Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det blir gitt anledning til inntil fem replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Frida Melvær (H) [13:14:02 ] (ordførar for saka): Eg vil takke
komiteen for samarbeidet i ei viktig sak.
Når dei personane
som skal stå deg aller nærast, sviktar og vert den største trugselen
mot å oppleve livet trygt og godt, er det ei så stor belastning
at det på ulike vis medfører alvorlege fysiske og psykiske problem
for den det råkar – problem som ofte kan vare livet ut.
Mishandling, vald
og overgrep i nære relasjonar utgjer i tillegg eit omfattande samfunns-
og folkehelseproblem, og ikkje minst er det alvorlege brot på grunnleggjande
menneskerettar.
Denne typen kriminalitet
har fått auka merksemd dei seinare åra, m.a. gjennom opptrappingsplanen
mot vald og overgrep som vart vedteken i Stortinget våren 2017.
Opptrappingsplanen inneheld mange tiltak som omhandlar m.a. ansvar,
samordning og samarbeid, førebygging, kompetanse og kunnskap, hjelpe-
og behandlingstilbod og rettstryggleik. Så langt er det løyvd nær 900 mill. kr
til oppfølging av planen.
Det er eit uttalt
mål at saker som omhandlar mishandling, vald og seksuelle overgrep
i nære relasjonar, vert melde og får ei grundig etterforsking hos
politiet og ei rask handsaming i rettssystemet. Riksadvokaten har
i sitt rundskriv pålagt politiet å prioritere slike saker og gje
dei forrang dersom det er knapt med tid og ressursar.
Politiet sjølv
gjev uttrykk for at det aukande omfanget av integritetskrenkingar
er bekymringsfullt, og dette er sjølvsagt ei uro vi deler. Men det
er òg ei ønskt utvikling fordi mørketala har vore og framleis er
store, og vi må difor sjå det som positivt at vi i dag i større
grad avdekkjer denne typen alvorleg kriminalitet.
Betre verktøy,
nye arbeidsmetodar, informasjonskampanjar og digitale informasjonssider
hos politiet og ikkje minst auka kompetanse hos samarbeidande aktørar,
har skapt eit større medvit om korleis ein kan avdekkje mishandling
og seksuelle overgrep og/eller hjelpe valds- og overgrepsutsette
til å ta steget til å oppsøkje hjelp.
Den disponible
ramma for barnehusa, med medisinske undersøkingar og tilrettelagde
avhøyr for barn under 16 år, har auka frå om lag 30 mill. kr i 2014
til 238 mill. kr i 2018. I Granavolden-plattforma er det nedfelt
at barnehusa skal styrkjast òg framover.
Kommunar og helseføretak
har etablert profesjonelle overgrepsmottak der personar som har
vore utsette for seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar, kan
få nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, og der kvaliteten på
sporsikring og skadedokumentasjon har betra grunnlaget for politietterforsking,
rettssak og vurdering av valdsoffererstatning. Rettstryggleiken
for ofra i desse sakene har vorte vesentleg styrkt dei seinare åra.
I 2015 trådde
ny straffelov i kraft og innebar ei rekkje endringar i straffenivået
for denne typen kriminalitet. Mellom anna vart straffa for grov
mishandling i nære relasjonar heva frå seks til femten års fengsel,
og straffa for grov omsorgsunndraging av mindreårige vart heva frå
tre til seks år.
Vald i nære relasjonar
vil krevje kontinuerleg politisk merksemd og vil vere eit sterkt
prioritert område for Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti
og Venstre framover.
Granavolden-plattforma
slår fast at politiet sine ressursar til førebygging og etterforsking
av vald, valdtekter og seksuelle overgrep skal styrkjast, og det
skal leggjast til rette for betre samarbeid mellom politi, skule,
helsetenestene, familievern, barnevern og andre relevante aktørar.
Regjeringspartia har forplikta seg til å føre ein heilskapleg og
offensiv politikk på dette området.
I går vart det
overlevert ein viktig rapport frå ei arbeidsgruppe nedsett av Justis-
og beredskapsdepartementet, leia av førstestatsadvokat Katharina
Rise ved Riksadvokatembetet. Det har vorte gjennomført ein omfattande
analyse som vil kunne danne grunnlag for forbetringar av politiet,
påtalemyndigheita og domstolane si behandling av saker om vald og
seksuelle overgrep mot barn. Analysen har eit særleg fokus på rutinar og
flaskehalsar som hindrar ein effektiv saksflyt. Analysen identifiserer
forbetringspunkt og føreslår 25 konkrete tiltak.
Inntrykket så
langt er at denne rapporten utgjer eit solid arbeid med eit omfattande
kunnskapsgrunnlag, som eg ser fram til å gå nærare inn i.
Høgre, Framstegspartiet,
Venstre og Kristeleg Folkeparti støttar ikkje dei forslaga som ligg
til saka. Regjeringa har alt eit stort fokus på dette saksfeltet
og har sett i gang vesentlege tiltak som vil verte prioritert følgt
opp framover.
Komiteen sitt
forslag til vedtak I, om å be regjeringa vurdere om det bør verte
gjeve ein snever tilgang til å gjere unntak frå hovudregelen om
at alle vitne under 16 år skal ha tilrettelagte avhøyr i straffesaker,
ser vi òg som ivareteke, jf. justisministeren sitt svarbrev til
komiteen av 22. februar.
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:19:19 ] : Det har vært en eksplosjon
i antall saker som omhandler vold i nære relasjoner de siste årene.
Så langt har regjeringen dessverre ikke fulgt opp denne alvorlige
utviklingen med tilstrekkelige ressurser. Men det er lovende at
temaet flere steder omtales i Granavolden-erklæringen. Fra Arbeiderpartiets
side vil vi understreke at erklæringen med dette bærer et løfte
og skaper forventninger om at dette området framover vil bli sterkt
prioritert.
Statistikken fra
politiet viser til at antall saker som gjelder seksuell handling,
omgang og krenkende atferd utført mot barn mellom 14 og 16 år, har
økt med 182,3 pst. siden 2013. Samtidig har politidistriktene som
skal etterforske sakene, fått mindre økonomisk handlingsrom under
høyreregjeringen.
Tiltak mot vold
og overgrep i nære relasjoner trenger nå en tydelig og sterk styrking.
Når vold og overgrep skjer i og rundt våre familier, er ikke dette
bare et alvorlig problem for de berørte, men det er et samfunnsproblem,
og det er grov kriminalitet. Overgrep og vold gjør barn og voksne
syke, det har alvorlige konsekvenser for menneskers liv, og kostnadene
for den enkelte og samfunnet som helhet er betydelige.
Tilrettelagte
avhør med barn på barnehusene har vært, og er, svært positivt for
barna det gjelder, for deres rettssikkerhet og for deres trygghet.
Likevel registrerer vi at politiet bruker svært mye ressurser på
tilrettelagte avhør, og at dette i noen få tilfeller kan være uforholdsmessig.
Derfor støtter vi og stiller oss bak forslaget til vedtak som omhandler
en snever adgang til å gjøre unntak fra hovedregelen.
Arbeiderpartiet
mener det er avgjørende for ofre utsatt for vold i nære relasjoner
at politidistriktene og barnehusene til enhver tid har tilstrekkelig
kapasitet til å gjennomføre tilrettelagte avhør, innen den tidsfristen som
er satt, samt at overgrep mot barn og voksne skal prioriteres, og
at disse sakene ikke blir liggende på vent i systemet. For å sikre
tilstrekkelige ressurser og gjennomføring av tilrettelagte avhør
ved barnehusene mener vi derfor at det er av stor betydning med
gode reiseordninger og sikre rammer rundt dem som følger ofre til
avhør, slik som erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, som vi også
har fått tilbakemelding om når komiteen har vært på reise og møtt
ansatte ved barnehusene.
Det er nå gått
to år siden regjeringen mottok en knusende rapport fra barnevoldsutvalget.
I dag ser vi at det kommer hard kritikk fra Barneombudet, Redd Barna
og medlemmer i utvalget som mener at rapporten ikke er fulgt opp.
Arbeiderpartiet har ved flere anledninger løftet og fremmet tiltak
for å bekjempe vold i nære relasjoner, men høyreregjeringen har
gjemt seg bak denne såkalte opptrappingsplanen. Den er langt fra konkret
nok, den er ikke finansiert, og den har møtt mye kritikk.
Arbeiderpartiet
hadde opp mot 1 mrd. kr i våre alternative statsbudsjetter til å
bekjempe vold i nære relasjoner. Den tidligere barneministeren var
tydelig i sine tilbakemeldinger til rapporten fra barnevoldsutvalget, Svikt
og svik, som peker på saker hvor barn har vært utsatt for grov vold,
seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt, og at det kunne ha
vært forhindret. Til tross for daværende barneministers oppriktige
engasjement oppleves det nå likevel som om det ble med det. Derfor er
Arbeiderpartiet glad for dette Dokument 8-forslaget fra SV, som
på en god måte følger opp de tidligere debattene vi har hatt angående
dette temaet i denne perioden i denne salen.
Jeg tar opp forslaget
Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Aasen-Svensrud har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Solveig Horne (FrP) [13:24:02 ] : Vold og overgrep er et alvorlig
samfunnsproblem, men det er også et folkehelseproblem. Vi vet at
mishandling, vold og overgrep får alvorlige konsekvenser for den
enkelte som rammes av det, og for de pårørende, men også for samfunnet som
helhet. Derfor er det viktig at vi tar dette på alvor.
Jeg hilser debatten
her i dag velkommen, for dette er et tema som vi ikke kan debattere
ofte nok. Det er viktig at vi politikere setter dette på dagsordenen
framover. Derfor er jeg i likhet med resten av komiteen glad for
at vi har fått en markant økning i antall anmeldte seksuallovbrudd.
Men det er likevel krevende, og det er viktig – som jeg sa – at
vi kontinuerlig får politisk oppmerksomhet rundt dette.
Jeg er glad for
at den regjeringen som vi har hatt nå, Solberg-regjeringen, hvis
jeg kan ta med den helt fra 2013, har hatt et sterkt engasjement
for å bekjempe vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.
Jeg hører representanten
fra Arbeiderpartiet påstå at det ikke har blitt gjort noe. Jeg vil
likevel påstå at det ikke er noen regjeringer de seneste tiårene
som har gjort mer på dette feltet enn Solberg-regjeringen. Likevel
er vi ikke i mål. Men samtidig er noe av det viktigste vi kan gjøre
for å bekjempe vold og overgrep, å bidra til forebygging, det er
å få mer kunnskap, det er å etterforske, og det er ikke minst også
å følge opp dem som har blitt utsatt.
Til opptrappingsplanen:
Ja, vi kan godt kritisere den for at det ikke blir nok penger. Jeg
tror aldri det vil komme nok penger på dette feltet. Men samtidig
er det slik at det er ingen regjering som har forpliktet seg mer
til å følge opp dette feltet enn denne regjeringen gjennom den opptrappingsplanen.
Den store satsingen som har vært på forebygging, på familievernkontorene,
på helsestasjonene og på barnehusene, er også viktig i det arbeidet
som foregår der ute. Jeg er like opptatt av at den rapporten, Svikt
og svik, som var grufull lesing, blir fulgt opp. Jeg registrerer
også at regjeringen sier veldig tydelig at dette har vært på høring,
og det jobbes nå med å følge opp den rapporten, og jeg vil også
si det veldig tydelig til regjeringen at jeg forventer at den rapporten
også blir fulgt opp framover.
Vi så at noe av
det viktigste i den rapporten som kom, var at vi må snakke med barn,
vi må snakke med dem det gjelder. Det handler om kunnskapen til
dem som jobber i barnehagene, til dem som jobber på helsestasjonene,
til dem som jobber på skolene, og til dem som jobber i barnevernet.
Det er å tørre å ta de vanskelige samtalene, det er å stille de
vanskelige spørsmålene. For vi vet at vi kan få svar som vi ikke
liker, og da må de som jobber med barn og unge der ute, ha kunnskap
om hva de skal gjøre når de får de svarene. Derfor er jeg glad for
at det er kommet kunnskap inn, både i barnehageutdanningen, i skoleutdanningen
og også i helse- og sosialfagutdanningene.
Politiet er blant
dem som spiller en viktig rolle, både med etterforskning og med
det arbeidet som blir gjort der. Jeg vil påstå at politireformen
– som vi nå har fått på plass – er med på å få bedre fagmiljøer
ute hos politiet, som gjør at politiet kan etterforske effektivt,
samle bevis og også hjelpe.
Så vet vi at oppfølgingen
er viktig, og Fremskrittspartiet har vært en forkjemper for å få
på plass offeromsorgskontorene – nå heter det vel Rådgivningskontorene
for kriminalitetsofre. Jeg leste denne uka at bare i fjor var det
2 094 som tok kontakt med disse støttesentrene. Det viser at det
er et stort behov for disse kontorene, fordi en kan klare å følge
opp ofrene helt fra anmeldelse og til det kommer en dom. Da kan
en altså støtte mens etterforskningen pågår, en kan gi hjelp og veiledning
i en svært krevende situasjon.
Regjeringspartiene
støtter ikke forslaget fra SV. Det er ikke fordi vi ikke er enig
i mange av de forslagene som ligger der, men dette er forslag som
allerede er godt i gang, dette er forslag som regjeringen jobber
med. Jeg er glad for at både Granavolden-plattformen og det arbeidet
som allerede er i gang, har høy prioritet i regjeringen og hos de
statsrådene som jobber med dette. Vi skal likevel ikke slå oss til
ro med alt det som har blitt gjort, for vi vet at vi hver dag kan
lese at det er vanskelige situasjoner. Men det er et godt arbeid
som foregår.
Emilie Enger Mehl (Sp) [13:29:26 ] : Først vil jeg takke forslagsstillerne
for å ta opp viktige temaer. Som representanten Horne sa, er ikke
dette noe vi kan snakke om for ofte. Det blir aldri nok.
De siste årene
har det vært en eksplosjon i antall saker som handler om vold i
nære relasjoner, og Senterpartiet mener at det er en stor utfordring
at det ikke er blitt møtt av tilstrekkelige ressurser fra regjeringen.
Senterpartiet er bekymret over den lave oppklaringsprosenten når
det gjelder alvorlig kriminalitet som mishandling, vold og seksualovergrep
i nære relasjoner.
Vi støtter noen
av forslagene som er fremmet, men vi mener det også er viktig å
understreke at mer øremerking og flere måltall for politiets arbeid
ikke er den rette løsningen på problemene som tas opp i dette representantforslaget.
Det kommer jeg tilbake til.
Vold og overgrep
i nære relasjoner kan skje, og skjer, hvor som helst. Derfor er
vi nødt til å ha et politi og et støtteapparat som er synlig tilstedeværende,
og som har kapasitet til å forebygge og etterforske der folk bor.
Ofre for partnervold eller barn som utsettes for overgrep av sine
aller nærmeste, er også folk – de er også innbyggere i by og distrikt.
Innsatsen mot vold og overgrep i nære relasjoner må være helhetlig.
Både familievernkontor, barnehus, barnevern og lokalsamfunnet for
øvrig, og skoleansatte, er viktig for å oppdage og bekjempe vold og
overgrep i nære relasjoner.
Men Senterpartiet
er også enig i at politiansatte må få god opplæring i verktøyene
PATRIARK og SARA, og at det må sørges for tilstrekkelig implementering
i bruken av disse i politidistriktene. Senterpartiet mener også
at det er behov for å opprette flere barnehus eller barnehussatellitter.
I dag er det mange barn som er nødt til å reise langt for å bli
avhørt i volds- og overgrepssaker, og det er en stor ekstrabelastning.
Barnehussatellitten som er opprettet i Førde, er et godt eksempel
til etterfølgelse, og Senterpartiet har bl.a. foreslått å opprette
en barnehussatellitt i Kristiansund i sitt alternative budsjett.
Så vil jeg gå
inn på det vi er uenige om. Senterpartiet mener politiet er underfinansiert
og mangler folk. Det er hovedproblemet – hovedproblemet er ikke
at vi ikke har nok øremerking. Vi mener at mer øremerking, flere måltall
og detaljstyring virkelig ikke er riktig vei å gå. Senterpartiet
har høy tillit til at politiet kan prioritere pengene innenfor sine
rammer. Problemet er at rammene er for trange.
Jeg vil påstå
at vi har svært god, hvis ikke fremragende, kompetanse på vold i
nære relasjoner i mange politidistrikter. Kunnskapen er der, arbeidsmetodene
er der, og teamene er der. Men problemet er at de ikke har nok folk
i de teamene til å ta unna saksmengden, og til å klare å forebygge
nok hendelser.
Statistikk fra
politiet viser at antall saker som gjelder seksuell handling, omgang
og krenkende atferd utført mot barn mellom 14 og 16 år, har økt
med over 180 pst. siden 2013. Samtidig som den økningen har skjedd,
har politidistriktene som skal etterforske sakene, fått mindre økonomisk
handlingsrom under regjeringen Solberg. En virksomhetsanalyse fra
BDO og Menon Economics pekte i 2017 på at det økonomiske handlingsrommet
til politidistriktene er blitt vesentlig redusert etter at Høyre
og Fremskrittspartiet gikk i regjering for seks år siden.
Økt grad av øremerking
er en av årsakene til det. Derfor mener Senterpartiet at vi må være
forsiktige med å innføre enda mer øremerking innenfor de eksisterende
rammene, for det i seg selv vil ikke føre til at politiet får noe
mer kapasitet. Senterpartiet foreslo 500 mill. kr mer til politidistriktene
i sitt alternative budsjett. Det er en økning som ville ha bedret
det lokale politiet og styrket enhetene som jobber med vold i nære relasjoner.
Vold og overgrep
i nære relasjoner er en helt grusom belastning. Det er snakk om
barn og partnere som blir sviktet av sine aller nærmeste, i mange
tilfeller av sine omsorgspersoner. De som skulle passe på og beskytte mot
omgivelsene, blir i stedet de som utnytter og misbruker. Kostnadene
ved det er enormt store, både for samfunnet og for den enkelte,
og Senterpartiet mener vi må gå inn i den kampen med full styrke.
Til slutt vil
jeg nevne et forslag Senterpartiet har vært med på å fremme, om
å se på reglene for gjennomføring av tilrettelagte avhør, og som
jeg er veldig glad for at flertallet i komiteen har stilt seg bak
i innstillingen. Flere barnehus og tilrettelagte avhør har vært
veldig bra for å styrke barns rettssikkerhet. Det har vært en stor
økning i antallet tilrettelagte avhør de siste årene, men man ser
også at politiet bruker veldig mange ressurser på det, og i noen
tilfeller uforholdsmessig mange ressurser i forhold til sakens art.
Petter Eide (SV) [13:34:43 ] : Jeg er selvfølgelig også glad
for at vi får denne debatten, selv om det er for en glissen sal.
Dette handler om skjebnen til mange tusen kvinner i Norge, kvinner
som slett ikke har det bra, og jeg mener at Stortinget kunne gjort
mye, mye mer for å ta ansvaret for deres liv.
Kjernen i denne
debatten er ikke om vi er enige eller uenige om hva vi skal gjøre
med vold i nære relasjoner. Det handler om hvorvidt vi er villige
til at Stortinget skal gripe inn i en tilnærmet håpløs situasjon
for de mange tusen kvinner og barn der ute, og om den alarmen vi
får fra politiet, om at de ikke greier å håndtere disse sakene på
en bra nok måte. Alle her sier at det er ille, det som skjer. Det
brukes uttrykk her som at det er viktig at det prioriteres, og at
regjeringen prioriterer. Dette må tas på alvor, hører jeg, osv.
Samtidig er det liten vilje i denne salen til å bruke det sterkeste
styringsinstrumentet Norge har, nemlig Stortinget, til å redde disse
menneskenes liv.
Det farligste
for et menneske er å være hjemme. Det er der vi blir utsatt for
alvorlige overgrep. Vi skal ikke bruke mye tid på det nå, men det
har vært en dramatisk økning i antallet anmeldelser på området vold
i nære relasjoner. Kriminalitetsbildet i Norge er i endring. Tradisjonell
kriminalitet, som vold, vinningskriminalitet osv., går ned – på
dette området går det opp.
Spørsmålet er:
Greier politiet å omstille seg til det nye kriminalitetsbildet,
eller henger de fast i en gammel måte å jobbe på? Det kan hende
de henger fast i en gammel måte å jobbe på, når vi ser at de selv
rapporterer at de greier å bringe inn for domstolen bare 33 pst.
av sakene. I noen politidistrikter greier de å produsere bare ca. 20 pst.
av sakene. Med andre ord: En modig kvinne som i mange år har levd
et forferdelig liv med en brutal ektemann, og som har gått til det
modige skrittet å anmelde, risikerer – i presidentens område, Drammen,
gjelder det åtte av ti kvinner – å få et passivt brev fra politiet
om at saken er henlagt. Det er rett og slett ikke bra nok. Riksadvokaten
ber om at politiet er mye, mye tydeligere på dette, og om at dette
blir prioritert.
Jeg mener at det
ikke er tilstrekkelig å si, som Senterpartiet gjør, at politiet
må få flere ressurser. Det må være vilje til også å kritisere politiets
egen ressursbruk. På denne tiden i fjor stilte politiet med 30 politifolk
og seks biler for å hive ut en barnefamilie midt på natten. Disse 30
politifolkene måtte avspasere to døgn etterpå, og det koster mange
penger, i form av ulike tillegg, for det lokale politidistriktet.
Var og er det en riktig disponering? Hvis man leser Stavanger Aftenblad,
ser man at politiet får ganske sterk kritikk for at de løper etter
ungdom som har hasj i lommen. Er det en riktig prioritering? Jeg
er helt enig i at politiet skal ha flere ressurser, men vi må samtidig
tørre å kritisere politiet for deres egne prioriteringer.
Det er derfor
jeg er opptatt av at vi også skal tørre å ta i bruk sterkere styringsmidler,
og til og med gå til det skritt å be om øremerkede midler – og kanskje
til og med detaljstyre til en viss grad, slik regjeringen og regjeringspartiene
absolutt er villig til å gjøre når det gjelder å kaste ut asylsøkere
som oppholder seg ulovlig her i landet. Da er det ingen motstand
i regjeringspartiene mot detaljstyring. Men på dette området, familievold,
skal man ikke detaljstyre.
Hva er verst?
Er det at tusenvis av familier lever hjemme under håpløse og voldelige
forhold, eller er det at det er noen familier som oppholder seg
ulovlig her i landet? Hvorfor skal vi ikke detaljstyre for å redde
disse kvinnene og barna, når vi samtidig detaljstyrer det å kaste
ut asylsøkerfamilier som er her i landet ulovlig?
Det jeg legger
fram med dette forslaget, og som til dels får støtte fra Arbeiderpartiet
– det er jeg veldig glad for – er at vi nå er nødt til å øremerke
ressurser til politiet. Slik kan vi ivareta det som Riksadvokaten
også sier, at politiet skal gi disse sakene forrang, at politiet
skal prioritere disse sakene foran alt mulig annet. Foran alt mulig annet
– foran det å kaste ut asylsøkere, foran det å løpe etter ungdom
som har hasj i lommen – er det disse sakene som skal prioriteres,
og da må vi øremerke midler. Og vi må også detaljstyre og tørre
å kritisere politiet for gale prioriteringer.
Med det tar jeg
opp SVs forslag.
Presidenten: Representanten
Petter Eide har tatt opp det forslaget han refererte til.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [13:40:03 ] : Vold og overgrep
mot barn og unge er noe av det mest grusomme og rystende som finnes,
og vi som politikere har et stort ansvar for å gjøre det vi kan
for å beskytte våre barn og unge og legge forholdene til rette,
slik at det uvesenet blir bekjempet. Kristelig Folkeparti vil nemlig kjempe
for et varmere samfunn, et samfunn der barn og unge, kvinner og
menn, kan leve frie liv uten frykt for å bli utsatt for vold og
overgrep.
I forrige periode
fremmet Kristelig Folkeparti et representantforslag der vi ba regjeringen
legge fram en helhetlig opptrappingsplan. Da viste vi til en modell innenfor
psykisk helse som fra før var lagt fram av tidligere helseminister
Dagfinn Høybråten. Den modellen er godt brukbar. De forholdene som
blir tatt opp i dette forslaget, er derfor nærmest en kopi av det
som Kristelig Folkeparti har kjempet for i lang tid. I så måte skal
de ha takk for utålmodigheten. Det er nok en tverrpolitisk vilje
til å ta tak i disse sakene.
Apropos tverrpolitisk:
Det er også viktig å sikre en tverrfaglig bredde i de tiltakene
som nå blir rigget, en samordning og en langsiktig forpliktelse
til økt finansiering og øremerkede midler for å bekjempe uvesenet. Derfor
er det godt at denne planen er kommet. Den er systematisk, og det
satses på dette.
Kristelig Folkeparti
registrerer at det er en dramatisk økning i antall anmeldelser av
seksuallovbrudd. Samtidig visste vi at det var store mørketall,
og økt fokusering på problemstillingene og økt etterforskingsinnsats
kan tyde på at det nå er flere som våger å anmelde. Det er bra.
Det er viktig at den brede innsatsen fortsetter som et prioritert
område, både politisk og politimessig.
Både i Granavolden-plattformen
og i praksis, i regjeringens løpende arbeid, bidrar vi til at dette
trykket holdes oppe og forsterkes. Kristelig Folkeparti er glad
for at det fra et samlet storting er et betydelig påtrykk, og dermed
en erkjennelse av at dette er et betydelig samfunnsproblem.
Vi voterer i dag
imot opposisjonens forslag, men gjør det i forvissning om at dette
følges opp på beste måte allerede. Senest i inneværende års budsjett
ble innsatsen styrket betydelig, med bakgrunn i den nevnte opptrappingsplanen.
Ikke minst er jeg også sikker på at vår barne- og familieminister,
Kjell Ingolf Ropstad, vil ha dette i fokus innen sitt viktige arbeidsområde.
Vi stiller oss
også bak merknaden om at det kan gjøres en snever oppmykning av
kravet om at vitneavhør av barn under 16 år skal foretas på barnehusene.
Men dette må bare skje når det er forsvarlig og hensiktsmessig,
og ikke gå på bekostning av barnets rettsikkerhet. Det er bred enighet
om dette, det registrerer vi.
Statsråd Tor Mikkel Wara [13:43:22 ] : Kriminalitetsbildet
er i endring. Siden 2014 har det vært en økning i antall anmeldelser
av vold, mishandling og seksuallovbrudd. I sistnevnte kategori er
økningen på hele 75 pst. Mange av sakene er arbeidskrevende og komplekse
og utfordrer både politiets kapasitet og politiets kompetanse.
Det er ingen enkeltfaktor
som forklarer hvorfor antallet saker har økt så vidt mye. Økningen
er en kombinasjon av flere forhold:
En
vedvarende fokusering fra sivilt samfunn og myndighetene har bidratt
til større åpenhet i befolkningen om denne kriminaliteten.
Flere
melder fra til politiet og hjelpeapparatet.
Samtidig
ser man en kraftig økning i omfanget av saker som skjer via internett.
Føringene som
er gitt gjennom statsbudsjettet, tildelingsbrev og Riksadvokatens
mål- og prioriteringsrundskriv, er svært klare på at den alvorlige
kriminaliteten skal prioriteres. Mishandling i nære relasjoner og vold
og seksuelle overgrep mot barn befinner seg i denne kategorien.
Det er både av hensyn til den enkelte utsatte og av hensyn til oppklaring
av saken viktig at etterforskningen kommer raskt i gang, og at den
totale saksbehandlingstiden, fra anmeldelse til ferdig etterforsket sak,
gjøres så kort som overhodet mulig.
Det kan være krevende
å sikre høy oppklaring av denne sakstypen, og i mange av sakene
vil bevissituasjonen være utfordrende. Det kan f.eks. gjelde tilfeller
der det straffbare forholdet som anmeldes, ligger noe tilbake i
tid. I andre tilfeller vil det være mangel på teknisk bevis eller
vitner som kan støtte opp under de involvertes forklaringer. Det
vil også være tilfeller der fornærmede ikke ønsker å medvirke til
sakens opplysning grunnet den nære relasjonen til voldsutøver.
Høy oppklaringsprosent
krever god kvalitet i etterforskningen. Politidirektoratet har i
samarbeid med Riksadvokaten utarbeidet en handlingsplan for løft
av etterforskningsfeltet. Planen inneholder en rekke tiltak som
vil utvikle etterforskningsfaget, og bidra til at etterforskningen
framover vil være kvalitativt bedre enn i dag.
Trygge vitner
er gode vitner og bidrar til mer effektiv straffesaksbehandling.
Etableringen av støttesentre for kriminalitetsutsatte i alle politidistrikter
bidrar til at fornærmede trygges i prosessen, fra politianmeldelse
til saken er avgjort. Det er viktig at voldsutsatte har den nødvendige
tillit til at politiet og påtalemyndigheten tar deres sak på alvor,
selv om det i en del tilfeller ikke lar seg gjøre å oppklare saken.
Forslaget om å
etablere et styringsverktøy med måltall for politiets arbeid med
vold i nære relasjoner anser jeg ivaretatt gjennom den strukturen
vi allerede har etablert. Vi operasjonaliserer våre prioriteringer,
mål og krav i tildelingsbrev til Politidirektoratet. For 2019 er
det utformet et virksomhetsspesifikt mål om effektiv straffesaksbehandling
med høy kvalitet. Tilhørende styringsparametere og resultatkrav
er knyttet til saksbehandlingstid, oppklaringsprosent og restanser.
Riksadvokaten gir i tillegg gjennom årlige rundskriv føringer for
hvilke områder som skal prioriteres. Politimesteren har ansvaret
for at prioriterte saker gis forrang dersom det er knapphet på ressurser.
I forbindelse
med implementeringen av nærpolitireformen skal alle politidistrikter
etablere egne fagmiljøer om økonomisk kriminalitet, menneskehandel, vold
i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Politidirektoratet opplyser
at samtlige politidistrikter nå har egne team, avsnitt, seksjoner
– med dedikert personell.
Øremerking av
midler til saksområder for å sikre høy prioritet kan i mange sammenhenger
synes å være et effektivt virkemiddel. Utfordringsbildet politiet
står overfor, er imidlertid i stadig endring, og en øremerking vil
ikke kunne gi det nødvendige handlingsrommet til å prioritere ressursene
dit behovet til enhver tid er størst. Det vil heller ikke reflektere
at behovene varierer mellom distriktene. Politiets virksomhet styres
etter min vurdering mest hensiktsmessig etter mål og krav i tildelingsbrevet,
med tilhørende styringsparametere og resultatkrav.
Hvert politidistrikt
har eget barnehus, og kapasiteten er styrket ytterligere i 2019.
Samlet bevilgning til barnehusene er nå 250 mill. kr årlig. Før
jeg tar stilling til etablering av flere barnehus, er det etter
min vurdering behov for en evaluering av situasjonen. En slik evaluering
skal omfatte både kapasitet og kompetanse, og departementet ferdigstiller
i disse dager en anbudskonkurranse. Jeg har også igangsatt et arbeid
med å vurdere behov for endring i straffeprosessloven om avhør av barn
og andre særlig sårbare fornærmede og vitner. Arbeidet vil omfatte
vurderinger av unntak fra hovedregelen om at alle vitner under 16 år
skal ha tilrettelagt avhør i straffesaker.
Jeg vil også nevne
at jeg nettopp har mottatt en rapport fra arbeidsgruppen som har
sett på saksflyt i volds- og overgrepssaker hos politiet og domstolen.
Arbeidsgruppens forslag til tiltak vil være et viktig grunnlag for det
videre arbeidet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:48:45 ] : Overgrep og vold mot
barn er grov kriminalitet og bør derfor ha høyeste prioritet hos
justisministeren. Det er nå gått to år siden regjeringen mottok
en knusende rapport fra barnevoldsutvalget. Når vi i dag ser det
kommer hard kritikk fra Barneombudet, fra Redd Barna og fra medlemmer
av utvalget, som mener at rapporten ikke er fulgt opp, tar statsråden
denne kritikken på alvor? Og hvordan vil statsråden konkret følge
opp rapporten?
Statsråd Tor Mikkel Wara [13:49:18 ] : Jeg kan forsikre om
at vi tar rapporten på alvor. Jeg kan forsikre om at rapporten er
et viktig underlag i alle de dialoger vi har med politiet, og i
alle de styringsdirektiver som vi utarbeider. Så rapporten tas på
alvor, men det er også all grunn til å jobbe med de forholdene som
kommer fram i rapporten, i en videre oppfølging. En rapport som
dette blir en del av det ordinære politiarbeidet. Men det er igjen
viktig å huske på at det er en grunn til at vi ønsker en slik rapport,
det er en grunn til at vi ønsker å ha dette i fokus, og det er at
vi ser en så kraftig vekst innenfor dette området at vi sannsynligvis
må ha mer innhenting av informasjon, og vi må være tydelige overfor
politiet om at disse sakene skal prioriteres.
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:50:06 ] : Jeg registrerer at jeg
ikke helt fikk svar på hvordan statsråden ser for seg konkret å
følge opp rapporten, men la nå det ligge.
I budsjettforliket
ble regjeringspartiene enige om å øremerke midler til etterforskning
av vold og overgrep. Arbeiderpartiet er generelt skeptisk til å
øremerke midler, men ikke når det kommer til saker som omhandler vold
og overgrep mot barn. Med tanke på enigheten i budsjettforliket,
er statsråden enig i vurderingen fra regjeringspartiene i komiteen
om ikke å støtte forslaget som Arbeiderpartiet og SV nå står bak,
om å sikre en finansieringsmodell hvor det øremerkes midler til
etterforskning av anmeldt familievold?
Statsråd Tor Mikkel Wara [13:50:55 ] : Jeg deler den oppfatningen
som regjeringspartiene har gitt uttrykk for i innstillingen.
Så vil jeg si
to ting generelt: Som statsråd vil jeg jo alltid følge de pålegg
og de øremerkinger som kommer fra Stortinget. Det er en selvfølge.
Det er det ene. Derfor vil jeg legge slike budsjettføringer til
grunn, og jeg tenker det er ganske nyttig å ha slike runder når
man diskuterer budsjett, og ikke hele tiden i løpet av et år. Vi
har lagt opp til en budsjettprosess i Stortinget. Da bestemmer vi oss
for størrelsen på bevilgningen, og man tar også stilling til hva
som skal prioriteres og øremerkes. Så skjønner jeg at opposisjonen
har lyst til å repetere en del av budsjettdebatten gjennom hele
året, men det er mer ryddig å gjøre disse rundene i forbindelse
med budsjettet. Derfor støtter jeg regjeringspartiene når de sier
at denne gangen ønsker de ikke å legge slike føringer.
Emilie Enger Mehl (Sp) [13:52:06 ] : For en drøy måned siden
spurte NRK etterforskningslederne i alle de tolv politidistriktene
om de synes at bemanningen er god nok, slik at de klarer å etterforske
alle barnevoldssakene. Sju av tolv etterforskningsledere mente at
det var for få folk, samtidig som barnevoldssakene øker i omfang.
Politiets Fellesforbund betegnet det som en uholdbar situasjon.
Da er mitt spørsmål til ministeren: Vil ministeren være enig i beskrivelsen
av at det er en uholdbar situasjon? Og i så fall: Hva vil han gjøre
med det?
Statsråd Tor Mikkel Wara [13:52:43 ] : Vi har nylig fått nye
tall for politiet i Norge. De viser at vi aldri har hatt så mange
politifolk i forhold til innbyggertallet som vi har nå. Det har
vært en utrolig oppbygging av politiet, det har vært en utrolig
satsing på det.
Så er det slik
at til tross for at kriminaliteten på noen områder går ned, har
den hatt en eksplosiv vekst på andre områder. 30 pst. av politiets
ressurser går til 3 pst. av sakene. Det gjelder bl.a. disse sakene.
Det er den vridningen og overgangen som man må prioritere å få til,
men det er jo også et resultat av at vi har prioritert politiet. Flere
anmelder voldtekt, vi avslører flere overgrepssaker, ikke minst
på nett, fordi vi har et politi som har spesialisert seg på denne
nye typen kriminalitet. Så det er også en del av politireformens
suksess at vi avslører mer av denne typen kriminalitet.
Emilie Enger Mehl (Sp) [13:53:47 ] : Ja, men når det gjelder
etterforskning: Politireformen har ført til at etterforskningskapasiteten
har blitt svekket i mange politidistrikter, fordi man har sentralisert
de lokale etterforskerne inn i større enheter, eller man har brukt
dem som var gode i etterforskning lokalt, til å lære opp andre,
eller man har tatt dem inn i sentrale enheter.
I Møre og Romsdal,
f.eks., er det helt krise for etterforskning. Før jul ble det kjent
at det var en anmeldelse av vold i nære relasjoner som hadde ligget
i over 566 dager, uten at det engang hadde blitt foretatt avhør
av mistenkte, og det var bare én av mange saker. Det hadde vært
en økning i antall saker med over tolv måneders liggetid, fra 139
i 2017 til 233 i 2018. Da vil jeg spørre statsråden: Er statsråden
fornøyd med at etterforskningskapasiteten er som den er i Møre og
Romsdal og andre politidistrikter, og tror han at det bidrar til
å bekjempe vold i nære relasjoner på en god måte?
Statsråd Tor Mikkel Wara [13:54:50 ] : Vi har prioritert disse
sakene, og de er prioritert på følgende måte: Politiet har større
kunnskap om og kompetanse på disse vanskelige sakene enn de noen
gang har hatt. Det andre er at vi har lagt inn mye større kvalitetskrav
hele veien. Barnehusene er et eksempel på kvalitative krav som gjør
at etterforskningen per enkeltsak også skal være mye bedre. Det
medfører at vi kommer over flere saker, og vi nøster opp flere saker.
Derfor kan man
godt forstå etterforskere eller påtalemyndighetene som sier at det
blir en uendelig rekke med saker man finner når man kommer i gang,
og at man gjerne skulle fortsatt å nøste opp enda mer. Men resultatet
er altså at 30 pst. av ressursene går til 3 pst. av sakene, og det
er fordi man faktisk prioriterer de sakene som alle er enige om
skal være viktigst.
Petter Eide (SV) [13:55:57 ] : Først: Jeg er veldig glad for
at statsråden er enig med meg i det virkelighetsbildet at kriminalitetsbildet
er i endring. Det jeg stusser litt over da, er at han ikke i tilsvarende
grad vil bruke tydelige virkemidler for å vri politiet i den retningen
ting endrer seg.
I 2018 fikk Politiets
utlendingsenhet beskjed om at 7 500 asylsøkere, altså et måltall
på 7 500, skulle sendes ut av landet. Antallet ulovlige asylsøkere
går ned. Når det gjelder vold i nære relasjoner og voldtekt, er
det en dramatisk økning. Så mitt spørsmål er: Hvorfor er det så viktig
å ha veldig konkrete måltall når det gjelder å sende ut asylsøkere,
et tall som går ned, men ikke viktig å ha konkrete måltall for antall
når det gjelder å håndtere anmeldte saker om vold i nære relasjoner?
Statsråd Tor Mikkel Wara [13:57:01 ] : Det er alltid slik at
litt avhengig av hvilken type oppgave vi tillegger politiet, er
det ulike måltall det er fornuftig å ha. Innenfor disse feltene
opererer vi i all hovedsak med saksbehandlingsfrister. Det er det
ikke så naturlig å ha innenfor utlendingsfeltet, der er det mer
naturlig å ha måltall for antall utsendelser av personer som ikke
har krav på beskyttelse, og som allikevel skal ut, men som nekter
å reise frivillig. Så vi kan ikke bruke akkurat den samme målemetoden,
uavhengig av hvilken kriminalitet vi står overfor.
Jeg mener at det
er viktig å ha måltall, men jeg mener ikke i samme grad som representanten
fra SV at vi skal øremerke midler til spesielle politistillinger.
Jeg vil minne om at representanten også var her i denne sal i går
og ba om øremerkede midler til stillinger når det gjaldt en annen
type kriminalitet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Inge Lien (Sp) [13:58:19 ] : Mishandling, vald og overgrep
i nære relasjonar er alvorleg kriminalitet. Det er ei sentral oppgåve
for myndigheitene å førebyggje og avdekkje denne kriminaliteten
og gje hjelp og støtte til dei som vert utsette for slike handlingar.
I dag ser vi ein
urovekkjande låg oppklaringsprosent i desse sakene. Det er svært
belastande for offera, og det kan gå på tilliten laus for rettssystemet
vårt. Det er difor eit viktig tema forslagsstillarane no tek opp.
Senterpartiet har støtta fleire av forslaga som er fremja i representantforslaget,
og har i tillegg vore med på å fremje forslag undervegs i komitéarbeidet.
Regjeringspartia
viser til fleire tiltak som har vorte sette i gang for å førebyggje
og kjempe mot vald i nære relasjonar. Fleire av forslaga i innstillinga
frå justiskomiteen kan vere eit godt supplement til dette arbeidet. Fleirtalet
i justiskomiteen innstiller i I òg på forslag som kan frigjere ressursar
og gjere regelverket for tilrettelagt avhøyr meir treffsikkert.
Det er Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV som har fremja forslaget
til vedtak i innstillinga, og eg registrerer at regjeringspartia
er positive til sjå på endringar, sjølv om dei ikkje støttar forslaget
som er fremja av oss i dag. Det er etter mitt syn synd om vi ikkje
kan få ei brei politisk einigheit om dette forslaget.
Eg er glad for
at fleirtalet i komiteen har vorte einige om fleire saker. Sjølv
om forslaget no ikkje får fleirtal, vil eg særleg framheve behovet
for fleire barnehus eller barnehussatellittar i landet. Det har
nyleg vorte etablert ein barnehussatellitt i Førde i Sogn og Fjordane.
Det er svært, svært positivt. I Senterpartiets alternative statsbudsjett
har vi føreslått at det òg vert oppretta ein slik satellitt i Kristiansund,
i mitt heimfylke, Møre og Romsdal. Eg håpar det er mogleg å få på
plass ein barnehussatellitt i dette området, slik at ungane slepp
å reise langt for å verte avhøyrde i valds- og overgrepssaker, slik
dei må i dag. Det håpar eg kjem fullt på plass.
Emilie Enger Mehl (Sp) [14:01:29 ] : Jeg hadde lyst til å svare
litt på innlegget til representanten Eide fra SV, som jeg synes
har en feil inngang til hele spørsmålet. Han er opptatt av at man
skal bruke mer penger på byråkrati, mer øremerking, mer detaljstyring,
i stedet for å ha tillit til at politiet klarer å prioritere ut
fra de rammene de har. Jeg synes ikke det passer seg å stå på Stortingets
talerstol og anklage de andre partiene for å være redd for å kritisere
politiet. Hvis jeg mente at politiet gjorde mye galt, hadde jeg
ikke vært redd for å si det, men jeg mener faktisk at politiet gjør
en ganske god jobb. Vi har politifolk som jobber i hele landet,
som står på hver eneste dag for å få mest mulig ut av de pengene de
har blitt tildelt, for å utnytte hver krone og få mest mulig etterforskning
ut av dem. Men de har ikke blitt tildelt så mye penger, så de blir
slitne og rekker ikke over alle sakene sine, og det er jo ikke deres
feil, det er statsbudsjettets feil, og det er regjeringen som har
ansvar for det.
Så jeg synes SV
treffer ganske dårlig med de tiltakene de foreslår i dette representantforslaget,
som mer eller mindre bare er å binde opp mer penger i byråkrati
og gi politiet mindre handlingsrom til å bruke kompetansen sin til
å prioritere det som er viktig.
Videre vil jeg
svare litt på det som justisministeren sa i replikkrunden. Han sa
at kvaliteten på etterforskningen har gått opp, og det er bra, kvaliteten
har gått opp, og det er jeg helt enig i – det er kjempebra at kvaliteten
har gått opp. Men så sier han nå at på grunn av at kvaliteten har
gått opp, avdekker vi flere saker, vi får flere og krevende saker.
Da må jeg spørre: Er det ikke da behov for flere politifolk? Hvis
vi har fått så bra etterforskningskapasitet at vi ser at vi har
hatt et stort, ikke-avdekket område – med familievoldssaker og barnevoldsaker
– trenger vi jo flere politifolk for å få fulgt opp de sakene. Det
er akkurat det vi ser ute i Politi-Norge nå, at store og ressurskrevende
saker, som gjerne ofte handler om vold mot barn, ofte på internett,
tar så mye kapasitet at politiet ikke får gjort andre oppgaver,
og de rekker heller ikke å etterforske alle sakene. Jeg mener at
dette helt klart er et uttrykk for at politiet trenger mer ressurser,
og at de har for lite ressurser.
Etter politireformen
ble det lagt ned en hel mengde lensmannskontor, og det står igjen
en del som har svært liten – eller tilnærmet ingen – bemanning.
Da kan man spørre seg: Burde man legge ned de små kontorene som er
igjen, eller burde man styrke dem med politifolk? Jeg tror ikke,
om man hadde ansatt hundre flere politifolk i et politidistrikt,
at de hadde sittet og tvinnet tommeltotter. De hadde hatt masse
å gjøre, for politiet er overbelastet med arbeidsoppgaver.
Lene Vågslid (A) [14:04:39 ] : Stortinget har vedteke det Emilie
Enger Mehl nettopp sa, at alle lensmannskontor som er igjen etter
reformendringane, skal styrkjast, og me veit jo korleis det står
til der – ikkje spesielt bra.
Men denne debatten
er viktig, for det representantforslaget som SV her fremjar, om
å gjere eit krafttak mot vald, mishandling og overgrep, er forslag
som Arbeidarpartiet meiner – iallfall mesteparten av dei – er veldig gode.
Om ein er ueinig i øyremerking eller ei, trur eg iallfall me – i
Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti – er
einige om at me er nøydde til å styrkje kapasiteten i politidistrikta.
Så kan me bruke tid på å diskutere øyremerking eller ikkje, det
er no så.
Sannheita er at
sjølv om Wara som justisminister seier at han ikkje er for øyremerking,
så gjer dei det kvart år, dei òg. Seinast i budsjettet for 2019
er det føreslege å øyremerkje pengar til etterforsking av vald og
overgrep, og det meiner eg er kjempebra. Så sjølv om Framstegspartiets
justisminister er imot det, ser kanskje andre parti ut til å ha
fått gjennomslag for det. Og det meiner eg er riktig. Det er eitt
område Arbeidarpartiet har sagt at me er villige til alltid å prioritere
og til å øyremerkje midlar til – om det er nødvendig – og det er
vald og overgrep, vald i nære relasjonar.
Eg høyrer at justisministeren
er litt sliten av å diskutere budsjett. Eg skjønar godt det, for
det er jo ganske mykje å kritisere. Og eg kan love justisministeren
at me kjem til å peike på budsjett kvar gong vi møtest, for denne
stortingssalen vedtek rammene for politiet, for justissektoren.
Viss det var slik at me berre skulle diskutere budsjett i desember,
då trur eg det hadde blitt altfor lite reell kritikk mot det regjeringa
gjer som faktisk ikkje er godt nok.
Så er eg glad
for at Toskedal og Kristeleg Folkeparti deltek i denne debatten,
at Kristeleg Folkeparti deltek i justiskomiteens debattar sjølv
om dei ikkje sit i komiteen, i motsetnad til Venstre, som me i grunnen
aldri ser noko til. Eg har store forventningar til Ropstad og Kristeleg
Folkeparti i regjering når det gjeld arbeidet mot vald og overgrep.
Kristeleg Folkeparti har tidlegare kravd at 1 mrd. kr skal setjast
av til dette arbeidet. Eg har store forventningar til statsbudsjettet
for 2020, når Ropstad skal få igjennom det Kristeleg Folkeparti
har lova, for det er ei kjensgjerning at opptrappingsplanen mot
vald og overgrep, som blei kritisert av Barneombodet, Redd Barna
og Unicef, er ein plan som ikkje er finansiert, som ikkje er forpliktande
nok. Me kan jo berre sjå på NRK i dag kva Redd Barna, Barneombodet
mfl. meiner om den ganske øyredøyvande tausheita det har vore i
oppfølginga av barnevaldsutvalet dei siste to åra.
Petter Eide (SV) [14:07:39 ] : Det har kommet en del ting i
denne debatten som jeg føler at jeg er nødt til å kommentere.
Selvfølgelig er
det sånn at vi har tillit til politiet. Det er definitivt sånn at
politiet langt på vei må vurdere ut fra lokale behov hva de skal
gjøre. Jeg er helt enig i at politiet gjør en god jobb. Jeg er også
absolutt enig i at det er lite penger i politiet, mange politifolk
rapporterer at de er slitne. Jeg er også 100 pst. enig i det som
kom fra Senterpartiet om dette.
Hadde det vært
en normaltilstand, kunne vi slått oss til ro med det. Men det er
ikke en normaltilstand. Det er tusenvis av kvinner og barn som nå
anmelder en brutal ektefelle, far eller bror for vold i nære relasjoner,
og disse familiene lever i dette helvetet. Det er ikke en normaltilstand.
Og når det ikke er en normaltilstand, mener jeg det er denne sal
som må ta ansvar for å gripe inn. Det er en alarmtilstand, ikke
en normaltilstand, og politiet rapporterer selv om det. Derfor stusser
jeg litt over Senterpartiets tilnærming til dette. De er veldig
mot å styre politiet på noen som helst måte og vil heller ikke kritisere
politiet. Jeg mener at det i noen tilfeller definitivt kan være
grunnlag for å kritisere politiet for deres prioriteringer.
Vi har altså ingen
styring. Hvis vi øker budsjettet til politiet, vet vi ikke om de
bruker disse pengene på å etterforske vold i nære relasjoner, eller
om de kjøper en ny bil. Vi vet ikke det. Derfor mener jeg at i dette
tilfellet er øremerking definitivt riktig, nettopp fordi det er
en alarmtilstand.
Jeg er også glad
for at Kristelig Folkeparti melder seg på i justisdebatten. Jeg
husker at representanten Toskedal var med i debatten om psykisk
syke i fengsler. Det slår meg at representanten Toskedal alltid
er enig med SV i disse sakene, men så går det to timer, og når vi
kommer til voteringen, stemmer han mot. Nå er han ikke lenger i
salen, men det må da være en litt krevende situasjon med stor patos
å stå på talerstolen og argumentere for nøyaktig de samme sakene
som det opposisjonen gjør, men når vi kommer til voteringen etterpå,
stemmer de annerledes. Jeg mener at skal det være respekt for politikere
her i landet, skal de stemme for det de er for, og mot det de er
mot. Det gjør ikke Kristelig Folkeparti i disse sakene.
Presidenten: Representanten
Emilie Enger Mehl har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Emilie Enger Mehl (Sp) [14:10:31 ] : Jeg er helt enig med representanten
Eide om alvorlighetsgraden i disse sakene, og det er helt grusomme
ting. Det er ikke sånn at vi ikke har noen kontroll over hva politiet
holder på med selv om vi ikke detaljstyrer og innfører flere måltall.
Politiet har allerede i dag en hel masse ting de må prioritere og
må kjøpe inn. For eksempel skal de prioritere vold og overgrep mot
barn og etterforskningen av det høyt. Det gjør de også til gagns.
Det gjør at andre saker blir liggende lenger bak. Vi så f.eks. i
fjor at overgrepssaker mot voksne ble liggende bak overgrepssaker mot
barn. Det er et kapasitetsproblem, sånn som jeg ser det.
Jeg mener at representanten
Eide må se helheten her, for det er faktisk sånn at politiet også
må ha en bil for å kunne etterforske vold i nære relasjoner. Politiet har
en hel del ting de er nødt til å ha for å klare oppgavene sine.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Presidenten vil
foreslå at sakene nr. 7 og 8 behandles under ett. – Det anses vedtatt.