Sverre Myrli (A) [10:07:48]: Da skjønner jeg at samferdselsministeren på generalforsamlingen vil godkjenne navnevalget.

200–300 mill. kr er svært mye penger. Det er penger som kunne gått til et bedre togtilbud, som kunne gått til å kjøpe flere nye tog. Private selskaper kan for så vidt bytte navn akkurat så mye som de vil, men dette er – som jeg sa i det første innlegget mitt – et 100 pst. statlig eid selskap. Det er fellesskapets midler det her er snakk om. Dermed har vi alle et ansvar, også samferdselsministeren, for å forvalte de midlene på en best mulig måte for innbyggerne, eller skal vi si for de reisende i dette tilfellet.

Spørsmålet mitt til samferdselsministeren er: Synes han det er riktig å bruke 200–300 mill. kr på nye logoer, å male tog, nye uniformer og annet som er tilknyttet navneendringen?

Statsråd Jon Georg Dale [10:08:51]: Også statsråden meiner det er ein fordel om dei tilsette har uniformer, og dei må ein frå tid til anna skifte anten det er Arbeidarpartiet som styrer, eller det er Framstegspartiet som styrer. Det har nokre kostnader ved seg, akkurat som alle andre endringar for selskapet har det. Men eg er oppteken av at vi ikkje skal bruke meir pengar enn strengt nødvendig. Selskapet har sagt at navneendringa kjem til å koste mellom 30 og 50 mill. kr. Også det er mykje pengar, men resten er investeringar i nye teknologiske løysingar, som også gjev eit betra tilbod til passasjerane. Det er trass alt det eg er oppteken av, og det er det vi har brukt dei store pengane på når det gjeld jernbanen dei siste åra.

Budsjettet er, frå då Arbeidarpartiet styrte, auka med 80 pst. for den norske jernbanen – ganske enkelt fordi fleire skal velje å ta toget. Vi har no 20 pst. fleire passasjerar enn då Arbeidarpartiet styrte. Og selskapet seier at om dei skal klare å få fleire passasjerar i åra framover, må dei ha større konkurransekraft, og dette er måten dei meiner dei får det på. Det er vanskeleg også som eigar å overprøve styret si vurdering av det.

Sverre Myrli (A) [10:09:57]: Årsaken til alt det som nå skjer på jernbanen, med mange nye foretak og selskaper, som koster ufattelig mye penger å organisere, er jo den såkalte jernbanereformen og stortingsflertallets vedtak i 2015.

Regjeringen bruker en sirkelargumentasjon, etter min oppfatning: Først vingeklipper regjeringen NSB. NSB fratas togene sine, verkstedene sine, billettene sine, eiendommene sine – alt. NSB er i dag bare et operatørselskap. Nå skifter NSB navn, og hva er igjen av NSB, slik vi kjenner det, som et viktig transportselskap i Norge?

Spørsmålet mitt er: Vi kjenner regjeringen fra andre sektorer. Først vingeklippes selskapene, så legges de ut for salg. Flytoget er et sånt selskap, som regjeringen ønsker å selge – helt uforståelig. Hva skjer nå med NSB? Kan statsråden garantere at NSB fortsatt skal være i statlig eie?

Statsråd Jon Georg Dale [10:11:02]: Det ligg ikkje føre nokon planar om å selje NSB. Difor har vi heller ikkje hatt behov for å initiere denne namneendringsprosessen. Staten, regjeringa, har ikkje teke eitt einaste initiativ for å få til denne namneendringa.

Eg skjønar veldig godt at NSB som ei merkevare som er bygd opp over tid, betyr mykje for mange, både passasjerar og tilsette. Vi har ikkje teke slike initiativ. Men styret har vurdert det slik, om dei skal klare å fortsetje å utvikle selskapet for å levere betre tenester til passasjerane, slik at endå fleire vel kollektive løysingar, også i ei tid då marknaden er i vesentleg endring. Det gjer at parallelt med at selskapet gjer desse vurderingane, brukar vi den store kapitalen på å investere i fleire tog, som gjer at det er hundre fleire togavgangar inn og ut av Oslo kvar dag enn det var då Arbeidarpartiet styrte. Vi investerer også massivt i infrastrukturen for å få bygd ut intercitytriangelet, slik at vi skal ha skjener å operere på. Men selskapet må også vere konkurransedyktig, og dei meiner dette er avgjerande for å halde oppe konkurransekrafta. Det er det vanskeleg som eigar å overprøve.

Ingvild Kjerkol (A) [10:12:23]: For å få bedre togtilbud må man ha flere togsett, og man må ha baner som går på strøm – særlig i Trøndelag. I Trøndelag har man faktisk jobbet i over 40 år for å få elektrifisert Trønderbanen. Og alt var egentlig klart til å starte, inntil statsråden valgte å bygge ned organisasjonen, fordi det kom til å bli ca. 250 mill.–300 mill. kr dyrere – altså omtrent det samme som det koster å pakke inn NSB med et nytt navn, etter det vi har hørt i går og i dag.

For å få flere passasjerer må man kanskje bruke pengene på flere togsett. Forstår statsråden at trønderne rister oppgitt på hodet og etterspør litt sunnmørsk nøkternhet for at pasientene skal få et bedre togtilbud? Hva er det Vy skal bidra med i denne sammenhengen?

Statsråd Jon Georg Dale [10:13:24]: Eg håpar både pasientane og passasjerane får eit betre togtilbod, også på Trønderbanen. Det er òg grunnen til at ventetida nærmar seg slutten etter at vi fekk Arbeidarpartiet ut av regjeringskontora, for det er heilt rett: Før, då Arbeidarpartiet styrte, var det vanskeleg å få til eit løft på Trønderbanen. No kjem det nye togsett.

Grunnen til at vi ikkje starta elektrifiseringa av Trønderbanen, var at det ikkje gav auka kapasitet, at vi ikkje fekk fleire togavgangar, som gjorde at vi ikkje fekk eit betre tilbod ut til passasjerane. Difor sa vi: Når vi investerer i infrastrukturen, nyttar det ikkje berre å ha fine, nye skjenegangar og nye, fine signalsystem – vi må også reelt sett ha kapasitet til å køyre fleire tog der.

Difor gjorde vi den vurderinga på Trønderbanen, og difor kjem vi til å levere vidare på både fornya togmateriell og betre frekvens på Trønderbanen dei komande åra. Det er forandringa frå då Arbeidarpartiet styrte. Så skal vi ikkje bruke unødige kroner på den omprofileringa vi skal gjere, men vi skal sørgje for at vi er eit konkurransedyktig selskap for framtida.

Bengt Fasteraune (Sp) [10:14:38]: Jernbanereformen ble satt i gang i 2013, og formålet var oppsplitting av selskapet og konkurranseutsetting. Hva skjer? Togmateriell AS eier togene, Mantena driver vedlikehold på togene, Bane NOR bygger ut jernbanen, Baneservice drifter og vedlikeholder infrastrukturen, Jernbanedirektoratet koordinerer transport og har ansvar for konkurranseutsetting. Enkelt? Nei. Tydelige ansvarslinjer? Nei. Helhetlig strukturstyring? Nei.

Da vi hadde ansvaret for planleggingen, var målet å øke frekvensen og kjøpe og kjøre dobbelt sett med tog, sier NSB-sjefen. Hva skjer? Vi våkner opp med den store navnesaken til 300 mill. kr, Flirt-tog står parkert rundt omkring i Oslo, Akershus og Drammen, man klarer altså ikke å ta unna rushtrafikken. Hvem er ansvarlig for å få orden på dette og på hvilken måte?

Statsråd Jon Georg Dale [10:15:35]: Jernbanereforma kjem som eit utspring av ein rapport som Senterpartiet bestilte då dei sat i regjering i 2011. Den konkluderte med alt som var for dårleg på norsk jernbane, som gjorde at jernbana ikkje hang med i tida. Difor gjorde vi endringar, difor gjennomførte vi ei jernbanereform – på rapporten som Senterpartiet bestilte.

Kva er resultatet av det? Vi veit ikkje alle resultata av det, for vi er midt i gjennomføringa, men vi veit at det er 100 fleire togavgangar inn og ut av Oslo kvar dag no enn då Arbeidarpartiet og Senterpartiet styrte. Vi veit at løyvingane til jernbanesektoren er auka med 80 pst. sidan 2013, nesten 9 pst. berre i 2019 – 9 pst. frå eit år til eit anna, ein formidabel vekst. Vi veit at det er mellom 10 og 15 millionar fleire passasjerar som vel toget no, enn då Senterpartiet hadde samferdselsministeren, og det kjem jo av summen av endringar, og at vi har selskap som posisjonerer seg for å vinne nye marknadsdelar. Det er det vi treng også i framtida.

Marit Arnstad (Sp) [10:16:55]: 50 pst. av de økningene som statsråden skryter av på investeringer i jernbanen, var det Senterpartiet som forhandlet fram i budsjettet for 2014. Senterpartiet sa blankt nei til en jernbanereform, i motsetning til regjeringen. Det statsråden står her og gjør, er at han skylder på andre, og så gjemmer han seg bak skjørtene til styret i NSB og sier at det var konkurransekraften styret var opptatt av. Men det er ene og alene statsråden og regjeringen som har satt i gang denne galskapen, med oppsplitting av selskap innenfor jernbanen, med konkurranseutsetting, med nye direktører med millionlønn, med navnebytte og antagelig også framover med en mulig privatisering.

Det er også ene og alene statsråden som kan stoppe denne galskapen, for det spørsmålet avgjøres ikke av styret. En kan ikke gjemme seg bak styret; det avgjøres av generalforsamlingen. Det er ikke styret som skal avgjøre om man skal sløse bort disse pengene på et nytt og helt uforståelig navn, det er Fremskrittspartiet og statsråden. Hvorfor skal han sløse bort de pengene på dette her?

Statsråd Jon Georg Dale [10:18:02]: Det er ikkje overraskande for meg at Senterpartiet er imot nesten kva for endring som helst når dei er i opposisjon, det har nesten ein kvar debatt i dette Stortinget vist dei siste åra. Men då Senterpartiet sat i posisjon, brukte ein altså meir på å endre namnet i Posten og Bring enn det styret no føreslår å bruke på heile omprofileringa av eit selskap med 10 000 tilsette, så Senterpartiets politikk på dette heng jo ikkje i hop.

Det er eit mindre problem akkurat i dag, for det skal ikkje brukast meir pengar på denne endringa enn det som er nødvendig. Men styret i selskapet meiner det er fornuftig at vi har éin felles profil på det som i dag er Nettbuss og NSB, og dei seier at det er avgjerande for konkurransekrafta i marknaden, både den norske, som dei konkurrerer i, og den svenske, som dei konkurrerer i. Det gjer at dei har meint at denne endringa er avgjerande viktig for selskapet. Det er jo grunn til å spørje seg: Viss ein då ikkje gjer det, kva er då konsekvensen for dei tilsette i selskapet?

Freddy André Øvstegård (SV) [10:19:17]: Det er mange av mine tidligere kollegaer i NSB som var triste i går. NSB mistet først skinner og stasjoner, så vedlikehold, og med denne regjeringens jernbanereform har NSB mistet billettene, togene, og i går mistet NSB identiteten.

Navnet er derfor bare symbolet. Det er en del av en fremmedgjørende, nyliberal, privatiserende og oppsplittende politikk pakket inn i orwellsk nytale. Og alt vi har fått, er flere direktører og noe som snart bare er et bemanningsselskap på skinner, som heter Vy.

Vi kunne heller ha satset på jernbanen. For disse 280 mill. kr kunne vi økt kapasiteten for sovekupeer med nesten 50 pst. Kapasiteten hadde blitt utvidet med nesten 100 000 sengeplasser årlig. Og vi vet at kapasiteten er mer enn sprengt på både Bergensbanen og Dovrebanen.

Hva ville vært best prioritering – nytt navn eller nye soveplasser?

Statsråd Jon Georg Dale [10:20:20]: Dei tilsette i selskapet er viktige, og eg forstår at mange også kjenner på ein litt kjedeleg situasjon fordi dei er glad i identiteten til selskapet dei har jobba for. Men tilsetterepresentantane i styret i selskapet har stått i lag med resten av styret og meint at dette er nødvendig for konkurransekrafta som er med og sikrar arbeidsplassane i selskapet i åra framover. Tilsetterepresentantane i styret i selskapet har meint det. Det burde ein også leggje vekt på om ein er oppteken av dei tilsette.

Resultatet av denne endringa som er skjedd i jernbanereforma, er ikkje oppsplitting og ansvarsfråskriving. Tvert imot – det er fleire passasjerar, større investeringar, fleire togavgangar, meir nytt materiell. Det skal vi halde fram med i åra som kjem. Samtidig skal vi ha eit selskap som opplever at dei har fått dei rammevilkåra dei treng for å vere med på å vinne anbod i Noreg i åra som kjem. Det er det som kjem til å avgjere i kva grad vi har eit effektivt og godt selskap også i åra som kjem.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:21:27]: Det er ikke rart at ansattes representanter i styret har forståelse når selskapet verken har ansvaret for tog, skinner, vedlikehold, billetter eller noe som helst annet enn bemanning. Det er nettopp derfor jeg sier at dette bare er et symbol på den oppsplitting og privatisering av jernbanen som denne regjeringen har stått for.

Hva er så resultatet for det hele som nå krones med seier med et nytt navn? Jo, det er en prislapp på 1,4 mrd. kr og også et utall nye direktører med millionlønn. Det er det vi vet. Jeg lurer på om statsråden er fornøyd med denne jernbanereformen når man ser hvordan folkets eiendom nå skifter navn, blir splittet opp, anbudsutsatt, Go-Ahead – hvor er dette på vei?

Statsråd Jon Georg Dale [10:22:18]: Dette er på veg til at vi får meir jernbane for pengane og betre tilbod til passasjerane. Det er difor Go-Ahead vann anbodet i Noreg, fordi dei kunne gje eit betre tilbod til passasjerane enn dei andre konkurrentane kunne gjere – samtidig som dei hadde ein redusert pris.

Berre på jernbanereforma, konkurranseutsetjinga på Sørlandsbanen, sparer vi altså 3 mrd. kr – 3 mrd. kr – dei neste ti åra på den strekninga åleine. Og kva gjer det oss i stand til? Jo, å reinvestere i ny infrastruktur, forbetre vedlikehaldet, bytte ut signalanlegga og å få betre funksjonalitet i jernbanenettet. Det er nettopp difor vi gjennomfører reforma, fordi vi både skal ha fleire fornøgde passasjerar, passasjerane står i fokus i reforma, og vi skal få meir infrastruktur for pengane, som gjer at fleire vel å ta tog. Det ser vi jo verkar når 10–15 millionar fleire passasjerar allereie er om bord i toga sidan SV var med og styrte. Det viser at vi er på rett veg, og at vi framleis har mange gevinstar å hente ut.

Bjørnar Moxnes (R) [10:23:23]: Alle ler av navnet Vy. Det siste døgnet har jeg hørt mange kreative bortforklaringer på hvorfor det er et så godt navn, men det jeg hørte i stad fra statsråden, at det handler om konkurransekraft, er vel det dummeste vi har hørt så langt. Han framsto nesten som en slags norsk versjon av komiske Ali i forsvaret av navnet Vy på Norges Statsbaner.

Derimot er det fortsatt litt sunn fornuft å spore hos enkelte i Fremskrittspartiet. Morten Stordalen i transportkomiteen sa i går at det er en «fullstendig avsporing» med navnebytte, og at NSBs vyer burde være «å vinne anbud og få fornøyde passasjerer». Rødt er imot navnebyttet, Senterpartiet er imot navnebyttet, Arbeiderpartiet er imot navnebyttet, SV er det samme – og også, trolig: Samtlige i denne salen er imot dette navnebyttet. Spørsmålet er om statsråden vil ta det signalet både fra opposisjonen, fra egne partifeller og ikke minst fra folk der ute framfor å være konsulentbyråenes mann i regjeringen, og heller stanse byttet framfor å gå for det.

Statsråd Jon Georg Dale [10:24:43]: Eg er eigar av eit selskap som skal konkurrere i ein marknad både innanlands og utanlands. Eg er eigar i eit selskap som seier at dei må få ei felles profilering, ein felles identitet, ei felles merkevare for i større grad å vere konkurransedyktig i den marknaden, eit selskap og eit styre som er juridisk ansvarleg for avgjerdene dei tek, og som er ansvarleg for at vi har eit selskap med tusenvis av tilsette som går godt, og som bidreg til å tryggje arbeidet.

Eg har ikkje – viss eg skal vere ærleg – gjort veldig mange personlege refleksjonar rundt namnevalet, for eg meiner at den argumentasjonen som ikkje eg fører, men som styret fører, om at dette er avgjerande for konkurransekrafta i selskapet, må ein eigar tilleggje vekt – det må ein eigar tilleggje vekt. Min påstand er at uavhengig av kva slags eigarkonstellasjon ein hadde hatt, måtte eigaren ha tenkt slik for å ta vare på dei tilsette og posisjonere selskapet for å vinne nye anbod i framtida.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:30:07]: Nå har jeg vært og møtt drosjesjåfører rundt omkring i hele Norge. Forrige uke var jeg i drosjesentralen i Os utenfor Bergen – Terje Søviknes’ og Fremskrittspartiets tidligere utstillingsvindu. Alle sjåførene der var knalltydelige på hvor uklok den dereguleringen regjeringen nå legger opp til, er. Den kommer til å ødelegge næringen deres. De ble rammet kraftfullt av det som har skjedd når det gjelder avgifter på store, tunge drosjer, som f.eks. en Caravelle, som skal ta rullestolbrukere. Jeg dro derfra til Kvam og møtte den lokale kommunestyrerepresentanten fra Høyre, som kjørte handikapdrosje og sa: Dette kommer til å være de siste årene jeg kjører handikapdrosje, for jeg har ikke råd til å investere i en ny drosje om tre år.

Samferdselsministeren er ansvarlig for drosjenæringen. Mener samferdselsministeren at det er en god utvikling når sentral etter sentral, sjåfør etter sjåfør, sier at de ikke tror det er en framtid i næringen med det som nå skjer? Og var det et uklokt vedtak å øke avgiftene så mye som man gjorde før jul?

Statsråd Jon Georg Dale [10:31:24]: Naturlegvis skal eg gjere eit forsøk på å svare på spørsmålet. Utfordringa for drosjenæringa er ikkje at det går til himmels utan endringar i reguleringa, men at det går feil veg, at dei tapar omsetning. Eg veit at Senterpartiets tradisjon er at viss vi berre ventar og ser, går kanskje problema over. Erfaringane viser oss likevel at det sjeldan skjer. Det skjer veldig sjeldan.

Eg har stor respekt for dei som gjer eit viktig arbeid, køyrer drosje, sørgjer for at vi har eit kollektivtilbod i heile landet og bidreg til å få kvardagen til folk til å gå opp. Eg har stor respekt for alle drosjesjåførane. Difor må vi sjå på kva slags endringar som er nødvendige for at veksten i persontrafikken som drosjenæringa no tapar til andre, faktisk kjem inn igjen i næringa, og det er det som har vore på høyring. Så skal vi gjere våre vurderingar av dei høyringsinnspela som er komne, eventuelt gjere justeringar i forslaget viss det er behov for det, og så skal vi kome til Stortinget basert på det.

Siv Mossleth (Sp) [10:32:36]: Representanter fra regjeringspartiene skylder på ESA i denne saken. Når EU og ESA sier hopp, hopper regjeringa uten å tenke på om det er nødvendig, og uten å tenke på resultatet for folk flest.

Drosjepolitikken i dag er en del av kollektivpolitikken, og regjeringa ønsker å ødelegge en beredskap som finnes over hele landet. Dagens drosjer er ikke i strid med retten til fri etablering, og det kan begrunnes i allmenne hensyn. Man kan undres: Er det egentlig større sosiale og geografiske forskjeller som er målet for den bebudete endringen i lovverket, og vil regjeringa igjen innføre løsarbeidersamfunnet og legge til rette for sosial dumping? For det er ikke ESA vi trenger å «please» i denne saken.

Statsråd Jon Georg Dale [10:33:37]: Svaret på det siste er nei. Eg har ikkje tenkt å leggje til rette for eit lausarbeidarsamfunn. Vi kunne eigentleg slutta der, men det er litt påtakeleg når Senterpartiet viser til at vi skuldar på ESA. Eg har ikkje nemnt ESA med eit ord – ikkje eit ord! Det er fint å stille spørsmål, men det hadde vore greitt om eit oppfølgingsspørsmål var basert på det eg har svart.

Det eg har svart, er at eg er bekymra for utviklinga i drosjenæringa, som tapar omsetning. Eg er avhengig av at vi har ei drosjenæring som også fungerer i distrikta. Det høyrest ikkje ut som om representanten har fått med seg dei førre svara, når ein høyrer spørsmålet, men det er altså det som ligg til grunn for det høyringsforslaget som har vore ute. Det er det som avgjer evna vår til å lykkast.

Eg har ikkje tenkt å skulde på ESA, eg har ikkje tenkt å skulde på nokon andre, for forklaringa er at vi må ha ei konkurransedyktig drosjenæring som er til stades over heile landet, som også gjer at høyringsforslaget seier at kommunane utanfor dei store byane kan tildele einerett, for det meiner vi at vi har heimel til å gjere, og på den måten sørgje for at dei kan gje krav som gjer at vi har eit drosjetilbod over heile landet. Det skal vi vareta, og det har vi også sendt på høyring.

Siv Mossleth (Sp) [10:34:47]: Jeg registrerer at ministeren og regjeringsrepresentanter snakker om helt ulike ting. Dette er en sak som opptar taxinæringen veldig, og statsrådens regjeringspartnere er veldig opptatt av at det kun er ESAs skyld at man ønsker å innføre dette.

Spørsmålet vi egentlig skal ta stilling til, er: Skal vi ha taxi overalt alltid eller kun der det lønner seg, på gunstige tider av døgnet? Bestemor på bygda som skal til lege, kan ikke ta taxi dersom det ikke er et grunnlag for å drive i bygda, og bestemor i byen har ikke råd til å ta taxi til nyttårsselskapet fordi prisene går i været når det er spesielt gunstig. Med hensyn til den geografiske beredskapen: Ser ikke statsråden at dette frislippet ødelegger et mobilitetsnett som finnes over hele landet, og som alle kan bruke i dag?

Statsråd Jon Georg Dale [10:35:53]: Det er ikkje noko frislepp, det er faktisk slik at ein framleis kan tildele einerettar. Eg som kjem frå eit område der vi har buss kvar fredag viss vi bestiller han, veit verdien av drosjenæringa. Hadde eg ikkje hatt han Bakke-Roar, hadde eg i periodar ikkje kome meg nokon plass, men han fiksar det, han. Og det gjer at ein framleis kan tildele einerettar også med det høyringsforslaget som har vore ute.

Difor skuldar eg ikkje på ESA – eg skuldar ikkje på ESA i det heile. Eg seier at det trengst ein drosjepolitikk som varetek viktige distriktsomsyn, det er eg einig med Senterpartiet i. Og så må vi ha ein konkurransepolitikk som fungerer i byane, slik at det er eit tilbod som passasjerane vel å nytte, i staden for å nytte vennetenester, som reelt sett medfører at drosjenæringa taper omsetning kvart år. Det er det eg er oppteken av, det er det vi har sendt på høyring, og det er på den bakgrunnen vi vurderer høyringsinnspela, og vi vil kome tilbake til Stortinget med endringsforslag som er tilpassa nettopp det – konkurranse i byane, godt tilbod i distrikta.

Steinar Karlstrøm (A) [10:37:10]: Taxinæringen har en viktig rolle i sentrale strøk og ikke minst i distriktene. I områdene uten kollektivtrafikk er drosje ofte den eneste muligheten. Drosjenæringen, med kvalifiserte sjåfører, gir en god beredskap. I noen områder har man til og med begynt å ha hjertestartere i bilene og være med på den gode beredskapen. Ansatte frykter å bli løsarbeidere i en næring der en går tilbake til en svart og ukontrollerbar økonomi. Det fikk jeg vite av taxinæringen i går.

Mitt spørsmål går på uniformering. I høringen er kravet at det skal være et skilt på 40 mm – det er 4 cm – for å synliggjøre at det er en drosje. Drosjen bør uniformeres mest mulig. Det bør synliggjøres at det er en drosje, og man forventer at det er en kvalifisert sjåfør som sitter i drosjen – og ikke minst at sjåføren har noe å leve av.

Vil statsråden vurdere å endre kriteriene for uniformering og sørge for god nok kompetanse hos sjåførene?

Statsråd Jon Georg Dale [10:38:25]: I høyringsforslaget som har vore ute, er det skjerpa kompetansekrav til sjåføren, fordi vi flytta ein del av kompetansekrava frå dei som har eigd løyvet, til den faktiske sjåføren. Eitt av eksempla vi kjem til å sjå det på, er at ein må ha betre kompetanse på førstehjelp, ein må ha betre føresetnader for å vurdere om passasjerane er i ein tilstand som – f.eks. etter ei pasientreise – gjer at ein må ta spesielle omsyn. Slepper ein dei av på utsida av deira eiga husdør, eller må ein følgje dei heilt inn? Den typen kompetanse vert det for drosjenæringa – med det høyringsutkastet som har vore ute – skjerpa krav til. Det er viktig.

I kva grad det er behov for å regulere endå sterkare kor store skilt det er på bilane – eg trur at viss ein driv drosjenæring, vil ein gjerne ein skal vite at det er ein drosje ein ser på vegen. Heilt uavhengig av offentleg regulering vil bilane verte merkte. Men det er nok blant dei innspela som det er naturleg at vi vurderer, basert på dei høyringsinnspela som er komne.

Steinar Karlstrøm (A) [10:39:24]: Er statsråden bekymret for det som kommer framover, at vi vil få en anbudsutsetting av drosjenæringen, og at man dermed vil få dårligere materiell, dårligere biler, i denne næringen, som er så viktig?

Statsråd Jon Georg Dale [10:39:39]: Nei – difor set vi også i høyringsutkastet krav til at drosjene framleis skal vere ein del av motorvognregisteret. Det betyr årleg EU-kontroll i staden for annakvart år. Det betyr at i tillegg skal det vere løyve og kompetanse knytte til sjåførane. Så det er eg ikkje bekymra for, det er godt vareteke i det høyringsforslaget som har vore ute, og som no også vert gjennomarbeidd i departementet.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:43:15]: Selv om man har de formuleringene i regjeringsplattformen, gis det nå tillatelse til å dumpe gruveslam i en ny fjord. Selv om vi har forsøkt å stanse dette tidligere, er det nå driftstillatelsen gis. I tildelingen av driftskonsesjonen fra Nærings- og fiskeridepartementet til Nussir er det ikke blitt gjort en helhetlig vurdering. Det henvises til at dette er gjort tidligere. Man har ikke vurdert ny informasjon, og det gjøres ingen egne vurderinger.

Mener statsråden at Nærings- og fiskeridepartementet foretok en helhetlig vurdering av miljøkonsekvensene da de ga driftskonsesjonen til Nussir ved Repparfjorden, som mineralloven faktisk krever at skal gjøres?

Statsråd Ola Elvestuen [10:44:09]: Den tillatelsen som er gitt under det ansvaret jeg har etter forurensingsloven, ble gitt i 2016. Det som er gitt nå, er en driftskonsesjon. Som sagt: Dette har vært oppe i Stortinget, og det er et bredt flertall som har gått inn for dette – Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.

Det som har vært forhandlet om, og enighet om, i regjeringen, både på Jeløya og – videreført – på Granavolden, og som er mitt ansvar, er at det ikke skal gis noen tillatelser i denne stortingsperioden.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:45:01]: Ellinor Madland har i dei siste åra rydda området rundt Lima i Gjesdal kommune. Eigenhendig plukka ho eit halvt tonn søppel i 2018. Ho er blant over 100 000 menneske i dette landet som frivillig går rundt omkring og plukkar søppel, bl.a. på den store strandryddedagen, som vi arrangerte i fjor, i forfjor osv., og som sikkert mange i denne salen har vore med på. Mange i heile befolkninga har deltatt i det prosjektet.

I fjor sa miljøministeren til NRK at det store engasjementet «viser at det norske folk har våknet opp, erkjent problemet og er villig til å ta tak i det». Kva er beskjeden frå miljøministeren til alle dei 100 000 menneska som har rydda og plukka søppel frå havet kvar dag, når den same regjeringa har gitt tillating til å dumpe 2 mill. tonn gruveslam i nettopp havet?

Statsråd Ola Elvestuen [10:46:03]: Nå har vi virkelig fått en bevegelse; det er mange som rydder plast. Fra 2013, da man fikk et borgerlig flertall i Stortinget igjen, var innsatsen på plass, den var på 10 mill. kr. Nå bruker vi 70 mill. kr, som ble tildelt i går, til tiltak både for å rydde og for å forebygge. I tillegg har man støtten internasjonalt, hvor vi nå har bistandsprogram på over 400 mill. kr. Så det er en betydelig innsats for å redusere plastavfall i havet.

Jeg reiser til Nairobi i dag for å ta neste steg, også for å drive fram en internasjonal avtale om plast. Det trenger vi. Er det noe område vi virkelig driver framover, er det det å begrense den forurensningen som vi ser.

Når det gjelder Repparfjorden, er det som jeg har sagt tidligere: Venstre har vært imot dette. Regjeringen har sagt at vi ikke skal ha noen nye sjødeponier, og dette prosjektet har dessverre hatt bred støtte i Stortinget fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:47:12]: Dette held ikkje. Vi har ein miljøminister som sit i ei regjering som nettopp har gitt tillating til å dumpe 2 mill. tonn tungmetallhaldig slam i havet, samtidig som ein heiar på alle dei menneska, over 100 000, som kvart år plukkar søppel frå nettopp havet.

Ser miljøministeren verkelig ikkje det hyklerske i det at ein på den eine sida ber folk ta ansvar og plukke søppel, erkjenne alvoret, og på den andre sida gir tillating til å dumpe enorme mengder avfall i nettopp havet? Kvart år blir det sleppt ut rundt 8 mill. tonn plast i verdshava. 2 mill. tonn gruveslam har ein gitt tillating til å sleppe ut i Repparfjorden. Det er openbart for alle oss andre at dette er ei stor sjølvmotseiing. Ser statsråden det?

Statsråd Ola Elvestuen [10:48:22]: Min oppgave er å sørge for at den tillatelsen som er gitt i Repparfjorden, ikke gir noen negative miljøkonsekvenser utover de 8 km² som tillatelsen er gitt for. Det må vi ha et omfattende system for å overvåke og sørge for at dette ikke berører noe utover akkurat det området som det har vært strid om. Jeg refererte tidligere hvorfor det er blitt vedtatt.

Når det gjelder å ta tak i de 8 mill. tonn med plastavfall som går i havet hvert år – det er nå ingen havområder hvor det ikke er plast, det er ingen dybder hvor det ikke er noe plast – krever det et mye større og mer omfattende arbeid. Det krever det vi gjør her. Opprydningstiltakene har vi økt fra null til nå å dele ut over 70 mill. kr, som vi gjorde i går.

Vi skal stadig vekk profesjonalisere dette arbeidet. Vi må begrense den unødige bruken av plast. Vi må også komme dit at vi forbyr engangsplast. Vi skal følge opp så raskt som mulig de EU-prosessene som handler om plast, og vi skal jobbe fram en internasjonal avtale. Det er krevende, men det arbeidet skal vi gå videre med.

Bjørnar Moxnes (R) [10:54:08]: Tallenes tale er tydelig: Det er tre ganger høyere risiko for å bli involvert i ulykker med utenlandske vogntog enn med tunge norske godsbiler, ifølge TØI. Gjensidige har dokumentert at i åtte av ti ulykker hvor vogntog var involvert, var det utenlandske vogntogsjåfører på den andre siden.

Det Ramona Lind krever, det mange i Norge krever, og det også vi i Rødt krever, er at vi må få en kontroll av disse bilene på grensen. Det vil koste penger – en brøkdel av hva regjeringen kaster bort på skattelette for de rikeste, men det vil koste penger. Det krever vi, og vi krever også at de som profitterer på den billige transporten – dvs. transportørene, transportselskapene, transportkjøperne – skal kunne ilegges straffer og sanksjoner når det avdekkes at de har betalt for lite, eller har spekulert i å ha for billig transport. Hva tenker statsråden om de tiltakene?

Statsråd Jon Georg Dale [10:55:13]: Eg trur vi må ha ei rekkje tiltak viss vi skal ha effektiv kontroll og tilsyn på norske vegar, også med tungbilaktørane. Det gjer at det f.eks. er vesentleg hyppigare kontrollar av vinterdekk og kjetting på grensa, og tollvesenet samarbeider no tettare med Statens vegvesen for at også dei skal kunne gjere den typen kontrollar. Det betyr at når først bilen stoppar for fortolling, får vi uansett kontrollert han.

Problemet er at det har vist seg å vere større utfordringar enn det, så vi må kontrollere fleire plassar enn berre på grensa. Ta f.eks. køyre- og kviletidsføresegnene. For ein sjåfør som har vore i Noreg ei veke, er det avgjerande at vi også kan stoppe køyretøyet på kva punkt som helst i Noreg, sjekke at ein overheld køyre- og kviletidsføresegnene, og at ein ikkje er påverka av alkohol, noko som gjer at vi har ein effektiv kontroll i alle delar av landet. Det skal vi fortsetje å trappe opp, og vi skal gjere det i lag med transportnæringa (presidenten klubbar) og kjøparar av transporttenester.

Kirsti Leirtrø (A) [10:56:33]: Dette er en alvorlig sak. Tusen utenlandske vogntog kolliderte med bilister på norske veier i fjor. I 80 pst. av tilfellene var det sjåføren som hadde skylden.

Vi i Arbeiderpartiet har foreslått en rekke tiltak – som har blitt nedstemt – for en mer seriøs transportbransje. Vi mener det må være så strengt at de som kommer hit, har alt i orden for norske forhold. I tillegg har andelen gods på vei økt og vil øke. Vi har innbyggere som ikke tør å kjøre på veiene våre, og overføring av gods til bane er avlyst. Transportbransjen ønsker et nordisk samarbeid, og det haster. Hva slags tiltak som kan gi varig virkning, planlegger regjeringen nå – ikke minst i samarbeid med landene rundt oss?

Statsråd Jon Georg Dale [10:57:35]: Det er ei rekkje tiltak. Eit av dei er at Noreg har jobba lenge for å få innført krav til vinterkompetanse – også i heile EU-området – som gjer at sjåførar som køyrer inn i Noreg med varer frå Europa, noko Noreg er heilt avhengig av, er meir kompetente til å køyre på vegane våre. Det kjem no. Det er bra. Det er eit viktig og rett steg. Skjerpa krav til dekkutrusting er eit anna. Den generelle politikken vi gjennomfører for reelt sett å halde ved like vegane våre betre – fleire midtdelarar og betre utbygd vegnett – reduserer også risikoen for møteulukker, som er hovudutfordringa for tungbiltransporten.

Alle vi som jobbar med dette, har nok den felles lagnaden at vi reelt sett må finne fleire ulike tiltak i mange delar av transportsektoren for å lukkast, og regjeringa kjem til å bidra til det.

Siv Mossleth (Sp) [10:58:49]: Skrekken er at noen skal møte en trailer på tvers. Vi i Stortinget har en nullvisjon, en visjon om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken. Når de utenlandske tungtransportørene har to til tre ganger større risiko for ulykker enn norske sjåfører, tenker vi at det er kjempeviktig å få på plass erfaring og kompetanse i det å kjøre på norske vinterveier. Vi må gjerne ta med hele Europa, men jeg tenker at det aller viktigste nå er å få stoppet sjåfører uten kompetanse på de norske – og de nordnorske – vinterveiene. Vi har ikke tid til å vente på hele Europa. Vi har de vanskelige kjøreforholdene og mye last, så det må vi få på plass i Norge med en gang. Og jeg tenker: Hva er gjort for å håndheve transportkjøpers ansvar?

Statsråd Jon Georg Dale [11:00:00]: Transportkjøparane har ei sjå til-plikt som gjer at dei skal følgje opp transportørane dei leverer frå. Eg har den siste tida hatt fleire møte med mange av dei som kjøper transporttenester. Dei peikar på fleire ting dei kan gjere, og vil gjere, for også å styrkje sin eigen kontroll av det.

Vi veit likevel at ein del av den transporttenesta som opererer i Noreg, ikkje har utspring i Noreg. Ho er basert på at Noreg er eit land som treng handel for å få landet til å gå rundt. Vi importerer mange av dei varene vi treng i det daglege. Det betyr at det kjem utanlandske transportørar inn. Difor er den regelverksutforminga vi får EU med på no, dei krava vi får EU med på, vesentlege bidrag for å heve kompetansen til sjåførane som skal til Noreg. Så må ein fortsetje med kontrollane, vi må føre effektive, risikobaserte tilsyn heile tida, slik at vi kan stoppe dei køyretøya som ikkje har noko på norske vintervegar å gjere.

Kari Henriksen (A) [11:04:37]: Jeg siterer fra Kristelig Folkepartis hjemmeside, hvor det står:

«Det viktigste for kvalitet i barnehagene er at det er nok voksne til å ta seg av barna.»

Og i fjor sørget Kristelig Folkeparti for en budsjettseier for økt kvalitet i skolen, med innføring av en lærernorm. Men Kristelig Folkeparti vil altså ikke ha en norm for de mest sårbare blant oss, de som barnevernet skal hjelpe. Så vi kan slå fast at Kristelig Folkeparti i regjering mener at andelen ansatte er viktig i skole, i barnehage og for barna som er der, men ikke for de mest sårbare barna i barnevernet.

La meg for én gangs skyld slå fast regjeringas omskriving av virkeligheten. Bemanningsnormen ble innført av Stoltenberg-regjeringa. Høyreregjeringa har ikke lagt på bordet ei eneste krone til stillinger i kommunalt barnevern i noe budsjett fram til nå. Det som har gitt penger til noen flere stillinger i barnevernet, er Kristelig Folkeparti i opposisjon. Nå har de forhandlet seg fram til makt, og da har altså dette forsvunnet.

Kan statsråden bekrefte at det er sånn virkeligheten er?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:05:50]: La meg først understreke at jeg nettopp sier at antallet ansatte har en betydning, og at jeg er glad for at det er en kraftigere økning av antallet ansatte i barnevernet under denne regjeringa enn det var da Arbeiderpartiet styrte.

Men jeg må også si – om det er lov å si det – at det er direkte utidig av Arbeiderpartiet å gå så høyt på banen når det gjelder bemanningsnorm. Hvis en leser representantforslaget til Arbeiderpartiet, og jeg har vært opposisjonspolitiker i åtte–ni år og fremmet ulike forslag, står det altså:

«Veiledende kriterier for bemanningsnorm i barneverntjenesten bør utredes.»

Det kan ikke bli mer vagt. Men det er jo nettopp fordi en bemanningsnorm i barnevernet ikke vil være like treffsikker. Skal en gå etter antallet innbyggere i kommunen? Det blir krevende, for vi vet at det er ulike levekår i ulike kommuner. Skal en gå etter antallet saker? Det er krevende, for vi vil jo nettopp at det skal komme flere bekymringsmeldinger og flere saker på bordet, og hvis en gjør det, vil det være et incentiv for kommunene til å få ned antallet bekymringsmeldinger. Vi er opptatt av bemanning, men vi vil løse det på en annen måte enn Arbeiderpartiet ønsker.

Kari Henriksen (A) [11:06:55]: Det er altså sånn at stillinger er kommet på plass til tross for denne regjeringa, og ikke på grunn av den.

Vi trenger mer tid, sier de mest sårbare barna, #heierna, Barneombudet og de ansatte. Det forsto Kristelig Folkeparti da de var i opposisjon, men i forhandlingene om regjeringsmakt har Kristelig Folkeparti nå forhandlet bort satsingen, og Høyre og Fremskrittspartiet synes å ha fått en vetorett i denne saken.

Kristelig Folkeparti mener at det er viktig med en norm for barn i skole og et visst antall voksne for barn i barnehage. Men for de mest sårbare barna blant oss er det altså ikke nødvendig. Hvorfor?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:07:40]: La meg igjen understreke at det har blitt en høyere vekst i antall ansatte i barnevernet under denne regjeringa på grunn av at kommunene har prioritert det. Det er fordi kommunene sitter nærmest og vet hvordan situasjonen i den enkelte kommune er. Det er ikke sånn at jeg som barneminister kan sitte i Oslo og vite akkurat hvordan situasjonen er i hver enkelt kommune. Derfor er jeg, tro meg, og i alle fall de fleste av partiene her enige om at kommunene sitter nærmest og vet best hva de skal prioritere.

Vi kommer også til å jobbe for å sikre flere ansatte framover, men jeg har lyst til å returnere spørsmålet til Arbeiderpartiet. Når de i sitt representantforslag ikke går inn for en bemanningsnorm og utfordrer meg på hvorfor vi ikke ville gå inn for det, vil jeg utfordre tilbake. Hva skal en legge til grunn for den bemanningsnormen? Er det antall innbyggere, er det saker? Det vil ikke være treffsikkert nok. Derfor er jeg opptatt av å gi kommunene gode rom, styrke kommunene og stole på at de gjør de riktige prioriteringene for å forebygge bedre og for å få et bedre barnevern.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:08:56]: Før helgen fikk jeg avslag på grått papir fra statsråden etter at jeg hadde ønsket at han skulle komme til Stortinget og fortelle hvordan han har tenkt å ta tak i de store utfordringene i barnevernsinstitusjonene våre, særlig etter den helt ferske, alarmerende rapporten fra Helsetilsynet hvor fylkesmenn har avdekket at det er over 60 pst. lovbrudd i barnevernsinstitusjonene våre – 60 prosent!

Det er fint at statsråden kan komme hit nå og fortelle litt om hvordan han har tenkt å ta tak i det. Men det som også uroer meg i det svaret jeg fikk fra statsråden skriftlig, var at han ikke syntes det var problematisk at det er så stort avvik mellom det som den nye rapporten viser, 60 pst. lovbrudd, og Bufdirs nylige rapport, med ingen lovbrudd. Ingen! Hvordan går det an?

Så jeg har to spørsmål: Hvordan i all verden skal vi få bukt med de store problemene som den nyeste rapporten fant, med 60 pst. avvik? Men også: Hvordan kan statsråden sørge for at Bufdir har ordentlig oversikt over situasjonen?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:10:13]: Men jeg synes dette er et veldig viktig spørsmål, så jeg vil gjerne besvare det. For dette er barn som er i en ekstremt sårbar situasjon, så det å gi de ungene som skal på institusjon – som heldigvis bare er en liten andel av de som er i barnevernet – et godt oppfølgingstilbud, synes jeg er veldig viktig. Derfor er jeg glad for representantens engasjement, både skriftlig og muntlig.

Men la meg først korrigere: Det var 60 av de institusjonene som var plukket ut etter en risikovurdering. Av alle – flere hundre – institusjoner som er i landet, ble det plukket ut et begrenset utvalg, nettopp fordi en fryktet at det kunne være risiko for at det var avvik der, og det er riktig at det ble oppdaget avvik i 60 pst. av dem. Jeg mener det er uakseptabelt. Derfor er vi veldig tydelige på – og det vil jeg gjøre helt klart – at i institusjoner der det oppdages avvik, skal avvikene tettes snarest mulig, og vi kommer til å følge opp dette. Mye av det er langsiktig, men vi har allerede satt i verk mange tiltak på bakgrunn av de avvikene og sviktene som en har sett tidligere, og vi kommer også til å følge opp den rapporten som er kommet nå.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:11:28]: Vi må ha nok ansatte for å se og hjelpe hvert enkelt barn i barnevernet. Statsråd Ropstad viser ofte til kompetanseløft for de ansatte i sine svar om den manglende bemanningen, og vi er alle enige om at det er fint med etterutdanning, men de ansatte selv sier at det hjelper fint lite når barnevernet ikke klarer å holde på kompetansen. Det er så tøffe arbeidsforhold, dårlig samvittighet fordi man ikke har tid til å hjelpe dem som trenger det, og så stor slitasje at undersøkelser viser at nesten en tredjedel slutter i jobben i løpet av et år. De har ikke tid til å bruke kompetansen sin når de har 30–40 barn å ha ansvar for, med hver sine familier, og de slutter.

I barnevernstjenesten i Halden, f.eks., som jeg besøkte for litt siden, sa de ansatte at de i tillegg ikke har tid til å sende de ansatte på etterutdanningskurs i Oslo fordi det brenner på jobb hjemme. Hvorfor ser ikke statsråden dette?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:12:26]: La meg først understreke at når jeg peker på at økt bemanning er viktig, og at jeg er glad for at det har vært en økt bemanning under denne regjeringa, er det jo nettopp fordi jeg viser til at det også er kommunenes ansvar, og jeg er glad for at de tar det ansvaret. Vi har gitt kommunene god økonomi – selv om kommunepolitikere sikkert aldri vil nikke bekreftende til det – bare for i år er det en økning på 2,4 mrd. kr i frie inntekter. Og de har brukt midlene til å prioritere barnevernet, og det er jeg glad for.

Men så sier jeg at fra statens side er vi opptatt av å stille kompetansekrav, det vet jeg at representanten også er opptatt av, og fremmer forslag om at det skal innføres. Det ønsker vi skal komme. Vi er opptatt av å gjøre de organisatoriske endringene som vi tror vil gjøre barnevernet bedre. Noe som bekymrer meg, er f.eks. at det er en turnover på opp mot 30 pst. i barnevernet. Sånn kan vi ikke ha det. Det er krevende når så mange slutter så fort, og jeg tror det bl.a. handler om å få en enda bedre utdannelse, men også bemanning, som representanten er opptatt av.

Ole André Myhrvold (Sp) [11:16:22]: Jeg er glad for at statsråden vil bidra til økt lønnsomhet i treindustrien. På Venstres hjemmeside står det:

«Norge har naturgitte fortrinn gjennom store havområder, mye skog og lange landbrukstradisjoner over hele landet. For å realisere det grønne skiftet må vi få til en økt og bærekraftig bruk av de biologiske ressursene.»

NIBIO har antydet at mellom 15 og 20 pst. økt hogst er innenfor bærekraftige rammer. FN legger til grunn at det ikke er mulig å løse klimautfordringene uten bruk av biomasse fra skog. Alt tyder på at vi må øke bruken av skogressursene for å greie den omstillingen som utslippsmålene våre krever. Samtidig har regjeringen lagt seg på en restriktiv vernelinje i norsk skogbruk, og de driver et aktivt arbeid for å nå et mål om 10 pst. vern.

Er statsråden enig i at det kan være en motsetning i målet om 10 pst. vern av skog og målet om økt karbonbinding i skogen?

Statsråd Ola Elvestuen [11:17:19]: Det er overhodet ikke noen motsetning. Vi må oppnå flere ting samtidig. Vi skal også ivareta det biologiske mangfoldet i Norge. En av de store utfordringene er tapet av natur internasjonalt – ikke bare global oppvarming. Vi har de fleste rødlistede artene i skogen. Derfor trenger vi også å ta mer vare på skogen i Norge. Så vernemålet om 10 pst. ligger der, og vi driver det framover med større kraft enn noensinne tidligere.

Samtidig må vi klare å utnytte skogen, som jeg sa i mitt forrige innlegg. Vi håper å få på plass en enighet med EU om felles mål om utslippsreduksjoner i 2030 – at vi får det på plass, også med en sak til Stortinget i løpet av våren. I vår referansebane, som vi melder inn, legger vi også opp til at vi kan ha en betydelig økning av skogsdriften i Norge uten at det vil føre til at vi må bokføre utslipp. I dag hogges det omtrent 11 millioner kubikkmeter. Muligheten vil være opp mot 15 millioner, 16 millioner kubikkmeter.

Terje Aasland (A) [11:22:51]: Jeg deler oppfatningen om at det er kort tid igjen, og at noe må gjøres. Jeg er også enig i det som klima- og miljøministeren sier om hvilke tiltak som må iverksettes eller vurderes i tilknytning til dette. Men det er da interessant å følge opp med å spørre: Hva er gjort? Det er nå fire år siden Porsgrunn bystyre sa veldig klart nei til NOAHs planer for Dalen gruver i Brevik. Hva har regjeringen gjort etterpå? Hvilken kontakt har klima- og miljøministeren eller andre i regjeringen hatt med de 250 bedriftene som i dag deponerer farlig avfall på Langøya? Hva er gjort når det gjelder hovedproblemstillingene knyttet til flyveaske, uttak av tungmetaller, Kronos Titans svovelsyre, osv.? Hva har regjeringen gjort for å minimere behovet for å deponere farlig avfall?

Det er ingen tvil om at et stort nasjonalt deponi og å fortsette slik en holdt på på 1990-tallet, må betraktes som en gammeldags metode. Det vil være veldig interessant hvis klima- og miljøministeren kan redegjøre for Stortinget om hva regjeringen har gjort i disse fire årene, når en veldig tydelig og klart har visst at NOAHs planer i Brevik ikke ble akseptert av Porsgrunn kommune.

Statsråd Ola Elvestuen [11:24:02]: Jeg kan ikke redegjøre for hva som er gjort før jeg selv kom i denne posisjonen, men det som er gjort mens jeg har vært her, er at man har gått videre med planprogrammet for Brevik. Det har også vært en konsekvensutredning, og en har fått høringsuttalelser i tilknytning til den. Ellers har jeg selv vært på befaring både hos Kronos Titan, på Langøya og i Brevik. Vi har også hatt møter med både NOAH og aktører fra Nesset kommune i forbindelse med det som skjer i Møre og Romsdal.

Statsråd Ola Elvestuen [11:25:17]: Jeg skal følge opp de tre punktene som ligger i Granavolden-plattformen. Det ene er å se på om vi kan redusere mengden farlig avfall. Det andre er at vi skal ligge helt i front for utvikling av sirkulær økonomi i Norge. Det tredje er at vi skal sikre at vi har tilstrekkelig deponikapasitet for farlig avfall. Hvordan det skal gjøres, må jeg komme tilbake til.