Stortinget - Møte mandag den 4. juni 2018

Dato: 04.06.2018
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 326 S (2017–2018), jf. Dokument 8:180 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [13:50:16]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tore Storehaug og Steinar Reiten om ikke å gi utvinningstillatelser i særlig verdifulle og sårbare områder (Innst. 326 S (2017–2018), jf. Dokument 8:180 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Else-May Botten (A) [] (ordfører for saken): Saken vi skal behandle, er et representantforslag om ikke å gi utvinningstillatelser i særlig verdifulle og sårbare områder. I saken kommer forslagsstillerne med en bønn til regjeringen om å utarbeide en ny forskrift i petroleumsloven som fastslår at i særlig verdifulle og sårbare områder skal naturverdiene veie tyngre enn olje- og gassvirksomhet. De foreslår også å trekke tilbake tildelingen av to blokker som ble gitt i TFO 2017.

Norske havområder skal forvaltes i et helhetlig økosystembasert perspektiv. Det er i tråd med dagens forvaltningsplansystem og avgjørende for å opprettholde rene og sunne hav. Stortinget har gjennom tidligere behandling av stortingsmeldinger vedtatt hvordan naturverdiene skal veies opp mot olje- og gassvirksomhet. Særlig verdifulle og sårbare områder gir ikke direkte virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse områdene. Formålet med vilkårene er å redusere risiko for skade på miljøet under eventuell gytevandring eller gyting, noe som gjør at det også legges føringer for seismikk og seismiske undersøkelser, og at det er etablert tidsbegrensninger for leteboring i oljeførende lag i enkelte områder på norsk sokkel.

Det er viktig at det videre arbeidet med marin verneplan ivaretar og opprettholder funksjonen til de viktigste og mest sårbare og verdifulle naturområdene i hele den norske økonomiske sonen, i tråd med Aichi-målene, som vi har behandlet tidligere.

De konkrete blokkene som er omtalt i representantforslaget, har Stortinget omtalt i forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen for området. Disse konkrete blokkene har allerede blitt tildelt og gjort tilgjengelig for nominasjon – og ut fra petroleumsloven § 10-13, som regulerer tilbakekall av en tillatelse, er det greit å minne om at det stilles strenge vilkår for tilbakekall. Vi mener at det er viktig med forutsigbarhet og faktabaserte vurderinger ved reguleringer av virksomheter, som er et viktig konkurransefortrinn for norsk sokkel, og vi mener at det ikke foreligger grunn til å trekke disse tillatelsene tilbake, ut fra det som står i forslaget i saken.

Som saksordfører anbefaler jeg flertallets tilråding – og flertallet er Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre. Vi tilrår at forslaget ikke blir vedtatt.

Liv Kari Eskeland (H) []: Olje- og gassnæringa har vore berebjelken for norsk økonomi dei siste ti åra. Også i åra som kjem, vil denne næringa spela ei vesentleg rolle og med det vera med på å sikra velferd og, i særleg grad, finansiera det norske velferdssamfunnet, men òg danna det teknologiske og økonomiske fundamentet for å få oss over i fornybarsamfunnet.

Regjeringa vil vidareføra ein stabil og langsiktig petroleumspolitikk, og leitepolitikken skal bidra til dette. Gass frå norsk sokkel vil på kort og mellomlang sikt vera ein del av løysinga når kol skal fasast ut i europeisk energiproduksjon og vil bidra til overgangen til eit fornybart lågutsleppssamfunn i Europa.

Ved avgjerd om nye utbyggingar av olje- og gassfelt vil klimarisikoen verta innarbeidd i grunnlaget. Regjeringa vil følgja opp råda og vurderingane frå klimarisikoutvalet.

Det er i Noreg lang tradisjon for at våre viktigaste havnæringar kan utvikla seg side om side og vareta miljøverdiane i våre havområde. Gjennom forvaltingsplanane for dei ulike havområda sikrar me at ulike omsyn vert vurderte opp mot kvarandre. Regjeringa vil vidareføra dagens system med jamlege oppdateringar og revideringar av forvaltingsplanane.

Denne regjeringa ønskjer difor å føra ein føreseieleg nærings- og petroleumspolitikk. Dette er ein avgjerande eigenskap ved regulering av politikkområdet og eit konkurransefortrinn for norsk sokkel. Noreg har gjennom fleire tiår vore føreseieleg i sin politikk og hatt ei faktabasert tilnærming. Å vedta framlegg som vert sette fram i eit Dokument 8-forslag, etter ei enkel komitébehandling, vil bryta med eit sånt prinsipp.

Det kan vidare nemnast at regjeringa i sin politikk m.a. vil følgja opp innstillinga frå klimarisikoutvalet og stilla krav til at selskapa syner klimarisiko i utbyggingsplanane sine. Ein vil føra vidare strenge miljøkrav til norsk oljeproduksjon, ein vil stilla strenge klimakrav til produksjonsfasen på felt på norsk sokkel, medrekna krav til best tilgjengeleg teknologi, og leggja til rette for at norsk petroleumsindustri òg framover skal vera leiande på helse, miljø og tryggleik.

Høgre er glad for at me har eit breitt og godt fundament i Stortinget som er tydeleg på at føreseielege rammevilkår er ein føresetnad for sakshandsaming på dette området. Noko anna ville gje svært uheldige signal ut i ein marknad som me ønskjer å spela på lag med, og som gjennom grundige og demokratiske prosessar har følgt Stortingets spelereglar for korleis ein går fram for tildeling av blokker på norsk sokkel. Høgre vonar at dette stortinget vil halda fram slik.

Terje Halleland (FrP) []: I Norges forvaltning av petroleumspolitikken har alltid hensynet til det ytre miljø og andre næringer vært en prioritert del gjennom alle faser av virksomheten, fra åpning av nye områder og tildeling av tillatelser til gjennomføring av leting, utbygging, drift og avslutning av felt. Slik har det vært, og i lys av denne saken er det bred politisk enighet om den politikken. Norsk petroleumspolitikk ligger fast, og det gleder meg.

Vi har i dag et regelverk som innebærer at kravene til forsvarlighet øker når virksomheten foregår i områder som tilsier strengere krav. Ingen petroleumsvirksomhet gjennomføres på norsk sokkel uten at den kan utføres på en forsvarlig måte.

I forvaltningsplanene for havområdene er det områder som er særlig verdifulle og sårbare. Dette er områder som har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet, og inneholder bl.a. gyteområder for fisk, viktige leveområder for sjøfugl eller korallområder. Disse områdene har ingen direkte verdier som medfører begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise aktsomhet. Det er altså ikke sånn at det ikke kan utføres petroleumsaktivitet, skipsfart eller fiske i disse områdene, som er definert som særlig sårbare og verdifulle. Hensynet skal ivaretas gjennom å finne treffsikre og kostnadseffektive virkemidler, som både ivaretar miljøverdiene og gir et grunnlag for økonomisk aktivitet. Det finnes produserende felt i sånne områder i dag uten at miljøverdiene har blitt forringet av den grunn.

Det vil være risiko forbundet med enhver aktivitet, og petroleumssektoren er ikke noe unntak. Men det har gjennom 50 år vært svært få utslipp av råolje på norsk sokkel, og det har heller ikke vært påvist skade på havmiljø som følge av disse utslippene. Dette kommer av at vi har en bransje som har et høyt sikkerhetsnivå, og som kontinuerlig arbeider for å redusere risikoen for utslipp. I områder med sårbare naturverdier er det krav om oljeverntiltak som vil redusere konsekvensene av et eventuelt utslipp. Det er også tidsbegrensninger på leteboring for å minimere risikoen for skade i tidsrom hvor naturressursene kan være spesielt sårbare.

Når det gjelder forslaget om å trekke tilbake også utvinningstillatelser som er tildelt på helt ordinær måte, og med vilkår for å ivareta hensyn til det ytre miljø, er det på tide å minne om viktigheten av forutsigbarhet og faktabaserte vurderinger ved sånne tildelinger. Disse blokkene ligger i et område som ble åpnet av Stortinget for petroleumsvirksomhet i 1985, og har vært tilgjengelig for nominasjon og tildeling siden den gangen. Disse tildelingene er gjort etter omfattende og grundige vurderinger. Det stilles strenge krav for å tilbakekalle slike tillatelser, og det kreves alvorlige og gjentatte brudd på lovverket. Slike brudd foreligger ikke, og det finnes ingen grunn for tilbakekalling.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her overtatt presidentplassen.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Norsk olje- og petroleumsnæring må ses i et historisk lys. Vi har siden starten – på slutten av 1960-tallet – opparbeidet oss god kompetanse og har i dag en av de sikreste og reneste måtene å utvinne olje og gass på. I tillegg har vi lang erfaring, hvor næringer har latt seg kombinere – hvor vi har høstet av havets ressurser på den ene siden og tatt opp olje- og gassressurser på den andre siden. Denne kombinasjonen har vist seg bærekraftig.

Senterpartiet er samtidig klare på at petroleumsnæringen også må ha strenge miljøkrav knyttet til seg. Det er miljøet som må komme først. Det skal likevel være mulig å kombinere.

Senterpartiet er opptatt av forutsigbarhet, som det er sagt før i denne saken. I denne saken er utvinningstillatelsene gitt. De er gitt på basis av ordinære vilkår, men med strenge vilkår knyttet til miljø- og bærekrafthensyn. Senterpartiet mener derfor det blir helt feil å tilbakekalle disse vilkårene i et Dokument 8-forslag. Vi støtter derfor saken sånn som den er: Vi ønsker ikke å reversere.

Jeg gjentar at norsk petroleumsindustri er blant de reneste, den er blant de sikreste, og den er underlagt noen av de strengeste kravene i verden. Vi er trygge på at dette foregår på en god og forsvarlig måte. Men som det også er sagt i denne saken: 100 pst. garanti vil man aldri ha. Med de forutsetningene vi har for norsk petroleumsindustri, mener vi at dette er innenfor gode, trygge og forsvarlige rammer.

Lars Haltbrekken (SV) []: Den sittende regjeringen har gjort seg historisk – historisk gjennom at den ikke har lyttet til ett eneste av de miljøfaglige rådene mot oljeboring i sårbare havområder. I forkant av alle utlysninger på norsk sokkel innhenter regjeringen råd fra Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og andre. En skulle tro at man var interessert i å lytte når man ber om råd, i alle fall innimellom – men nei.

På sokkelen har man to ulike konsesjonsrunder. Det er de ordinære konsesjonsrundene, og det er de såkalte TFO-rundene – tildeling i forhåndsdefinerte områder. I TFO-tildelingen tidligere i år var ikke hensynet til sårbare miljøverdier og store forekomster av hekkende og overvintrende sjøfugl og sjøpattedyr samt viktige gyte- og oppvekstområder for fisk viktig nok for regjeringen. To blokker nær kysten av Trøndelag, den ene så nær som 10 km fra land, ble tildelt, stikk i strid med de miljøfaglige rådene fra regjeringens egne eksperter. I TFO-tildelingen for 2016 var det hysas gytefelt i Barentshavet som ikke var viktig nok for regjeringen. Områdene ble tildelt, stikk i strid med de miljøfaglige rådene fra regjeringens egne eksperter. I forbindelse med 23. konsesjonsrunde var ikke nærheten til iskanten viktig nok for regjeringen til å hindre oljeindustrien i å slippe til. Områdene ble tildelt, stikk i strid med de miljøfaglige rådene fra regjeringens egne eksperter.

Det vi er vitne til, er en systematisk overkjøring av hensynet til fiskeriene, de sårbare sjøfuglbestandene, nærheten til korallrev og andre naturverdier. Man ber om råd, men ignorerer dem totalt. Derfor er forslaget fra Kristelig Folkeparti, som vi behandler i dag, så viktig. Det handler om at vi i alle fall skal beskytte noen av de mest sårbare områdene langs kysten vår mot oljevirksomhet. Med dagens regjering er det tut og kjør. Det blir spennende å se om denne trenden holder seg også når 24. konsesjonsrunde skal tildeles. Vil regjeringen da lytte til noen av de miljøfaglige rådene, eller vil de fortsette som før – og overkjøre alle?

Jeg tar med det opp de forslagene SV er med på, og vil legge til at det er noen av de innledende merknadene fra komiteen som SV ikke skulle ha vært en del av.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til.

Tore Storehaug (KrF) []: Norske havområde må forvaltast i eit heilskapleg, økosystembasert perspektiv. Det er i tråd med dagens forvaltningssystem og avgjerande for å oppretthalde reine og sunne hav. I ei slik forvaltning er det heilt nødvendig at område som på grunn av naturvernverdiar er definerte som særleg verdifulle og sårbare, må bli spesielt strengt forvalta etter føre-var-prinsippet. Kristeleg Folkeparti meiner at miljøfaglege råd i SVO-området må vere førande, og at ingen av SVO-områda må opnast for petroleumsaktivitet. Dei fleste tildelingane av oljeblokker i SVO-område har skjedd stikk i strid med dei miljøfaglege råda som styresmaktene som har opna for desse, har bedt om. Det kan faktisk sjå ut som det nesten er ein heilt gjennomført trend, som i aukande grad har vore på kant med intensjonane i forvaltningsplansystemet om å vareta dei økologiske funksjonane til havområda og naturmangfaldet.

Etter Kristeleg Folkeparti sitt syn er det òg nødvendig å trekkje tilbake dei tildelte blokkene 6307/5 og 6307/2. Desse havområda er blant dei mest kystnære som er utlyste, og det er viktige område for fisk når det handlar om både gyteområde og oppvekstområde. Petroleumsaktiviteten i desse områda blei lyste ut i strid med miljøfaglege råd. Petroleumslova § 10-13, som regulerer tilbakekall ved eit utvinningsløyve, opnar for å kunne gjere det. Eg meiner vilkåra her er oppfylte ved at ein kan vise til at miljøfaglege råd systematisk har blitt ignorerte i utlyste SVO-blokker – at dei systematisk har blitt overprøvde. Det blei gjort på feil grunnlag.

Noreg er internasjonalt forplikta til å etablere marine verneområde i 10 pst. av dei havområda som er i norsk økonomisk sone. Vi må ta nokre grep dersom vi skal klare å nå dette målet med den trenden ein no ser.

Arbeidet med marin verneplan må vareta og oppretthalde funksjonen til dei viktigaste, mest sårbare og verdifulle naturområda i heile norsk økonomisk sone, i tråd med Aichi-måla. Det blir lyst ut stadig fleire petroleumslisensar i SVO-område, inkludert område som òg er på kandidatlista til marint vern. Dei 36 ulike kandidatområda som i 2004 blei kartlagde til marint vern, må etablerast som marine verneområde gjennom dei planane regjeringa no legg for arbeidet med marine verneområde, og dei må vernast frå petroleumsaktivitet når miljøfaglege råd tilseier det.

Eg synest det er skuffande at ikkje fleire parti ser behovet for å verne nokre av dei mest sårbare havområda våre. Vi har eit kompromiss i norsk petroleumsverksemd – ein skal vege ulike omsyn mot kvarandre. Eitt av dei er omsynet til fisk og dei naturressursane som vi er forplikta til å gje vidare til neste generasjon. Dette blir ikkje lettare i ei tid då presset på norsk sokkel berre blir sterkare.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Da den rød-grønne regjeringen i sin tid satte rekord etter rekord i letetillatelser og oljeinvesteringer, trodde vi at det var helt umulig å føre en enda mer ekspansiv og fossilservil politikk. Men etter at de blå-blå overtok, er strikken tøyd enda lenger – i hvert fall når det gjelder å overkjøre miljøfaglige råd. Under Erna Solbergs ledelse er hensynet til de sårbare områdene blitt systematisk oversett. Fagkunnskap, føre-var-prinsippet og alminnelig konservativ forsiktighet feies til side for å slippe oljeselskapene fram. I perioden fra 2013 til 2017 har regjeringen Solberg brutt samtlige, 33 av 33, miljøråd, viser en gjennomgang i en rapport fra 2017. Så sent som i januar i år, bare to dager etter at Venstre gikk inn i regjeringen, ga statsråd Terje Søviknes utvinningstillatelser i sårbare områder ned mot 10 km fra land, rett utenfor Smøla, Hitra og Frøya.

Dette er tankeløs gambling med marine og fornybare ressurser med fiskebestander som har skapt arbeid i århundrer, som har formet lokal og nasjonal kultur, og som er viktige for framtidens matsikkerhet. Og risikoen er ekte. Som forslagsstillerne skriver, har den store sildebestanden i Prins Williams-sundet i Alaska ennå ikke kommet tilbake igjen etter «Exxon Valdez»-ulykken i 1989.

Det er ikke rart at forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti reagerer sterkt på den praksisen som har utviklet seg for oljeboring i sårbare områder, og Kristelig Folkeparti fortjener masse ros her i dag for å løfte fram flere viktige forslag, som dessverre ser ut til å bli nedstemt. Vi vil imidlertid oppfordre Kristelig Folkeparti til å gå et steg lenger neste gang, for som vippeparti har de en unik mulighet til å forhandle fram en reform av norsk miljø- og petroleumspolitikk. Men da må de sette makt bak kravene, og de må være villige til å forhandle med begge sidene. Den viljen har vi dessverre ikke sett fra Kristelig Folkeparti så langt i perioden. Vi har faktisk ikke sett den ordentlig siden 2001, selv om klima og miljø fortsatt er vår tids viktigste sak.

Til slutt: Jeg ser at Miljøpartiet De Grønne i komitéinnstillingen står inne i et par uheldige innledende formuleringer om økonomisk petroleumsaktivitet i SVO-området, som vi ikke er enig i.

Statsråd Terje Søviknes []: Som flere talere har vært inne på, har det norske forvaltningsregimet for petroleumsvirksomhet gradvis utviklet seg gjennom mer enn 50 år med olje- og gassaktivitet på norsk sokkel. Det har tjent oss godt, det forvaltningsregimet vi har utviklet. På den ene siden klarer vi å ivareta miljø- og naturverdier, på den andre siden klarer vi å skape økonomisk aktivitet. Det norske forvaltningsregimet er vel anerkjent også internasjonalt.

Som representanten Halleland var inne på, er det slik at ingen petroleumsaktivitet på norsk sokkel gjennomføres med mindre den kan utføres på en forsvarlig måte, og det kreves samtykke eller myndighetstillatelse for all aktivitet, inkludert leting, utbygging, drift og avslutning.

Hensynet til miljøverdiene i de særskilt verdifulle og sårbare områdene, de såkalte SVO-ene, kan best ivaretas ved at vi finner treffsikre og kostnadseffektive virkemidler som både ivaretar hensynet til miljø- og naturverdiene og gir grunnlaget for økonomisk aktivitet. Vi har god erfaring med å finne slike balanserte virkemidler.

Som saksordføreren presiserte, er det slik at status som et særskilt verdifullt og sårbart område ikke gir direkte virkninger i form av begrensninger på næringsaktivitet, men det signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse områdene. Det er den etablerte politikken vi har, og det er en god forvaltningstilnærming.

For å beskytte verdifulle og sårbare miljøverdier kan man med hjemmel i gjeldende regelverk stille særlige krav til en gitt aktivitet som utøves, f.eks. begrensninger knyttet til boring i oljeførende lag eller seismikkskyting i perioder der f.eks. fiskebestander eller sjøfugl er særlig utsatt.

Når det gjelder de to konkrete blokkene som blir tatt opp i representantforslaget, knyttet til tildelingen i TFO 2017, åpnet Stortinget for petroleumsvirksomhet i dette området i 1985. Blokkene har vært tilgjengelige for nominasjon og tildeling siden den gang, og det er fastsatt rammer for petroleumsvirksomheten i dette området, inkludert begrensninger på leteboring i oljeførende lag.

Stortinget behandlet rammene for petroleumsvirksomheten i dette spesifikke området sist gang i 2017, gjennom behandlingen av forvaltningsplanen for Norskehavet. Rammene for hvor det kan være petroleumsvirksomhet, i tidligere forvaltningsplan fra 2009, ble da videreført. Det etterleves også av regjeringen. Det er altså ikke slik at regjeringen har åpnet nye SVO-er for petroleumsvirksomhet, slik representantene skriver i det opprinnelige representantforslaget. Som kjent for denne sal er det Stortinget som åpner nye arealer for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel.

Det er også grunn til å understreke at en viktig egenskap ved reguleringen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel og et viktig konkurransefortrinn for norsk sokkel har vært forutsigbarhet og faktabaserte vurderinger. Myndighetene regulerer sektoren ved å sette klare og forutsigbare rammer, og når en da med dette forslaget forsøker å skape en usikkerhet rundt dette ved plutselig å foreslå å trekke tilbake tillatelser som tidligere er gitt, gir et svært uheldig signal til næringen. Det er derfor positivt at et stort flertall i innstillingen støtter opp om den langsiktige, faktabaserte og ikke minst forutsigbare petroleumspolitikken som er etablert for norsk sokkel.

Jeg vil ta avstand fra at man ikke lytter til miljøfaglige råd. Fra Olje- og energidepartementets side arbeider vi med konsesjonsrundene i flere faser og har høringer og selvfølgelig faglige vurderinger av alle hensyn – både miljøfaglige hensyn og hensynet til en god ressursforvaltning – med tanke på å kunne hente ut verdiene på norsk sokkel. Disse skal veies opp mot hverandre, og det er det i siste instans regjeringen som gjør, gjennom de årlige TFO-rundene og de nummererte konsesjonsrundene på sokkelen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi hører at statsråden tar avstand fra at han ikke har lyttet til miljøfaglige råd. Da vil jeg spørre statsråden: Hvilke områder på norsk sokkel har han gjennom konsesjonsrundene sagt nei til oljeboring i som følge av de miljøfaglige rådene?

Statsråd Terje Søviknes []: La meg understreke at vi har ulike faser av myndighetsbehandlinger knyttet til petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Når vi er i behandlinger av en konkret konsesjonsrunde, omhandler det arealer som er formelt åpnet for petroleumsvirksomhet av Stortinget gjennom tidligere åpningsvedtak. Da er det høringsrunder der vi spør om det er kommet til ny faktakunnskap som gjør at man bør endre det som ligger av føringer i forvaltningsplanen for det opprinnelige området.

Det er altså ved behandlingen av forvaltningsplanen for norsk sokkel man tar de store, brede vurderingene av om det er tilrådelig å ha petroleumsvirksomhet i et område eller ei. Deretter er det i konsesjonsrundene – TFO årlig og de nummererte rundene – en oppdatering for at vi skal være sikre på at vi har all ny kunnskap tilgjengelig når vi faktisk går til det skritt å tildele en konsesjon.

Lars Haltbrekken (SV) []: Da vil jeg minne statsråden om at det har kommet, gjennom høringsrundene i etterkant, en rekke nye opplysninger. Både Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og andre har funnet grunn til å advare sterkt mot oljeboring i disse områdene.

Jeg har lyst til å referere fra Jeløya-plattformen. Der står det følgende:

«Ved tildeling av utvinningstillatelser i den pågående 24. konsesjonsrunden, legge vekt på miljøfaglige råd i eller nær særlig verdifulle områder (SVO), herunder vurdere begrensninger på boring i oljeførende lag i en større radius rundt Bjørnøya.»

Spørsmålet er: Kommer regjeringen til å følge noen av de miljøfaglige advarslene mot oljeboring i sårbare havområder når 24. konsesjonsrunde skal tildeles?

Statsråd Terje Søviknes []: La meg først få understreke at ja, det er riktig, vi får en rekke høringsuttalelser knyttet til de ulike konsesjonsrundene, som det blir referert til her, også med miljøfaglige råd. Deretter er det en prosess i regjeringen mellom de ulike berørte departementene, her i all hovedsak mellom Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet. Til slutt er det regjeringen i plenum som tar stilling til hvilke utvinningstillatelser som skal tildeles, der man tar en helhetlig vurdering av de innspillene man har fått, og balanserer dette ut. Som sagt: Vi har en rekke tiltak en kan sette inn som er målrettede og kostnadseffektive når det kommer til å kunne ivareta miljø- og naturverdier i særskilte områder, og det må vurderes for hvert enkelt, konkrete område.

Når det gjelder 24. konsesjonsrunde, er vi nå i innspurten av behandlingen av den. Vi vurderer nå selvfølgelig de innspillene som er kommet gjennom høringsrunden, og de føringene som Jeløya-plattformen gir. Vi vil komme tilbake igjen med tildeling før sommeren, det er i hvert fall det som er planen, og så får Haltbrekken komme tilbake og se hva som ligger der da.

Lars Haltbrekken (SV) []: Statsråden sier at det foretas helhetlige vurderinger mellom bl.a. Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet. Hvorfor er det da sånn at man aldri lander på miljøets side, på naturens side, gjennom de helhetlige vurderingene som regjeringen gjør, men hver eneste gang trosser de miljøfaglige advarslene mot oljeboring i sårbare områder?

Statsråd Terje Søviknes []: Premisset i Haltbrekkens spørsmål er ikke riktig. Man tar hensyn til miljøfaglige råd. Det gjør man ved behandling av forvaltningsplanene, der man har sagt at det er deler av norsk sokkel som ikke skal være åpne for petroleumsvirksomhet. Der det formelt er åpnet for petroleumsvirksomhet, går man inn med særskilte tiltak – målrettet, konkret og kostnadseffektivt – for det enkelte arealet, for å sikre at vi ivaretar miljø- og naturverdier samtidig som vi kan skape økonomisk aktivitet som tjener det norske samfunnet godt. Vi har store inntekter av dette.

Vi er opptatt av at vi skal ha en bærekraftig forvaltning av havområdene våre. Det gjelder på olje- og gassområdet, det gjelder på havbruksområdet, det gjelder på fiskeriområdet, og det vil gjelde for havbunnsmineraler etter hvert. Vi skal rett og slett ha en bærekraftig forvaltning, og da er ikke det ensidig ett hensyn som skal ivaretas, da er det balansen.

Lars Haltbrekken (SV) []: Når regjeringen får råd, får de to typer hovedråd fra de miljøfaglige instansene. Én type er at Miljødirektoratet eller andre sier at det kan aksepteres oljevirksomhet under gitte forutsetninger, med boretidsbegrensninger osv. Den andre typen råd man får, er klare advarsler mot oljeboring uansett hvilke miljøkrav man stiller, fordi man ser at man ikke klarer å sikre seg godt nok mot de farene som oppstår. Da må jeg gjenta mitt spørsmål: Hvorfor er det sånn at naturen taper gang på gang i de helhetlige vurderingene, som statsråden sier det, når man vurderer de miljøfaglige rådene som går ut på å si nei til oljevirksomhet i sårbare områder?

Statsråd Terje Søviknes []: Presidenten må unnskylde meg, for jeg må tilbake igjen til mitt første svar og understreke at det er i forvaltningsplanene man legger rammer for hvilke områder som kan være aktuelle for petroleumsaktivitet på norsk sokkel. Når det er formelt åpnet for olje- og gassvirksomhet i et område, er det i høringsrundene – som representanten Haltbrekken viser til nå i forbindelse med konsesjonsrundene – ny faglig kunnskap som skal være kommet til. Det er den vurderingen av om det er reelt ny faglig kunnskap eller ei, som er avgjørende for om man sier ja eller nei til en konkret utvinningstillatelse.

Per Espen Stoknes (MDG) []: En liten gjennomgang av statistikken er ofte nyttig. Regjeringen Bondevik II, fra 2002 til 2005, brøt miljøfaglige råd hele 71 pst. av gangene, 46 av 65. Regjeringen Stoltenberg, de rød-grønne fra 2006 til 2013, brøt 80 pst. av de miljøfaglige rådene, 189 av 237. Øverst på pallen står regjeringen Solberg, som fra 2013 til 2017 har brutt samtlige miljøråd, 33 av 33.

Mitt spørsmål til statsråd Søviknes er: Har du planer om å gå inn i historien med 100 pst. treff, null miljøfaglige råd, i din tid som statsråd?

Presidenten: Presidenten må minne om at talen skal rettes til presidenten.

Statsråd Terje Søviknes []: Nå skal jeg ikke gå god for verken representanten Stoknes’ prosentregning knyttet til statistikk eller at det er sammenlignbare miljøfaglige råd som blir summert opp i denne statistikken.

Det vi er opptatt av fra regjeringens side, er at vi både skal ivareta miljø- og naturverdier og legge til rette for økonomisk aktivitet. Jeg er stolt av at vi som regjering satser på næringsutvikling. Å utnytte de naturressursene vi er tilgodesett med i Norge, ikke minst i havarealene våre – knyttet til olje og gass, fiskeri og havbruk, og til havbunnsmineraler i framtiden, som jeg var inne på i stad – er et viktig perspektiv for regjeringen. Men det skal skje på en bærekraftig måte, der vi samtidig ivaretar det vi skal etterlate til kommende generasjoner, nemlig rene hav i en god stand.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Jeg legger merke til at statsråd Søviknes igjen underminerer kunnskap og bortforklarer statistikk som ikke passer med hans eget ståsted – en generell forakt for kunnskap, noe vi har sett gjentatte ganger.

Men statsråden er i regjering med Høyre, og partiet Høyre kaller seg et kunnskapsparti. Da er det i grunnen oppsiktsvekkende at partiet ikke konsekvent følger miljøfaglige tilrådninger og støtter opp om det. Så mitt spørsmål til statsråd Søviknes er: Er det sånn at Høyre også er med på denne fullstendige overkjøringen av 100 pst. av de miljøfaglige rådene, eller har Høyre en annen oppfatning enn Fremskrittspartiet i denne saken?

Presidenten: Presidenten vil minne om at representanten kanskje kan finne bedre ord enn «forakt for».

Statsråd Terje Søviknes []: Først vil jeg få lov til å understreke at det jeg nå har stått her og forsvart, er norsk petroleumspolitikk, som har vært langsiktig og forutsigbar. Den har vært stort sett uendret, uavhengig av om vi har hatt en regjering med utspring fra venstresiden eller fra høyresiden i norsk politikk. Det er noe av kvaliteten ved det norske forvaltningsregimet. Det har vært bærekraftig. Det har 50 år med olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel vist oss. Det er ikke slik at man her viser forakt for kunnskap. Det jeg forsvarer, er et faktabasert forvaltningsregime for olje og gass, på lik linje med at vi har faktabaserte forvaltningsregimer også for andre naturressurser, som vi har vært gode til å ivareta i Norge. Det er derfor vi også er vel anerkjent internasjonalt for den forvaltningspraksisen vi har.

Når det kommer til forskjellen mellom partiene: Nei, dette er en regjering som står for en politikk, og det er en regjering som tar stilling til de konsesjonene som blir gitt, i enhver konsesjonsrunde, både de årlige TFO-ene og de nummererte rundene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Else-May Botten (A) []: I debatten kan det virke som om komiteen er veldig svart-hvitt-orientert. Som saksordfører har jeg lyst til å si at jeg opplever at hele komiteen er interessert i både å ta vare på naturen og samtidig bidra til økonomisk vekst, og at vi skal drive med oljevirksomhet, men gjøre det på en skikkelig måte. Forutsigbarhet, forsvarlighet og helhet er de tre viktigste sidene ved dette, men det er jo klart at man her kan dra ting akkurat til den siden man vil. Jeg kan i hvert fall si at de faglige rådene som ligger der, skal være med og diskuteres når vi skal ha den helhetlige verneplanen i 2020. Da er fortsatt den samme komiteen valgt på Stortinget. Jeg mener det også er viktig å se at det ikke er sånn at om man ikke er med på forslagene til forslagsstillerne, har man ikke interesse for det. Jo, det har man, men man ønsker å ha ordentlige, forutsigbare løp for det, ta ansvar for det, og kanskje ikke veldig mye hopp og sprett. Jeg tror det viktigste er at vi gir forutsigbarhet til dem som er aktører, og som faktisk skal forholde seg til det, men vi skal være med og engasjere oss i stramme rammebetingelser for den type drift også framover.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Forrige kapittel
Neste kapittel