Stortinget - Møte tirsdag den 12. juni 2018

Dato: 12.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 373 S (2017–2018), jf. Dokument 8:184 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [17:25:24]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Petter Eide og Nicholas Wilkinson om å stoppe direkte elektronisk innsyn i barns psykisk helse-journaler (Innst. 373 S (2017–2018), jf. Dokument 8:184 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder og ordfører for saken) Saken handler om direkte elektronisk innsyn i barns psykisk helse-journaler.

Komiteen har avholdt høring i saken, der Forandringsfabrikken, Press og Norsk Psykologforening deltok. I tillegg har Den norske legeforening og Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening sendt inn høringsuttalelser.

Komiteen er enig om at barn og unge som har det vondt, skal få hjelp, og det er helt avgjørende at både ansatte i barne- og ungdomspsykiatrien og systemene skaper tillit og trygghet. Det er viktig å sikre at informasjon som deles, ikke går videre uten samtykke og uten at barnet er med på å styre dette.

I lovverket vektlegges foreldreansvaret, og det er viktig at foreldrene får informasjon for å kunne følge opp ungen sin på best mulig måte. Samtidig er det svært uheldig dersom barn som har behov for å snakke fortrolig med behandler, unnlater å gjøre det fordi de ikke er trygge på at informasjonen ikke går videre til foreldrene.

Flertallet understreker i innstillingen at vi må forsikre oss om at systemene er gode nok. Flertallet understreker at det er viktig å ha gode rutiner, og at det må sikres høy bevissthet blant fagfolk. Helsepersonell må også gis grundig opplæring i unntaksbestemmelsene for å unnta informasjon fra foreldrene, og det må legges til rette for at helsepersonell både har tid og rom til å gjøre disse viktige vurderingene.

Komiteens tilråding er at representantforslaget ikke vedtas. Tilrådingen fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

To mindretallsforslag fremmes. For Kristelig Folkepartis del viser vi til Psykologforeningens høringsuttalelse, som peker på at hovedutfordringen er at journalreglene i dag er formulert slik at man har plikt til umiddelbart å nedtegne informasjon fra timene, og at når journalsystemet er rigget slik at man umiddelbart får elektronisk innsyn, utfordrer det prinsippet om at man må ha mulighet til reelt å ivareta unntaksbestemmelsene om foreldrenes innsyn – for å ivareta nettopp barnets hensyn når en er utrygg på om foreldrene faktisk vil en vel når det gjelder det de har å fortelle til sin behandler.

Med dette tar jeg opp mindretallsforslaget fra Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Olaug Bollestad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Tellef Inge Mørland (A) []: For de barn og unge dette gjelder, er det viktig at vi tar på alvor spørsmålet om direkte innsyn i barns psykisk helse-journaler. Samtidig tror jeg det også er like viktig at vi understreker at dette ikke handler om en generell mistillit til foreldrene. De aller fleste foreldre vil sine barn det aller beste og gjør også sitt ytterste for å lykkes med det. Men så må vi samtidig ta på alvor at i enkelte tilfeller kan det være uheldig med direkte innsyn. Barn har også rett til privatliv, noe som forsterkes med alderen, etter som ungene blir til ungdommer og nærmer seg voksen alder.

Det er også svært uheldig om unger ikke tør å prate fortrolig med behandler fordi de er redde for at informasjonen skal gå videre til foreldrene. Det handler om å bygge tillitsfulle relasjoner – relasjoner som tar tid å bygge opp, men som kan rives ned raskt. Barn som allerede har utfordringer med psykisk helse, har kanskje også opplevd både svikt og tillitsbrudd tidligere, noe som gjør at en må være ekstra varsom i dette spørsmålet. Det er også en forutsetning for å kunne klare å hjelpe de barna og ungdommene dette gjelder, at de har tillit til behandler og tillit til systemet om at det som ikke må tas videre, faktisk ikke blir tatt videre.

Så er det sånn at noen partier går litt lenger i denne saken. Men jeg oppfatter at det er en bred enighet i komiteen om at barns beste i noen tilfeller kan innebære at en av foreldrene, eller begge foreldrene, ikke skal ha et fullt innsyn og et direkte innsyn. Under høringen fikk vi også tilbakemeldinger om at det har vært noen uheldige episoder i så måte. Jeg har derfor forventninger om at statsråden kommer til å følge opp de signalene som nå gis av komiteen gjennom ulike merknader – en sak med merknader som forhåpentligvis vil bidra til at en i enda større grad klarer å ivareta og hjelpe sårbare barn og ungdommer som trenger at det offentlige stiller opp, og som trenger å vite at de er trygge når de har noe å fortelle, for at de skal få en bedre hverdag.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Kjersti Toppe (Sp) []: I helsevesenet er det heilt avgjerande at ein samarbeider, informerer og respekterer foreldre til barn som er til behandling i helsevesenet for ulike medisinske tilstandar. At foreldre har tilgang til journalnotat, er éin måte å opplysa og informera foreldre på, men det kan aldri erstatta det at helsepersonell faktisk bruker si tid på sjølv å fortelja om kva som er dei medisinske vurderingane og tilrådingane. Dette må vi òg ha i mente når vi no diskuterer foreldre sin rett til direkte elektronisk tilgang til journalane til barna sine. Sjølvsagt skal foreldre ha innsynsrett i sine barns journalar. Det er eit lovfest prinsipp etter barnelova at foreldre både har plikt og rett til å fatta avgjerder på vegner av barna sine.

Spørsmålet er om det er viktig for foreldra å ha direkte elektronisk innsynsrett til journalnotat i helsevesenet, og når Helse Nord og Helse Vest overfører rett til umiddelbart elektronisk innsyn i barns journalar til barne- og ungdomspsykiatrien, så er det fremja kloke innvendingar mot denne praksisen. På høyringa uttalte Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening i eit skriftleg notat til oss at dei ser store utfordringar i barne- og ungdomspsykiatrien med å få barn til å fortelja om vald og overgrep. Dei viser til at når det no vert innført digitalt innsyn i journal via helsenorge.no, har foreldre til barn under tolv år moglegheit for direkte innsyn, og dette har allereie medført situasjonar som har vore farlege for barn, og situasjonar der behandling er avslutta. Dette er ganske alvorleg. Dei viser òg til at hemmeleghald av eventuelle opplysningar om vald og overgrep er lagt til den enkelte behandlar i BUP-systemet, og at dette er eit altfor sårbart system – og dei anbefaler at vi avsluttar ordninga med direkte elektronisk innsyn. Dette støttar òg Legeforeningen i sitt høyringsnotat. Dei viser til at dei lenge har varsla om at slikt innsyn kan vera ein trussel mot pasientsikkerheita og betydeleg rokkar ved teieplikta legen har overfor barn og unge.

Helsepersonell kan nekta innsyn. Det kan gjerast når notatet vert skrive og godkjent, eller det kan gjerast i ettertid, men det føreset at helsepersonell kjenner til moglegheitene for nekting, har fått opplæring og veit korleis det skal gjerast, og at dei heile tida er bevisste på at slikt innsyn eventuelt bør nektast. Dette er uansett ein betydeleg sikkerheitsrisiko, og i ein risikovurderingsrapport frå 2017 som Helse Nord fekk utarbeidd, er det funne fleire uakseptable risikotruslar knytt til denne praksisen. Difor støttar vi forslaget frå SV. Vi kan ikkje støtta forslaget frå Kristeleg Folkeparti om å fråvika plikta til «umiddelbar journalføring». Det er ikkje ein klok måte å gjera det på.

Eg tek opp forslaget frå Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Sheida Sangtarash (SV) []: Barn er hele mennesker med egne rettigheter. Vi må legge til rette for at barn og unge føler seg trygge på at de får den hjelpen de trenger når livet blir vanskelig. Det opplever jeg at det er tverrpolitisk enighet om. Jeg tror også at vi som sitter i denne salen, er enige om det faktum at foreldresamarbeid og foreldrenes deltakelse og innsats i barnets liv, særlig når barn har det vanskelig, er særdeles viktig. Uenigheten ligger i hvordan vi på best mulig måte kan ivareta barns privatliv og rett til trygge helsetjenester, deres rett til å ytre seg uten bekymringer, og samtidig ivareta foreldrenes rett til deltakelse og informasjon om eget barns helse.

For et barn med psykiske vansker kan bare erkjennelsen av vanskene og evnen til å ordlegge seg ta veldig lang tid. For mange barn som har det vanskelig, og når vanskene skyldes forholdene i hjemmet, kan det i det hele tatt ta veldig lang tid igjen å kunne stole på voksne. Dersom barnet ikke er 100 pst. trygg på at informasjonen det deler, ikke blir umiddelbart delt, kan vi risikere at barnet ikke får den hjelpen som er nødvendig.

SV ønsker ikke å endre foreldrenes rett til innsyn. Innsynsretten er en viktig sikkerhetsventil som gjelder også i de helseregionene som i dag ikke har elektronisk innsyn. Forslaget er å endre hvordan innsynet praktiseres, slik at det blir tryggere og bedre for barn, foreldre og behandlere. Så jeg vil igjen understreke viktigheten av foreldresamarbeid.

Forslaget går ut på hvordan informasjonen overbringes. Det handler om at foreldre kanskje også trenger støtte og veiledning før informasjonen blir delt, slik at de kan støtte barnet på best mulig måte. Det vil gi bedre innsyn i barnets situasjon enn avlesning på nettet via direkte elektronisk innsyn. Jeg mener derfor at det ville vært en klokere praksis dersom behandlere kan åpne slik tilgang når det vurderes hensiktsmessig. Jeg vil derfor anbefale forslaget som SV er med på.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Først vil jeg gjerne takke forslagsstillerne for å ha tatt opp et viktig tema – det er vel andre gang i dag jeg gjør det – som også ble grundig debattert i forrige periode, da loven ble endret. Det skader ikke at dette temaet tas opp med jevne mellomrom.

At barns beste er, og skal være, et grunnleggende hensyn, er det full enighet om. Vi er også enige om at foreldre må kunne ivareta foreldreansvaret og dermed ha journalinnsyn i de fleste tilfeller. Heldigvis har de fleste barn i Norge omsorgsfulle foreldre. Det gjør at elektronisk innsyn i mange tilfeller er temmelig uproblematisk, særlig innenfor somatikken. Så blir det straks litt mer problematisk når foreldre gis innsyn i journaler som kan inneholde informasjon fra barnet som enkelte foreldre ikke bør ha innsyn i. Innen psykisk helsevern for barn og unge er det hevet over enhver tvil at en rekke barn og unge sliter nettopp på grunn av egne foreldre, enten det dreier seg om seksuelle overgrep, psykisk vold eller annen omsorgssvikt. Det kan også være andre tungtveiende grunner til at foreldre ikke bør ha innsyn. Derfor er det bra at loven har unntaksbestemmelser som gjør at barns beste kan ivaretas, og det blir særdeles viktig at lovverket praktiseres riktig i alle aktuelle tilfeller. Det er bra at vi år for år styrker barns rettsstilling i Norge.

Dagens debatt dreier seg i virkeligheten om hva som skal være hovedregelen, og hvor unntaksbestemmelsen skal være forankret. Men i sak er det i realiteten svært liten forskjell mellom partiene i synet på hva som er til barnets beste. Det opplever jeg som en styrke når det gjelder barns personvern. Bestemmelsene står seg godt slik de nå er formulert.

Torill Eidsheim (H) []: Eg vil først nytte anledninga til å takke saksordføraren og komiteen for godt samarbeid. Så ønskjer eg å understreke at barn og unge som har det vondt, sjølvsagt skal få god hjelp raskt. Eit godt psykisk helsevern krev dyktige tilsette med system som blir opplevd samarbeidande, trygge og nyttige for barnet. Forandringsfabrikken har nyleg i samarbeid med tilsette i psykisk helsevern jobba fram sine anbefalingar til arbeid både i poliklinikkar og på sengepostar. Slike samarbeid og initiativ meiner eg er viktig. Her blir det, til liks med i dette forslaget, bl.a. vist til at informasjonsdeling, så langt det er mogleg, må avtalast med barnet, og at psykisk helsevern må dokumentere korleis informasjonen skal delast, og korleis det er tatt omsyn til. Det må vere openheit om kontakt, og det må vere tydeleg kva, korleis og når informasjon blir delt.

Elektronisk innsyn i pasientjournal er meint å skulle vere eit gode. Innsyn i eigen pasientjournal er ein grunnleggjande pasientrett. Det er òg viktig at vi varetar at foreldre får tilgang til nødvendig informasjon, slik at dei kan følgje opp barnet sitt på best mogleg måte. I svarbrevet frå statsråden blir det òg vist til at det finst lovregulerte unntak frå retten til innsyn for å sikre tryggleiken til barnet. Det er viktig at helsepersonell etablerer gode rutinar og i forkant av eventuelt elektronisk innsyn i eit dokument vurderer i kva grad unntaksregelen frå lova kan eller bør nyttast.

Statsråd Bent Høie []: Elektronisk innsyn i pasientjournaler er ment å være et gode. Foreldre har rett til innsyn i barns pasientjournal når barna er under 16 år. Gjennom elektronisk innsyn får foreldre enkelt informasjon som kan bidra til at de kan følge opp barna sine på en best mulig måte.

Det er enkelte lovregulerte unntak fra foreldrenes rett til innsyn. Senest er det innført et snevrere unntak dersom tungtveiende hensyn til barnet tilsier det. Dersom det skal gis elektronisk innsyn i barns journaldokumenter, er det viktig at helsepersonell alltid i forkant av et eventuelt elektronisk innsyn i et dokument vurderer om unntaket kommer til anvendelse.

Samtidig er elektronisk innsyn i en pasientjournal bare et supplement til innsyn i pasientjournalen på andre måter. Det skal derfor kun gis elektronisk innsyn i helseopplysninger som helsepersonellet vurderer at det er hensiktsmessig og forsvarlig å gi elektronisk innsyn i.

Jeg vil understreke at når helsepersonell skal vurdere om de skal gi elektronisk innsyn i et barns journaldokument, må de vurdere både om lovregulert unntak kommer til anvendelse og, om ikke, om det er hensiktsmessig og forsvarlig å gi elektronisk innsyn i journaldokumentet. Elektronisk innsyn gir foreldre mulighet for innsyn så snart journaldokumentet er lagt inn. Det må tas med i vurderingen av om journaldokumentet skal gjøres elektronisk tilgjengelig. Elektronisk innsyn må ikke føre til at barn som har behov for å snakke fortrolig med helsepersonell, unnlater å gjøre det fordi de ikke er trygge på at dette ikke går raskt videre til foreldrene.

I møte mellom barn og behandler er det viktig at behandler samtaler med barnet og ut fra det vurderer å informere barnet om hva som vil, og hva som ikke vil, bli formidlet videre til foreldrene. For å kunne hjelpe barn er det viktig at samtalen og informasjonen gir barna tilstrekkelig tillit og trygghet til at de tør å snakke åpent om det som plager dem. Både når barn mottar psykisk helsehjelp, og når de mottar annen helsehjelp, vil jeg igjen understreke betydningen av at eventuelt elektronisk innsyn må ivareta det som er best for barnet.

Som tidligere formidlet vil jeg be Helsedirektoratet vurdere om det er behov for å orientere helseregionene ytterligere om forhold de må være særlig oppmerksom på ved elektronisk innsyn, herunder utfordringer som ligger i umiddelbar elektronisk innsyn for foreldre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tellef Inge Mørland (A) []: Komiteen fikk på høring tilbakemelding om at det har vært enkelte uheldige episoder rundt foreldres direkte innsyn i barns journaler. Dette understreker komiteen i sine merknader at må tas på alvor, og at en må sikre at direkte innsyn der dette av hensyn til barnet ikke er ønskelig, unngås. Statsråden var i sin redegjørelse litt inne på et mulig behov for å informere ytterligere, og om en kontakt med Helsedirektoratet, men hvordan vil statsråden utover det eventuelt følge opp komiteens merknader for å sikre at foreldre ikke får direkte innsyn i de tilfellene der det kan være uheldig for barnet/ungdommen? Og kan han forsikre om at vi ikke vil oppleve nye saker der barn/ungdom ser at foreldrene har fått et innsyn som de ikke skulle eller burde hatt?

Statsråd Bent Høie []: For å svare konkret på forslaget er det slik, som jeg også varslet i brevet til komiteen, at jeg vil be Helsedirektoratet følge dette opp ytterligere overfor helseregionene.

Så vil jeg si at den problemstillingen som her tas opp, ikke er ny. Den er ikke ny bare fordi vi har fått en elektronisk pasientjournal i to helseregioner. Dette var også et problem den gangen man hadde papirjournaler – rett og slett fordi man også da opplevde det som jeg snakket om i mitt innlegg, at en ikke i den innledende samtalen med barna på en god nok måte avklarte disse spørsmålene, og dermed opplevde barna at det var blitt gitt informasjon videre til foreldrene, noe som førte til at de fikk mindre tillit til helsetjenesten.

Jeg tror det er viktig at vi tilnærmer oss denne problemstillingen uavhengig av i hvilken form informasjonen gis, om det er over telefon, via utskrift av papirjournal eller om det er direkte elektronisk tilgang.

Tellef Inge Mørland (A) []: Nå skal ikke jeg konkludere med at det er lett å løse en slik utfordring, og det er interessant at statsråden sier at det ikke er en ny problemstilling, men tilbakemeldingene vi har fått, er altså at dette fortsatt ikke er løst. Høie har i snart fem år vært helseminister. Hva er årsaken til at statsråden ikke har klart å løse denne problematikken?

Statsråd Bent Høie []: Det er rett og slett fordi dette vil kreve en veldig tydelig bevisstgjøring og holdningsendring i tjenesten. Det er noe vi jobber med, men det er ikke noe som er gjort verken på ett år eller fem år. Det krever et kontinuerlig arbeid.

Nå skal vi også innføre pakkeforløp for barn og unge ved oppstart – både utredning og behandling. I de pakkeforløpene vil dette også på en mye mer systematisk måte framgå som et tema, bevisstheten rundt det, og jeg håper at det også vil bidra nettopp til det – uavhengig av om journalen er elektronisk eller ikke. De to helseregionene som har elektroniske pasientjournaler, vil også innføre særskilte rutiner og opplæring nettopp for å bevisstgjøre helsepersonellet mer på denne problemstillingen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er sant at dei regionane som har innført dette, har prøvd å innføra særlege rutinar, men i Helse Nord – som har innført dette – har dei forsøkt å fjerna farar i systemet med direkte innsyn i psykisk helse-journalen til barn. Dei har sjølve rapportert at sjølv med alle nye tiltak ville det vera igjen éin alvorleg fare, raud sone, og sju moderate farar, gul sone. Korleis kan statsråden tru at ein med meir informasjon vil gjera dette betre? Eller er det slik at statsråden meiner at det å ha elektronisk innsyn er viktigare enn å skjerma utsette barn for farlege situasjonar, og eventuelt at ein må avslutta behandlinga?

Statsråd Bent Høie []: Igjen: Dette er en problemstilling som ikke i utgangspunktet handler om elektroniske journaler. Det handler om en bevissthet rundt videreformidling og bygging av tillit overfor barn som søker hjelp innenfor vårt psykisk helse-tilbud til barn og ungdom. Dette er en utfordring som vi har jobbet med over tid. Det er også en av grunnene til at vi har strammet inn loven – etter tilbakemelding fra barn under tolv år – der lovgrunnlaget tidligere nesten var ikke-eksisterende når det gjaldt muligheten til å holde tilbake informasjon.

Men det er ikke slik at det bare er gjennom lover og gjennom elektroniske systemer vi kan få endret dette. Dette handler også veldig mye om kultur og bevisstgjøring i tjenesten, rett og slett fordi foreldre kan ta en telefon, de kan be om en kopi, og gjennom begge de to måtene kan de få tilgang til informasjon som de ikke burde hatt tilgang til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Dette er å bagatellisera sjølve problemstillinga. No handlar det om at elektroniske journalar med direkte innsyn gjer dette mykje vanskelegare. Det er jo det heile representantforslaget handlar om, det er jo det Legeforeningen kom med innspel om, det er det barne- og ungdomspsykiatrisk foreining kom med innspel om, om at dette er veldig vanskeleg, det utset barn for fare, det utset barn for å måtta avslutta behandling, og det er krevjande for legane med omsyn til teieplikta deira.

Helse Nord seier i rapporten sin at sjølv med alle nye tiltak vil det vera svær risiko for at ein ikkje vil klara å skjerma barn som treng det. I den situasjonen synest eg det er rart at ein statsråd seier at dette ikkje handlar om elektroniske journalar. Eg veit godt at vi òg har same problem utan, men slik er det dessverre no.

Korleis vil statsråden følgja opp dette? Er det nok med eitt spørsmål til Helsedirektoratet? Vil han sørgja for at dette no vert følgt tett opp vidare?

Statsråd Bent Høie []: Hele poenget er – som representanten også er inne på – at selv om stortingsflertallet i dag hadde sagt at foreldre ikke skal ha tilgang til elektronisk pasientjournal for barn i barne- og ungdomspsykiatrien, hadde ikke dette problemet vært løst. Vi kunne gjerne ha skapt det inntrykk at vi hadde løst det – det kunne ha ført til at en hadde fått mindre oppmerksomhet rundt dette problemet – men problemet hadde ikke vært løst. Og det å kalle det for bagatellisering – jeg mener det er det stikk motsatte, det er nemlig å erkjenne at dette problemet er mer grunnleggende enn spørsmålet om elektronisk tilgang eller ikke. Men vi kommer selvfølgelig til å jobbe med dette mye bredere enn bare knyttet til spørsmålet om elektronisk tilgang. Et av de sterke virkemidlene vi har, er innføringen av et pakkeforløp, der vi får bedre systemer for å håndtere den type spørsmål på en mer standardisert måte i tjenesten.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg har lyst til å knytte noen bemerkninger til synspunkter som kom fram under høringen i denne saken. Jeg vil ikke at det skal etterlates et inntrykk av at det er vesentlig uenighet mellom komiteen og noen av høringsaktørene.

Tillit og trygghet er grunnleggende viktig for å lykkes med behandlingen innen psykisk helsevern. Det gjelder uansett alder. Jeg har derfor stor respekt for det barn og unge med erfaring fra hjelpeapparatet selv sier, at det er livsviktig at barn med vonde opplevelser grunnet egne foreldre kan føle seg helt trygge på at informasjon ikke deles med foreldrene. Hvis ikke denne grunnsteinen er på plass, er det helt sikkert at vi ikke vil lykkes med å hjelpe barnet. Akkurat dette perspektivet kommer godt fram i høringsuttalelsene fra bl.a. Forandringsfabrikken, Press og Norsk psykologforening.

Ellers er jeg helt enig med statsråden når han betoner at det her er snakk om holdningsendringer og bevisstgjøring. Helsepersonell må gjennom samtaler med barnet alltid vurdere grundig om informasjonen kan og bør deles med foreldrene, og det må være enkelt å gjennomføre unntakene fra foreldrenes innsynsrett. Selv om helsepersonell plikter å gjøre disse vurderingene, er det dessverre mange tilfeller der foreldre har fått informasjon de ikke skulle ha. Det er svært alvorlig for det enkelte barn, men også for tilliten til hele den delen av hjelpeapparatet som skal være der for de utsatte barna. Vi må derfor følge nøye med på at elektronisk innsyn ikke på noen måte svekker denne tilliten, noe denne debatten også er med på å sikre, selv om det ikke vedtas noen endringer i loven her i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Forrige kapittel
Neste kapittel