Stortinget - Møte mandag den 3. juni 2019

Dato: 03.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 289 S (2018–2019), jf. Dokument 12:36 (2015–2016))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:05:16]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Michael Tetzschner, Svein Flåtten, Bente Stein Mathisen og Nils Aage Jegstad om § 95 nytt tredje ledd (om at staten ikke skal kunne skatte- og avgiftsbelegge rettslige tjenester for saker som skal avgjøres av domstolene (Innst. 289 S (2018–2019), jf. Dokument 12:36 (2015–2016))

Talere

Ulf Leirstein (uavh) [] (ordfører for saken): Som presidenten akkurat sa, behandler vi grunnlovsforslaget om § 95 nytt tredje ledd.

Som det står i grunnlovsforslaget, mener forslagsstillerne at man ved grunnlovsrevisjonen i 2014 ikke i tilstrekkelig grad overveide hensynet bak den opprinnelige bestemmelsen da man skrev den tidligere bestemmelsen i § 98, prinsippet om at staten ikke måtte avgiftsbelegge adgangen til rettshjelp, ut av Grunnloven.

Hensikten med forslaget er for det første at folk ikke skal måtte betale merverdiavgift som legges på rettsgebyrene. Men de skal heller ikke risikere å måtte betale merverdiavgift på advokatenes salærer når disse er betaling for tjenester advokatene utfører i forbindelse med arbeidet med rettssaker. En person som henvender seg til en advokat og ber om advokatens bistand for å fremme f.eks. et erstatningskrav, må betale advokaten et honorar som i dag medfører et tillegg på 25 pst. merverdiavgift.

Forslagsstillerne av grunnlovsforslaget mener det ikke er rimelig at staten skal tjene på denne statlige virksomheten: rettspleien. Komiteen har vurdert forslaget og er enstemmig i sin konklusjon, som jeg kort skal begrunne.

Komiteen viser til at sportelbestemmelsen i den gamle Grunnloven § 98 i praksis ble opphevet ved lovendringen av Sportelreglementet i 1830. Grunnloven § 98 hadde dermed i praksis kun historisk interesse da den ble opphevet i 2014, slik komiteen ser det. Komiteen viser i innstillingen til at advokattjenester generelt er omfattet av merverdiavgiftsloven, og mener at eventuelle endringer i regelverket bør reguleres i merverdiavgiftsloven på vanlig måte. Grunnloven bør forbeholdes de mer prinsipielle sider og ikke regulere detaljer knyttet til enkelte skatte- og avgiftstyper.

Komiteen vil derfor foreslå at forslag til § 95 nytt tredje ledd ikke bifalles.

Michael Tetzschner (H) []: Man får vel si at stemmetallene fra komiteen var mer imponerende enn argumentene for å nedstemme dette forslaget. Nå er det jo ofte slik i disse grunnlovsforslagene – som jeg var inne på i sted – at når enkeltrepresentantene kommer med dem, tar det en stund før de slår inn i partiene, og til slutt vil også flere partier, kanskje til slutt over blokkgrensene, innse at det er noen poeng her. Slik det nå ser ut, vil vi i dag ikke vedta grunnlovsendringer som styrker den lille manns situasjon overfor staten – hvis vi tenker på den forrige runden – med proporsjonalitet. Vi kommer heller ikke den lille mann eller kvinne i møte ved å gå inn på at det skal være lettere også å få rett, ikke bare å ha rett. Og det er jo det som er hensikten med dette forslaget.

Det kan kanskje ligge litt håpefulle føringer når saksordføreren sier at det er innvendinger mot å bruke Grunnloven til denne reguleringen som er førende for flertallet, og det gir selvfølgelig håp om å få en diskusjon i forbindelse med merverdiavgiftsloven. Så får vi se hvor langt vi kommer.

Bakgrunnen her er i hvert fall adgang til en rettslig prøving i et samfunn som blir stadig mer gjennomsyret av rettslige reguleringer, hvor den enkelte må stå opp og forsvare sine posisjoner overfor ganske sterke parter, ikke minst i stat og kommune. Det er det grunnleggende her. Forslagsstillerne ser nemlig adgangen til domstolene ikke som et personlig ønske om å øke sitt personlige forbruk, slik vi kan si om en del forbruksvarer som det naturlig nok legges 25 pst. merverdiavgift på. Her er det for å kunne forsvare og gjennomføre den likheten for loven som vi i mange andre sammenhenger hyller at vi har i landet. Men på dette området ser vi at det er de facto stor forskjell.

For det første er det ikke ressursbegrensninger når staten eller kommunen først har satt seg på bakbena og ikke vil inngå noe forlik, og den private part, enten det er en bedrift, en familie eller en enkeltperson, har kommet i rettslig tvist med det offentlige. En fritakelse fra merverdiavgift vil da gjøre denne inngangsbilletten noe billigere, selv om man like fullt står med en prosessrisiko.

Det andre ulikhetsforholdet jeg vil trekke frem, er at når det gjelder næringsdrivende som kommer i rettstvister, vil de i sitt momsregnskap kunne trekke fra momsen også for tjenester som brukes, som advokatbistand, når de er innenfor området hvor de har regnskapsplikt.

Det vi blir stående tilbake med, er at den enkelte privatperson som måtte ønske å få domstolsadgang, må betale – til og med betale motparten i de sakene hvor staten er motpart. Det kan man da regne med fører til at mange ikke får hevdet de rettighetene som Stortinget, f.eks., har ment å gi vedkommende rettighetshaver.

Vi synes at om man bruker Grunnloven eller merverdiavgiftsloven for å sikre en slik tilgang på rettslige remedier, i og for seg kan være et spørsmål om teknikk. Men vi ønsker å løfte denne debatten, for jeg tror ikke den er over. Det er en ulikhet som rammer den privatpersonen eller de næringsdrivende som søker rettslig bistand – ikke minst hvis man er så uheldig å få stat og kommune som motpart i en sak der det ikke er disse som bærer omkostningene.

Jeg vil til slutt si at den historiske henvisningen som forslagsstillerne har, den tidligere bestemmelsen om at staten ikke kan ta sportler for domstolsvirksomhet, er nettopp for å vise til at den gangen staten var liten og ikke hadde så mange inntekter, så man allerede verdien av at staten ikke skulle avgiftsbelegge vanlige menneskers adgang til domstolene. Nå er staten helt annerledes, maktfull og rik, og jeg mener at det tilsier at vi bør tenke igjennom hvordan vi sikrer våre medborgere en god adgang til å få prøvd sine rettslige tvistespørsmål på en billigere måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.