Stortinget - Møte tirsdag den 7. mai 2019

Dato: 07.05.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Sak nr. 3 [11:46:00]

Interpellasjon fra representanten Marit Knutsdatter Strand til kunnskaps- og integreringsministeren: «De siste tiårene har stadig flere unge rapportert om psykiske helseplager. I forskningen framstår skolesituasjonen som en av hovedårsakene til stressrelaterte helseplager. Opplevelsen av stress og press dreier seg både om et vedvarende prestasjonspress, opplevelsen av aldri å få fri fra krav og en bekymring for framtidige utdannings- og karrieremuligheter. Manglende motivasjon og psykiske vansker er hovedårsakene til at ungdom ikke fullfører videregående utdanning. I en undersøkelse fra Universitetet i Sørøst-Norge rapporterer sju av ti spurte at de opplever skolearbeid som stressende. Tre av ti engster seg i så stor grad at det påvirker søvnkvaliteten. Mange føler maktesløshet når antallet prøver og innleveringer hoper seg opp. Vil statsråden ta initiativ til at vurderingsformer, omfanget av prøver og organiseringen av dette kan endres for å redusere de helseskadelige virkningene av skolepress»?

Talere

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Vi har alle både synlig og usynlig helse – fysisk og psykisk helse. Det gjør oss til hele mennesker. Utfordringen med det som ikke synes, er at det er vanskelig å ta tak i og vanskeligere å ruste seg mot.

De siste tiårene har stadig flere unge rapportert om psykiske helseplager i undersøkelser. Skolen er en stor del av alle unges liv. Det som skjer i skolen, betyr enormt mye for hvordan barn og unge med ulik bakgrunn, ulike forutsetninger og ulike framtidsutsikter skal få best mulig verktøy i verktøykassen for å bygge sin framtid.

I forskningen framstår skolesituasjonen som en av hovedårsakene til stressrelaterte helseplager. Opplevelsen av stress og press dreier seg både om et vedvarende prestasjonspress, om opplevelsen av aldri å få fri fra krav, og om bekymring for framtidige utdannings- og karrieremuligheter.

Barn må fortsatt få mulighet til å være barn, og ungdom må få være ungdom. Det er tid nok til arbeidspress og utfordringer livet igjennom – skal vi ikke først lære de framvoksende generasjonene hva verdier som livsglede og nestekjærlighet er?

Motivasjon er enormt viktig for at elever skal ha det bra og være mottakelige for læring. Dette har jeg selv lært mye om gjennom lærerutdanningen jeg har tatt. Motivasjon kan komme både innenfra og utenfra. En elev som har indre motivasjon, jobber fordi hun eller han synes det er utfordrende, interessant eller tilfredsstillende. Den ytre motivasjonen kommer av tilbakemeldinger og belønninger. Negative tilbakemeldinger over lang tid kan sette seg i elevenes selvfølelse. Medisinsk blir det påvist for stadig yngre barn at stress har satt seg i nervesystemet og utviklet seg fra å være psykiske til å bli fysiske plager.

Manglende motivasjon og psykiske vansker er hovedårsaken til at ungdom ikke fullfører videregående utdanning. I en undersøkelse fra Universitetet i Sørøst-Norge rapporterte sju av ti spurte at de opplever skolearbeid som stressende, og tre av ti engster seg i så stor grad at det påvirker søvnkvaliteten. Mange føler maktesløshet når antall prøver og innleveringer hoper seg opp. Også lærerne melder om tidspress og for mange krav å oppfylle på for kort tid.

Det vil alltid være noe spenning og av og til stressende å gå på skolen, det er ikke til å unngå. Det er heller ikke det dette handler om. Vi må derfor skille mellom kortvarig stress som skjerper og mobiliserer til innsats, og det presset og vedvarende stresset som bryter ned selvfølelse og gir både fysiske og psykiske plager.

Når lærerne også opplever press og stress for å få elevene igjennom alle læreplanmålene og kravene om dokumentasjon, er det det som blir styrende mer enn det som egentlig er læringsfremmende.

Det er mange utfordringer i skolen vi gjerne skulle gjort noe med. Når læreplaner og organisering av skolehverdagen blir endret, må vi se på vurderingene vi gjør, og på det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Vurdering er en stor del av skolehverdagen, og det er viktig at prøver gjør elevene gode. Prøver skal få fram hva elevene kan, ikke hva de ikke kan.

Fraværsgrensen har i tillegg gitt elever, lærere og fastleger utfordringer. Vi må sørge for at målet med læring og mestring ikke kommer i skyggen av ønsket om å sørge for at elever deltar i undervisning. Senterpartiet var for fraværsgrensen, men vi må også ta selvkritikk når vi ser at deler av fraværsgrensen ikke har fungert etter mål og hensikt, og at flere faller fra. Kontaktlærerne har et enormt ansvar overfor elevene, og bør også ha tilsvarende myndighet.

Tiltak for å bedre elevenes hverdag må skje på mange plan, også i kommunene. En stor del av kommunene rapporterte psykisk helse som en av de viktigste folkehelseutfordringene de står overfor. Undersøkelsen av studentenes helse og trivsel fra 2018 viser også at antallet studenter med psykiske vansker er altfor mange.

I den forrige folkehelsemeldingen som regjeringen la fram, tok Mental Helse til orde for at vi trenger mer åpenhet og normalisering rundt psykiske lidelser. Temaet hadde sitt eget kapittel. I den nylig framlagte folkehelsemeldingen har ikke psykisk helse og læringsmiljø i skolen samme fokus. Vi må som samfunn fortsatt jobbe for å mestre psykiske utfordringer. Det er ellers mange lovord i meldingen om å ta tak i helseutfordringene, og spørsmålet blir om vi ser det igjen i praktiske tiltak.

Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning i Trondheim løftet fram utfordringen med vurderingsformer da utdannings- og forskningskomiteen besøkte dem i januar. Vi må spørre oss: Viser prøvene hva elevene faktisk kan? Er prøvene læringsfremmende? Altfor ofte er svaret nei. Senterpartiet krever handling.

Spørsmålet er hvilke initiativ statsråden vil ta for at vurderingsformer, omfanget av prøver og organiseringen av dette kan endres for å redusere de helseskadelige virkningene av skolepress.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Representanten peker på et viktig tema. Generelt trives norsk ungdom både hjemme og på skolen. De aller fleste opplever høy grad av mestring gjennom hele skolegangen. Det er likevel klart at vi har en alvorlig utfordring knyttet til ungdommers psykiske helse.

Skolerelatert stress og psykiske helseplager kan få negative konsekvenser for elever både i og utenfor skolen. Undersøkelser viser at elevenes opplevelse av skolerelatert stress har økt siden 1990-tallet og frem til i dag. Med andre ord: Det startet før PISA, Kunnskapsløftet og nasjonale prøver. Det er derfor viktig å se på forklaringsfaktorer både i og utenfor skolen.

NOVAs rapport Ungdata 2018 viser at andelen som rapporterer om psykiske plager i ungdomsårene, har økt de senere årene. Det er særlig typiske stressymptomer de unge rapporterer om. Et annet negativt utviklingstrekk fra samme rapport er tegn til mindre fremtidsoptimisme og lavere skoletrivsel.

Elevundersøkelsen viser imidlertid ikke at elevene trives dårligere på skolen. Forskningen gir ikke et entydig svar på hvorfor vi ser denne økningen av psykiske plager. Årsakene til utviklingen er sammensatte og må ses i sammenheng med generelle endringer og strømninger i samfunnet. Men: Det er ingen sovepute at vi ikke helt vet hvorfor. Vi må ta dette på alvor og handle – også i skolen.

I tillegg til undersøkelsen som representanten viser til om skolestress og press, sier også Ungdata 2018 noe om dette. Seks av ti jenter og tre av ti gutter sier at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet. Vi skal huske på at de fleste takler stresset bra, men 6 pst. av guttene og 16 pst. av jentene rapporterer at de har hatt problemer med å takle press. Det må vi ta på alvor.

Kunnskapsdepartementet bestilte i 2017 en systematisk kunnskapsoversikt om årsaker til skolestress fra Kunnskapssenter for utdanning. I rapporten vises det til at stress i skolen kan skyldes en opplevd ubalanse mellom krav og forventninger på den ene siden og støtte fra skolen på den andre siden.

Skolene kan gjøre mye for å motvirke negativt stress. Variert undervisning som engasjerer og positive utfordringer er viktig. Et sosialt godt læringsmiljø hvor elevene føler seg trygge, motvirker også stress. Alle som jobber med barn og unge, bør ha en bevisst holdning til hvordan krav og forventninger kommuniseres.

Skolene må også sørge for jevn arbeidsbelastning og hjelpe elevene til å sortere og prioritere. Dette er viktige sider ved et læringsmiljø som kan bidra til at det ikke utvikles en stresskultur på skolen eller hos den enkelte elev.

Når det gjelder det totale omfanget av prøver og tester, bestemmes det i stor grad av lærere og skoleledere. Fra statens side er antall pålagte tester og prøver svært begrenset. Elevene bruker kun 15 timer på obligatoriske nasjonale prøver og kartleggingsprøver i løpet av sine 13 år i skolen. Disse testene og prøvene er valgt fordi de gir både lærere og skolemyndigheter viktig informasjon om elevenes læring – vi skal ikke ha prøver for prøvenes skyld.

Utover dette er det i stor grad opp til lærere å bestemme hvordan de skal innhente informasjon om elevenes læring. Lærerens metodefrihet er et viktig prinsipp i skolen. Det vil være uklokt å detaljstyre eller legge begrensninger på lærerens vurderingspraksis. Lærerne trenger rom til å utøve sitt profesjonelle skjønn.

Vår rolle som nasjonal myndighet blir derfor å gi skolene og lærerne støtte til å drive fornuftig vurderingspraksis. I tillegg må vi gi de elevene som trenger det, hjelp og støtte til å takle presset.

Gjennom fagfornyelsen tar vi nå flere grep for å oppnå dette. I den nye overordnede delen av læreplanen understreker vi at behovet for informasjon om elevenes læring må balanseres mot uønskede konsekvenser av ulike vurderingssituasjoner. Hver enkelt læreplan skal ha en fagspesifikk omtale av vurdering i faget. Dette håper vi vil bidra til å støtte lærernes vurderingsarbeid.

Innholdet i skolen påvirkes også av fagfornyelsen. Folkehelse og livsmestring skal inn som ett av tre viktige tverrfaglige tema. Målet er å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse. Elevene skal lære å takle medgang og motgang og personlige og praktiske utfordringer.

I tillegg satser regjeringen på psykisk helse gjennom bl.a. økte bevilgninger til psykologer i kommunene og helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Fra 2013 til 2017 ble det 544 flere helsesykepleiere i skolehelsetjenesten. Til sammen vil dette gi elevene bedre verktøy til å takle negativt stress. Det vil også bidra til å hjelpe og støtte dem som trenger det.

Regjeringen har store ambisjoner for norsk skole. Vi vil ha en skole der alle opplever mestring og læring, uansett forutsetninger og bakgrunn. Vi vil at flest mulig skal gjennomføre, at de som gjennomfører, får utnyttet sitt potensial, og at elevene blir godt forberedt for fremtiden.

Høye ambisjoner kan også føre til stress. Det er viktig at elevene også lærer å takle stress. Det er ikke sykelig eller unaturlig å kjenne stress innimellom, stress kan hjelpe oss til å fokusere og gjøre vårt beste. Men vi må passe på at det ikke glir over i et langvarig negativt stress. Det kan ha alvorlige konsekvenser. Derfor er det bra at vi snakker om dette temaet.

Til sist vil jeg gjerne si at både Elevundersøkelsen og Ungdata 2018 viser at flertallet av norske elever trives godt i skolen. I tillegg har vi sett en positiv utvikling ved at flere fullfører videregående skole. Det er derfor ikke riktig når representanten i sitt innlegg sier at fraværsgrensen har ført til at flere faller fra. Snarere tvert imot ser vi at fraværet har gått kraftig ned, og at flere fullfører og består. Det som er viktig, er at vi ser etter årsaken til at noen elever har høyt fravær på videregående skole, og også i ungdomsskolen. Vi vet at det er noen elever som har svært høyt fravær på ungdomsskolen, og har man svært høyt fravær på ungdomsskolen, vil det fort føre til høyt fravær på videregående og større sannsynlighet for ikke å klare å fullføre videregående skole. Jeg er derfor opptatt av at vi skal se etter årsakene, og at vi skal satse mer på tidlig innsats, både i barnehage og tidlig i barneskolen – også tidlig innsats i den forstand at når problemene oppstår, skal man ikke vente og se, man skal ikke tro at det går over. Det er viktig at skolen handler. Det gjelder både på ungdomsskolen og i videregående skole.

Jeg har aldri møtt ungdomsskoleelever som har sagt at de fikk for mye tidlig innsats, eller at deres problemer ble oppdaget for tidlig. Men jeg har møtt mange elever, både på ungdomsskolen og på videregående skole, som forteller hvordan problemene fikk vokse seg store. Derfor er det viktig at vi bygger et lag rundt elevene, men også at vi har verktøy, som kartleggingsprøver, til å oppdage elever som har utfordringer i fag, slik at de kan få nødvendig hjelp og støtte.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg takker for statsrådens innspill, men jeg vil også kommentere at selv om psykiske utfordringer ble avdekket før PISA og før nasjonale prøver, har det sin naturlige sammenheng med kartlegging og andre faktorer i samfunnet. Statsrådens poeng om at man ikke skal prioritere prøver for prøvenes skyld, kan vi alle være enig i, men samtidig anerkjenner også regjeringen at det er et stort tidspress i skolen, og at lærerne står overfor mange dilemmaer med hensyn til hva de skal prioritere for å fremme elevenes læring. Det er ingen tvil om at når vurderinger og nasjonale prøver fokuseres så mye på nasjonalt, blir dette et mål i seg selv heller enn å prioritere den enkelte eleven og den tilpassede opplæringen vi alle ønsker mer av.

Når det kommer til sammenhengen med nye læreplaner, er det ingen tvil om at vurdering for læring må fokuseres på i neste omgang. Nå må vi først også kommentere at livsmestring, som et av de tverrfaglige elementene, har direktoratet tatt ut, etter forespørsel fra departementet. Nå er det flere i faggruppene som føler seg overkjørt, etter lange prosesser og godt faglig arbeid, som nå blir satt til side.

Som statsråden er jeg også opptatt av den siste Ungdata-undersøkelsen, men der vil jeg påpeke at vi ser en tendens til lavere skoletrivsel og en økning i psykiske helseplager. Elevene uttrykker at summen av prøver fører til økt press, utover det som er naturlig å forvente i en prøvesituasjon. Hele sju av ti opplever skolearbeidet som stressende, og elevene føler seg maktesløse når prøvepresset blir for stort. For å bruke helseministerens egne ord:

«Dagens elever møter en rekke krav og forventninger. Det handler om forventninger fra skolen, lærerne, foreldrene og samfunnet, men også om forventninger den enkelte elev har til seg selv.»

Og videre:

«Alle som jobber med barn og unge, bør ha en bevisst holdning til hvordan krav og forventninger kommuniseres. Det er viktig å unngå at det utvikles en stresskultur på skolen.»

Som statsråden sa, peker Kunnskapssenter for utdanning på at stress i skolen skyldes at elevene opplever en ubalanse mellom krav og støtte. Skolene kan gjøre mye for å gi elevene den støtten de trenger for å motvirke negativt stress, men også de blir møtt med store krav, uten at støtten til skolene nødvendigvis svarer til forventningene. Variert undervisning som engasjerer, og positive utfordringer må få plass mellom vurderingene. Vi må sette alle kluter til for å motvirke stress.

Ser statsråden utfordringen med tidspress i skolen, og vil regjeringen ta grep for å redusere det samlede omfanget av prøver og tester som lærerne og elevene står i?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er ingen tvil om at trygge barn som trives på skolen, også lærer mer. Derfor er det viktig at vi har stor oppmerksomhet på godt læringsmiljø, og at de elevene som sliter, får hjelp på et tidlig tidspunkt.

Vi jobber nå mye med fagfornyelsen, og som jeg viste til i mitt innlegg, skal livsmestring komme inn som et av tre tverrgående temaer i de fornyede læreplanene, men det er ikke riktig at det er noen som har overkjørt læreplangruppene. Jeg har tvert imot fulgt opp det som Stortinget har vært opptatt av, nemlig at de tverrgående temaene kun skal inn der det er relevant. Det betyr at den gjennomgangen vi har hatt, og den dialogen vi har hatt med Utdanningsdirektoratet, har handlet om å oppfylle det som har vært Stortingets viktige premiss for fagfornyelsen.

Det er også riktig at det har vært en utfordring at læreplanene har vært overfylt med kompetansemål. Så det vi nå jobber med, er å sørge for at det blir mer rom for læreren til å være lærer og mer tid for eleven til å oppleve dybdelæring. Det betyr at vi må foreta viktige prioriteringer og sørge for at det ikke blir altfor mange kompetansemål i de nye læreplanene. Så langt har jeg opplevd svært få forslag om hva som skal ut, men jeg får veldig mange forslag om hva som skal inn i skolen.

Vi har satt ned en eksamensgruppe som både ser på kunnskapsgrunnlag, vurderer de innspillene som har kommet fra læreplangruppene, ser på hvilken betydning fagfornyelsen og den teknologiske utviklingen skal ha for eksamensordninger, og skal foreslå eventuelle endringer. I tillegg kan de også selv foreslå nye eksamensformer, men da innenfor noen viktige rammer. For regjeringen mener at både eksamenskarakterer og standpunktkarakterer er en viktig del av kvalitetsvurderingssystemet, men selvsagt må også eksamensformene tilpasses fagfornyelsen og den teknologiske utviklingen vi er inne i.

Til slutt: Jeg mener det jeg sa i mitt første innlegg, nemlig at prøver ikke er et mål i seg selv, men både nasjonale prøver og kartleggingsprøver er viktige. Kartleggingsprøvenes formål er jo å oppdage elever som blir hengende etter, som ikke har lært å lese, skrive og regne. Da er det viktig at de blir oppdaget tidlig, og at de får tidlig hjelp. De nasjonale prøvene er også viktige verktøy, slik at vi kan unngå at noen skoler blir hengende etter. Vi må ha åpenhet om skolens resultater. Skolen er så viktig at vi må sørge for å løfte de skolene som ikke oppnår gode resultater.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg vil også takke for initiativet til denne interpellasjonen. Det er et viktig og alvorlig tema, som har vært diskutert i denne salen før. Jeg vil også takke både statsråden og interpellanten for en god gjennomgang av både tall og statistikk, så jeg skal ikke gjenta det.

Det er et veldig alvorlig tema, det er alvorlig at stadig flere og ikke minst også stadig yngre elever sier at de sliter, er stresset og ikke minst blir syke. Jeg tror vi er enige i denne sal om at dette er et viktig tema, men jeg mener at det også krever tydeligere politisk handling, utover det som statsråden gjør ved å skryte av fagfornyelsen. Fagfornyelsen er bra, den er vi i stor grad enige om, men vi må også passe oss for at det ikke blir en hvilepute.

Jeg hadde på forhånd ganske lave forhåpninger og forventninger til svaret fra både regjeringa og statsråden, for vi vet at de er skeptiske til å gjøre noe med det temaet som nå blir tatt opp. Det er bare å se tilbake på behandlingen av forslaget om tillitsreform i skolen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, der flere konkrete forslag omhandlet nettopp dette, men ble nedstemt av regjeringspartiene, f.eks. forslaget

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det totale omfanget av kartlegginger, målinger, rapportering og dokumentasjonskrav på nasjonalt og lokalt nivå reduseres.»

Det stemte altså regjeringspartiene imot, og en stemte imot forslaget om at en i forbindelse med fagfornyelsen skulle gjennomgå dagens eksamenssystem, der vår mening med det forslaget ikke gjaldt den eksamensgruppen som nå er satt ned, men at en skulle se på dette i større grad parallelt. Vi mener at eksamen er styrende for hvordan en gjør ting i skolen, og at den rekkefølgen som statsråden velger å gjøre det i – først ta fagfornyelsen, så gjennomgang av eksamenssystemet – er feil rekkefølge. Der har vi heldigvis også støtte fra Utdanningsforbundet og de andre partene.

Jeg hadde som sagt ikke så store forhåpninger til hvordan regjeringa skulle svare, for samtlige av disse forslagene stemte en imot. Men det jeg sånn sett er litt nysgjerrig på, er det som var regjeringspartienes alternativ i debatten om tillitsreform. Regjeringspartienes forslag da og deres svar i den debatten var – og en vedtok det i Stortinget – at kommunene selv i forbindelse med fagfornyelsen skulle gjennomgå både eksamenssystemet og omfanget av både målinger og rapportering. Jeg er spent på å høre om statsråden kan si noe om hvordan han har fulgt opp dette spesielt, og om det er noen status for det vedtaket som regjeringspartiene og flertallet gjorde i den saken.

Det er som sagt et viktig tema, så vi vil fortsette å etterspørre handling og være utålmodige.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Kritikken rundt de tverrfaglige temaene i de nye læreplanene står godt beskrevet på Utdanningsnytt.no. Læreplangruppene ville nemlig gjerne bidratt, ved å nå de målene Stortinget har vedtatt, og gjøre de justeringene direktoratet nå har gjort, dersom de fikk muligheten.

Et annet poeng er at Skottland, f.eks., ikke har ønsket seg nasjonale prøver, nettopp fordi de mener at det ikke viser hva elevene faktisk kan, og heller ikke gjenspeiler lokale variasjoner.

Sjelden har det vært så viktig med spisse albuer og å være best i klassen på regjeringens karakterkrav og prøver som nå. Når det kun blir samlet på førsteplasser, er det vanskelig å føle seg god nok eller inkludert i fellesskapet. Elevene i skoleklassen har det tøffere enn noen gang. Psykiske og psykosomatiske lidelser blir avdekt hos stadig yngre barn. Ensomhet blir avdekt i større grad. Media har omtalt det som skolesviket. I tillegg har vi det man kan kalle lærersviket, med et firerkrav i matte til lærerutdanningen, kompetansekravet med tilbakevirkende kraft og den sentraliserende lærernormen.

Lærertetthet er viktig i hele grunnopplæringen. Frafallet i videregående skole og antallet som ikke får vurdering i fag, særlig blant gutter på yrkesfag, er altfor høyt. Ungdata-undersøkelsen viser at stadig flere unge, både gutter og jenter, sliter med skolerelatert stress og udefinerbare psykiske og fysiske helseplager. Flere kvalifiserte lærere med tid til å se og følge opp hver enkelt ungdom er etter Senterpartiets syn et viktig tiltak for å sikre alle ungdommer et likeverdig og godt opplæringstilbud, uavhengig av hvor de går på skole, eller hvilke forutsetninger og behov de har.

Når det gjelder flere helsesykepleiere og psykologer, er det vel og bra, men da er spørsmålet om elevene får mulighet til å gå til disse fagpersonene og ha den samtalen de sårt trenger, eller om fraværsgrensen setter en stopper for det.

Tilliten må bli etablert på nytt overfor fylkene, kommunene, skolene, lærerne og den enkelte elev. Vi kan ikke sette krav, normer og terskler vi forventer at alle skal over og igjennom. Ambisjonene våre må være skyhøye for trivsel og utvikling av gagns mennesker. Så må tiltak og midler følge etter – med en god porsjon tillit.

Dagens diskusjon har vært interessant, og jeg takker statsråden for at han tar problemstillingen på alvor og kommer med tiltak som vi kan diskutere videre. Jeg kan ikke si at jeg er fornøyd, jeg kan ikke si at vi er i mål, men jeg kan si at vi er godt i gang. Jeg takker dem som deltok.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Interpellasjonen reiser etter min oppfatning et så alvorlig og viktig tema at det er viktig at vi verken overdriver eller undervurderer de utfordringene som er i skolen. Det er mye som går i riktig retning, og det mener jeg at vi skal glede oss over. Vi ser på Elevundersøkelsen at mobbingen går ned. Mobbingen går ned fordi mange skoler, lærere, skoleledere, elever og skoleeiere jobber godt med forebyggende arbeid. Vi har mange hundre barnehager og skoler som er inne i kompetansebyggende prosjekter. Det ser vi gir gode resultater, og det mener jeg vi skal glede oss over.

Vi skal også glede oss over at det er flere som fullfører og består videregående skole. Det er viktig for den enkelte, for muligheten til å komme ut i arbeid eller videre utdanning, og det er viktig for oss som samfunn. Samtidig er det helt åpenbart at Ungdata-undersøkelsen og andre undersøkelser viser at det er utfordringer, og at det er elever som sliter. Mange får slite gjennom hele grunnskolen uten at det blir tatt tak i utfordringene.

Til høsten legger jeg frem en stortingsmelding som heter Tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Den skal handle nettopp om hvordan vi kan bygge lag rundt barn i barnehage og i skolen. Det skal være lav terskel, man skal få hjelp på et tidlig tidspunkt. Her har vi fortsatt en jobb å gjøre, vi som stat, men også kommunene og skolene.

Jeg reiser rundt i hele Norge og henter frem de gode eksemplene, og jeg ser at det er mange skoler og barnehager som jobber godt med disse temaene. I går var jeg på Skarbøvik ungdomsskole i Ålesund. Det er en skole som jobber godt med inkludering, både med minoritetselever og med elever som sliter i fag. Både elever og lærere gir positive tilbakemeldinger.

Samtidig mener jeg at en stor utfordring i norsk skole er de forskjellene vi ser – forskjeller som skyldes elevens bakgrunn, hvilket land foreldrene kommer fra, hvor lang utdanning foreldrene har, eller hvor eleven bor. Det er med andre ord også en del forskjeller som ikke skyldes elevens egen innsats, talent eller engasjement, men som skyldes andre forhold. Jeg mener at vi må være opptatt av hvordan elevene kan trives på og mestre skolen, men vi må også være opptatt av forskjellene. Da trenger vi nasjonale prøver og åpenhet, slik at vi kan ta tak i problemene og utfordringene der de er.

Presidenten: Då er debatten i sak nr. 3 avslutta.