Stortinget - Møte onsdag den 27. mars 2019

Dato: 27.03.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:24:15]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 2, fra representanten Siv Mossleth til samferdselsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 6, fra representanten Ruth Grung til næringsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 8, fra representanten Marit Knutsdatter Strand til forsknings- og høyere utdanningsministeren, vil bli besvart av helseministeren på vegne av forsknings- og høyere utdanningsministeren, som har sykdomsforfall.

Spørsmål 10, fra representanten Hadia Tajik til utviklingsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 1

Anette Trettebergstuen (A) []: Da kan vi bare fortsette der vi slapp:

«Statsministeren har i sin håndtering av Black Box-saken bidratt til å legge utilbørlig press på ytringsfriheten til et maktkritisk teaterstykke. Dette har skapt store reaksjoner.

Vil statsministeren gi Black Box og folkene bak stykket Ways of Seeing en beklagelse?»

Statsminister Erna Solberg []: Jeg tror jeg skal gjenta omtrent det samme som jeg sa i mitt første svar på spørsmål i muntlig spørretime.

Ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet. Det er helt fundamentalt i Norge. Man har som kunstner rett til og skal ha full ytringsfrihet beskyttet både av Grunnloven og av menneskerettighetene. Jeg mener at kunstens rolle er å reise debatt og kritisere makten. Kunsten har også rett til å sette ting på spissen og å bruke sterke virkemidler.

Men som jeg også sa tidligere: Ytringsfriheten beskytter på samme måte friheten til å diskutere de kunstneriske valgene, diskutere metodebruk og ytringer.

Så vil jeg benytte anledningen til å gjenta et budskap jeg har kommet med før, om at en diskusjon selvsagt skal føres uten trusler og hets mot kunstnerne selv eller mot andre som deltar i debatten. Jeg har lyst til fra Stortingets talerstol å ta sterkt avstand fra trusler og hets, som vi har sett i denne saken.

Anette Trettebergstuen (A) []: Når kunstnerne demonstrerer, når dette har skapt sterke reaksjoner og mye debatt, når jussprofessor Mads Andenæs sier at da statsminister Erna Solberg gikk ut og kritiserte Black Box og kunstnerne, bidro hun til å legge press på politiet og påtalemyndigheten, når teatersjef Hanne Tømta sier det er problematisk at en statsminister kritiserer én bestemt kunstner foran åpent kamera, når det i helgen spontant ble arrangert demonstrasjoner flere steder i landet fordi kunstnere er bekymret og redde – forstår statsministeren da at det hun har sagt, bidrar til det motsatte av å styrke kunsten som ytringsarena? Forstår statsministeren at hun har tråkket over streken, og forstår statsministeren at folkene bak Black Box og Ways of Seeing synes de fortjener en unnskyldning?

Statsminister Erna Solberg []: Noen av de uttalelsene som har stått i avisene, har ikke vært relatert til det jeg faktisk sa, men det har implisitt blitt lagt inn at jeg skulle ha ment noe om årsakssammenhengen – noe jeg eksplisitt sa at jeg mente at det ikke var sammenheng i, og at det ikke var grunnlag for å tolke det den veien.

Det andre er spørsmålet om at professor Andenæs sier at jeg bidrar til å legge press på politiet. Det er slik at det er vanntette skott mellom politiets vurdering av saker og påtalemyndighetens vurdering av saker og oss. I denne saken har tidslinjene – så vidt jeg har forstått dem – for spørsmålet om å gjenoppta saken faktisk vært lenge før det tidspunktet da jeg uttalte meg. Det må rett og slett bero på mangel på kunnskap om hva som har vært der.

Så mener jeg at ytringsfriheten også fullt ut dekker retten til motytringer, til diskusjon om metode og til å kunne påpeke at det å være gift med en politiker, det å oppleve at dekning kommer tett inn på familielivet, faktisk også er en belastning, og det mener jeg er en helt rimelig ytring for meg å kunne gi.

Anette Trettebergstuen (A) []: Jeg slår fast at statsministeren ikke har noen intensjon om å gi Black Box noen beklagelse. Jeg kan også slå fast at statsministeren overhodet ikke forstår sin egen rolle. Ja, det er åpenbart at kunsten skal diskuteres, men statsministeren har en egen og unik rolle, og statsministeren har i dette tilfellet tråkket over streken og sagt at dette frie, maktkritiske teaterstykket bidrar til å gjøre det vanskeligere eller tøffere å være politiker.

Det jeg synes er med på å gjøre det tøffere å være politiker, er at andre politikere tråkker over streken og sklir når det kommer til spørsmål om ytringsfriheten. Jeg synes det gjør det tøffere å være politiker at vi ser en kunstnerstand som nå er bekymret for om kunstens ytringsfrihet har gode kår i Norge, og jeg synes det gjør det tøffere å være politiker at vi har en statsminister som ikke ser dette, og som ikke ønsker å innrømme at hun ikke burde sagt det. For å bruke statsministerens ord fra en annen sammenheng: Ser statsministeren at hun da kanskje ikke burde valgt disse ordene?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg gjentar det jeg har sagt før: Ytringsfriheten for kunstnere er stor. Den er til å kunne provosere oss, til å mene og å kunne utfordre oss. Det opplever jeg både glede og irritasjon over. Men jeg mener at ytringsfriheten også gjelder det å kunne motsi akkurat det samme.

Så skal jeg legge meg på minne ordene om at man mener at en statsminister ikke skal kommentere alt. Det skal jeg huske neste gang Arbeiderpartiet ber meg om å kommentere ting, som de til stadighet ønsker at jeg skal gjøre.

Spørsmål 2

Fra representanten Siv Mossleth til samferdselsministeren:

«I arbeidet med nye regler for drosjenæringa har mange uttrykt bekymring for at drosjetilbudet i distriktene vil bli dårligere. I høringsnotatet foreslår departementet at fylkeskommunene skal få adgang til å tildele lokale eneretter for drosjetransport i bestemte områder. Flere, blant annet drosjenæringen, mener at dette ikke er nok for å sikre et godt drosjetilbud i landet.

Hvilke grep vil statsråden ta for å sikre at ordningen med enerett opprettholder et godt drosjetilbud for folk i hele landet?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 3

Ingvild Kjerkol (A) []: «Direktøren i Helse Møre og Romsdal har anbefalt å fremskynde sammenslåingen av fødeavdelingene i Kristiansund og Molde. Stram sykehusøkonomi og effektiviseringskutt har gitt behov for innsparinger. Frem mot en endelig samling av fødetilbudet har det vært en forutsetning at eksisterende tilbud ikke legges ned før alternativer finnes.

Vil statsråden opplyse om hvorfor forutsetningene for en samling av sykehustilbudet i Nordmøre og Romsdal, i strid med Stortingets vedtak 750 (2017–2018), nå er i ferd med å brytes?»

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Bent Høie []: Helse Møre og Romsdal opplyser at fødeavdelingene i Kristiansund og Molde i mange år har hatt store vanskeligheter med rekruttering og stabilitet i lege- og jordmorgruppen. Det framgår av utviklingsplanen. Det framgår at det til tider har vært vanskelig å innfri kvalitetskravene i veilederen «Et trygt fødetilbud», og at kvalitetstallene varierer for mye. Det oppgis at det vil være faglig krevende å la dagens drift fortsette inntil Sykehuset Nordmøre og Romsdal står klart, og at foretaket ser det som viktig å komme i gang med prosesser for å utvikle fag, arbeidsprosesser og organisering før innflytting i det nye sykehuset.

Styret i Helse Møre og Romsdal behandlet iverksetting av utviklingsplanen i desember 2018. Det blir vist til at det i vedtatt utviklingsplan står at prosessen med å slå sammen fødetilbudene i Molde og Kristiansund skal starte i 2019, med tanke på samling i et nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, og at det vil bli fulgt opp i tråd med vedtaket. I forbindelse med behandling av omstillingstiltak blir det oppgitt at det blir sett på som hensiktsmessig å samle fødeavdelingene fra sommeren 2019.

Direktørens anbefaling om at fødetilbudet samles på Molde sykehus fra august 2019, behandles som kjent i styret i Helse Møre og Romsdal i dag. Hvis styret på et selvstendig grunnlag vedtar en samling av fødeavdelingene i Molde og Kristiansund, mener jeg at dette ikke er i strid med anmodningsvedtak 750: «Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner.»

Jeg viser til at det i Nasjonal helse- og sykehusplan ble skrevet følgende: «Fordelingen av mindre fødeavdelinger og fødestuer må sikre nærhet til fødetilbud også utenom de store kvinneklinikkene.» Jeg oppfattet at dette er det stortingsflertallet også la til grunn for anmodningsvedtaket, noe jeg også påpekte under Stortingets behandling av saken.

Sykehusene i Molde og Kristiansund skal slås sammen. Det er styret i Helse Møre og Romsdal som må vurdere om det er riktig og hensiktsmessig å samle miljøene før nytt sykehus står ferdig. Som sagt er det noe av det som skal diskuteres i styret i dag.

For øvrig har jeg i foretaksmøtet om oppfølgingen av Nasjonal helse- og sykehusplan understreket at eventuelle endringer i fødetilbudet ikke må svekke det samlede fødetilbudet.

Ingvild Kjerkol (A) []: Statsråden redegjør for de faglige vurderingene som er gjort om å samle tilbudet for å kunne lykkes med rekruttering og møte de faglige kravene vi har til fødetilbud for norske kvinner, over hele landet, for så vidt. Dette er vel forutsetninger som ingen er uenige om. Det det reageres mot på Nordmøre i disse dager, er at man gjør denne sammenslåingen inntil fem år før det nye sykehuset står ferdig.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Forstår statsråden at det for befolkningen på Nordmøre oppleves som et brudd på forutsetningene at man allerede nå gjør denne sammenslåingen, og at man da eventuelt, hvis styret beslutter det i dag, samler dette i Molde?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er ikke kjent med hvilke forutsetninger en eventuelt da skulle bryte. Som jeg sa i mitt svar, står det allerede i vedtatt utviklingsplan at prosessen med å slå sammen fødetilbudene i Molde og Kristiansund skal starte i 2019, nettopp med tanke på at en skal jobbe med å forberede sykehusets organisasjoner, virksomheten og de ansatte på at en skal samles i et nytt sykehus. Det er ofte sånn at når en bygger et nytt sykehus som innebærer en sammenslåing av eksisterende fagmiljøer, er det lurt å starte det arbeidet før det nye bygget tas i bruk, sånn at en er best mulig forberedt på den framtiden som kommer.

Men det er styret i Helse Møre og Romsdal som må vurdere disse spørsmålene.

Ingvild Kjerkol (A) []: For befolkningen på Nordmøre oppleves det nok som at dette også har en betydelig økonomisk begrunnelse. Samtidig som man slår sammen fødetilbudene og har en faglig begrunnelse for det, legger man ned andre viktige funksjoner, bl.a. DPS og rehabiliteringsplasser.

Fra politikere i regjeringspartiene er det uttrykt veldig klart at dette er uakseptabelt. Sylvi, Listhaug, nestleder i Fremskrittspartiet, medlem av regjeringspartiet Fremskrittspartiet og også helsepolitiker, har sagt at dette er uakseptabelt, og at hele ledelsen i Helse Møre og Romsdal faktisk må gå. Er dette uttalelser som helseministeren stiller seg bak? Og har man en annen oppfatning av dette i regjeringspartiet Fremskrittspartiet enn det helseministeren har?

Statsråd Bent Høie []: Det er slik at jeg oppnevner styrene i de regionale helseforetakene, og det er de som oppnevner styrene i de lokale sykehusene, og det er deres ansvar til enhver tid å sørge for at de har en ledelse som utfører sine oppgaver og oppfyller de kravene som jeg stiller. Så det er et spørsmål for styret i Helse Møre og Romsdal, og det er de som har ansvaret for ledelsen av sykehusene i Møre og Romsdal.

Jeg må se hvilke vedtak styret gjør i dag, og vurdere dem opp mot de nasjonale kravene som er stilt. Men styret behandler disse sakene i dag, og jeg har ikke tenkt å komme med noen forhåndsvurdering av de spørsmålene som styret skal vurdere. De må ha en selvstendig diskusjon og vurdering på bakgrunn av det beslutningsgrunnlaget de har i styret.

Spørsmål 4

Kjersti Toppe (Sp) []: «Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet er Beslutningsforum ikke et offentlig organ, jf. Bergens Tidende 18. mars. Dette er «åpenbart feil», ifølge jussprofessor Jan Fridthjof Bernt, som mener påstanden fremstår som et forsøk på å unngå reglene om åpenhet og kontroll. Beslutningsforum avgjør hvorvidt pasienter får ta i bruk nye legemidler, og departementets praksis innebærer at borgerne fratas retten til innsyn i og klage på disse beslutningene.

Hvilket lovgrunnlag har statsråden for å hevde at Beslutningsforum ikke er et offentlig organ?»

Statsråd Bent Høie []: Systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten, som ble innført i 2013, har ikke redusert pasientens rettigheter. Beslutninger som fattes i systemet for nye metoder, skal være i tråd med helseforetakenes plikt til å yte forsvarlige tjenester. Pasientene har krav på nødvendige spesialisthelsetjenester og forsvarlig helsehjelp, og de har mulighet til å klage til Fylkesmannen og eventuelt ta saken til domstolene. Dette står fast – og er ikke foreslått endret.

Beslutningsforum er ikke navnet på et eget forvaltningsorgan, men navnet på en samarbeidsform for helseregionene. De fire regionale helseforetakene og underliggende helseforetak er offentlige organer i henhold til offentlighetsloven. Dokumenter mellom de fire regionale helseforetakene i saker som behandles i Beslutningsforum, kan f.eks. ikke unntas som interne dokumenter i medhold av offentlighetsloven § 14.

Beslutninger som treffes i systemet for nye metoder, er ikke enkeltvedtak eller forskrift etter forvaltningsloven. En positiv beslutning fra de fire regionale helseforetakene i Beslutningsforum betyr at en metode kan tas i bruk i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Beslutningsforum tar ikke stilling til den konkrete behandlingen av enkeltindividet.

Regjeringen fremmet 22. mars 2019 et forslag om lovfesting av systemet for nye metoder m.m. Forslagene i denne lovproposisjonen endrer ikke dagens pasient- og brukerrettigheter, men skal sikre lik tilgang til nye behandlingsmetoder. I forslaget presiseres det at retten til nødvendig spesialisthelsetjeneste gjelder de tjenester som spesialisthelsetjenesten har ansvaret for å yte og finansiere.

Departementet foreslår presiseringen for å få fram at den individuelle rettigheten ikke går lenger enn det spesialisthelsetjenesten er forpliktet til å yte av tjenester. Det er en klar fordel at det fremkommer i regelverket at det er en sammenheng mellom prioriteringsbeslutninger med betydning for tilbudet i spesialisthelsetjenesten og beslutninger om rett til nødvendig helsehjelp for pasienter.

Kjersti Toppe (Sp) []: Når Beslutningsforum ikkje er eit offentleg organ, kan borgarar ikkje klaga på avgjersla, og saksbehandlinga kan haldast skjult for offentlegheita. Professor Jan Fridthjof Bernt meiner at Beslutningsforum er ein del av den offentlege helseforvaltninga. Han viste til at Beslutningsforum er eigd av og opptrer på vegner av dei regionale helseføretaka, som er statleg eigde, og han meiner at det inngår i forvaltningslova som «organ for stat», og under offentleglova som eit fellesorgan for dei statlege regionale helseføretaka, og at det er openbert uriktig at det ut frå det ikkje er eit offentleg organ.

Eg spurde kva lovgrunnlag statsråden har for å hevda det motsette, og eg vil igjen spørja om det.

Statsråd Bent Høie []: Det var også det jeg svarte på. Beslutningsforum er ikke navnet på et eget forvaltningsorgan; det er navnet på en samarbeidsform for helseregionene. Det er de fire regionale helseforetakene og underliggende helseforetak som er offentlige organer i henhold til offentlighetsloven. Det kommer bl.a. til uttrykk ved at dokumentene mellom de fire regionale helseforetakene i saker som behandles i Beslutningsforum, f.eks. ikke kan unntas som interne dokumenter i medhold av offentlighetsloven § 14. Så her er det nok en uenighet i vurderingen mellom departementet og professor Jan Fridthjof Bernt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Vi er jo i en situasjon der det vert stadig vanskelegare å sjå grunnlaget for prioriteringane. Vi skal ikkje få vita prisen, vi skal ikkje få vita om det er kostnadseffektivt eller ikkje, det er ingen som er klar på vurdering av alvorlegheitsgrad, og fagfolk kan ikkje samanlikna prioriteringar som vert gjorde.

Nyleg bestemte Beslutningsforum – det som altså ikkje er eit offentleg organ, ifølgje regjeringa – at Statens legemiddelverk ikkje lenger skal konkludera om kostnadseffektivitet. Så mitt spørsmål er: Dersom det no er slik at Beslutningsforum ikkje er eit offentleg organ, korleis kan dei då beslutta at Statens legemiddelverk ikkje skal konkludera om kostnadseffektivitet?

Statsråd Bent Høie []: For det første er jeg uenig i premisset i representantens spørsmål. Systemet for nye metoder har bidratt til mer åpenhet og diskusjon om prioriteringer i helsetjenesten. Dette var beslutninger som ingen egentlig visste hvem som fattet tidligere, for pasientene kunne risikere at det ble tatt ulike beslutninger i ulike sykehus og i ulike regioner. Det var ikke en forutsigbar og åpen saksbehandling. Brukerne var ikke medrepresentanter i forberedende organer, slik de er i dag. Så tvert imot: Dette har bidratt til mer åpenhet og mer debatt, og det er jeg glad for.

Så er det slik at det er de fire helseregionene som felles – gjennom Beslutningsforum – bestiller rapportene fra Statens legemiddelverk. For ikke å skape uklarhet om hvem som tar beslutningene om dette, har en bedt om at de rapportene ikke skal inneholde en konklusjon om det som Beslutningsforum i fellesskap trekker konklusjonene om, men åpenheten knyttet til rapporten er akkurat den samme.

Spørsmål 5

Tuva Moflag (A) []: «Mentis Cura er et eksempel på et norsk selskap som har utviklet en ny metode for diagnostisering av demenssykdommer. Metoden er ikke-invasiv og lavkost. De har fått tilgang til flere markeder internasjonalt, men opplever at det er vanskeligere å få innpass i det norske markedet.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at norske helseinnovatører blir brukt i vår felles helsetjeneste?»

Statsråd Bent Høie []: Mentis Cura er et av mange norske lovende selskaper innenfor helsenæringen. Jeg kjenner ikke produktet og utviklingsløpet i detalj, men har fått med meg gjennom media at de har inngått en stor intensjonsavtale med et japansk selskap. Jeg har også registrert at de fortsatt er i et utviklingsløp, og at de gjennomfører kliniske studier, dog foreløpig ikke i Norge, så vidt jeg vet.

Representanten spør hva jeg vil gjøre for å sikre at norske helseinnovatører blir brukt i vår felles helsetjeneste. Vi skal nå snart legge fram en stortingsmelding om helsenæringen. Der vil representanten få se en rekke tiltak som faktisk svarer på nettopp dette spørsmålet. Dette er en stortingsmelding som skal legges fram av næringsministeren, men jeg kommer selvfølgelig til å være med, for vi har et stort eierskap til denne meldingen.

Jeg skal selvfølgelig ikke frata næringsministeren den gleden det er å presentere tiltakene i meldingen, og gjøre det i spørretimen i dag, men jeg vil benytte anledningen til å peke på at vi i helsetjenesten skal legge enda bedre til rette for at norske selskaper skal utvikle sine produkter i samspill med helsetjenesten, f.eks. gjennom at en samler den nødvendige dokumentasjonen gjennom kliniske studier. Vi skal også ta i bruk de innovasjonene som gir pasientene god diagnostikk og behandling. Nye metoder skal være trygge og kostnadseffektive. Det har også Stortinget stilt seg bak i behandlingen av prioriteringsmeldingen.

Som nevnt gjennomfører ikke Mentis Cura kliniske studier i Norge, så vidt jeg vet. Jeg håper selvsagt at norske bedrifter ønsker å gjennomføre sine kliniske studier i Norge, og vi arbeider systematisk for å legge enda bedre til rette for nettopp det gjennom styrking av kapasitet og infrastruktur i sykehusene, og gjennom å utvikle indikatorer og oversikter med tilgjengelig informasjon for pasienter og legene deres. Vi har også bedt de regionale helseforetakene sammen med industrien om å utrede en partnerskapsmodell for nasjonal infrastruktur med «én vei inn» for kliniske studier.

70 000 personer i Norge har en demenssykdom, og man antar at antall personer med demens vil dobles innen 2040.Vi mangler kunnskap om årsaker og effektiv behandling av disse sykdommene. Bedre diagnostikk kan gi store gevinster for pasienter og pårørende, men også for oss som samfunn, og de selskapene som bidrar, kan vokse og bidra til verdiskaping og vekst i Norge. Dette er store, positive gevinster for det norske samfunnet, som jeg er for, og som jeg også er glad for at representanten Moflag tar opp her – for dette er en veldig positiv utvikling.

Jeg ser fram til at vi i løpet av våren skal behandle helsenæringsmeldingen i Stortinget, der vi vil kunne legge mange viktige premisser for en videre sterk utvikling av denne viktige næringen for Norge.

Tuva Moflag (A) []: Jeg hører at statsråden i sitt svar refererer mye til behovet for kliniske studier og kliniske studier i Norge. Jeg hadde et møte nå på morgenkvisten med NHO, legemiddelindustrien og Abelia. De peker også på det samme. Det er dessverre en lei utvikling når det kommer til kliniske studier i norske sykehus. Det er en ambisjon om at de kliniske studiene skal opp i Norge, men trenden er at det går motsatt vei. I og med at statsråden fokuserer så mye på det i sitt svar, lurer jeg på hva statsråden har gjort de siste årene for å få andelen kliniske studier opp. Hvilke virkemidler har sykehusene for å få flere kliniske studier?

Statsråd Bent Høie []: Vi har gjort flere ting. Det ene er at vi har lagt vekt på at sykehusene skal bli målt på dette og belønnet for det, slik at sykehusenes ledelse ser at det å legge til rette for at leger og ansatte på sykehusene bruker tid på tilrettelegging for kliniske studier, er noe de som ledere blir målt på og dermed kan være med og prioritere. For det er en av utfordringene vi får tilbakemelding om fra tjenesten.

Det andre vi har satt i gang, er at jeg har bedt helseregionene sammen med industrien om å se til den danske løsningen med en form for én vei inn for kliniske studier. For noe av det vi ser, ikke bare i Norge, men også internasjonalt, er at en faktisk har utfordringer med rekruttering av pasienter hvis en bare har ett sykehus. En er nødt til å tenke større, og hvis vi kan se Norge som en helhet, er det et viktig grep for å få til flere kliniske studier i Norge.

Tuva Moflag (A) []: Her er man jo inne på behovet for å måle og belønne, og da lurer jeg på: Hvordan kan man bruke sykehusenes finansieringssystemer, måle- og belønningssystemer, for å premiere innovasjon, og i hvilken grad måles sykehusene på at de gjør innovative innkjøp?

Statsråd Bent Høie []: Den første delen av spørsmålet svarte jeg på i mitt forrige svar. Når det gjelder det andre spørsmålet, er jo det noe av det vi nå har gitt som oppdrag til regionene, som det nasjonale selskapet Sykehusinnkjøp jobber med. Der har vi også fått positive tilbakemeldinger fra næringen på at det er en ny holdning i møte med dette. De har bl.a. arrangert «speed dating»-møter med industrien, der industrien og de ulike aktørene får muligheten til å presentere sin løsninger. For noe av utfordringen har jo vært at en tidligere gjerne har kjøpt mer av det samme, det som en har, istedenfor å gå ut i markedet og spørre etter nye løsninger. Så dette er nå en del av det nasjonale selskapet Sykehusinnkjøps arbeid og strategi.

Spørsmål 6

Fra representanten Ruth Grung til næringsministeren:

«Et velfungerende kapitalmarked er avgjørende for å utvikle lønnsomme bedrifter. Norge skårer høyt på kapitaltilgang, men lavt på investering. Vi trenger å utvikle ny aktivitet med potensial til gradvis å erstatte den høye verdiskapingen som petroleum står for. En god offentlig debatt om hvordan man kan få en mer effektiv kobling mellom innovative bedrifter og kapitaleiere er derfor viktig.

Hvorfor velger regjeringen ikke å fremme en stortingsmelding basert på Kapitaltilgangsutvalget, de 50 høringsinnspillene og forslagene til tiltak?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 7

Jan Bøhler (A) []: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til digitaliseringsministeren:

«Media har i den senere tid rettet oppmerksomhet mot såkalt mobilkapring og salg av SIM-kort til falske abonnenter. I Dagsnytt 18 13. mars sa statsråden at «det er et krav i dag om entydig identifisering både ved portering av telefonnumre og også ved kjøp av SIM-kort. Men det følges åpenbart ikke opp i praksis […] Så jeg har både bedt om at vi skal nå se om lovverket eller regelverket er godt nok, eller om det er behov for å stramme det inn – men også ikke minst at det regelverket vi har faktisk følges». Statsråden nevnte også Bank-ID som et mulig redskap for entydig identifisering. Mener statsråden det er behov for klarere regler for hvordan entydig ID-sjekk skal gjennomføres, og for kontrollrutiner og sanksjoner ved brudd på dette?»

Statsråd Nikolai Astrup []: Det korte svaret på spørsmålet er ja.

Jeg tror det var mange som ble overrasket over Dagens Næringslivs avsløring av hvor lett det kan være å kapre andres mobiltelefon, og hvor lett mange av selskapene har tatt på kravet til entydig identifisering ved kjøp og portering av SIM-kort.

Dette er alvorlig, for mobiltelefonen blir stadig viktigere på stadig flere områder. Den har en sentral rolle som arbeidsverktøy, men brukes i økende grad til både banktjenester og andre helt sentrale tjenester. Ikke minst bruker vi mobilnummer til å identifisere oss, f.eks. når vi skal logge oss på digitale tjenester eller bytte passord. Det innebærer at vi også er mer sårbare dersom vi utsettes for mobilkapring.

Ekomloven § 2-4 annet ledd slår fast:

«Tilbyder av offentlig telefontjeneste skal ved inngåelse, endring eller opphør av avtalen sikre at sluttbruker er entydig identifisert. Tilbyder skal kunne dokumentere identitetskontrollen.»

Lovverket er ikke til å misforstå. Teleselskapene skal ha rutiner som sikrer entydig identifisering av sluttbruker, og jeg forventer at selskapene følger regelverket. Dessverre viser saken i Dagens Næringsliv at teleoperatørene har brutt både lovverket og egne rutiner.

Det forteller meg at vi må ha strenge regler for sikkerhet, men også sørge for at regelverket følges opp i praksis. Derfor har jeg gitt Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nkom, i oppdrag å vurdere om ytterligere tiltak er nødvendig for å sikre at mobilkapring ikke utvikler seg til å bli et stort problem i Norge.

Nkom skal, i dialog med tilbyderne, både vurdere om lovverket er godt nok, og om bruk av elektroniske identitetsløsninger, som f.eks. BankID, MinID eller Buypass, kan bidra til økt sikkerhet ved kjøp eller portering av SIM-kort. Nkom skal også vurdere behovet for tilsyn og hvordan man kan bruke sanksjonssystemet dersom regelverket ikke følges i fremtiden.

Nkoms vurderinger vil stå helt sentralt i den videre oppfølgingen fra regjeringens side, og gi et godt grunnlag for å følge opp de problemstillingene representanten reiser i sitt spørsmål.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker digitaliseringsministeren for svaret. Det er fint at vi har fått en egen statsråd for det området, som kan gå raskt inn i tingene, som statsråden har gjort i dette tilfellet. Det synes jeg er positivt. Jeg takker også for klart svar – som var «ja» – og for at han sier det er alvorlig at mange selskaper ikke har tatt dette alvorlig nok.

Jeg er klar over at statsråden skal ha en prosess med Nkom, men hensikten min med dette spørsmålet i dag er at jeg gjerne vil prøve å få utdypet noe av problemstillingen. Det første gjelder dette med forskjellige typer e-ID, f.eks. BankID og MinID, og det skal jo også komme et nasjonalt ID-kort. I veilederen fra Nkom heter det, ifølge gjengivelsen i Dagens Næringsliv, ikke skal; det står at de kan kreve gyldig identifikasjon, gyldig legitimasjon. Så det er jo også behov for at Nkom ser på sine egne rutiner, og at man velger en modell for hva gyldig identifikasjon skal innebære, at det ikke bare står generelt i lovverket, men at det stilles noen krav til den typen gyldig identifisering.

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg er helt enig i at det er behov for tydelige og gode retningslinjer og et klart og tydelig regelverk. Lovverket er, som jeg sa i mitt innlegg, ikke til å misforstå, og da må vi sørge for at praksis står i stil med lovverket. Nå har jeg for sikkerhets skyld også bedt Nkom vurdere om det er behov for endringer i lovverket, men jeg tenker at det aller viktigste er at ekomloven § 2-4 annet ledd følges opp i praksis av mobilselskapene. Jeg legger til grunn at Nkom også har veiledere som står i stil med det regelverket de er satt til å forvalte.

Så hvorvidt man nå skal benytte BankID, eller tilsvarende løsninger, er noe som Nkom har til vurdering, og som jeg ser frem til å følge opp når jeg har fått deres vurdering.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker for tilleggssvaret.

Det er også et perspektiv i dette som angår beredskap, kriminalitet og hvordan samfunnet beskytter seg, fordi kommunikasjon via telefon er så sentralt med hensyn til hvordan samfunnet vårt fungerer. Så når politiet sier til VG 1. oktober i fjor at de har gitt opp å melde om alle de falske profilene de finner når de beslaglegger telefoner med SIM-kort – hvor det bare er oppgitt nesten komiske profiler, som de som selger, åpenbart må forstå ikke er riktige – er spørsmålet mitt også: Hvordan ser statsråden for seg at dette skal kunne kontrolleres i framtiden? Har vi egentlig gode nok sanksjoner, hvem kan ilegge sanksjoner, og er de strenge nok? Og har vi et kontrollapparat som kan følge med på hvordan dette foregår i praksis rundt i butikker og gatelangs, når det pushes på kjøpere rundt i gatene?

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg er helt enig i at vi må ha et sanksjonssystem som sikrer at regelverket følges. Det gjør det åpenbart ikke i dag, det har saken i Dagens Næringsliv avslørt. Til den relaterte problemstillingen som representanten Bøhler tar opp knyttet til gjengkriminalitet og falske profiler, er det heller ingen tvil om at dette følger av at praksis med å få kjøpt SIM-kort under falskt navn åpenbart er utbredt og bør slås hardt ned på.

Vi må ha et sanksjonssystem som sikrer at det får konsekvenser dersom regelverket ikke følges, og vi må vurdere om behovet for tilsyn er godt nok ivaretatt i dag. Og jeg vil vel si, både ut fra de erfaringer som politiet har, som representanten Bøhler refererer til, og de sakene som Dagens Næringsliv har avslørt, at dette ikke følges opp godt nok i dag.

Spørsmål 8

Presidenten: Dette spørsmålet, fra Marit Knutsdatter Strand til forsknings- og høyere utdanningsministeren, vil bli besvart av helseministeren på vegne av forsknings- og høyere utdanningsministeren.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Spørsmålet lyder som følger:

«Undersøkelsen av studentenes helse og trivsel kom i september 2018, men så seint som 4. mars 2019 uttalte statsråden til TV 2 at hun synes tallene knyttet til studenter med psykiske vansker er alt for høye.

Hvilke tiltak gjør statsråden for å ivareta studentenes psykiske helse, som Norsk studentorganisasjon savner tiltak rundt, og for å ta tak i utfordringene som går tilbake til da studentene var i 14–17 års alderen?»

Statsråd Bent Høie []: Det er for mange studenter som rapporterer om psykiske helseproblemer. Problemene er sammensatt. Overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning kan være vanskelig for noen, andre psykiske vansker kan ha opphav i helt andre ting. Derfor kreves det både forebyggende tiltak og et apparat som er der når det trengs. Samtidig er det viktig å ha med seg at psykiske vansker rapporteres i økende grad blant barn og unge generelt, nasjonalt og internasjonalt.

Som hovedtiltak skal studenter og elever få hjelpen de trenger, gjennom den vanlige kommunehelsetjenesten. Derfor kommer styrkingen regjeringen har gjort innen psykisk helse både på folkehelseområdet og i tjenesten, også studenter og elever til gode.

Regjeringen jobber også med en egen opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Psykisk helse vil også være en viktig del av den nye folkehelsemeldingen som regjeringen skal legge fram.

I tillegg finnes det tiltak rettet mot studenter og høyere utdanning spesifikt. Norske høyere utdanningsinstitusjoner har et selvstendig ansvar for studentenes læringsmiljø nedfelt i lov.

Vi har også iverksatt et lovproposisjonsarbeid. Lovproposisjonen er planlagt sendt Stortinget før påske, med vedtak, forhåpentligvis, etter påske. Lovproposisjonen vil tydeliggjøre institusjonenes ansvar for læringsmiljø, herunder studentenes psykiske helse.

I årets tildelingsbrev til universitetene og høyskolene henviste vi til SHoT-undersøkelsen og økningen i rapporterte psykiske plager. Vi forventer at universitetene og høyskolene gjennomfører nødvendige tiltak for å sikre et inkluderende studiemiljø.

Her gjøres det også mye godt arbeid. For eksempel berømmer Susann Andora Biseth-Michelsen, leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, samarbeidet mellom Universitetet i Oslo og Studentsamskipnaden i Oslo om et helsesenter, inkludert et gratis psykisk helsetilbud, hvor gruppeveiledning og tilrettelegging for mer varierte tjenester er blant fordelene med nye lokaler.

Videre har regjeringen styrket satsingen på studentenes psykiske helse i 2018 med 10 mill. kr. 18,4 mill. kr har blitt fordelt på 19 samskipnader og universiteter og høyskoler til helsefremmende og forebyggende tiltak.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Opptrappingsplan er bra, og å plassere ansvar er bra. Jeg må også si at helseministeren definitivt har et ansvar. Forebygging kan bl.a. gjøres i ungdomsskolen ved å hjelpe barn og unge med å mestre de underliggende årsakene til psykiske problemer og ved å fokusere tidlig på disse. De fleste er under 16 år når de får diagnose på psykisk helselidelse. Ofte er det hverdagsproblemer som har fått vokse seg altfor, altfor store. Ett eksempel er det best evaluerte skoleprogrammet, YAM, fra Karolinska Institutet i Sverige, som nå tas i bruk i Norge.

Regjeringen er ofte opptatt av å formalisere og konkretisere tiltak som går på hvorvidt vi skal forebygge psykiske helseproblemer, og tilbud som bidrar inn mot studenters helse. Hva kan studentene vente seg å se av forandring i sin hverdag framover?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er veldig glad for at representanten tar opp perspektivet med forebygging og det med å komme inn tidlig. For det er helt riktig som representanten sier, at de aller fleste som får en psykisk helseutfordring i løpet av livet, får den første gang i barne- og ungdomsårene. Det er ofte veldig lite som skal til for å snu utviklingen og gi den enkelte de verktøyene en trenger for både å trene og ta godt vare på sin psykiske helse.

Jeg er veldig stolt over å være den helseministeren som la fram den første folkehelsemeldingen som likestilte fysisk og psykisk helse. Regjeringen jobber på mange områder med å følge dette opp. Vi innfører nå i de nye læreplanene livsmestring som et tverrgående tema i skolen. Det er viktig nettopp fordi en også skal lære å mestre sin psykiske helse, på samme måte som en i alle år har lært om sin fysiske helse i skolen. Vi har en egen strategi i regjeringen for barn i alderen 0–4 år, der alle statsråder med ansvar for barn og unge jobber med disse spørsmålene og koordinerer dem.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er ingen tvil om at vi må fortsette å ta tak i studentene i dette spørsmålet. Samskipnadene er jo de som har ansvar for studentenes velferd ved det enkelte studiested, og kommunene for dem som oppholder seg i kommunen, helsevesenet for helsetilbudet og utdanningsinstitusjonene for sine studenter og deres læringsmiljø. Dette er et virvar som studentene må orientere seg i, gjerne når de står i en personlig krise.

Mental Helse og Mental Helse Ungdom bidrar godt flere steder og kan bidra til å jobbe forebyggende og holdningsskapende og etablere lavterskeltilbud. Studentmiljøet bør ikke rystes av flere tragiske hendelser. Hvordan opplever statsråden at utdanningsinstitusjonene, helsevesenet, kommunene, studentvelferden og alt det som omgir en student, kan samkjøres bedre for å ta tak i utfordringene? Og hvorfor vil ikke regjeringen ha en studenthelsemelding, noe NSO har etterspurt?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er helt enig i at studentene må kunne finne fram til den hjelpen som de har behov for, på en rask og enkel måte. Det er en av årsakene til at regjeringen nettopp har etablert en egen tilskuddsordning som studentsamskipnadene kan søke på, der vi også fra Helsedirektoratet har fordelt 18,4 mill. kr til ulike helsefremmende og forebyggende tiltak.

Det som også er spennende på dette området, er at nye behandlingsmetoder viser seg å ha stor effekt knyttet til også å ha digitale løsninger for både den enkle behandlingen, som tidlig psykisk helsehjelp – noe som gjennomføres flere steder, der pasientene rett og slett gjør selvbehandlingen digitalt, slik som i Kristiansund kommune – og også eMestring, som Helse Vest nå ruller ut, som jo er for pasienter som er så syke at de har behov for spesialisert psykisk helsehjelp.

Spørsmål 9

Sandra Borch (Sp) []: «Viser til oppslag i NRK 13. mars om at Nord-Norge mister store deler av sin helikopterberedskap.

Hvordan vil statsråden sikre helikopterberedskapen i Nord-Norge?»

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Regjeringen er svært opptatt av beredskapssituasjonen i hele Norge. Nettopp derfor har regjeringen utvidet regjeringssammensetningen med en egen samfunnssikkerhetsminister. Noe av det aller første jeg tok tak i som statsråd, var nettopp helikoptersituasjonen i Troms.

I dag har vi to redningshelikopterbaser i Nord-Norge, en i Bodø og en på Banak, hver med to Sea King redningshelikoptre. Denne regjeringen satte også i bestilling 16 nye redningshelikoptre av typen AW101 rett etter regjeringsovertakelsen i 2013. Disse har lengre rekkevidde, kan løfte tyngre og er langt bedre teknisk utstyrt enn dagens Sea King – og vil således styrke beredskapen. De første AW101 har allerede kommet og vil, etter operativ testing og evaluering, settes i beredskap. Denne regjeringen har i tillegg oppgradert redningshelikopterbasene på Sola, Ørlandet og Banak – som straks skal åpnes – og påbegynt oppgradering av flere av de andre.

Eksisterende basestruktur for redningshelikoptrene ble foreslått og vedtatt under forrige regjering, som bl.a. besto av representanten Borchs parti, Senterpartiet. Jeg vil gjerne minne Borch om at det kun var Fremskrittspartiet som da tok opp mulig behov for redningshelikopterbase i Troms.

Forsvaret har i dag helikopterberedskap dedikert til politiet, på Rygge og Bardufoss – hvor denne regjeringen for øvrig har redusert responstiden med én time. Regjeringens forslag innebærer at tre av Forsvarets Bell 412-helikoptre fortsatt stasjoneres på Bardufoss.

For å sikre at beredskapen for politiet ivaretas i Nord-Norge, opprettholdes ordningen på Bardufoss inntil annen løsning er etablert. Det er i denne sammenheng vi jobber med å se på redningstjenestens behov for helikopter i nord. Det er også et velfungerende samarbeid med luftambulansetjenesten i hele landet. Deres helikopterressurser yter en betydelig innsats også innen redning, slik samvirkemodellen legger til grunn. Med nye rednings- og kystvakthelikoptre vil den totale helikopterkapasiteten i nord øke.

Håndteringen av hendelsen ved Hinlopen på Svalbard viser at vi har en velfungerende redningstjeneste, hvor redningshelikopteret var avgjørende. Helgens redningsaksjon utenfor Hustadvika viste at redningshelikoptre var en svært viktig ressurs. Men den synliggjorde også at det vil ta svært lang tid å evakuere skip med svært mange nødstedte. Derfor må vi tenke bredere og også vurdere andre, kompenserende tiltak. Jeg vil benytte anledningen til å rose de involverte og takke for deres meget gode innsats.

Avslutningsvis må jeg få minne om at det offentlige aldri kan løse slike oppgaver alene. Vi kommer ikke utenom viktigheten av egenberedskap og at forebygging er det aller viktigste.

Sandra Borch (Sp) []: La meg bare minne om at det er denne regjeringen som har fått vedtatt å flytte seks helikoptre fra Bardufoss. Det er Senterpartiet som i denne salen har kjempet for Forsvarets helikoptre. Det er Senterpartiet som i flere omganger i denne salen har fremmet forslag om redningshelikoptre. Etter at regjeringen og et flertall i denne salen nå har vedtatt å flytte seks Bell-helikoptre fra Bardufoss til Rygge, noe Senterpartiet var sterkt imot, er det ingen tvil om at det skapes stor usikkerhet rundt beredskapen i Norge. Vi ser at fylkesmannen, politimesteren og Politidirektoratet har advart mot denne flyttingen.

Jeg merker meg at statsråden har sagt at Bell-helikoptrene ikke skal flyttes før alternativ kapasitet er på plass. Hva er den alternative kapasiteten?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Regjeringen informerte Stortinget om dette sist høst. Vi har tatt det på alvor og har jobbet med dette over tid, helt uavhengig av helgens og den siste tids hendelser.

Nå pågår det et utredningsarbeid for en løsning på redningshelikopterutfordringen i Troms. Det burde ikke være overraskende for noen at en minister for samfunnssikkerhet og beredskap er opptatt av dette. De som har fulgt med på mine uttalelser og mitt arbeid siden jeg ble tildelt denne rollen, bør ha fått med seg akkurat det.

Det er bra at Senterpartiet nå kommer etter. Det var den forrige regjeringen, med representanten Borchs parti, som vedtok dagens basestruktur, hvor Fremskrittspartiet foreslo en syvende base i Troms.

Sandra Borch (Sp) []: Sikkerhet og beredskap for folk i nord er viktig. Det er langt mellom de nåværende basene i Nord-Norge. Man har Bodø, og man har Banak. Avstanden mellom de to basene er på 100 mil. Det er svært krevende med tanke på beredskapssituasjonen.

Jeg kan minne om den tragiske skredulykken i Tamokdalen. Den viser hvor avgjørende det er for landsdelen at man har tilgang til Forsvarets helikoptre. Da ulykken inntraff, tok det fire timer fra man trykket på den røde knappen, til redningshelikopteret fra Banak var på plass i Tamokdalen. Årsaken var at helikopteret ikke kunne fly over fjellene på grunn av dårlig vær. Det er alvorlig. De måtte følge kysten for å komme til Tamokdalen.

Mitt konkrete spørsmål til statsråden er – som også er foreslått i denne salen i dag – om man vil vurdere å etablere en redningshelikopterbase til i Troms.

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Det er akkurat det jeg sier at jeg skal. Vi orienterte sist høst Stortinget om at vi vurderer situasjonen for redningshelikoptre i Troms.

Det var også denne regjeringen som iverksatte bestillingen av nye redningshelikoptre, som har langt bedre rekkevidde, større hastighet og bedre evne til å operere i dårlig vær, som representanten Borch nettopp nevner er en del av utfordringen i Nord-Norge, med lange strekninger, dårlige værforhold osv. Den nye maskinen AW101, som er mye bedre enn dagens Sea King-maskin, vil gi mer trygghet for folk på sjøen, langs kysten og i avsidesliggende områder over hele landet. De nye helikoptrene vil ha verdensledende teknologi og en rekke nyvinninger. Den norske redningstjenesten vil bli ytterligere styrket med dem.

Spørsmål 10

Fra representanten Hadia Tajik til utviklingsministeren:

«Sjølv om talet på barneekteskap har gått ned globalt, så er barneekteskap framleis ein vanleg praksis. Difor er FNs berekraftsmål om å få slutt på alle barneekteskap innan 2030 svært viktig å støtte opp om. Arbeidet mot barneekteskap handlar om meir enn formelle ekteskap, det handlar òg om kunnskap om eigen kropp og rettar.

Kan statsråden gjere greie for status på kor langt han har kome med å få på plass ein strategi mot barne- og tvangsekteskap i det internasjonale arbeidet?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Den ordinære spørretimen er dermed over.

Forrige kapittel
Neste kapittel