Presidenten: Etter
ønske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten føreslå
at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt
til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil
sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:24:41 ] (ordførar for saka):
Denne proposisjonen inneheld ei godkjenning av kostnadsramma for
fem nye materiellprosjekt, og også ei orientering til Stortinget
om ein del andre saker knytte til forsvar. Dei fem nye materiellprosjekta
er anskaffing av landbasert transportstøtte, hand- og avdelingsvåpen,
bruleggjarpanservogn, ingeniørpanservogn og nye kystvaktfartøy.
Det er ei samrøystes innstilling, så det kan vere på sin plass å
minne om at dei investeringane som ligg i proposisjonen, er eit
resultat av tidlegare drøftingar og vedtak, og at den semja som
kjem til uttrykk her, ikkje nødvendigvis betyr at det har vore semje
om alle dei sakene som er oppe i dag. Men no går ein til investering,
og då stiller alle seg bak dei investeringane.
Av proposisjonen går det fram at
Forsvarets lastevogner, som vart anskaffa i perioden 1987–1996,
på sikt vert borte som ein reell kapasitet utan nyanskaffing. Forsvaret
har samarbeidd med det svenske forsvaret om anskaffinga, og rammeavtalen
ein inngjekk med leverandørar i 2014, omfattar alle dei variantane
og versjonane av lastevogner som Forsvaret har behov for. Det er ei
stor investering, med ei kostnadsramme på om lag 2,6 mrd. kr, som
vil gi i alle fall det ein har mest behov for i Forsvaret: 125 køyretøy
av dei høgast prioriterte vognene.
I tillegg skal Forsvaret anskaffe
om lag 290 køyretøy i andre avrop på rammeavtalen. Det vil heller
ikkje dekkje heile behovet Forsvaret har i dag, men er innanfor det
som er av økonomiske ressursar. Det har ei tidsramme frå 2018 til
2025. Det resterande behovet må ein dekkje gjennom å vidareføre
om lag 500 av dei beste Scania-vognene ein har i dag. Det er stilt
krav om forsvarsindustrielt samarbeid med leverandøren innan kontrakten vert
signert, og prosjektet har ei kostnadsramme på 1,96 mrd. kr. Det
er store summar me snakkar om i forsvarsinvesteringar.
Stortinget har i tidlegare saker
vedteke at Hæren skal ha ein moderne stridsvognkapasitet som eit
avgjerande element i den mekaniserte strukturen. Det er langt att
til ein når dette målet, men anskaffing av seks bruleggjarpanservogner
og seks ingeniørpanservogner, bygde på eit moderne Leopard 2-chassis,
er eit steg i rett retning. Desse vognene vil gi langt betre vern
for mannskapa og redusere risikoen for tap og skade, og det inngår
materiell for logistikk og utdanning. Her vil det også verte stilt
krav om avtale med leverandøren om forsvarsindustrielt samarbeid
av minst tilsvarande verdi og kvalitet som hovudkontrakten. Den
tilrådde kostnadsramma er på 1,44 mrd. kr.
Anskaffing av tre nye helikopterberande
kystfartøy med godkjent isforsterka skrog er forsert med to år.
Leveringa av fartøya er planlagd gjennomført i perioden 2022–2024.
Kontrakten vil verte tildelt eit norsk verft og skal signerast kort
tid etter at Stortinget har godkjent prosjektet. Kostnadsramma for
prosjektet er 6,81 mrd. kr. Dei nye fartøya er dimensjonerte og
isforsterka for sine primære operasjonsområde i nord.
I tillegg til desse prosjekta inneheld
proposisjonen omtale av og kostnadsramme for oppgradering og utviding
av Haakonsvern orlogsstasjon, på 649 mill. kr, og innkjøp av hand-
og avdelingsvåpen, på 602 mill. kr.
Stortingsfleirtalet vedtok i langtidsplanen
at Evenes flystasjon skal vere base for Forsvarets maritime patruljefly.
Det krev at ein ved Evenes flystasjon må etablere ny infrastruktur
på mange område, i tillegg til å oppgradere og forsterke system
for tilgang og sikkerheit, og det krev nye bygg til diverse driftsføremål.
Kostnadsramma er sett til 1,179 mrd. kr. Det vil nok melde seg mange
behov som må dekkjast før Evenes kan ta imot overvakingsfly på ein
tilfredsstillande måte.
Det har vore mange drøftingar om
NH90-helikoptera. Forsvarsdepartementet er uroa over erfaringane
frå drift både av dei norske helikoptera og i andre land. Erfaringane
så langt viser at NH90-helikopteret er meir vedlikehaldskrevjande,
med større driftskostnader og lågare tilgjenge enn tidlegare vurdert.
Når regjeringa slår fast at dei vil vidareføre anskaffinga med den
noverande leverandøren, betyr det enorme forseinkingar og stor kostnadsvekst
i høve til den opphavlege planen. Økonomiske og juridiske tilhøve
gjer likevel at regjeringa tilrår dette, og ein samla komité støttar
det.
Martin Kolberg (A) [12:30:04 ] : Jeg har behov for i dette
innlegget å ta opp to temaer som knytter seg til den innstillingen
vi nå behandler, og som saksordføreren har gjort rede for. Det er
anskaffelsen av nye kystvaktskip og av NH90-helikoptrene. Jeg vil
konsentrere meg om det.
Fra Arbeiderpartiets side oversendte
vi en rekke spørsmål til departementet om de nye kystvaktskipene. Svarene
fra Forsvarsdepartementet kom dessverre for sent til å kunne reflekteres
i komiteens merknader. Det er derfor nødvendig fra vår side nå å
slå veldig tydelig fast fra denne talerstolen at det er skuffende
og det jeg vil kalle sterkt bemerkelsesverdig, å konstatere at forsvarsministeren
har valgt å la kontrakten for kommando- og kontrollsystemer på de
nye kystvaktfartøyene gå til en utenlandsk aktør. Våren 2016 definerte
Stortinget gjennom behandlingen av en egen nasjonal forsvarsindustristrategi
totalt åtte teknologiske kompetanseområder som skulle prioriteres
fordi de er vesentlige både for Forsvaret og for nasjonal sikkerhet.
Det første av disse områdene var nettopp kommando- og kontrollsystemer. Det
er på den bakgrunnen jeg sier det er sterkt bemerkelsesverdig ved
behandling av denne saken at vi registrerer at regjeringen og forsvarsministeren
har satt Stortingets mening til side på dette punktet. Jeg kan da
vanskelig se at regjeringen ikke har brutt Stortingets forutsetninger
i denne saken. Her hadde regjeringen alle muligheter til å velge
norsk, gitt at hele anskaffelsen av nye kystvaktskip skjer med henvisning
til unntaksbestemmelsene av nasjonale sikkerhetshensyn. Likevel
går altså kontrakten til utenlandske aktører. Jeg forventer at statsråden
i denne debatten redegjør nærmere for sitt syn på dette spørsmålet.
Det er selvfølgelig også grunn til å minne om at hensynet til norske
arbeidsplasser var Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens begrunnelse
i 2017 da de foreslo å framskynde anskaffelsen av kystvaktskip.
Det har altså regjeringen ikke latt komme arbeidsplassene i Norge
til gode, det har gått til utlandet. Det er en svikt i logikken
i argumentasjonen.
Dernest til anskaffelsen av nye
NH90-helikoptre, som er blitt det jeg vil kalle en misere. Forsinkelser
og overskridelser har stått i kø over lang tid. Vi registrerer at Forsvarsmateriell
i 2017 frarådet å avbryte kontrakten, med henvisning til mislighold
fra leverandøren, basert på en juridisk vurdering om at det ikke
var rettslig grunnlag for å bryte kontrakten. Men i investeringsproposisjonen
omtales forsvarssjefens anbefaling av 1. februar i år om å flytte
alle de 14 NH90-helikoptrene til Haakonsvern og Sjøforsvarets fregatter.
Seks av NH90-maskinene var tiltenkt Kystvakten med tilhold på Bardufoss,
men nå skal altså alle helikoptrene til Haakonsvern. En kystvakt
uten helikoptre er en helt uakseptabel situasjon, selvfølgelig.
For folks trygghet i vårt langstrakte land er det helt avgjørende
at vi har en moderne kystvakt med tilgang på helikoptre. Det gjelder
både langs hele kysten fra Hvaler til Grense Jakobselv og til havs
fra Nordsjøen og opp til Svalbard. Vi får stadig eksempler på hvor
viktig Kystvakten er for redning av liv og for trygghet i hele Norge
– spesielt til sjøs, selvfølgelig. Vi får stadig urovekkende beskjeder,
nå sist mandag i forrige uke, om at også de nye redningshelikoptrene
til erstatning for Sea King er kraftig forsinket og først kan tas
i bruk i 2021. Mangelen på politisk redskap og evne til å skjære
igjennom i denne saken skaper unødig utrygghet og usikkerhet, f.eks.
har over en fjerdedel av kystvakthelikoptrenes piloter nå sluttet
i Forsvaret. Verken de eller befolkningen langs kysten får dessverre
noe klart svar fra denne regjeringen om kystvakthelikoptrene.
Disse to temaene er de mest essensielle
i behandlingen av denne saken.
Hårek Elvenes (H) [12:35:25 ] : Det går en stille strøm av
store investeringer til Forsvaret for tiden. Som saksordfører Liv
Signe Navarsete fra Senterpartiet sa, går det store summer til materiellinvesteringer
i Forsvaret. Ja, det gjør det. Bare i denne proposisjonen behandler
vi investeringer i størrelsesorden 4 mrd. kr knyttet til kjøretøy,
våpen, ingeniørpanservogner og bergepanservogner. Dette kommer i
tillegg til investeringer som denne regjeringen allerede har gjennomført til
Hæren: nytt artilleri, 24 nye skyts, mottiltak for elektronisk krigføring
og nytt kampluftvern, som Hæren ikke har hatt på 14 år. I tillegg
er det under innfasing 360 nye feltvogner til Heimevernet, og 144
stormpanservogner er nå oppgradert.
Dette forteller at også i Hæren
gjøres det store investeringer og oppgraderinger av materiell. Forsvarsbudsjettet
har faktisk økt med 11,5 mrd. kr siden 2013, og i inneværende år
økte det med 3,8 mrd. kr, noe som utgjør 7,4 pst. Det forteller
at oppbyggingen av Forsvaret er godt i gang. Steg for steg bygges
forsvarsevnen opp.
Men det er en kraftig, nærmest uoverstigelig,
politisk utfordring å gjenreise samtlige forsvarsgrener samtidig
når hovedsystemene i samtlige forsvarsgrener omtrent går ut på dagen
samtidig. Summen av alle disse investeringene medfører at Norge
nå bruker 27 pst. av sitt forsvarsbudsjett på materiellinvesteringer.
Det er godt over det kravet som NATO stilte i Wales-toppmøtet i 2014,
der kravet var at 20 pst. av landenes forsvarsbudsjetter skulle
brukes på investeringer. Jeg har ikke nevnt nye ubåter, jeg har
ikke nevnt nye kampfly, og jeg har heller ikke nevnt nye overvåkingsfly.
I sum medfører dette at det norske
forsvaret er under oppbygging. Forsvarsevnen blir bedre, og vårt
nasjonale forsvar, sammen med de allierte, vil være i stand til å
kunne forsvare oss og avskrekke en fiende på en bedre måte enn man
har vært gjennom de 10–20 siste årene.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:38:24 ] : Forsvarsbudsjettet
er på 55 mrd. kr. Det utgjør 1,56 pst. av BNP. Norge bruker i dag
om lag 26 pst. – ikke 27 pst. som representanten Elvenes sa – av
forsvarsbudsjettet på materiellinvesteringer. Det er betydelig mer
enn det såkalte «Defence Investment Pledge» i NATO, hvor medlemslandene
har gitt sitt løfte om å bruke minst 20 pst. av forsvarsutgiftene
på materiellinvesteringer. Det er viktig at vi ikke omtaler dette
som en målsetting, men bruker det korrekte ordet «pledge», som oversatt betyr
løfte.
Norge og de øvrige medlemslandene
i NATO har imidlertid også forpliktet seg til å bruke 2 pst. av
BNP på forsvar innen 2024. NATO-toppmøtet i Brussel i juli i år vil
forsterke denne forpliktelsen. NATOs parlamentarikerforsamling,
hvor jeg er leder for Stortingets delegasjon, møttes i Warszawa
i forrige uke. Der vedtok forsamlingen å fjerne ordene «aim to»,
slik at 2-prosentforpliktelsen ble enda mer tydelig. La det være
helt klart: For å nå denne forpliktelsen må Norge prioritere Forsvaret
høyere. Et bredt flertall i Stortinget har støttet opp under langtidsplanen
og landmaktproposisjonen, og det påligger derfor flertallskonstellasjonen
å komme til enighet også om finansieringen. Det inkluderer Arbeiderpartiet.
Skal Norge innfri sine forpliktelser
om å bruke 2 pst. av BNP på forsvar, trenger forsvarsbudsjettet
et løft på ca. 12 mrd. kr. – ikke neste år, ikke i 2020, ei heller
i 2021, men i 2024. Vi har seks år på oss.
Investeringsproposisjonen innebærer
godkjenning av fem nye materiellprosjekter på ulike områder og hvordan
disse prosjektene vil vinne kapital i årene fremover. De fleste
er lite kontroversielle.
Fremskrittspartiet har vært tydelig
i debatter og i mediene, og vi ønsker å være like tydelige i Stortinget. Partiene
som utgjør flertall for LTP og landmaktproposisjonen, må finne en
løsning på hvordan Hærens helikopterkapasitet skal utvides, og vi
må finne en løsning på hvordan Hærens stridsvognkapasitet kan økes
raskere. Vi har ikke tid til politisk spill.
Jeg ønsker å trekke frem de betydelige
industrielle mulighetene som åpner seg for norsk forsvarsindustri ved
enhver nyanskaffelse Forsvaret gjør. Det er ikke slik at en investering
i nytt materiell er å oppfatte som «sunk cost». Anskaffelser av
avanserte systemer kan sågar på sikt være nasjonaløkonomisk lønnsomt.
Effektene kommer imidlertid til syne i andre budsjetter – dette fordi
norsk forsvarsindustri utvider høyteknologisk kompetanse og samtidig
utvider industrisamarbeid med ledende forsvarsindustri i våre samarbeidsland. Det
betyr at vi kan øke Forsvarets operative evne og samtidig styrke
landets høyteknologiske kompetanse. Slik kompetanse har synergieffekter
for forskningsmiljøer, høyteknologisk industri og næringslivet generelt.
Det gjelder å se budsjetter i sammenheng.
Slike sammenhenger finner man imidlertid kun dersom man velger å
eie istedenfor å leie forsvarskapasiteter. Inntektene kommer ikke
på forsvarsbudsjettene. Det er næringsministeren som får inntektene
og skrytet for at det går bra i norsk industri. Det samme gjelder
Siv Jensens finansdepartement. Dit går pengene, og der er det tydelig at
norsk forsvarsindustri bidrar i betydelig grad.
Foran meg har jeg en utskrift fra
E24, hvor det står:
«Milliardkontrakt sikrer norsk missilgjennombrudd
i USA.»
Det er en kontrakt på 6,9 mrd. kr
sammen med Raytheon for å levere NSM-missiler til USA. Det er egentlig
en fantastisk kontrakt, og den kan kanskje utvides til også å levere
NSM-missiler til fregatter i USA for 15 mrd. kr. Det er helt ufattelig
store kontrakter.
Samtidig ansetter Kongsberg Gruppen
nye mennesker hele tiden. Aksjekursene til Kongsberg gikk opp 15 pst.
på grunn av denne kontrakten. Det norske samfunnet tjener penger
på forsvarsindustrien, og vi har muligheten nå gjennom anskaffelser
å få nye leveranser, nye leveranser for både Nammo, Kongsberg og
andre bedrifter, og spredning av nye bedrifter i forsvarsindustrien.
Nye bedrifter dukker opp som paddehatter rundt omkring. Da må vi
sørge for at vi investerer, for dette må være våre argumenter for
nye investeringer også i Forsvaret – bedre kompetanse, bedre operativ
evne, men også bedre forsvarsindustri som igjen kan selge over hele
verden. Det gjør vi i dag. Vi kan gjøre enda mer av det, og det
bør være hovedargumentet for at vi skal gjøre investeringer nå –
ikke leie, men eie og kjøpe når vi kan. Denne kapasiteten kan vi
få tak i nå, vi trenger ikke å vente i årevis på nye budsjetter
– vi kan gjøre det nå, og det er min oppfordring til forsvarsministeren:
Gjør det nå og fortell det til resten av regjeringen – gjør det
nå!
Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:43:37 ] : For regjeringen er
det viktig å følge opp de prioriteringene og den forsvarsstrukturen
som ble vedtatt ved Stortingets behandling av gjeldende langtidsplan
for Forsvaret i 2016. Forslagene som legges fram i denne proposisjonen,
viser at regjeringen følger opp langtidsplanen. Proposisjonen inneholder
forslag om godkjenning av investeringer i materiell for om lag 10,8 mrd. kr
og investeringer i eiendommer, bygg og anlegg for om lag 1,5 mrd. kr.
Alle investeringene er viktige for å videreføre moderniseringen
av Forsvaret.
Videre følger regjeringen opp tre
anmodningsvedtak i proposisjonen. I tillegg inneholder proposisjonen også
informasjon om tre andre saker som regjeringen arbeider videre med.
Gjennom Stortingets behandling av
landmaktproposisjonen ble det vedtatt at Hæren også i framtida skal ha
en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte
strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid avhengig av flere
støttekjøretøy for å trygge gjennomføringen av operasjonene. Seks
bergingspanservogner på Leopard 2-chassis er allerede under anskaffelse
til Hæren. Med de to prosjektene for anskaffelse av henholdsvis
seks broleggerpanservogner og seks ingeniørpanservogner på Leopard
2-chassis tilfører regjeringen ytterligere kapasitet til Hærens
mekaniserte struktur.
De tre helikopterbærende kystvaktfartøyene
i Nordkapp-klassen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1980-tallet
og vil nå sin tekniske levealder rundt 2020. Prosjektet for nye
kystvaktfartøy har til hensikt å videreføre Kystvaktens evne og
kapasitet til å utføre de oppgavene som er gitt gjennom kystvaktloven,
ved å erstatte disse fartøyene med tre nye fartøy fra 2022.
Jeg registrerer at det er kommet
kritikk fordi vi ikke bare handler norsk utstyr. Kommando- og kontrollsystemene
på de nye skipene skal hentes fra de tre Nordkapp-klasseskipene
som skal utfases, rett og slett fordi dette er forholdsvis nytt
utstyr som oppgraderes, og vil være «top of the art» i 2020. Vi
gjenbruker altså gammelt utstyr, tar det over til de nye skipene,
rett og slett fordi oppgraderingen gjør at dette er topp moderne
utstyr. Det er altså ikke slik at vi ikke vil handle nytt, men det
er god og fornuftig økonomi i å bruke dette utstyret videre.
Med bakgrunn i Stortingets vedtak
ved behandlingen av de to siste langtidsplanene for forsvarssektoren har
regjeringen fremmet to investeringsprosjekter på Evenes. Begge prosjektene
er en forutsetning for og framdriftsmessig viktig for etablering
av Evenes flystasjon som framskutt operasjonsbase for F-35, som
base for NATOs kampflyberedskap, og som base for Forsvarets maritime
patruljefly, P-8. Videre krever etableringen av både F-35 og P-8
tiltak for å hindre utilsiktet adgang for både personell og kjøretøyer
inn på flystasjonen. Begge prosjektene er innenfor de totale økonomiske
rammene som ble lagt for utbyggingen på Evenes.
Stortinget har bedt regjeringen
om en ny gjennomgang av NH-90-kontrakten. Selv om prosjektet er
kraftig forsinket i forhold til opprinnelig leveranseplan, viser regjeringens
gjennomgang at å videreføre NH-90-prosjektet er det alternativet
som best vil kunne oppfylle Forsvarets behov for maritime helikoptre.
Det er nå blitt levert syv helikopter til Norge, seks helikopter
i en foreløpig versjon og ett helikopter i en endelig versjon. Det har
blitt inngått en revidert leveranseavtale hvor resterende helikopter
skal være levert til Norge innen utgangen av 2019, og de seks første
helikoptrene skal oppgraderes i tidsrommet 2018–2022. Forsvarsdepartementet
følger opp denne anskaffelsen svært nøye.
Så til urolighetene rundt forsvarssjefens
prioriteringer. Forsvarssjefen sier at gitt antall timer man kan
holde disse helikoptrene i lufta, vil han prioritere fregattvåpenet
istedenfor Kystvakten. Vi har ikke konkludert i den saken. Samtidig
har vi også sagt at Kystvakten skal ha helikopter. Og det er ikke
slik som representanten Kolberg her hevder, at forsvarssjefens anbefaling
vil føre til at alle helikoptrene havner på Haakonsvern i Bergen.
Nei, fregattene seiler også mye i nord, og det er en forutsetning at
de helikoptrene som skal være på Bardufoss, skal være på Bardufoss.
Men som sagt: Vi har vært tydelige på at Kystvakten skal ha helikopter,
og vi har ikke konkludert når det gjelder anbefalingen til forsvarssjefen,
rett og slett fordi Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarsmateriell
nå jobber med å spisse det, hva vi reelt kan få ut av den kapasiteten.
Stortinget har bedt regjeringen
synliggjøre særlig to forhold knyttet til anskaffelse av nye kystvaktfartøy.
Det er strenge miljø- og utslippskrav, og DNV GLs klassekrav er
lagt til grunn for anskaffelsen av fartøyene. I tillegg er det tatt
inn framtidig utslippskrav som er varslet innført. Anskaffelsen
bidrar til å opprettholde en nasjonal kompetanse ved at hovedkontrakten
går til et norsk verft.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg
er meget tilfreds med at komiteen slutter seg til regjeringens forslag
til investeringer i Forsvaret. Prosjektene er alle viktige bidrag
til å opprettholde troverdig og relevant forsvar i en mer krevende
sikkerhetspolitisk tid.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:48:58 ] : Det har vore referert
til NATOs målsetjingar, og ikkje minst representanten Christian
Tybring-Gjedde var veldig tydeleg på at regjeringa og forsvarsministeren
no må manne seg opp til å få ei opptrapping som gjer at me kan kome dit
NATO har sett seg som målsetjing, nemleg at me skal bruke 2 pst.
av BNP til forsvar i 2024. Det er mange grunnar til at det bør gjerast.
Sjølv om representanten Hårek Elvenes skrytte veldig av det som
vert lagt fram i dag, veit me at det er store utfordringar knytte
til finansiering, ikkje minst av landmakta i tida framover.
Deler statsråden representanten
Tybring-Gjeddes syn, og for så vidt òg sitt eige landsmøtevedtak,
om at Noreg innan 2024 skal ha oppnått ei opptrapping til 2 pst.
av BNP til forsvar?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:50:06 ] : Dette har vi diskutert
en rekke ganger. Bruttonasjonalprodukt er en ganske flyktig størrelse
å styre etter. Ja, vi deler forståelsen av det vedtaket som ble
gjort i Wales. Vi har sagt at vi forplikter oss til å bevege oss
mot 2-prosentmålet. Samtidig er det litt viktig å være klar over
hvordan vi planlegger å modernisere Forsvaret. Vi har fireårsplaner,
vi har sagt at vi la en bane i 2016 fram til 2020, og vi skal nå
gå i gang med å legge rammene for og jobbe fram en ny langtidsplan
som skal gjelde fra 2021 til 2024. Der vil vi søke å peke mot de
forpliktelsene vi har overfor NATO – helt klart.
Men det er viktig ikke bare å hoppe
etter flyktige endringer i bruttonasjonalprodukt. For oss er det
viktig å se hva vi putter inn, hva vi får ut, hvordan vi forholder oss
til den vedtatte planen. Det er slik vi gjør gode omstillinger i
en institusjon som trenger det.
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:51:13 ] : No er det slik at Noreg
er eitt av mange NATO-land, som då har gjort den same forpliktinga
om å ha som målsetjing å nå 2-prosentmålet. Det er interessant at
NATOs parlamentarikarforsamling, der eg sjølv er medlem, forsterkar
dei formuleringane. Der sit det parlamentarikarar frå alle NATO-land,
frå dei forsamlingane som gjer vedtak om budsjett i dei enkelte
landa. Slik sett vert det spennande å sjå om toppmøtet i NATO vil
forsterke den forpliktinga. Det skulle ikkje forundre meg om ein
gjer det, når ein ser trykket som bl.a. USA har på dette.
Det er lett å høyre at statsråden
driv litt omkringsnakk, og det er ikkje berre i Noreg at bruttonasjonalproduktet
går litt opp og ned. Det gjer det òg i andre land. Kva er det som
gjer Noreg så spesielt at ein ikkje kan halde seg til det same 2-prosentmålet
som andre NATO-land gjer?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:52:20 ] : Jeg opplever at vi
forholder oss til de forpliktelsene som ble vedtatt på Wales-møtet,
veldig likt veldig mange andre NATO-land. Men det er for meg viktig
å påpeke at det er tunge prosesser vi er inne i nå – det er store
investeringer, store endringer i Forsvaret, vi bruker mye penger,
og det er viktig at vi gjør tingene riktig. Da er det litt viktig
at vi konsentrerer oss om de prosessene – ser hva vi putter inn
av penger, ser hva vi får ut av materiell og ressurser.
Så er vi forpliktet til det vedtaket
i Wales, og vi har sagt at vi nå har en langtidsplan som løper fram
til 2020. Vi skal komme med en ny langtidsplan fra 2021 til 2024. Vi
vil peke mot hvordan vi skal oppfylle NATO-forpliktelsene våre,
også i den langtidsplanen som kommer nå.
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:53:09 ] : Eg vil òg innom den
debatten som har gått om NH90 og helikopter. I debatten om langtidsplanen
vart det til og med hevda at NH90-helikoptra kunne brukast av Hæren.
Det er vel skikkeleg tilbakevist, både av tekniske og av andre årsaker,
ikkje minst med kostnadsbiten – det ville verte ein enorm kostnadsauke
viss ein skulle bruke NH90, som rett og slett ikkje høver til føremålet.
Så retta statsråden på representanten
som sa at det no var vedteke flytt til Haakonsvern, og sa at dei
helikoptra som skulle vere på Bardufoss, skal vere på Bardufoss. Kan
statsråden stadfeste at seks NH90-helikopter vil verte stasjonerte
på Bardufoss?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:54:01 ] : Jeg mener det er
åtte som skal være på Bardufoss og seks som skal være i Bergen –
det er mulig jeg tar feil.
Ja, det kan jeg stadfeste. Det ligger
ingenting i forsvarssjefens anbefaling om at ikke de maskinene skal være
på Bardufoss.
Så må vi huske at helikopterdiskusjonen
i nord har dreid seg om Hærens behov, den har dreid seg om Forsvarets
behov, den har dreid seg om politiets behov for å få bistand fra
Forsvaret, og den har dreid seg om helsevesenets behov for å få
bistand fra Forsvaret. Det jobbes nå i alle tre etater ganske hardt
med å jobbe fram det nye helikopteranbudet som trer i kraft i sommer.
Det vil øke kapasiteten innenfor helse. Justis jobber med sitt for
å finne alternative endringer. Forsvaret ser på muligheter for innleie,
kanskje i kombinasjon og samarbeid med justis, kanskje i samarbeid
med helse, for å kunne stille med alternativ kapasitet. Og så er
det alt etter hva man skal bruke helikopter til. Det er ikke tilbakevist
at NH90 kan brukes. Nei, det eneste som foreløpig er sant, er at NH90
er dyrt å fly. Men det er et veldig godt helikopter.
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:55:05 ] : Kostnaden for ein flytime
for NH90 er gigantisk i forhold til f.eks. dei helikoptra som Hæren
bruker i dag, Bell-helikoptra. Det er ganske interessant å høyre
statsråden svare rundt at alle jobbar. Det høyrest ut som alle jobbar
kvar for seg – justis for seg, forsvar for seg, og alle saman ser sektorvis
på kva dei kan gjere. Eg håper at regjeringa òg ser at dei har ei
rolle i faktisk å få desse til å jobbe i lag.
Men det er ikkje det eg vil spørje
om. Eg vil spørje om korleis statsråden vil finne ei tilfredsstillande
ordning for Kystvakta, slik at Kystvakta som er så viktig for eit
kystland som det Noreg er, kan operere på den måten ein bør gjere
– og ikkje som i dag, der ein ikkje har moglegheit til å gjere alle
funksjonar når ein ikkje har helikopter tilgjengeleg. Og når kan
Stortinget få eit svar på det, dersom han ikkje kan svare meg i
dag?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:56:11 ] : Først: Hvis jeg ikke
kunne ha sagt noe om hva justis jobber med, og hvis jeg ikke kunne
ha sagt noe om hva helse jobber med, kunne nok representanten Navarsete
ha konkludert med at alle jobber på hver sin kant. I svaret mitt
var det jo også en ganske klar beskrivelse av at vi jobber tett,
vi jobber godt, og vi jobber sammen for å løse dette.
Så, når det gjelder NH90: Det gjøres
nå en studie i FFI, og Forsvarsmateriell er inne og ser på vedlikeholdsrutiner.
Hva kan man gjøre for å gjøre denne maskinen billigere å fly, hva
kan man gjøre for å ta ned vedlikeholdskostnadene på den? Vi har
god kompetanse på dette. Vi satte omtrent verdensrekord i å fly
Sea King, som er 40 år gamle maskiner. På mange felt viser vi altså at
vi er et land med god helikopterkapasitet.
Vi skal få utarbeidet denne typen
prosedyrer, og så skal vi få et godt svar om NH90. Det håper jeg
ikke skal ta så veldig lang tid, men jeg tør ikke her å love når.
Og så har jeg hele tida sagt at jeg tar helikoptersituasjonen for Kystvakten
på det høyeste alvor, nettopp fordi jeg vet hvor viktig det er.
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:57:15 ] : Å ta situasjonen for
Kystvakta på høgste alvor høyrest ikkje så veldig framoverlent ut.
Det er slikt som statsrådar – og det veit eg av god erfaring sjølv
– seier når ein eigentleg ikkje har noko svar. Då seier ein at ein
tek det på alvor, at ein skal følgje saka nøye, at ein skal gjere
alt ein kan, osv. Eg trur Stortinget forventar å få eit betre svar
enn det.
Så kan ein òg, når ein no ser mangelen
på helikopterkapasitet, stille spørsmålet om det er rett medisin
å tilrå å flytte Bell-helikoptra til Sør-Noreg, altså å ribbe Nord-Norge
for endå meir helikopterkapasitet når NH90 ikkje fungerer – og kven
veit kva tid dei kjem til å fungere tilfredsstillande; det er jo
litt ulike analyser av det. Er ikkje statsråden samd i at det ville
ha vore fornuftig å behalde Bell-helikoptra på Bardufoss inntil
ein iallfall er sikker på at ein har funne ei anna god løysing?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:58:24 ] : Jeg skal være forsiktig
med å gå inn i noen dybdeanalyse om hvor troverdig det ville ha
vært hvis Liv Signe Navarsete hadde sagt at hun tok det på høyeste
alvor. Men jeg er helt ærlig – jeg er født og oppvokst ved kysten,
jeg har jobbet i fiskeflåten, for fiskeflåten, jeg har jobbet på
flyplass, jeg har «handlet» luftambulansefly – jo, jeg er klar over
hvor viktig den ressursen er for kystbefolkningen i nord, på Vestlandet
og i sør. Og når jeg sier at jeg tar det på største alvor, er det
greit hvis representanten velger ikke å tro meg på det. Men jeg
mener det på alvor.
Så er det helt klart at hvis man
hadde hatt ressurser nok, hadde det ikke vært farlig. Men det er
også et poeng at vi i langtidsplanen har vedtatt at spesialstyrkene
skal utarbeide en operasjon der de bruker helikopter, av to grunner.
Det er en viktig spesialstyrkeoperasjon for bl.a. hybrid krigføring
og krigføring i tettbebygde strøk, og det er et viktig supplement
i terrorberedskapen. Da står vi i de prioriteringene. Det er vanskelig.
Vi mener vi skal klare å levere gode løsninger – jeg tror ikke alle
blir fornøyd (presidenten klubber), men jeg mener vi skal klare å
levere gode løsninger.
Presidenten: Tida
er ute.
Replikkordskiftet er avslutta.
Dei talarane som heretter får ordet,
har ei taletid på inntil 3 minutt.
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:59:52 ] : No kunne eg kanskje
avstått, for eg fekk jo spurt statsråden om mykje av det eg hadde
tenkt å ta opp. Som ordførar for saka har eg halde eit, vil eg seie,
rimeleg nøytralt innlegg, men etter å ha høyrt representantane Hårek Elvenes’
og Christian Tybring-Gjeddes – på kvar sitt vis – ganske framoverlente
innlegg, må eg kanskje seie litt meir frå Senterpartiet sin ståstad.
Representanten Elvenes refererte
i sitt innlegg til NATO sine mål, og at Noreg er innanfor kravet
om 20 pst. av budsjettet til investeringar. Det er veldig bra. Representanten
nemnde ikkje NATO sine krav i høve stridsvogner, og at me, som andre
land, skal ha ein mekanisert brigade med fullt oppsett, ikkje ein
2. bataljon med sivil tilkallingshjelp i ein krisesituasjon, slik
regjeringa legg opp til. Det er påfallande kva ein selektivt vel å
ta inn og skryte av. Er noko feil, er årsaka til det sjølvsagt tilbake
i ei anna regjering si tid.
Når det gjeld helikopter, er det
ganske alvorleg for Nord-Noreg, det som skjer no. Sjølv om det ikkje
ligg i denne saka – her ligg NH90 – er det grunn til å minne om at
ved å flytte Bell-helikoptra mister både Forsvaret det dei treng
av løftekapasitet, og politiet i nord mister sin tilgang. I tillegg
har me i den seinare tida sett kor viktig det er for helsesektoren
å ha tilgang til dei helikoptra når andre system sviktar. NH90 kjem
nok aldri til å verte det me trudde dei skulle verte den gongen
det vart avgjort å skaffe dei helikoptra. Det er synd, for det er
eigentleg eit veldig godt helikopter, det er berre det at av ein
eller annan grunn får ein det rett og slett ikkje til. Ein kan håpe
at regjeringa no ut ifrå det dei har vurdert, har gode forventningar
til at dei helikoptra skal fungere. Men dei vil uansett ikkje løyse
utfordringane som ligg både på Hæren, på helse og på politi når
det gjeld tilgang, og ikkje minst på Kystvakta. Eg er veldig bekymra for
Kystvakta. Me veit det vert meir, ikkje mindre, aktivitet i nord,
og me veit at Kystvakta får meir, ikkje mindre, å gjere i nord.
Det å sikre god kapasitet på helikopter til både Kystvakta og Hæren
må vere første prioritet i arbeidet vidare framover.
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.