Presidenten: Etter
ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve
til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa.
Vidare vert det
føreslått at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:06:54 ] (ordfører for saken):
Ulike undersøkelser viser at 15–20 pst. av barn og unge i alderen
3–17 år har betydelige helseplager. For så mange som 8 pst. er det
så alvorlig at det tilfredsstiller kriteriene for en psykisk lidelse.
I saken som vi
nå behandler, har forslagsstillerne foreslått at regjeringen må
komme med tiltak for å styrke samarbeidet mellom barne- og ungdomspsykiatrien og
skolehelsetjenesten. Det er en samstemt komité som understreker
viktigheten av tilgjengelighet, tidlig innsats og lavterskel psykisk
helsetilbud. Saken har hatt en god behandling i komiteen, og det
har kommet fem skriftlige høringsinnspill. Det er regjeringspartiene
som står inne for innstillingen, hvor man foreslår at forslaget ikke
vedtas. Og med det tar jeg av meg saksordførerhatten og går direkte
videre på mitt innlegg fra partiet.
Altfor mange barn
og unge får ikke hjelp når de trenger det. Små utfordringer kan
vokse seg til store problemer uten at hjelpen er på plass. En overbelastet
skolehelsetjeneste og en tøff kommuneøkonomi gjør at mange barn
og unge møter en stengt dør. Det er en trussel for samfunnet, men
også for den enkelte. Alle elever bør ha muligheten til å gå innom
et kontor og få hjelp når de trenger det.
Det høres så enkelt
ut – mange nok folk på jobb og korte linjer mellom BUP og skolehelsetjenesten,
tette bånd, slik at barn og unge får hjelp når de trenger det – men
det som høres så enkelt ut, det gjør regjeringen vanskelig i praksis.
For i praksis hindrer finansieringssystemet at barn og unge får
den beste hjelpen når de trenger det. Innsatsstyrt finansiering
legger bånd på ansatte i BUP. Alle arbeidsoppgaver har en kode for
finansiering. Ingen kode – ingen finansiering.
BUP forklarer
det jo så presist selv, at når de ønsker å være ute på skolene,
ønsker å være der barn og unge er, medfører det mindre penger inn.
Da er det systemet som må endres – ikke barn og unge og ikke pasientene. Skolehelsetjenesten
bør få en henvisningsrett til BUP, og skal hjelpen være tilgjengelig,
må vi gi fagfolkene den tiden og den tilliten de trenger.
Jeg ønsker med
det å ta opp de forslagene som vi står inne i i saken.
Presidenten: Da
har representanten Elise Bjørnebekk-Waagen tatt opp de forslagene
som hun refererte til.
Erlend Larsen (H) [12:09:52 ] : Når barn og unge sliter med
psykiske plager og lidelser, er tidlig innsats svært viktig. Helsestasjons-
og skolehelsetjenesten har en unik posisjon for å fange opp disse
problemene. Tar man tak i et problem tidlig, er det enklere å løse
det før problemet vokser seg for stort.
Dette er grunnen
til at vi har trappet opp midlene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten
med over 1,3 mrd. kr siden vi tok over. I 2019-budsjettet ligger
det 877 mill. kr i kommunerammen og 430 mill. kr i øremerkede tilskudd.
Dette har vært et taktskifte for helsestasjonene, og det har ført
til en økning på 975 årsverk for 2013–2017. Bedre tilgjengelighet
og større kompetanse senker terskelen for å søke hjelp. Det er først
når hjelpen faktisk er tilgjengelig for barn og unge, at vi kan snakke
om et virkelig lavterskeltilbud. Derfor ble det gjennom Mestre hele
livet, regjeringens strategi for god psykisk helse, bestemt at regjeringen
skal vurdere hvorvidt formålet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten bør
utvides til også å omfatte behandling og oppfølging for både psykiske
og somatiske tilstander. Dette vil senke terskelen for å få hjelp
enda mer. I tillegg vil det gi behov for mer samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
Lokalt er det
allerede mange gode eksempler på velfungerende samarbeid mellom
barne- og ungdomspsykiatrien og skolehelsetjenesten. Over halvparten
av kommunene har nå etablert Familiens hus, familiesentre og oppvekstetater,
som samler flere tjenester til barn og unge, og sikrer bedre samarbeid
og samhandling. Det er viktig å støtte opp om de gode samarbeidsmetodene som
sprer seg i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Veiledning, inntak
ute og felles team på tvers av tjenester og nivå er effektive metoder
som for mange barn, unge og familier innebærer at riktig hjelp kommer
raskere, og at man opplever større medvirkning og innflytelse over
det som skjer. Andre gevinster er styrket samhandling og kompetanseoverføring
mellom tjenestene og mer effektiv bruk av ressurser.
Det er likevel
viktig å poengtere at kommunene allerede har et ansvar for å samordne
sine tjenester, men at de i utgangspunktet står fritt til å organisere
tjenesteapparatet slik de selv mener er mest hensiktsmessig. Dette
vil variere fra sted til sted i Norge. Å pålegge kommunene en enkelt
modell eller at grunnlaget for samtlige samarbeidsmodeller må forankres
i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, er derfor ikke en god løsning.
Felles for de kommunene som lykkes med å gi barn og unge et godt
hjelpetilbud, er at de tar utgangspunkt i barn og unge og foresattes
egne behov, legger inn innsatsen tidlig, er kjent med hverandres
ansvarsområder og tilbud og har etablert gode rutiner for samhandling
og koordinering av hjelpetilbudet på tvers av sektorer og forvaltningsnivå.
Hvilken organisering som passer for den enkelte kommune, bør imidlertid
kommunene selv få avgjøre.
Hans Inge Myrvold (Sp) [12:12:52 ] : Psykiske lidingar er av
dei store helse- og samfunnsutfordringane i Noreg. Sjølv om det
store fleirtalet av barn og unge i Noreg har det bra, slit mange
med psykiske problem i barne- og ungdomstida. Dei personlege konsekvensane er
store og kan føra til fråfall i utdanning og arbeidsliv. For nokre
utviklar det seg til alvorlege tilstandar.
Prioriteringsutvalet,
eller Norheim-utvalet, trekte fram førebygging av depresjon hos
ungdom som eit førebyggjande tiltak som samfunnet burde prioritera
mykje høgare. Senterpartiet ville difor følgja dette opp og ser
at tenestene i dag er for lite koordinerte.
Med dette representantforslaget
vil me sikra eit sterkare samarbeid mellom barne- og ungdomspsykiatrien og
ei styrkt skulehelseteneste. I Nord-Trøndelag har dei ein god modell
for dette, der fylkeskommunen har arbeidd med ei utvida skulehelseteneste.
Kjernen er at ein gjev tidleg hjelp for psykososiale problem i vidaregåande
skule, i tett samarbeid med BUP og skulehelsetenesta. Det betyr
i praksis at BUP er til stades på vidaregåande skular i inntil to
dagar i veka. I tillegg vert det satsa på kompetansehevande tiltak
for tilsette ved dei vidaregåande skulane.
Forslaget har
fått stor og brei støtte frå høyringsinstansar. Legeforeningen,
Sykepleierforbundet og Landsgruppen av helsesøstre viser til at
det er eit stort behov for betre samarbeid. Prosjektet i Nord-Trøndelag
er eit godt eksempel på ein felles arena der BUP og skulehelsetenesta
kan drøfta saker, slik at fleire sårbare ungdomar får raskare hjelp.
Me meiner at behovet for auka samarbeid mellom BUP og skulehelsetenesta
er godt dokumentert, og at det er på tide å fremja liknande samarbeidsmodellar
i heile landet. Poenget er at det er skulehelsetenesta, som følgjer
skulemiljøet og den enkelte elev over tid, som er best i stand til
å førebyggja lettare psykiske problem og bidra til rask behandling,
slik at plagene ikkje utviklar seg til meir alvorlege eller kroniske
lidingar.
Regjeringspartia
viser til regjeringas strategi for psykisk helse, Mestre hele livet.
Senterpartiet meiner det er lite i denne strategien som omhandlar
auka samarbeid mellom kommunehelsetenesta og BUP, og at det manglar
konkrete tiltak for å styrkja denne samhandlinga. Pakkeforløp er
heller ikkje løysinga på denne utfordringa, for det vil gjelda for
pasientar som allereie er tilvist til behandling.
Vårt forslag går
ut på å sikra samarbeid om elevar med rus og psykiske lidingar i
tidleg fase og leggja til rette for systematisk og konstruktivt
samarbeid, slik at skulehelsetenesta vert endå betre på å førebyggja
og bidra til rask behandling i tidleg fase.
Carl-Erik Grimstad (V) [12:16:06 ] : Jeg vil begynne med å
takke for representantforslaget, som retter oppmerksomhet mot samarbeid
mellom BUP og skolehelsetjenesten. Dette er viktig, og jeg deler
forslagsstillernes bekymring for barn og unge med psykiske problemer.
Det er spesielt bekymringsfullt at mellom 15 og 20 pst. av barn
og unge har såpass store plager at det rammer deres måte å fungere
på i hverdagen. Jeg er også bekymret for at dette er problemer som
følger mange resten av livet. Selvmordsraten, spesielt blant menn,
er et alvorlig problem, som dessverre ikke er blitt mindre med årene.
Komiteen står
samlet i sitt ønske om at unge skal møtes på best mulig måte av
barne- og ungdomspsykiatrien og skolehelsetjenesten. Vi vet at det
er viktig å få hjelp med psykiske problemer tidlig. Langvarige psykiske
plager kan føre til dårlig livskvalitet for den enkelte, og kostnaden
for samfunnet blir stor hvis problemene ikke tas på alvor – og enda
større dersom tiltakene skyves ut i tid.
Venstre vil styrke
kompetansen på psykisk helse i skolehelsetjenesten og integrere
PPT i arbeidet med dette. Psykiske lidelser er noe som rammer omtrent halvparten
av oss en eller annen gang i løpet av livet. Venstre ser ikke bare
behov for samarbeid når problemene inntreffer, men ønsker også gode
tiltak for å forebygge psykiske plager.
Regjeringen anerkjenner
at det finnes utfordringer med samhandlinger mellom ulike hjelpeinstanser.
Videre ser man at god samhandling er en forutsetning for at hjelpen
skal være så effektiv som mulig og av best mulig kvalitet. I Granavolden-erklæringen
framgår det at bedre helsetjenester rettet mot barn og unge er et
viktig satsingsområde for regjeringen. Dette viser seg bl.a. i regjeringens
gradvise opptrapping av midler til skolehelsetjenesten og helsestasjonstjenesten
på over 1,3 mrd. kr. Helt konkret for forbedret samarbeid mellom
BUP og skolehelsetjenesten vises det til pakkeforløp for utredning
og behandling i psykisk helsevern for barn. Målet med dette er et
styrket samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten
gjennom å tildele hvert barn under behandling en egen kontaktperson.
Forslaget som
har blitt framsatt, vil trolig ikke bli vedtatt. Likevel kan jeg
berolige forslagsstillerne med at regjeringen allerede arbeider
godt for å forbedre samarbeidet og for å skape et best mulig tilbud
for barn og unge. Dette er et arbeid som også har stor oppmerksomhet i
våre mange kommuner.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:18:48 ] (komiteens leder):
Altfor mange barn og unge går rundt og har vondt i livet sitt. Saksordføreren
peker på undersøkelser som viser at 15–20 pst. har alvorlige problemer,
og 8 pst. har svært alvorlige problemer. Da er det klart det er
viktig at vi anerkjenner at det er utfordringer med samhandlingen
mellom ulike hjelpeinstanser som gjør hjelpen mindre effektiv, og
at kvaliteten blir lavere enn den kunne ha vært med god samhandling.
Nå arbeides det
både faglig og politisk for å finne de beste måtene å gi utsatte
barn og unge et sømløst hjelpetilbud. Det ble pekt på Granavolden-erklæringen,
og der kommer det tydelig fram at bedre tjenester rettet mot barn
og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen. Særlig helsestasjonene
har et viktig ansvar, og jeg er glad for satsingen på en tverrfaglig
helsestasjons- og skolehelsetjeneste av høy kvalitet, som skal sørge
for god tilgang på hjelp og støtte til barn og unge og deres foreldre, og
at det arbeidet fortsetter.
Fra 2014 til 2019
har regjeringen gradvis hatt en opptrapping av midler til helsestasjons-
og skolehelsetjenesten på over 1,3 mrd. kr. Det har skjedd i budsjettforhandlinger
med Kristelig Folkeparti.
Jeg er glad for
at det er en økende bevissthet og større oppmerksomhet rundt behovet
for koordinerte tjenester og helhetlig oppfølging av barn og unge
som har behov for ekstrahjelp. Sånn sett vil også jeg rose Senterpartiets
initiativ i denne saken og bare understreke at det arbeides godt
og kontinuerlig med dette i regjeringen. Det skal snart legges fram
en forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse,
og dette er en plan vi mener vil legge et godt grunnlag for videre styrking
av det viktige forebyggende arbeidet i kommunene. Her skal en bl.a.
se på hvordan en kan understøtte og spre de gode samarbeidsmetodene
på tvers av nivåene, for å sikre mer helhetlige tjenester for barn.
Men vi må erkjenne
at dette er en stor utfordring. Som sagt: Altfor mange barn og unge
går rundt og har vondt i livet sitt, og det må vi ta på ramme alvor.
Statsråd Bent Høie [12:21:46 ] : Barn og unges helse skapes
i stor grad på andre arenaer enn i helsetjenesten. Den forebyggende
innsatsen må derfor i større grad settes inn der hvor barn og unge
er – slik som i skolen og i barnehagene. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
er i en unik posisjon når det gjelder å forebygge lettere psykiske
plager og bidra til raskere behandling, fordi tjenesten er tilgjengelig
der hvor barn og unge tilbringer store deler av dagen. Nettopp av
den grunn har det vært et viktig mål for regjeringspartiene å øke
kapasiteten og tilgjengeligheten i helsestasjons- og skolehelsetjenesten,
og de siste fem årene er det bevilget over 1,3 mrd. kr til dette
formålet.
Representantene
etterspør et sterkere samarbeid mellom barne- og ungdomspsykiatrien
og skolehelsetjenesten. For mange familier kan bedre samarbeid mellom
tjenester og nivåer bety at de får raskere hjelp når de trenger
det, men også at de opplever at hjelpen henger sammen. Bedre samarbeid
på langs og på tvers kan også gi mer effektiv bruk av ressurser
og styrke samhandlingen.
I forbindelse
med arbeidet med den kommende opptrappingsplanen for barn og unges
psykiske helse har vi sett flere gode eksempler på tett samarbeid
mellom kommunale tjenester og barne- og ungdomspsykiatrien. Veiledning,
felles konsultasjoner og team på tvers av tjenester og nivåer er
effektive metoder som gjør at de som trenger det, kan få tidlig
hjelp. For eksempel har Helse Fonna i samarbeid med alle kommunene
i det helseområdet laget Barn og unges helsetjeneste, med samhandlingsforløp
på tvers av kommune og spesialisthelsetjeneste.
Det er viktig
å støtte de gode samarbeidsmetodene som finnes, men jeg mener det
ikke vil være formålstjenlig å pålegge kommunene én enkelt modell
som må forankres i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Hvilken
organisering som passer for den enkelte kommune, vil ofte variere
mellom kommunene.
De tiltakene vi
allerede har igangsatt, må også få tid til å virke. Blant annet
er det nå gjennom ordningen med innsatsstyrt finansiering tilrettelagt
for DRG-uttelling for samarbeids- og oppfølgingsmøter med samarbeidspartnere
utenfor spesialisthelsetjenesten.
Et annet viktig
tiltak er pakkeforløpene som nå innføres innen både psykisk helse
og rus, og som vi ser gir resultater. Alle barn som er i et pakkeforløp,
vil få sin egen koordinator, som skal sørge for sammenheng og kontinuitet
i behandlingsforløpet. Hensikten er at det ikke skal svikte i overgangene
mellom tjenestene, slik vi dessverre altfor ofte ser at det gjør.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:25:00 ] : Det er ikke lenge
siden Høyre gjennomførte sitt landsmøte, og det var gledelig at
vi kunne lese at det ble flertall for at skolehelsetjenesten skulle
få mulighet til å henvise videre til psykolog. Nå har det seg tilfeldigvis
sånn at dette skal vi stemme over i salen i dag. Kommer regjeringspartiene
til å stemme for forslaget som selv Høyre har vedtatt på sitt landsmøte,
eller kommer de en gang til til å stemme ned Arbeiderpartiets forslag
i saken, et forslag vi har sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti?
Statsråd Bent Høie [12:25:33 ] : For det første er det ikke
jeg som kan svare for hva regjeringspartiene stemmer for og ikke
i Stortinget, det må de svare for selv. Men jeg tror representanten
og resten av Stortinget har fått med seg at som hovedregel stemmer
ikke regjeringspartiene på forslag framsatt av opposisjonen på områder
der regjeringen har arbeid på gang. Det betyr ikke nødvendigvis
at en er uenig i forslagene, men rett og slett at det ikke er noen
grunn til å stemme for forslag på områder der regjeringen jobber
med f.eks. – i dette tilfellet – en egen opptrappingsplan for barn
og unges psykiske helse.
Det er helt riktig
at Høyres landsmøte vedtok en stor og omfattende – og etter min
oppfatning veldig bra og ambisiøs – resolusjon om barn og unges
psykiske helse. Men på dette området som på alle andre områder vil det
også være sånn at selv om Høyre har vedtatt noe, er det ikke alltid
det som umiddelbart blir regjeringens politikk. Det er noe som vi
også vil jobbe med videre.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:26:37 ] : Jeg registrerer at
statsråden og regjeringens største og ledende parti har vedtatt
politikk på området, men at det foreløpig mangler enten gjennomføringsevne
eller gjennomføringsvilje. Resultatet er det samme.
Regjeringen har
innført flere bemanningsnormer, bl.a. i skoler og barnehager. Men
det er en vegring for å innføre bemanningsnormer i skolehelsetjenesten,
på tross av at man ser at mange steder er det ikke på det nivået
som det burde være. Da lurer jeg på: Hva er den prinsipielle forskjellen
for regjeringen mellom bemanningsnormer på enkelte områder, som
skole og barnehage, og bemanningsnormer i skolehelsetjenesten?
Statsråd Bent Høie [12:27:25 ] : Spørsmålet om bemanningsnormer
i skolehelsetjenesten har blitt vurdert av Helsedirektoratet og
er ikke anbefalt.
Så jobbes det
selvfølgelig med ulike andre tiltak for å bedre dekningen i denne
tjenesten. Det viktigste vi gjør der, er nettopp å sette kommunene
i stand til å ansette flere i skolehelsetjenesten og på helsestasjonene. Det
har vi også i høyeste grad bidratt til. I løpet av disse fem årene
har det vært en kraftig økning i antall årsverk i disse tjenestene.
Vi snudde en negativ utvikling for barn og unges tilbud på dette
området i kommunene til at vi nå ikke bare har tatt igjen etterslepet
fra våre forgjengere, men har en kraftig styrking av tilbudet. Det
er utrolig viktig, nettopp for å kunne sette inn innsatsen tidlig.
Men det forebyggende
arbeidet er også viktig. Derfor er jeg glad for at jeg var den første
helseministeren som la fram en folkehelsemelding der psykisk helse
ble likestilt med fysisk helse.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:28:28 ] : Jeg vil lede oppmerksomheten
over på finansieringssystemet. For ikke veldig mange dager siden
var komiteen på komitéreise til Akershus, og vi møtte Stillasbyggerne,
et tiltak hvor BUP og barnevernstjenesten samarbeider. Alt arbeidet
foregår ambulant og er helt avhengig av prosjektmidler, for finansieringssystemet
legger ikke til rette for at Stillasbyggerne og deres ambulante
drift kan drives innenfor vanlige budsjetter. Man er helt avhengig
av å ha finansieringssystemer som legger til rette for at de gode
fagfolkene kan gjøre jobben sin. Da lurer jeg på: Vil statsråden
gjøre det mulig for slike tiltak som Stillasbyggerne å kunne inngå
i vanlig drift, eller skal vi håpe på midler fra prosjekt til prosjekt
framover?
Statsråd Bent Høie [12:29:24 ] : Nei, som jeg varslet i årets
sykehustale, mener jeg at finansieringssystemet må endres slik at
det er både steds- og teknologinøytralt, slik at det blir enda enklere,
bl.a. for folk som jobber i spesialisthelsetjenesten, å jobbe ute,
der innbyggerne våre er, nemlig i kommunene. Det er allerede gjort
endringer på dette området som nettopp bidrar til det i dagens system,
og jeg ser at en mange steder får til å jobbe ambulant, jobbe ute
i tjenesten, uten at en sier at finansieringssystemet er til hinder
for det. Men uansett mener jeg det er behov for å gjøre endringer
i finansieringssystemet, for at det i enda større grad legger til rette
for nye måter å jobbe på.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:30:14 ] : Jeg er glad for at
statsråden anerkjenner nettopp det fagfolkene peker på.
Det er en stund
siden regjeringen annonserte at den skulle framlegge en opptrappingsplan
for barn og unges psykiske helse. Hvis jeg ikke husker feil, kunne
vi lese i Dagbladet at denne skulle komme på plass innen høsten
2018. Statsråden har selv henvist til opptrappingsplanen, at den
nå kommer, og da lurer jeg på: Når er det vi kan forvente opptrappingsplanen?
Statsråd Bent Høie [12:30:44 ] : Den var varslet Stortinget
før jul 2018. Så fikk Stortinget brev fra meg med informasjon om
at den var utsatt til våren 2019, og det er fortsatt – hvis jeg
ser ut av vinduet – våren 2019, så den kommer.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane som
heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Tellef Inge Mørland (A) [12:31:18 ] : Jeg tror vi tverrpolitisk
må kunne være enige om at vi ikke har lykkes godt nok med å ta psykisk
helse på alvor og gjøre tilstrekkelige grep for å sikre barn og
unge, men også resten av befolkningen, den beste tilgjengelige hjelpen når
man sliter med psykisk helse. Det å starte med barn og unge når
det gjelder psykisk helse, er svært lurt, fordi vi ser at det er
en av de største utfordringene mange barn og unge sliter med, men
ikke minst også fordi både barn og ungdom vil kunne oppleve konsekvensene
av både god hjelp og mangelfull hjelp i 50, 60 og 70 år framover,
og det vil ha konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet
hva vi da gjør og ikke gjør. Psykiske helseutfordringer bør generelt
ha svært høy prioritet, men da særlig hos barn og unge.
Helseministeren
og regjeringen har flagget veldig høyt den gylne regel, at man skal
satse minst like mye på psykisk helse – sammen med rus – som på
somatikken. De siste resultatene viser at psykisk helse har hatt
en femdel av den veksten somatikken har hatt. Det er et tegn på
at dette ikke har vært godt nok. Når da regjeringspartiene viser
til at man innfører pakkeforløp for barn og unge og i barne- og
ungdomspsykiatrien, er det for så vidt et bra tiltak, men det forutsetter
at de pakkene har et innhold, at man har muligheten til å kjøpe
de verktøyene som trengs for at et pakkeforløp skal bli vellykket.
Når jeg har hatt både fagfolk og brukerrepresentanter på mitt kontor
som forteller at de ikke har økonomien som følger med, verken til
den samhandlingen man ønsker med kommunene, eller f.eks. til forløpskoordinatorer,
er det ikke sikkert at det pakkeforløpet man har lagt opp til, er
så mye å skryte av.
Dette er den femte
saken vi behandler i dag fra helse- og omsorgskomiteen, og nok en
gang kommer det mange fine ord fra flere av regjeringspartiene.
Men så stemmer man likevel ned absolutt alt opposisjonen foreslår.
Det kan neppe være å ta Stortinget eller opposisjonen på alvor.
Det er ikke fordi man mener at det er feil tiltak for barn og unge,
nei, det er nærmest et prinsipp at man skal avvise de forslagene
som kommer. Et forslag om at helsesykepleiere skal kunne videreformidle
eller henvise til BUP, det skal man stemme mot i dag, men så er
man egentlig kanskje for det likevel. Jeg hadde skjønt at man ikke
kunne ha stemt for det hvis det hadde hatt store budsjettmessige
konsekvenser, men jeg klarer ikke å se annet enn at det er prinsippet
som gjør at man stemmer imot.
Jeg ser også i
dag at man fortsatt skal beholde innsatsstyrt finansiering i psykisk
helsevesen og da på mange måter se psykisk syke med et kalkulatorblikk,
hvilket jeg tror er dårlig både for den enkelte og for samfunnet. Jeg
hadde håpet at særlig Kristelig Folkeparti hadde klart å sette et
annet stempel i den regjeringen de nå har gått inn i.
Torill Eidsheim (H) [12:34:36 ] : Sjølv om flesteparten av
dagens barn og unge har god psykisk helse, er det urovekkjande at
fleire sjølve rapporterer om psykiske plager og lidingar. Vi veit
ikkje heilt nøyaktig kor mykje av denne auken som kjem av meir openheit
og mindre stigma forbunde med psykiske helseplager.
Over 60 pst. av
kommunane i landet rapporterer om at psykiske helseplager blant
barn og unge er deira største utfordring. Kommunane rundt om i Noreg
tek det på største alvor, og dei etterspør gode verktøy for å kunne
jobbe systematisk med å skape helsefremjande oppvekstmiljø for alle
barn og unge. Det trengst meir kunnskap om psykisk helse blant barn
og unge og deira familiar. Nettopp difor er dette eit prioritert
område for denne regjeringa.
Som fleire representantar
har peika på, er verdien av tidleg innsats og samarbeid om og med
barn og unge om psykiske plager og lidingar svært stor, både for
samfunnet og særleg for den enkelte det gjeld. Som sagt har regjeringa
høg prioritet på arbeidet sitt med å styrkje tilbodet innan barne-
og ungdomspsykiatrien og også skulehelsetenesta. Opptrappingsplanen
for barn og unge si psykiske helse vil nettopp sjå nærare på desse
problemstillingane som representantane her viser til.
Det som Senterpartiet
og Arbeidarpartiet etterspør, er alt i gang. Dessutan tek forslaget
frå opposisjonen heller ikkje høgde for at det er og bør vere kommunane
sitt ansvar å samordne tenestene sine, og at det bør vere lagt til
rette, slik at ein faktisk har moglegheit lokalt til å organisere
dette tenesteapparatet aller best ut frå lokale forhold til det
beste for kvar enkelt, pasient eller person.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.