Jan Bøhler (A) [11:34:53]: Jeg takker for svaret.

Jeg vil understreke at byggingen av nytt regjeringskvartal handler om det største nasjonale byggeprosjektet i hvert fall i ti år framover, og om nasjonale symboler som har stor betydning både for byen og for landet, og det bør ha bred forankring i Stortinget og i opinionen.

Jeg var veldig fornøyd med de rundene vi hadde i 2015, om hva som kunne vurderes med hensyn til å redusere bygningsvolumet. Statsråden konkluderte med, som han også sa til Aftenposten 18. desember, når det gjaldt bruk av de bygningene som kalles R5 og R6, at det var godt grunnlag for å gå videre med dette. Min bekymring er at jeg siden den gang ikke har sett noen nærmere tilbakemelding om det. Jeg la merke til at etter kåringen av vinneren nå gjentok statsråden at det var fleksibelt med hensyn til bygningsvolum. Mitt spørsmål er: Mener ikke statsråden at det er på tide nå for dem som jobber med prosjektering og planlegging, å vite mer om størrelsen på bygningsvolumet enn at man skal vente helt til 2019 med endelige beslutninger?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:36:10]: Dette er, som representanten Bøhler sier, et stort prosjekt, og det er i hjertet av Oslo. Derfor er vi opptatt av en god forankring gjennom en god dialog med Oslo bystyre og byrådet, og de har gitt sin tilslutning til hovedgrepene i reguleringsplanen. Vi orienterer også Stortinget med jevne mellomrom, bl.a. gjennom budsjettproposisjonene.

Så er det riktig som representanten sier, at vi hadde en god diskusjon om dette i 2015, og etter det ble prosjektet nedskalert ved at vi gikk fra 25 m² til 23 m2. Vi orienterte allerede i desember 2015, og så videre i budsjettproposisjonen for 2017, om at det ikke var aktuelt å gå videre med R6 – og det av sikkerhetshensyn. Men fortsatt vurderer vi hvordan vi kan bruke R5. Vi mener at det skal kunne brukes til regjeringsfunksjoner. Det vil også bli vurdert en trinnvis utbygging, slik at vi har den fleksibiliteten som vi hele tiden har varslet.

Jan Bøhler (A) [11:37:17]: Jeg takker for tilleggssvaret.

Det er klart at 9 000 m2 er en ganske ubetydelig nedskalering av et prosjekt på – jeg tror det er – 144 000 m2, som det handler om nå. Men hvis man beholder fem departementer som i dag er i R5, vil det være en stor endring av bygningsvolumet. Så jeg mener at når man holder på med arkitektkonkurranser, holder på med prosjektering, skal inn i disse fasene, er det behov for å ta beslutningen om bruk av R5.

Statsråden viser til god prosess med byrådet i Oslo osv. Jeg la merke til at byrådslederen i Aftenposten kommenterte vinneren av arkitektkonkurransen, han kalte prosjektet en steinørken og brukte ganske sterke ord om at byrådet ønsket bl.a. bruk av UD videre. Jeg har sett en rekke lederartikler i ulike aviser – både flere stortingsrepresentanter, tidligere statsminister og tidligere utenriksministre har tatt opp debatten. Statsråden viser i de sammenhenger bare til sikkerhetshensyn. Mitt spørsmål er: Er det ikke behov for å tenke igjennom om de sikkerhetshensynene skal trumfe så mye av den offentlige debatten som det ser ut til at statsråden legger opp til?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:38:33]: Nå er nok den offentlige debatten noe mer nyansert enn det representanten Bøhler gir uttrykk for. Jeg har også lyst til å si at jeg er glad for Bøhlers engasjement i denne saken, og at representanten ved flere anledninger har tatt den til åpen diskusjon i Stortinget – det mener jeg er svært viktig. Nettopp fordi det nye regjeringskvartalet skal være åpent, det skal være inkluderende, det skal være en del av bykjernen, er det viktig at ulike hensyn vektlegges. Og det er forskjellige grunner til at både den forrige og den nåværende regjering har lagt vekt på samling av departementene. Det handler også om effektivitet i regjeringsarbeidet. Det handler om å unngå stengte gater og sikring av mange bygg rundt om i Oslo, som også er en del av hvordan man kan åpne byen mer. Så det er en totalvurdering. Men når vi tar beslutningene, må det være basert på fakta, og det betyr at når endelig beslutning om R5 skal tas, må det være faktabasert, og da må vi vite at dette også er sikkert, ellers er jeg helt sikker på at det blir nye runder om det også i Stortinget. Men jeg ser frem til videre diskusjon og åpenhet rundt utviklingen av det nye regjeringskvartalet.

Ruth Grung (A) [11:43:11]: Takk for svaret. Slik jeg oppfatter det, er det en vanskelig balansegang mellom det å gi risikolån og samtidig ha bred aksept i befolkningen for hvordan vi forvalter offentlige midler, ikke minst skattepenger.

Jeg mener det er viktig med en offentlig debatt. Etter at jeg sendte over spørsmålet, kom det også et svar fra Innovasjon Norge, det synes jeg er positivt. Er det slik at det er ulike vilkår knyttet til risikolån i distrikter enn ellers? Er de innfridd? En postdoktor fra Det juridiske fakultet i Bergen stiller også spørsmål om dette er i samsvar med EØS-reglene.

Ministeren henviser til at det er løftet opp på generell basis. Er det slik at ministeren etterprøver om det skjer også i enkelttilfeller, der man har stilt spørsmål f.eks. om denne tildelingen? Det viser seg at det kort tid etter faktisk ikke var grunnlag for lønnsomhet, og bedriften gikk konkurs – beklageligvis.

Statsråd Monica Mæland [11:44:12]: Jeg har virkelig ingen problemer med at det blir en offentlig debatt om dette, det forstår jeg veldig godt når det gis et lån på 5 mill. kr, og noen måneder etter går bedriften konkurs. Men vi må da legge til grunn at Innovasjon Norge har gjort en konkret vurdering, sett et potensial for bedriften. Det er ikke slik at det at en bedrift går med tap, hindrer bedriften i å få risikolån. Men Innovasjon Norge skal gjøre en faglig vurdering av hvilket potensial som ligger til grunn. Jeg kjenner ikke hvilke vurderinger som er gjort der. Innovasjon Norge både skal og må ta disse vurderingene selv og stå inne for de beslutningene de tar. Derfor synes jeg også det er bra at de svarer for disse beslutningene.

Når det gjelder vår oppfølging, kan den skje basert på enkelthendelser, enkeltselskaper og omtale i avisen. Vi kan selvfølgelig stille spørsmål, det gjør vi, men vår hovedoppfølging skjer gjennom eierdialog hvor vi påser at Innovasjon Norge når de målene de skal. Det er forskjell på risikolån i distriktene og i sentrale strøk. Og det er meldt til ESA.

Ruth Grung (A) [11:45:18]: Takk for svaret fra ministeren.

En annen problemstilling som har dukket opp i kjølvannet av støtten, er at eierne har etablert selskapskonstruksjoner hvor de har tatt ut betydelig utbytte. Hvordan stiller ministeren seg til den problemstillingen, ved at bedrifter som har gått bra over lang tid – og det er bra at de tjener penger – tar ut utbytte i egne selskap, og så søker om lån til det som er igjen av virksomheten?

Statsråd Monica Mæland [11:45:50]: Her støtter jeg meg på det lovverket vi har, som er ganske grundig og godt når det gjelder konkursrammete virksomheter. Da er det slik at kreditorene i et selskap selvfølgelig grundig går igjennom hvordan reglene for dette er etterlevd. Det er veldig klare regler for hvordan man kan håndtere et bo, gitt at det f.eks. er insolvent. Jeg regner med at konkursgjennomgangen blir klarere om det som er gjort, er gjort på en lovlig og korrekt måte.

Nicholas Wilkinson (SV) [11:50:16]: Vi står fortsatt i en situasjon der likelønnen knapt har bedret seg over veldig mange år. Det går framover, men det går altfor sakte.

Statsråden har rett i at om vi utligner for sektor eller arbeidstid, er det noe mer likt. Men vi kan jo f.eks. ta med finansinntekter og det at menn fortsatt eier størsteparten av eiendommene i Norge. Når regjeringen velger å gi store skattekutt til dem som eier mange aksjer, øker det inntektsforskjellene i samfunnet.

Jeg takker for svaret om hva regjeringen har gjort av grep til nå, men jeg vil også stille et oppfølgingsspørsmål: Hvilke nye grep vil regjeringen ta framover – utover å vise til partene i arbeidslivet – for å sikre bedre likestilling mellom menn og kvinner når det gjelder både lønn og inntekt?

Statsråd Anniken Hauglie [11:51:02]: Det er viktig å understreke partenes ansvar for lønnsdannelsen i Norge. Det er litt vanskelig å se for seg at man skal gripe inn i hvordan lønnsdannelsen skal være. Det er prioriteringer som partene gjør i de ulike sektorene.

Vi gjør mye. Som jeg sa, har vi nå hatt ute på høring et forslag om fortrinnsrett til heltid, at man når man har hatt deltidsstilling, kan få fortrinnsrett til stillinger som lyses ut. Vi støtter flere prosjekter for å bidra til mer utradisjonelle valg. Jeg nevnte «Jenter og teknologi». Jeg kunne også nevnt «Menn i helse». Vi har endret arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven, nettopp for å bidra til økt fleksibilitet for arbeidstakerne. Vi har også igangsatt flere prosjekter og nedsatt arbeidsgrupper i ulike departementer, nettopp for å se på hvordan kjønnsforskjellene påvirker.

Vi har store kompetansesatsinger også innenfor de sektorer og bransjer hvor kvinnene dominerer, fordi vi vet at kompetanse også vil kunne påvirke lønn. Går man fra en deltidsstilling til en helere stilling, får man lettere tilgang på kompetanse. Kompetanse bidrar også til økt lønn. Vi ser (presidenten klubber) at utviklingen går i rett retning.

Nicholas Wilkinson (SV) [11:52:11]: Jeg må si at nå er jeg litt skuffet. Det jeg spurte om, var hvilke nye grep regjeringen vil gjøre nå, utover å vise til partene i arbeidslivet – og vi fikk listet opp de samme grepene som statsråden skrøt av i sitt første innlegg. Det jeg spør om, er: Hvilke nye grep vil regjeringen gjøre for likestilling?

La meg starte på et veldig viktig felt for oss i SV – som et godt forslag til hvor regjeringen kan starte. Ja, det er gjort noen grep når det gjelder fortrinnsrett til heltid. Det kan være bra. Men vi har store problemer. Jeg skal nå straks møte Madeleine. Hun er helsefagarbeider, har kun 19 pst. stilling og ønsker å jobbe mer, men får ikke muligheten. Vi vet at 40 pst. av kvinner jobber deltid, mot 16,8 pst. av menn. Vi vet også – som statsråden sier – at det ofte er i offentlig sektor problemene er størst. Vil regjeringen gå sammen med SV for å sikre en rettighetsfesting av heltid, slik at vi kan få flere i heltidsstilling, spesielt innen helse- og omsorgssektoren, men også i resten av offentlig sektor?

Statsråd Anniken Hauglie [11:53:11]: Vår felles velferd er avhengig av at flere jobber mer. Dessverre er det slik at litt for mange jobber deltid frivillig. Vår oppgave er selvfølgelig å fjerne alle stengsler som hindrer ufrivillig deltid. Det gjør vi – bl.a. med de forslagene som har vært ute på høring. Høringsfristen er ennå ikke gått ut, så vi får komme tilbake igjen til oppfølgingen av høringsuttalelsene. Men hovedutfordringen i dag er at for mange jobber deltid frivillig.

Det er viktig at vi fjerner de stengslene som holder folk utenfor. Vi gjør flere ting nå. Blant annet har vi – som jeg sa – igangsatt flere prosjekter under flere departementer. Det er arbeid som pågår nå, som selvfølgelig skal følges opp når det arbeidet blir avsluttet i løpet av året. Vi har kompetansehevingen som vi nå har igangsatt innenfor viktige kvinnedominerte sektorer – innenfor læreryrket, innenfor barnehageyrket. Kompetansepluss-ordningen er viktig nettopp for å heve kompetansen hos dem som er ufaglærte. Vi vet at kompetanse vil kunne føre til høyere lønn for dem som i dag har lav kompetanse og små stillingsbrøker.

Masud Gharahkhani (A) [11:58:02]: Jeg mener kulturministeren må lytte. Ministeren mangler innsikt i Medie-Norges utfordringer. Hennes argument er at kutt bidrar til innovasjon. Vel, pressekutt betyr mindre innovasjon. På kort tid har 1 000 journalister forsvunnet ut av redaksjonene. Google og Facebook har spist nesten 3 mrd. kr av annonseinntektene. Regjeringens kutt betyr konkret at 30–40 nye journalister forsvinner fra redaksjonene. Mediemangfold er en viktig del av vårt demokrati. Kulturministeren har ansvaret for mediepolitikk. I det ligger å bidra til mer mediemangfold, ikke mindre. Kulturministeren har også innrettet kuttforslagene slik at det er de store, meningsbærende avisene som rammes mest, altså de som er mest sitert.

Mitt spørsmål er om vi ser en ny mediepolitikk fra kulturministeren – ikke en bestevenn-strategi, men en uvenner-strategi, der de mediehusene som er mest uenige med Høyre, får størst kutt.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [11:59:00]: Jeg er enig med representanten i at det er vår oppgave å sikre en fri og uavhengig presse. Frie og uavhengige medier er en del av demokratiets infrastruktur. Selv om mediemangfoldet peker på at mediene skal være selvfinansierende, er det også en viktig oppgave for oss politikere å sikre denne uavhengigheten. Da mener jeg at støtten slik den er innrettet i dag – pressestøtten som ble etablert på slutten av 1960-tallet – ikke ivaretar det å gi mediene en bærekraftig forretningsmodell, som sikrer et mediemangfold over hele landet, og som sikrer overgangen til de digitale plattformene. Vi ser at det viktigste, som mange peker på nå, fordi man øker digitale abonnement fremfor papiravisabonnementene, er innføringen av nullmomsen, som Arbeiderpartiet sa var veldig vanskelig, men som denne regjeringen innførte, og som nå gir en indirekte støtte, en økning på om lag 450 mill. kr.

Masud Gharahkhani (A) [12:00:09]: Arbeiderpartiet har stått i front for nullmomsen. Høyre var en av de siste som kom på banen.

Jeg hører også at kulturministeren sier at hun skjermer lokalavisene for kutt, men jeg mistenker at kulturministeren ikke ønsker en offentlig debatt om at produksjonsstøtten har stått stille over flere år med Høyre og Fremskrittspartiet, og gang på gang er foreslått kuttet i. La meg bruke et konkret eksempel fra mitt vakre fylke, Buskerud, som jeg vet kulturministeren kjenner godt til, og Eikerbladet: Fra 2013 til 2016 har annonseinntektene falt med 2,5 mill. kr. De har gjort store kostnadskutt. I den samme perioden har pressestøtten kun økt med 4 000 kr.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan mener kulturministeren at hun skjermer lokalavisene, når de minste avisene får reelt kutt fordi støtten deres ikke er justert for pris- og lønnsvekst over flere år?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:01:02]: Jeg må opplyse representanten om at faktisk noe av det siste Arbeiderpartiet sa før de forlot regjeringskontorene for fire år siden – det begynner heldigvis å bli lenge siden – var at det var umulig å gjøre noe med hensyn til å innføre nullmomsen. Det er altså denne regjeringen – til tross for det Arbeiderpartiet har sagt – som har fått den på plass, og veldig mange aviser hevder nå at det er det viktigste bidraget for å skape mer innovasjon og sørge for at flere abonnenter går over til digitalt.

Så er det ingen hemmelighet at vi har vært opptatt av å få endret på innretningen av produksjonstilskuddet, fordi vi mener det ikke sikrer oss et godt nok og bredt nok mediemangfold. Derfor er vi nå i full gang med en stortingsmelding, som vi skal legge frem for Stortinget, hvor vi arbeider med å finne løsninger som sikrer at pressen og en mediebransje som er inne i en veldig krevende omstillingsfase, får de verktøyene de trenger for å sikre oss en fri og åpen presse også i fremtiden.

Kjersti Toppe (Sp) [12:05:27]: Eg er ueinig med statsråden i at denne teikneserien omhandlar personar som søkjer hjelp for alminnelege helseplagar. Dei fleste ser på denne teikneserien på ein annan måte, bl.a. har Legeforeininga reagert sterkt på denne framstillinga, og dei har skrive brev til Justis- og beredskapsdepartementet om at dei meiner at framstillinga av legen som nekta pasienten behandling, er svært uheldig som informasjonsformidling frå offentlege myndigheiter. Det bryt med Legeforeiningas verdiar og politikk og kan føra til eit brot på den tilliten alle pasientar skal ha til ein lege. Dei ber difor om ei korrigering av det bildet som no er skapt.

Er statsråden ueinig med Legeforeininga? Og vil ikkje departementet korrigera det bildet som er skapt?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:06:28]: Som jeg har gjort rede for, mener departementet at dette rett og slett er en beskrivelse av det som er regelverket i Norge. Dersom man oppholder seg ulovlig i Norge, har man ikke de samme rettighetene knyttet til helse som det man har dersom man oppholder seg her på lovlig vis. Derfor mener vi at det ikke er noen grunn til å korrigere dette, og vi kommer heller ikke til å ta initiativ til det.

Så vil vi selvfølgelig sende et skriftlig svar til Legeforeningen, der vi også redegjør for dette.

Kjersti Toppe (Sp) [12:07:04]: Det er korrekt at det ikkje er det same regelverket, men vi har eit regelverk i Noreg for helsehjelp til personar utan fast opphald i riket. Helse er jo ein grunnleggjande menneskerett som er slått fast i internasjonale konvensjonar. I forskrift om rett til helse- og omsorgstenester i Noreg slår ein fast at alle har rett til omgåande helsehjelp, til helsehjelp som er heilt nødvendig og ikkje kan venta, til nødvendig helsehjelp før og etter fødsel og abort og til smittevernhjelp. Barn har òg utvida rettar. Dei har rett til nødvendige helse- og omsorgstenester frå både kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta.

Når statsråden omtalar helse som eitt omgrep, framstiller ein det slik at har ein ikkje dokument i Noreg, får ein ikkje helsehjelp. Dette burde verta korrigert, og eg vil igjen spørja om ikkje statsråden ser at ein bør nyansera bildet og framstillinga som har vorte skapt i denne teikneserien.

Statsråd Sylvi Listhaug [12:08:10]: Når det gjelder denne tegneserien, var det snakk om alminnelige helseproblemer i sammenheng med en forkjølelse. Da har man ingen rettigheter til å få hjelp.

Så er det helt riktig som representanten påpeker, at det finnes et regelverk som er underlagt helseministeren, som klargjør på hvilket tidspunkt man ved ulovlig opphold i Norge har krav på helsehjelp. Dette ble sist gang – etter det jeg kjenner til – revidert og tydeliggjort i 2011. Det var da representanten Toppes parti satt i regjering, og dermed vil jeg tro at hun også støtter det regelverket som ligger til grunn i dag.

Men som sagt mener vi at det ikke er grunnlag for korreksjon, rett og slett fordi det tilfellet som er omtalt i denne tegneserien, ikke innbefatter de rettighetene som man påpekte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:12:46]: Jeg takker for svaret. Igjen må jeg dessverre registrere at statsråden bidrar med selvskryt, mens problemer som blir beskrevet, blir skjøvet nedover i systemet. Det er statsråden som sitter med det overordnede ansvaret for norsk politi. Det er riktig at det har vært en økning i antall politistillinger, men det er framfor alt det sentrale byråkratiet som har økt. Det som dessverre har skjedd i denne perioden, er at politiets evne til å handle i hverdagen er blitt redusert. Fremskrittspartiet gikk i 2013 til valg på å legge ned POD, men i løpet av fire år er antallet ansatte nesten doblet.

Så til den konkrete saken. I Budstikka sier lederen for politiets operasjonssentral i Oslo, Runar Skarnes, at slik er situasjonen i Oslo også, og politireformen handler om like tilbud i hele distriktet. Er statsråden enig i det? Skal folk i Asker og Bærum forvente at en fortsatt må hyre inn vektere i framtiden, eller kan statsråden garantere at den lokale politiberedskapen blir styrket, slik at en slipper å hyre inn vektere i framtiden?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:13:50]: Som jeg nettopp gjorde rede for i mitt hovedsvar, er det – og har vært – en historisk satsing på norsk politi. Når man ser på den satsingen som har vært, har Oslo politidistrikt i særdeleshet kommet godt ut av det. Noe av den høyeste polititettheten vi har i dette landet, finner vi nettopp i Oslo politidistrikt. De har en dekningsgrad på 2,4 per 1 000, som er betydelig over landsgjennomsnittet, som har en målsetting om å nå 2 per 1 000, men som foreløpig, med den økningen som har vært, har gått opp til 1,83 per 1 000. Så det er en god utvikling. Oslo politidistrikt har kommet godt ut av det, og det vil fortsatt være synlig gjennom politiets kraft også i Asker og Bærum.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:14:54]: Jeg spør igjen om den konkrete situasjonen som folk i Asker og Bærum opplever. De opplever at etterforskningsmiljøet er blitt svekket, at arresten er lagt ned, at ledelsen i det nye politidistriktet er både i og fra Oslo, og at en har hatt et dramatisk fall i antall pågripelser i perioden etter den omorganiseringen som har vært. I mai 2016 var det 112 pågripelser i Asker og Bærum. I mai 2017 var det 32.

Mitt spørsmål er: Når kan folk i Asker og Bærum forvente økt tilstedeværelse av politiet, flere patruljer og flere pågripelser enn det har vært før?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:15:32]: Det er viktig for meg å understreke at når politiet står i en reform, som de gjør nå, er det krevende i den omstillingen at all den økte politikraften ikke er like synlig. Det er en midlertidig fase mens man står i personalløpet, og så vil dette etter hvert bli mer og mer synlig.

Det er ikke riktig, som representanten har påstått, at økningen i antall politistillinger har gått til byråkrati – det er direkte feil. I inneværende år, da vi har økt med rundt 500 nye årsverk i politiet – og det kommer til å være enda flere når vi kommer til slutten av året – er det politidistriktene ene og alene som er prioritert. Politidirektoratet, som denne representanten og andre viser til, har en ganske marginal andel politiutdannede, rundt 50 er det korrekte tallet, så jeg ber om at man i beskrivelsen av situasjonen i hvert fall holder seg til realitetene og ikke beskriver noe som ikke er riktig.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:20:26]: Jeg takker for svaret.

Jeg vil benytte anledningen til å gi en beskrivelse av organisasjonen vi nå snakker om. Dette er en erklært nasjonalsosialistisk organisasjon som hyller Adolf Hitler som en helt, og som mener at både den såkalte homolobbyen og den såkalte jødiske eliten skal knuses. Deres eget program sier at utenlandske og innenlandske medier som opptrer folkefiendtlig, skal kunne forbys, og at en folkedomstol skal opprettes for å straffeforfølge alvorlige tilfeller av folkeforræderi. Undertegnede er selv blitt omtalt som en folkeforræder på deres nettsider.

Det er ikke snakk om ytringer vi ikke liker, men om ytringer som legger grunnlaget for å skade mennesker. Det er voldsromantikk og oppfordringer til forfølgelse. De har gjennomført en rekke aktiviteter. I mitt eget fylke har de hatt markeringer i flere byer. Noen ganger har det blitt tillatt av politiet, men i ett tilfelle ble det forbudt av politiet. Mitt spørsmål er: Hvor konsekvent er politiets arbeid på dette feltet, og hvilke tiltak settes i gang spesielt rettet inn mot å hindre denne gruppens organisering?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:21:36]: Jeg kan forsikre representanten om at oppfølgingen av den nevnte gruppen i høyeste grad er tatt på alvor. Som jeg nettopp viste til i mitt hovedinnlegg, har Politiets sikkerhetstjeneste dette høyt på sin liste. Så må vi også legge til grunn at PSTs vurdering er at det tross alt er lite sannsynlig at høyreekstreme vil gjennomføre en terrorhandling i Norge i inneværende år. Høyreekstremismen i Norge karakteriseres fortsatt som uorganiserte, løst tilknyttete nettverk. Jeg er enig med representanten i at dette er alvorlige holdninger som man skal ta på alvor, og så er det en bekymring at vi ser en utvikling til vekst og bedre organisering. Det må vi ta på alvor. Det gjøres, og det kan jeg forsikre representanten om at blir gjort.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:22:45]: Denne gruppen har søkt om å få gjennomføre en demonstrasjon under parolen «knus homolobbyen» og fikk tillatelse til dette. Så ble den trukket tilbake fordi politiet ble redd for at motdemonstrantene skulle lage bråk. Demonstrasjonen ble gjennomført i Kristiansand i stedet for i Fredrikstad, i mitt fylke. De hadde en markering på valgdagen utenfor mitt eget valglokale i Sarpsborg. De har forsøkt å sperre et valglokale i Arendal. De gjennomførte en markering i Fredrikstad senest 23. september, den ble tillatt av politiet. De gjennomførte en markering i Halden i starten av sommeren, da jeg selv møtte dem. De ble fjernet av politiet, og de flyttet seg så til Sarpsborg, hvor de fikk tillatelse til en markering.

Mitt spørsmål er: Når vi på 1990-tallet og starten på 2000-tallet innførte en rekke tiltak og programmer for å motvirke en nynazistisk organisering, så vi at det fungerte. Da var det veldig nødvendig fordi disse organisasjonene begikk vold. Nå ser vi en økende aktivitet i disse miljøene igjen. Må vi vente til de begår vold før vi ser målrettete programmer og tiltak?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:23:49]: Nei. Det er mitt klare svar. Vi må håndtere dette på det stadiet det er nå. Vi må forhindre fremvekst. Vi må forhindre en utvikling hvor man ser en økt rekruttering, slik som vi har sett i en del andre land rundt oss. Vi har sett i Sverige en svært bekymringsfull utvikling med den samme organisasjonen. Så er det heldigvis ikke slik i Norge i dag som vi ser i vårt naboland Sverige. Derfor er det viktig at vi på et tidlig tidspunkt setter inn tiltak, noe vi gjør, at vi følger opp gjennom Politiets sikkerhetstjeneste og de ordinære polititiltakene, men også at man gjennom handlingsplanen setter inn gode tiltak som virker forebyggende, og som forhindrer utvikling av ekstremisme. Så dette må følge mange spor, og ingen enkeltspor alene løser problemet. Men vi er oppmerksom på det. Vi setter inn tiltak, og vi skal ikke tillate at dette får utvikle seg i negativ retning med økt rekruttering.

Jette F. Christensen (A) [12:28:57]: Det hadde jeg også håpet.

Arbeiderpartiet er ikke imot internett, men vi tror ikke det går an å «chatte» seg til en kompetansereform i arbeidslivet. Derfor hadde vi også over 50 mill. kr til konkrete prosjekter der det var viktigst. I Hordaland og Rogaland ville vi gjennomføre konkrete kompetanseprosjekter innenfor bransjer som omsorgssektoren og bygg og anlegg. Det var viktig og presserende der og da for ekte folk i ekte jobb.

Det som mangler i Høyres satsing, er nettopp en helhetlig prioritering – å løfte dem som er i jobb nå. Jeg så ikke noe annet gjennom valgkampen enn at denne kompetansereformen ble omtalt. Men når budsjettet kommer, så finnes den ikke.

Da må jeg spørre: På hvilken måte vil et nettsted konkret bidra til å øke kompetansen i arbeidslivet?

Statsråd Henrik Asheim [12:29:52]: La meg begynne med at det å si at dette tilbudet er å «chatte» seg til kompetanse, synes jeg er en veldig spesiell måte å omtale dette på, nettopp det at vi sørger for at mennesker rundt om i hele landet kan få veldig mange av de rådene som de har etterspurt lenge. De diskusjonene som jeg møter på med jevne mellomrom, er at vi trenger flere rådgivere her og der. Vel, dagens teknologi gjør det også mulig å ha rådgivningen sentralisert, med god kompetanse til å gi hjelp.

Det er altså sånn at vi for fire år siden kom inn i regjering, og ble gjenvalgt nå for fire nye år. Og som jeg sa i mitt svar, dette er ikke en «quick fix» som man løser i ett budsjett. Dette kommer vi til å måtte jobbe med, ikke bare i årene som kommer, men i tiårene som kommer. Det kommer til å være en av de store testene på om folk får bli en del av arbeidslivet.

La meg nevne at utdanningssektoren trenger å rigges om for en ny situasjon hvor folk også skal ha utdanning hele livet. Jeg har nevnt Kompetansepluss, som er et kjempeviktig tilbud for å gi kompetanse til dem som allerede er i jobb – med nesten en dobling fra da de rød-grønne styrte. Vi har fire år til hvor vi kommer til å komme med svært mange tiltak på dette området.

Jette F. Christensen (A) [12:30:57]: Jeg er helt enig med statsråden i at dette er et langsiktig arbeid, men med alle langsiktige prosjekter må vi begynne et sted. Derfor begynte Arbeiderpartiet med en bevilgning på 50 mill. kr til konkrete kompetansehevende tiltak i Hordaland og Rogaland innen bygg og anlegg og innen helse og omsorg.

Det er noe jeg ikke forstår: Når man har omtalt en kompetansereform som et stort prosjekt, som er et konsept som finnes, synes jeg det er underlig at det ikke er omtalt i budsjettet som foreligger nå, at det ikke er noen langsiktige planer for det, at det bare er den rådgivende internettsiden. Den er sikkert vel og bra, men jeg etterspør de konkrete, langsiktige planene, som jeg gjerne vil diskutere med statsråden her. Men akkurat nå er det ikke så veldig mye på bordet å diskutere.

Statsråd Henrik Asheim [12:31:44]: Jeg er veldig enig med representanten Christensen i at man må begynne et sted. Vi begynte for fire år siden, og jeg registrerer at Arbeiderpartiet mener at de begynte da de kom med krisepakker to år etterpå. Jeg mener at nettopp det faktum at dette er et så stort område – som omfatter mange departement, mange sektorer i samfunnet vårt – gjør at det er noe vi må jobbe kontinuerlig med.

Når det kommer til kompetansereform, har mitt parti, Høyre, gitt klare løfter i denne valgkampen, og vi har gitt veldig konkrete svar på hva vi ønsker å gjøre. Et eksempel som ble trukket frem av statsministeren i valgkampen, var KompetanseFUNN, det at bedrifter kan få trukket fra på skatten ved å investere i kompetanse til sine ansatte. Det er ett av svarene, for vi ser at for mange bedrifter lønner det seg nødvendigvis ikke å heve kompetansen til de ansatte, selv om det lønner seg for samfunnet, så vi må finne måter hvor også arbeidsgivere velger å prioritere det.

Vi har veldig mange slike forslag, og jeg kan garantere representanten Christensen at de kommer til å komme i rikt monn fra regjeringen også i de neste fire årene, som de gjorde i de forrige.

Martin Henriksen (A) [12:35:15]: Spørsmålet er om kapasiteten tilsvarer det behovet man har, og om man sørger for at de pengene som går til barnehage, faktisk går til bedre kvalitet. Jeg mener fasiten etter fire år nå er ganske lange køer i barnehage, høyere priser og en forsinket plan for pedagogtetthet i barnehagene. Det kunnskapsministeren har framhevet som en stor satsing i dette budsjettet, penger til flere barnehagelærere, er det jo i praksis familiene selv som betaler gjennom høyere barnehagepris.

Når det gjelder bemanningsnorm, sier altså Kunnskapsdepartementet at den er oppfylt i gjennomsnitt. Men hjelper det egentlig barnehagebarna i Drammen, som har 6,2 barn per voksen, eller barnehagebarna i Os, som har 6,5 barn per voksen, at bemanningsnormen er oppfylt i Oslo, Ringsaker eller Hammerfest? Det blir jo ikke mer tid til barna i den barnehagen som i gjennomsnitt har altfor mange barn, av at andre barnehager har færre. Så mitt spørsmål er: Mener kunnskapsministeren at en bemanningsnorm som ikke sikrer alle barn den samme retten til en god voksentetthet, er en god nok norm?

Statsråd Henrik Asheim [12:36:24]: La meg begynne med å si litt om kvalitetsløftet, for det er noe som vi også har brukt store beløp på i forrige periode, og det er noe vi ønsker å fortsette med å gjøre. Det er nå implementert en ny rammeplan i barnehagene, og vi sier at man skal ha krav om at de som jobber i barnehagene, skal kunne norsk. Det er helt riktig, som representanten Henriksen viser til, at vi nå har forslag om pedagognorm og voksentetthetsnorm, og man sier at vi skal innføre en plikt – som vi også bevilger penger til i dette budsjettet – til god informasjonsflyt mellom barnehagene og skole og SFO.

Det er også riktig at vi foreslår å øke maksprisen med 110 kr. Samtidig skjermer vi de familiene som har dårligst råd, og på den måten mener jeg vi får både mer penger til kvalitet, vi øker barnehagebudsjettene, og vi skjermer dem med dårligst råd i mye større grad enn Arbeiderpartiet gjorde den gangen de satt i regjering.

Så til slutt, når det gjelder normen, kunne jeg godt tenke meg å stille et spørsmål tilbake til representanten Henriksen: Mener han at denne normen ikke er fullfinansiert slik man har gjennomført det nå, og ønsker han i så fall å legge en ny tradisjon til grunn for hvordan vi innfører denne typen norm?

Martin Henriksen (A) [12:37:29]: Nå fortsetter kunnskapsministeren en ny tradisjon fra denne regjeringa med å stille spørsmål når det er Stortinget som skal stille spørsmål til statsråden.

Men la meg ta tak i noe av det han har sagt. Barnehagemeldingen, som bl.a. skal gi økt kvalitet, ble heldigvis endret på flere punkter av Stortinget. Stortinget etterlyste også en bemanningsnorm og en norm for flere pedagoger i barnehagen fra regjeringa, etter at de hadde dratt beina etter seg i mange år. Det var det lagt opp til allerede av Stoltenberg-regjeringa, og i 2015 etterlyste opposisjonen en klar plan fra regjeringa for hvordan bemanningsnormen skulle innføres. Man ba da også om en vurdering av hvorvidt et krav om 50 pst. barnehagelærere burde være en del av normen. Manglende oppfølging fra regjeringas side har jo vært en frustrasjon for mange som jobber på barnehagefeltet. Nå, først i vår, kom regjeringas oppfølging, bl.a. uten en skikkelig vurdering når det gjelder 50 pst., altså halvparten, barnehagelærere i barnehagen.

Det jeg lurer på, er hvorfor ikke regjeringa har levert på det Stortinget ba om, bl.a. en vurdering av at halvparten av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere.

Statsråd Henrik Asheim [12:38:35]: Jeg merker meg at Arbeiderpartiet har begynt å finne seg godt til rette i rollen som opposisjonsparti, for nå har jeg fått kritikk både for å gjøre ting og for ikke å gjøre ting – og for at det jeg gjør, er det som Stortinget har bedt meg om å gjøre. Jeg må jo forutsette at når Stortinget faktisk ber regjeringen om å gjøre ting, da gjør regjeringen det. Og så får man beskjed om at det skulle man ikke gjort – man skulle gjort det før Stortinget ba om det! Det er en veldig spesiell tilnærming til hvordan demokratiet vårt fungerer.

Jeg merker meg at representanten ikke svarte på spørsmålet mitt, for jeg mener at det er ganske relevant hvis han mener at vi ikke har fullfinansiert det som vi helt konkret sier er fullfinansiert, nemlig at kommunene over mange år har fått nok penger til å ansette nok pedagoger og nok voksenpersoner. Så sier vi at det er noen kommuner som har prioritert det veldig bra, og noen kommuner har ikke gjort det godt nok. Og nå setter vi makt bak kravene – det holder ikke bare å bevilge penger; vi stiller noen krav ved siden av. Det er nettopp ved å si at det skal være en norm for pedagogtetthet i alle barnehager i Norge. Det mener jeg er en positiv ting, og jeg forstår ikke helt hva Arbeiderpartiet er kritisk til, med mindre de har tenkt å bevilge langt mer penger til en helt ny måte å finansiere ting på i kommunen.