagen, som spesielt ungene lever i, forsterker denne sammenhengen. Forskning understreker sammenhengen mellom kroppspress og dårlig psykisk helse. Psykiske plager er et folkehelseproblem.

Konkret når det gjelder forslagene som har kommet i denne saken, viser vi til forslagene som Arbeiderpartiet har reist tidligere, men Arbeiderpartiet støtter intensjonen i forslag nr. 2, om markedsføring av ikke-kosmetisk industri, fordi reklameindustrien legger et så betydelig press på ungdommene. Den bygger opp under et mer urealistisk kroppsideal. Likevel mener vi det er viktig å sikre at nødvendig kosmetisk-medisinsk behandling ikke rammes av begrensninger i en eventuell forskrift, og at personene som trenger slik behandling, må få nødvendig informasjon og kunnskap om dette. Derfor har vi fremmet et alternativt forslag til punkt 2, og vi støtter også forslag nr. 4. Jeg tar herved opp Arbeiderpartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Kari Henriksen tar tatt opp de forslagene hun refererte til.

Marianne Haukland (H) []: Det å kunne leve og trives i egen kropp og eget skinn er ingen selvfølge. Mange unge som vokser opp i dag, føler på et enormt kroppspress. Jeg er så hjertens enig med forslagsstilleren i at myndighetene har en oppgave og en rolle i å beskytte unge mot ytre press som gir et svært unaturlig kroppspress.

Det er ikke første gang denne komiteen har behandlet saker om kroppspress, og det er heller ikke første gang det blir vedtatt tiltak som regjeringen skal gjennomføre. Jeg er sikker på at statsråden kommer tilbake med hvordan disse tiltakene er blitt fulgt opp av regjeringen, og jeg ser fram til å høre hvordan denne problemstillingen blir møtt også i de ulike departementene.

Forslagsstilleren i saken fremmer en del forslag som er blitt fremmet før, og noen av dem er allerede blitt vedtatt eller tidligere avvist av familie- og kulturkomiteen.

Jeg skal kommentere forslag fra mindretallet, bl.a. fra Arbeiderpartiet. Regjeringen har planer om å gjennomgå forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep. Det er mange kosmetiske inngrep som det er åpen reklame for i dag, uten at vi har kontroll med hvem reklamen er rettet mot. Det er veldig uheldig, og derfor er man også enig i det. Regjeringen har også satt inn tiltak for å sørge for strengere håndtering av markedsføringsloven gjennom å bruke Forbrukerombudet og de forbrukertilsynene vi har, for å sikre at også de som driver med reklame på blogg eller andre plattformer, følger markedsføringsloven.

Flertallet ønsker å vise til at regjeringen allerede har gjennomført fire av forslagene fra forslagsstilleren, bl.a. om å gi Forbrukertilsynet utvidet myndighet og sterkere virkemidler til å slå ned på ulovlig markedsføring. I tillegg ble det fra 2018 ilagt gebyrer for dem som overtrer markedsføringsloven. Vi skal også gi større tilskudd til Forbrukertilsynet, slik at de mer effektivt kan gripe inn mot ulovlig markedsføring. Dette gjelder selvfølgelig også markedsføring som rettes mot barn og unge.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Først og fremst vil jeg takke representanten Hulda Holtvedt for at hun setter søkelyset på et problem som berører og rammer mange unge. Jeg tror alle til stede her er enige om at kroppspress og urealistiske skjønnhetsidealer er et voksende og alvorlig samfunnsproblem.

Barn og unge utsettes for usunn eksponering som igjen påvirker deres selvbilde og forhold til egen kropp og utseende. Det er trist og bekymringsfullt at unge utvikler psykiske plager fordi de føler de ikke klarer å leve opp til det såkalte skjønnhetsidealet fra reklameindustrien, bloggverdenen, realityserier osv.

Senterpartiet støtter intensjonen til forslagsstilleren og deler bekymringen, men tror ikke at reguleringer alene kan få bukt med dette. Skjønnhets- og kroppspress krever kontinuerlig innsats på flere plan, både individuelt og på samfunnsnivå. Vi politikere kan vedta lover og regler som skal regulere adferd og få til ulike tiltak. Det skal vi, og det gjør vi, bl.a. via vedtak gjort i denne salen for kort tid siden.

Men videre må også kles- og motebransjen ta et ansvar, og også media, med tanke på f.eks. store tv-kanaler som satser på programmer hvor unge og deres kropp og utseende spiller litt vel stor rolle, og magasiner på nett og papir som velger å trykke retusjerte annonser og lassevis med artikler om hvordan man skal bli tynnere og penere, samt dyrker kjendiser med perfekt ytre. Disse bransjene har stor makt og innflytelse. De har et stort forbedringspotensial og bør ta mer ansvar. Jeg ønsker derfor med glede det nye magasinet «Altså» velkommen neste uke, der retusjering ikke er lov, og der målet er å vise hva jenter og kvinner er, ikke bare påstå eller fortelle hva kvinner liksom er og tydeligvis bør være.

Sosiale medier og influensere og ikke minst annonsørene deres påvirker utfordringen med kroppspress ekstra mye. Jeg tror derfor at det å styrke den mediekritiske kompetansen blant de unge blir veldig viktig framover, og jeg er glad for at det pågår et arbeid for det i ungdomsskolen.

For øvrig vil jeg vise til komiteens merknader i innstillingen, der det vises til at Stortinget i juni 2018 behandlet et lignende forslag fra Arbeiderpartiet og SV. Jeg er glad for alle vedtakene vi da gjorde, og at det er igangsatt et arbeid på ulike områder, noe som gjør at Senterpartiet ikke stemmer for forslagene i saken i dag.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg vil først rette en stor takk til representanten fra Miljøpartiet De Grønne som fremmet dette veldig viktige forslaget, for dette spørsmålet handler til syvende og sist om ungdoms og barns rett og frihet til å kunne like seg selv og være seg selv, fri fra press, stress og psykisk uhelse. Problemet er stort. Syv av ti unge jenter sier de ønsker å endre på eget utseende. Overalt hvor ungdom går, blir de bombardert med photoshoppet reklame, som viser et helt urealistisk og uoppnåelig skjønnhetsideal.

Da jeg vokste opp, var det vanlig at vi så dette på «billboards» rundt omkring i hele bybildet. Sånn er det stort sett fortsatt. Så kom alle tv-reklamene. Generasjonen som vokser opp nå, får det i tillegg markedsført og innrettet spesielt mot akkurat dem, på sosiale medier. Det finnes nesten ikke rom for frihet fra denne aggressive markedsføringen, som sender et veldig tydelig signal til alle barn og ungdommer: Du ser ikke pen nok ut. Det er den beskjeden unge får hver eneste dag, rundt omkring i byene våre, på nettet, på tv-kanaler og alle andre steder hvor det finnes reklameflater.

Vi har en industri som tjener milliarder hvert bidige år på ungdoms dårlige selvbilde. Det mener jeg er etisk sett helt forkastelig – for det første. I tillegg er det dårlig for samfunnet fordi vi vet at det er en sammenheng mellom retusjert, altså photoshoppet, reklame, kroppspress og ungdoms dårlige psykiske helse. Dette rammer folkehelsen hos en hel generasjon, og derfor er det nødvendig med langt sterkere virkemidler enn det vi har sett hittil.

Derfor fremmet SV et representantforslag tidligere, og da fikk vi – jeg er veldig glad for det – gjennomslag for mange viktige krav som vi har kjempet for lenge. Jeg husker at jeg i 2010 var med på å starte opp nettverket mot retusjert reklame – jeg vet at det er andre i salen som også var med på det møtet – og vi fikk kronet den kampen med en seier til slutt. Det var stort.

Vi støtter for øvrig mange av forslagene her og regner med at Miljøpartiet De Grønne kommer til å ta dem opp.

Une Bastholm (MDG) []: Psykiske plager er et folkehelseproblem, også når det gjelder barn og unge. En av årsakene er et vedvarende press fra kommersielle aktører som gjennom reklame og markedsføring skaper urealistiske kropps- og skjønnhetsidealer. Jeg er glad for at komiteen sier at det er ønskelig med tiltak for å redusere press og stress som unge opplever, og så er spørsmålet om vi legger nok press på oss selv for å ta nok tak.

En av fem norske 11-årige jenter føler seg for tjukk – én av fem. Halvparten av 15-årige jenter føler seg for tjukk, og det til tross for at bare 9 pst. av norske jenter er overvektige i den alderen. Sju av ti ungdommer føler på et press om å se bra ut eller ha en fin kropp, og sammenhengen mellom kroppspress og dårlig psykisk helse er godt dokumentert. Ungdom selv oppgir reklame som en viktig kilde til kroppspress, og det er ikke så rart, fordi ungdom møter reklame hvor enn de ferdes, på gater, på busstopp, i media og på internett. Kommersielle aktører tjener på å få ungdom til å føle seg ille. Skjønnhetspresset trigger kroppspresset. Det er dårlig for miljøet, men det er først og fremst dårlig for menneskene.

Vi som politikere har ansvar for dette. Ved å regulere reklamemarkedet strengere kan vi skåne ungdom fra å nå det presset som skaper dårlig selvbilde og i verste fall psykiske lidelser. Da trengs det flere og kraftigere tiltak enn det som så langt er på gang, mener vi. Vi ber regjeringen sikre at skoler og barnehager er fri for produktreklame. Vi ber om et forbud mot markedsføring for kosmetisk kirurgi og et mulig forbud mot markedsføring av slankemidler.

Forbrukertilsynet må få mandat til å slå hardere ned på brudd på markedsføringsloven kapittel 4 om særlig beskyttelse av barn og på bruk av medisinsk uforsvarlige kroppsproporsjoner i markedsføring. Ikke minst er det på tide å innhente mer kunnskap om barn og unges sårbarhet for reklamepåvirkning. Ungdoms psykiske helse har altfor lenge blitt slengt i kverna i kappløpet mot stadig høyere forbruk.

Jeg tar herved opp til votering våre forslag med tiltak for å redusere press og stress som unge opplever i hverdagen knyttet til kroppen og utseendemessig, til sitt menneskeverd.

Presidenten: Da har representanten Une Bastholm tatt opp de forslagene hun refererte til.

Seher Aydar (R) []: Som det har blitt sagt herfra, var vi med og startet et nettverk som heter Ungdom mot Retusjert Reklame for nesten ti år siden. Vi inviterte ungdom til å være med og merke retusjert reklame fordi politikerne ikke gjorde det. Vi hadde lim, plakater og aktivister. I løpet av kort tid meldte aktivister over hele landet seg til nettverket, og det skulle vise seg at vi skulle skrive historie. For oss handlet det ikke bare om å merke reklamen; det handlet om å ta opp kampen mot skjønnhetstyranniet. Da var det en jente på 16 år som sendte oss en e-post, og jeg har lyst til å lese opp den:

Jeg har lenge vandret rundt på denne planeten med en dårlig selvtillit. Jeg har følt meg stygg, dum og ikke minst feit, nettopp på grunn av de perfekte modellene jeg har sett på tv og på reklameplakater, de med hud som gløder, hår som skinner, de med slanke kropper. Jeg har grått, og jeg har vært svak. Men nå, i skrivende stund, ble jeg frelst, og det på grunn av reklamen deres. Jeg følte meg truffet på flere av punktene dere nevnte. Jeg vil starte på nytt. Jeg vet ikke om jeg har selvtillit nok til å være en aktivist og delta på en aksjon, men jeg vil bruke store krefter på å tørre å delta. Tusen, tusen takk. Dere aner ikke hvor mange jenter og kanskje gutter dere vil hjelpe.

Kampen mot skjønnhetstyranniet traff ungdom, akkurat som de i reklamen hadde gjort hver eneste dag. Men denne gangen byttet vi ut den dårlige følelsen med noe helt annet – et ønske om å forandre sitt eget utseende ble byttet ut med et ønske om å forandre de mekanismene som presset på de kjipe følelsene. Ungdom gikk inn i sin egen hverdag og ville forandre den. Ungdom gjorde det politikerne aldri gjorde for dem.

Vi lever i en verden med et enormt kroppshysteri som stadig når nye høyder. Hver dag blir vi fortalt hvordan vi skal se ut. Det ødelegger ungdoms forhold til egen kropp, utseende, selvtillit og selvbilde. For mote- og skjønnhetsindustrien er dette big business. De selger løgnen om at hvis en bare kjøper dette produktet eller fikser denne delen av kroppen din, blir det bra. Dersom folk aldri er fornøyde med sitt eget utseende, vil de konstant kjøpe nye produkter for å prøve å bli like pene som damen i reklamen – altså har vi en hel industri som baserer store deler av økonomien sin på å gi ungdom dårlig selvtillit. Da nytter det ikke å klappe seg selv på skulderen og være fornøyd. Nå må regjeringen velge side. Vi trenger en regjering som er på ungdommens side, framfor på milliardindustriens, en milliardindustri som tjener penger på å fortelle oss at vi aldri er bra nok.

La ungdom slippe å bli utsatt for utseendepress.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg er veldig glad for denne debatten og for at det er en så samlet komité. Dette er et felt som er veldig viktig, og som flere har vært inne på, viser undersøkelser at tilstanden er ganske dramatisk. De viser f.eks. at ni av ti 16-åringer ønsker å endre kroppen sin. Sju av ti unge opplever press om å ha en fin kropp. Forskningsrapporter viser heldigvis samtidig at norsk ungdom stort sett har det bra, men at stadig flere unge rapporterer om psykiske helseplager. Å motvirke kroppspress blant unge er en viktig målsetting for regjeringa, og den er tydelig fastslått i Granavolden-plattformen.

Representanten Hulda Holtvedt har fremmet åtte forslag. Flere av de forslagene dekkes av vedtak som Stortinget fattet i fjor. Jeg kan glede komiteen med at regjeringa er godt i gang med å følge opp forslagene. Vi er i sluttfasen med utkast til høringsnotat om endring i markedsføringsloven, som gjelder merking av retusjert reklame og markedsføring rettet mot barn.

Vi har også tatt initiativ til etiske retningslinjer mot kroppspress i sosiale medier, som representanter for påvirkerbransjen følger opp, og som snart er ferdigstilt.

Så har vi styrket Forbrukertilsynets budsjett for 2019 med 6 mill. kr, og i tildelingsbrevet har departementet presisert at Forbrukertilsynet skal prioritere tilsynsoppgaver knyttet til markedsføring mot barn og unge som bidrar til uønsket kroppspress.

Opplæringsloven sikrer at barn og unge ikke skal utsettes for et markedsføringspress mens de oppholder seg på skolen. Jeg er skeptisk til at det gjøres endring i opplæringsloven før behovet for endring er dokumentert. Jeg vil også advare mot forslaget om å gjøre endring i opplæringslovens formålsbestemmelse for å gi loven et normkritisk utgangspunkt. Formålsparagrafen i opplæringsloven ble vedtatt med virkning fra januar 2009 etter en bred høring. Alle partier på Stortinget sto bak vedtaket, og etter det jeg er kjent med, har formålsparagrafen også bred tilslutning i skolesektoren.

På oppdrag fra departementet undersøkte Forbruksforskningsinstituttet SIFO i 2018 hva slags markedsføring som rettes mot barn i sosiale medier, og barnas erfaring med slikt kommersielt innhold. I 2019 skal SIFO bygge videre på sin studie fra 2018, og jeg mener derfor at forslaget om å innhente kunnskap om barn og reklamepåvirkning allerede er godt fulgt opp. Et viktig tiltak for å forebygge kroppspress er å redusere markedsføring av både kosmetisk injeksjoner og kosmetisk kirurgi. Helse- og omsorgsdepartementet er i gang med å se på innstramminger her.

Det er begrensede muligheter for å innføre forbud markedsføring av slankemidler. Slankemidler omfattes av et regelverk for mat som i stor grad er harmonisert gjennom et EU-regelverk. Men vi er godt i gang med å følge opp veldig viktige tiltak.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg ville bare benytte muligheten, siden statsråden er her og vi snakker om dette viktige temaet. Det er sant, som flere talere har vært innom, at SV sammen med flere andre for et års tid siden fremmet en rekke forslag. Da ble det gjort en del vedtak, som vi er veldig glad for. Statsråden var innom en del av oppfølgingen av dette, men jeg vil gjerne spørre statsråden mer om hva han kan si. Vi har også et vedtak om å få på plass at en del av den psykiske opptrappingsplanen for ungdom skal handle om kroppspress. Statsråden nevnte ikke det i sitt innlegg. Hvordan står det til med regjeringens oppfølging av det anmodningsvedtaket?

Så lurer jeg på hvordan statsråden ser for seg det å følge opp de andre anmodningsvedtakene som blir gjort om å skjerpe loven mer generelt når det gjelder markedsføring rettet mot barn.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg vil takke for viktige spørsmål.

Når det helt konkret gjelder det som ligger til Helsedepartementet, kan jeg ikke gå i detalj om det. Det jeg vet, som jeg også presiserte her, er at Helsedepartementet er godt i gang med oppfølging av de ulike vedtakene som Stortinget har fattet, og som mitt parti sto bak i sin tid. Det er viktige forslag. Noe av det jeg har vært opptatt av når det gjelder dette feltet, er kosmetisk kirurgi, som jeg snakket om i mitt innlegg, og å se på innstramminger der.

Når det gjelder det representanten pekte på, innstramming av markedsføring, er vi, som jeg sa, i innspurten med et høringsforslag. Jeg håper vi kan få til en lovendring også på det feltet om ikke lenge. Det vil være et forsterket tilsyn mot usunn reklame som er rettet mot barn og unge. Det tror jeg er veldig viktig for å motvirke det.

Så vil jeg bare legge til at vi kommer til å få livsmestring inn i læreplanen i skolen. Det tror jeg også kan være forebyggende og viktig for å diskutere disse problemstillingene.

Une Bastholm (MDG) []: Takk for innlegget fra statsråden. Nå har ikke statsråden sitte veldig lenge i posisjon, men jeg er veldig glad om han ønsker å være den statsråden som virkelig tok på alvor et område som jeg vet flere representanter i salen har jobbet mye med, også som ungdomspolitikere eller ungdomsrepresentanter i ulike forum. Jeg har selv vært aktiv i Press – Redd Barna Ungdom i mange år, og dette jobbet vi med. Det er mange år siden, det er en gammel debatt, og så har det bare ikke blitt gjort nok.

Jeg vil understreke at dette er stort blant barn og unge. Det er nesten skremmende hvor vanlig det nå er blant barn og unge å snakke om angst og depresjoner og kroppspress. Men vi voksne må følge opp. Dersom det ikke eksplisitt skal være en del av opplæringsloven, lurer jeg på: Hva ser statsråden er skolens rolle når skolen er den store møteplassen, der vi ber barn og unge om å møte opp hver dag? Hva er skolens rolle i å sikre at barn og unge vokser opp med et mye mer mangfoldig og sunt ideal enn det markedet i dag leverer fra alle kanter?

Presidenten: Presidenten vil understreke at spørsmålet delvis ikke gjelder statsrådens ansvarsområde, men overlater til statsråden å svare på spørsmålet dersom han ønsker det.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg har tilfeldigvis vært med og fremmet forslag om livsmestring i skolen, så det er et tema jeg har brent for som stortingsrepresentant, og som jeg fortsatt er opptatt av, så jeg kan stolt svare at det mener jeg vil være veldig viktig. Men det er ikke svaret på alt, så jeg tror på de gode diskusjonene, som flere var inne på. Jeg tror det var representanten fra Senterpartiet som pekte på viktigheten av barn og ungdoms eget kompass – å få korrigert det opp mot den virkeligheten som skapes, som bare er feil. Det tror jeg skolen kan bidra til, men jeg tror også det å få reklame som er riktig, også er et viktig bidrag.

Jeg har ofte sagt at da jeg var liten, sammenlignet jeg meg med alle i klassen og alle på Evje – Evje var ikke det største stedet i verden, og er for så vidt fremdeles ikke det – men i dag sammenligner en seg på en helt annen måte med hele verden, så presset er mye større. Derfor er jeg glad for at det samme engasjementet jeg som ungdomspolitiker hadde mot retusjert reklame, faktisk nå er i sluttfasen. Og jeg har store planer om å være den statsråden som legger fram et lovforslag som tar opp det alvoret, og som forhåpentligvis blir vedtatt i Stortinget.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg har litt lyst til også å komme innom dette med slankemidler, for det var litt uklart for meg i statsrådens innlegg hvordan regjeringen ser for seg å følge opp. Jeg har skjønt at det er bestemmelser i EØS-avtalen fordi dette reguleres som mat, som gjør at vi f.eks. ikke kunne ha innført et forbud. Det tror jeg statsråden på. Hvordan vil man da sørge for at f.eks. helseeffekter kommer klarere fram, eller hvordan får man beskyttet barn og unge mot den type reklame? Det er jo generisk reklame, som går ut til alle. Og det er noe av utfordringen her, at kanalene for reklame har blitt så mange, og at kanalene for målrettet reklame har blitt veldig mange, delvis også fra utlandet. Så hvordan ser regjeringen for seg å beskytte barn og unge mye mer eksplisitt mot den typen reklame vi kan se veldig tydelig har et kroppsideal som utgangspunkt for sitt reklamepress?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Det er flere veier å gå for å nå det målet. Som jeg var inne på, har vi vært opptatt av influenserne og bloggerne osv. for å sikre at også bransjen, og utover bare dem, har et ansvar, slik at den mekanismen, den selvkontrollen fungerer godt. Der er de også i gang med etiske retningslinjer, og er forhåpentligvis snart ferdig med det. Det tror jeg kan være et viktig grep.

Ellers er det, som jeg også var inne på, forsterket tilsyn av usunn reklame som spesielt er rettet mot barn og unge. Der har vi gitt mer penger og gitt en tydelig føring i tilsagnsbrevet. Så mitt mål er at bare det også vil hjelpe.

Så er det, som jeg sa i mitt innlegg, og som representanten helt riktig har oppfattet, begrensede muligheter for å innføre forbud knyttet til den biten på grunn av EØS.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: Jeg er glad for at vi prater om dette temaet. Det bekymrer meg stort at undersøkelse på undersøkelse viser hvor skralt det står til med ungdoms psykiske helse. Noe av årsaken til problemene ligger i at det finnes en hel industri som tjener på å konstruere et virkelighetsfjernt kroppsideal som får ungdom til å føle seg dårlige. Og dette er ikke et problem som rammer noen få utsatte ungdommer. Dette er et strukturelt samfunnsproblem og en trussel mot hele den unge generasjonen.

Heldigvis finnes det løsninger, og vi som politikere kan gripe inn og sette grenser for galskapen. Her er det alltid et spørsmål om hvor langt vi som politikere skal gå, et spørsmål om hva som er vårt ansvar, og hva som er medias ansvar, reklamebransjens ansvar og klesbutikkenes ansvar.

Det er så klart behagelig å legge ansvaret over på andre, men jeg ser ikke hvordan vi kan legitimere dette i denne alvorlige saken som i større eller mindre grad rammer så godt som all ungdom. Som representanten Øvstegård var inne på, finnes kroppspress på flere og flere arenaer i bybildet, på nettet og overalt hvor man oppholder seg – det er nesten så man ikke kan unngå det, selv om man vokser opp på Evje, som statsråd Ropstad bekreftet her i stad.

Jeg synes forslagene vi behandler i dag, er gode, og jeg gleder meg til å stemme for dem. SV skal stemme for alle sammen. Det vil være et skritt i riktig retning i en kamp som vi må kjempe videre gjennom andre forslag i Stortinget og i kommunene framover.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Forrige kapittel
Neste kapittel