lov
om endringer i domstolloven mv.
(elektronisk kommunikasjon mv.)
I
I lov 13. august
1915 nr. 5 om domstolene skal ny § 132 a lyde:
§ 132 a Enhver som søker adgang til domstolens
lokaler kan pålegges sikkerhetskontroll etter beslutning fra domstolleder.
Kontrollen
skal utføres slik at den ikke medfører unødig ulempe eller skade.
Kroppsvisitasjon kan kun gjennomføres etter samtykke.
Personer
som ikke vil la seg kontrollere, eller ikke etterkommer anvisninger
gitt under kontrollen, kan etter beslutning fra domstolleder eller
den domstolleder bemyndiger nektes adgang til domstolens lokaler.
Domstoladministrasjonen
kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføring og organisering av
sikkerhetskontroller i domstolene. Domstoladministrasjonen avgjør ved
hvilke domstoler det skal etableres permanent sikkerhetskontroll.
§ 163 a skal lyde:
§ 163 a Offentlige myndigheter
som nevnt i annet ledd kan forkynne dokumenter ved direkte oversendelse
til den som skal motta forkynningen. Oversendelsen kan enten skje
elektronisk ved bruk av en betryggende teknisk løsning som gir bevis
for at dokumentet er mottatt av rette vedkommende, ved vanlig brev
vedlagt mottakskvittering eller ved rekommandert brev. Forliksrådets
dokumenter kan også forkynnes i vanlig brev uten mottakskvittering.
Følgende myndigheter kan foreta forkynning etter første
ledd: de alminnelige domstoler, jordskifterettene, Forbrukerklageutvalget, Husleietvistutvalget,
Parkeringsklagenemnda, fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker,
påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn og
fylkesmenn.
En domstol kan pålegge en klager
eller en saksøker å fremskaffe motpartens adresse. Forliksrådet skal foreta en rutinemessig
kontroll av klagemotpartens adresse opp mot folkeregisteret eller
det elektroniske adresseregisteret til Posten Norge AS.
Advokater som skal innkalle vitner
etter tvisteloven § 13-3 eller
straffeprosessloven § 110 ved forkynning av vitnestevning,
kan forkynne vitnestevningen ved
oversendelse som nevnt i første ledd annet punktum.
Kongen kan gi nærmere forskrifter
om postforkynning.
Kongen
kan ved forskrift gi nærmere regler om elektronisk forkynning, herunder
om hvilke krav som skal stilles til den tekniske løsningen for at
den skal anses som betryggende.
§ 181 skal lyde:
§ 181 Kan forkynnelse
ikke gjennomføres etter bestemmelsene
i dette kapittel, kan retten i sivile saker bestemme at det som skal forkynnes skal stilles til rådighet
ved rettens kontor eller
hos annen offentlig myndighet eller på annet sted. En melding om
dette og om det sentrale innholdet skal kunngjøres på rettsstedet.
Gjelder
forkynningen et dokument hvorved sak reises, skal det så vidt mulig
også gis melding om at dokumentet kan hentes på rettens kontor på
vedkommendes siste kjente oppholdssted. Dokumentene skal helt eller delvis
gjengis i Norsk lysingsblad og i en eller flere aviser som er alminnelig
lest på det siste kjente bosted eller oppholdssted i Norge eller
i utlandet. Har retten opplysninger om hvor vedkommende kan oppholde
seg, bør vedkommende dessuten forsøkes varslet ved rekommandert
brev eller ved kunngjøring i avis som er alminnelig lest på stedet.
Kongen
kan ved forskrift gi nærmere regler om adgangen til å kunngjøre
meldinger på nettsted i tillegg til eller i stedet for kunngjøring
etter bestemmelsene foran.
Forkynning
etter denne bestemmelse
anses gjennomført fire uker etter offentlig kunngjøring på
rettsstedet eller på nettsted, hvis ikke retten har besluttet en lenger tid for forkynning eller mottakeren tidligere har meldt
seg og mottatt dokumentet.
§ 197 a skal lyde:
§ 197 a Skriftlig kommunikasjon
med domstolene kan skje elektronisk når den tekniske løsningen som
benyttes er betryggende.
Kreves
det med hjemmel i lov underskrift på dokumenter som skal kommuniseres
elektronisk, er elektronisk signering likestilt med underskrift
når den tekniske løsningen som benyttes sikrer notoritet for signaturen.
Det samme gjelder der det med hjemmel i lov kreves underskrift på
rettens skriftlige avgjørelser.
Kongen
kan ved forskrift gi nærmere regler om hva som kan anses som en
betryggende teknisk løsning og at bruk av bestemte elektroniske
løsninger skal være obligatorisk i skriftlig kommunikasjon med domstolene.
Kongen kan ved forskrift gjøre
unntak fra lovbestemte krav til skriftlig kommunikasjon med domstolene
når kommunikasjonen skjer elektronisk.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere
regler om elektronisk kommunikasjon med domstolene, herunder regler
om signering, autentisering, integritet og konfidensialitet og regler
som stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige
for slik kommunikasjon.
II
I lov 17. juni
2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister skal § 6-14
fjerde ledd lyde:
Har
forliksrådet avsagt fraværsdom, kan klagemotparten kreve oppfriskning.
Reglene i §§ 16-12 til 16-14 gjelder ikke. Fristen for å kreve oppfriskning
er én måned. Det kan gis oppfriskning mot oversittelse av fristen.
Forliksrådets beslutning om oppfriskning kan bare ankes dersom den
nekter oppfriskning. Oppfriskning etter første punktum kan kun kreves
én gang i samme sak. I stedet for oppfriskning, kan klagemotparten
ta ut stevning til tingretten etter første ledd. Det kan for øvrig
ikke begjæres oppfriskning i forliksrådet.
III
I lov 22. mai
1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker skal ny § 4 b lyde:
§ 4 b Kreves det med hjemmel i denne
lov underskrift på dokumenter, er elektronisk signering likestilt
med underskrift når den tekniske løsningen som benyttes sikrer notoritet
for signaturen.
IV
I lov 17. desember
1982 nr. 86 om rettsgebyr skal § 7 nytt fjerde ledd lyde:
For
behandling av begjæring om oppfriskning etter tvisteloven § 6-14
fjerde ledd betales et halvt rettsgebyr.
V
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Det
voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin
helhet ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket
vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.