Stortinget - Møte tirsdag den 15. januar 2019

Dato: 15.01.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 121 S (2018–2019), jf. Dokument 8:32 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 3 [11:49:58]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Steinar Reiten, Olaug V. Bollestad og Tore Storehaug om bedre sikkerhet på sjøen (Innst. 121 S (2018–2019), jf. Dokument 8:32 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tor André Johnsen (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg har lyst til å takke komiteen for et veldig godt samarbeid, en veldig god dialog og en god tone i denne saken. Det er ekstra gledelig å se at til og med SV og Fremskrittspartiet, på hver sin side, har funnet hverandre, i hvert fall foreløpig, i denne saken.

Vi behandler i dag et representantforslag fra Kristelig Folkeparti om bedre sikkerhet på sjøen. Forslagets intensjon er et trygt båtliv. Forslagstillerne knytter dette til promillegrensen for båtførere og ønsker å redusere dagens promillegrense fra 0,8 til 0,2.

En enstemmig komité er opptatt av å redusere antall drukningsulykker. Komiteen viser bl.a. til svarbrevet fra næringsministeren, som støtter intensjonen om god sikkerhet på sjøen også ved bruk av fritidsbåt, men at eventuelle nye reguleringer må ha en dokumenterbar effekt, være faktabasert og bidra til å redusere antall ulykker.

Flertallet av dagens drukningsulykker skjer nemlig ikke fra båt, men ved bading og svømming, fra land og fra brygger. I den sammenheng er det viktig å rette oppmerksomheten mot økte svømmeferdigheter.

Et annet overordnet viktig område for å bedre sikkerheten til sjøs er holdningsskapende arbeid.

Komiteen vil også understreke behovet for et solid kontrollnivå – kontroll med gjeldende reguleringer, både for å oppnå en allmennpreventiv effekt og for å forebygge ulykker. Politiressursene må innrettes slik at de gir en mest mulig effektiv kriminalitetsbekjempelse. Vi har god erfaring med synlig politi i trafikken. Det fungerer og har en god preventiv effekt, og alt tilsier at en vil kunne få den samme positive effekten på sjøen.

Komiteen vil videre påpeke at Statens havarikommisjon for transport nå jobber med en helhetlig gjennomgang av alle båt- og drukningsulykker. Deres rapport blir en viktig premiss- og faktaleverandør for en egen melding om sikkerhet til sjøs, som regjeringen vil legge fram i løpet av 2019.

Komiteen mener man må se på hvilke tiltak som kan iverksettes totalt sett, som en helhet, og ikke enkeltvis. Det er logisk og viktig å prioritere tiltak som vil gi størst mulig dokumenterbar effekt, og komiteen mener følgelig at det er naturlig at man ser på hvilke tiltak som kan innføres etter at stortingsmeldingen om sikkerhet til sjøs er lagt fram, og at vi kommer tilbake til dette ved behandlingen av meldingen. Følgelig ønsker ikke komiteen å vedta representantforslaget.

Helge Orten (H) [] (komiteens leder): Takk til saksordføreren og komiteen for en ryddig saksbehandling.

Som saksordføreren var inne på, er vi skjønt enige om at denne saken kommer vi tilbake til når vi har et bedre kunnskapsgrunnlag og en mer helhetlig vurdering av tiltak for å redusere antallet drukningsulykker.

Redningsselskapet gir hvert år ut en oversikt over drukningsulykkene i Norge. I 2018 var det 102 personer som omkom på grunn av drukning. Det er selvfølgelig 102 for mange, det er et veldig høyt tall og faktisk helt på nivå med det vi ser i trafikken. Det i seg selv er bekymringsfullt.

Hvis vi ser på årsakssammenhengen, omkom i 2018 47 på grunn av fall fra land eller brygge. 18 omkom under bading. Av dem som omkom fra båt, var 17 fra fritidsbåt og 5 fra yrkesbåt.

Det er altså en stor del av drukningsulykkene som ikke er båtrelatert, men likevel – godt over 20 omkomne fra båt er et altfor høyt tall. Vi ser også at de aller fleste av disse er menn. Videre viser statistikken at det er god grunn til økt oppmerksomhet om drukningsulykker og aktuelle tiltak for å redusere omfanget. Samtidig må vi ha mer kunnskap om årsakssammenhengene for å sikre at de tiltakene som blir iverksatt, er effektive tiltak som faktisk bidrar til å redusere antall ulykker.

I representantforslaget rettes oppmerksomheten mot alkoholbruk i båt. Kristelig Folkeparti foreslår å redusere alkoholgrensen fra 0,8 til 0,2 promille. Et slikt tiltak vil kun ha reell effekt på drukningsulykkene dersom det er et alkoholnivå mellom 0,2 og 0,8 promille som er årsaken til ulykken. Statens havarikommisjon for transport gjør nå en nærmere kartlegging av omstendighetene forbundet med ulykker med fritidsbåt, som gir oss et bedre kunnskapsgrunnlag om disse årsakssammenhengene. Uavhengig av dette vil nok enkelte hevde at en reduksjon i alkoholgrensen til sjøs vil ha en preventiv effekt og være holdningsskapende ved at det blir tilnærmet nulltoleranse for bruk av alkohol i båt.

Høyre vil vurdere både dette og andre tiltak for å styrke sjøsikkerheten og redusere antall ulykker til sjøs, men vi vil avvente den kommende stortingsmeldingen om sjøsikkerhet og kartleggingen av årsakssammenhengene før vi trekker en konklusjon.

Siv Mossleth (Sp) []: Representantforslaget om bedre sikkerhet på sjøen har en god intensjon, men i behandlingen av Prop. 51 L for 2014–2015 ble det konkludert med at det ikke var grunnlag for å endre promillegrensa for fritidsbåter for å unngå ulykker. Og vi er ikke kjent med ny kunnskap som ville begrunnet en innskjerping av promillegrensa.

Senterpartiet viser til komiteens henvisning til kommende sjøsikkerhetsmelding og synes det er riktig å ta opp spørsmålet om endret promillegrense til sjøs i den gjennomgangen, ut fra en helhetlig, faktabasert oversikt over årsakene til drukningsulykker.

Ingalill Olsen (A) []: Først: Takk til saksordføreren for et konstruktivt arbeid. Hele komiteen har stilt seg bak det, og det synes jeg er bra at vi gjør når det er ting vi er enige om at vi kan jobbe sammen om.

Å bedre sikkerheten til sjøs er et viktig område. Kysten er lang. Vi har en langstrakt kyst som brukes aktivt med fritidsbåt og andre typer båter, og jeg tror at noe av det som er viktigst for sikkerheten, er først og fremst å ha respekt for sjøen, fordi en ulykke på sjøen kan være veldig fatal. Jeg tror også at noe av det viktigste som hver enkelt kan gjøre, er å bedrive holdningsskapende arbeid, nemlig om å ha respekt for sjøen, vite hvordan man skal opptre, og ikke ta noen unødige sjanser.

Veldig mange skoler langsmed kysten driver med sjøvettopplæring, noe som er positivt og veldig bra. På det stedet jeg kommer fra, fiskeværet Havøysund, er det vanligvis slik at redningsskøyta Elias er der en gang i året og har opplæring av de minste, gjerne barnehagebarn, noe som også er med på å lære dem opp i hvordan man skal opptre i gitte situasjoner. Ikke minst hvis en faller i havet – i hvert fall nord i landet, hvor det er veldig kaldt – er det veldig lett å miste kontrollen hvis en ikke vet hva en skal gjøre. Så det er lurt å trene, automatisere og være bevisst på hva en skal gjøre hvis en kommer i den situasjonen.

Jeg tenker også det er viktig at hver enkelt tar ansvar for egen sikkerhet. Jeg har f.eks. registrert at under vårtorskefisket i Finnmark, hvor det er veldig mange små enkeltbåter som fisker, opererer de gjerne to og to – kameratbåter, kaller vi det – nettopp fordi de skal ha noen til å hjelpe seg hvis noe skjer. Så det er veldig mye kunnskap og erfaring knyttet til dette som viser at hver enkelt må ta ansvar. Først og fremst er det båtførers ansvar, men det er også passasjerenes ansvar.

Det er mye vi kan gjøre selv, det er et viktig tema, og jeg er veldig glad for at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med det.

Arne Nævra (SV) []: Dette er en sak som SV har vurdert veldig nøye. Vi har sett seriøst på Kristelig Folkepartis forslag.

Vi sto sammen med Kristelig Folkeparti om omtrent samme forslag om promillegrense på sjøen i forbindelse med behandlingen av Prop. 51 L for 2014– 2015 om påbud om bruk av flyteutstyr i fritidsbåter. Da hadde Kristelig Folkeparti og SV en slags gjensidig støtte, må vi kalle det, siden Kristelig Folkeparti også støttet vårt forslag om «å redusere ulykker som skyldes båter med for høy hastighet, herunder tiltak som å senke terskelen for maksimal motoreffekt uten båtførerprøven, fartsbegrensninger uten båtførerprøven og ny sertifiseringsordning for førere av båter som kan oppnå større hastigheter.»

SV mener at fart og promille er den verst tenkelige kombinasjonen på sjøen, som det er på land. Derfor bør vi legge disse to komponentene i bunnen når vi skal vurdere sikkerhet på sjøen. Det er mange drukningsulykker her i landet. Det er blitt sagt, bl.a. av komitélederen. Mange av ulykkene skjer ved land og ved kai i festsituasjoner, må det vel være lov å si. Men drukning er ikke hele bildet.

Kollisjon mellom båter i høy fart og/eller uoppmerksomhet når det gjelder harde og myke trafikanter, som i veitrafikken, er et veldig viktig poeng. Da tenker jeg på hurtiggående motorbåter vis-à-vis kajakker, seilbrett osv. Det er faktisk et økende problem. Det er mange som er ute på sjøen med havkajakker. De er veldig vanskelig å se i bølgene. Jeg kjenner flere som padler havkajakk, og de er faktisk ganske redde for hurtiggående båter. Når kvelden nærmer seg, litt alkohol kommer inn i bildet, og de som kjører motorbåt, er litt mindre oppmerksomme, er dette et veldig viktig poeng.

Hele tida snakker man forbi hverandre i disse sakene – ubevisst, eller kanskje bevisst. Det er åpenbart noe som lurer her, og det er vurderingen av partienes stilling på popularitetsbarometre, som lyser over både måkeskrik, ferie og skjærgårdsflørt. Det er ikke så populært å endre promillegrensa. Det vet vi. Men det er ikke derfor SV denne gangen har valgt å bli med på en enstemmig innstilling fra komiteen, som avviser Kristelig Folkepartis forslag. Det er rett og slett fordi vi før vi konkluderer om tiltak, burde hatt foran oss en samlet oversikt over alle faktorer når det gjelder sikkerhetsspørsmål til sjøs. Sånn sett bruker jeg samme argumentasjon som de andre talerne hittil, nemlig at vi venter på to dokumenter som skal bli lagt fram i inneværende år. Jeg forventer at disse to dokumentene vil bedre det kunnskapsgrunnlaget betydelig.

Statens havarikommisjon for havtransport har for det første kartlagt fritidsbåtulykker i 2018, men også tidligere, historisk. De er nå i bearbeidingsfasen. Kartleggingen har bestått av to hovedoppgaver, sier de på sine nettsider. Den første har vært å innhente relevant og tilgjengelig faktainformasjon om alle fritidsbåtulykker i 2018, der noen har omkommet eller er savnet.

Den andre oppgaven har vært å innhente data om historiske fritidsbåtulykker i tidsrommet mellom 2008 og 2017 – også der det ikke er omkomne eller savnede. Hensikten har altså vært å kombinere disse kildene for en mer helhetlig oversikt over hvor mange fritidsbåtulykker og alvorlige hendelser det er i Norge hvert eneste år.

Det andre dokumentet vi venter på, som også har vært nevnt av de andre talerne, er selvsagt den annonserte stortingsmeldinga om sjøsikkerhet. SV vil avvente disse kunnskapskildene og seriøst se på spørsmålet på nytt.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Kristelig Folkeparti ønsker at så mange som mulig skal kunne ha gode opplevelser på sjøen. Vi ønsker et trygt og familievennlig båtliv der båtfører ikke er påvirket av alkohol. Trygghet på sjøen handler om mange faktorer i tillegg til promille, men det handler også om promille.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å legge til rette for at de som ønsker å ferdes på sjøen, kan gjøre det uten å bli plaget eller forulykke av andres dumdristighet. Ja, sjøsikkerhet handler om mye, men effekten av promille er godt kjent. Jo høyere promille, desto høyere ulykkesrisiko. Selvsagt er det sånn. Det at mange andre tiltak også bør vurderes, kan ikke stå i veien for å gjøre noe med et av de tiltakene vi vet vil virke, nemlig promillegrensen.

Derfor er jeg glad for komiteens tilnærming, sånn som jeg leser komitéinnstillingen. Selv om forslaget vårt ikke blir vedtatt nå, ser jeg hva komiteen skriver, og det er ingen tvil om at vi har kommet flere skritt nærmere endring av promillegrensen denne gangen. Denne saken har jo blitt diskutert lenge uten at en har kommet noe særlig videre.

En undersøkelse publisert av Kantar TNS Gallup i 2017 viser at hele 72 pst. av nordmenn mener det bør være samme promillegrense til sjøs som på veien. Målingen viser altså at sju av ti nordmenn er positive til å senke dagens promillegrense for fritidsbåtførere fra 0,8 til 0,2 promille. Nå mener jeg at tiden er inne for å gjøre endringer.

Vi ser også at utviklingen i båtmarkedet forsterker behovet for å justere promillegrensen. Dagens fritidsbåter kan være både store og svært hurtiggående. Båter som kan komme opp i over 40 knop, kan være til stor glede, men har samtidig et stort skadepotensial. Det bør derfor etter vår mening ikke være lovlig å kunne føre en sånn båt med promille. Med 0,8 i promille er det ingen tvil om at dømmekraften og reaksjonsevnen er svært svekket.

Komiteen understreker behovet for et solid kontrollnivå med gjeldende reguleringer for å oppnå en allmennpreventiv effektiv. Det er vi selvfølgelig helt enig i. Komiteen vektlegger også at politiressursene må innrettes sånn at det gir en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Jeg er helt enig også i det. Vi må gjøre flere ting samtidig, og ikke minst er det viktig at de som bryter promillegrensen, blir tatt.

Jeg er likevel glad for at komiteen så tydelig støtter vår intensjon om bedre sjøsikkerhet, og at promillegrensen er en av de faktorene som skal vurderes i forbindelse med sjøsikkerhetsmeldingen. Det er bra at spørsmål om promillegrense kan inngå i den helhetlige gjennomgangen som sjøsikkerhetsmeldingen vil innebære, og jeg er selvfølgelig enig i det som er komiteens utgangspunkt, at eventuelle nye tiltak må gjennomføres på et faktabasert grunnlag og ha dokumenterbar effekt. Her er jeg trygg på at justering av promillegrensen på sjøen vil være et riktig tiltak nettopp for å sikre at så mange som mulig kan ha gode og trygge opplevelser på sjøen.

Kristelig Folkeparti kommer derfor til å stemme for komiteens innstilling i dag.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Da er det egentlig enighet om det aller meste. Som flere har nevnt her, skal vi før sommeren legge frem en stortingsmelding om sjøsikkerhet, og der skal vi også snakke om ulykker knyttet til bruk av fritidsbåt. Da er det naturlig at man ser på forskjellige tiltak i sammenheng, og det ser jeg at også komiteen mener.

For øvrig er det enighet om at kontroll av fritidsbåt er viktig. Det er også viktig at de økonomiske ressursene som stilles til disposisjon, prioriteres på en slik måte at det gir mest mulig effektiv kriminalitetsbekjempelse samt best mulig resultat.

Jeg er enig med komiteen i at det ikke er hensiktsmessig å fremme forslag om å senke promillegrensen før vi har mer kunnskap om årsaken til ulykker. Statens havarikommisjon for transport foretar en kartlegging av fritidsbåtulykker i 2018, og hensikten med kartleggingen er å etablere et bedre kunnskapsgrunnlag om omfang og omstendigheter forbundet med ulykker i fritidsbåt. De skal legge frem sin rapport 25. april. Det er selvfølgelig et viktig dokument for stortingsmeldingen.

For øvrig kan jeg også legge til at Sjøfartsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en handlingsplan mot fritidsbåtulykker, i samarbeid med Sakkyndig råd for fritidsfartøy, som bl.a. består av Redningsselskapet, Kongelig Norsk Båtforbund, Kystverket og Politidirektoratet, med flere. De skal ferdigstille det innen juni 2019, og der vil det forhåpentligvis også komme gode tiltak å jobbe videre med.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.