Presidenten: Etter
ønske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert
avgrensa til 3 minutt etter kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer
av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:42:34 ] (ordfører for saken):
Jeg vil aller først takke for et godt samarbeid med komiteen i en
travel tid.
Dette er et forslag som man må si
kommer ut fra en intensjon som jeg tror alle i komiteen deler. De
som er uføre, som har restarbeidsevne, og som ønsker å jobbe, skal
ikke oppleve at det er noe i uføretrygden som hindrer dem i å ta
arbeid, eller som gjør overgangen unødvendig komplisert.
Bakgrunnen her er uførereformen
som trådte i kraft i 2015, og som inneholder flere endringer som
skal gjøre det enklere å kombinere arbeid og trygd når det er mulig.
Med reformen fulgte dermed endringer i systemet for avkorting av
inntekt og skattlegging av uføretrygden lik lønnsinntekt. Denne
endringen innebar en vesentlig forenkling. Derfor mener også et
flertall i komiteen at et jobbskattefradrag for uføre vil innebære
et skritt vekk fra en sånn forenkling. Egne skatteregler for enkeltgrupper
bør en generelt være varsom med å innføre, og det er også uklart
hvilke konsekvenser med terskler og overganger et sånt forslag vil
kunne innebære. Komiteen står samlet i å innstille på at forslaget
ikke vedtas.
Vi i SV er for vår del opptatt av
å se på de negative konsekvensene av omleggingen fra uføretrygd
til bruttolønn, der f.eks. folk har opplevd å miste viktig bostøtte som
følge av at en har fått økt bruttoinntekt. Jeg har møtt flere av
dem, og det er ingen tvil om at det har rammet enkelte hardt. Her
vil jeg egentlig vise til forslaget som vi er med på å fremme i
forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, om å
foreta en kartlegging av den faktiske levekårssituasjonen for uføre
før og etter uførereformen.
Når det gjelder å sikre at det tilrettelegges
for at uføre med restarbeidsevne kan jobbe, mener SV at det er mer
hensiktsmessig og målrettet å øke fribeløpet for uføre og se på
hvordan avkortingsreglene i dagens uføretrygd fungerer, noe vi også
foreslår i innstillingen. Dette er noe jeg også ser at forslagsstillerne
tar opp i sitt forslag.
Vi har fremmet et løst forslag til
denne saken, som lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem forslag om at fribeløpet i ny uførestønad økes.»
Fremskrittspartiet og SV har, til
tross for stor politisk avstand, funnet sammen i en del viktige
saker. Forslaget vi fremmer i dag, har en ordlyd vi finner igjen
i Fremskrittspartiets program, og vi håper derfor det kan være et
kompromiss som vi kan enes om i forbindelse med denne saken.
Med det tar jeg opp forslagene SV
er en del av.
Presidenten: Representanten
Kari Elisabeth Kaski har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Ingrid Heggø (A) [12:45:28 ] : I 2011 vedtok eit samla storting
uførereforma. Målet var å sikra inntekt til dei som er 100 pst.
uføre, og å gje uføre med arbeidsevne betre mogelegheit til å kunna
ta del i yrkeslivet. Reforma var inga sparereform. Faktisk skulle
den nye ordninga kosta samfunnet noko meir i den eine enden fordi
vi ventar å få att i den andre enden, gjennom at fleire skulle koma
i arbeid.
Arbeidarpartiet vil ha eit velferdssamfunn
som gjev fleire mogelegheit til å bidra med sin kunnskap og sine evner.
Dei som berre kan jobba i periodar, må få mogelegheit til det. Vi
veit at mange uføre ynskjer mogelegheita til å kunna jobba litt.
Arbeidarpartiet deler fullt ut forslagsstillarane sitt ønske om
å få fleire til å delta i arbeidslivet når helsa tillèt det, men
har inga tru på at passive skattefrådrag er den beste vegen for
å nå dette målet. Det er neppe veldig mange, i alle høve ikkje dei
på full uføretrygd, som kan tenkjast å få auka arbeidstilbodet noko
særleg med jobbskattefrådrag. Mange har omfattande helseproblem,
noko som er grunnen til at dei har fått innvilga full uføretrygd.
Det har lenge vore eit tverrpolitisk
mål å harmonisera skattereglane for uføretrygd og andre ytingar
med reglar for lønnstakarar. Dette er ein av grunnpilarane for uførereforma
og eit anna viktig argument for at vi ikkje støtta forslaget om
jobbskattefrådrag for uføre, fordi det fører oss tilbake til den
gongen det var eigne reglar for uføretrygd. Det vil vera eit skritt
tilbake når det gjeld forenkling, og med usikre verknader og konsekvensar.
Eg er overtydd om at både SV og
Kristeleg Folkeparti har hjarte for dei uføre. Mi oppmoding til
forslagsstillarane er difor å leggja bort dette forslaget med usikker
effekt og i staden bruka gjennomslaget hos regjeringa til å ta tak
i to viktige forhold: Regjeringspartia sine stadig aukande avgifter
som forverrar situasjonen til gruppene med låg inntekt, og dei utilsikta
konsekvensane av uførereforma, der både uføre med gjeld og uføre
som treng bustønad, kom dårlegare ut enn Stortinget hadde sett føre
seg. Ei slik samla oversikt over utilsikta konsekvensar burde utarbeidast,
og utilsikta konsekvensar og verknader burde rettast opp i.
Med bakgrunn i dette vil Arbeidarpartiet
ikkje støtta forslaget frå SV som er omdelt i dag.
Vetle Wang Soleim (H) [12:48:26 ] : Sammen med resten av komiteen
deler jeg og Høyre forslagsstillernes ønske om å få flere inn i
arbeidslivet. Mange uføre med restarbeidsevne burde i langt større
grad ha bidratt med den arbeidsevnen de har. Det er bra for samfunnet vårt
og innmari bra for de enkeltpersonene som mottar uføretrygd. Det
er en viktig verdi i livet å bidra til fellesskapet og ikke minst
å få den friheten det gir å tjene egne penger.
Det er mange forskjellige grunner
til at noen blir ufør, og mange i denne gruppen sitter med kompetanse og
ressurser som samfunnet trenger. Likevel ser vi det er en utfordring
å få flere til å utnytte sin restarbeidsevne. Blant annet derfor
har regjeringen satt ned et sysselsettingsutvalg som blant sine
særskilte oppgaver skal se på hvordan vi kan øke yrkesdeltakelsen
blant personer med nedsatt funksjonsevne, nedsatt produktivitet
eller som ikke kan stå i en fulltidsjobb. Dette utvalget skal vurdere
tiltak for å nå høyere sysselsetting i denne gruppen, i et bredt
forankret arbeid. Spesielt er det viktig å få med partene i arbeidslivet
i en slik innsats, for det er gjerne her løsningen ligger for å
få flere uføre inn i arbeidsstokken. Vi trenger flere arbeidsgivere
som tar på seg det å deltidsansette personer med et litt annerledes sykdoms-
og utfordringsbilde enn alle andre arbeidstakere. Det er ikke alltid
like enkelt, men ordninger som lønnstilskudd er etter min mening
en mer treffsikker ordning enn et generelt jobbskattefradrag for
en hel gruppe. Det er fordi lønnstilskudd avlaster arbeidsgivers lønnskostnader
ved å ansette noen som kanskje ikke kan møte på jobb til faste tider
hver dag. Dette støtter opp om det generelle synspunktet at skattesystemet
i utgangspunktet er et dårlig verktøy for å yte målrettet støtte
til enkeltgrupper. Da er det bedre med spesielle tilskuddsordninger
som går direkte til den det gjelder, som nevnt.
I Jeløya-erklæringen peker regjeringen
nettopp på at man vil innrette trygde- og skattesystemet på en slik måte
at det stimulerer flere ut i arbeid. Videre vil vi fortsette å senke
skatten på inntekt, slik at det alltid lønner seg å jobbe, også
for dem med de laveste inntektene.
Som innstillingen viser, er det
bred enighet i komiteen om at et eget jobbskattefradrag for uføre
ikke er veien å gå. Innføring av et slikt fradrag for én enkeltgruppe vil
reise spørsmål om hvorfor ikke andre enkeltgrupper også bør få et
slikt fradrag. Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti løfter et
viktig tema, og at de støtter at man avventer sysselsettingsutvalgets
brede arbeid på dette området før man vurderer dette nærmere.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:51:19 ] : Jeg vil takke forslagsstillerne
for å ha reist en viktig problemstilling gjennom sitt representantforslag.
Jeg vil også takke saksordføreren for et viktig og godt arbeid i
en travel tid.
Det er utrolig viktig å fokusere
på de uføres situasjon, men også på situasjonen for andre grupper
i det norske samfunnet som opplever det som krevende å komme inn
på arbeidsmarkedet, og på hva slags tiltak vi kan bidra med, både
for å få flere inn i arbeidslivet og for at de skal kunne bidra
med en større del av sin arbeidsevne.
Det er bekymringsfulle tall en ser
når en ser på sysselsettingsandelen i det norske samfunnet. Fra
2008 til 2017 falt sysselsettingsandelen i aldersgruppen 20–74 år fra
74,8 pst. til 69,9 pst. I det en kan kalle kjernegruppa, aldersgruppen
25–54 år, var også fallet i sysselsettingen betydelig – ca. 3,5 pst.
for kvinner og ca. 5 pst. for menn. Det er utrolig viktig at vi
har oppmerksomhet rundt dette. Det handler om veldig mange i det
norske samfunnet som ved noen ekstra tiltak kunne bidratt mer enn
de gjør i dag, og som kunne hatt en bedre inntekt enn de har i dag.
Det handler også om bærekraften totalt sett i det norske samfunnet
med tanke på hvordan vi skal finansiere velferden i framtiden.
Dette har bl.a. sin utfordring i
at svake grupper er blitt presset ut av arbeidslivet, bl.a. gjennom
at en også har hatt en uregulert arbeidsinnvandring, som en fortsatt
har, og at en i tillegg har fylt på med subsidiering av utenlandske
arbeidstakere, som vi har debattert tidligere i dag.
Uførereformen la opp til at lønnsinntekt
skal beskattes likt med uføretrygd. Erfaringene med uførereformen
er viktig å la virke. Senterpartiet har ikke tro på at det er fornuftig
å gjennomføre skattefradrag for enkeltgrupper, slik som forslaget
tar til orde for. Da har vi mye mer tro på at en heller ser på eksisterende
ordninger, sånn som økning av fribeløp og at en også ser på avkortingsreglene.
Det som allikevel er fornuftig i denne sammenhengen, er å avvente
det utvalget som er satt ned, sysselsettingsutvalget, og de forslagene
som det kommer med, og at en så kommer med konkrete forslag og tiltak
i forlengelsen av det.
Statsråd Siv Jensen [12:54:30 ] : Høy arbeidsdeltakelse er
blant det aller viktigste for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn.
Arbeid bidrar også til utjevning av forskjeller. Det å ha en jobb
å gå til er et gode for den enkelte. Det gir inntekt, og det gir
tilhørighet til et fellesskap.
Uføre har nedsatt arbeidsevne på
grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse, men mange har mulighet
til å jobbe noe. Derfor er det viktig at trygde- og skattesystemet
er innrettet for å stimulere til arbeid. Siden regjeringen tiltrådte,
er samlede skatter og avgifter for folk og bedrifter redusert med
over 24 mrd. kr., bl.a. er marginalskatten på lønn redusert. Det
har også gjort det mer lønnsomt for uføretrygdede å jobbe. I Jeløya-plattformen
fremgår det at regjeringen vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, spesielt
for personer med lave inntekter, bl.a. ved å senke skatten på inntekt
videre.
Ny uføretrygd fra folketrygden ble
innført fra 2015. Uføretrygden beregnes nå som 66 pst. av et beregningsgrunnlag
fastsatt ut fra gjennomsnittet av inntekten de tre beste av de fem
siste årene før uførheten inntraff.
Personer med lav eller ingen opptjening
er sikret gjennom en årlig minsteytelse. De nye reglene ga et høyere
nivå på uføretrygden før skatt. Samtidig ble skattleggingen lagt
om til å følge samme regler som lønnsinntekt. Den nye skattleggingen
var en viktig del av reformen. Når lønn og uføretrygd skattlegges
likt, blir det enklere å få oversikt over de økonomiske konsekvensene av
overgang fra arbeid til trygd og fra trygd til arbeid.
Regelverket for avkorting av uføretrygd
mot arbeidsinntekt avveier incentiver inn i uføreordningen og incentiver
ut av uføreordningen. Ønsket om å motivere uføre til å øke arbeidsinnsatsen
kunne isolert sett tilsi at reduksjonssatsen senkes. Det vil imidlertid
kunne gi sterkere incentiver inn i uføreordningen. Dessuten vil det
kunne undergrave målsettingen om å øke bruken av gradert uføretrygd.
Slik mange i komiteen uttrykker,
er jeg altså enig i intensjonen i forslaget om å gjøre det mer lønnsomt
for uføre å jobbe. Men jeg er samtidig tilfreds med at komiteen
ikke tilrår endringer nå. Mulige endringer i regelverket for uføretrygd
kan gi mange effekter – tilsiktede og utilsiktede – som trekker
i ulike retninger. Det er derfor viktig å ha god oversikt over konsekvensene
før man vedtar eventuelle endringer. Regjeringen har nedsatt et sysselsettingsutvalg.
Utvalget er bedt særskilt om å vurdere mulige tiltak for å øke yrkesdeltakelsen
blant personer med nedsatt funksjonsevne eller nedsatt produktivitet,
eller personer som ikke kan jobbe fulltid. Det er klokt å avvente
anbefalingene fra dette utvalget.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Ingrid Heggø (A) [12:57:27 ] : Ei av bekymringane til Arbeidarpartiet
knytt til dette forslaget frå Kristeleg Folkeparti er at det går
i motsett retning av det vi oppfattar som eit tverrpolitisk mål,
forenkling og harmonisering av skattereglane. Vi er opptekne av
at dei som har uføretrygd og andre ytingar, skal ha skattereglar som
er så like dei lønsmottakarane har, som mogleg. Er statsråden einig
i at dette forslaget kan føra til ein meir krunglete overgang frå
trygd til arbeid og kan snu dagens utvikling, som går i retning
av meir harmoniserte skattereglar?
Statsråd Siv Jensen [12:58:02 ] : Ja, det er jeg enig i.
Ingrid Heggø (A) [12:58:08 ] : Det var godt å høyra.
Nivået på uføretrygd og innretninga
av denne ligg utanfor Siv Jensens ansvarsområde, men eg reknar med at
finansministeren òg er oppteken av at det skal vera mogleg å leva
eit godt og verdig liv av uføretrygda åleine. Korleis meiner stasråden
at dette er i tråd med dei omfattande avgiftsaukane på mange milliardar
kroner som har kome sidan 2013, og som kanskje rammar lågtlønte uføre
hardast av alle?
Statsråd Siv Jensen [12:58:43 ] : Det siste er jeg ikke enig
i. Hvis man ser på innretningen av de reduksjonene regjeringen har
gjennomført, særlig på skatteområdet, er det lave inntekter som
har fått nyte særdeles godt av det, altså inntekter under 600 000 kr.
Men jeg er enig med representanten i at det er viktig at man skal kunne
ha et godt grunnlag for å leve godt liv, litt uavhengig av hvilken
situasjon man er i. Jeg mener vi tok et viktig skritt da vi gjennomførte
uførereformen for å legge til rette for lik beskatning, nettopp
for å legge til rette for at flere kan komme inn. Sysselsettingsutvalget
skal også se på andre sider ved dette, rett og slett fordi det er mange
som ønsker å ta del, som har ulik grad av restarbeidsevne som vi
må ta i bruk. Jeg mener det er sløsing med ressurser ikke å gjøre
det. Da må vi lete etter hvordan vi kan skru på virkemidlene for
å få det til – utover det vi allerede har gjort gjennom uførereformen.
Ingrid Heggø (A) [12:59:39 ] : Ser statsråden at avgiftsauken
slår hardast ut for dei med låg løn?
Statsråd Siv Jensen [12:59:47 ] : Jeg er generelt av den oppfatning
at vi skal holde skatte- og avgiftstrykket på et lavest mulig nivå.
Jeg er også enig i at mange avgifter virker grunnleggende usosialt
fordi de ikke tar hensyn til hvilken inntekt man har. Derfor har
det vært viktig for denne regjeringen å gjøre endringer i mange skatter
og avgifter – rett og slett for å gjøre det mulig for folk å sitte
igjen med litt mer av egen inntekt.
Hovedvekten av de avgiftene som
har blitt økt innenfor en reduksjon i samlede skatter og avgifter
på 24 mrd. kr, er miljørelaterte avgifter, hvor vi altså har lagt
til grunn en bedre prising av utslipp og en bedre prising av forurensning.
Det mener jeg er et sunt prinsipp, som jeg også trodde Arbeiderpartiet
var enig i.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:00:39 ] : Til det siste: Et enstemmig
landsmøte i Fremskrittspartiet vedtok en uttalelse som gikk på uheldig
virkning av avgiftsøkningen, der man sa at avgiftsøkningene som
er blitt gjennomført, rammer lavinntektsfamilier spesielt hardt.
Jeg går ut fra at finansministeren fortsatt står bak den beskrivelsen.
Det en ser, og som jeg tok opp i
mitt innlegg, gjelder redusert sysselsettingsandel. Regjeringen
skryter ofte av redusert arbeidsledighet for tiden. SSB skriver
i sin rapport fra august 2017: Åtte år med nedgang i sysselsettingsprosenten:
«Nedgangen i ledigheten var altså
ikke først og fremst drevet av at flere ledige begynte å jobbe,
men av at flere gikk ut av arbeidsstyrken.»
De gode arbeidsledighetstallene
regjeringen presenterer, er således ikke først og fremst gode, sett
med mine øyne. Da er spørsmålet: Hva slags tiltak har en for å gjøre
noe med sysselsettingsandelen for å ivareta bærekraften i vårt velferdssamfunn
i framtiden?
Statsråd Siv Jensen [13:01:39 ] : Det synes jeg faktisk er
et veldig viktig spørsmål. Det er jo hovedårsaken til at regjeringen
har satt ned sysselsettingsutvalget. Nå skal vi glede oss over at
sysselsettingsandelen har gått noe opp i det siste, men det er altfor
mange mennesker i Norge som er utenfor det ordinære arbeidslivet.
Klarer vi å få noen flere av dem inn i arbeidslivet, er det godt for
hver enkelt av dem, og det er godt for norsk økonomi. Dette gjelder
både mennesker med nedsatt funksjonsevne, mennesker med ulike sykdommer
og innvandrere som er dårlig integrert, og som ikke er en del av
arbeidslivet. Jeg mener vi må jobbe bredt for å se på hvordan vi
skal få det til. Og som jeg sa i et tidligere svar: Uførereformen
har bidratt med sitt for å gjøre noe med en del av barrierene, men
vi må også se på hvordan vi kan forenkle disse overgangene enda
mer, se på de ulike delene av det regelverket som eksisterer, for
å se om vi kan forenkle det.
Morten Wold hadde her overtatt
presidentplassen.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:02:36 ] : Det en har sett de siste
årene, er at veksten i sysselsettingen har kommet gjennom arbeidsinnvandring
og arbeidskraft fra utlandet, mens det dessverre har vært en negativ
utvikling for norske arbeidstakere. Det skyldes bl.a. en uregulert arbeidsinnvandring
gjennom EØS og ulike typer skatteordninger som forsterker det gjennom
en skattesubsidiering av utenlandske arbeidstakere, beregnet til 50 mill. kr
av regjeringen.
Spørsmålet fra min side er: Mener
statsråden at det er fornuftig å foreta en regulering av arbeidsinnvandringen
fra utlandet, eller mener hun at den fortsatt skal være uregulert,
som i dag?
Statsråd Siv Jensen [13:03:18 ] : For det første må jeg nok
en gang tilbakevise påstanden om såkalt subsidiering av utenlandske
arbeidstakere. Den saken diskuterte vi tidligere i dag, og det handlet
først og fremst om å rydde opp i et regelverk som bidro til mange
feil – også påpekt av Riksrevisjonen ved gjentatte anledninger.
Jeg mener vi har funnet frem til en god løsning, som også har vært
gjeldende i Sverige i mange år.
Når det gjelder arbeidsinnvandringen,
tror jeg at jeg vil råde representanten Gjelsvik til å se litt på
statistikken. I forbindelse med det kraftige oljeprisfallet i 2014 ble
arbeidsinnvandringen til Norge kraftig redusert. Mange arbeidsinnvandrere
som hadde arbeid i Norge, reiste hjem. Hvordan den utviklingen blir
fremover, er det for tidlig å si, men jeg mener at vi må løse de
strukturelle utfordringene i vårt eget arbeidsmarked ved å legge til
rette for at flere som kan jobbe, men som i dag ikke er en del av
den norske arbeidsstyrken, får muligheten til det. Da må vi gjøre
det vi kan for å forenkle regelverket og legge til rette for at
det skjer.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:04:27 ] : Som jeg også var inne
på i innlegget mitt, mener SV at en mer målrettet måte å sikre at
uføre med restarbeidsevne kommer i arbeid, er å øke fribeløpet.
Gleden var stor da vi så at også Fremskrittspartiet har tatt til
orde for det i sitt program. Vi foreslår dette både i det forslaget
som ligger i innstillingen, i tillegg til en vurdering av avkortingsreglene,
og også i et løst forslag som konsentrerer seg utelukkende om en
økning av fribeløpet. Vi har sett at Kristelig Folkeparti, som også
har fremmet et forslag, tar til orde for det, og også Senterpartiet
nevner det. Da er spørsmålet til finansministeren: Ser hun for seg
at regjeringen vil støtte det forslaget, som er i tråd med Fremskrittspartiets
program?
Statsråd Siv Jensen [13:05:19 ] : Dette er jo noe av det sysselsettingsutvalget
skal se på. Jeg mener det ville være klokt av oss nå å la dem få
lov til å gjøre jobben sin ferdig. Så får vi komme tilbake til hvordan
vi skal følge det opp, senere.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:05:32 ] : Det er interessant
å høre. Da får vi vente i spenning på om det forslaget kommer fra
regjeringen.
Et annet spørsmål gjelder det forslaget
som fremmes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett på fredag.
Da foreslår vi å gjennomføre en kartlegging av den faktiske levekårssituasjonen
for de uføre. Sysselsettingsutvalget vil se på sysselsetting, men
vi ser nå, både på større nivå og i møte med enkeltpersoner, at
en del rammes hardere enn det som var tilsiktet, av endringene som
ble gjort i forbindelse med uførereformen. Spørsmålet mitt er om
dette er noe regjeringen kan støtte.
Statsråd Siv Jensen [13:06:14 ] : Jeg mener det er viktig at
vi hele tiden får så oppdatert informasjon som mulig knyttet til
levekår. Det gjennomføres jevnlig levekårsundersøkelser i Norge
nettopp for å gi oss tilgang på best mulig informasjon, også om
ulike grupper. Jeg tror vi skal følge opp dette på ulike måter fra
regjeringens side, men nå må vi først la disse utvalgene få gjøre jobben
sin. Så skal vi komme tilbake til Stortinget med ulike forslag senere.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 5.
Presidenten vil foreslå at sakene
nr. 6 og 7 behandles under ett. – Det anses vedtatt.