Presidenten: Etter
ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det vert gjeve høve til inntil seks replikkar med svar
etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil
3 minutt.
– Det er vedteke.
Aase Simonsen (H) [19:03:52 ] (ordfører for saken): Vi vet
at verdens havområder er truet av både søppel, overfiske og forurensning,
og ikke minst vil en økning av temperaturen på jorda medføre store
konsekvenser for livet i havet. Det truer våre naturgitte ressurser.
Derfor er også arbeidet med sunne og rene hav av største viktighet
for vår regjering. Vi har gjort ulike tiltak på nasjonalt plan,
og vi har tatt en ledende rolle internasjonalt for å bidra til arbeidet
med renere hav.
I Norge har vi
seks marine verneområder per i dag innenfor territorialgrensen.
Vi har ingen i den eksklusive økonomiske sonen, som går utenfor
territorialgrensen, og her har vi ingen hjemmel i norsk rett til
å kunne verne. Men regjeringen vil i løpet av 2020 legge fram en egen
sak om en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder. Områdene
i den eksklusive økonomiske sonen inngår også i dette arbeidet.
Det gjennomføres en evaluering av dagens tilstand, og dersom det
blir avdekket behov for nye tiltak eller virkemidler for å følge
opp både nasjonale og internasjonale mål, vil det vektlegges i planen.
Vi anser dermed at behovet for en lovhjemmel for marine verneområder
i den eksklusive marine sonen allerede er under utredning.
Så er det satt
internasjonale mål om 10 pst. bevaring av kyst- og havområder innen
2020, og det er de enkelte land som må følge opp dette. Det vi signaliserer
med å nevne andre tiltak enn de rene bevaringstiltakene, er at måloppnåelse
ikke utelukkende kan baseres på prosentvis areal, men at andre tiltak
også bidrar til oppnåelse av målet. Når det gjelder god forvaltning,
som f.eks. fiskeriforvaltningen, som har en rekke arealbaserte virkemidler,
eller forvaltning av våre marine nasjonalparker, sier forvaltningsplanene
noe om hvordan områdene skal forvaltes ut fra kunnskap om hva som
er verneverdige områder, hva slags utfordringer man står overfor,
og hvilke retningslinjer man jobber etter for å ivareta områdene.
Det er viktig at beslutningsgrunnlaget for å etablere marine verneområder
er godt vitenskapelig begrunnet, og at det er egnet til å sikre
langsiktig vern av natur og økosystemer.
De 36 områdene
langs kysten som ble anbefalt vurdert for marin verneplan av et
rådgivende utvalg i 2004, er fortsatt faggrunnlag og anbefaling
i arbeidet som foregår i marine verneområder.
Dette er et viktig
tema, og det er et prioritert arbeid fra regjeringens side å bidra
til god forvaltning av våre hav. Vi er allerede godt i gang med
arbeidet med å vurdere ulike nødvendige tiltak for å nå våre mål.
Runar Sjåstad (A) [19:07:00 ] : Takk til sakens ordfører for
en god gjennomgang.
Også Arbeiderpartiet
ser behovet for en helhetlig plan. Vi er også enig i at faggrunnlaget
og de 36 kandidatområdene som ble kartlagt i 2004, skal legges til
grunn for det videre arbeidet med marine verneområder, sammen med
ny kunnskap som er tilkommet, i Norskehavet, og at det skal legges
fram en plan for arbeidet med marine verneområder. Det var grunnlaget
for Stortingets tidligere vedtak, der man sa:
«Stortinget ber regjeringen om
å følge opp arbeidet med en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder
og prioritere områdene som er definert som særlig verdifulle og
sårbare (SVO) i dette arbeidet. Stortinget ber regjeringen legge
fram en egen sak om dette senest i 2020.»
Vi har forventninger
til at Stortingets vedtak følges opp, og at vi får det tilbake til
Stortinget. Det er grunnen til at vi per nå er bekvemme med å gå
inn på komiteens merknader og også komiteens flertall, som følger
opp dette tidligere vedtaket.
Ole André Myhrvold (Sp) [19:08:33 ] : Jeg vil også takke sakens
ordfører for en god gjennomgang og et godt samarbeid. Det er, som
representanten Sjåstad sa, ingen tvil om at det trengs en helhetlig
plan og en aktiv politikk for å ivareta de marine havområdene i
den eksklusive økonomiske sonen. Derimot ble dette utredningsarbeidet
startet opp for ganske lang tid siden. Noen vil – kanskje med rette
– si at det har tatt vel lang tid, da arbeidet ble igangsatt allerede
med en odelstingsproposisjon så langt tilbake som i stortingssesjonen
2008–2009.
Senterpartiet
mener det er viktig at vi klarer å lande en politikk som både ivaretar
hensynet til de sårbare økosystemene, tar vare på naturmangfoldet
og gir grunnlag for en bærekraftig utnyttelse av områdenes ressurser.
I de forslagene
vi er invitert til å vedta i dag, er det bl.a. et forslag om et
uinnskrenket vern av 10 pst. av Norges territorialfarvann. Senterpartiet
kan ikke være med på et slikt absolutt vernevedtak som verken tar
hensyn til hvilke verneverdier vi skal verne, eller om det er mulig å
ivareta hensynet til både bruk av ressursene og et bærekraftig økosystem,
og uten at målet for vernet synes å være klart. Vi støtter derfor
opp om flertallets syn og avventer det allerede igangsatte og pågående
arbeidet. Basert på konklusjonene fra det vil det bli enklere å
ha en helhetlig tilnærming, der vi ivaretar både eventuelle verneverdier,
økosystemer og hensynet til en bærekraftig forvaltning av de ressursene
som måtte befinne seg i områdene.
Lars Haltbrekken (SV) [19:10:30 ] : Sist uke fikk verden en
svært alvorlig advarsel fra FNs naturpanel: Vi er i ferd med å utrydde
liv på denne kloden i et tempo vi ikke har sett maken til på mange
millioner år. Dette var en rapport som burde ha vekket enhver i
denne salen. Truslene mot livet i havet er, som vi også har hørt
tidligere i dag, stadig større. For ikke lenge siden vedtok Stortinget
å åpne for ny virksomhet i våre havområder, nemlig mineraldrift
på havbunnen – det til tross for at en samlet energi- og miljøkomité
også innså at vår kunnskap om naturen på havbunnen og vår kunnskap om
konsekvensene av denne typen virksomhet på havbunnen var svært begrenset.
Tidligere i dag
har Miljødirektoratet blitt hyllet av flere representanter, også
fra regjeringspartiene. Miljødirektoratet påpekte i forbindelse
med høringen om mineraldrift på havbunnen at det hastet med å oppdatere
det miljørettslige rammeverket for å ta vare på spesielt sårbare
naturområder og verdifulle naturressurser som befinner seg utenfor
12 nautiske mil.
Så hører vi –
i hvert fall så langt – at de partiene som har vært oppe og tatt
ordet i debatten, ønsker en helhetlig plan, og jeg tolker det sånn
at ingen er avvisende til at vi skal kunne få et lovverk i framtiden
som også gir oss muligheten til å verne havområder utenfor 12 nautiske mil.
Derfor håper jeg det arbeidet som man viser til at regjeringen er
i gang med, går fort, for det krever situasjonen av oss i dag.
Jeg tar opp de
forslag som SV er en del av.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har teke opp dei forslaga han refererte til.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [19:13:22 ] : Jeg vil i likhet
med flere av de foregående talerne takke saksordføreren for et godt
framlegg.
Vi behandler
i dag et representantforslag om marine verneområder i den eksklusive
økonomiske sonen. Jeg tror samtlige er enige om at vi skal ta vare
på naturmangfoldet og økosystemet også i havområdene. Men jeg vil
minne om at det allerede er et pågående arbeid med en plan for arbeid
med marine verneområder, og at tiltak vil bli vurdert. Jeg vil minne
om at det allerede er etablert seks marine verneområder med tverrsektorielt vern
etter naturmangfoldloven § 39. Det omfatter fire marine nasjonalparker
og atten korallområder beskyttet etter fiskerilovgivningen, og det
foregår en verneprosess utover det.
Ellers vil jeg
bringe innlegget mitt inn på noe annet, men likevel tilstøtende,
nemlig at jeg ser at det foregår et godt lokalt arbeid mange steder
i landet for å bedre økosystemet lokalt i både fjorder og skjærgårder.
Det finnes mange kommuner som oppretter hummerreservat der det er
hensiktsmessig, eller lager kunstige rev for å bedre økosystemet
i havet. Regjeringen har rullet ut et stort fjordryddingsprogram
for å rense ut gamle miljøgifter og forurensning, noe som har blitt
godt tatt imot i kommunene. Så det foregår mye ute lokalt i kommunene
og blant lokalbefolkningen som viser at innbyggerne er opptatt av
naturen også under vann. Blant annet i mitt hjemfylke, Vest-Agder,
foregår det masse positivt arbeid, bl.a. med Blå vekst og de tingene
som jeg nevnte tidligere i mitt innlegg. Videre er det åpenbart
at regjeringen gjør en god jobb med en bærekraftig hav- og kystsone med
sin innsats mot marin forsøpling, noe som bl.a. var tema i et tidligere
innlegg.
Men tilbake til
saken: Fremskrittspartiet ser fram til klima- og miljøministerens
videre arbeid og til å diskutere resultatet av det.
Une Bastholm (MDG) [19:15:54 ] : Det har vært en lang dag.
Jeg skal begynne med en liten fortelling, så salen får lov til å
lukke øynene, hvis en vil det.
Norge er et havland.
De første steinaldermenneskene kom til Norge sjøveien og bosatte
seg langs kysten for 12 000 år siden. Siden den gang har havene
vært grunnlag for bosetting, handel og velstandsutvikling. Norge har
verdens største silde- og torskebestander. Røstrevet utenfor Lofoten
er det største dypvannskorallrevet i verden. Sjøfuglbestandene langs
norskekysten er enorme.
Men historien
fortsetter slik: For en uke siden kom FNs naturpanel med en rapport
som slo oss i bakken. Vi fikk nok et varsel om hvor kritisk tilstanden
for norsk natur og for planeten vår er. Halvparten av alle korallrev har
forsvunnet. Én av tre fiskebestander er overfisket. Klimaendringene
alene vil gjøre at mellom 3 pst. og 25 pst. av livet i havet vil
være borte i slutten av dette århundret.
Skal vi redde
havet, må det få et bedre faglig fundert vern. Men man trenger ikke
nødvendigvis å stanse all næringsvirksomhet i marine verneområder,
så lenge naturverdiene i området ikke forringes. Ingen av forslagene
som Miljøpartiet De Grønne har kommet med, innebærer å slutte helt
med næringsvirksomhet, som fiskeri. Det er derfor vi med juridisk
bistand har fremmet forslagene vi diskuterer i dag: å innføre en
lovhjemmel for vern i den eksklusive økonomiske sonen, som i dag mangler,
og som jeg mener alle her i salen kunne ha vært med på, og i tillegg
– som et separat forslag – innføre en plan for hvordan vi skal verne
10 pst. av havarealet vårt innen 2020.
Vi ligger dårlig
an. Rundt 0,4 pst. av Norges marine områder er vernet i dag. Vi
mangler rettslige verktøy for vern for nesten 80 pst. av havområdene
våre. Sverige har vernet 15 pst. av sine havområder. Storbritannia
har vernet 45 pst.
Når vi ødelegger
miljøet, ødelegger vi for oss selv. Det er en skrikende kontrast
mellom alvoret i natur- og klimakrisen og vedtakene vi som folkevalgte
gjør. Jeg mener vi holder fagfolk og embetsverk tilbake ved ikke engang
å sikre en åpning i lovverket for å verne der det trengs. Jeg skulle
ønske vi kunne være den generasjonen politikere som sørget for at
framtidige generasjoner vil ha like mye glede av havet og naturen
som vi har hatt. For å si det på amerikansk: «Let’s make nature
great again.»
Statsråd Ola Elvestuen [19:18:58 ] : Jeg prioriterer arbeidet
med en helhetlig og økosystembasert havforvaltning høyt, inkludert
bevaring av marine områder. Klimaendringene og økt aktivitet i havområdene
skaper nye utfordringer. Vi må sørge for en havforvaltning som tar
vare på de marine økosystemene, og som er grunnmuren for en bærekraftig
havøkonomi.
Norge bruker
en helhetlig og økosystembasert forvaltning som redskap for havforvaltning.
De helhetlige forvaltningsplanene har høstet betydelig anerkjennelse også
internasjonalt. Bevaring av viktig undersjøisk natur gjennom tverrsektorielt
vern og sektorvise beskyttelsestiltak er en del av en helhetlig
og økosystembasert forvaltning av havområdene. Vi skal ta vare på
naturmangfold og gi grunnlag for en bærekraftig utnyttelse av naturressursene.
I OECDs rapport
«The Ocean Economy in 2030» er havbaserte næringer og velfungerende
marine økosystemer de to likestilte hovedelementene i en modell for
havøkonomi. Norges politikk for havområdene gjenspeiler også dette
gjennom en helhetlig og økosystembasert forvaltning, som fremmer
både bærekraftig bruk og bevaring av økosystemene.
Marine verneområder
kan i medhold av naturmangfoldloven § 39 etableres i kyst- og havområdene
ut til territorialgrensen. Regjeringen legger til grunn at vern etter
naturmangfoldloven fortsatt skal bidra til at et utvalg av representative,
særegne, sårbare eller truede marine naturverdier langs kysten blir
tatt vare på for framtiden. Beskyttelse av naturverdier i havområdene
utenfor territorialgrensen skjer i dag etter sektorregelverk. Eksempelvis
har fiskerimyndighetene mulighet til – etter havressursloven – å
etablere marine områder beskyttet mot skadelig fiskeriaktivitet.
For det videre
arbeidet med marine verneområder er det satt i gang et arbeid med
en helhetlig nasjonal plan. Som en del av denne planen vil det gjennomføres en
evaluering av status for arbeidet med vern og beskyttelse av marine
områder. I tillegg vil det identifisere det videre behov for vern
og beskyttelse, med bakgrunn i nasjonale og internasjonale mål.
Norge skal følge
opp internasjonale mål for bevaring. Målet, som er vedtatt innenfor
rammene av Konvensjonen for biologisk mangfold, omfatter tiltak
som gir en effektiv og langsiktig bevaring av et geografisk avgrenset
område der det er identifisert særlige naturverdier. De ulike beskyttelsesregimene
vi bruker, bidrar alle til oppnåelsen av målet, men i ulik grad
når det gjelder de forskjellige kriteriene som følger av målet.
Både fiskeri- og miljøforvaltningen har arealbaserte virkemidler som
alle er relevante i vurderingen av det såkalte Aichimål 11.
Arbeidet med
marine verneområder har pågått over lang tid. For å oppsummere:
Regjeringen skal legge fram en egen sak om en helhetlig nasjonal
plan for marine verneområder senest i 2020. Områdene utenfor territorialgrensen
inngår også i dette arbeidet. Som del av planen vil status og behov
for vern og beskyttelse av marine områder evalueres, med bakgrunn
i nasjonale og internasjonale mål. Dette vil inngå i grunnlaget
for det videre arbeidet med marint vern i territorialfarvannet og
bevaring av marine områder utenfor territorialgrensen.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Une Bastholm (MDG) [19:22:24 ] : Statsråden viste selv til
Granavolden-plattformen, som slår fast at regjeringen vil jobbe
for å nå Aichi-målene. Ett av disse målene er at 10 pst. av verdens
kyst- og havområder skal vernes innen 2020. FNs bærekraftsmål slår
på samme måte fast at 10 pst. av verdens marine områder skal vernes
innen 2030. I dag er omtrent 0,4 pst. av Norges marine områder vernet.
Sammenligningen med Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia
ser ikke spesielt bra ut. Henholdsvis 15 pst., 18 pst., 45 pst.
og 29 pst. av deres marine områder er vernet.
Mitt første spørsmål
til statsråden er – i og med at Stortinget nå lar være å vedta en
anmodning til regjeringen om å komme tilbake med forslag til en
lovhjemmel som gjør at man har muligheten til vern, der det er faglig funderte
grunner til det: Risikerer vi nå etter at den helhetlige marine
planen har kommet, at det heller ikke der ligger forslag til lovhjemmel?
Statsråd Ola Elvestuen [19:23:31 ] : Som jeg sier, vil det
være en evaluering, og da vil vi se på områdene utenfor territorialgrensen.
Men det er ikke sånn at vi innenfor territorialgrensen nå kan verne
etter naturmangfoldloven, men utenfor kan vedta å ha beskyttelse etter
havressursloven. I henhold til en merknad fra energi- og miljøkomiteen
i forrige stortingsperiode i forbindelse med Natur for livet har
man definert det man skal kunne regne med, når det gjelder oppfølgingen
av Aichi-målene, nettopp til å være disse områdene også utenfor
territorialgrensen. Men dette må være et spørsmål som jeg kommer
tilbake til når vi kommer med en plan for marint vern og hvordan
vi skal følge opp disse 36 områdene som ble foreslått tilbake i
2004.
Une Bastholm (MDG) [19:24:31 ] : Det jeg hører statsråden gjenta,
er at vi skal få en evaluering. Vi vet egentlig allerede hvor mye
og hvor lite det er som er vernet, så det er et politisk spørsmål
om vi ønsker et sterkere og mer variert vern av disse havområdene.
Betyr det at det egentlig ikke er politisk avklart ennå om regjeringen
ønsker og også har muligheten til å innføre vern i den eksklusive
økonomiske sonen utenfor territorialgrensen, og at det vi får, egentlig
bare er en evaluering, og så begynner vi debatten på nytt i 2020?
Statsråd Ola Elvestuen [19:25:07 ] : Beskyttelse har man mulighet
for også utenfor territorialgrensen i dag, innenfor havressursloven.
Så har vi også 18 områder der det er korallrev, som har den type
beskyttelse, det kan også gjøres framover. Vi må se på hvordan vi
følger opp innenfor territorialgrensen og det som er utenfor. Så
må vi se på den evalueringen som vi får, hvorvidt det kommer forslag
til endringer, men det må være en del av den saken som da legges
fram.
Une Bastholm (MDG) [19:25:41 ] : Jeg konkluderer med at det
ikke er avklart hva regjeringen ønsker ennå, for jeg forstår ikke
hvorfor man ikke i påvente av mer kunnskap om hva slags type vern
som bør innføres, og hvor, ikke kunne ha sørget for at man har hjemmel
for å innføre vern når man får kunnskapen som trengs for å gjøre
det.
Statsråd Ola Elvestuen [19:26:06 ] : Da vil jeg gjenta, jeg
også. Vi har havforvaltningsplaner i Norge, med betydelig internasjonal
anerkjennelse, som tar hele havområdet og forvaltningen av det.
Så har vi, som jeg nevnte, mulighet til å fatte vedtak om avgrensede
områder, som er en del av det som ligger i Aichi-målene, hvor man
kan ha beskyttelse av området under det lovverket som vi har, under
havressursloven. Så vil vi ha en oppfølging av marine verneområder.
Der er det et konkret arbeid på alle – nå er det vel 21 – som er
i en verneprosess. Ti av dem ligger allerede i departementet. Så det
blir en oppfølging med en helhetlig vurdering av dem, og vi ser
da også på områdene utenfor territorialgrensen. Men kommentarene,
forslagene og vurderingene av det må komme når saken kommer.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 10.