Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under
debatten er det satt frem i alt 20 forslag. Det er
-
forslagene
nr. 1–9, fra Fredric Holen Bjørdal på vegne av Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
og Rødt
-
forslag
nr. 10, fra Fredric Holen Bjørdal på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
-
forslagene
nr. 11–16, fra Fredric Holen Bjørdal på vegne av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt
-
forslag
nr. 17, fra Sigbjørn Gjelsvik på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Rødt
-
forslagene
nr. 18–20, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti,
Miljøpartiet De Grønne og Rødt
Forslag nr. 10
er identisk med løst forslag nr. 5 i sak nr. 2, votert over i Stortingets
møte 30. april 2019.
Presidenten viser
i den sammenheng til forretningsordenens § 38 femte ledd første
punktum:
«Når et forslag er endelig avgjort,
må forslaget ikke bringes frem igjen eller tas opp på nytt i samme stortingssesjon.»
Presidenten vil
derfor ikke ta forslag nr. 10 opp til votering.
Det voteres over
forslagene nr. 18–20, fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt.
Forslag nr. 18
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette
ned et skatte- og avgiftsutvalg som skal fremme konkrete forslag til
en helhetlig omlegging av dagens skatte- og avgiftssystem med det
formål å bidra til at Norge når sine nasjonale Paris-mål. Forslagene
skal samlet sett også bidra til redusert økonomisk ulikhet i det
norske samfunnet.»
Forslag nr. 19
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan en modell for klimabelønning (karbonavgift til fordeling)
best kan introduseres i Norge. Det forutsettes at regjeringen, i
tillegg til å definere hvilke sektorer som skal omfattes, også indikerer
progressiviteten i skattesatsene som er nødvendig for å nå klimamålene
satt igjennom Paris-avtalen.»
Forslag nr. 20
lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
en støtteordning for kortere arbeidstid på kommunale arbeidsplasser,
særlig i belastende yrker som omsorgsyrker.»
Votering:
Forslagene fra
Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med
88 mot 9 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 21.01.28)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 17, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta
initiativ til en maktutredning for arbeidslivet der maktbalansen mellom
arbeidsgiver og arbeidstaker kartlegges. Utredningen skal blant
annet se på organisasjonsgrad og hindre for organisering, medbestemmelse, oppdragsgivers
ansvar, ledelsesformer, eierstruktur, bedriftsdemokrati og kontroll
og overvåkning av arbeidstakerne. Utredningen skal belyse EØS-avtalens
konsekvenser for maktbalansen i norsk arbeidsliv.»
Votering:
Forslaget fra
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 78 mot
19 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 21.01.46)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 11–16, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.
Forslag nr. 11
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet hvert år legge fram en helhetlig kartlegging
av den reelle formuesfordelingen i Norge, hvor blant annet aksjer
i ikke-børsnoterte selskaper og andre formuesobjekter som i dag
undervurderes i formuesstatistikken, inngår med sin reelle markedsverdi.»
Forslag nr. 12
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet hvert år legge fram beregninger for utviklingen
til Gini-indeksen og andre mål på inntektsulikhet der tilbakeholdt
utbytte er tilordnet eierne av bedriftene, for å få et bedre bilde
av inntektsulikheten i Norge.»
Forslag nr. 13
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet hvert år legge fram en framstilling av den samlede
effekten politikken regjeringen fører har for den disponible inntekten
til ulike inntektsgrupper, inkludert anslåtte effekter av blant
annet endringer i avgifter, egenandeler, stønader og velferdsordninger,
etter mal av «Fördelningspolitisk redogörelse» i Sverige.»
Forslag nr. 14
lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta
initiativ til en maktutredning for arbeidslivet der maktbalansen mellom
arbeidsgiver og arbeidstaker kartlegges. Utredningen skal blant
annet se på organisasjonsgrad og hindre for organisering, medbestemmelse, oppdragsgivers
ansvar, ledelsesformer, eierstruktur, bedriftsdemokrati og kontroll
og overvåkning av arbeidstakerne.»
Forslag nr. 15
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en kraftigere områdesatsing i de store byene for å sikre gode nabolag
og mindre forskjeller.»
Forslag nr. 16
lyder:
«Stortinget ber regjeringen undersøke
de fordelingsmessige konsekvensene av kuttene i ytelser og velferdsordninger,
inkludert kuttene i bostøtte, kuttene i uføres barnetrygd, kutt
i kjøpekraften for alderspensjonister, kuttene i fri rettshjelp,
kutt i overgangsstønaden for enslige forsørgere, kutt i stønad til
bil for dem som er avhengige av det for å komme seg til butikken
eller legen, kuttene i fødselsomsorgen, kuttet i arbeidsavklaringspenger
og kuttene i kriminalomsorgen og domstolene. Resultatene av undersøkelsen
skal legges fram for Stortinget senest sammen med forslaget til
statsbudsjett for 2020.»
Senterpartiet
har varslet subsidiær støtte til forslag nr. 14, og videre støtte
til de øvrige forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
og Rødt ble med 54 mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 21.02.12)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 1–9, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.
Forslag nr. 1
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det skaffes til veie data og datamodeller som gjør det mulig for
SSB og Finansdepartementet å beregne geografiske fordelingsvirkninger
av regjeringens politikk, herunder skatte- og avgiftspolitikk.»
Forslag nr. 2
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettene fra
og med statsbudsjettet for 2021 gi en enkel rapportering om geografisk
fordeling av blant annet skatte- og avgiftsopplegget, slik det allerede
gjøres for sosial fordeling.»
Forslag nr. 3
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
alternative forslag til hvordan selskaper med digitale inntjeningsmodeller
kan skattlegges i Norge.»
Forslag nr. 4
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med konkrete tiltak som har som mål å redusere
nivået på ulikhet, som en konsekvens av at dagens nivå av økonomisk
og sosial ulikhet er for høyt.»
Forslag nr. 5
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet hvert år sørge for at tabeller og figurer i
budsjettdokumentene som omhandler fordelingseffekter av regjeringens
endringer i skattesystemet, framstilles med en mer finmasket inndeling
av høye inntekts- og formuesnivåer.»
Forslag nr. 6
lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta
initiativ til en gjennomgang av likestillingseffekten av den økonomiske
politikken og komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag
for å redusere de økonomiske forskjellene mellom kvinner og menn.»
Forslag nr. 7
lyder:
«Stortinget ber regjeringen på
egnet måte komme tilbake til Stortinget med et forslag til mandat for
et utvalg som skal analysere makt og maktforskyvning i Norge, hvor
blant annet konsekvensene av konsentrasjon av økonomisk makt, teknologiske endringer,
endringer i arbeidsmarkedet og klimaendringer skal belyses.»
Forslag nr. 8
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om forsterkede tiltak mot overskuddsflytting og mer finansiell
åpenhet.»
Forslag nr. 9
lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke
Skatteetatens og Økokrims muligheter til å avdekke og straffeforfølge
skatteunndragelse og annen økonomisk kriminalitet.»
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt ble med 53 mot 44 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 21.02.31)
Komiteen hadde
innstilt til Stortinget å gjøre følgende