Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:40:19 ] (ordfører for saken):
På en dag som denne, hvor hitlistene toppes av låten «sommerkroppen»,
en enkel, men fengende låt som har slått strømmerekorder mye fordi
den faktisk retter et kritisk søkelys på usunt kroppspress og bruken av
plastiske operasjoner, fremmet av bl.a. bloggere, vil jeg påstå
at tiden er overmoden for at vi i denne salen tar tak i denne problematikken.
Jeg vil derfor takke forslagsstillerne, Freddy André Øvstegård,
Solfrid Lerbrekk og Nicholas Wilkinson i SV, for dette representantforslaget
om kroppspress og reklameindustrien.
Som saksordfører vil jeg også takke
komiteen for samarbeidet og ikke minst for at den så tydelig har
vist stor interesse for temaet, både i behandlingen i saken og ved
at medlemmer bl.a. har deltatt på organisasjonen Press’ lansering
av deres nedslående rapport om emnet, og at andre har arrangert
egne seminar om dette.
Komiteen avholdt høring i saken
3. mai, hvor tre organisasjoner som har vært høylytte om emnet,
deltok: Norske Kvinners Sanitetsforening, Press og Sex og samfunn.
Samtlige høringsinstanser var positive til representantforslaget,
og det ble signalisert støtte til flere av de konkrete forslagene
som lå i det.
Jeg opplever at alle vi i salen
er enig i at kroppspress og usunne skjønnhetsidealer er et voksende
samfunnsproblem. Mange barn og unge sliter psykisk, og utseende-
og kroppspress er noen av de viktigste faktorene som i den ene undersøkelsen
etter den andre relateres til psykiske plager. Barn og unge utsettes
for usunn eksponering, som igjen påvirker deres selvbilde og deres forhold
til egen kropp og utseende. Dette er bekymringsfullt. Det er alvorlig
når barn og unge blir psykisk syke eller får andre plager som følge
av sin opplevelse av ikke å klare å leve opp til skjønnhetsidealene
fra reklameindustrien, bloggverdenen, realityserier osv.
Som saksordfører er jeg derfor veldig
glad for at en enstemmig komité fremmer to konkrete forslag i saken som
vil bevege oss i riktig retning: Vi er enige om at det er særdeles
viktig at vi nå sikrer at den kommende opptrappingsplanen for barn
og unges psykiske helse også inneholder tiltak som skal motvirke
kroppspress, og tiltak som skal jobbe med å fremme positivt selvbilde
og positiv selvfølelse. Hele komiteen ber også regjeringen om et
forsterket tilsyn med usunn reklame som retter seg mot barn og unge,
og da særlig reklame som promoterer urealistiske skjønnhetsidealer
og bidrar til kroppspress. Forbrukertilsynet må med andre ord jobbe
mer målrettet og med økt fokusering på den type reklame framover,
og det arbeidet kommer iallfall Senterpartiet til å følge nøye med
på.
Jeg regner med at de respektive
partiene redegjør for sine synspunkter i saken og ser fram til det
samt innlegget til ministeren, som jo hadde et arrangement senest
i går om dette emnet. Jeg er glad ministeren er engasjert i tematikken
nå, men skulle nok ønske at både hun og regjeringspartiene hadde
blitt med på enda flere av forslagene som blir fremmet i denne saken.
Senterpartiet og jeg er uansett
veldig glad for at opposisjonen – og da stortingsflertallet – erkjenner
at det er nødvendig å ta større og betydelige grep for å snu den negative
utviklingen med enormt kropps- og utseendepress ved også å stemme
for følgende forslag i dag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
innstramming i reguleringen av kommersiell markedsføring av kosmetisk
kirurgi, særlig reklame som bidrar til usunt kroppsideal og som
også når barn og unge.»
Vi vedtar å endre bestemmelsen om
god markedsføringsskikk i markedsføringsloven, hvor det presiseres at
annonsører skal sørge for at reklame ikke viser et urealistisk eller
usunt skjønnhetsideal, bl.a. ved merking av reklame som gjennom
retusjering endrer kroppsfasongen til mennesker. Vi vedtar også
å endre markedsføringsloven § 21, som regulerer god markedsføringsskikk overfor
barn, for å hindre reklame rettet mot barn generelt og motvirke
kroppspress mot unge spesielt.
Jeg er ellers sikker på at vi som
komité og også Stortinget kommer til å jobbe ytterligere med tematikken utover
dette Dokument 8-forslaget. Enn så lenge kan vi glede oss over at
folk over det ganske land synger ironisk med på strofer som «Skal
jeg få sommerkroppen som jeg vil, så må jeg opereres», når dette
som nå blir betegnet som årets sommerhit, blir spilt. Men samtidig
må vi vite at for mange unge, både de som lever av utseendet sitt
og særlig dem det påvirker, er dette dessverre ikke ironi.
Med det vil jeg ta opp de forslagene
Senterpartiet er med på.
Presidenten: Representanten
Åslaug Sem-Jacobsen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Kari Henriksen (A) [11:45:21 ] : Først takk til SV for å ha
reist denne saken. Det er en viktig sak, som vil utgjøre en forskjell
for mange ungdommer. SV har Arbeiderpartiets helhjertede støtte
i denne saken, og Kristelig Folkeparti stiller igjen opp. Det er
bra. Da blir det flertall.
Når vi ikke støtter forslag nr. 8,
fra Sosialistisk Venstreparti, er det fordi det med forslag nr. 4
vil bli flertall for en grundig handlingsplan. Fra vår side vil
vi understreke at opplistingen der ikke er uttømmende, slik at forhold
nevnt i forslag nr. 8 ikke utelukkes fra å være med i handlingsplanen
som foreslås.
Kroppspresset har endret seg. Da
jeg var ung – på 1970-tallet – sto kampen om eierskap til egen kropp. Kvinner
kastet bh-ene, var stolt av kroppen sin og bekreftet sin eiendomsrett
over kroppen på bl.a. den måten. Kroppen var vår. Ingen skulle tukle
med den, heller ikke reklameindustrien. Kvinner og menn utgjorde
en sterk motvekt mot den kraften reklamen og industrien også da
sto for.
Det som gjorde at kvinner etter
hvert – og vi er ikke i mål ennå – ble sett på som selvstendige
individer og gode nok som de var, var at politikken støttet opp
om det som kvinnene selv mente var viktig. Retten til arbeid på
like vilkår og retten til selv å bestemme over prevensjon og seksualitet
ble omgjort til politiske vedtak – og ikke bare retten; med retten
fulgte muligheter for kvinnene fordi politikken leverte.
De unge i dag lever i en annen tid
og under en annen politikk. I dag er trusselen mot både gutter og
jenter reklame og moteindustriens krav: Bli som oss. «Bli som oss»
er en farlig regel, enten det kommer fra religiøse forsamlinger,
fra ungdomsgrupper eller fra skjønnhetsindustrien. I dagens samfunn
vil syv av ti endre på utseendet. Det er en sammenheng mellom reklame,
kroppspress og psykisk helse. Den digitale hverdagen forsterker denne
sammenhengen.
Det viktigste tiltaket er å forebygge
de negative opplevelsene de unge kan få av egen kropp og eget utseende. Det
skjer gjennom at vi voksne opptrer som gode rollemodeller og lærer
barna våre å bli tilfreds med seg selv. Men i dagens samfunn er
ikke det nok. Det er heller ikke tilstrekkelig å snakke om det.
Det er nødvendig med en kraftfull og konkret handlingsplan.
Heldigvis var Stortinget enig med
Arbeiderpartiet i at det trengtes en tydeligere regulering av skjønnhetsindustrien.
Regjeringa fikk klar melding i går: Politikerne skal stille opp
og bidra. Skjønnhetsmarkedet skal reguleres strengere. Det er uforståelig
at høyreregjeringa stemte imot dette forslaget samme dag som de
fikk denne oppfordringen fra blogger Anniken Jørgensen:
«Men vi som bloggere burde ikke
ha lov til å dele ut rabattkoder, enten det er til «fillers» (…),
eller til kirurgiske operasjoner. Det skulle ikke vært lov. Jeg
mener det er helt «hodemist».»
Jeg er enig med bloggeren: Det er
«hodemist».
Det er beklagelig at regjeringa
ikke lytter bedre – regjeringspartiene stemmer også imot forslaget
vi behandler i dag – den gjør nok, mener regjeringa.
Den politiske forskjellen er at
mens høyreregjeringa mener det er tilstrekkelig med prat, konferanser
og ansvarliggjøring av andre, mener Arbeiderpartiet at ja, det er
nødvendig, men det er ikke nok. Erfaringer med de planer regjeringa
har lagt fram til nå, er at de er underfinansiert og for dårlig
forankret, og ansvaret er ikke klart definert. Det får de klare
tilbakemeldinger om. Det er beklagelig, men det er velkjent høyrepolitikk.
Ikke å ta de nødvendige politiske virkemidlene i bruk er en skillelinje
som gjør at endringer skjer raskt og effektivt og blir konsistente
over tid, uavhengig av tidsånd.
Ungdomstida er kort. Det er ingen
motsetning – slik jeg ser det – mellom både å jobbe med saken i
det som regjeringa har på trappene, og samtidig utarbeide en konkret
og forpliktende handlingsplan. Tilbakemeldingene fra organisasjonene
i høringen var tydelige. Press ville ha en handlingsplan med finansiering,
Norske Kvinners Sanitetsforening, ja takk, en handlingsplan, Sex
og samfunn, ja takk, en handlingsplan, regjeringa – nei takk.
Takk, men nei takk, sier vi til
høyreregjeringas vegring. Dette er for viktig til ikke å gjøre noe
med. Vi er enig med de organisasjonene som har uttalt seg, og enig i
de tilbakemeldingene som kommer fra ungdom. Arbeiderpartiet vil
stille opp med konkrete vedtak. Det er på høy tid. I dag – etter
votering – får med all sannsynlighet regjeringa ny marsjordre fra
Stortinget: Gjør noe mer konkret med det kroppspresset ungdom er
utsatt for! Dette ser ut til å bli en god dag.
Herved tar jeg opp de forslagene
som Arbeiderpartiet har sammen med Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti.
Presidenten: Representanten
Kari Henriksen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Tage Pettersen (H) [11:50:36 ] : Høyre og jeg er, i likhet
med det store flertallet i samfunnet, bekymret for et økende kroppspress
blant barn og unge.
Jeg vil trekke fram strategien for
god psykisk helse, Mestre hele livet, hvor regjeringen omtaler barn
og unges bruk av sosiale medier. Det vil være naturlig at denne planen
også viser til tiltak for barn og ungdom som vil gjøre dem bedre
rustet til å takle press, krav og forventninger fra omverdenen.
Derfor støtter vi ikke forslaget om at det utarbeides en handlingsplan
mot kroppspress, men står bak forslaget om at disse utfordringene tas
med i den varslede opptrappingsplanen for barn og unges psykiske
helse.
Ungdommen i dag er første generasjon
digitalt innfødte, og store deler av deres hverdag leves og deles
på sosiale medier. Med dette som bakgrunn mener vi at flere av tiltakene
i representantforslaget er myntet på gårsdagen og ikke på framtiden.
Vi har ikke troen på strengere reguleringer som kun når aktører
som holder til i Norge, og som markedsfører norske produkter via
norske kanaler. Når det er sagt, støtter vi forslaget om et forsterket
tilsyn med usunn reklame som retter seg mot barn og unge.
Forbrukertilsynet har påpekt at
håndhevingen av markedsføring og reklame i dag ofte er en rundgang mellom
ulike tilsyn og fagmyndigheter. I våre merknader har vi derfor anbefalt
regjeringen å se på ansvarsfordelingen mellom Helsetilsynet, Mattilsynet
og Forbrukertilsynet når det gjelder markedsføring av ulike tilbud om
kosmetisk kirurgi, slankeprodukter og andre tilbud om tjenester
som bygger opp under økt kroppspress.
Kari Henriksen holdt et innlegg
i den likestillingspolitiske debatten sist uke der hun raljerte
over at statsråden arrangerte rundebordskonferanser. Det må representanten
selvfølgelig gjerne få gjøre, men jeg tror hun hadde hatt større
utbytte av å være til stede.
Jeg var selv med på å arrangere
et miniseminar 16. mai i år, og i går deltok jeg på en konferanse
sammen med toppsjefer i bloggnettverk, influencere, redaktører, journalister,
politikere og forskere, på initiativ fra statsråden. Kort oppsummert
løftet de fleste fram holdninger, voksnes betydning og det å fokusere
på hva som læres bort i barnehager og på skoler.
La meg også sitere noen ord fra
VG-kommentaren til Morten Hegseth, som var til stede i går:
«Helleland er nå den mest progressive
politikeren på akkurat dette temaet, og etter dagens møte ser det
ut til at hun mener alvor.»
Videre skriver han:
«Først og fremst kan Helleland være
ministeren som er med på å skifte kurs for en hel generasjon som
nå sliter i hodene sine, mye på grunn av Internettets skjulte påvirkning.»
Det er i hjemmet, i barnehagene
og i skolene at sunne holdninger i hovedsak utvikles og læres. Tidlig
innsats for å styrke barns selvfølelse er nok noe av det viktigste
vi må legge godt til rette for, slik at barn og unge kan ta selvstendige
og gode valg og tør å stå imot usunt press. Foreningen Sex og samfunn
var på komiteens høring tydelige på akkurat dette, og sa at skolen
må legge til rette for å normalisere vårt forhold til kroppen. De
skriver i sin uttalelse at vi alt har planer og strategier som bør
være gode verktøy i arbeidet mot kroppspress.
I flere måneder har eksfotballspiller
Mads Hansen diskutert med bloggere om kroppspress og kosmetiske operasjoner.
Det har vært en debatt med klare fronter. Det sentrale spørsmålet
er om bloggerne som skriver om egne kosmetiske operasjoner, framstår
som usunne rollemodeller for unge, usikre jenter og gutter.
Det er viktig at de og andre aktører
med stor påvirkningskraft i sosiale medier tar et stort ansvar for
den påvirkningen de har på unge. Derfor bør det etableres et samarbeid
med bloggere, deres nettverk og annonsører, slik at det kan utarbeides
mer forpliktende etiske retningslinjer på området.
En av innlederne på vårt miniseminar
var spesielt invitert for å snakke om kroppspress for unge gutter.
En av konklusjonene var at mange unge gutter i dag mangler mannlige
rollemodeller. Derfor vil vi konkret oppfordre regjeringen til å
intensivere arbeidet med å rekruttere menn til barnehageutdanningen,
som beskrevet i Jeløya-plattformen. Et arbeid for å rekruttere menn til
skolehelsetjenesten bør også gjennomføres. I den sammenheng støtter
vi det pågående arbeidet for å endre tittelen fra dagens «helsesøster».
Sunn mat og trening er for de aller
fleste gode tiltak som gir bedre fysisk og psykisk helse. Det er
ikke noe galt i å ønske å gå ned i vekt eller å komme i bedre form.
Men det er grunn til å ta det på alvor når det blir en altoverskyggende
mani, der alt handler om å få nettopp en fin sommerkropp.
Det beste er å være normal – det
er det vi sammen må normalisere.
Freddy André Øvstegård (SV) [11:55:36 ] : Dagen i dag er en
veldig viktig dag for kampen for unges frihet til både å være seg
selv og å like seg selv for den de er – en viktig dag i kampen mot
kroppspress og mot snevre idealer for hva som er vakkert og ikke
vakkert, idealer som skader unges psykiske helse.
Tidligere i vår lanserte Press,
Redd Barnas ungdomsorganisasjon, en ny undersøkelse der over 2 000 ungdommer
var spurt. Det kom fram at 68 pst. av jentene og 52 pst. av guttene
ønsket å endre på eget utseende. 43 pst. kjenner på kroppspress
i sin egen hverdag.
Det vokser opp en hel generasjon
som hater sin egen kropp. Spiseforstyrrelser er den tredje vanligste dødsårsaken
blant unge jenter. Norsk ungdom melder at de blir fryst ut av vennegjengen
dersom de ikke har «fillers» i leppa. Reklamebransjen og skjønnhetsindustrien
tjener milliarder på ungdoms dårlige selvbilde.
Overalt hvor ungdom går, blir de
bombardert med reklame for et uoppnåelig skjønnhetsideal. Masse
reklame i offentlige rom, på tv og ikke minst målrettet reklame
på sosiale medier viser modeller som er photoshoppet til det ugjenkjennelige,
og reklame for plastisk kirurgi. Ja, sjansene er store for at akkurat
nå er det en usikker ung jente som sveiper seg igjennom Tinder,
og mellom de potensielle matchene dukker det opp en reklame for å
operere inn silikon i brystene. Så langt har det gått.
Allerede i 2014 viste en SIFO-rapport
kalt «Retusjert reklame og kroppspress» at det er en sammenheng
mellom reklame, kroppspress og psykisk helse. Siden den gang har
reklametrykket bare blitt større. Derfor er det så gledelig at vi
i dag endelig gjør noe med det, og det er opposisjonen som gjør
det.
Ungdomsorganisasjoner på tvers av
det politiske spektret har sneket seg ut om natten og klistret opp merking
av retusjert reklame i åtte år. Jeg var selv på stiftelsesmøtet
for Ungdom mot retusjert reklame i 2010, og det vekket mitt engasjement.
I dag kan vi endelig innkassere
seieren. Etter at flere byer har gått foran, skal nå Stortinget
vedta at i hele landet skal retusjert reklame merkes – slik at ungdom
minnes på at skjønnhetsidealene vi utsettes for, ikke er realistiske.
I tillegg får vi gjennomslag for
at regjeringen skal utrede innstramming i reguleringen av kommersiell markedsføring
av kosmetisk kirurgi. Det er et viktig skritt i riktig retning for
å få bukt med noe av den verste reklamen som ungdom utsettes for.
Vi får også gjennomslag for at loven
skal styrkes, at tilsynet skal styrkes, og at tiltak mot kroppspress
skal inkluderes i opptrappingsplanen for unges psykiske helse.
Jeg vil rette en stor takk til alle
aktivistene som har stått på og kjempet for dette i så mange år,
til organisasjonene som har satt det på dagsordenen – til alle som har
kjempet for ungdoms frihet til å være seg selv og til å like seg
selv.
Dette er en viktig milepæl, men
kampen fortsetter.
Med det tar jeg opp SVs forslag
i saken.
Presidenten: Representanten
Freddy André Øvstegård har tatt opp det forslaget han refererte
til.
Grunde Almeland (V) [11:59:04 ] : I dagens samfunn har vi alle
tilgang til en uendelig mengde informasjon og bilder nesten til
enhver tid. Mobiltelefoner og sosiale medier gjør at alle og enhver
kan ytre seg i offentligheten når man vil, og om hva man vil. Det
er bra, og det er i stor grad demokratiserende. Det er lav terskel
for å delta i offentlig debatt, og man trenger ingen kvalifikasjoner.
Men internett og sosiale mediers
mangel på redaktører gjør også at det er en flora av usunne konsepter
og idealer der ute – lett tilgjengelig, også for de mest sårbare.
Kroppspresset som ungdom opplever
i dag, er nok mer intenst, som flere representanter har påpekt,
enn det var i generasjonene før. Det perfekte skriker mot oss i
alle kanaler. Det unormale er blitt normalt, og helt vanlige mennesker
føler seg ikke gode nok.
For virkelig å få bukt med disse
bildene, videoklippene og glorifiserende tekstene måtte vi nok startet
en ganske grov sensurering av internett og lagd langt strengere
regler for hva som er lov å legge ut. Og det er vanskelig å vite
hvor man skal trekke grenser i en verden hvor alle bruker filter.
De aller fleste unge har litt bilderedigeringsferdigheter, og det
blir mer og mer utbredt med kosmetiske injeksjoner og operasjoner.
Uten å lukke døren helt tror jeg vi skal passe oss for å gå den
veien. For internett lar seg ikke stoppe. Det vi må gjøre noe med, gjelder
de som legger ting ut, og de som ser og leser det. Forebygging er,
igjen, den mest effektive og billigste medisinen, selv om det av
og til kan være mye vanskeligere å iverksette enn enkle grep som
forbud.
Vi må ansvarliggjøre bloggerne,
kjendisene, magasinene og pressen, dem som sitter med makten og
når mange, spesielt dem som når unge, men også vanlige folk, deg
og meg, vi som legger ut bilder av sommerkroppen, fitnesskroppen
eller pappakroppen. Vi må lære oss å gå en ekstra runde, ha vår
egen etiske vær-varsom-plakat. Hvorfor legger jeg dette ut? Kan
bildeteksten eller videoen mistolkes eller mislede folk? Kan det
eller vil det være skadelig?
For unge som er vokst opp med teknologi
som en slags sjette sans, med mobil og de sosiale mediene rundt seg
som en evig sosial arena for prestasjon og presentasjon, er det
ekstra viktig å forebygge. De trenger hjelp til å tolke det de ser
rundt seg. Vi trenger dyktige og faglærte lærere i alle fag – i
norsk og i samfunnsfag, slik at de gjennomskuer dårlig språk, reklame
og salgstriks og lærer kildekritikk, og i etikk og livssyn, slik
at de blir flinkere til å reflektere. Vi trenger flere lærere med
teknologisk kompetanse som kan vise hvordan folk trikser med bilder
og film for å få virkeligheten til å se ut som et eventyr.
Sist, men ikke minst: Vi trenger
dem som ungdommene kan snakke med når det blir for tøft, eller når
de blir usikre. Vi trenger nok helsesøstre, eller som vi nå hører
det skal hete: helsesykepleiere. Jeg håper navneendringen fører
til at også flere menn velger å søke seg til studiet. Den norske
elevmassen er femti-femti, og det er på tide at også guttene finner
noen gode rollemodeller å snakke med om de vanskeligste tingene.
Venstre har foreslått å gi helsesøstre en mer kjønnsnøytral tittel
tidligere, og jeg er veldig glad for at saken nå løftes opp igjen.
Kroppspress er et komplisert fenomen
fordi så mange av oss bidrar til det ved å legge ut bare de filtrerte og
polerte sidene av oss selv i sosiale medier. Samtidig konsumerer
vi det som serveres fra dem som får og tar mer spalteplass. Vi ender
opp i en urealistisk, selvsentrert og usunn verden. Men som så mange
ganger før: Det er kun kunnskap og forebygging som er et godt svar, og
det gode svaret. Og det er et bedre svar enn mer sensur.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:04:05 ] : Det både synges og
snakkes mye om sommerkropp for tiden. Nå er ikke jeg i den mest
utsatte gruppen for sommerkropp-presset, men det er umulig å unngå
praten, musikken og mediesakene som handler om hva som må til for
å oppnå den perfekte sommerkroppen. Heldigvis er det en økende bevissthet
rundt hva dette kroppsfokuset gjør med oss, og da spesielt våre
barn og unge.
For noen uker siden var Kristelig
Folkeparti med og arrangerte et miniseminar her på huset – og takk
til Høyre som tok initiativ til det – som tok opp flere problematiske
sider ved denne utviklingen. Mens det største problemet da mine
barn vokste opp, var blader som framstilte urealistiske modellkropper,
ser vi i dag en utvikling innenfor sosiale medier og applikasjoner
som har et mye større omfang, og som også krever oppmerksomheten
til barn og unge i dag på en helt annen måte. Kristelig Folkeparti
har lenge vært opptatt av at vi som lovgivende forsamling har et
ansvar for hva barn og unge utsettes for av kroppspress gjennom
reklame og media. Vi har tidligere fremmet forslag som bl.a. går
på merking av retusjert reklame. I vårt program står det:
«Barn og unge må gis kunnskap slik
at de kan forholde seg reflektert til reklame og kjøpepress. Sterk
kommersiell påvirkning av barn og unge kan på en uheldig måte påvirke
deres selvforståelse og identitet. Det er derfor viktig med begrensninger
på reklame direkte rettet mot barn. KrF vil også innføre merking
av retusjert reklame for å hindre at ungdom utvikler urealistiske
og usunne kropps- og skjønnhetsidealer.»
Kristelig Folkeparti er opptatt
av dette fordi vi er opptatt av barn og unges helse og livskvalitet.
Vi vet at deres selvfølelse og mentale helse ofte er knyttet til kropp
og utseende. Selvsagt er dette en utfordring som vi må møte på flere
arenaer, både i familien, i skolen, i menighetene og i idrettslagene,
men det er også noe vi som politikere må ta tak i og gjøre noe med.
Derfor vil Kristelig Folkeparti støtte forslagene som ligger i representantforslaget
til SV, og jeg vil takke SV for at de har fremmet dette representantforslaget.
Det har vært spesielt viktig for oss i komitébehandlingen av forslagene
å få understreket at tiltakene må rettes spesifikt mot de nye plattformene
som barn og unge er aller mest til stede på.
Kristelig Folkeparti vil fortsatt
kjempe for barn og unges frihet til å være seg selv og slippe å
bli utsatt for kroppspress i alle kanaler. Vi håper Stortinget vil
være med på det og ta noen steg i riktig retning i dag.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:07:53 ] : Jeg har lyst
til å starte med å gi honnør til SV, som har hatt et engasjement
på dette feltet gjennom mange år. Jeg er glad for at det er debatt
om dette feltet, ikke minst i Stortinget, og jeg er opptatt av at
vi skal finne tiltak som virker.
Vi ser i større grad et kroppspress
nå gjennom at barn og unge lever store deler av livet sitt på sosiale
medier, nye plattformer. Det tikker hele døgnet inn Snapchat- og
Instagram-bilder av mennesker de ser på som sine store forbilder,
mennesker de ønsker å ligne. Derfor oppleves nok dette presset på
hvordan man skal se ut, på utseende, mye sterkere enn det kanskje
gjorde før. Vi ser også av ulik forskning at dårlig selvbilde og kroppspress
er knyttet til dårlig mental helse og psykiske problemer hos barn
og unge.
Det er et problem vi er nødt til
å ta tak i. Da er vi nødt til å se på hvilke tiltak det er som virker.
Der venstresiden gjerne ser på sensur og forbud som den beste løsningen,
er det slik her at det enkle ikke alltid er det beste. Det som skjer
nå på de nye plattformene, er at bloggerne, påvirkerne, omgår markedsføringsloven.
Man unngår å bli tatt av tilsynet fordi man ikke merker bilder, f.eks.
Her legger man ut historier, man legger ut bilder fra hverdagen
sin, der man forteller hvor lykkelig man har blitt, hvilken klinikk
man har gått til, og hva man har gjort av kosmetiske inngrep.
Det er ikke alltid så lett for et
barn eller for en ungdom som sliter med dårlig selvtillit, som kanskje
ikke er en del av gjengen, å skille mellom virkelighet og fiksjon. Det
fikk vi høre i går. Vi fikk høre sterke historier i går på rundebordskonferansen
vi hadde, som Arbeiderpartiet refererte til, og som de var invitert
til, men som Arbeiderpartiet dessverre ikke stilte på. Jeg tror
det hadde vært nyttig for dem å være der, for der var bloggerne
selv. Der var de som står ansvarlig for nettverkene, og som også
har vært med på å løfte disse rosabloggerne ut fra pikerommet og
til en millionbusiness. Det er en milliardindustri som har utviklet
seg, og som bidrar til et mangfold. Det er selvfølgelig på mange
måter grunnleggende positivt at mange, både unge og voksne, henter inspirasjon,
får følge sine rollemodeller eller sine idoler tett gjennom sosiale
medier, men vi skal også være klar over at det har en negativ side.
Det vi ser, og som vi også så på møtet i går da vi fikk høre sterke
historier, er hvor stor innflytelse disse rollemodellene har på
livet til mange av ungdommene. Det var skremmende, veldig skremmende.
Derfor er jeg glad for at vi har
med oss forskere på det arbeidet som regjeringen har satt i gang,
og at vi har med oss Forbrukertilsynet og Medietilsynet. Vi skal
sette oss ned sammen med folkehelseministeren og se på hvordan vi
skal følge opp alle de gode forslagene vi fikk i går. Det å vedta
sensur, å vedta forbud – jeg vet ikke om det tilfører oss noe lenger,
for det er så lett å omgå dette på sosiale medier. Det er derfor
vi må se på tiltakene sammen med bransjen, sammen med nettverkene, sammen
med bloggerne, sammen med annonsører. De er nødt til å ta et etisk
ansvar. De er nødt til å tenke på at det er unge og barn som sitter
og følger dem. Når vi hører om at unge tenåringer sparer pengene
sine for å ta sin første kirurgiske operasjon, når man bruker alle
konfirmasjonspengene sine på et kirurgisk inngrep fordi man er overbevist
om at man blir så mye lykkeligere, går vi i feil retning. Nå handler
det også om holdninger. Det handler om kulturer. Her må vi jobbe
i skolen, med foreldrene, men også med ungdommene selv.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Kari Henriksen (A) [12:13:12 ] : Denne høyreregjeringa har
en handlingsvegring som er tydelig. Gang på gang ser vi at der Arbeiderpartiet
er tydelig på ansvar og penger, vegrer høyreregjeringa seg for å
ta i bruk konkrete tiltak som vil bedre forholdene for barn og unge, og
ofte skyver de ansvaret fra seg selv og over til andre. Regjeringa
stemte i går mot å styrke reguleringen av en skjønnhetsindustri
som bidrar til selvforakt og fører mange ungdommer ut i fortvilelse
og sykdom fordi de ikke innfrir skjønnhetsidealet til en kommersiell
industri – eller milliardindustri, som statsråden også sa. I dag lider
sannsynligvis regjeringa nok et nederlag. Mitt spørsmål til statsråden
er: Kan statsråden garantere at tiltak mot kroppspress blir fulgt
opp i kommende budsjett som et eget tiltak, og er statsråden fornøyd
med at regjeringa nok en gang blir dradd etter håret i denne politikken?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:14:11 ] : Jeg er fornøyd
med at vi har en regjering som ønsker å skape endring, og som har
tro på at de endringene skjer best gjennom samarbeid med aktørene,
feltet og bransjene. Det enkleste på dette feltet har for Arbeiderpartiet
hele veien vært å foreslå forbud, reguleringer og sensur, men det
tar oss ikke videre. Derfor er det bra at man for første gang nå
har satt seg ned sammen med bloggere, påvirkere, bransje og sosiale
medieaktører for å diskutere hva det er som fungerer – sammen med
offentlige myndigheter, sammen med tilsyn. Fremfor å love en eksakt
dato for når vi skal legge frem våre forslag, kan jeg love at i
motsetning til det Arbeiderpartiet noen gang har foretatt seg overfor
denne bransjen, skal vi, sammen med aktørene, fremme forslag som
gjør at vi kan bedre hverdagen til barn og unge, slik at de ikke
må leve med det kroppspresset de utsettes for i dag (presidenten
klubber), og få aktørene til å ta et større (presidenten klubber)
etisk ansvar enn det de har gjort.
Presidenten: Presidenten
minner om at når klubba går i bordet, betyr det at taletiden er
omme.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:15:30 ] : Med rette har mye av
diskusjonen handlet om bloggerne og influencernes påvirkning på
kroppspresset. Jeg vil rette oppmerksomheten mot en annen gruppe
aktører som jeg synes det er litt interessant å ta tak i. Hadde
det ikke vært for media, hadde det ikke vært for realityserier, hadde
en del av disse bloggerne ikke fått en slik eksponering. Mange av
de mest populære å følge i sosiale medier er mennesker som blir
eksponert via media. Nå er det blitt slik at i realityserier – i
hvert fall i noen av de mest populære for ungdom – hører det til
unntakene at jenter f.eks. ikke er kosmetisk operert. Jeg tenker
at vi også må se på dette, og jeg lurer på om ministeren deler min
holdning til det – om hun kanskje kunne tenke seg å diskutere dette
videre med kulturministeren.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:16:24 ] : Det er jeg
allerede i gang med. Jeg har diskutert dette mye med kulturministeren,
og det er derfor også et av hennes tilsyn, nemlig Medietilsynet,
nå skal sette seg sammen med meg, folkehelseministeren og Forbrukertilsynet,
som utfører tilsyn knyttet til brudd på markedsføringsloven. Vi
er veldig godt i gang, og jeg gleder meg til å se på hvordan vi
kan følge opp alle forslagene vi har fått fra bransjen og fra aktørene,
og som de – som lever ute i denne sfæren – tror virker. Det er vi
opptatt av.
Vi har samme mål, og så har vi,
som partier på Stortinget, litt ulik tilnærming. Vi tror ikke at
forbud og sensur er det eneste svaret på alt som er vanskelig og
utfordrende i dette samfunnet. Det som er viktig for oss nå, er at
vi snakker om dette, at vi snakker med ungdommene våre, og at vi
styrker seksualundervisningen i skolen, slik at en kropp som er
normal, blir akseptert.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:17:29 ] : Senterpartiets holdning
er også at det ikke bare er regler og forbud som gjør et samfunn
bedre. Når det gjelder media, har de redaksjonell frihet, og det
er ikke så lett verken å bruke Forbrukertilsynet eller å sjekke
ut regler der. Det handler litt om bevisstgjøring av media selv
og holdningsendringer også der.
Jeg vet at man på sett og vis tjener
mer penger desto mer freakshow det er med både kosmetiske operasjoner og
annet når det gjelder «castene» i diverse realityserier. Jeg vet
ikke hvorvidt det blir tatt godt imot å snakke mye med media om
dette, men det håper jeg. Og jeg håper ministeren vil være progressiv
også når det gjelder å diskutere medias holdninger, særlig i den
kommersielle bransjen.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:18:28 ] : Denne regjeringen
er opptatt av ytringsfriheten. Innholdet som publiseres på de ulike
plattformene, beskyttes også av ytringsfriheten i stor grad. Samtidig
har vi en markedsføringslov, som jeg nevnte, som er veldig lett
å omgå fordi man deler personlige skildringer.
Når det gjelder medieaktørenes ansvar
for dette, er jeg helt sikker på at kulturministeren – som også
er veldig engasjert i dette – er opptatt av å snakke om dette med
de ulike aktørene. Jeg er mest opptatt av det jeg kan få gjort på
mitt felt – både som forbrukerminister og som minister for barn
og unge i dette landet – og det er hvordan vi kan rette bransjen
inn mot det å ta et større etisk ansvar for de historiene de påvirker
barn og unge med.
Freddy André Øvstegård (SV) [12:19:43 ] : I dette representantforslaget
tar SV til orde for å forby kommersiell markedsføring av kosmetiske
inngrep, fordi det bidrar til kroppspress og dårlig psykisk helse
blant unge. Fra høyrepartiene har vi blitt møtt med motargumenter
om at dette ikke vil la seg gjennomføre på grunn av EØS-regelverket.
Men EØS-regelverket har jo åpnet for at Norge skal kunne forby reklame
for både alkohol og tobakk. Begrunnelsen for det er skaden denne
reklamen påfører. Hvorfor kan ikke da det samme argumentet brukes
når det gjelder kroppspress, når den tredje vanligste dødsårsaken
blant unge jenter i Europa er spiseforstyrrelser? Mener statsråden
at kroppspress ikke er alvorlig nok til at vi bør regulere kommersiell
markedsføring av kosmetiske inngrep på samme måte som vi regulerer
tobakks- og alkoholreklame?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:20:32 ] : Jeg er av
den oppfatning at kroppspress kan være alvorlig, for det fører i
mange tilfeller til depressive reaksjoner hos barn og unge. Det
er også forskning som forteller oss at det har en sammenheng med
psykiske lidelser. Jeg blir bekymret når jeg ser på selvmordsstatistikken. Jeg
blir bekymret over at gutter topper den statistikken. Det er behov
for å løfte frem utfordringene og problemene som gutter sliter med,
ikke minst ved å gjøre helsesøstre eller helsesykepleiere, som det
kan komme til å hete, mer tilgjengelig for gutter ved at flere menn
jobber som det.
Igjen: Jeg er av den oppfatning
at det ikke er kun forbud og reguleringer som vil avhjelpe dette
problemet. Dette handler like mye om å jobbe med andre tiltak.
Freddy André Øvstegård (SV) [12:21:34 ] : Hvis vi skal følge
det prinsipielle argumentet fra høyresiden i dette spørsmålet, kan
man like gjerne fjerne forbudet mot reklame for tobakk og alkohol
– men la det ligge.
En annen ting vi har fått flertall
for, og som hele komiteen står sammen om, er at regjeringen skal
inkludere tiltak mot kroppspress i den kommende opptrappingsplanen
for unges psykiske helse. Derfor lurer jeg på hva slags tiltak statsråden
ser for seg kan være blant de viktigste når den kommer til høsten.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:22:08 ] : Som representanten
Øvstegård vet, hadde vi et stort innspillsmøte i går. Høyre har
tatt initiativ til det også her på Stortinget. Vi har fått mange
innspill om hva vi kan gjøre for å følge opp dette arbeidet, og
for å sette inn tiltak som vil være med på å redusere presset ungdommene
står overfor. Et viktig virkemiddel er opptrappingsplanen for psykisk
helse. I det arbeidet vil jeg sammen med helseministeren og folkehelseministeren se
på hva vi kan gjøre. Men det er også viktig å se på hvordan vi kan
styrke seksualundervisningen i skolen, slik at man får et bevisst
forhold til hva som er en normal kropp, og hva kirurgiske inngrep
og kosmetiske operasjoner kan medføre. Å ha selvtillit og være trygg på
at man er god nok som man er, er også et viktig budskap, ikke bare
fra skolens side, men det er også noe som vi som foreldre må ta
et ansvar for. I tillegg må ungdommene hjelpe til med dette og ta
ansvar for hverandre.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Marianne Haukland (H) [12:23:31 ] : Jeg synes det er positivt
at representantene er opptatt av å bekjempe kroppspress. Kroppspress
er en av de faktorene som kan ha betydning for barns psykiske helse,
og psykisk helse er en av de viktigste satsingsområdene til denne regjeringen.
Det er slått fast i Jeløya-erklæringen, og jeg synes statsråden
har gjort et godt arbeid med å samle bransjen.
I august 2017 la regjeringen fram
Mestre hele livet – en strategi for god psykisk helse for barn.
Den omhandler også barns bruk av sosiale medier. I dag støtter et
flertall å inkludere tiltak som motvirker kroppspress, samt andre
tiltak som fremmer et positivt selvbilde, i opptrappingsplanen for
barn og unges psykiske helse.
Forslaget fra SV har satt en viktig
sak på dagsordenen, men slik min kollega Tage Pettersen har redegjort for,
er tiltakene lite treffsikre overfor dagens unge og i dagens verden.
Dagens unge er digitale innbyggere i en global sosial medieverden,
der internasjonale influencere er den største utfordringen knyttet
til å normalisere kroppsuttrykk det er vanskelig å leve opp til.
Regjeringspartiene har i sine merknader
bl.a. foreslått å begrense muligheten bloggerne har til å dele rabattkoder
med sine følgere – koder for kosmetiske inngrep – sånn at reklamen
skal ha en tydelig avsender, og at det er et krav om at informasjonen
er kvalitetssikret av helsepersonell. Vi mener det er en uheldig
rolleblanding dersom bloggere og influencere fremmer et kroppsuttrykk
de selv tjener på. Med en tydeliggjøring av lovgiver, kombinert
med at Forbrukertilsynet har fått styrket myndighet, som ble innført
i januar i år, mener disse representantene at Forbrukertilsynet
i større grad enn i dag vil være i stand til å kunne gripe inn og
hindre sånn reklame fra bloggere og influencere. Men Arbeiderpartiet,
SV og Kristelig Folkeparti velger å gå lenger, og de ser ikke noen
andre løsninger enn å foreslå å forby reklame av en fullt lovlig
bransje. Høyre er enig i at markedsføringen bør strammes opp, men
vi synes det er uheldig å ulovliggjøre reklame av en fullt ut lovlig
bransje.
Jeg er en av dem som er opptatt
av hvilken ungdomskultur vi har i Norge, og jeg registrerer at vi
har et mangfold av uttrykk og underuttrykk i ungdomskulturen. Dette
kommer også fram i barns medievaner. Ungdommene, som er digitale
innbyggere, velger ofte selv hvilke influencere de skal følge. De
er ikke passive mottakere av inntrykk, sånn som det blir hevdet.
Freddy André Øvstegård (SV) [12:26:50 ] : Først vil jeg bare
meddele at vi trekker vårt forslag, forslag nr. 8, fordi det er
ivaretatt i bl.a. forslag nr. 1. Dette forslaget dreier seg altså
om de ulike formene for handlingsplan.
Så kunne jeg nå ha holdt et innlegg
om en ansvarsfordeling hvor opposisjonen fremmer tiltak på Stortinget,
mens regjeringen holder rundebordskonferanser. Men i stedet vil
jeg heller gi skryt til statsråden for at hun har flagget denne
saken høyt, både i likestillingspolitisk redegjørelse og andre steder.
Det setter vi i SV veldig stor pris på.
Jeg nevnte i stad at jeg i 2010
var med på å stifte nettverket Ungdom mot retusjert reklame. Men
dette er en kamp som går enda lenger tilbake enn det. Jeg vet at
Sosialistisk Ungdom på 1990-tallet hadde en kampanje under tittelen
Det blir ikke revolusjon så lenge jenter bare teller kalorier, som
bl.a. Inga Marte Thorkildsen var med på. Så dette er en sak vi har
løftet og vært opptatt av lenge, og derfor er vi veldig glad for
at dette også er blitt en stor sak på dagsordenen nå. Der mener
jeg vi skal takke alle som bidrar til det.
Så til spørsmålet om regulering:
Nå er det sånn at ungdom selv peker på reklamebransjen, skjønnhetsindustrien,
som en av de aller viktigste årsakene til kroppspress, bl.a. i undersøkelsen
som Press leverte tidligere i vår. Vi i SV tar ungdom på alvor,
vi vil utkvittere deres bekymring, og ikke minst tar vi tak i årsakene
til kroppspress. Jeg er helt enig i at forebygging er viktig, men
den aller tidligste fasen i forebygging er jo å ta tak i årsakene. Og
når reklamebransjen pekes ut som en av de aller viktigste årsakene,
er det god forebyggende politikk å gjennomføre reguleringer av hva
slags markedsføring vi tillater i dette landet.
Videre til det prinsipielle: Som
jeg også nevnte i replikkordskiftet, er det sånn i dette landet
at vi godtar regulering når reklame skader mennesker. Det er derfor
vi har lovgivning i dette landet. Jeg tror de aller fleste i denne
salen er helt enige om at det er en god idé med forbud mot reklame
for tobakk og alkohol. Da skjønner jeg ikke hvorfor man ikke kan
følge det samme prinsippet og også stå for en strengere regulering
når det gjelder reklame som ødelegger unges psykiske helse, for
både kroppslig og psykisk helse er viktig. Da må man tenke på begge
deler.
I all hovedsak er jeg veldig glad
for det vi får flertall for i dag. Vi har også fremmet forslag om
en handlingsplan som nettopp ivaretar alle de andre tiltakene som ikke
handler om forbud.
Presidenten: Representanten
Freddy André Øvstegård trukket det forslaget han refererte til.
Tone Merete Sønsterud (A) [12:30:09 ] : Først må jeg si at
når statsråden igjen bruker et innlegg på å fortelle at det eneste
Arbeiderpartiet eller opposisjonen er opptatt av, er sensur og forbud,
og samtidig sier at markedsføringsloven er veldig lett å omgå, bl.a.
i denne saken, har jeg lyst til å stille noen spørsmål. I forslag
nr. 3 står det:
«Stortinget ber regjeringen foreslå
endring av markedsføringsloven § 21, som regulerer god markedsføringsskikk
overfor barn, for å hindre reklame rettet mot barn generelt, og
motvirke kroppspress mot unge spesielt.»
Jeg kan ikke helt se at dette er
et forslag som bare handler om sensur og forbud. Jeg lurer på hva
som er galt med forslaget.
Jeg kan også referere forslag nr. 7,
hvor det står:
«Stortinget ber regjeringen styrke
håndhevingen av markedsføringslovens kapittel 4 om særlig beskyttelse
av barn, blant annet ved å gi Forbrukertilsynet mandat til å slå
hardere ned på skadelig og kroppsfiksert reklame og såkalte retusjeringsapper rettet
mot barn og unge.»
Jeg lurer igjen på: Hva er det som
er galt med dette forslaget når det er sånn at markedsføringsloven
er lett å omgå? Det er jo en av grunnene til at nettopp disse forslagene
er fremmet.
Jeg synes statsråden har mange gode
argumenter for å gjøre noe med denne saken, men likevel kan hun
ikke støtte de viktigste, og kanskje beste, konkrete tiltakene. Det
er kanskje det som er forskjellen mellom opposisjonen og posisjonen
i denne saken.
Til slutt har jeg lyst til å si:
Statsråden skryter av at hun tilhører en handlekraftig regjering,
men i mange likestillingssaker, i saker som ville forbedret situasjonen for
barn og ungdom, dras de etter, og det regner jeg med vil skje i
denne saken også.
Jeg regner med at statsråden nå
kanskje ber om ordet for å fortelle oss om alt som er vondt og galt
og leit med Arbeiderpartiet.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.