Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på
inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [09:51:37 ] (komiteens leder og
ordfører for saken): Komiteen har behandlet lovforslaget fra Kulturdepartementet
om ikke å utbetale andre rate av driftstilskuddet for 2017 til Islamsk
Råd Norge, i alt 650 000 kr. Takk til komiteen for rask og effektiv
behandling av denne saken.
Komiteen står samlet om å støtte
forslaget fra regjeringen og samtykker derfor i at andre rate ikke
utbetales til Islamsk Råd Norge. Komiteen støtter også at midlene kan
frigjøres og tildeles andre mottakere etter søknad om dialogtiltak
på tros- og livssynsfeltet.
Komiteen har merket seg at departementet
har gjennomført flere møter og hatt dialog med Islamsk Råd Norge
om organisasjonens rolle som paraplyorganisasjon og brobygger, om
organisasjonens arbeid med tros- og livssynsdialog og om vilkårene
for driftstilskudd. Komiteen har i sitt arbeid vektlagt departementets
helhetsvurdering om at det forelå tvil om hvorvidt Islamsk Råd Norges
virksomhet og rolleutøvelse som nettopp brobygger, paraplyorganisasjon
og dialogpartner ble ivaretatt på en slik måte at de som organisasjonen
er satt til å representere – politikere, myndigheter og samfunnet
generelt – oppfattet organisasjonen som tillitvekkende.
Komiteen har merket seg at seks
av medlemsorganisasjonene i Islamsk Råd Norge allerede i mars 2017
ga utrykk for bekymring over utviklingen i Islamsk Råd Norge. Den
30. september 2017 meldte fire trossamfunn seg ut, og den 9. oktober
2017 kunngjorde ytterligere fem medlemsorganisasjoner at de melder
seg ut av Islamsk Råd Norge. Islamsk Råd Norge har dermed de siste
månedene mistet mange av sine medlemmer, og dette er en svekkelse
av organisasjonens representativitet som virker negativt inn på
rollen som dialogpartner for andre tros- og livssynssamfunn og offentlige
myndigheter.
Jeg er sikker på at jeg snakker
på vegne av hele komiteen når jeg sier at det er viktig at vi sørger
for god tros- og livssynsdialog i Norge. God dialog bidrar til god
forståelse og innsikt i hverandres ulike religiøse tilhørighet og
religiøse tradisjoner. Vi ønsker oss et inkluderende samfunn som
ikke opplever konfrontasjoner, og derfor skal vi være opptatt av
at midlene som bevilges, brukes til viktig trosdialog.
Komiteen har registrert at det har
kommet nye, viktige tiltak og initiativ som er i ferd med å etablere
seg i tomrommet etter Islamsk Råd Norge. Derfor håper vi at departementet
nå mottar søknader som gjenspeiler et mangfold av tiltak som finnes
der ute, og at midlene som frigjøres, kan tildeles nye mottakere,
slik at vi får sikret en fortsatt god og inkluderende religionsdialog
i Norge.
Masud Gharahkhani (A) [09:54:55 ] : Arbeiderpartiet mener at
Islamsk Råd ikke skal få utbetalt tilskudd.
Nylig la SSB fram nye tall som viser
en økning av antall medlemmer i muslimske trossamfunn – 135 000 medlemmer.
Den organisasjonen som skulle ha ansvaret for å organisere og samordne,
har sviktet. Islamsk Råd er ikke lenger en paraplyorganisasjon,
men en organisasjon preget av konflikter og splittelse. Da har de sviktet.
For undertegnede var siste dråpen
at Islamsk Råd valgte å ansette en kvinne som brukte nikab – ja
nikab. Arven etter Islamsk Råd er altså å kjempe for noe av det mest
kvinnefiendtlige plagget som finnes. Vi bor i Norge. Det er rett
og slett tragisk. Da har de misforstått rollen sin totalt.
Rollen med å bidra til god integrering,
at innvandrerkvinner skal opp og fram og inn i arbeidslivet, var ikke
viktig for Islamsk Råd. Derfor er det bra at Stortinget i dag sier
at det ikke blir støtte videre.
Det er også kjent at Arbeiderpartiet
ønsker å stille tydelige krav til de muslimske trossamfunn. Vi må
være tydelige på hva slags verdier vi ønsker at det norske samfunnet
skal bygge på. De skal jobbe med integrering. Det betyr nei til
koranreiser og nei til sosial kontroll og religiøse domstoler. De
skal melde ifra, de skal åpne seg, og de skal jobbe tett med barnevern,
politi og kommune. De skal være tydelige på at innvandrerkvinner
skal lære seg norsk og delta i arbeidslivet, og dette skal gjentas
og gjentas i deres lokaler.
Arbeiderpartiet er klar til å stille
tøffe og tydelige krav. Vi kommer til å være kompromissløse når
det kommer til våre aller viktigste verdier i Norge, som er frihet,
demokrati og likestilling. Dette skal også være en viktig oppgave
for paraplyorganisasjoner, som med myndighetene og den enkelte medlemsorganisasjon skal
sørge for at dette følges opp i den enkelte moské og i forsamlingslokaler.
Silje Hjemdal (FrP) [09:57:01 ] : Fremskrittspartiet var det
første partiet som tok til orde for at denne støtten skulle opphøre.
Dette er skattebetalernes penger, og Fremskrittspartiet mener at
man skal ta på det aller største alvor hva våre penger faktisk blir
brukt til. Derfor vil jeg berømme kulturministeren og departementet
for å ha gjort en veldig grundig jobb med å følge opp det som mange
nettopp uttrykte en ganske stor bekymring for.
Jeg synes saksordføreren redegjorde
ganske godt for saken. Det er likevel en del ting jeg føler er viktig
å understreke spesielt, nettopp fordi dette skulle være en organisasjon
som skulle bidra til dialog, og som skulle være en brobygger. Veldig
mange vil si at Islamsk Råd Norge har vært det helt motsatte. Idet
man ansatte en kommunikasjonsrådgiver i nikab, følte mange at man rett
og slett sparket ikke bare feministene, men også de norske verdiene,
rett i trynet, som vi sier i Bergen. Mange følte at de idet dette
ble gjort, rett og slett ikke kunne stå inne for det denne organisasjonen
sto for. Vi har sett gjennom media, og vi har sett gjennom ulike
dialoger, at flere av organisasjonene som har vært under Islamsk Råd
Norge som en paraplyorganisasjon, har vært sterkt kritiske og meget
bekymret for Islamsk Råd Norges utvikling. Som vi har sett, har
det vært tatt initiativ til flere runder, både i departementet og
med de andre organisasjonene for å prøve å komme til bedre løsninger
og få en bedre dialog. Her har man ikke blitt møtt på noen som helst
måte, og jeg er veldig glad for at vi i dag står på Stortinget og
tar et oppgjør med det som mange opplevde var sterkt urettferdig
at staten skal være med og finansiere.
I søknaden fra Islamsk Råd Norge
i sin tid understreket de:
«Under slike omstendigheter der
polariseringen øker, er behovet for kompetanseheving gjennom dialog
og sameksistens helt nødvendig. IRNs forankring blant muslimer og
erfaring som toneangivende aktør i samfunnet er essensielt for å bidra
med kompetanseheving og nyansere debatten, som ofte kan virke stigmatiserende
og polariserende.»
Men det er nettopp det organisasjonen
er kritisert for å være med og bidra til, og sånn sett synes jeg
man bare på det punktet har et veldig godt argument for hvorfor
Islamsk Råd Norge ikke skal få penger fra staten.
Vi ser også i den behandlingen som
har vært, at flere av medlemmene – ikke bare i mediene, men også
i andre innspillsrunder – har gitt sterkt uttrykk for sin misnøye og
sin dype bekymring over utviklingen i Islamsk Råd Norge. Det står
det mye om i proposisjonen som kom fra regjeringen, og resten av
historien kjenner vi. Flere meldte seg ut, og det ble heldigvis
sånn at vi i dag står her og skal vedta noe alle er enige om ikke
bør representere brobyggingsalliansen i Norge.
Jeg vil bare takke for at så mange
har hivd seg inn i en veldig viktig debatt, ikke minst en prinsipielt
viktig debatt. Jeg gleder meg til debattene som kommer på nyåret
også, da man skal behandle en del spørsmål som går nettopp inn på
hva staten skal gi penger til når det gjelder tros- og livssynssamarbeid
og finansiering.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [10:01:58 ] : Islamsk Råd Norge, IRN,
har hatt en viktig rolle i vårt samfunn. De har vært et talerør
og kontaktpunkt for den muslimske befolkningen i Norge. Dette er
derfor ikke en gledens dag. For når vi i dag gir regjeringen samtykke
til ikke å utbetale andre rate av driftstilskuddet for 2017, kan
det i realiteten bety kroken på døra for IRN, en organisasjon som
har vært en aktiv samfunnsaktør siden 1993. Det er imidlertid en
realitet at paraplyorganisasjonen ikke har lyktes med å være samlende
for sine medlemsorganisasjoner den siste tiden.
Det har vært en del støy både rundt
og internt i Islamsk Råd Norge. Det er beklagelig at en organisasjon som
IRN nå opplever en alvorlig tillitskrise. Interne stridigheter i
IRN har ført til at paraplyorganisasjonens egne medlemsmoskeer har
meldt seg ut.
Samarbeidsklimaet mellom IRN og
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har også over tid blitt vanskeligere.
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn uttalte senest i høst
at de har slitt med å samarbeide med IRN over flere år. Dårlig kommunikasjon,
sviktende tillit, manglende forståelse for og enighet om at Samarbeidsrådet
er et fellesprosjekt for alle medlemsorganisasjonene, og IRNs gjentatte
hang til å spille på en offerrolle har tært på samarbeidet. Dessverre
ser det ut til at IRN ikke har lyttet til disse tilbakemeldingene,
ei heller bidratt konstruktivt til å korrigere kurs eller rette opp
i denne utviklingen.
Senterpartiet deler statsrådens
vurderinger på denne bakgrunn og samtykker til ikke å utbetale det resterende
tilskuddet. Selvsagt skulle jeg ønske at vi ikke var kommet i en
situasjon der vi må ta stilling til det framlagte forslaget, for
vi trenger organisasjoner som fremmer dialog og bygger broer for
å fremme forståelse og toleranse i samfunnet vårt. Særlig er det
nødvendig i en tid der vi er vitne til et svært skarpt og polariserende ordskifte,
hatytringer, trusler og angrep som er hatmotivert, samt stigmatisering
av mennesker basert på deres etnisitet, religion og kulturelle bakgrunn.
Jeg vil vise til den ferske rapporten
«Holdninger til muslimer og jøder i 2017» fra Senter for studier
av Holocaust og livssynsminoriteter, som ble presentert denne uken.
Funnene gir grunn til bekymring. Rapporten konkluderer med at negative
stereotypier om muslimer er virkelig utbredt i det norske samfunnet.
Samlet sett viser 34 pst. av befolkningen utpregede fordommer mot muslimer.
Hele 47 pst. av respondentene støtter følgende påstand: «Muslimer
har selv mye av skylden for økt muslimhets.» Påstanden «Muslimer
vil ikke integreres i det norske samfunnet» støttes av hele 42 pst.,
mens 30 pst. er enig i påstanden «Muslimer ønsker å ta over Europa».
Dette er høye prosenter. I tillegg må jeg si at NRKs nylige dokumentar
om nynazistmiljøet i Norden er svært urovekkende. Dette må bekjempes
på alle mulige måter. Fordommer mot og stereotypier om ulike minoriteter
er et stort samfunnsproblem. Dessverre lever de i beste velgående.
Det er ikke tilstrekkelig å be folk om å endre holdninger. Her kreves
kollektiv innsats og proaktive tiltak. Ikke minst må vi politikere
gå foran med et godt eksempel og vise vei.
Tilbake til Islamsk Råd Norge: Det
er ingen tvil om at et tilbakeblikk på IRNs historie viser at organisasjonen
har gjennomført sitt samfunnsoppdrag på en god måte. Men de siste
årene viser en uheldig utvikling, og det synes å være en krevende
oppgave IRN har foran seg med å gjenskape tillit hos egne medlemsorganisasjoner, dialogpartnere
og storsamfunnet generelt.
Jeg ser fram til at regjeringen,
helst så raskt som mulig, finner gode kandidater som kan overta
rollen som brobygger samt fungere som en samlende paraplyorganisasjon
for det muslimske samfunnet i Norge.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:06:31 ] : Dette er en trist
sak. Islamsk Råd Norge, IRN, har tidligere spilt en veldig viktig
rolle for å legge til rette for dialog og samarbeid. Derfor har
IRN mottatt et driftstilskudd for å være en representativ paraplyorganisasjon
for muslimske trossamfunn som kan bidra til samhold blant muslimer
og være en brobygger og dialogpartner for andre tros- og livssynsamfunn
og offentlige myndigheter. Hvor viktig det har vært, kan illustreres
gjennom at sjia- og sunnimuslimer i Norge har vært samlet i én organisasjon.
Det er ganske unikt.
Men for at IRN skal ha en sånn samlende
rolle for dialog, som er formålet for denne støtten, må organisasjonen
ha tillit og legitimitet, både blant sine egne medlemmer, medlemsorganisasjoner,
andre tros- og livssynssamfunn og hos myndighetene.
Nå registrerer vi at denne tilliten
og legitimiteten ikke lenger er til stede, noe som bl.a. kommer
tydelig fram når medlemsorganisasjoner med til sammen flere titalls
tusen medlemmer nå har trukket seg ut av IRN fordi de er bekymret
over utviklingen til paraplyorganisasjonen. Det er en veldig trist
situasjon. SV er opptatt av at det skal stilles krav for å motta
støtte. Man må også begynne å stille krav til organisasjoner som
opererer innenfor tro, livssyn o.l. Når en organisasjon ikke lenger oppfyller
målene for støtten, kan den ikke lenger motta støtten heller.
Det finnes mange dyktige organisasjoner
og stiftelser i Norge som jobber med dialog og brobygging mellom
trossamfunnene. Disse organisasjonene kan ha god nytte av denne
støtten, og derfor mener vi det er bedre om organisasjoner som bedre
kan bidra til en inkluderende religionsdialog, får søke om disse
midlene. Det er viktig fordi vi lever i en tid med stadig mer spissete
konflikter mellom majoritet og minoritet, og hvor vi har en offentlig
debatt som er preget av skumle tendenser i understrømmene rundt
våre egne meningsutvekslinger. Så vi trenger dem som kan samle opp
folk i denne situasjonen, som kan være en brobyggende part.
Derfor anmoder jeg SVs representanter
om å stemme for komiteens tilråding.
Abid Q. Raja (V) [10:09:45 ] : Aller først ønsker jeg å gi ros
til statsråden for å ha vært modig i debatten. Det har vært en krevende
debatt å stå i, det har jeg full forståelse for, jeg kjenner jo
dette miljøet relativt godt. Så all ros til statsråden, som har
tatt både riktige og viktige skritt og ikke minst stått i den konflikten
som har vært.
Jeg er enig med veldig mange av
de talerne som har vært her og sagt at Islamsk Råd Norge har vært
viktig. Og de har historisk vært viktige. De har eksistert i rundt
25 år, og vi må huske at de har hatt mange gode ledere: Imam Senaid
Kobilica, nåværende representant for Miljøpartiet De Grønne, Shoaib
Sultan, som var generalsekretær der, og ikke minst den første kvinnelige
generalsekretæren, Lena Larsen, på 2000-tallet. Én ting er det dialogarbeidet
de har gjort, som har vært viktig og riktig og synlig i samfunnet,
men vi må heller ikke glemme den store innsatsen de la ned. Selv
om karikaturstriden hadde flere sider, var én side ved den at mens
danske imamer – i hvert fall én imam – og representanter dro til Midtøsten
for å piske opp stemningen mot Danmark, var representanter fra det
muslimske miljøet og Islamsk Råd Norge i Midtøsten for å dempe konflikten
med Norge. Det så vi gjennom tv-opptredenene de hadde i tv-kanaler
i Midtøsten.
Så vet vi at en vi kjenner navnet
til, Arfan Bhatti, gjerne ville demonstrere mot både det ene og
det andre, og også den gangen kom Islamsk Råd Norge på banen og
sa at de ikke støttet opp under dette, og de oppfordret folk til
ikke å dukke opp på den demonstrasjonen. De innledet til og med
i sin tid dialog med Homonettverket. Man kan ikke si at det har
vært helt vellykket hele veien, men allikevel, de innledet dialog
med Homonettverket for å se hvordan man kan få dette til – ikke
nødvendigvis for å endre liturgien, men for å se at også homofile
skal ha rett til å leve i samfunnet, at også muslimer skal respektere
deres rett til å være homofile, og at man må dempe den hatkriminaliteten.
Derfor har flere tidligere tatt
til orde for at de burde fått økt støtte. Jeg har selv vært blant
dem som har sagt at de burde fått økt støtte. Men dessverre, det
som veldig mange mennesker har bidratt til å bygge opp over 25 år, en
viktig organisasjon som muslimer virkelig trenger – og som storsamfunnet
trenger, for dialogbiten handler om at begge trenger dette – har
særlig én person, til tross for mange advarsler fra veldig mange
samfunnsaktører, bidratt til å rive ned. Det er generalsekretæren
i Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar, det er det ingen tvil om, og ganske
mange politikere har etter hvert turt å si dette. Denne personen
har altså egenhendig, med sin framferd, klart å rive ned det mange
andre bygget opp før ham. Og det handler ikke bare om en kvinne
som ble ansatt som gikk med nikab; det var kanskje dråpen som fikk
begeret til å renne over, det har også vært mange andre episoder.
Jeg vil ta opp en annen sak og det
er utbryterne, de som har turt å bryte med Islamsk Råd, for det
å være «illojal» på den måten, som man ofte blir i dette miljøet,
er et stort skritt å ta for veldig mange. De har tatt dette skrittet,
de har gjort dette offentlig, og det har vært en stor belastning.
Så vet vi alle her at vi trenger den typen paraplyorganisasjon,
vi trenger at det finnes en eller annen type islamsk råd eller en
annen type råd. Utbryterne har kalt seg Muslimsk Dialognettverk
Norge, og de skal være en ny paraplyorganisasjon. Vi i Venstre prioriterte
penger til dem i vårt alternative budsjett. Det har vært litt vanskelig
å få dette til, dels på grunn av en pågående sak fra IRN osv., men
jeg håper jo at vi med tiden kan bli ferdig med IRN-saken. Jeg håper
at statsråden vil kunne si om hun vil innlede en dialog med Muslimsk Dialognettverk
Norge, disse utbryterne som har gått sammen og laget en ny paraplyorganisasjon,
og om det kan være en organisasjon som politikerne kan strekke ut
en hånd til. Kanskje de kan fylle det tomrommet som kommer til å
oppstå.
For alle sakene som ligger der,
er ikke over: Likestillingen i minoritetsmiljøet, i det muslimske
miljøet – det er ikke over. Religionsfrihet, både retten til å ha
en religion og ikke ha en religion, er ikke over – og ikke minst at
religionen skal ha en plass i dette sekulære, kanskje litt ikke-troende
samfunnet. Kampen mot ekstremisme, barn, oppdragelse – alt dette
er ikke over.
Helt til slutt vil jeg si at ved
en inkurie har Venstre falt ut av det siste avsnittet i merknadene.
Vi håper selvsagt også at søknadsmengden til midlene vil gjenspeile mangfoldet
av tiltak, og at midlene kan bidra til en inkluderende religionsdialog.
Presidenten: Da
vil det bli rettet opp.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:14:37 ] : Jeg vil også berømme
statsråden for måten hun har håndtert denne saken på, hvordan hun
har håndtert debattene. Jeg er enig med representanten Abid Q. Raja
i at det har ikke vært enkle debatter å stå i. Men jeg er også enig med
representanten Abid Q. Raja i at når det gjelder Islamsk Råd Norge,
har det rådet hatt stor betydning for dialog, også innenfor det
som har med tros- og livssynsfeltet å gjøre, i veldig lang tid.
Derfor er det sørgelig at dette rådet har fått utvikle seg på den
måten det har gjort den siste tiden. Sånn sett støtter Kristelig
Folkeparti regjeringens håndtering av denne saken, at siste rate
for utbetaling til rådet holdes tilbake, for det er helt klart at
slik rådet framstår i dag, er det ikke lenger et dialogforum og
oppfyller sånn sett ikke kriteriene for å få denne typen støtte.
Jeg synes det er trist, og jeg deler
også synet til de representantene som har tatt til orde for at vi
nå snart må få et slikt dialogforum på plass igjen, for det trengs.
Vi trenger dialogforumer som tør og våger å løfte fram det som har
med tros- og livssynsfeltet å gjøre, ut i det åpne rom. Ja, vi lever
i et sekulært samfunn. Noen får også høye skuldre når vi diskuterer
det som har med tro og livssyn å gjøre, av en eller annen merkelig
grunn. Det burde ikke være sånn. Dette, som betyr så enormt mye for
så mange mennesker, bør også kunne diskuteres i det offentlige rom.
Arbeiderpartiet henviser til et
representantforslag som komiteen har liggende til behandling, og
som vi skal diskutere i tiden framover. De mener at det må stilles
tydelige krav til og gjennomføres kontroll av alle tros- og livssynssamfunn
i forbindelse med statsstøtten. Jeg vil bare presisere at dette
er en litt annen sak. Dette har ingen ting med den offentlige støtten
som gis til trossamfunn, å gjøre. Den støtten som Islamsk Råd Norge
har mottatt, blir gitt på helt andre typer vilkår, så her må vi
passe på at vi ikke blander ting. Jeg husker – og jeg husker godt
– tilbake til den rød-grønne regjeringen, som ønsket å frata Frelsesarmeens
ungdom statsstøtte fordi de har et annet syn på det som har med
ekteskap å gjøre. Jeg tror vi skal få ganske mange interessante
diskusjoner hvis det er slik at deler av dette storting mener at statsstøtten
kun skal gis dersom man oppfyller de, på en måte, politisk korrekte
meningene til enhver tid.
Dette skal vi få veldig mange interessante
diskusjoner rundt når det som nå er ute på høring, og som har med
finansiering av trossamfunn å gjøre, kommer til Stortinget. Og jeg
ser virkelig fram til gode diskusjoner rundt dette temaet.
Jeg vil bare avslutte med å si at
vi i Kristelig Folkeparti støtter innstillingen, og så får vi håpe
at det kan etableres et dialogforum som kan gå inn og gjøre det
arbeidet som er så viktig å få til.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:18:19 ] : Jeg ønsker
å starte mitt innlegg med å takke komiteen, først og fremst for
en veldig effektiv og rask behandling av en veldig viktig, men også
vanskelig sak. Så vil jeg også i særdeleshet takke partiene for
håndteringen av denne saken. Det er en uvanlig beslutning Stortinget
tar i dag. Det er ikke hverdagskost at dette huset velger å gå til
det skrittet å trekke tilbake støtte til en organisasjon som man
tidligere har besluttet å bruke av fellesskapets midler på.
Det er mange ulike religiøse tradisjoner
og livssyn som lever godt side om side i Norge. Det skal vi være
veldig takknemlige for. Dialog og samarbeid på tvers av disse er
viktig for å skape forståelse og for å hindre konflikt med bakgrunn
i religion og tro eller livssyn. I tillegg er tros- og livssynssamfunnene
viktige bidragsytere i samfunnet vårt. Et godt samfunn skapes ikke
av staten alene, men i samarbeid med sivilsamfunnet. Det er et gode
for samfunnet at ulike tros- og livssynstradisjoner kan stå sammen
om å løse forskjellige samfunnsutfordringer, både nasjonalt og i
lokalsamfunnet, og det er viktig at så mange som mulig deltar. Jo
flere stemmer, jo mer kan vi sammen ha eierskap til samfunnsutfordringer
og løsninger.
Det er på denne bakgrunn paraplyorganisasjoner på
tros- og livssynsfeltet får tilskudd. Formålet med tilskuddene er
å legge til rette for dialog, samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn
og tiltak og aktiviteter som kan fremme gjensidig forståelse og
respekt mellom tros- og livssynssamfunn og det øvrige samfunnet.
Det er viktig at vi ikke forventer
at tros- og livssynsdialogen skal være en konfliktfri sone. Det
er en fullstendig naiv tanke. Det er ikke bare de som er enige med hverandre,
som skal snakke sammen. Å gi uttrykk for uenighet kan også være
et tegn på tillit i samfunnet vårt, at folk er trygge på hverandre
og derfor takler å snakke sammen. Selv om man er av helt ulik oppfatning
og tror på helt ulike verdier, er det en verdi i seg selv at man
møtes og snakker om de store, vanskelige spørsmålene og utfordringene
i samfunnet vårt og har en felles virkelighetsforståelse.
Organisasjoner som får driftstilskudd
som brobygger- og dialogorganisasjon, skal ikke bare jobbe for seg selv,
de skal jobbe for fellesskapets beste. Det er derfor vi bruker av
fellesskapets midler på disse organisasjonene. Tillit fra medlemmer,
dialogpartnere og samarbeidspartnere er helt nødvendig. En konstruktiv
vilje til samhandling er det også, ikke bare overfor egne medlemmer,
men også i relasjon til samarbeidspartnere og myndigheter.
Kulturdepartementet mener at Islamsk
Råd Norge ikke oppfyller vilkårene for Stortingets bevilgningsvedtak,
og vi har derfor truffet vedtaket om å omgjøre tilskuddsvedtaket
for 2017. IRN har påklaget omgjøringsvedtaket, og klagen behandles
nå på vanlig måte.
Når departementet går til det skritt
i denne konkrete saken å be om Stortingets samtykke til å kutte
driftstilskuddet til IRN, er det fordi tros- og livssynsdialogen er
for viktig til at vi kan la den stoppe opp fordi IRN ikke fungerer
i tråd med formålet. Vi ønsker å bruke midlene sånn at flere får
anledning til å involvere seg, og sånn at midlene kan komme andre
dialogprosjekter til gode. Vi ønsker å styrke den muslimske dialogen,
få flere stemmer på banen innad i sivilsamfunnet, men også med myndighetene
og samfunnet for øvrig.
Det er derfor jeg vil berømme komiteen
ikke bare for mange av de innleggene som er holdt her i dag, men også
for den tilnærmingen man har hatt ute i offentligheten. Man ønsker
en sterkere dialog på tros- og livssynsfeltet, ikke minst mellom
muslimene, og da var vi i dag nødt til å gå til det skrittet å reversere
støtten. Det er et klart uttrykk for at man ikke har tillit til
organisasjonen. Jeg er glad vi står sammen om det, og jeg er glad
for at vi har klare og tydelige stemmer ute i den offentlige debatten
også herifra, ikke minst representanten Abid Q. Raja, som har stått
i dette.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Abid Q. Raja (V) [10:23:36 ] : Jeg tenkte å følge opp det spørsmålet
jeg tok opp fra talerstolen i sted. Det er ikke lett for aktørene
å gjøre indre opprør i et relativt lojalitetskrevende miljø. Det
er mange represalier og mye ryktespredning. Det er veldig konfliktskapende når
man først ønsker å bryte ut. Noen sa at de skulle bryte ut, og så
ble det mye spetakkel om at de ikke fikk lov til å bryte ut, at
de ikke hadde brutt ut – men til slutt våget de å gjøre det likevel.
Jeg har møtt flere av disse aktørene. De har gått sammen og laget
denne nye paraplyorganisasjonen, Muslimsk Dialognettverk Norge, altså
MDN, og spørsmålet er om statsråden tenker at det kan være noen
som departementet kan innlede dialog med, for å se om de kan fylle
den rollen som Islamsk Råd Norge har hatt, men ikke lenger ser ut
til å komme til å ha.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:24:36 ] : Som jeg sa
i innlegget mitt, vil jeg berømme representanten Raja for fortjenestefullt
å ha stått veldig tydelig i dette. Når representanten Raja snakker
om lojalitetskrav, er det noe som han kjenner veldig godt til. Det
som representanten Raja har gjort, er modig og nødvendig. Jeg tror
det er veldig viktig at det er noen som åpent tør å utfordre og
være en stemme for dem som ønsker en endring og ikke bare vil godta
det etablerte.
Jeg er veldig glad for at Muslimsk
Dialognettverk Norge har etablert seg. De har også søkt om tilskudd,
og nå er departementet i gang med å vurdere dialogtiltakene som
er utlyst. Jeg ønsker å invitere Muslimsk Dialognettverk Norge til
et møte i departementet for å bli orientert om det arbeidet som
de nå har satt i gang.
Abid Q. Raja (V) [10:25:38 ] : Det var et veldig godt svar
fra kulturministeren, det likte jeg. Det er bra at man vil starte
dialogen med disse. Det vi til syvende og sist er opptatt av, er
alle sakene, for det muslimske miljøet har fremdeles en del kamper
igjen å kjempe før man klarer å komme dit hvor majoritetsmiljøet
etter lange kamper har kommet. Likestilling er bare en liten bit
av dette, illustrert ved den ansettelsen som var veldig kontroversiell.
Når man ser på den ansettelsen, tenker man at det på en måte er
toppen av den likestillingen som ikke har gått bra, men det er jo
veldig mye annet, f.eks. vold mot barn, tvangsekteskap, manglende frihet
til å delta i aktiviteter, retten til å velge utdanning, retten
til å velge ekteskap – eller retten til ikke å velge ekteskap, altså
velge ikke å gifte seg med noen, bare bo alene. Trenger man virkelig
disse sosiale rammene?
Spørsmålet er: Hvordan tenker statsråden
at hun vil jobbe for at vi oppnår alle de andre rettighetene vi
tar for gitt i Norge, også i det muslimske miljøet?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:26:41 ] : Det er nettopp
derfor vi trenger en dialog med det muslimske miljøet og det muslimske
samfunnet, og at flere aktører er sammen på banen. Jeg har ikke
ensidig tro på at det er bare for myndighetene å vedta krav eller
lovreguleringer for å få til endringer. Vi er nødt til å være i
dialog, vi er nødt til å skape forståelse for hva som er en akseptabel
måte å leve på i Norge, og hva som ikke er det, også med tanke på
de konkrete eksemplene representanten Raja er inne på. Det må skapes
en forståelse, og det gjør man ikke hvis man ikke forklarer hvordan
det oppleves, og hvorfor de valgene enkelte tar, ikke er akseptable.
En viktig del av argumentasjonen
for at vi holdt tilbake og nå tar støtte fra IRN, er at vi tror
at andre aktører innenfor de muslimske trossamfunnene kan skape
dialog på en mye bedre måte og være med på å skape forståelse. Jeg
tror at vi kommer til å se resultater av det i framtiden.
Masud Gharahkhani (A) [10:27:57 ] : Vi er nå tverrpolitisk
enige om å kutte støtten til Islamsk Råd Norge, men jeg tror Stortinget
er tjent med å være tydelig med tanke på hva slags kriterier som
skal legges til grunn for at man skal få støtte til dialog og samarbeid,
altså det å være en paraplyorganisasjon for de muslimske trossamfunnene.
I dette tilfellet er tilbaketrekkingen av støtten begrunnet med
mangel på samarbeid og mangel på tillit, slik at medlemsorganisasjoner
har meldt seg ut.
Kan statsråden nevne tre kriterier
som skal være krav for å motta tilskudd i framtiden, og var ansettelsen av
en person med nikab en avgjørende faktor for statsrådens valg?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:28:36 ] : Dette er
midler som skal gå til å skape dialog mellom trossamfunnene. Derfor
ble jeg litt overrasket over innlegget fra Arbeiderpartiet fra denne
talerstolen, for Arbeiderpartiet var mest opptatt av å vise at man
nå er tøff og handlekraftig og ønsker å stille krav til trossamfunn. Det
er en helt annen post på budsjettet, det er helt andre midler vi
da snakker om.
Det som Stortinget gjør nå, er å
se på hvordan vi kan styrke dialogen mellom ulike organisasjoner,
paraplyorganisasjoner, organisasjoner som forener ulike tros- og
livssynsaktører. Regjeringen har sendt ut en ny lov om trossamfunn
på høring, som vi har jobbet lenge med, etter bestilling fra Stortinget,
der vi ser på hva som skal stilles av krav for å trekke tilbake
statstilskudd. Den debatten tar vi ikke nå, den hører ikke hjemme
her, for nå er det en helt annen post, med helt andre formål, vi diskuterer.
Masud Gharahkhani (A) [10:29:41 ] : Jeg vil varsle at ikke
bare vil Arbeiderpartiet stille krav til de muslimske trossamfunn.
Vi kommer også, i den loven som statsråden refererer til, til å
stille en del krav til grunnlag for å motta tilskudd til å være
en paraplyorganisasjon. Jeg mener det er nødvendig at Stortinget
er tydelig, slik at vi ikke får disse diskusjonene gang etter gang.
Det betyr bl.a. at Arbeiderpartiet mener at paraplyorganisasjonene
skal samordne integreringsarbeidet, kampen mot sosial kontroll og
framvekst av religiøse domstoler, og opplæring av imamer, slik at
de forstår hva slags verdier Norge bygger på: likestilling, frihet
og demokrati. Da er spørsmålet mitt: Vil statsråden ønske et slikt
forslag fra Arbeiderpartiet velkommen?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:30:22 ] : Jeg skulle
gjerne ha ønsket det velkommen hvis Arbeiderpartiet hadde tenkt
noen nye tanker selv. Men det Arbeiderpartiet har gjort, er å sette
seg ned og se på to års arbeid i departementet og på vår lov som
er ute til høring, og så har de bare kopiert noen av forslagene
og strammet til litt ekstra i et ønske om å framstå som handlekraftige
og tøffe. Det er lite imponerende. Det er også et veldig godt eksempel
på den idétørken som er i Arbeiderpartiet for tiden. De kopierer
forslag fra regjeringen som vi har ute på høring og under arbeid,
og så legger de frem et lite gjennomarbeidet Dokument 8-forslag.
Regjeringen stiller krav til trossamfunnene
i vår lov som er ute til høring, og som jeg regner med at representanten
har lest. Nå er vi veldig spente på hvilke svar vi får tilbake fra
høringen når det gjelder krav til både når og hvordan de skal få
støtte. Men hvis de ikke innfrir krav, ønsker vi også å vurdere
hvordan vi skal trekke tilbake støtte. Det vil Stortinget få god
anledning til å diskutere når loven kommer hit.
Abid Q. Raja (V) [10:31:32 ] : Jeg har lyst til å ta opp et tredje
tema også, og det er selvfølgelig ekstremisme. Ekstremisme kan være
så mye. Nå har vi fått en undersøkelse – det var vel denne uken
– hvor vi ser at det er en del jødehat i majoritetssamfunnet, men
også i minoritetsmiljøer. Muslimene har et jødehat, men vi ser at
det også er fordommer mot muslimer. Det er en del ting som jeg mener
vi må ta tak i når vi starter dette dialogarbeidet.
På Litteraturhuset arrangerte jeg
en del dialogmøter for noen år siden, og der hadde vi nettopp en
jødehater som sto og målbar dette jødehatet mens kronprinsen satt
i salen. Det er den samme jødehateren som noen år senere fikk Fritt
Ords Honnør, bl.a. for å ha tatt initiativ til å lage en fredsring
rundt synagogen da den var truet. Så det er klart at man kan endre
folk. Spørsmålet er: Hvordan ser kulturministeren for seg at dette
nye arbeidet man nå skal gå i gang med, med f.eks. Muslimsk Dialognettverk
Norge, kan være med på å endre barn og unge?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:32:33 ] : Jeg tror
at en aktør som Muslimsk Dialognettverk Norge vil ha en helt sentral
rolle, derfor har jeg veldig store forventninger til å møte dem
og få presentert det arbeidet som de ønsker å gå i gang med. Vi
har også flere handlingsplaner, og vi har vedtak fra Stortinget
som vi følger opp, når det gjelder å bedre dialogen. Men i tillegg
til stortingsvedtak og det myndighetene kan gjøre, må vi se på hvordan
dialogen er i hverdagen. Hvordan forholder vi oss til våre barn
og unge på skoler, og til andre voksne på arbeidsplassen, for å
forhindre hat og ekstremisme?
Et eksempel jeg har lyst til å dra
fram, er teaterstykket som skal settes opp på Det Norske Teatret,
hvor en gruppe har fått midler fra Kulturdepartementet for å fortelle
om ekstremisme. Der forteller en tidligere ekstremist gjennom en
tale fra scenen hvorfor han kom inn i det miljøet, hva som gjorde
at han havnet der, og hvordan man skal komme seg ut.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Abid Q. Raja (V) [10:33:49 ] : Jeg innledet for så vidt min
politiske karriere med å være i dette dialogarbeidet. Det var ikke
meningen at jeg skulle bli stortingspolitiker. Meningen var å forandre
vår samtid når det gjelder disse kulturelle utingene som vi ser
finnes i samfunnet, og det må være et målrettet arbeid.
Når man snakker om integrering i
Norge, og for så vidt også i resten av Europa, snakker man hovedsakelig om
fire ting. Man snakker om språk – man må lære seg språket, man må
ta utdanning, man må oppføre seg lovlydig, og man må være i arbeid.
Når man har gjort disse tingene, har de fleste europeere, særlig
i sosialdemokratiet, følt at man er i mål. Man har lært seg språket,
har tatt utdanning, er ikke kriminell, og man er i arbeid – det er
flott.
Jeg vil mene at det egentlig bare
er grunnplanken for å nærme seg noe man kan kalle å være en integrert
borger. Å være en integrert borger er mye mer. Man kan være alle
de tingene – altså de fire tingene å kunne språket, ha utdanning,
være i arbeid og være lovlydig – og fremdeles f.eks. mene at kvinnens
plass er bak lukkede dører på kjøkkenet, og at hun ikke skal delta
på lik linje. Man vil selvfølgelig ikke tvinge henne til dette,
men det er en holdning man har. Er man da en integrert del av samfunnet?
Man kan f.eks. mene at de som har en annen religion enn en selv,
er dårligere mennesker, eller at de som kvitter seg med den religionen
de tilhører – hvis de f.eks. konverterer – er noen man må støte
vekk sosialt. Er man da integrert? Man kan f.eks. mene at homofile
ikke skal ha samme rettigheter som andre, eller for så vidt ikke
er like gode mennesker. Er man da integrert? Og om man f.eks. ikke
har samme tro på demokratiet som vi har ellers i samfunnet – er
man da integrert?
Jeg mener vi må vekk fra den gamle
måten å tenke på. Integrering er mer enn språk, utdanning, arbeid
og lovlydighet. Integrering er også verdier. Det er den verdidebatten
jeg er opptatt av at det nye nettverket som kommer, skal kunne klare
å stå i.
Det holder ikke bare å kjempe om
halalmatsertifisering, som på en måte er det ene store arbeidet
som står igjen for dagens Islamsk Råd Norge. Det handler om mye
mer. Hvis man kommer til et land som Norge for å få et bedre liv
for både seg selv og sine barn, må man også forsøke å delta i de
frihetene som dette landet står for. Det må vi ha tro på. Vi må
ha tro på at mennesker endrer seg, slik jeg illustrerte med den
jødehateren – det er det sterkeste eksempelet jeg kan komme med,
for vi endret mange steinkastere på Litteraturhuset. Det var enklere.
Jeg trodde ikke selv vi kom til å klare å endre den jødehateren,
men det ga meg mot til å tro at vi kan endre alle hvis vi bare legger
til rette for det arbeidet.
Min oppfordring til kulturministeren
er å gå i gang med dialogen med det nye Muslimsk Dialognettverk Norge,
og så håper jeg de klarer å fylle tomrommet etter Islamsk Råd Norge.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. Det er behov for å ha en pause
i møtet før vi går til votering, og det vil bli ringt til votering
litt senere. Jeg vil anbefale representantene å holde seg på huset,
slik at man er her når det blir ringt til votering. Da går Stortinget
til pause.
Møtet avbrutt
kl. 10.37.
___________
Stortinget gjenopptok
sine forhandlinger kl. 11.14.
President: Olemic Thommessen