Anette Trettebergstuen (A) [11:34:32]: Statsråden kan velge å snakke seg bort og skylde på andre, men det er altså statsråden og denne regjeringen som er ansvarlig for regelverket slik det foreligger, og det er denne regjeringen som også har presisert og gjort det klinkende klart at frivillige skal skatte av f.eks. fribilletter når de jobber gratis på festivaler.

Dette står i veldig sterk kontrast til det ønsket vi har om å legge til rette for frivillig arbeid, og Festival-Norge går ikke rundt uten frivilligheten. Det er heller ikke slik at festivaler som også er AS-er, er som store foretak å regne. Om man tror det, kjenner man ikke Festival-Norge. Dette er ildsjeler, det er frivilligdrevne festivaler som knapt går rundt, det er ikke store pengemaskiner.

Arbeiderpartiet ba regjeringen rydde opp i dette allerede i romjulen. Jeg synes statsråden var uklar også i denne runden i Stortinget, så jeg spør igjen: Vil finansministeren rydde opp i dette?

Statsråd Siv Jensen [11:35:37]: Jeg har verken snakket meg bort eller skyldt på andre; jeg redegjorde for hva det faktiske regelverket er, og jeg understreket at dette er et regelverk som denne regjeringen ikke har gjort endringer i. Vi har et skille mellom kommersielle og ideelle, og det er gode grunner – som jeg også redegjorde for i mitt første svar – for hvorfor det skillet er der.

Jeg er enig med representanten Trettebergstuen i frivillighetens betydning. Nettopp derfor har det vært viktig for denne regjeringen å styrke rammevilkårene for frivillige på mange ulike områder i det norske samfunnet. Det er også forsterket i Granavolden-plattformen.

Anette Trettebergstuen (A) [11:36:13]: Det er det som blir så – unnskyld uttrykket – meningsløst, fordi regjeringen har alle disse ambisjonene på papiret om å legge til rette for å gjøre det enklere for frivilligheten. Samtidig opplever frivilligheten selv at det stadig blir stukket kjepper i hjulene for deres virksomhet ved at det nå f.eks. har blitt tydelig og klart at de frivillige som stiller opp på festival, skal skatte av de godene de får.

I denne debatten, der vi fra opposisjonen helt siden jul har forsøkt å få et klart svar fra regjeringen, har det blitt sagt ulike ting fra ulike statsråder og ulike representanter fra posisjonspartiene i Stortinget. Finansministeren sier nå at hun skal se på regelverket i forbindelse med statsbudsjettet. Det er greit nok, men hva skal Festival-Norge og de frivillige gjøre til det skjer? Kommer festivalene nå til å bli sanksjonert for overtredelse av regelverket fram til statsråden får sett på dette?

Statsråd Siv Jensen [11:37:24]: For det første er det feil at regjeringen skyver ambisjonene foran seg. Vi har altså levert på en lang rekke områder gjennom flere år for å styrke rammevilkårene for frivillige i Norge. Så er det feil at vi forsøker å stikke kjepper i hjulene knyttet til frivillige festivaler. Som jeg har sagt flere ganger, har dette regelverket ligget fast i mange år. Det var det samme regelverket som ble praktisert under åtte rød-grønne regjeringsår. Det har altså ikke vært gjort noen endringer i det. Det jeg har sagt, er at nettopp fordi dette regelverket er gammelt, kan det være gode grunner til å se på det på nytt. Det er heller ikke sånn at frivillige som jobber på frivillige festivaler, må skatte av de godene de får. Det er klare regler, de har vært der hele tiden, og jeg forventer at man følger de reglene som har vært praksis gjennom mange år.

Men igjen: Jeg mener det er gode grunner til å se på dette på nytt. Jeg vil komme tilbake til det så raskt jeg har konkludert.

Emilie Enger Mehl (Sp) [11:42:32]: Næringen er helt fortvilet. Det er ikke veldig vanskelig å finne en pelsdyrbonde som frykter at vedkommende må gå fra gård og grunn, som ikke ser lyst på framtiden eller livet i det hele tatt, fordi man får et næringsforbud som gjør det umulig å fortsette å bo på gården og betale regningene sine. Pelsdyrnæringen har vært ute og sagt at de frykter en rekke konkurser. Når statsråden kommer med sitt svar, er jeg takknemlig for det, men det virker ikke som hun tar bekymringen på alvor i det hele tatt. Her har vi en næring som blir rammet av et næringsforbud. De opplever ikke at de blir møtt med tilstrekkelige kompensasjonsordninger, og de frykter konkurser. Deler statsråden den bekymringen næringen selv har for dette, eller kan statsråden garantere at det ikke vil bli en eneste konkurs på grunn av det næringsforbudet regjeringen nå innfører?

Statsråd Olaug V. Bollestad [11:43:33]: Jeg har lyst til å begynne med å si at jeg virkelig skjønner bekymringen hos veldig mange av pelsdyrbøndene. De har investert i en tro på vedtak som er gjort i dette hus. Mange har også investert ut fra svingende priser i markedet, men de har kunnet sette av og fått hjelp av bankene med likviditeten i tider med dårligere priser. Nå sitter de i en situasjon hvor de får et forbud.

Jeg er ekstremt opptatt av at den kompensasjonsordningen som kommer, skal ivareta pelsdyrbøndene. Derfor mener jeg det er viktig, det som ligger der om individuell vurdering. Det betyr alt, for de er ulike, pelsdyrbøndene der ute. Noen har nedbetalt mye, andre har ikke. Noen har drevet i mange år, noen har ikke. Derfor tenker jeg at den individuelle vurderingen vil være helt avgjørende for om dette skal oppleves greit.

Emilie Enger Mehl (Sp) [11:44:38]: Det er bra at statsråden legger opp til en individuell vurdering, men statsråden har fortsatt – til tross for alle bekymringene hun har – gått inn for et forbud mot hele næringen, som kommer til å ramme bøndene, uavhengig av om de nylig har tatt opp gjeld, eller om de har gjort det for lenge siden. Det var, som statsråden selv sa, ganske nylig et vedtak i Stortinget som gikk inn for en bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringen. Allikevel har pelsdyrnæringen blitt ofret på regjeringens alter i regjeringsforhandlingene. Det er utrolig trist og fortvilende for næringen. NHO mener at forslaget undergraver langsiktighet og forutsigbarhet for små og mellomstore bedrifter. Regelrådet, som regjeringen opprettet i 2015, slo fast at utredningen av konsekvenser for dagens pelsdyroppdrettere er mangelfull. Nå står statsråden og sier at mer eller mindre alt vil ordne seg, så da kan jeg utfordre helt konkret: Hvis det f.eks. viser seg at det vil koste 2,3 mrd. kr for regjeringen å kompensere alle pelsdyrbøndene fullt ut, vil statsråden da gjøre det?

Statsråd Olaug V. Bollestad [11:45:43]: Jeg vil ta utgangspunkt i det som ligger innenfor rammene i høringen, og at de som er innenfor rammene av høringen, er dem dette gjelder for. Det vil være utgangspunktet for den individuelle vurderingen, og det skulle bare mangle. Jeg skjønner det når NHO snakker om forutsigbarhet. Representanten vet godt at også Kristelig Folkeparti har hatt en utfordring med dette, men både mitt parti og representantens parti har en utfordring fordi vi har gått inn i et samarbeid. Jeg vet at også samarbeidet på den andre siden er utfordrende med hensyn til å redde pelsdyrnæringen, som har levd på en knivsegg i veldig mange år, og det har vært stor uenighet politisk. Jeg er nå opptatt av å få til en ordning som gjør at det oppleves slik at den enkelte blir ivaretatt. Rammen for det kan ikke jeg stå og si i stortingssalen, for det vil være ut fra de vurderingene vi gjør på bakgrunn av høringssvarene som har kommet inn.

Geir Pollestad (Sp) [11:48:30]: Då Kristeleg Folkeparti skreiv under på regjeringserklæringa, opna det for at Bollestad kunne verta landbruksminister. Prisen for det er det familiar rundt om i Noreg som no må betala. Dei lever i frykt, dei lever i uro.

Så talar statsråden i dag med kløyvd tunge. Det einaste det vart lagt vekt på, var at det skulle vera individuell behandling, men statsråden kan ikkje svara på det heilt elementære spørsmålet: Vil folk måtta gå frå gard og grunn – ja eller nei?

Statsråd Olaug V. Bollestad [11:49:03]: Jeg har nå prøvd å si det som jeg svarte på et tidligere spørsmål, til representanten Pollestad. Jeg går gjennom høringssvarene, og jeg vil se på kompensasjonsordningen for å ivareta den enkelte.

Samtidig er det mange andre ting som virker inn på pelsdyrnæringen akkurat nå, før forbudet er iverksatt, som også har konsekvenser for pelsdyrnæringen. Jeg må ta ansvar for den høringen som har vært. Jeg må ta ansvar for å ivareta kompensasjonsordningen på en måte som ivaretar enkeltbrukeren og enkeltbonden. Det skal jeg gjøre etter beste evne.

Geir Pollestad (Sp) [11:49:47]: Det vart sagt her tidlegare at det var stor ueinigheit om pelsdyrnæringa. Det er ikkje sant. Stortinget fatta med stort fleirtal eit vedtak om å ha ei berekraftig utvikling av næringa. Så snudde regjeringa det opp ned.

Svaret som vart gjeve av landbruksministeren i dag, er ikkje mogleg å forstå. Det er ikkje mogleg å forstå om folk skal få full erstatning eller ikkje. Det er vel og bra at ein har hatt ei høyring om den tekniske gjennomføringa, men det ein ikkje treng å ha høyring om, er for å ta stilling til noko så enkelt når ein innfører eit næringsforbod for ei næring. Her sit det familiar som er redde for framtida si, som er redde for garden sin.Eg synest at ein landbruksminister frå Kristeleg Folkeparti bør kunna svara ja eller nei på spørsmålet om desse folka skal få full erstatning eller ikkje, noko som er eit grunnleggjande prinsipp i norsk rett, og det synest eg statsråden skal få moglegheit til no.

Siv Mossleth (Sp) [11:55:36]: Tidligere landbruksminister Brekk la heldigvis dette forslaget innerst i en skuff og lot det ligge der. Jeg hørte ikke statsråden si hvordan hun stiller seg til forslaget.

Vi vet ikke om et forbud mot myrdyrking vil gi mindre CO₂-utslipp. Det vet vi ikke. Men vi vet at mange enkeltbønder og mange landbruksområder, f.eks. i Vestvågøy, i Bø i Vesterålen, på Lurøy og på Smøla, vil bli hardt rammet av et forbud. Er det klokt å innføre større usikkerhet i landbruket? Er det klokt å innføre mer byråkrati i landbruket når bønder allerede i dag må søke å rettferdiggjøre behovet for oppdyrking? Er det klokt med et myrforbud når fagfolk sier at det er stor usikkerhet, og at forbudet kan være en stor tabbe, jf. Nationen i dag?

Statsråd Olaug V. Bollestad [11:56:42]: Det kan godt være jeg misforstår, men jeg opplever at representanten er ærlig opptatt av at det finnes områder hvor en faktisk nesten ikke har andre muligheter innenfor landbruket enn å bruke eksisterende områder som er våtområder eller myrområder. Jeg skjønner den utfordringen, og derfor ligger det også i ordningen dispensasjonsmuligheter for kommunene. Men i utgangspunktet har jeg lyst til å si at det er mulig å gjøre grunnlaget på eksisterende gressområder bedre. Det vet vi. Vi vet at det faktisk er overskudd på gressarealer. Da er spørsmålet om en kan bedre økonomien ved å få mer ut av det som er, før en går til nydyrket myr. Det er et annet spørsmål jeg tenker vi må vurdere.

Siv Mossleth (Sp) [11:57:47]: Jeg er opptatt av fotosyntesen. I klimaregnskapet blir CO₂-fangst i skog regnet som positivt. Men varig CO₂-fangst på utmarksbeite og dyrket mark blir ikke tatt med i regnestykket selv om 1 dekar gress samler om lag 1 tonn CO₂ per år, og vi trenger mer dyrket mark for å sørge for matberedskap i dette landet.

Restaurering av myr er også en sak regjeringen har i plattformen sin. Jeg spør meg: Blir neste skritt nå å pålegge bønder å demme ned dyrket mark for å få tilbake myrer? Men spørsmålet – siden statsråden snakket veldig mye om CO₂-fangst, selv om vi ikke vet at det vil bli det – er: Hvorfor ligger myrdyrkingsforbudet under overskriften «biologisk mangfold» i regjeringsplattformen og ikke under overskriften «klima»?

Statsråd Olaug V. Bollestad [11:58:55]: Først har jeg lyst til å svare på et spørsmål som kom midt i spørrerunden, og som var om jeg ville demme ned landbruksjord: Nei.

Neste spørsmål var hvorfor det lå som det lå i plattformen. Det kunne godt ha ligget på begge plasser, men da vi la det under «biologisk mangfold», handlet det nettopp om at det var en viktig del av biologisk mangfold. Det kunne også ha ligget under «klima». Det er det ingen som sier at det ikke kunne gjort.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:03:04]: Jeg takker for svaret og er enig i forutsetningen for et slikt utvalg. Jeg vil likevel minne om hva kunnskapsministeren proklamerte i fjor sommer: «Vi fortsetter jakten på tidstyver i skolen.» Foreløpig har det kun resultert i nok et utvalg. Men en god jeger vet at når man skal ut på jakt, må man både ha kjennskap til terrenget og riktig våpen – med andre ord må man kjenne igjen en tidstyv når man ser den, og man må vite hvordan man skal bli kvitt den. Tilbakemeldingen fra lærerne er unison: Rapportering og loggføring er det som stjeler tid fra undervisningen, men det hjelper ikke å redusere antall tidstyver dersom man i praktisk politikk stadig innfører nye. Og det er her regjeringen taler med minst to tunger, for noe av det tydeligste signalet i regjeringsplattformen peker i feil retning – nemlig mot mer testing, kontroll og måling av resultater.

Senterpartiet ønsker en tillitsbasert ledelse i skolen, der læreren får tid til å være lærer. Hvordan kan lærerne få frigitt mer tid til å hjelpe den enkelte elev når regjeringens planer er å videreføre dagens testsystemer?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:04:09]: Representanten peker på et dilemma som jeg tror alle vil kjenne seg igjen i – også Stortinget. Det hender at jeg er i debatter i Stortinget hvor man den ene timen snakker om tillit og den andre timen om behovet for mer rapportering og kontroll. Nettopp derfor er det viktig at vi har et kontinuerlig arbeid der noen kikker oss i kortene.

Når det gjelder vurdering og kartlegging, er hele poenget at det skal bidra til å løfte elevene. Jeg har aldri møtt en elev som sier at vedkommende er blitt oppdaget for tidlig, men jeg har møtt mange som sier at det er blitt oppdaget for sent at de ikke kan skrive, lese eller regne. Hele poenget med kartleggingsprøver er nettopp at læreren skal ha et verktøy, slik at man kan løfte de elevene som blir hengende etter. Også som skoleeiere trenger vi kunnskap om skolen, slik at vi kan heve kvaliteten i skolen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:05:13]: Jeg takker for svaret.

Rapportering og ledelse må være strømlinjeformet, og det er her vi mener det er et potensial. Jeg kan være konkret og vise til Granavolden-plattformen, der regjeringen ønsker å

• videreføre kartlegging av læringsresultater gjennom hele skoleløpet

• videreføre åpenhet om kartleggingsresultater på skolenivå

• følge opp arbeidet med nedre grense for skolekvalitet og systematisk oppfølging av skoleeiere med vedvarende svake resultater

• følge opp de eksisterende kompetansekravene

• innføre en ekstra skoletime med realfag

• starte arbeidet med ekstra engelsk i Vg2 og Vg3

• redusere skolebyråkratiet

Her er det selvmotsigelser når vi kan se at økt grad av kartlegging skal gå til det store formålet å gjøre skolen bedre, uten at det faglige skjønnet får handlingsrom. Hvordan vil statsråden sikre at implementeringen av Tidstyvutvalgets forslag nå blir realisert?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:06:18]: Da må jeg nok konstatere at vi er uenige, for rapportering er nødvendig når det handler om kvalitet i skolen og hvordan vi kan løfte hver enkelt elev. Det ligger ikke i de formuleringene som representanten viser til, at man skal ha mer testing eller mer kartlegging. Det handler om å videreføre. Og det er helt nødvendig for å sikre at elever som blir hengende etter, får nødvendig hjelp og støtte. Det er også helt nødvendig med åpenhet rundt skolens resultater for å få satt flombelysning på de skolene som ikke fungerer godt nok. Det er elevene som lider under dårlig skoleledelse og hvis de ikke får god nok hjelp tidlig nok. Det er helt nødvendig at man har et system som gjør at de skolene som vedvarende har utfordringer, også får tett oppfølging. Så skolekvalitet, hjelp til elevene, er vi nødt til å følge tett opp, og så må vi fjerne det skolebyråkratiet som ikke fører til bedre kvalitet.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:11:01]: Dette viser at regjeringa stadig yter oss i retning av 90 pst.-samfunnet, der det ligg nokre prosent menneske som ikkje skal få tilbod som dei andre får.

I dag kunne me høyre på NRK at i Reinfjorden i Troms må innbyggjarane frå 1. april reise til Burfjord for å hente brev, rekningar og medisin. Det tek inntil tolv timar. Rita Isaksen, som driv butikk på øya Spildra, må stengje butikken ein heil dag for å hente post. Det går hurtigbåt til Spildra to gonger i veka, men Posten har ikkje funne det mogleg – dei seier at det er så kostnadskrevjande, det er fleire hundre tusen kroner kvart år. Kvar har det vorte av samfunnsoppdraget til Posten? Finansministeren stod her i dag og skrytte av at det var gitt over 20 mrd. kr i skattelette og avgiftslette. Neppe så veldig mykje av det har gått til innbyggjarane i Reinfjorden.

Vil statsråden syte for det som eigentleg er småpengar, for å få på plass tenlege avtalar med f.eks. folk i Reinfjorden, og at det vert gjennomført av Posten at dei tek samfunnsansvaret sitt?

Statsråd Jon Georg Dale [12:12:07]: Posten må ta samfunnsansvaret sitt. Difor er det Stortinget og regjeringa som fastset at dei ikkje kan gje slike unntak for meir enn 11 000 husstandar. Det handlar om at dei i stort har eit viktig samfunnsoppdrag.

Problemet vårt – eg kan skjøne at Senterpartiet ikkje likar det – er at vi held på å bevege oss inn i ei tid da ingen brukar Posten. Og då er spørsmålet: Kor mange tomme postbilar skal køyre rundt i Noreg for å levere tenester som ingen lenger brukar? Det er den reelle utfordringa vi står i. Senterpartiet har halde mykje sirkus med regjeringa på grunn av 350-kronersgrensa. Bortfallet av ho bidreg til ytterlegare å forverre situasjonen for Posten.

Det er fleire ting som tyder på at vi i større og større grad vel andre løysingar enn Posten. Det gjev oss kjempeutfordringar framover. Og det gjer at også staten og det offentlege tenestetilbodet må tilpasse seg at folk er i endring.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:13:08]: Eg takkar for svaret.

Statsråden styrer over eit selskap som heiter Bring. I Luster kommune i Sogn er det ei bedrift som heiter Avery Dennison NTP, med 130 tilsette. Der er òg Digital Etikett, som er noko mindre, men som òg produserer merke av høg kvalitet til trykk på tekstil. Blant anna Barcelona trur eg Avery har – dei har store fotballag, Nike osv. For desse bedriftene har det vore ein kjempeviktig konkurransefordel at dei kan få ei bestilling om dagen, produsere om ettermiddagen, sende det med nattekspressen og få det levert til kunden dagen etterpå. Utan noka varsling kutta Bring nattekspressen i Luster kommune. Bedriftene fekk plutseleg beskjed frå kundane om at pakkane ikkje var komne fram. Bring var ikkje såpass at dei tok ein telefon eingong for å fortelje om desse endringane. Det forverrar konkurransevilkåra.

Postbilane og Brings bilar går parallelt. Kvifor kan ikkje statsråden ta initiativ til å samordne Posten og Bring? For talet på pakkar går ikkje ned – og då kunne ein halde ved lag både postlevering og gode tenester. Vil statsråden no sikre at Luster får nattekspress?

Statsråd Jon Georg Dale [12:14:21]: Først, la meg berre rette opp: Eg er ikkje eigar av Bring, det er det næringsministeren som er. Det er difor naturleg å rette slike spørsmål til han. Eg skal likevel prøve å gjere ei vurdering av spørsmålet.

Det handlar i stort om i kva grad vi skal opptre som eigar og regulator i den same augneblinken. Det eg høyrer Senterpartiet tek til orde for, er ikkje å skilje mellom kva tid ein regulerer ein marknad, som vi gjer for Posten, opptrer som regulator, og kva tid ein er eigar av enkeltselskap og grip inn i vurderingane til selskapet, som stort sett er gjorde på forretningsmessig basis. I den augneblinken vi begynner å gjere slikt, treng ikkje desse selskapa private styre. Då kan vi i prinsippet styre alle selskap direkte frå statsrådskontora. Det meinte heller aldri Senterpartiet at vi skulle gjere, då dei sat i regjering. Det kjem dei antakeleg heller ikkje til å meine viss dei nokon gong kjem i regjering igjen.

Det handlar om at staten må opptre ryddig i dei ulike rollene vi har. Det gjer vi, og det skal vi forsetje å gjere.

Sandra Borch (Sp) [12:16:54]: Jeg merker meg statsrådens svar, men det går ikke an å misforstå det som har stått i media. Det ser man også av uttalelser fra en rekke personer og befolkningen i Nord-Norge. Vi ser også at en rekke kommuner bruker enormt mye ressurser på dette og nå stiller spørsmål ved om det bare er bortkastet arbeid.

Kan vi få en forsikring fra statsråden om at man ikke har konkludert fra regjeringens side i denne saken?

Statsråd Jon Georg Dale [12:17:29]: Ja.

Sandra Borch (Sp) [12:17:32]: Jeg takker for svaret og tar det med meg.

Samtidig ønsker jeg å utfordre statsråden, om han kan forklare til en haug med nordlendinger som har vært frustrert etter uttalelsene: Er ikke dette å føre folket i nord bak lyset?

Statsråd Jon Georg Dale [12:17:50]: Det hadde vore greitt om ein ikkje hadde bestemt seg for oppfølgingsspørsmåla før ein høyrde mitt første svar, som eg opplever at representanten no langt på veg gjer. Eg har sagt og lagt til grunn i det intervjuet eg har gjeve, at det ikkje ligg pengar til dette i den noverande NTP-en, som er vedteken i Stortinget, og at det skjer eit utgreiingsarbeid som skal vere ferdigstilt i 2019. Då skal regjeringa gjere sine vurderingar og eventuelt sjå på grunnlaget for å ta dette inn i komande NTP-ar.

Eg opplever at det burde vere avklarande for representanten. Har eg då ført nokon bak lyset? Det definitive svaret på det må vere nei.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:20:28]: Eg synest det er positivt at statsråden her endeleg – han har ikkje gjennomført noko nytt intervju med iTromsø – har avliva det inntrykket som er skapt i Nord-Noreg, om at han var imot jernbanen. Det synest eg han kunne ha vurdert, men vi kan i alle fall slå fast her og no at statsråden ikkje har konkludert, at han ikkje har noko grunnlag for å påstå at det ikkje er grunnlag for jernbane nordover frå Fauske til Narvik og frå Narvik til Tromsø. Han har ikkje nokon føresetnad for å seie noko sånt.

Så seier statsråden: Kva skal løyse situasjonen på vegane no? Det han då svarar, er at han trur ein i staden må kople godstrafikken vidare til havs, at det er eit no-tiltak. Så langt har det sett ut som om det også har vore eit langsiktig tiltak, for det har ikkje skjedd store ting på det området. Det er difor vi har problem på vegane. Kan statsråden utdjupe kva det kortsiktige tiltaket for meir gods til havs er?

Statsråd Jon Georg Dale [12:21:35]: Vi har bl.a. dei siste åra laga ei ordning for godsoverføring frå veg til sjø, som fleire aktørar har søkt på og fått støtte til – med utgangspunkt i å finne gode prosjekt som reelt kan bidra til godsoverføring. Eg har bl.a. peikt på det som eitt av svara.

Så veit eg at det er lokalpolitiske initiativ og initiativ frå hamnene i Nord-Noreg, mfl., og der har vi også sagt at vi har ordningar som dei kan søkje på, anten gjennom godsoverføringsordninga eller gjennom andre ordningar, som det eventuelt då vil liggje føre ei konkret vurdering av. Dette er gjort gjennom at vi dei siste åra har laga ordningar for godsoverføring som ein også har kunna søkje på i Nord-Noreg.

Det er enkelt å vere for godsoverføring. Eg er det. Det har dessverre vist seg vanskeleg å bestemme kvar godset skal gå, og det gjer at å få til ei endå betre integrering mellom gods på bane og gods på sjø bør vere prioritert i åra som kjem.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:22:36]: Eg veit ikkje om eg heilt forstod svaret på spørsmålet mitt. Alle er for meir gods til havs; det har vi vel vedteke – la oss seie – femti gonger i Stortinget at vi er for, at vi vil ha meir av det. Så har vi likevel ein veldig auke i vogntog på vegane, og ulykkesgraden aukar, spesielt i Troms, det fylket der dette er på det absolutt høgaste nivået. Og det er ingen teikn til at det vil gå ned med dei ordningane som statsråden skisserer. Eg reknar ikkje med at statsråden kan seie at vi no vil få trygge vegar fordi vi vil få ein stor auke.

Men tilbake til hovudspørsmålet, berre så vi får slått det fast og protokollert: Kva grunnlag har statsråden for å seie at det ikkje bør satsast på jernbane i nord? Kva var det han tok utgangspunkt i da han svarte på det spørsmålet? Var det berre kort sikt / lang sikt – at han var heilt open på lang sikt, men på kort sikt var det eit nei?

Statsråd Jon Georg Dale [12:23:40]: La meg berre først gå i rette med eit par av påstandane. Ulykkesgraden på norske vegar knytte til f.eks. tunge køyretøy, går heldigvis ikkje opp, han aukar heldigvis ikkje, han går ned. Det er framleis altfor mange, men det er greitt å vere reieleg om kva situasjon vi faktisk har på vegane.

Så til kva eg svarte på i intervjuet. Eg har lagt til grunn at den NTP-en som Stortinget har vedteke, gjeld. Det gjer at det meste av satsinga på den norske jernbanen i åra framover for alle praktiske føremål skjer innanfor to tiltak. Det eine er ei godspakke. Det er eit tiltak i store delar av landet. Det andre er at vi har prioritet på utbygginga av intercity. Det har vore ei klar prioritering frå Stortinget si side. Så har eg sagt at basert på det er det ikkje grunn til å vente til vi er komne til Tromsø, rundt neste dør. Det vert gjort ein jobb i Jernbanedirektoratet no. Når den rapporten ligg føre, gjer vi naturlegvis våre vurderingar av det. Då får vi eit betre grunnlag for å gjere konkrete vurderingar inntil neste NTP.

Cecilie Myrseth (A) [12:25:43]: Jeg takker for svaret, og jeg har hørt de andre svarene som er gitt til de to representantene før meg.

Jeg vil sitere ministeren på hva han faktisk sa til iTromsø:

«Nei. Og jeg tror vel neppe det kommer som en overraskelse på folk. Jeg mener at vi istedenfor å forlenge jernbanen må koble godstrafikken videre til havs (..).»

Det er en ganske tydelig uttalelse om at man ikke ønsker å gjøre noe med jernbanen, og da er mitt spørsmål: Synes statsråden det er en konstruktiv tilnærming i en fase der man skal få en utredning på bordet for å veie for og imot, å komme med den type uttalelser? Og da vil mitt spørsmål nå til ministeren være: Angrer ministeren på uttalelsene han kom med?

Statsråd Jon Georg Dale [12:26:29]: Nei, det gjer eg ikkje. For eg svara på dette basert på kva som er gjeldande politikk i dagens nasjonale transportplan, eg svara ikkje på om eg hadde konkludert på førehand på ei utgreiing som Jernbanedirektoratet enno ikkje har levert. I dagens nasjonale transportplan ligg ikkje dette inne.

Eg trur Stortinget over tid skal vere glad for at regjeringa tek omsyn til stortingsvedtak, også når vi kommenterer ting ute. Det kan godt hende det vekkjer litt frustrasjon av og til, men det gjer at det er føreseieleg å vite kva staten heile tida meiner om dette, basert på dei vedtaka Stortinget har gjort. Så får vi sjå når utgreiinga ligg føre i løpet av 2019, kva grunnlag det gjev for andre vurderingar inn mot komande nasjonale transportplanar.

Cecilie Myrseth (A) [12:27:19]: Det er spesielt når det etterlatte inntrykket i iTrømsø er at man har sagt nei. Jeg hører hva han sier, men da regner jeg med at han kommer til å trekke de uttalelsene tilbake.

I går var ministeren på Senja, en veldig viktig del av Sjømat Nord-Norge. Da fikk han vel kjenne litt på kroppen hva det vil si å leve i den landsdelen, ikke minst med tanke på all godstrafikken som er. Jeg vil minne om at i 2013 la man ned containerskipet M/S Tege, og det skapte ganske sterke reaksjoner. Mitt spørsmål er egentlig: Hvilke tiltak tenker ministeren å sette inn som alternativ? For det er ikke noen jernbane i det fylket som jeg kommer fra, man kan ikke flytte gods over fra vei til bane. Hvordan skal man konkret få til å flytte gods over til sjø?

Statsråd Jon Georg Dale [12:28:21]: Utfordringa i dette, som eg har gjort greie for i mine tidlegare svar, er at godset som regel finn sin veg. Det gjer at vi bl.a. har laga denne ordninga for godsoverføring frå veg til sjø som folk har kunna søkje på for å prøve å flytte gods frå veg til sjø. I budsjettet for 2019 laga vi ei ordning for effektive og miljøvenlege hamner som kan bidra til å få redusert kostnadene og med det sørgje for at sjøtransporten i større grad vert konkurransedyktig, og som var grunnlaget for at M/S Tege i si tid forsvann. Det var ikkje konkurransedyktig, det alternativet som var. Ein måtte investere i ny båt.

Viss det har vore uklart kva eg har meint om dette, håper eg denne spørjetimen hittil har gjort greie for det, slik at representantane som i dag har stilt meg spørsmål om dette, trygt kan reise heim igjen og seie at no har dei fått garanti, dei kan senke skuldrene, slappe av og vente på utgreiinga. Vi skal konkludere når ho ligg føre.

Hadia Tajik (A) [12:32:11]: Det er fint å få oppklart at det er statsrådens oppfatning at arealnorma ikkje er i strid med arbeidsmiljøloven. Eg stiller likevel spørsmål ved kor hensiktsmessig norma som ein har valt å operera med, er. Det er trass alt ei norm ein har valt å operera med utan at den arbeidstakarforeininga det gjeld, Norsk Tjenestemannslag, opplever å vera tilstrekkeleg involvert . Ein ser òg at når det gjeld oppgåvene til tilsette i staten, f.eks. i departement som Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet, og for så vidt også Utanriksdepartementet eller Finansdepartementet, kan vera av så sensitiv karakter at det gjev lita meining å operera med ei arealnorm på den måten ein her vel å gjera.

Spørsmålet mitt er rett og slett: Kan statsråden seia noko om kva vurderingar ho knyter til dei særskilde utfordringane departement som Justis-, Forsvars-, Finans- og Utanriks- gjev, sånn at ein kan sikra både effektivitet og produktivitet og ta omsyn til at det er nokre særskilde vurderingar knytte til dette?

Statsråd Monica Mæland [12:33:10]: Staten er en stor virksomhet. Vi eier mange lokaler, og vi leier mange lokaler. Jeg tror det er veldig hensiktsmessig at staten har noen normer, noen regler, noen anbefalinger knyttet til hva vi bygger, hvor vi skal leie, og hvor mye vi skal leie. Jeg kan fortelle representanten at jeg nokså nylig så en oversikt over leielokaler rundt om i landet, og svaret er rett og slett at staten leier mye større og mye dyrere enn det private gjør. Det er ikke bra. Vi må ikke sløse med fellesskapets midler, vi må være nøkterne. Men vi skal selvfølgelig ta høyde for at ulike virksomheter har ulike behov, og det er derfor denne normen er en norm, det er en anbefaling. Det er på bakgrunn av de erfaringer man har. Man har også erfaringer fra utlandet, fra privat næringsliv, så man har faktisk et ganske godt faglig grunnlag for å gjøre denne vurderingen.

Hadia Tajik (A) [12:34:15]: Eg vil gjerne høyra meir om desse erfaringane ein har gjort seg, både frå privat næringsliv og frå andre land, som statsråden refererer til. Dokumentarprogrammet Brennpunkt gjekk gjennom ein del av den forskinga som bl.a. Statsbygg og departementet viser til når dei har operert med denne arealnorma. Brennpunkt ser ikkje ut til å finna noka dekning for påstandane om auka produktivitet og at det er hensiktsmessig. Kva er då årsaka til at statsråden er komfortabel med å gå til det skrittet å velja det som nokre av forskarane nesten vil karakterisera som eit eksperiment som ein ikkje har grunnlag for å seia aukar produktiviteten. Eg vil gjerne høyra statsråden vera meir presis på akkurat kva erfaringar ein har gjort seg, som gjer at ein vel denne arealnorma for norske statstilsette.

Statsråd Monica Mæland [12:35:03]: Jeg er litt usikker på om det er normen eller om det er måten en arbeidsplass er innrettet på, representanten spør etter. For normen forteller noe om størrelsen, volumet – et gjennomsnittsvolum.

Så er det slik at hver virksomhet kan innrette seg på ulike måter, med aktivitetsbaserte arbeidsplasser, med cellekontor, med stillerom – på den måten de mener er best. Jeg mener vi svarte Brennpunkt grundig på spørsmålene om det arbeidet som har vært gjort knyttet til regjeringskvartalet. Representanten spør generelt, derfor har mitt svar også vært generelt. Det er gjort en rekke gjennomganger, og vi har lang erfaring. Vi er en stor både huseier, byggherre og leietaker rundt om i det ganske land. Vi har derfor mye erfaring å bygge på når vi falt ned på 23 m². Så vil jeg gjerne si at dette ikke er eksakt vitenskap. Det kunne vært 22, det kunne vært 25. Men dette er det gjennomsnittet vi anbefaler når vi skal ut i markedet.

Dag Terje Andersen (A) [12:38:55]: Statsråden viser til riktig forskrift, men hun refererer ikke til hele forskriften, for i konsekvensutredningsforskriften står det altså, dersom planmyndighet skal overføres:

«Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan i samråd med berørte myndigheter bestemme at en annen myndighet enn den som følger av forskriften skal være ansvarlig myndighet for planer etter plan- og bygningsloven dersom hensynet til nasjonale eller viktige regionale hensyn tilsier det, eller planen omfatter flere kommuner eller fylker.»

Det er nettopp det som er bakgrunnen for mitt spørsmål, at i denne saken har ikke den beslutningen blitt tatt i samråd med berørte myndigheter, som altså er Porsgrunn kommune, men tvert imot over hodet på Porsgrunn kommune.

Det er bakgrunnen for mitt spørsmål: Vil statsråden ved framtidig behandling, eventuelt statlig planprosess, sørge for at regelverket blir fulgt, i motsetning til det det har blitt hittil?

Statsråd Monica Mæland [12:39:59]: Det å stå og fortolke jus fra talerstolen i Stortinget skal jeg være litt forsiktig med, men det er ikke slik at planmyndighet er flyttet fra Porsgrunn kommune. Det er slik at myndigheten til å fastsette et planprogram er flyttet til Klima- og miljødepartementet. Den forskriften gir departementet anledning til det, i samråd med andre berørte myndigheter, altså bl.a. Klima- og miljødepartementet.

Når det gjelder Porsgrunn kommune som berørt myndighet, er det slik at de har vedtatt ikke å vedta dette planprogrammet. De var også kontaktet av Klima- og miljødepartementet, som sa at det var behov for å lage denne typen planprogram. Man var godt kjent med Porsgrunn kommunes holdning til dette, men man vedtok altså å gi Klima- og miljødepartementet – i henhold til loven – mulighet til å lage dette planprogrammet. Det er det dette handler om, ikke noe mer. Porsgrunn kommune er og skal være planmyndighet.

Dag Terje Andersen (A) [12:41:02]: Det er nettopp overføring av planmyndigheten som skal skje i samråd med Porsgrunn kommune, og det har altså ikke skjedd her, selv om statsråden mener å vite hva Porsgrunn kommune visste.

Men det er jo ikke den eneste saksbehandlingsregelen som er brutt her, for etter offentlighetsloven skal folk ha anledning til å stille spørsmål om hva som skjer i departementet. Det har Porsgrunn kommune gjort. De fikk avslag på innsyn i dokumenter. I januar 2018 klaget de på det avslaget, som de har anledning til. De har gjentatt klagen, de har etterlyst klagebehandlingen. Det har til og med gått så langt at Sivilombudsmannen på eget initiativ har gått inn i saken og sagt at det har gått uakseptabelt lang tid før klagen ble behandlet. Han sier at det bør ta maksimalt to uker. Det som er realiteten i denne saken, er at etter at departementet lovet at de skulle få fortgang i saken, skjedde det ikke noe i oktober, ikke noe i november, men den 20. desember, altså elleve måneder etter klagen, ble den behandlet. Mener statsråden det er korrekt behandling av klagen?

Statsråd Monica Mæland [12:42:09]: Det er riktig at Sivilombudsmannen har sagt at dette var for lang behandlingstid. Det var det, og det skal vi selvfølgelig ikke ha. Vi skal behandle det i henhold til forvaltningslovens regler.

Når det er sagt, sa ikke Sivilombudsmannen noe om innholdet i vedtak, og det er slik at Porsgrunn kommune både helt og delvis har fått innsyn i saken, de har fått en begrunnelse i saken. Så er det noen dokumenter som er unntatt, og de unntas etter de lover og regler som gjelder. Vi har altså fulgt boka, men det har tatt for lang tid, og det må vi ta selvkritikk på.

Bjørnar Moxnes (R) [12:46:12]: Traumesenteret skal til Gaustad, øvrige akuttfunksjoner skal til Aker. Ifølge fagmiljøene – unisont – er dette ødeleggende, og beslutningen om å splitte eksisterende regionale akuttfunksjoner har heller aldri blitt risikovurdert. Så Høie vil altså splitte et fagmiljø som har bygget opp livreddende kompetanse i verdensklasse over flere tiår.

I dag har Ullevål et pasientgrunnlag på 480 000. Det trengs minst 240 000 for å få tilstrekkelig mengdetrening. Gaustad vil få et pasientgrunnlag på 150 000, og det kan heller ikke utvides så mye, fordi det er altfor liten plass på tomten. Dermed svekkes tryggheten for pasienter på hele Østlandet.

Hvordan forsvarer Høie en oppsplitting av fagmiljøet som gjør at traumesenteret på Gaustad vil ha for få pasienter til å opprettholde kompetansen som de i dag har på Ullevål?

Statsråd Bent Høie [12:47:11]: Nei, traumemiljøet på Ullevål skal ivaretas også på Gaustad. Det betyr også at Gaustad skal ha et tilstrekkelig grunnlag for akuttpasienter til å opprettholde den funksjonen, den kompetansen og det miljøet som i dag er på Ullevål. Det er en forutsetning for de planene som nå foregår. Men det betyr ikke at det står i motsetning til også å ha et stort akuttilbud på Aker.

Jeg registrerer at hovedkritikken mot Gaustad-alternativet tidligere var at det var for stort. Nå er åpenbart Moxnes bekymret for at det er for lite.

Bjørnar Moxnes (R) [12:47:45]: Nils Oddvar Skaga, som er overlege i traumatologi, sier:

«Alle elementene i fagmiljøet må være samlet på ett sted, og med tilstrekkelig pasientvolum og fasiliteter til å opprettholde og utvikle tjenesten.»

Hvis helsetoppene lykkes med å legge ned Ullevål, må kritisk syke og døende pasienter sendes langs Ring 3, fra Aker sykehus til Gaustad, for livreddende behandling. Dette er ille, og helheten er direkte uforsvarlig. Dette er Norges største byggeprosjekt noensinne, og kvalitetssikreren, PricewaterhouseCoopers, sier at det er

«betydelig usikkerhet knyttet både til investeringskostnadene og de driftsøkonomiske gevinstene».

Samtidig kan Ullevål-alternativet bli titalls milliarder kroner billigere. Hvorfor støtter ikke Bent Høie en fullverdig utredning av Ullevål – ikke en belysning, men en fullverdig utredning – av norgeshistoriens største byggeprosjekt? Det vil jeg ha et svar på.

Statsråd Bent Høie [12:48:44]: I dag er det slik at det høyspesialiserte miljøet ved Oslo universitetssykehus er delt på to steder. Det er uheldig for pasientene i Oslo, som nettopp opplever at de må fraktes mellom Ullevål og Radiumhospitalet i kritiske situasjoner. Det er ikke bra for Oslos befolkning. Men det som også er ille med det, er at det ikke er bra for befolkningen i resten av landet, fordi vi er nødt til å ha doble funksjoner på høyspesialiserte områder der vi mangler spesialister på de samme områdene på andre sykehus i landet. Så dette er også veldig dårlig for å opprettholde et desentralisert spesialisthelsetilbud i resten av landet utenfor Oslo.

Jeg er helt enig i at det må være et tilstrekkelig pasientgrunnlag for akuttmottaket på det nye sykehuset, nettopp for å ivareta de funksjonene som Ullevål og traumemiljøet der har i dag, i framtiden. Det legger jeg til grunn at også Helse Sør-Øst følger opp i sine planer.

Kjersti Toppe (Sp) [12:52:47]: Takk for svaret, men eg reagerer på at det som skjer bl.a. i Stavanger og på Haukeland, vert forklart med at det er ueinigheit om turnus. Det er nok langt meir alvorleg enn som så etter mi vurdering. Når vi les i Stavanger Aftenblad i dag at sjukepleiarane fryktar for at det òg skal skje dødsfall i akuttmottaket der – vi veit at dei har varsla lenge, og at fylkeslegen i tilsynsrapporten i Helse Bergen ikkje peikte på at dei tilsette hadde gjort ein feil, men på systemsvikt – meiner eg at det er ein alvorleg situasjon. Spørsmålet som eg får frå folk som jobbar i helsevesenet, er om det er nødvendig at det skjer eit dødsfall før ein får auka grunnbemanninga i akuttmottaket, når det vert varsla om underbemanning som er til fare for pasientsikkerheita.

Statsråd Bent Høie [12:53:47]: Jeg sa ikke at situasjonen på Haukeland skyldes uenighet om turnus – det håper jeg at representanten trekker tilbake. Tvert imot, jeg redegjorde veldig tydelig for at vi ser veldig alvorlig på situasjonen på Haukeland, bakgrunnen for denne, og det har også styret i Helse Bergen gjort.

Når det gjelder situasjonen i Helse Stavanger, har det der vært en uenighet om turnus, som jeg opplever at ledelsen nå tar på alvor og jobber sammen med de tillitsvalgte for å løse, nettopp på bakgrunn av de bekymringsmeldingene og advarslene som er kommet fra de ansatte. Det er før det har skjedd en alvorlig hendelse, og det er jeg glad for. Det er sånn det skal være, det skal ikke være nødvendig at det skjer en alvorlig hendelse. Når de ansatte gir beskjed om at de er bekymret for pasientsikkerhet og kvalitet, skal det blir lyttet til og tatt på alvor i alle landets sykehus, uavhengig av hvilken avdeling det er.

Kjersti Toppe (Sp) [12:54:45]: Det var Stavanger eg snakka om da ein viste til at det var ei ueinigheit om turnus, og eg meiner at det er meir alvorleg enn som så. For òg i Stavanger har sjukepleiarane meldt om – i mars i fjor – at dei var bekymra for situasjonen, for bemanninga og for pasientsikkerheita. Dei meiner at grunnbemanninga på akuttmottaket er for låg, og at altfor mange timar må dekkjast med overtid og ekstravakter. Det er jo eigentleg akkurat det same som tillitsvalde på Haukeland har meldt om i mange år. Difor er situasjonen ganske parallell.

Eg er glad for at helseministeren er tydeleg på at når tillitsvalde varslar, skal det takast på alvor, men mange opplever faktisk ikkje det, og på Haukeland vart det endring først etter at det hadde skjedd eit dødsfall. Det er bekymringsfullt. Er det slik at ein vil få til ei auka bemanning òg i Stavanger?

Statsråd Bent Høie [12:55:52]: Situasjonen i Stavanger, som jeg har vært inne på, er sammensatt, og jeg er orientert om at klinikkledelsen samarbeider tett med de ansatte og jobber systematisk med tiltak, nettopp for å imøtekomme varslene og bekymringene fra de ansatte. Det viser også at Stavanger tar bekymringene fra de ansatte på akuttmottaket på alvor. Så er det også et arbeid – og der er også verneombudet involvert – knyttet til å utvikle en turnus og en arbeidsplan som ikke krever ekstraarbeid, overtid, av de ansatte i så stor grad. Det er meldt at enkeltansatte har hatt betydelig overtidsbelastning, og det er noe jeg også er glad for at sykehuset og sykehusets ledelse tar på alvor. Sånn skal det også være. Når de ansatte gir beskjed om forhold som kan gå ut over pasientsikkerhet og kvalitet og deres helse, miljø og sikkerhet som ansatte, skal ledelsen ta det på alvor og samarbeide med de tillitsvalgte og verneombud for å rette opp i det.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:00:02]: Når statsråden viser til hva slags premisser som ligger i eksisterende artikkel 19-avtale og Stortingets behandling, støttet ikke Senterpartiet implementering av den nye artikkel 19-avtalen. Vi stemte imot, bl.a. på grunn av de store konsekvensene det vil ha å åpne for så stor økning i de tollfrie kvotene som EU har, for eksport til Norge.

Næringsmiddelindustrien er den største fastlandsindustrien Norge har. Verdikjeden i mat, fra jord til bord, er 150 mrd. kr i omsetning og 90 000 arbeidsplasser – potensielt store konsekvenser. Når altså verdens sjette største økonomi går ut av EU, berører det også Norge, og da burde det være logisk at en fra norsk side tar det opp med EU og sier at her bør en redusere kvotene. Hva er det som er Norges konkrete posisjon i nye forhandlinger med EU på dette området?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [13:01:11]: Som jeg sa, kommer ikke Norge til å snakke om de framtidige forhandlingene og posisjonene før det blir aktuelt, før vi ser hva slags avtale Storbritannia og EU får. Det er for så vidt riktig at Senterpartiet stemte imot artikkel 19-avtalen, men den har bredt flertall i Stortinget. Det er ikke tatt forbehold om endring av EUs størrelse eller sammensetning, og det er verdt å merke seg at dette skjedde et år etter at britene hadde stemt for brexit, så det var godt kjent for Stortinget dersom man ønsket å gjøre en tilsvarende endring.

Det er verdt å merke seg at dersom man skulle gå den veien som Senterpartiet foreslår, og gjenåpne dette, ville det også bety at vi får færre fiskerikvoter som vi kan selge inn til EU. Det betyr at tilgangen for norsk sjømat blir tilsvarende redusert, og det antar jeg at representanten Gjelsvik heller ikke er interessert i.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:02:11]: Det er ikke noen automatikk i det. Når det gjelder tilgangen til norsk eksport av sjømat, er det sånn at når britene går ut av EU, er den eksporten som vi har til Storbritannia i dag, som har en verdi på over 5 mrd. kr, også noe vi må forsøke å ivareta gjennom våre avtaler med britene, uten at det er garantert fra EUs side. Det at britene går ut av EU, har konsekvenser for norske interesser.

Det at det ikke lå noen vilkår fra stortingsflertallets og regjeringens side da en åpnet for massivt økte tollfrie kvoter fra EUs side, samtidig som EU er i ferd med å bli mindre – britene er på vei til å gå ut – viser også hvor uklokt det var av flertallet å gå inn på den nye artikkel 19-avtalen. Det er en helt ny situasjon som oppstår når britene går ut av EU.

EØS-avtalen har også mekanismer for nye initiativ fra Norges side. Vil Norge umiddelbart ta et nytt initiativ på dette området?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [13:03:21]: Som jeg har svart i to omganger, er svaret på det nei. Disse forutsetningene var godt kjent både for Stortinget og for Norge på det tidspunktet avtalen ble inngått, fordi det var et år etter at britene hadde stemt for brexit.

Men det oppsummerer jo Senterpartiets synspunkt på en ganske fin måte, syns jeg, når man sier at det selvsagt ikke skal være noen automatikk i at vi da får reduserte kvoter for å eksportere fisk til EU, mens vi skal stenge døra for å importere landbruksvarer fra EU fordi Storbritannia går ut. Det er en holdning til en slags «cherry picking» som overhodet ikke har noen resonans, verken i EU eller veldig mange andre steder.

En av årsakene til at vi ikke ønsker å åpne dette, er nettopp fordi vi også, som en del av dette, ser at vi har markedsadgang for fisk, som er usedvanlig viktig for Norge. Det er heller ingen grunn til å gjenåpne dette. Jeg tror også det er verdt å minne om at den reelle økningen i importkvotene er nokså beskjeden, sammenlignet med det som var eksisterende import og forventet importbehov de nærmeste årene. Det er flere varer som er vernet i dette, som man kjenner godt til, og derfor er det ikke aktuelt for regjeringa å åpne dette før man skal, etter to år.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:07:06]: Det som var bakgrunnen for mitt spørsmål, står i overskriften: «Styrket håndheving av ulovlig innleie». Alle som leser den overskriften, tror at en skal styrke håndhevingen i forhold til det som har vært tidligere. Det statsråden nå sier, er at en ikke har lovhjemmel for å styrke håndhevingen fordi arbeidsmiljøloven § 18-6 ikke er endret. Derfor er mitt oppfølgingsspørsmål: Er det samsvar mellom tittelen i det som skrives i det dokumentet som heter Strategi mot arbeidslivskriminalitet – revidert 5. februar 2019, fra departementene – og det som er det faktiske innholdet, slik statsråden nå svarte?

Statsråd Anniken Hauglie [13:08:04]: Ja, jeg opplever at det er samsvar mellom dem. Både det som regjeringen har sagt i lovproposisjonen som Stortinget behandlet i fjor, og det som Stortinget vedtok i sitt anmodningsvedtak, handlet om at man skulle se på reglene for håndheving av innleiereglene, og se hvordan man kunne håndheve dem på en bedre måte. Det var også etterlyst av både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, og man har sett at det har vært utfordringer der.

Nå gikk jo Stortinget noe lenger, mener jeg å huske, i sine vedtak. Noe av det som har vært utfordringen med det, og som også har vært etterlyst fra Stortinget, handler om at det vil kunne endre Arbeidstilsynets kompetanse ikke bare innen kunnskap og det faglige, men også Arbeidstilsynets beslutningskompetanse. Som jeg sa i mitt forrige svar, vil det også berøre forholdet mellom den privatrettslige og den offentligrettslige håndhevingen av reglene, som vi må se nærmere på. Men dette kommer vi tilbake til senere, i en egen proposisjon. Strategien mot arbeidslivkriminalitet henviser i stor grad til det arbeidet som er igangsatt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:09:08]: Da ville den korrekte overskriften til punkt 20 være at regjeringa vil komme tilbake til styrket håndheving av ulovlig innleie. Det ville vært den presise overskriften. Jeg må beklage å si at sånne feilaktige beskrivelser fra regjeringas side etter hvert begynner å bli et problem for hele diskusjonen.

Det som står under punkt 20, er at den såkalt styrkede håndhevingen er relatert til de mange inngåtte intensjonsavtaler med bemanningsbyråene. Mitt oppfølgingsspørsmål er da: Er intensjonsavtalene med bemanningsbyråene slik at regjeringa stiller krav til fast ansettelse, og at en har en gjennomsnittsberegning av arbeidsforholdet, slik at en ikke omgår det som Stortinget vedtok gjennom lovreglene, slik at f.eks. 5-prosentkontrakter ikke godtas?

Statsråd Anniken Hauglie [13:10:11]: Nå har jo Stortinget vedtatt et nytt regelverk for innleie, som etter min vurdering setter ganske klare og strenge rammer for hva som er mulig. Regjeringen foreslo i sin opprinnelige proposisjon bl.a. å presisere hva som var fast ansettelse, hva som skulle ligge i det. Bare dette forslaget fra regjeringen ville jo innebære at de såkalte nulltimerskontraktene – hvor man ikke får lønn mellom oppdrag – er det ikke lenger anledning til. Dette regelverket har blitt strammet betydelig inn, og bemanningsbyråene må selvfølgelig følge det.

Det er lov å ha lave stillingsprosenter. Det har vært én sak som jeg har lest om i mediene nylig, om et byrå som ansetter i 5-prosentstillinger. Hvorvidt det er lov eller ikke lov, kan jeg ikke svare på her. Det er arbeidets art som avgjør i hvilken grad kontrakten er lovlig eller ikke.

Nina Sandberg (A) [13:14:22]: Takk for svaret.

I Arbeiderpartiet ser vi det som helt uakseptabelt at midlertidigheten i akademia er dobbelt så høy som i arbeidslivet ellers. Det er helt åpenbart at det trengs et krafttak for å få den ned. Vi kommer til å følge nøye med på utviklingen i midlertidigheten, og jeg er opptatt av statistikken som føres, og at tallgrunnlaget for den er sikkert. Forskerforbundet mener det er behov for å gå gjennom tallgrunnlaget, for å sikre omforent praksis og f.eks. unngå at åremålsstillinger feilregistreres som faste stillinger.

Vil statsråden sørge for en sånn gjennomgang?

Statsråd Iselin Nybø [13:15:00]: Det er helt riktig som representanten påpeker, at dette er noe som Forskerforbundet har vært opptatt av. Vi har en statistikk som viser en nedgang, der det også er en viss usikkerhet knyttet til tallene – hvorvidt registreringene er gjort på korrekt måte – men også en viss uenighet om hva som skal regnes som faste stillinger, og hva som skal være midlertidige stillinger, særlig når det kommer til stillinger som har åremål.

Det viktigste for meg er at vi ser en nedgang i midlertidighet. Det er klart at de statistikkene som vi bruker, er viktige for å følge utviklingen over tid. Måten det registreres på, og virkemidler vi kan ta i bruk, kommer definitivt til å bli et tema på det møtet jeg skal ha med rektorene senere, i mars.

Nina Sandberg (A) [13:15:52]: Det er mange grunner til at Arbeiderpartiet vil ha ned midlertidigheten ved universiteter og høyskoler. Som statsråden var inne på, er trygge jobber viktig for den enkelte og for samfunnet. Høy midlertidighet kan gjøre forskning til en lite attraktiv karrierevei, ikke minst for yngre forskere. Videre ser vi at det rammer kvinner mer enn menn. Nylig gikk nestlederen i Akademiet for yngre forskere ut og advarte om at det er en klar tendens til at kvinner ikke vil anbefale forskeryrket videre i samme grad som menn. Midlertidige stillinger skaper en usikkerhet som antagelig gjør at kvinner lettere velger bort akademisk karriere.

Hva vil statsråden gjøre for å hindre at midlertidighet rammer kvinner spesielt, og i siste instans likestillingen i norsk forskning?

Statsråd Iselin Nybø [13:16:38]: Jeg er opptatt av at vi i universitets- og høyskolesektoren skal tiltrekke oss de aller beste folkene. Da kan vi ikke bare rekruttere fra den ene delen av befolkningen, da må vi ha både kvinner og menn. Det er urovekkende når vi ser at folk kan gå over veldig lang tid og fortsatt ikke ha fått fast stilling. Jeg mener det er et stort rom for universitetene her til å bruke det regelverket de har, til i større grad å ansette fast framfor midlertidig. Det rommet bruker de ikke i stor nok grad i dag. Det vil jeg som statsråd være tydelig på overfor dem – hvis de vil ha den faglige friheten, den autonomien, som vi alle er opptatt av at de skal ha, må de ta det ansvaret som følger med. Det har de ikke gjort når det kommer til midlertidighet. Det er nettopp derfor jeg har innkalt til møtet i mars. Det handler om å ansvarliggjøre dem som sitter på muligheten til i større grad å ansette folkene sine fast.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:21:24]: Det er godt at forskningsinstitusjonen er aktiv og kaster seg rundt når den nå heldigvis får videreført bevilgningen også i 2019. Samtidig kan ikke enkeltutfordringer gi grunnlag for at man skal skjære alle over én kam og si at større er bedre.

De siste årene har det vært en omfattende sammenslåing av akademiske institusjoner i Norge. Hovedbegrunnelsen har vært at større miljøer gjør forskningen bedre. Det har lenge vært en utbredt oppfatning i akademia og i regjeringens politikk. I tillegg blir det ofte hevdet at antall forskere må være over en viss grense for at miljøet skal oppnå en såkalt kritisk masse, men i en ny studie fra NIFU blir dette motbevist. Blant de enhetene som utmerker seg med publiseringer og siteringer, finnes både små, mellomstore og store forskningsmiljøer.

Vil statsråden revurdere krav om sammenslåing av institutter?

Statsråd Iselin Nybø [13:22:20]: Nå har vi et instituttprosjekt gående i departementet, der vi får sett overordnet på instituttpolitikken vår. Samtidig har vi fått en synteserapport fra Forskningsrådet, der bl.a. dette med størrelse ble et tema. Mange var urolige da de så at Forskningsrådet foreslo at man skulle øke fra 20 ansatte til 40, og flere av de mindre instituttene – særlig utenfor de store byene – reagerte på det. Derfor var jeg veldig opptatt av tidlig å gå ut og si at det var ikke noe jeg ønsket å følge opp, nettopp fordi det ikke nødvendigvis er størrelse i seg selv som gjør at en er en god forskningsinstitusjon eller ikke.

Men jeg eropptatt av at vi skal ha høy kvalitet på den forskningen som skjer, uansett hvor den skjer i landet, og TFoU har to krav som de over tid ikke har klart å følge opp, bl.a. det som går på vitenskapelig kvalitet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:23:25]: Det er godt at kvalitet ikke nødvendigvis handler om antall, men da er det jo et poeng at når man er like under dagens krav, er det også grunnlag for å stille spørsmål ved dagens krav.

Trøndelag Forskning og Utvikling oppfyller ikke kravet om antall publiseringspoeng per årsverk, men de har som regionalt forskningsinstitutt valgt å prioritere det regionale markedet og behovet for gode faglige utredninger. Det mener Senterpartiet har en stor verdi og er begrunnelsen for regionale forskningsmiljøer og forskere. Når det gang på gang blir bevist at større ikke nødvendigvis er bedre, er det vel på tide å vurdere institusjonene og hvordan de løser sitt totale samfunnsoppdrag, og hvilke parametre de blir målt etter.

Mener statsråden det er viktigere at forskere i Trøndelag og andre regioner publiserer artikler i tidsskrifter, enn at de leverer arbeid som skaper utvikling lokalt og regionalt?

Statsråd Iselin Nybø [13:24:27]: Formålet med den statlige basisfinansieringen av forskningsinstituttene er å sikre en sterk instituttsektor som kan tilby næringsliv og offentlig sektor relevant kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet.

Trøndelag Forskning og Utvikling har høy andel oppdragsinntekter, og hovedparten av oppdragsinntektene kommer fra offentlig forvaltning og næringsliv i Trøndelag. Det betyr at instituttet errelevant for den regionen der de er lokalisert, men høye oppdragsinntekter betyr ikke nødvendigvis at instituttet leverer forskning av høy kvalitet. Jeg mener at her er det et potensial for TFoU til å løfte seg kvalitetsmessig når det gjelder forskningen. Derfor mener jeg at en sammenslåing, enten med et universitet eller med et annet forskningsinstitutt, ville vært med på å styrke det oppdraget dette instituttet har, også i den regionen der de er lokalisert.

Marit Arnstad (Sp) [13:29:12]: Når Studiebarometeret viser at Nord universitet når det gjelder lærerutdanningen, gir sine studenter svært attraktive og gode studietilbud, synes jeg det blir litt rart at en hele tida driver og snakker om at en må skape mer attraktive tilbud og mer kvalitet på Nord universitet. For Nord universitet scorer åpenbart veldig godt på en del av sine utdanninger i forhold til andre studiesteder når det gjelder trivsel og læringsmiljø for studentene.

Jeg hadde håpet at statsråden her kunne ha avkreftet at departementet kommer til å legge til rette for en sentralisering av studiestedene. Når en ser på den utdanningen som tilbys, både for sykepleiere og for lærere, er det rett og slett veldig vanskelig å forstå at det skal bli noe bedre av at en sentraliserer studiestedene der det foregår.

Så jeg vil nok spørre igjen, ettersom det ble sagt i 2015 at en ikke skulle nedlegge studiesteder: Kunne ikke statsråden i dag bekrefte at det ikke er det departementet har tenkt i sine dokumenter?

Statsråd Iselin Nybø [13:30:15]: Nord universitet har ganske betydelige utfordringer foran seg. Men jeg synes det er gledelig når vi ser Studiebarometeret, som løfter opp nettopp lærerutdanningen.

Det er riktig som representanten også sier, at det har vært mye diskusjon rundt studiestedstrukturen. Jeg har forventning om at styret behandler det spørsmålet på en grundig måte. De har også lagt opp til en del punkter som skal være grunnlaget for den vurderingen de skal gjøre. Men la meg bare si det helt klart fra Stortingets talerstol at Kunnskapsdepartementet har ikke gitt noen signaler eller lagt fram noen forventning om at Nord universitet skal redusere campus med ett eller flere studiesteder.

Marit Arnstad (Sp) [13:31:06]: På tross av at en kunne tolke det slik fra tildelingsbrevet, velger jeg å tolke statsråden slik i dag at departementet ikke legger opp til at en skal kunne kreve en sentralisering av studiestedene, og det er for så vidt bra. Men jeg håper da at styret ikke lar seg forvirre av tildelingsbrevet, som er litt mer uklart akkurat på det punktet.

Hvert av disse studiestedene er gamle høyskoler. Hvert enkelt av dem ble opprettet med egne stortingsvedtak. Det at et styre ved en institusjon uten videre skal legge ned det høyskolemiljøet som har blitt etablert gjennom tiår, er meningsløst, også når vi vet at man trenger flere studieplasser for sykepleiere. Man trenger hvert enkelt studiested man har for sykepleie, man trenger flere studieplasser for sykepleie, og man trenger praksisplasser. Det får man i samarbeid med regionen og sykehusene i regionen knyttet til de enkelte studiestedene, og som sagt også fordi man allerede i dag har en meget attraktiv lærerutdanning der lærestedene i dag er, og der bør de fortsatt være.

Statsråd Iselin Nybø [13:32:13]: Det er styrenes ansvar å gjennomgå sin studiestedstruktur og ha en organisering av universitetet sitt som er hensiktsmessig. Men de har også et samfunnsoppdrag som de skal fylle, og de argumentene som kommer fra representanten Arnstad, er nettopp sånne ting som også styret må vurdere. Man har attraktive utdanninger, man har et regionalt nærings- og arbeidsliv som trenger kompetansen. Styret selv har lagt opp til at punkter som forskning av høy kvalitet, kunnskaps- og forskningsbasert utvikling i regionen, regionalt engasjement og bidrag er ting de skal ha med i sin vurdering når de ser på studiestrukturen.

Men jeg ønsker å gjenta, sånn at det virkelig er understreket, at Kunnskapsdepartementet har ingen forventninger om – eller har gitt signaler om at vi ønsker – at det skal legges ned ett eller flere studiesteder ved Nord universitet.

Tellef Inge Mørland (A) [13:35:28]: Det er for så vidt fint at statsråden bekrefter at det skal åpne. Men er det da sånn at de tillitsvalgte som jeg møtte for en ukes tid siden på Evje, tar helt feil når de sier at det mangler ca. 15–20 mill. kr til drift, og at de ikke har de pengene? Sågar fengselsinspektøren er sitert på det samme i Setesdølen. Ambisjonen om å åpne den 1. april er veldig bra, men de ansatte sier også at det ikke er rekruttert folk, fordi det ikke er penger til å dekke opp all den bemanningen som skal være der 1. april. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan skal det praktisk gjennomføres at man åpner hele fengselet 1. april, når de ansatte ved avdelingen i Evje sier at det ikke er penger til det per dags dato?

Statsråd Tor Mikkel Wara [13:36:14]: Jeg har ingen innsikt i hva de ansatte har sagt til stortingsrepresentanten. Jeg forholder meg selvfølgelig til direktoratet, som er min etat, og de forsikrer meg om at datoen 1. april opprettholdes i henhold til planen.

Det er ikke sånn at jeg som statsråd kan reise rundt og sjekke alle de fengslene vi har, det er nesten 5 000 ansatte og 5 mrd. kr i budsjett. Når direktoratet sier at fengselet skal være på plass, må jeg legge det til grunn.

Det representanten spør om, er noe som skal skje i framtiden. Da får vi se hva som skjer i framtiden.

Tellef Inge Mørland (A) [13:36:57]: Jeg har forståelse for at en justisminister ikke kan ha full oversikt over hva som skjer i alle fengsler. Nettopp derfor bruker opposisjonen denne muligheten til å stille statsråden forberedte spørsmål, for at statsråden kan innhente svar. Mitt oppfølgingsspørsmål blir da: Hvordan ser de for seg at de skal gjennomføre denne åpningen? Ser de for seg å tilføre flere midler til Evje avdeling, eller ser de for seg andre typer løsninger for å få dette til? Det er både tillitsvalgte og de som har ansvaret for driften av avdelingen, som sier at det her ikke er midler. Vil det etter spørsmålet i dag komme nye signaler fra direktoratet om at man vil få de midlene som trengs?

Statsråd Tor Mikkel Wara [13:37:44]: Jeg har gitt et svar, og det er at dette går i henhold til planen, 1. april. Så er det sånn at representanten nekter å godta og å forholde seg til det svaret. Men det er det som er svaret.

Det er ikke de tillitsvalgte som skal drive eller ha ansvar for å drive et fengsel. Det er det Kriminalomsorgsdirektoratet som har. Fengselet er finansiert. Direktoratet meddeler tilbake at de er klar til å drive det fra 1. april, som planlagt.

Kari Henriksen (A) [13:42:03]: Det var et forholdsvis oppklarende svar. Men det er fremdeles usikkerhet knyttet til den tolkningen av regjeringsplattformen, for i Vårt Land uttaler representanten Ørmen Johnsen i familie- og kulturkomiteen følgende, etter at dette ble et spørsmål:

«Komiteens intensjon var at vi ønsker flere ideelle. Formuleringen i erklæringen bryter ikke med det som var vår intensjon og med vedtaket. Vi har ikke sagt at vi ikke ønsker kommersielle aktører, selv om Ap og SV ønsker færre.»

Det statsråden nå har sagt, er altså at Ørmen Johnsen tar feil. Kan statsråden bekrefte at Ørmen Johnsen tar feil når hun hevder at ønsket om å øke andelen ideelle på bekostning av kommersielle er et standpunkt Arbeiderpartiet og SV er alene om, og at det nå er regjeringas politikk?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [13:43:02]: Jeg kan forsikre representanten Henriksen om at vi selvsagt følger opp de vedtakene som er fattet i Stortinget. Bakgrunnen for at formuleringene ble som de ble, var at vi var spesielt opptatt av å løfte ideell sektor. Det har vi vært over lang tid. Jeg kan forsikre representanten Henriksen om at vi kommer, som jeg sa, til å fokusere spesielt på at kvaliteten i tilbudene er veldig god, og ikke minst at barna er utgangspunktet i det arbeidet. Derfor kommer vi til å følge opp hele vedtaket, også den biten som handler om det offentlige.

Kari Henriksen (A) [13:43:40]: Jeg håper dette muligens kan berolige noen, men Blå Kors var senest i dag ute i media og sa, sagt i et folkelig språk, at de ikke tror det før de ser det. Det er det vi er spent på alle mann: Hvordan blir dette egentlig fulgt opp? Både CRUX og Frelsesarmeen har vært veldig begrenset begeistret – for å si det sånn – og veldig bekymret for dette. Noe av bekymringen handler om det statsråden var inne på, dette med kvalitet. Det de frivillige sier, er at de for det første er avhengig av en sterk offentlig sektor for å kunne ha god kvalitet selv, og at de er avhengig av å kunne dele kunnskapen mellom aktørene. Og det gjør ikke de kommersielle – det som blir gode tjenester, blir å oppfatte som forretningshemmeligheter. Hvordan vil statsråden følge opp den utfordringen, hvis det fremdeles skal være innslag av kommersielle i tjenesten?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [13:44:39]: Vi er svært opptatt av at kvaliteten er best mulig. Det fokuserer jeg mye på, nettopp å måle kvaliteten. Det er ikke sånn at private, kommersielle har dårlige tilbud. Det kan også være eksempler på at det offentlige har dårlige tilbud. Uavhengig av hvem som driver det, er vi svært opptatt av at kvaliteten er god nok.

Når det gjelder å løfte ideell sektor uten at det går på bekostning av det offentlige, er det ikke dermed sagt at det ikke vil være innslag av private, kommersielle også i framtida. Da kommer vi til å være svært opptatt av – på lik linje med om det er ideelle eller offentlige som driver det – at kvaliteten er best mulig, med tanke på ungene.

Jeg har også sett tilbake i historien, og jeg ser at under de rød-grønne var det en nedgang i andelen årsverk drevet av ideelle og en ganske sterk økning i kommersielle, så dette har vært en utfordring over lang tid. Jeg er iallfall svært opptatt av at vi skal klare å snu den utviklingen og styrke de ideelles andel av institusjonsplassene.

Freddy André Øvstegård (SV) [13:49:05]: Takk for svaret.

Kommunene har et stort ansvar, det hører vi ofte når vi diskuterer denne saken, og det er også riktig. Men vi er vel alle enige om at staten skal sørge for en viss minstestandard, ikke minst for kritiske tjenester – de som er aller, aller viktigst – så ikke f.eks. presset kommuneøkonomi eller andre lokale forhold kan komme i veien for et godt nok tilbud.

Når det eksempelvis gjelder Stavanger, har ikke de fått noen stillinger fra staten siden 2014, da de fikk 17 under det rød-grønne barnevernsløftet. Så har de fått to fra kommunen selv, i 2019. Men fram til nå har altså behovet økt med 20 pst., sier de ansatte selv, og da trenger de 15 nye stillinger for å dekke det behovet.

Er ikke barnevernet en slik kritisk tjeneste som også staten og den nasjonale politikken burde ta et ansvar for en minstestandard for?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [13:50:11]: Barnevernet er en svært viktig bit av arbeidet for å trygge de mest sårbare ungene vi har. Mitt mål er jo at færrest mulig skal ha behov for barnevernet, at kommunene gjør en så god jobb, og at vi i fellesskap gjør en så god jobb, at forebyggingen er så god at det ikke er behov for barnevernet. Så innser jeg at det kanskje er en litt stor ambisjon å ha, og derfor er jeg opptatt av at barnevernet har den kvaliteten som trengs for å utføre et godt arbeid. Så jeg stiller tydelige krav til kvalitet, og så er jeg opptatt av at kommunepolitikerne vet best hva behovet er.

Jeg besøkte Stavanger på fredag og fikk høre om de samme utfordringene, og det mener jeg kommunen må ta på ramme alvor. Hos helsebyråden i Bergen ble det bevilget nettopp 25 mill. kr til flere ansatte i barnevernet, fordi de mente det var det grepet som var nødvendig. Så jeg er svært opptatt av at kommunene gjør grep, og gjennom økte bevilgninger til kommunene er jeg glad for at kommunene også har gjort den prioriteringen. Men det er de som vet best hva som fungerer best…(presidenten avbryter).

Freddy André Øvstegård (SV) [13:51:16]: Det er riktig at det har vært økninger kommunalt, at kommunene selv har prioritert barnevernet rundt omkring. Men en del av mitt spørsmål var jo om man også kan ta med i beregningen hva behovet er, slik vi gjorde i 2011. Det har jeg ikke registrert svar på fra statsråden hittil. Derfor vil jeg prøve å gjenta spørsmålet om hvorvidt den økningen har vært nok for å møte f.eks. nye krav til dokumentasjon, nye krav til metode – ting som tar tid i barnevernet, som gjør at de ansatte sier så tydelig at det er et veldig stort arbeidspress som gjør at de ikke har nok tid til å hjelpe hvert enkelt barn. Så jeg vil gjenta spørsmålet til statsråden: Hva er egentlig behovet i dag?

Så må jeg også knytte en kommentar til dette med det kommunale ansvaret, for Kristelig Folkeparti har jo selv forhandlet inn noen øremerkede stillinger siden den rød-grønne regjeringen gikk av, men ingen i 2019. Er det noe som har skjedd i 2019 som gjør at det ikke lenger er viktig?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [13:52:21]: Vi er jo opptatt av at kommunene skal ta det ansvaret de er satt til å ha. Det er en stor tillit at de får lov til å være førstelinjetjenesten på et så viktig område som det barnevernet utøver. For meg er det viktig å understreke at i noen kommuner vil det være riktig å ansette flere i barnevernet, i andre kommuner kan det være at det er andre tiltak som er bedre for å gjøre hverdagen bedre for de ungene og de familiene som trenger hjelp. Derfor har vi vært opptatt av at vi ønsker å styrke kommunene, sette dem i stand til å kunne gjøre det arbeidet på en best mulig måte, men også stille klare krav og forventninger. Som jeg sa i mitt hovedsvar, ønsker vi å gjøre mange tiltak for å styrke det eierskapet, stille krav til f.eks. årlige runder der kommunestyrene selv må vurdere tilbudet.

Når det gjelder behovet, er det kommunene som vet det best, og jeg vet at behovet er veldig forskjellig fra kommune til kommune. Men jeg kan love representanten at jeg er veldig opptatt av å følge dette feltet og utviklingen i feltet, og så vil hvert år og hvert budsjett vise hva vi ønsker å gjøre fra nasjonalt hold.