Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Emilie Enger Mehl (Sp) [12:47:11 ] (ordfører for saken): Jeg
vil takke komiteen for arbeidet med denne saken og synes det er
veldig positivt at innstillingen fremmes av en samlet komité.
I saken foreslås det endringer i
reglene om opptak og gjenbruk av forklaringer i retten. Målet med endringene
er først og fremst å legge til rette for å prøve ut en ordning der
forklaringer fra tingretten kan gjenbrukes ved å spille av opptak
av forklaringene i ankedomstolen, både i straffesaker og i sivile
saker.
Det foreligger allerede i dag en
plikt til å ta opptak av forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige
under hovedforhandlingen i sivile saker, og det foreslås at denne plikten
skal utvides til å gjelde også under ankeforhandlingen i sivile
saker. Det er foreslått at slike opptak nå også skal tas under hoved-
og ankeforhandlingen i straffesaker.
Fremdeles er det en rekke domstoler
som ikke har utstyr til lyd- og bildeopptak, og opptak kan unnlates dersom
det ikke finnes tilgjengelig utstyr. Det gjelder både i sivile saker
og i straffesaker.
Per i dag har det vært en prøveordning
med lyd- og bildeopptak, men ikke med gjenbruk av opptakene til senere
forhandlinger. Man ønsker nå å prøve ut en ordning hvor forklaringer
kan gjenbrukes til ankeforhandlinger i retten, i stedet for at man
må ta opp nye forklaringer. En samlet komité er positiv til å utvide
prøveprosjektet med lyd- og bildeopptak for gjenbruk, og målet er
at alle landets domstoler skal være i stand til å foreta dette.
I NOU 2006: 10, Fornærmede i straffeprosessen
– nytt perspektiv og nye rettigheter, ble det problematisert at
fornærmede og vitner må forklare seg for retten en rekke ganger.
Det ble allerede da foreslått at lyd- og bildeopptak av forklaringer
avgitt i førsteinstans burde kunne spilles av ved en eventuell ankebehandling.
Også i juryutvalgets utredning av problemstillingen i NOU 2011: 13
ble det foreslått at avspilling av forklaring kan skje når ny forklaring
vil innebære en uforholdsmessig tung byrde, og når retten finner
det forsvarlig av hensyn til sakens opplysning.
Straffeprosessutvalget har foreslått
at en forklaring avgitt i retten eller i et tilrettelagt avhør som
regel skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for muntlig
og direkte avhør i saken når ikke hensynet til forsvarlig saksopplysning
taler imot.
Flertallet i komiteen har uttrykt
støtte til å prøve ut en slik ordning, bl.a. for å redusere belastningen
på fornærmede og vitner som må igjennom krevende rettssaker og blir
utsatt for en byrde ved å måtte forklare seg gjentatte ganger i
ulike deler av en rettsprosess gjennom flere instanser. Dersom dette
viser seg å være vellykket, vil det også kunne effektivisere og
forenkle saksprosessene i domstolene. Det vil kunne gi rettssikkerhet
for den enkelte som er part i en sak, og transparens og offentlighet
rundt rettspleien. Flertallet mener det er positivt å gi hjemmel
for å prøve ut en ordning hvor forklaringer opptatt i førsteinstans
etter nærmere regler og i utpekte domstoler kan spilles av og tre
i stedet for gjentatte forklaringer i senere instanser.
Det er også verdt å bemerke at komiteen
er tydelig på at gjenbruk av opptak i retten ikke må gå på bekostning
av krav til sakens opplysning og et riktig materielt grunnlag for
dom.
Jeg vil til slutt bemerke at Senterpartiet
er tydelig på at endringene som nå gjøres med at opptak under rettsmøter
blir hovedregelen, også krever at det følges opp med økonomiske
midler til dette i domstolene. Det gjelder både installasjon av
utstyr og opplæring i bruk av slikt utstyr. For at dette skal gi
faktiske gevinster både for rettssikkerhet og for ressursbruk, må
det følges opp med tilstrekkelig finansiering.
Jeg anbefaler med dette komiteens
innstilling.
Lene Vågslid (A) [12:51:04 ] (leiar for komiteen): Frå Arbeidarpartiet
si side har me ikkje veldig mykje meir å tilføre. Me er einige i
saka og synest at saksordføraren la fram saka på ein glimrande måte.
Eg synest det er verdt å nemne at
dette er ei viktig sak for folk, nettopp på grunn av det som saksordføraren
viste til når det gjeld å få ned den belastinga det er for dei som
må gjenta forklaringa si fleire gonger i retten. Difor er me veldig
positive til dette.
Arbeidarpartiet har venta ei stund
på at regjeringa skal følgje opp rapporten frå straffeprosessutvalet.
Det håpar me at regjeringa snart vil gjere. Me er ikkje einig i måten
ein argumenterer mot straffeprosessutvalet sitt forslag om å skrive
ned forklaringa der opptak ikkje er mogeleg. Det er fordi ein i
proposisjonen, og også i merknadene frå Høgre og Framstegspartiet,
berre lener seg på eit økonomiargument. Me meiner at det argumentet
aleine ikkje er godt nok. Me kjem til å følgje opp det forslaget
seinare, men meiner òg at det er på tide at regjeringa følgjer opp
rapporten frå straffeprosessutvalet òg i Stortinget.
Elles er me einige i saka og meiner
det er ei god sak.
Guro Angell Gimse (H) [12:52:36 ] : Det er Tromsø som har fått
prøveordningen for lyd- og bildeopptak i retten, og det har vært
bevilget hele 2 mill. kr for å få gjennomført dette. Foreløpig,
som tidligere nevnt her av representanten fra Senterpartiet, er
det bare opptaksfunksjonen som er prøvd ut. Nå er jeg veldig glad for
at Domstoladministrasjonen ønsker å gå et hakk videre og prøve ut
avspilling av opptak fra tingrettene i lagmannsretten. De erfaringene
som kommer fra Tromsø nå, vil det bli veldig interessant å følge.
Det er ingen tvil om at denne måten
å legge fram bevis på i ankeforhandlingene vil kunne gjøre det mye
lettere for fornærmede og vitner i straffesaker. Det oppleves mange
ganger som en belastning for fornærmede å stille i retten, og at
de må forklare seg gang på gang. Mange opplever møtet med rettsapparatet
som et dobbelt overgrep.
Så vet vi også at minnet er skjørt
og endrer seg med tiden. Opptak og avspilling av tidligere forklaringer
er en mulighet som vil kunne avhjelpe minnet vårt. En forklaring
skal kunne avgis helt eller delvis for retten gjennom avspilling
av tilrettelagte avhør eller forklaring avgitt for lavere instans
såfremt hensynet til forsvarlig saksopplysning ikke står i veien
for det. Vi er godt på vei til en straffeprosess som er mindre belastende
for fornærmede og vitner. Dette har det vært snakket om å få til
i 20 år.
Likevel må ikke bruk av opptak i
retten overstyre kravet om at saken skal være tilstrekkelig opplyst.
Terskelen for å foreta supplerende avhør må være lav. Det er derfor
viktig at vi legger godt til rette for innhenting av supplerende
avhør. Vi påpeker derfor at supplerende avhør av vitner kan skje
gjennom enten Skype, videokonferanse eller telefon. Så vil det være
opp til retten å finne ut om det er forsvarlig og hensiktsmessig
i den enkelte saken.
Når det gjelder bruk av avspilling
i silingsøyemed i ankesaker til lagmannsretten og Høyesterett, støttes også
dette. Det er viktig å presisere at avspilling er en mulighet, ikke
en plikt. For å sikre en effektiv saksbehandling bør avspilling
i silingsprosessen bare brukes der retten anser det som nødvendig.
For øvrig støtter vi departementets
standpunkt om at forklaringer ikke skal nedtegnes dersom det ikke
tas opptak. Det mener vi blir altfor ressurskrevende.
Statsråd Tor Mikkel Wara [12:55:48 ] : Jeg er tilfreds med
at justiskomiteen har sluttet seg til regjeringens forslag om endringer
i straffeprosessloven og tvisteloven. Forslaget er todelt og gjelder
for det første domstolens plikt til å foreta opptak under rettsmøter,
og for det andre domstolens avspilling av disse opptakene. Siktemålet
med forslaget er først og fremst å legge til rette for å prøve ut
en ordning der opptak av forklaringer avgitt for tingretten kan
spilles av istedenfor at det avgis muntlige forklaringer i ankeinstansen.
Tvisteloven som trådde i kraft i 2008, innførte en plikt for domstolene
til å foreta opptak av forklaringer som avgis under hovedforhandlingen,
forutsatt at retten har utstyr til å foreta opptak, og at forklaringene
ikke skrives ned.
Regjeringen foreslår nå at domstoler
som har utstyr for det, skal ta opptak av forklaringene også i straffesaker.
Samtidig foreslår regjeringen at opptaksplikten utvides til også
å gjelde under en eventuell ankesak.
Fordelen med å ta opptak under rettsmøter
er mange. Opptakene dokumenterer rettssaken, noe som styrker rettssikkerheten.
Det er videre grunn til å tro at vissheten om at det foretas opptak,
skjerper aktørene i retten og motvirker uønsket prosessatferd. Opptakene
kan dermed få en disiplinerende funksjon som kan bidra til å konsentrere
og effektivisere saksavviklingen.
Regjeringen foreslår å ikke følge
opp straffeprosessutvalgets forslag om at forklaringer skal skrives
ned dersom det ikke foretas opptak. Standpunktet er bl.a. begrunnet
i ressurssituasjonen i domstolene. Bare en liten andel av domstolene
har utstyr til å foreta opptak i dag. Dersom en slik plikt lovfestes,
vil det derfor få store konsekvenser og føre til lengre rettsmøter,
noe som vil fordyre domstolsbehandlingen totalt sett. Dette må også ses
i lys av at 29 av 63 tingretter var utenfor ett eller flere av målene
Stortinget har satt for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i domstolene
i 2017. Jeg nevner i den forbindelse også at prosesslovene uansett
åpner for at forklaringer skrives ned ved behov. Når forklaringer
som avgis for retten, sikres ved opptak, bør det vurderes hvilke
konsekvenser dette bør få for hvordan vi gjennomfører eventuelle
ankesaker.
Svenske domstoler har siden 2008
praktisert en ordning der forklaringer som er tatt opp i den laveste
rettsinstansen, spilles av istedenfor at muntlige forklaringer avgis
i ankeinstansen. Jeg har fått inntrykk av at erfaringene med denne
ordningen er gode. Straffeprosessutvalget har foreslått regler etter
mønster av den svenske ordningen, og forslaget ble godt mottatt
da det var på høring.
Høsten 2016 ble det igangsatt utprøving
av lyd- og bildeopptak i Nord-Troms tingrett og i Hålogaland lagmannsrett.
Disse prøvedomstolene har tatt opptak i sivile saker og i straffesaker,
men opptakene som har blitt foretatt i tingretten, har ikke blitt
spilt av istedenfor muntlige forklaringer for lagmannsretten. I
statsbudsjettet for 2018 er det bevilget midler til en videreføring og
eventuell utvidelse av prøveordningen. Regjeringen foreslår på denne
bakgrunn å legge til rette for at utprøvingen kan utvides til også
å omfatte avspilling av opptak istedenfor muntlig bevisførsel i
ankeforhandlinger.
En ordning som legger opp til gjenbruk
av forklaringer, er fordelaktig på flere måter. Den som har forklart seg
for retten én gang, og som opplever det som en belastning å måtte
forklare seg igjen om samme forhold, kan spares for denne belastningen.
Det er et skritt i retning av en mindre belastende domstolprosess
for fornærmede og vitner, slik også flertallet i justiskomiteen trekker
fram. En annen fordel er at tidsnære forklaringer sikres, og at
den som forklarer seg, mister muligheten til å tilpasse forklaringen
sin mellom rettsinstansene. Denne sikringen av begivenhetsnære forklaringer
vil kunne føre til bedre opplyste ankesaker.
Det er en målsetting at utprøvingen
skal gi grunnlag for å vurdere hvordan lyd- og bildeopptak bør innrettes i
domstolene på sikt. Prøveordningen forventes å få betydning når
det skal tas stilling til hvordan arbeidsflyten mellom tingretten
og lagmannsretten bør være i framtiden, særlig i forbindelse med
oppfølging av utredningen om straffeprosessutvalget. En annen side
av forslaget er at det legger til rette for at ankeinstansene kan
spille av opptak fra lavere instanser når de vurderer om en anke skal
nektes fremmet i ankesiling. Dette styrker avgjørelsesgrunnlaget
i ankesilingen.
Fordi avspilling i enhver sak vil
bli ressurskrevende, foreslås det en mulighet til avspilling når
retten mener det er nødvendig – ikke en plikt.
Avslutningsvis nevner jeg at det
må gis nærmere regler om opptak og gjenbruk av forklaringer i forskrift,
og at det er igangsatt et arbeid for å få på plass de nødvendige
endringene.
Magne Rommetveit hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Lene Vågslid (A) [13:00:41 ] : Statsråden nemnde oppfølging
av straffeprosessutvalet i sitt innlegg, så eg lurer på når me kan
forvente at statsråden følgjer opp rapporten frå straffeprosessutvalet.
Statsråd Tor Mikkel Wara [13:00:55 ] : Jeg kan ikke gi noen
tidsfrist for det. Det er flere ting vi vurderer der. Det er både
om loven som helhet skal fremmes, og også om det kan være riktig
å ta ut noen av disse tingene og behandle dem separat. De vurderingene
er vi ennå ikke ferdige med å foreta i departementet.
Lene Vågslid (A) [13:01:14 ] : Eg takkar for svaret. Kan statsråden
svare på om dette er noko han vil prioritere å få til i det minste
i løpet av året, eller snakkar me om at me ikkje ser ei oppfølging
av denne rapporten før i 2019?
Statsråd Tor Mikkel Wara [13:01:30 ] : Jeg vil ikke sette noen
tidsfrist, men jeg kan understreke og love at dette er prioritert.
Det har høy prioritet, men det er
ekstremt ressurskrevende. Det er vanskelige ting, og det er en veldig
stor og omfattende revisjon som skal gjøres. Jeg tror det er veldig
viktig at vi uansett legger kvalitet til grunn framfor å haste gjennom
med dette.
Lene Vågslid (A) [13:01:53 ] : Eg trur uansett ikkje me kan
karakterisere det som å haste når det gjeld dette spørsmålet, men
når det gjeld domstolssituasjonen generelt, har regjeringa eit betydeleg
ansvar for den ressurssituasjonen domstolane er i. Både i innstillinga
frå regjeringspartia og òg i innlegget frå statsråden blir det hevda
at det er på grunn av ressursbruk og økonomi at ein ikkje ser noka
moglegheit til å følgje opp forslaget frå straffeprosessutvalet
om å teikne ned forklaring om ein ikkje brukar opptak.
Eg lurer på: Ser statsråden andre
motargument mot det forslaget enn økonomi?
Statsråd Tor Mikkel Wara [13:02:31 ] : Det er to begrunnelser.
Den ene er at det å ha lydopptak gir en kvalitet som i seg selv
er god og derfor er å foretrekke. De gangene man ikke har det, er
det mer et ressursspørsmål, som representanten understreket selv.
Dersom man ønsker det, bør også et slikt forslag følges opp med penger
til domstolen, eller så må man akseptere at det tar lengre tid å
få behandlet saker.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Fleire har ikkje bedt om ordet til
sak nr. 6.