Presidenten: Etter
ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Martin Henriksen (A) [11:44:09 ] (ordfører for saken): Saken
gjelder Innst. 319 L for 2017–2018, om endringer i barnehageloven
mv. Regjeringa foreslår i proposisjonen at det lovfestes et minimumskrav
til grunnbemanning i barnehagene. Videre foreslås det å lovfeste
en plikt til samarbeid om barns overgang fra barnehage til skole
og SFO, krav til norskferdigheter for styrer og pedagogisk leder,
og tilbud ved behov for alternativ og supplerende kommunikasjon.
En samlet komité er enig i at det bør innføres en bemanningsnorm
i barnehager. Det er det også stor tilslutning til fra høringsinstansene.
Deretter skiller de ulike partienes syn seg helt eller delvis.
Fra Arbeiderpartiets side fremmer
vi i dag ti forslag, med håp om å forbedre normen og rette opp svakhetene
i forslaget fra regjeringa og i komitéflertallets innstilling. Arbeiderpartiet
har i mange år jobbet for innføring av en bemanningsnorm i barnehagen
som sikrer at barna møter nok trygge voksne hver dag. For oss er
det åpenbart at det å investere i barnehage er noe av det lureste
og viktigste vi som politikere kan gjøre. Det lønner seg for arbeidslinjen
og for likestillingen, og det gir ungene våre et bedre utgangspunkt
for møtet med resten av livet. I barnehagen skal ungene våre ha
et godt sted å være. De skal sosialiseres, integreres, lære språk
og ferdigheter gjennom leken. Nok ansatte med riktig kompetanse
er den viktigste faktoren for god kvalitet.
Det er bred støtte for bemanningsnorm
i barnehagesektoren, men likevel har regjeringa greid å møte motstand
fra nærmest alle hold mot sitt forslag. Arbeiderpartiet er, i likhet
med KS, PBL, ansatte og foreldre, ikke fornøyd. Regjeringa mangler
løsninger på det mange er opptatt av, som lange åpningstider, økt
deltid eller vikarbruk. Regjeringa legger heller ikke en eneste
krone på bordet for å betale for sin egen norm, men skyver regningen
over på andre.
Arbeiderpartiet bryr seg om at barna
våre skal få et best mulig tilbud. Regjeringspartiene har ikke lagt
fram noen løsninger for hvordan man kan sikre tilstrekkelig bemanning
også tidlig og seint på dagen. Vi foreslår derfor krav som sørger
for at barna har mange nok voksne rundt seg i barnehager med særlig
lange åpningstider, og vi ønsker også mer kunnskap om barnas oppholdstid i
barnehagen.
Regjeringspartiene foreslår ingen
løsninger for hvordan man skal unngå økt bruk av deltid i barnehagesektoren.
Vi ønsker et vedtak som sikrer at ikke deltidsbruken i kommunene
og barnehagene øker. I stedet for å skyve hele regningen over på
barnehagene og kommunene ønsker Arbeiderpartiet en overgangsordning
med ekstra midler fra høsten 2018.
I denne saken fremmer Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet også forslag om at normen skal evalueres skikkelig,
slik at man holder øye med innføringen og får et grunnlag for å
gjøre forbedringer. Til og med det har regjeringspartiene og Kristelig
Folkeparti varslet at de vil stemme imot.
Når Stortinget i dag skal behandle
saken, er ikke regjeringspartiene og Kristelig Folkepartis viktigste
forslag å rette opp svakhetene med normen, men å be om en overgangsregel
som betyr utsettelse av innføringen av bemanningsnorm i barnehagen.
I stedet for å løse problemene velger Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og dessverre Kristelig Folkeparti å utsette normen i ett år.
Det svarer ikke på utfordringene, det er lite offensivt, og regjeringa
setter barna på vent.
Det hadde ikke vært nødvendig. Opposisjonen
på Stortinget ba allerede i 2015 regjeringa om å komme med en plan
for hvordan man skal nå kravet om en bemanningsnorm. Regjeringa
har hatt muligheten til å ta grep og forbedre innføringa av normen
og forberede den. Det har ikke regjeringa gjort.
Resultatet er, som vi vet, at KS,
en rekke kommuner og Private Barnehagers Landsforbund protesterer
kraftig, bl.a. mot underfinansiering. Utdanningsforbundet og Fagforbundet
og andre peker på klare svakheter ved normen.
For å sikre at bemanningsnormen
gir barna flere voksne og blir et reelt kvalitetsløft for barnehagebarna, mener
Arbeiderpartiet det er nødvendig med forbedringer. De ansatte, foreldre
og barnehagene stiller opp for barna. Det må vi gjøre også.
Jeg vil med det fremme de forslagene
Arbeiderpartiet står bak.
Presidenten: Representanten
Martin Henriksen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Kent Gudmundsen (H) [11:49:08 ] : Jeg vil starte med å takke
for et godt samarbeid i komiteen rundt en sak som har skapt mye
engasjement, og hvor det har vært viktig å komme sammen om gode
løsninger. Tidlig innsats er utrolig viktig, og forskningen har
vist hvordan målrettede tiltak kan bidra sterkt til å løfte ungene
våre opp og fram, sånn at vi alle kan få et likere utgangspunkt
i livet.
Barnehagens rolle som en viktig
og tidlig del av et opplæringsløp, står sentralt i dagens debatt.
Jeg hilser velkommen foreldrenes engasjement og tror oppriktig at
samfunnets og Stortingets økte fokus på kvalitet og innhold i barnehagene
vil bidra sterkt til at flere av våre barn får en god oppvekst og
et bedre utgangspunkt når de nå skal starte sin skolegang også.
Selv er jeg far til to små, og jeg
vet hva barnehagen har gjort for min fireåring, sånn at han håndterer
sosiale situasjoner, lærer seg lek og å dele med andre, knytte vennskap,
mestre, bli utfordret og bygge selvtillit. Det læres gjennom lek,
og den sosiale kompetansen bidrar til å løfte mer enn vi som foreldre
hadde klart alene.
Jeg forstår godt at en stor andel
av foreldrene i undersøkelser derfor egentlig uttrykker en stor
tilfredshet rundt dagens barnehagetilbud. Men samtidig vet vi at det
kan bli bedre, derfor også denne loven. Innføring av rammeplan,
eksempelvis, bidrar til å sikre fokus på kvalitet, innhold og et
felles mål for sektoren. Når vi nå øker pedagogtettheten, er vi
med på å løfte at antallet med faglig bakgrunn, noe som gir større
muligheter til utviklings- og kvalitetsarbeid, sikres i sektoren.
Det er tilsvarende med innføring av bemanningsnorm nå, en norm vi
ikke har fra før, som vil bidra til en voksentetthet og kapasitet
i barnehagesektoren som er med på å gi flere muligheter og ikke
minst støtte opp under det pedagogiske arbeidet som barnehagepedagogene
og de med faglig fordypning gjør daglig i sitt virke i barnehagene.
Det er viktig å presisere også her
i dag at dette er en minimumsnorm. Det betyr at alle barnehageeierne
har et ansvar for å sikre en forsvarlig bemanning gjennom hele åpningstiden.
I så måte er det bare å se på at sektoren allerede, gjennom en rekke
grep, faktisk har strukket seg lenger enn det vi gjennom lov her
på Stortinget har vedtatt. Det betyr at vi gjennom mangfoldet egentlig
har bidratt til en kvalitetsutvikling som jeg tror også dette mangfoldet
framover vil være med på å utvikle videre, og det er en kvalitet
vi skal verne sterkt om. Jeg registrerer at det er ulike syn på
dette mangfoldet også når vi tar denne debatten.
Vi vet at 73 pst. av barnehagene
oppfyller disse kravene. Det betyr at mer enn hver fjerde barnehage
vil ta grep i tiden som kommer. Dermed er det all grunn til å tro
at de som har uttrykt at de er litt misfornøyde, og som ønsker at
vi skal nå lenger, vil se reelle endringer ute i sektoren. Jeg mener
at den overgangsordningen vi nå har kommet sammen i flertallet om,
bidrar til å sikre nødvendig fleksibilitet når vi sier at loven
skal innføres to år før det vi lovet i Sundvolden-plattformen. Vi
skal sette den i kraft fra 1. august i år, men vi sikrer en overgang
fram til 1. august neste år og gir da den fleksibiliteten som trengs,
og som jeg vet veldig mange har ønsket.
Det er også viktig å si at det som
finnes av dispensasjonsordninger i loven, skal brukes veldig smalt,
for det er ingen tvil om at vi skal ha høyt trykk når vi framover skal
ha store ambisjoner for sektoren. Når vi i tillegg strammer inn
og sender klare signaler om dette med stedlig leder, når det kommer
til vikarbruk – som selvfølgelig skal gjelde for hele sektoren,
privat som offentlig – når vi peker på behovet for et uavhengig
tilsynssystem som skal følge opp den enkelte barnehageeier, og når man
i tillegg også ser på finansieringsordningen og skal adressere bl.a.
private barnehagers utfordringer nå i denne overgangsperioden, mener
jeg at vi har kommet dem som har ytret seg og pekt på en del av
utfordringene, langt i møte, at vi nå kommer til å se at store grep
tas der ute i sektoren, og at det blir bedringer. Vi kommer til å
følge dette tett, i motsetning til hva representanten Martin Henriksen
måtte si. Vi fra regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti har
bedt om at vi skal ha en evaluering, og at vi skal få rapport våren
2019 og våren 2020.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [11:54:28 ] : Denne saken handler
om flere tiltak vi gjør for å sikre en mykere og bedre overgang
for barna fra barnehage til skole. Det ligger på bordet bl.a. et
forslag om plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage
til skole og SFO, noe Fremskrittspartiet synes er et veldig bra
forslag, fordi det er viktig at barna får en myk overgang fra barnehage
til skole. Den gjensidige plikten som nå etableres mellom barnehagene
og skolen, vil sørge for at barna vil få en introduksjon til skolen
som vil gjøre det enklere når de skal begynne første skoledag.
Saken inneholder også krav om norskferdigheter
for styrere og pedagogiske ledere i barnehagen. Det er også et forslag
Fremskrittspartiet støtter helhjertet opp om, for at en nå lovfester
at styrere og pedagogiske ledere må dokumentere grunnleggende norskferdigheter
for å få disse stillingene i barnehagene, betyr også at satsingen på
tidlig innsats og bedre språkopplæring i barnehagen vil sikre bedre
integrering.
Så er det saken om bemanningsnorm,
grunnbemanning for barnehagen, som har vakt en del reaksjoner. Stortingsflertallet
er enige om at det skal være én ansatt per tre barn under tre år
og én ansatt i barnehage for seks barn over tre år. Med det fastsetter
man altså en nasjonal forventning om hva en bemanning i barnehagesituasjonen
skal være. Jeg mener dette er veldig viktig, for man ser at det
er stor forskjell i Kommune-Norge nå. Tre fjerdedeler av norske
kommuner innfrir allerede denne normen, men det er viktig at man
nå tar faste grep om hvilke forventninger man har til barnehager,
uavhengig av om det er offentlige eller private.
Så er det viktig å si at generelt
er innbyggerne i Norge godt fornøyd med barnehagetilbudet sitt.
Man har i år gjennomført tidenes største foreldreundersøkelse, hvor 94 pst. av
foreldrene svarer at de er godt fornøyd med barnehagetilbudet sitt,
uavhengig av om det er offentlig eller privat. Det skal vi være
utrolig stolt av. 78 pst. av de samme foreldrene svarer at de er
fornøyd med dagens situasjon med hensyn til personaltetthet – ja,
det er faktisk 78 pst. av kommunene som i dag innfrir normen, noe
jeg antar er grunnen til det.
Et annet viktig element i den undersøkelsen
som er gjennomført, er at foreldre jevnt over er bedre fornøyd med
de private barnehagene enn med de offentlige. Derfor er vi i Fremskrittspartiet
nå opptatt av at vi sikrer at denne normen innrettes på en sånn
måte at både offentlige og private har anledning til å følge den
opp. Vi sikrer med dette bedre overgangsordninger for å sørge for
at de private får samme tilskudd å drive barnehage for. Man har
i dag et finansieringssystem som gjør at de private barnehagene
får tilskudd ut fra to år gamle regnskap i kommunene. Det er viktig
at man nå tetter dette gapet. Med nye krav til bemanning skal også
de private få bedre tilskudd.
Når vi i Fremskrittspartiet snakker
med de private barnehagene, er noe av det de ofte trekker fram,
at tilskuddsordningen i Norge er så forskjellig. Det kan variere
fra 40 000 kr til 100 000 kr for én barnehageplass hva man får i
tilskudd fra det offentlige, helt avhengig av hvilken kommune man
bor i. Det mener vi er feil. Fremskrittspartiet hadde ønsket seg
en nasjonal sats for hvor mye en barnehageplass i Norge skulle koste.
Det har vi dessverre ikke flertall for. Men det vi kan gjøre, er
å sikre at innretningen på tilskuddet blir bedre, at stedlig leder er
et krav som kommunene nå må følge opp og sørge for at blir med i
tilskuddsberegningen, og at man også sørger for at vikarbruken for
kommunene blir med i tilskuddsberegningen. På den måten sikrer man
et bedre og mer rettferdig finansieringssystem for alle de private barnehagene
fra dag én. De får nå ett års overgangsperiode, og vi forventer
at alle barnehagene i Norge innfrir denne normen innen august 2019.
Så er det et annet element som Fremskrittspartiet
har vært opptatt av over tid, og det handler om et uavhengig tilsyn.
Vi kan ikke i dag ha kommuner som både eier barnehager og er ansvarlig
for å føre tilsyn med sine konkurrenter. Når denne normen skal innfris,
er det viktig at både de offentlige og de private barnehagene tar ansvar
for å sikre en forsvarlig bemanning, og da må vi ha et uavhengig
tilsyn som påser at både de offentlige og de private barnehagene
klarer å levere på det. Jeg mistenker at en del av kommunene rundt
i Norge ikke ønsker å innfri denne normen, og det skal vi ikke ha
noe av. Vi aksepterer ikke at kommunene unnlater å ta det ansvaret
de faktisk har for å drive barnehagene. Det er et kommunalt ansvar.
Det er ikke sånn at vi på Stortinget skal detaljstyre hvordan alle
barnehagene i Norge skal drives, kommunene har ansvaret for det.
Denne bemanningsnormen betyr altså
at kommunene står fritt til å prioritere mer penger til barnehage
hvis de ønsker det. Med det mener jeg også at kommunene er finansiert.
De har fått penger over budsjettrammen hvert eneste år for å sikre
en rekke tjenester, bl.a. barnehagene. Kommune-Norge har rekordoverskudd.
Samtlige av de kommunene som nå ikke har innfridd normen, har anledning
til å gjøre det. Det handler om prioritering, og Fremskrittspartiet
har en klar forventning om at kommunene prioriterer å innfri denne
normen.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:59:32 ] : Forutsigbarhet
er noe av det viktigste for å ha trygge og gode rammer for å utvikle
seg til å bli god, og fortsette å være god. Barnehagene i vårt langstrakte
land risikerer i dag å få store endringer i sine rammevilkår og
krav uten noen som helst kompensasjon. Det var ikke forutsigbart.
At det i økt grad fokuseres på overgangen fra barnehage til skole
og på norskferdigheter, er bra.
Vi er alle glade for at bemanningsnormen
blir vedtatt. Problemet er at når vi har innført en lærernorm og pedagognorm
som har fått kompensasjon, men barnehagenormen ikke gjør det, er
ikke det god forvaltning. Det gir ikke gode rammer for driverne
av barnehager og de ansatte i barnehagene, og til sjuende og sist
gjør det framtiden for mange familier og barn usikker.
I en undersøkelse gjennomført av
Private Barnehagers Landsforbund varslet én av fire små, private
barnehager at de, som konsekvens av bemanningsnormen, ikke lenger
kan drive fra august. Regjeringens åpning for bruk av dispensasjon
er også kritikkverdig. Da risikerer vi å få et A- og B-lag av barnehager,
der B-laget spiller på lånt tid.
Ytterligere tall viser at det i
2016 var 111 kommuner som hadde en gjennomsnittlig bemanning med 6,1 barn
eller mer per årsverk. I disse 111 kommunene gikk det 75 420 barn
i de private barnehagene, noe som tilsvarte over halvparten av alle
barna i barnehagealder i disse kommunene.
Hvis kommunene nå bemanner opp i
egne barnehager slik at de oppfyller bemanningsnormen fra 1. august i
år, vil det bety at de private barnehagene ikke får tilskudd til
å bemanne opp før høsten 2020. Det er ikke holdbart i en offentlig
finansiert sektor. Finansieringssystemet er overmodent for endring.
Det er bra at vi får flertall for å se på modeller som skal ivareta
mangfoldet av barnehager.
Samtidig, når regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti her i Stortinget ber regjeringen se på en
overgangsordning fram til 1. august 2019, risikerer vi at ikke alle barna
i disse barnehagene vil være sikret et tilbud i tråd med de nye
nasjonale bemanningskravene før tidligst i 2021. Da er nok mange
av disse barna ferdig i barnehagen, og nye barn har kommet til.
Det er ikke vanskelig å ta inn over
seg at dette er praktisk utfordrende. Barnehageopptaket er for mange
allerede avsluttet og plassene fylt, de ansatte har forhandlet fram
sine arbeidsavtaler, og bemanning og ferieavvikling er fastsatt,
for ikke å glemme budsjettet for 2018, som skal få endene til å
møtes.
Hvordan skal det være praktisk mulig
for disse barnehagene å drive på en god måte uten noen som helst
form for økonomisk kompensasjon? Hvordan skal barna i små, private
barnehager kunne være trygge på at deres barnehage fortsetter å
eksistere?
Bemanningsnormen kommer mens en
debatt om fortjeneste i barnehagene pågår. Senterpartiet mener det
er et feilgrep å skjære alle barnehagene over én og samme kam i
denne saken. Barnehagesektoren er like mangfoldig som landet vårt
er det. Noen få bør ikke kunne få ødelegge for de mange som driver
seriøst og ikke minst ideelt. Når departementet nå innfører en bemanningsnorm,
og beregner kostnadene og konsekvensene av dem på et landssnitt,
er det helt åpenbart for de fleste av oss at det slår enormt skjevt
ut. Skal bemanningsnormen ha betydning, må den gjelde alle barn
i alle barnehager, og den må være finansiert. Fra høsten av gir
allerede innføring av pedagognorm en viss uro i barnehagene, uro
i den forstand at folk og lønnsutgifter må stokkes om på. Å omdisponere
folk og midler tar tid.
Senterpartiet tok til orde for ett
års utsettelse av ikrafttredelse av bemanningsnormen for å kunne
gi barnehagene ett år på å ivareta sitt arbeidsgiveransvar og regjeringen
ett år på å finansiere sine lovnader. Det hadde også kunnet åpne
for en overgangsordning for de små og private barnehagene, som per
i dag får tilskudd basert på to år gamle regnskapstall fra de kommunale barnehagene.
Normen skulle gi ro, ikke uro, ba
barnehageopprøret om. Vi ønsket oss økt trygghet for barna og de
ansatte. I verste fall får vi nedleggelser av barnehager. I beste
fall får vi redusert antall barn i barnehagene, men da risikerer
vi også å miste dekningen vi har jobbet hardt og lenge for å få
på plass.
Dette er en gledens dag: Vi får
vedtatt en bemanningsnorm, og vi får vedtatt at det i økt grad skal
fokuseres på overgangen fra barnehage til skole og på norskferdigheter
i barnehagene. Det er bra. Men finansieringen skulle vært på plass.
Jeg tar opp forslagene Senterpartiet
står alene om, og det vi har sammen med SV.
Presidenten: Representanten
Marit Knutsdatter Strand har tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Mona Fagerås (SV) [12:04:44 ] : Først har jeg lyst til å si
at norske barnehager gir barna et trygt, godt og forsvarlig tilbud,
og at en god bemanningsnorm er viktig for å sikre at alle barn får
et godt barnehagetilbud. Likevel vet vi at det er store variasjoner,
og nettopp derfor er innføring av en nasjonal bemanningsnorm svært
viktig og noe som har vært etterlengtet av foreldre og ansatte. Og
det har vært tverrpolitisk enighet om det lenge.
Når forslaget så legges fram for
Stortinget, har regjeringen likevel klart å ødelegge en gladsak
og en festdag for barnehagene. Bemanningsnormen, som i utgangspunktet
skulle være en gladsak, har skapt frustrasjon og stort engasjement
blant foreldre og ansatte gjennom barnehageopprøret og foreldreopprøret,
og det skjønner jeg godt.
Fredag i forrige uke var jeg og
besøkte en barnehage i Østfold. Der fortalte de ansatte ærlig om
mange barn per voksen, særlig ved dagens begynnelse og slutt, om
rammeplaner som de ikke har nubbesjanse til å oppfylle på grunn
av lav bemanning, og at det i realiteten bare er få timer midt på
dagen alle er på jobb samtidig. Disse barnehagelærerne hevdet at
en barnehagenorm bare ser bra ut på papiret fordi den ikke skal
gjelde gjennom hele åpningstiden. En historie fra de barnehageansattes
historier i #uforsvarlig er:
«Jeg har ofte sittet på gulvet fra
kl. 16.00 til 17.00 som eneste voksen. Alene med 10 barn. Bare ventet på
foreldre og passet på at ingen skader seg.»
Man kan ha så mange kompetente ansatte
en bare vil, men når en er alene med ti barn, er det ikke mye annet
å gjøre enn det denne barnehagelæreren forteller om.
Denne historien er dessverre ikke
unik.
Jeg kan ikke etter en dag med så
åpenhjertige beretninger konkludere med noe annet enn at det er
oppsiktsvekkende at når et forslag om bemanningsnorm omsider blir
fremmet i Stortinget, blir det møtt med massiv kritikk fra flere
hold. Dette vitner om dårlig politisk håndverk fra regjeringens
side. Ikke bare har regjeringen sviktet når det gjelder å legge
til rette for en god implementering i barnehagesektoren, de har
heller ikke lagt en eneste krone på bordet for å kompensere barnehagene
for økte utgifter.
Mer alvorlig er bekymringen for
at dette blir en bemanningsnorm som ser fin ut på papiret, men som
ikke løser bemanningsbehovet ute i barnehagene og på avdelingene.
Regjeringen viser nok en gang sitt sanne ansikt – de er kjipe med
barna, samtidig som de gir store skattelettelser til de aller rikeste
i dette landet.
SV mener at de store pengene må
gå til de små barna, og jeg er enig med de ansatte og foreldrene
i at normen må styrkes for å sikre god bemanning i hele barnehagens
åpningstid. SV fremmer derfor forslag om at denne må styrkes, bl.a.
ved at
minimum
50 pst. av de ansatte skal være barnehagelærere
forholdstallet
mellom barn og ansatt ikke skal beregnes prosentvis
det
skal stilles krav om ekstra årsverk ved lang åpningstid
og sist, men ikke minst, at
Dette er svært viktige tiltak for
å imøtekomme foreldrenes og de ansattes bekymringer og helt betimelige advarsler
mot regjeringens forslag. Det er åpenbart at kunnskapsministeren
ikke har vilje til å finne konstruktive løsninger når han avviser
både foreldre og ansatte med at deres krav om at normen skal være
effektiv i hele åpningstiden, koster 14 mrd. kr.
Jeg vil vise til SVs forslag, som
viser at det er mulig å styrke bemanningen slik at det får reell
effekt for hele barnehagens åpningstid, og jeg oppfordrer denne
salen til å lytte til dem som kjenner hverdagen best – slik at dette
kan bli en barnehagefest.
Guri Melby (V) [12:10:06 ] : En av de viktigste oppgavene vi
har som politikere, er å sørge for at ungene våre får en god oppvekst.
En lekende og lærerik barndom legger grunnlaget for et godt voksenliv.
Barnehagen og skolen er våre viktigste fellesinstitusjoner, og de skal
sikre alle barn like muligheter til å leve sine liv slik som de
ønsker.
Vi har heldigvis veldig mange gode
barnehager i Norge i dag, og jeg er helt sikker på at de aller fleste
norske foreldre har den samme opplevelsen som jeg har når jeg leverer
toåringen i barnehagen. Vi føler at ungene våre er i gode hender.
Vi vet at de har det fint når de er i barnehagen mens vi er på jobb,
og vi er ikke minst imponert hver gang vi får høre om alt det morsomme
og spennende som de ansatte finner på med sammen med ungene våre,
og når vi ser hvordan de bidrar positivt til våre barns utvikling.
Men vi vet også at bemanningen og dermed også kvaliteten varierer
for mye. Vi kan snakke mye om viktigheten av kompetansen til de
ansatte, og denne regjeringen stiller også krav til det, men i mange situasjoner
er det viktig rett og slett å være nok voksne. Inntil nå har det
ikke vært noe nasjonalt minstekrav til antall ansatte i barnehagene.
Det foreslår regjeringen i denne saken å gjøre noe med, og det er
vi i Venstre veldig glade for.
Barnehagens bemanning og samlede
kompetanse har stor betydning for hvor godt tilbudet er. For å greie
å sørge for barnas behov for omsorg, lek og læring er det viktig
med et tilstrekkelig antall voksne – dyktige voksne – i barnehagen.
I dag er det sånn, som også flere representanter har pekt på før
meg, at de aller fleste barnehager faktisk allerede oppfyller det
vi har satt som en minimumsnorm, og mange steder vil derfor ikke
en nasjonal bemanningsnorm nødvendigvis føre til store endringer fra
dag én. Men i de barnehagene som i dag har for lav bemanning, vil
denne normen gi flere ansatte på jobb, og det vil helt konkret føre
til at flere unger enn i dag får en god oppfølging.
Så vil jeg, som bl.a. representanten
Gudmundsen gjorde i sitt innlegg, understreke at bemanningsnormen er
et minimumskrav. Barnehageeierne står fritt til å ha flere ansatte
enn normen. Det er kommunene og andre barnehageeiere som har ansvaret
for at bemanningen til enhver tid er tilstrekkelig for å gi et tilfredsstillende pedagogisk
tilbud. Mange steder kan det bety at man trenger flere ansatte enn
det som er normen Stortinget her i dag vedtar. For kravet om et
tilfredsstillende pedagogisk tilbud gjelder uavhengig av den bemanningsnormen
som vi nå foreslår. Så til de foreldre og barnehageansatte som mener
at denne normen er for lite ambisiøs, vil jeg si at det alltid er
rom for å prioritere å bruke mer ressurser lokalt for å styrke barnehagetilbudet
ytterligere.
Så er det mange, særlig små private
barnehager, som frykter at det blir for krevende økonomisk å gjennomføre
dette løftet. Til det vil jeg si at Venstre er opptatt av å bevare
et mangfold i sektoren. Vi ønsker ikke å forsterke en trend der
vi får stadig færre av de uavhengige aktørene. Vi vil derfor følge
nøye med på utviklingen og sørge for at vi greier å gjennomføre
dette kvalitetsløftet uten at vi tar knekken på de mange små som
gjør en fantastisk jobb.
Til slutt vil jeg, som representanten
Bruun-Gundersen også gjorde i sitt innlegg, framheve at denne saken handler
om mer enn bemanningsnorm, selv om det er det forslaget som har
vært mest omtalt og debattert i forkant av behandlingen. I tillegg
til bemanningsnorm har vi på bordet her i dag forslag om å lovfeste
et krav om norskferdigheter for styrer og pedagogisk leder og om
å tydeliggjøre barnehagetilbudet til barn med behov for alternativ
og supplerende kommunikasjon. Regjeringen foreslår også i denne
saken at det lovfestes en plikt for barnehageeiere og skoleeiere
til å samarbeide om den viktige overgangen fra barnehage til skole
og skolefritidsordning – et tema som vi kanskje vil komme tilbake
til i en senere debatt i dag. Dagens regelverk gir ikke klare regler
for samarbeid på dette området, og det å lovfeste en plikt til samarbeid
om barns overgang vil bidra til å gjøre den tryggere og bedre for
alle barn.
Til sammen er vi helt sikre på at
disse fire lovforslagene vil gi en enda bedre barnehagehverdag for
alle norske barnehagebarn.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:14:45 ] : Barna våre fortjener
bare det beste, og vi som politikere har et ansvar for å sikre at
alle barn har gode barnehager. Kristelig Folkeparti har derfor lenge
jobbet for å få på plass en bemanningsnorm i barnehagene, og jeg
er glad for at det nå er et samlet storting som vil vedta dette.
Flere voksne i barnehagen vil sørge for økt kvalitet og sikre at barna
som går i barnehagen, som jo er de aller fleste norske barn, vil
få flere voksne som kan se dem, trøste dem, gi omsorg og legge til
rette for en kvalitetsøkning i tilbudet. Det at vi i dag vedtar
en bemanningsnorm, er derfor en stor seier – først og fremst for
barna våre – som sikrer mer likhet i tilbudet rundt om i vårt land.
Denne saken har vært preget av mye
debatt og ønsker om forbedringer fra ulike hold. Jeg vil gjerne
benytte denne anledningen til å takke foreldre, barnehagelærere,
private barnehager og kommuner for det engasjementet som er vist
i denne viktige saken for våre barn. Det er godt å se at vi alle
har et felles ønske om en god barnehage for barna våre.
For Kristelig Folkeparti har det
vært viktig å sikre at bemanningsnormen faktisk vil bidra til en
forskjell, og at forholdene ligger godt til rette for at både private
og kommunale barnehager kan innfri normen. Vi er derfor ikke tilfreds
med at regjeringens forslag til bemanningsnorm kommer uten midler
til å finansiere dette nye kravet, og har forståelse for barnehageeiernes
bekymring, både de kommunale og – ikke de minst – de private, for
hvordan dette vil slå ut for barna våre. Særlig er dette en utfordring
for de private barnehagene, som med dagens ordning ikke vil få økt
tilskudd før om to år. Vi er spesielt bekymret for de små og ideelle
barnehagene, som varsler om nedleggelser og for stram økonomi til
å bære et sånt løft. Vi har derfor foreslått at regjeringen må komme
tilbake med en plan for finansiering som ivaretar disse bekymringene
og dekker merkostnader for kommunene etter en rettferdig fordeling
og en overgangsordning for de private barnehagene.
Det er naturlig når Stortinget vedtar
et nytt krav som skal innfris raskt, at det også følger midler med.
Vi trenger disse barnehagene, og vi må legge til rette for et mangfold
i tilbudet ved særlig å ivareta de små, ideelle barnehagene.
Et annet punkt som har ført til
bekymring, er innføringstidspunktet. Regjeringen har levert denne
saken nå rett før sommeren 2018, med forslag om innføring av normen
fra 1. august dette året. Vi i Kristelig Folkeparti er enig i at
det haster å få på plass en norm, men vi har også forståelse for
at kommuner og private trenger noe tid til å omstille seg og bemanne
opp for å innfri normen. Vi er derfor glade for at det er enighet
om at normen innføres fra 1. august 2018, men at det gis ett års innfasingstid,
noe som sikrer en god implementering fram til 1. august 2019. Dette
kaller jeg ingen utsettelse, som representanten Henriksen betegner
det som, jeg vil kalle det tid til å gjøre de nødvendige forberedelser.
Vi skriver i dag 31. mai. Det er to måneder til 1. august. Dette
er et krav som bl.a. PBL og Martin Henriksens partikollega med ansvar
for barnehager i Bergen har bedt om. Vi gir dem litt mer tid, sånn
at dette kan bli en god reform, som kan være godt forberedt.
Kristelig Folkeparti har lenge vært
opptatt av at det er behov for et uavhengig tilsyn med barnehagesektoren. At
kommunene skal drive tilsyn med seg selv og de private, er ikke
godt nok og har ført til at mange private melder at de opplever
tilsynet som skjevt mellom dem og de kommunale. Jeg er derfor svært
glad for a regjeringspartiene nå sier seg enig i behovet for dette,
og at det nå skal etableres et uavhengig tilsyn.
Til slutt vil jeg si at det i fortsettelsen
blir viktig å overvåke hvordan denne normen slår ut, evaluere og
følge opp de ulike problemstillingene som kommer opp i denne debatten,
sånn at vi kan få på plass en norm som kan fungere for våre barn.
Vi forventer derfor fortløpende oppdateringer om dette fra regjeringen
og vil, basert på disse, vurdere behovet for endringer, eventuelt
i bemanningsnormen. Jeg fremmer det forslaget som Kristelig Folkeparti
står bak.
Presidenten: Representanten
Hans Fredrik Grøvan har tatt opp det forslaget han refererte til.
Bjørnar Moxnes (R) [12:19:46 ] : Barnehagen skal være et sted
for omsorg, lek og læring og gi barnet et godt selvbilde, sosial
kompetanse og språk. Det som skjer i barnehagen, er en viktig del
av livet til barna våre. Rødt vil gi alle barn mulighet til å gå
i barnehage, og at de som har barn i en barnehage, opplever at den
tar utgangspunkt i barnas behov.
Barnehagene er også arbeidsplassen
for veldig mange mennesker, og vi vet at det aller viktigste for
tilbudet til barna våre er at det er nok ansatte i barnehagene,
og at de har riktig kompetanse. Derfor lytter vi i Rødt til både
Barnehageopprøret, Foreldreopprøret, Utdanningsforbundet og Fagforbundet
fordi de vet hvor skoen trykker når det gjelder situasjonen i barnehagene.
Det er bra at det kommer en nasjonal
bemanningsnorm, men regjeringens forslag har mange åpenbare mangler.
Rødt vil ha en bedre norm, som også tar høyde for at ettåringer
trenger ressurser. Vi vet at 73 pst. av barnehagene innfrir den
normen som nå innføres. Den er med andre ord altfor lite stram.
Den tar heller ikke høyde for åpningstid, oppholdstid eller arbeidstid, og
det vi hører fra barnehagene, er at ansatte ikke er til stede med
barna fullt ut i mer enn et par timer midt på dagen.
Mange har også opplevd og opplever
at barnehagene ikke setter inn vikarer ved fravær før etter 16 dager
når staten tar regningen. Kampanjen #uforsvarlig avdekker mange
historier som er bekymringsverdige. Det som er bra, er at modige
ansatte har gått i spissen for å fortelle om dette og krever bedre
bemanning, fordi de på nært hold ser konsekvensene av for dårlig
bemanning. Kravet deres er helt tydelig: Bemanningsnormen må gjelde
i hele barnehagens åpningstid. Det er vi enig i. Vi må også gå inn
for at det tilkalles vikar fra dag én ved fravær hvis bemanningsnormen
skal være reell. Vi er også imot å gi dispensasjon fra kravene.
Det vil bli en låvedør for dem som ikke ønsker å oppfylle kravene
ut fra f.eks. kommersielle motiver. Den døra må etter vårt syn stenges.
Rapporten som statsråden mottok
for et par dager siden, slår fast at de store kommersielle barnehagekjedene
har en fortjeneste på 28 pst., altså mer enn tre ganger fortjenesten
på børsen – penger som tas rett ut av barnehagene – våre felles
skattepenger. Tirsdag sa kunnskapsministeren at disse overskuddene
gjør at vi må se på regelverket på nytt. Det er på høy tid at også
regjeringen innser at når penger tas ut fra barnehagene til privat profitt,
er det et problem fordi pengene tas fra barna. Rapporten fra Telemarkforskning
viser at de store kommersielle barnehagekjedene har større overskudd
enn andre typer private barnehager, og de har også lavest bemanning
av de private barnehagene. Dette tyder på at de kommersielle har
holdt igjen på bemanning for å øke overskuddene. Det er ikke Stortingets
oppgave å belønne en sånn politikk med å øke tilskuddene til disse
barnehagene. Vi må sikre at pengene går til barnas beste – ikke
til velferdsprofitørene. Derfor er vi for en bedre bemanningsnorm
med økte overføringer til kommunene for å kompensere for dette,
men vi er imot økte bevilgninger som subsidierer overskudd hos velferdsprofitørene.
Det er en helt meningsløs bruk av skattepenger som Stortinget må
sikre ikke skjer. Vi foreslår derfor at ekstrabevilgninger til å
finansiere bemanningsnormen forbeholdes ideelle og kommunale barnehager
eller på annet vis sikrer at barnehager og barnehagekjeder med lavere
bemanning og store overskudd ikke får ekstra bevilgning.
Jeg vil på denne bakgrunnen ta opp
Rødts forslag.
Presidenten: Representanten
Bjørnar Moxnes har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Jan Tore Sanner [12:24:57 ] : Barnehagene er viktige
som felles arena for oss som samfunn, og de er viktige hverdagsarenaer
for mange tusen barn hver dag. Det gjør barnehagene til en viktig
arena for lek og utvikling, men det pålegger oss også et stort ansvar
for å sikre at barna har trygge og gode dager i barnehagene.
Vi har hatt kvalitetskrav i barnehagene,
men frem til i dag har det ikke vært noe nasjonalt minstekrav til
bemanning.
Regjeringen ønsker å sikre nok voksne
i barnehagene gjennom en ansvarlig bemanningsnorm. Barnehagen er en
del av utdanningsløpet og en viktig arena for integrering og tidlig
innsats. For at barna skal få den oppfølgingen de trenger, er det
viktig at barna møter kompetente, engasjerte og omsorgsfulle voksne.
Det er for store forskjeller mellom
barnehagene i dag, både hva gjelder antall voksne, og hvilken kompetanse disse
har. Gjennom aksjonsgruppen Barnehageopprør 2018 har barnehageansatte
den siste tiden delt historier fra barnehagehverdagen. Disse historiene
treffer meg, og de viser at det er behov for en tydeligere regulering. Samtidig
viser historiene og historier om hvordan de får det til å fungere
mange steder, at god organisering og god ledelse er viktig.
Vi foreslår som et nasjonalt minstekrav
at det skal være minst én ansatt per tre barn under tre år og én
ansatt per seks barn over tre år. Dette vil gi flere barn bedre oppfølging
enn tidligere.
Bemanningsnormen har vært varslet
siden barnehagelovutvalget i 2012, og Stoltenberg-regjeringen foreslo denne
normen i 2013. Kostnadsberegningen og innretningen av forslaget
har altså vært det samme siden 2012. Jeg er derfor forundret over
at flere partier nå mener noe helt annet enn da de selv satt med
regjeringsansvar.
Forslaget til bemanningsnorm vil
gi flere ansatte i barnehager som i dag har lav bemanning.
Barnehagene beholder fleksibiliteten
til å kunne organisere hverdagen ut fra barnas behov og planlagte
aktiviteter. Denne fleksibiliteten er viktig for at vi skal kunne
ha idrettsbarnehager, friluftsbarnehager, musikkbarnehager, menighetsbarnehager
– ja, at vi tar vare på det mangfoldet som gir barna spennende hverdager.
Det vil, som i dag, være barnehageeierens
ansvar å sørge for at bemanningen til enhver tid er tilstrekkelig til
å gi et tilfredsstillende pedagogisk tilbud.
Jeg mener at en lovfestet bemanningsnorm
vil bidra til å sikre kvaliteten i barnehagene. Samtidig har vi
foreslått en dispensasjonsordning som vil sikre fleksibilitet. Det
vil bl.a. være viktig for små og enkeltstående barnehager og private
barnehager i kommuner som i dag ikke oppfyller bemanningsnormen.
Forslaget om bemanningsnorm er en
del av vårt store arbeid for å bedre kvaliteten i barnehagene. Den
nye rammeplanen for barnehagene har tydelige ambisjoner som krever
både nok ansatte og god kompetanse hos ansatte. Derfor har vi også
skjerpet kravet til antall barnehagelærere, og vi fortsetter satsingen
på etter- og videreutdanning.
Regjeringen foreslår også å lovfeste
en plikt for barnehageeiere og skoleeiere til å samarbeide om barns overgang
fra barnehage til skole og SFO. Denne overgangen kan være vanskelig
for mange barn, og spesielt barn med særlige behov.
Vi foreslår også å lovfeste at personer
med utenlandske yrkeskvalifikasjoner må dokumentere norskferdighetene
sine for å bli ansatt som styrer eller pedagogisk leder. Kravet
om norskferdigheter er en videreføring av tidligere regulering.
Proposisjonen inneholder også forslag
om å tydeliggjøre barnehagetilbudet til barn med behov for alternativ
og supplerende kommunikasjon. For disse barna er det avgjørende
at de får bruke slike kommunikasjonsformer i barnehagen for å kunne
forholde seg til de voksne, utvikle seg, få venner og leke.
Dagens forslag har det til felles
at de skaper bedre barnehager og bedre overgang til skole for barna,
som er fremtiden vår.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Martin Henriksen (A) [12:29:44 ] : Vi er glad for at det kommer
på plass en bemanningsnorm i barnehagen. Vi er kritisk til at regjeringa
har gjort et dårlig forarbeid og skapt mye uro i sektoren blant
foreldre og ansatte. Og vi er uenige med regjeringa om at man ikke
skal legge én krone på bordet.
Statsråden sier at Arbeiderpartiet
mener noe annet enn det man har gjort før. Vel, jeg viser til det
Kristin Halvorsen sa i Stortinget, nemlig at hun skulle diskutere innføringen
av bemanningskravet med kommunesektoren og komme med et konkret
forslag til utforming av bestemmelsen og sikre at kommunene fullt
ut skulle bli kompensert for merutgiftene med bemanningskravet.
Regjeringa foreslår at pedagognormen
finansieres på en annen måte enn dette. De foreslår og har gått
med på at lærernormen finansieres på en annen måte enn dette. Hvilke
prinsipper er det regjeringa mener bør anvendes på en norm for pedagoger
i skolen og barnehagen hvis den ikke skal gjelde for andre ansatte
i barnehagen?
Statsråd Jan Tore Sanner [12:30:47 ] : Jeg vil anbefale representanten
Henriksen å lese det avsnittet som står om økonomiske og administrative
konsekvenser i den meldingen som Arbeiderpartiet la frem da de satt
i regjering. Der har man lagt til grunn nøyaktig de samme prinsipper
når det gjelder både hvor mange ansatte det skal være, og hvordan
det skal finansieres. Det forunderlige i denne saken er at Arbeiderpartiet
i opposisjon mener noe helt annet enn man gjorde i posisjon.
Vi mener at vi skal forholde oss
til de prinsipper som er for finansiering av nye oppgaver for kommunene.
Det gjorde Arbeiderpartiet da de satt i regjering, det gjør vi når
vi sitter i regjering, og vi mener at bemanningsnormen er finansiert.
Det viser seg at noen av de store
kjedene har store overskudd og lav bemanning. Det viser også at
det er mulig å få til det som står i forslaget som vi har fremsatt, og
som Stortinget ser ut til å slutte seg til.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her overtatt presidentplassen.
Martin Henriksen (A) [12:31:53 ] : Jeg registrerer at tidligere
kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener noe annet enn dagens kunnskapsminister.
Halvorsen sa at kommunene burde bli fullt ut kompensert for merutgiften.
Dagens kunnskapsminister mener at kommunene har penger nok.
Det er veldig mye som er uklart
på grunn av et dårlig forarbeid, en dårlig utredning fra regjeringa
– men også i innstillingen som er kommet til Stortinget, og som
vi behandler i dag. Jeg har lyst til å spørre statsråden om det
som går på finansiering for private barnehager. I innstillingen
ber regjeringspartiene om at det skal innføres «midlertidige beregningsmetoder»
som gir private barnehager «justerte tilskudd». Hva betyr det? Betyr
det at man skal gå bort fra at private barnehagers tilskudd beregnes
fra to år gamle regnskapstall? Betyr det at alle kommunene skal
tvinges til å legge nasjonale tilskuddssatser til grunn? Eller er
det som vi frykter, at kommunene skal betale regningen for framlegget
av egen norm, som regjeringa egentlig burde tatt? Det er to måneder
til ikrafttredelse – dette burde regjeringa gi et svar på i dag.
Statsråd Jan Tore Sanner [12:32:58 ] : Det er naturlig at vi
venter til Stortinget har tatt sine beslutninger. Når Stortinget
har tatt sine beslutninger i denne saken, vil vi vurdere hvordan
dette skal følges opp.
Men jeg registrerer at representanten
Henriksen fortsetter å henvise til tidligere kunnskapsminister fra
SV, Kristin Halvorsen. Hun sa omtrent det samme som jeg også har
sagt, at barnehagenormen, bemanningsnormen, er finansiert. Og vi
legger nøyaktig de samme prinsippene til grunn som Arbeiderpartiet
gjorde da de satt i regjering.
Det er helt fair å endre standpunkt,
det er helt fair, men da får man si at det er det man gjør – fra
man går til posisjon og har ansvar til man går i opposisjon og kan stille
krav.
Martin Henriksen (A) [12:33:48 ] : Jeg registrerer at statsråden
ikke svarer på spørsmålet. Han viser til Stortinget og til at Stortinget
skal fatte sine vedtak. Alle som har vært med på slike prosesser,
vet at det er tett dialog mellom regjeringa og regjeringspartiene
før de legger fram slike innstillinger. Jeg er helt sikker på at
statsråden har vært involvert og vet hva midlertidig beregning for
justert tilskudd, betyr.
Jeg har lyst til å spørre om en
annen ting. Nå sa Høyres representant, Gudmundsen, at overgangsregler
ikke skulle bety utsettelse, men til VG 22. mai sier altså Høyres
utdanningspolitiske talsperson at hovedregelen er at bemanningen
innføres fra 1. august 2019. Det er vanskelig å tolke på noen annen
måte. Hva betyr det f.eks. når det står i innstillingen at det skal
innføres «en viss fleksibilitet»? Betyr det at det skal være noen
form for sanksjoner overfor barnehager som bryter normen i det neste
året, eller betyr dette at vi i realiteten har en utsettelse, en
papirnorm, i ett år – der barna settes på vent?
Statsråd Jan Tore Sanner [12:34:51 ] : La meg bare først si
at jeg har svart på spørsmålene. Så registrerer jeg at representanten
Henriksen er mest opptatt av å være i opposisjon og å kritisere,
og det er helt fair.
Det som gjelder, er det som sies
her i salen. Vi tar sikte på at bemanningsnormen skal gjelde fra
1. august 2018. Men det er også slik at vi gjennomfører denne bemanningsnormen
to år tidligere enn den opprinnelige planen. Det betyr at vi tar
sikte på at barnehageeier kan beslutte at man først gjennomfører
dette fra 1. august 2019. Det gir en viss fleksibilitet i overgangen
fra ikke å ha noen krav til at vi faktisk gjennomfører en minimumsbemanning.
Det er bra for barnehagene, og det er bra for barna våre at flere
barn nå får flere trygge voksenpersoner rundt seg.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:35:49 ] : Dette er både en
gledens dag og potensielt en tragisk dag for en del barnehager.
Senterpartiet er opptatt av den
praktiske innføringen av bemanningsnormen og det faktiske antallet
ansatte i barnehagen i dag og etter innføringen av en norm for grunnbemanningen.
Finansieringen er et ankepunkt, og mye har skjedd siden 2012. I
dag har vi kommunens egenrevisjon og Fylkesmannen, som kontrollerer
at lovverket blir fulgt. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti fremmer forslag til vedtak om å etablere et uavhengig
tilsynssystem for barnehagesektoren. Hva tenker statsråden om potensielt
å bruke ressurser på et nytt system for tilsyn, framfor å legge
inn midler til kompensasjon eller eventuelt en overgangsordning
for barnehagene?
Statsråd Jan Tore Sanner [12:36:38 ] : Jeg er glad for at representanten
er opptatt av den praktiske gjennomføringen, det er jeg også. Jeg
mener ikke at dette er ukomplisert – selvsagt er det krevende –
men her har vi noen høye ambisjoner, og så gir vi en viss fleksibilitet
i gjennomføringen og overgangen.
Når det gjelder tilsyn, er det vist
at det er veldig få kommuner som har økonomisk tilsyn med de private barnehagene.
Det mener jeg tilsier at vi bør se på tilsynssystemet for barnehagesektoren.
Derfor er jeg glad for det vedtaket som gjøres i dag. Så må vi vurdere
hvordan dette skal gjøres. Jeg har også varslet at vi skal se på
reguleringen for de private barnehagene, som gjør at vi kan sikre
både legitimitet og tillit, men også bevare det viktige mangfoldet
som er i barnehagesektoren.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:37:34 ] : Det er interessant
å diskutere tilsyn. Jeg opplever dessverre av proposisjonen – og
for så vidt fra statsrådens side – at en del av utgreiingsansvaret
ble lagt til Stortinget og utdannings- og forskningskomiteen, kanskje
delvis også i denne saken.
Når det nå blir varslet en gjennomgang
av finansiering og tilsyn, hva vil statsråden si til dem som varsler
at det blir faktiske merkostnader ved innføringen av bemanningsnormen?
Statsråd Jan Tore Sanner [12:38:05 ] : Det bl.a. BDO-rapporten
har vist, er at noen av de store barnehagekjedene som har de største
overskuddene, har lavest bemanning. Der vil bemanningsnormen bidra
til at flere av ressursene kommer barna til gode. Det er jeg glad for.
Så er det – som det også er påpekt
– en utfordring knyttet til de private barnehagene fordi tilskuddet
beregnes med utgangspunkt i kommunens kostnader, og man har to års
etterslep. Det er en utfordring. Det er et spørsmål som jeg vet
også diskuteres i andre forhandlinger i Stortinget i disse dager.
Mona Fagerås (SV) [12:38:53 ] : En av de viktigste begrunnelsene
for å innføre en bemanningsnorm, er at ungene skal møte kjente,
trygge voksne i barnehagen gjennom hele uken. Derfor vil økt bruk
av deltid i barnehagesektoren være en negativ utvikling både for barn
og for ansatte.
SV mener at bemanningsnormen må
oppfylles ved å øke de eksisterende stillingsbrøkene i barnehagen,
og mener at regjeringen må uttrykke en klar forventning om dette
overfor barnehagene og kommunene. Vil ministeren uttrykke denne
forventningen? Og hva vil ministeren gjøre for at bemanningsnormen
ikke skal føre til mer bruk av deltid i sektoren?
Statsråd Jan Tore Sanner [12:39:43 ] : Jeg ønsker økt bruk
av fulltid. Når vi har lagt inn de formuleringene vi har gjort,
er det også for å illustrere at en liten barnehage ikke nødvendigvis
trenger å ansette en helt ny person. Det kan også innebære at en
ansatt i barnehagen som f.eks. har en 80 pst.-stilling, kan få en
100 pst.-stilling. Så bemanningsnormen og måten den er innrettet på,
kan også bidra til at det blir mer heltid i barnehagene.
Dette er en problemstilling som
jeg vet at også KS, kommunene, både administrativt og politisk er
opptatt av – at det skal være mer fulltidskultur i kommunene. Jeg har
både et sterkt ønske og et håp om at det vil skje.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:41:10 ] : Høy voksentetthet
og dyktige fagpersoner er avgjørende for god kvalitet i barnehagen.
Det tror jeg vi alle er enige om. Arbeiderpartiet vil ha det beste
laget rundt barna, men utfordringen i denne saken er at gode intensjoner
ikke følges opp med nødvendige utredninger og nødvendige midler.
Kommunene og barnehagene drives ikke med knapper og glansbilder.
Med det forslaget vi nå diskuterer, sendes en stor ekstraregning
til barnehagene og til kommunene. Sarpsborg, som er min kommune,
får en ekstraregning på 50 mill. kr i året. For Fredrikstad, nabokommunen,
tilsvarer det 40 mill. kr. Det er påpekt at bemanningsnormen ikke
er oppfylt på kommune- og barnehagenivå, og det er fra KS påpekt
at den er underfinansiert med 1 mrd. kr.
Min kommune er en lavinntektskommune.
Der har vi ikke for mye av noe. For hvert eneste budsjett snur vi på
hver krone for å finne penger til gode formål – for å få mest mulig
skole, mest mulig velferd og best mulig barnehage av hver eneste
krone. På dagens forside av Sarpsborg Arbeiderblad kan man lese
at rådmannen foreslår å legge ned 35 sykehjemsplasser som en direkte
konsekvens av bemanningsnormen, til tross for at det er mennesker
som ligger og venter på plass. Sarpsborg har også høyere utgifter
til barnevern. Jeg skjønner det ikke – mener statsråden at vi skal
kutte her?
I Sarpsborg er omtrent 70 pst. av
barnehagene private. For de private og ideelle barnehagene kan dette
bety kroken på døren. Det er en ærlig sak å prioritere skattekutt
framfor velferd, men da mener jeg at man skal være ærlig om det.
Regjeringen har løpt fra bordet uten å betale regningen. Jeg mener
at ordføreren i Sarpsborg oppsummerer det godt – «ansvarsfraskrivelse».
En kuriositet er jo at Høyre og
Fremskrittspartiet i Sarpsborg i sine budsjettforslag ikke har foreslått
en eneste krone mer til barnehage. Så kan man spørre: Hvorfor ikke?
Svaret er enkelt. Det er ikke mer penger. Jeg ser også at regjeringspartiene
peker på at en ekstraordinær skatteinngang skal brukes til å finansiere
driften. Det vet vi alle er dårlig politikk. Vi kan ikke betale regningen
med Mastercard. Arbeiderpartiet vil ha en overgangsordning med penger
til kommunene og til de private og ideelle barnehagene.
Nina Sandberg (A) [12:44:18 ] : Arbeiderpartiet vil at alle
barn skal få et best mulig tilbud når regjeringens barnehagenorm
trer i kraft om vel to måneder fra i dag. Derfor fremmer vi elleve
forslag for å rette opp svakheter i forslaget til regjeringen.
Arbeiderpartiet har jobbet for en
bemanningsnorm lenge, men det er en norm det følger penger med.
Kommunene har aldri hatt flere og større oppgaver. Velferd til de
eldste og til de yngste tar mest og stadig mer av budsjettene. Derfor
er det ikke bare altfor lettvint – det vitner om manglende respekt
og forståelse for utfordringene kommunene står i, når kunnskapsministeren sier
at dette klarer kommunene bare de prioriterer, og eldreministeren
anklager kommunene for å prioritere badeland foran sykehjem.
Arbeiderpartiet er enig med KS i
at det er en skandale at det ikke kommer friske midler fra regjeringen
til normen. Det mangler en milliard, og i lys av det er det uredelig
og skuffende at regjeringen fortsetter å opptre som om normen er
fullfinansiert. Arbeiderpartiet vil ha penger til innføring og en
overgangsordning. Vi vil unngå at normen fører til økt deltid og
fremmer flere forslag for å besørge at normen gir flere voksne rundt
barna, for det er urovekkende mye uklart i den dårlig forberedte
bemanningsnormen.
Det finnes f.eks. ingen løsninger
for å unngå bruk av deltid i barnehagene. Statsråden sa akkurat
fra talerstolen at han ønsket og håpet på en fulltidskultur, men
det er berettiget grunn til å tro at økt deltid blir en konsekvens
av regjeringens forslag til norm. Derfor har vi foreslått at Stortinget
ber regjeringen presisere overfor kommunene at normen fortrinnsvis
skal oppfylles gjennom å øke allerede eksisterende stillinger, og
iverksette tiltak for å øke andelen heltidsstillinger i barnehagesektoren. Vi
har også foreslått tiltak mot manglende vikarbruk, som bl.a. PBL
sier kommer til å bli et problem.
Regjeringspartiene stemmer oss ned,
så hva vil de selv gjøre for å sikre seg mot at bruken av deltid
går opp? Kunnskapsministeren fikk et opprop fra 106 Arbeiderparti-styrte
kommuner der ett av kravene var at normen ikke skal gi økt bruk
av deltidsstillinger. På dette oppropet svarte Sanner at regjeringen
selvsagt var åpen for å se på justeringer for å få en god innfasing
av minimumskravet til bemanning. Hva slags konkrete justeringer
er det regjeringen ser for seg?
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [12:46:48 ] : Jeg vil gjerne begynne
med å takke alle som har engasjert seg i aksjonen Barnehageopprøret.
Det har vært sterke historier, og vi har lyttet. Vi foreslår nå
en ansvarlig bemanningsnorm for å sikre flere trygge voksne rundt
de yngste barna. Regjeringen er med dette forslaget to år foran skjema
for innføring av bemanningsnorm samtidig som vi er godt i rute med
innfasing av pedagognormen, og vi har doblet satsingen på etter-
og videreutdanning for barnehageansatte.
Det handler om å skape de trygge
rammene for de minste barna. Samtidig er det veldig viktig å gjennomføre
våre høye ambisjoner på en forsvarlig måte og ta hensyn til mangfoldet
i barnehagesektoren og barnehagers mulighet til å organisere hverdagen
ulikt. Overgangsordningen vil sikre noe fleksibilitet samtidig som
det ikke er noen tvil om at det nå kommer en bemanningsnorm. Over
100 kommuner vil måtte øke sin bemanning, og det er en minimumsnorm.
Kommuneøkonomien har ikke vært så god siden forrige årtusen. Vi bruker
40 mrd. kr på barnehage i året, og jeg forventer at norske lokalpolitikere
som er barnehageeiere, og som stiller til valg neste år, også er
sitt ansvar bevisst og sikrer at bemanningen og kvaliteten er forsvarlig.
Vi vet dessverre at kvaliteten varierer.
Det gjelder ikke bare bemanning, men sykefravær, god ledelse, kvaliteten
på tilsynet og pedagogisk praksis. I tillegg til å innføre en etterspurt
bemanningsnorm foreslår derfor Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti i dag en rekke andre tiltak for å styrke
kvaliteten i sektoren. Vi vil stille strengere krav til stedlig
leder i barnehager fordi vi vet at god ledelse er avgjørende for
å ha god pedagogisk praksis. Vi vil etablere et uavhengig tilsyn,
og vi vil stramme inn på vikarbruken. Dette er særlig viktig for
de mindre, private barnehagene som har et toårig etterslep på sitt
driftstilskudd.
Det er påfallende hvordan opposisjonen
i denne debatten prøver å ri flere hester samtidig når de bestemmer
seg for å kritisere at det er en borgerlig regjering som går foran
og innfører en bemanningsnorm. Jeg konstaterer at vi innfører en
norm med samme finansieringsmodell som de rød-grønne la opp til,
og samme finansieringsmodell som vi har brukt til å finansiere andre
regelverksendringer de siste årene, inkludert f.eks. utvidelse av
retten til barnehageplass og billigere barnehage for lavinntektsfamilier.
I tillegg til dette innfører regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
en rekke andre viktige innstramminger som gjør at kvaliteten i barnehagesektoren
blir bedre. Det er endringer som de rød-grønne ikke gjorde, og som
de ikke har foreslått.
Bemanningsnormen og overgangen mellom
barnehage og skole er et av flere viktige tiltak vi nå tar for å heve
kvaliteten i barnehagesektoren. Vi skal følge implementeringen av
den nøye og gjøre justeringer når det er nødvendig, for vårt mål
er at alle barn opplever en god barnehagehverdag uansett hvor de
bor, uansett hvilken barnehage de går i.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [12:49:56 ] : Noen av innspillene
som har kommet i debatten, har handlet om at de private barnehagene
ikke har hatt gode nok overgangsordninger, og at Private Barnehagers
Landsforbund har hatt en bekymring over at flere barnehager måtte
legge ned som følge av normen.
Vel, det har Fremskrittspartiet,
Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti tatt ansvar for. Vi har gjennom
denne saken fremmet forslag for å sikre gode overgangsordninger
for de private. Vi sikrer en overgangsordning på ett år, fram til
2019, vi reduserer etterslepet, og vi skaper en ny modell som sikrer
en finansiering slik at de private barnehagene også kan tilfredsstille
den nye normen. Det er et viktig prinsipp for Fremskrittspartiet
at ingen skal miste barnehageplassen til høsten eller noen annen gang.
Full barnehagedekning er avgjørende i det norske samfunnet. Derfor
stiller vi også krav det er realistisk å gjennomføre.
Så blir jeg nødt til å påpeke Rødts
innlegg, som kritiserer de store barnehagekjedene. Det må Rødt gjerne gjøre,
men realiteten er at de aller fleste barnehagene i dag driver på
marginen. Vi har 800 private barnehager i Norge som faktisk går
med underskudd. Vi er reelt bekymret for at de private barnehagene
ikke skal ha gode nok overskudd. Derfor er vi nødt til å sikre et
finansieringssystem som gjør at det er mulig å drive i privat sektor i
Norge i dag. Det Rødt i realiteten foreslår her, er at man skal
begynne å forskjellsbehandle ut fra hvor stort overskudd man har
i kjeden sin. Det går faktisk ikke an. I Norge bør man ha like tilskudd
til alle barnehager, uavhengig av hvem som driver dem. Det viktigste
for oss må være at foreldrene er fornøyd med barnehagen og har reell
valgfrihet til selv å velge den barnehagen de ønsker å sende barna
sine til.
Barnehagene er et kommunalt ansvar.
Det virker på meg som om Arbeiderpartiet ikke ønsker å ta ansvar
for barnehagene i sine kommuner, og det synes jeg er beklagelig.
Over halvparten av de barnehagene som ikke har innfridd denne normen,
er Arbeiderparti-styrte barnehager, og det må de ta ansvar for selv.
Hvis de mener at bemanningssituasjonen i deres egne barnehager ikke
er forsvarlig nok, ja vel, så må de prioritere det.
Rødt og SV ønsker at denne normen
skal gjelde i hele barnehagens åpningstid. Det er lett for Rødt
og SV å mene, for de ønsker å sende den regningen over til skattebetalerne.
Man har beregnet at dette vil koste 14 mrd. kr. Det vil enten føre
til økt foreldrebetaling med 21 000 kr i året eller at man sender
en regning på 3 500 kr i året direkte til alle skattebetalerne.
Det er enkelt å bruke andres penger. Fremskrittspartiet mener det
er helt feil, spesielt i en sektor der 94 pst. av foreldrene allerede
er fornøyd.
Så blir det vist til Sarpsborg og
Fredrikstad. Sarpsborg hadde et overskudd på 100 mill. kr. Det er
utrolig mye penger. Å bruke 24 mill. av det til barnehagene klarer
de. Fredrikstad hadde 163 mill. kr i overskudd, den planlagte normen
vil koste 5,8 mill. kr, for dette overskuddet alene kan Fredrikstad
øke bemanningsnormen i 28 år framover. Det handler om prioritering.
Arbeiderpartiet må ta ansvar for egne kommuner.
Jorodd Asphjell (A) [12:53:18 ] : Som far til fire har jeg hatt
gleden av å være med unger i barnehagen i mange, mange år, både
i ideelle barnehager, i private barnehager og i kommunale barnehager.
Nå, som bestefar til seks, har jeg hatt mulighet til å være med
og levere og hente barnebarn i barnehagen, og det er noe besteforeldre
synes er veldig artig – å møte de aller minste, som med store øyne
gjerne vil vise hva de har laget i dag, hva de har holdt på med,
og vise fram hele barnehagen. Men det som kanskje gjør meg mest
stolt, er å se alle de ansatte som jobber der, som møter oss blide,
hyggelige og med gode ord, på tross av at de har både en og to og tre
unger i armene, og som skal gi disse barna en god oppvekst og et
godt innhold i barnehagen, som skal gi barna både trøst og omsorg
og ikke minst aktiviteter som de kan glede seg til og utvikle seg
gjennom. Det er derfor vi skal ha en bemanningsnorm. Det viktigste
i en barnehage er å skape kvalitet, og det er klart det er viktig
at vi har voksne som er der, og som kan ta seg av ungene på en god
måte, ikke bare sosialt og alt dette, men som også kan gi dem god
veiledning språkmessig osv.
Det skal være en god overgang fra
barnehage til skole. Vi snakker alle sammen om tidlig innsats, men
tidlig innsats er ikke i videregående skole, det er allerede i barnehagen,
i starten på en lang og krevende skolegang. Skal vi lykkes med dette,
tror jeg det er helt nødvendig at det følger ressurser med. Alle
tilbakemeldingene vi har fått fra kommunene i Norge, er at det krever
større ressurser å få til dette på en god måte. De er bekymret både for
at dette skal innføres midt i et budsjettår, for om de har nok folk
til å søke på stillingene, og for om de får utdannet folk til disse
stillingene. Derfor tror jeg det er helt nødvendig å gi kommunene
en ekstra påskjønning, slik at dette kan gjennomføres på en god
måte.
Arbeiderpartiet er svært bekymret
når vi ser på ikke minst de små ideelle og private barnehagene,
ikke de store kjedene. Jeg tror representanten før meg kanskje missnakket
seg litt da hun snakket om Arbeiderparti-styrte barnehager, det
kan kanskje være Arbeiderparti-styrte kommuner som har barnehager.
Det er viktig at de små ideelle som sliter i dag, ikke må legges
ned og eventuelt bli kjøpt opp av kommersielle aktører. Vi ønsker
et mangfold som gir et godt tilbud, og da må vi satse på dette mangfoldet
og gi dem forutsigbare rammer, slik at de kan eksistere også i framtiden.
Det mangfoldet skal bety at det er flere ansatte med god utdannelse.
Jeg har en sønn som er barnehagelærer.
Når han forteller om sin hverdag i barnehagen, er det om en ganske krevende
hverdag, fra tidlig om morgenen til sent på dagen. Da må bemanningsnormen
være oppfylt ikke bare noen timer, men hele tiden mens ungene er
i barnehagen. På den måten gir vi dem et godt tilbud, som også er
tidlig innsats, som gir trygge rammer for de aller minste i samfunnet
vårt.
Nina Sandberg (A) [12:56:42 ] : I Ås kommune, der de nå budsjetterer
med et marginalt overskudd, har de saken om barnehagenorm til behandling
denne uken. I utgangspunktet hadde Ås måttet finansiere åtte–tolv nye
stillinger i de kommunale barnehagene, og det er et tungt løft å
ta. Nå reddes de i siste runde av lavere søkertall enn forventet,
men det er en veldig midlertidig situasjon – det er bare dette året.
Neste år øker barnekullene igjen. Som ordfører Ola Nordal sa da
vi snakket om denne saken – han skulle gjerne sett at staten var aktivt
med i finansieringen. Staten har imidlertid varslet kommunene om
avtakende, ikke økende, kommunale inntekter framover.
Så vil jeg, som hører hjemme i Akershus,
samme fylke som statsråden, minne ham om at bemanningsnormen rammer
vekstkommuner som fortsatt har en ung befolkning, store fødselstall
og relativt få feite 50-åringer, ekstra hardt. I Akershus er vi
så heldige å ha vekst. Rundt Oslo treffes vi mer av en yngrebølge
enn av en eldrebølge. Regjeringen bruker gjennomsnittstall for kommunene
når de hevder at normen er fullfinansiert. Det som er det reelle
utfordringsbildet, er det som mitt eksempel var ment å illustrere.
En norm uten tilstrekkelig finansiering svekker det lokale selvstyret,
og det kan forsterke ulikhetene i tjenestetilbudet rundt om i landet
når kommunene må nedprioritere andre tjenesteområder, f.eks. eldreomsorg.
Torstein Tvedt Solberg (A) [12:58:24 ] : Det er bra at vi i
dag får på plass en bemanningsnorm. Dette har vi kjempet for lenge.
For Arbeiderpartiet har målet hele tida vært at de ansatte skal
få flere dyktige kollegaer, og at barna skal få flere dyktige voksne.
Kanskje noen i dag tar seg en liten
fest for å feire vedtaket om at vi får på plass en bemanningsnorm,
men dessverre vil de våkne i morgen med kraftig hodebank. For høyrepartienes
vedtak vil skape en beksvart dagen derpå. Det kommer til å være
mange skuffede foreldre og mange skuffede ansatte som ser at de
tingene de har kjempet for, de historiene de har fortalt, ikke har
ført til at regjeringspartiene har lyttet. De vil se at de vedtakene som
gjøres i dag, dessverre endrer lite.
Hører en debatten som går her i
salen nå, driver vel både Høyre og Fremskrittspartiet egentlig med
en tåkelegging – de tåkelegger realitetene: at de ikke har svart
på hva en vil gjøre med bemanning i hele åpningstida, hva de vil
gjøre med vikarbruken og den eventuelle bruken av dispensasjoner,
og hva de vil gjøre for å møte økende deltid. Dette betyr jo en
reell utsettelse av normen i ett år, og realiteten er at den kommer
uten finansiering.
Men hjemme i Rogaland blir i hvert
fall noe av denne tåkepraten avslørt. I Stavanger-barnehagene vil
dagens vedtak ikke endre noe, og gruppeleder for Rogaland Høyre,
Janne Johnsen, har skrevet et ganske bra leserinnlegg i Stavanger
Aftenblad i dag, der hun skriver at en bemanningsnorm uten finansiering
er en skandale, at vedtaket i dag ikke vil løse utfordringene i
barnehagen, og at denne typen detaljstyring svekker det lokale handlingsrommet.
Hun trekker fram at i Rogaland mangler en hele 79 mill. kr for finansieringen
av dette, og Høyre-representanten er skuffet over egen regjering, som
opptrer som om normen er fullfinansiert.
Jeg synes Janne Johnsen har en ganske
god beskrivelse av realiteten i denne saken. Og jeg må utfordre
høyrepartiene nå på slutten av denne debatten til å gi noen svar
på hva det betyr med disse midlertidige beregningene, denne økte
fleksibiliteten og ikke minst hvor det skal kuttes. Det fortjener
alle de ansatte og foreldrene som nå skal prøve å se på og forstå
hvordan dette vedtaket i dag skal innføres.
Representanten Melby fra Venstre
sa at det er rom til å prioritere i kommuneøkonomien. Ja, men hvor
skal det kuttes? Jeg utfordrer Venstre til å svare: Hvem skal få mindre?
Høyre og Fremskrittspartiets representanter
gjemmer seg bak tom retorikk, men om normen som ikke er finansiert,
vil de ikke svare på: Hvem er det som skal få mindre, representanten
fra Fremskrittspartiet? Er det de eldre?
Mye kunne vært løst i dag om høyrepartiene
hadde støttet våre ti gode forslag. Det gjør de ikke. De lukker ørene,
og de gjemmer seg i tåka.
Marit Arnstad (Sp) [13:01:34 ] : En del av debatten her i dag
har dreid seg om usikkerheten når det gjelder plan for finansiering
og dekning av merkostnader knyttet til innføring av normen. Vi har
valgt litt ulike løsninger. Senterpartiet ønsker en utsettelse,
nettopp for å få den hele og fulle oversikt over hva dette koster,
før en norm blir innført.
Så har jeg merket meg under debatten
at statsråden til dels velger å gå i en polemikk med Arbeiderpartiet
i stedet for å gå inn i problemstillingene omkring fullfinansiering
og drøfte realitetene knyttet til det spørsmålet.
Jeg merker meg også at representanten
Tybring-Gjedde her sier at kommunene må være seg sitt ansvar bevisst
når det gjelder gjennomføringen av normen. Her må også regjeringen
være seg sitt ansvar bevisst for å få en oversikt over både hvordan
man skal få fullfinansiert normen og hvordan man skal få gjennomført
det. Derfor ønsker Senterpartiet å stemme subsidiært for Kristelig
Folkepartis forslag, slik at man i forbindelse med statsbudsjettet
2019 kan få en plan for gjennomføring av bemanningsnormen, som inneholder
en dekning av merkostnadene, og som gir en oversikt over hvordan fordelingen
blir mellom kommunene og også mellom kommunale og private barnehagetilbud.
Jeg ber om at voteringen legges
opp på en slik måte at det blir mulig for oss å stemme subsidiært
for Kristelig Folkepartis forslag.
Mona Fagerås (SV) [13:03:28 ] : Representanten Mathilde Tybring-Gjedde
sier at hun har lyttet. Over 100 kommuner vil måtte øke bemanningen.
Representanten Tybring-Gjedde har lyttet, men jeg vil hevde at regjeringspartiene
ikke har gjort nok for å legge til rette for en god implementering
i barnehagesektoren. Og jeg vil hevde at det er kritikkverdig at
regjeringen ikke er villig til å finansiere det en sånn reform koster.
En har fått tydelige signaler fra KS og mange kommuner om manglende
finansiering, og at når normen innføres midt i et budsjettår, har
en ikke mulighet til å planlegge kommunebudsjettene på en god måte.
Dette gjør at gjennomføringen vil bli svært krevende.
Så sier også representanten Tybring-Gjedde
at regjeringens finansiering er den samme som tidligere kunnskapsminister
Kristin Halvorsen hadde. I Kristin Halvorsens siste budsjett startet
hun en opptrappingsplan, en opptrappingsplan SV har lagt inn i sine
alternative budsjetter, en opptrappingsplan som regjeringen Solberg
stoppet.
Til slutt sier Åshild Bruun-Gundersen
i sitt innlegg at vårt opplegg vil koste 14 mrd. kr. Da tror jeg
ikke hun har lyttet veldig godt til mitt innlegg. Jeg har lyst til
å gjenta det som er vårt opplegg: Minimum 50 pst. av de ansatte
skal være barnehagelærere, forholdstallet mellom barn og ansatte
skal ikke regnes prosentvis, det skal stilles krav til ekstra årsverk
ved lang åpningstid, og sist, men ikke minst skal det settes inn
vikar ved fravær. Våre tiltak som i sum vil koste 1 mrd. kr, er
en del av vårt alternative budsjett, og vi har allerede lagt inn
en opptrappingsplan i vårt alternative budsjett.
Kent Gudmundsen (H) [13:05:59 ] : Når jeg nå tar ordet en gang
til, er det fordi det har sprikt voldsomt her og kommet en god del
påstander som ikke kan stå uimotsagt. For eksempel i replikkordvekslingen
er det dratt fram at jeg visstnok skulle sagt til VG at loven egentlig
i praksis ikke skal tre i kraft før 1. august 2019. Vel, det er
både feil media og helt feilsitert. Det var i NRK at jeg viste til
at når overgangsordningen er over, fram til 1. august 2019, vil
det kun være adgang for dispensasjoner. Og som jeg har pekt på i
mitt hovedinnlegg, skal det være en smal adgang fordi det er noe
med at vi har høye ambisjoner for barnehagesektoren. Det er tydeligvis
litt vanskelig å få med seg for opposisjonen, men det er altså sånn
at vi har hatt høyt trykk på denne saken. Det er derfor vi går inn
for at loven skal tre i kraft nå 1. august 2018. Samtidig er vi
kommet sektoren i møte med den nødvendige fleksibiliteten som kreves
når man skal rekruttere personale og flytte på ansatte i store organisasjoner
som kommuner og de private barnehageaktørene er. Dermed synes jeg
den tilnærmingen som enkelte her har i denne saken, er noe forunderlig.
Det virker som om man lukker øynene for at det finnes en virkelig
verden der ute, der folk har jobber, er nødt til å flytte på seg,
og er nødt til å finne nye oppgaver hvis man skal greie å stokke
dette store mannskapet som skal på plass for å fylle både pedagog- og
bemanningsnormen innen de fristene og de ambisjonene som vi vedtar
i denne salen.
Så vil jeg også trekke fram at selv
om det alltid er hyggelig med mer penger inn i enhver sektor – det
er vel ingen som sier nei til økte bevilgninger – er det et faktum at
kommuneøkonomien er romslig under de borgerliges budsjetter. Når
det gjelder Bergen kommune, som eksempelvis har vært den som har
vært høyest på banen når det kommer til å peke på hvilke økonomiske
svakheter denne barnehageloven vi innfører, vil ha, er det interessant
å høre byråden si at man mangler 160 mill. kr. Så vet jeg at Bergen
kommune i 2016 hadde et overskudd på 1 097 mill. kr – over 1 mrd. kr,
nesten 1,1 mrd. kr. Og så har flere pekt på: Dette kan kanskje være
engangspenger? Vel, de gikk i 2017 – året etterpå – med mer penger
i overskudd. Da hadde de 1 135 mill. kr i overskudd. To år på rad
er det over 1 mrd. kr i overskudd, og så kommer de til Stortinget
og sier at de mangler 160 mill. kr for å innføre et krav som 73 pst.
av barnehagene allerede i dag møter. Det er et faktum.
Så er det likevel ønskelig, selvfølgelig,
å følge denne prosessen tett. Derfor har vi bedt om en rapport våren 2019
og våren 2020, for vi er også opptatt av at dette er en norm som
skal innføres på en god måte.
Presidenten: Representanten
Åshild Bruun-Gundersen har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [13:09:19 ] : Arbeiderpartiet
spør altså i denne salen om hva regjeringen vil gjøre med dispensasjonen
og deltid og bemanning hele døgnet. Forstår Arbeiderpartiet fremdeles
ikke at dette er et kommunalt ansvar? Det er kommunenes ansvar å drive
et barnehagetilbud og håndtere dispensasjonen og deltid og bemanning
hele døgnet på en forsvarlig måte. Arbeiderpartiet styrer altså
50 pst. av de kommunene som ikke lykkes. Det er ikke regjeringens
ansvar. Nå innfører vi en nasjonal minimumsnorm. Det behøver ikke
kuttes noe sted, for Kommune-Norge har rekordoverskudd. Jeg vil
trekke fram Bergen eksplisitt med 1 140 mill. kr i overskudd i år,
og så får de en bemanningsnorm som krever at de bruker 83 mill. kr.
Jeg kan ikke forstå at dere vil gi Bergen kommune mer penger. Vil
Arbeiderpartiet gi kommuner mer penger som en belønning for at de
ikke har prioritert barnehage? Tre fjerdedeler av Kommune-Norge
har allerede nådd målet, nå må resten av kommunene prioritere det enorme
overskuddet og sikre bedre barnehager.
Martin Henriksen (A) [13:10:30 ] : Jeg registrerer at regjeringspartiene
nok en gang er mer opptatt av å snakke om Arbeiderpartiet enn å
forsvare sine egne løsninger – eller mangel på løsninger.
Jeg vil først si at jeg synes det
er veldig bra at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti sier
noe om vikarbruk i innstillingen. Arbeiderpartiet vil gå lenger
– men det er bra. Det er også bra at man varsler at man vil se på finansieringssystemet
for private barnehager. Det har jeg tatt opp med statsråden før.
Da mente han det ikke var nødvendig. Så debatten har ført til bevegelse.
Det er også fint at regjeringspartiene
her i salen sier at de ser utfordringene, at de i merknader skriver
noe om de utfordringene de ser, enten det gjelder finansieringssystem,
små, ideelle barnehager eller lange åpningstider. Men det holder
ikke at man sier det eller skriver om det, man må bidra til å løse
det.
Jeg mener realiteten er at vi i
denne saken fra regjeringspartiene får en rekke vage eller uforpliktende
vedtak. Det er vagt når det gjelder den såkalte overgangsordningen,
som i realiteten fort blir en papirnorm, i ett år, framfor at man
bidrar til å finansiere ordningen, og helt, totalt uforpliktende
når regjeringspartiene i salen her sier at de er for en evaluering.
Det hadde vært fint hvis regjeringspartiene
var for en evaluering. En bemanningsnorm vil tross alt berøre nesten
6 000 barnehager, over 280 000 barnehagebarn, 75 000 årsverk, 94 500
ansatte og samtlige norske kommuner. Med den usikkerheten som finnes,
bør vi sikre oss at vi har kunnskap om virkeligheten der ute i barnehagene.
SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsker en evaluering av normen
innen to år, som kan bidra til at kommuner og private eiere tar
normen riktig i bruk, og gir oss kunnskap til å avgjøre hva slags
endringer som eventuelt bør gjøres for å sikre at normen blir et
godt verktøy.
Regjeringspartiene og Kristelig
Folkeparti sier nei til det. Deres alternativ er at regjeringa skal
komme tilbake til Stortinget med informasjon om hva som skjer med pedagogtetthet
og voksentetthet i barnehagene. Det er forslaget. Jeg forstår ikke
hva regjeringspartiene ønsker å oppnå med det. Det er totalt meningsløst
og et forslag til vedtak uten innhold, for dette er tall og statistikk
som allerede finnes, som rapporteres inn til rapporteringssystemet
BASIL. Tallene ligger tilgjengelig på nett. Og med respekt å melde:
Stortinget er ikke så lite oppegående at vi må be regjeringa referere
fra en nettside. Den jobben kan jeg gjøre for regjeringspartiene.
Etter debatten kan jeg sende en e-post til samtlige stortingsrepresentanter
med følgende lenke: basil.udir.no – eller til SSB, der tallene også
refereres.
Vi trenger ikke en lenke til en
nettside. Det vi trenger, er en skikkelig evaluering, at Stortinget
blir informert om normen, hvordan den slår ut bredt i kommuner og barnehager,
og at man sørger for å involvere sektoren.
Ja, det er kanskje vanskelig å få
øye på regjeringas høye ambisjoner for barnehagene. Når en samlet
bransje, forskere, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Foreldreutvalget,
Skolelederforbundet, Private Barnehagers Landsforbund, PBL, og tusenvis
av enkeltmennesker er bekymret, bør regjeringa gå i seg selv og
kanskje tenke over om det er deres egne manglende løsninger som
er utfordringen.
Torstein Tvedt Solberg (A) [13:13:48 ] : Jeg synes nesten det
er på grensen til arroganse når jeg hører representantene fra Høyre
og Fremskrittspartiet snakke om kommuneøkonomi. Innleggene deres
viser vel kanskje at de ikke har lyttet til verken foreldrene eller
de ansatte når det gjelder de bekymringene som er kommet, når en
tillater seg å bruke tall fra 2017 som en i denne sal vet var engangstilfeller,
og i tillegg gjemmer seg bak den realiteten som er beskrevet i revidert
budsjett av egen regjering, at forventningene til kommuneinntektene
er at de skal gå nedover. Jeg er glad for at statsråden skal ta
ordet etterpå. Han bør vel kanskje avklare om det er sånn at dette
hardkjøret på at det er overskudd i kommunene betyr at denne regjeringa
går bort fra kravet om at kommuner skal gå med overskudd, som jeg
forstår regjeringa – enn så lenge i hvert fall – har stilt seg bak.
Men en går kanskje bort fra det.
Jeg vil også utfordre statsråden
til å svare på noen av de utfordringene som partikollega Janne Johnsen,
som jeg tror han kjenner godt, også gir ham, når hun sier dette
som hans kolleger ikke vil svare på, at en bemanningsnorm uten finansiering
er og blir en skandale. Det er bare å konstatere at i hvert fall
representantene i denne sal lukker ørene og – som jeg sa – gjemmer
seg i tåken.
Debatten er ennå ikke over. Det
er ennå tid til å gi noen svar på hvordan dette med fleksibilitet
skal forstås, hva denne midlertidigheten er, og ikke minst om en
klarer å rette opp i finansieringen. En del av løsningen hadde vært
å stemme for Arbeiderpartiets ti gode forslag. Det hadde i hvert
fall vært med og løst en del.
Statsråd Jan Tore Sanner [13:15:35 ] : Man kan ha forståelse
for at Arbeiderpartiet har et behov for å vise seg frem som opposisjonsparti.
Men når realiteten er at vi foreslår – og nå får gjennomført – det
samme som Arbeiderpartiet var for da de satt i regjering i 2012
og 2013, blir denne retorikken lite meningsfull. Man snakker om
papirnorm uten innhold, arroganse, at man gjemmer seg i tåken –
det er ingen som gjemmer seg her. Vi er tydelige på at bemanningsnormen
skal gjennomføres. Jeg er glad for at vi nå får gjennomslag for viktige
reformer som vil bedre kvaliteten i barnehagene. Og vi skal videre.
Det er den blå-grønne regjeringen
som i samarbeid med Kristelig Folkeparti har gjennomført en pedagognorm
– med andre ord flere kvalifiserte i barnehagene. Det er den blå-grønne
regjeringen som i samarbeid med Kristelig Folkeparti gjennomfører
en minimumsbemanningsnorm, som man ikke hadde før. Og det er den blå-grønne
regjeringen som i samarbeid med Kristelig Folkeparti satser på etter-
og videreutdanning også for ansatte i barnehagene, slik at det blir
flere kvalifiserte og trygge personer rundt barna våre. Vi gjør
det fordi vi mener det er viktig. Det er viktig at barna får flere
trygge voksenpersoner rundt seg.
Jeg har stor forståelse for at noen
sier at det ikke er bra nok, at de vil ha det enda bedre. Men det
er jo ikke slik at det blir uforsvarlig eller dårligere kvalitet
når vi gjennomfører en pedagognorm og en bemanningsnorm. Tvert imot
– det blir flere voksne, flere trygge voksne. Og vi skal videre.
Vi har høye ambisjoner for barna og for barnehagene. Vi satser på
tidlig innsats i barnehage og skole, og vi gjør det fordi vi mener
at det er viktig.
Martin Henriksen (A) [13:18:02 ] : Statsråden er, som han ofte
har vært før, opptatt av Arbeiderpartiet. Det synes vi er fint.
Vi blir smigret av oppmerksomhet. Han sier at Arbeiderpartiet er
opptatt av å vise seg fram som opposisjonsparti. Ja, det stemmer.
Statsråden viste til finansieringssystemet.
Jeg har lest det avsnittet statsråden refererte til i replikkvekslingen, og
jeg kan ta kortversjonen av det. Nemlig: Daværende kunnskapsminister
sa til Aftenposten i 2013, da meldingen ble lagt fram, at bemanningsnormen
skal innføres innen 2020, altså en gang før det, og da skal kommunene få
det det koster. – Det er kortversjonen.
Når statsråden også sier at historiene
til barnehageopprøret treffer han, er jeg veldig glad for det. Det
er fint, men jeg skulle ønske de traff regjeringspartiene litt bedre.
Vi i Arbeiderpartiet har prioritert
både kompetanse i barnehagen, kvalitet og plasser i tillegg til
en lavere barnehagepris over flere budsjetter. Når regjeringa nå
legger regningen over på kommunene og skyver ansvaret videre, mener
jeg det er veldig uheldig. Regjeringspartiene får også tillate oss
å ikke være veldig imponert over det som skjer akkurat nå. Barnehageløftet,
som Stoltenberg II-regjeringa innførte, er en av de viktigste velferdsreformene
i moderne tid. Da innførte man rett til barnehageplass med makspris
for foreldrebetaling og en rekke andre satsinger og la fram to stortingsmeldinger
om kvalitet i barnehagen. Hva skjedde på de åtte årene? Det som
skjedde, var at barnehagene fikk en realøkning i bevilgingene på
15,5 mrd. kr – i overkant av 1,9 mrd. kr i året, en reell vilje
til å satse. Derfor får regjeringspartiene unnskylde at vi tillater
oss å ikke være veldig imponert over den manglende satsingen vi
ser nå.
Marit Arnstad (Sp) [13:20:17 ] : Jeg skjønner at budskapet
fra den blå-blå regjeringen i etterkant av dette skal være at det
er den blå-blå regjeringen som gjennomfører, som statsråden sa.
Men en gjennomføring uten finansiering er ingen gjennomføring. Det
er å stoppe halvveis i løpet. Det er å aldri bryte målsnora. Derfor ønsker
hele komiteen, alle partier i den salen, å gjennomføre bemanningsnormen,
men det er noen av oss som også ønsker at den skal fullfinansieres.
Det er der skillet går, og det er der debatten står i dag. Da er
min påstand at hvis de blå-blå skal gjennomføre uten å finansiere,
er det ingen gjennomføring.
Derfor ble jeg også meget overrasket
da jeg hørte Fremskrittspartiets representant, som egentlig sa at
så lenge kommunene kan vise til at de går med overskudd, skal de
heller ikke få noen midler fra staten til å gjennomføre de reformene
som staten pålegger dem. Det må jeg virkelig si er et nytt og meget
grensesprengende prinsipp i norsk forvaltning. Det må da bety at
det er først når kommunene går med underskudd de kan forvente at
staten skal bidra til å finansiere reformer som staten sjøl pålegger
kommunene å gjennomføre. Slik kan vi faktisk ikke ha det. Jeg vet
ikke hva det er som gjør at Fremskrittspartiet kommer inn på slike
tanker. Det er mulig at det er Sylvi Listhaugs reise i Finnmark,
der hun begynte med å anklage ordførerne for ikke å gjøre jobben
sin, som gjør at det er den typen strategi og løp Fremskrittspartiet
legger opp til framover. Men det er en helt feilslått forestilling
av hvordan forholdet mellom stat og kommune som forvaltningsnivå
og utfører på velferdssiden i Norge, fungerer.
Presidenten: Representanten
Kent Gudmundsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Kent Gudmundsen (H) [13:22:15 ] : Det er litt oppsiktsvekkende
å høre hvordan enkelte rød-grønne representanter fortolker den blå-grønne
regjeringen og Kristelig Folkepartis intensjon i denne saken, spesielt når
det kommer til mitt innlegg knyttet til finansiering. Jeg har bare
pekt på det enkle faktum at svært mange i dag oppfyller disse kravene,
og det finnes en god del kommuner som går med overskudd. Når man
har foretatt en nasjonal beregning som viser at dette er en reform
som er finansiert på samme måte som tidligere, mener jeg å ha belegg
for den sammenhengen. Da blir det ekstra merkelig å høre f.eks.
Asphjell stå her på talerstolen og snakke om at normen skal være
oppfylt gjennom hele åpningstiden, kostnadsberegnet til 14 mrd. kr,
uten at jeg har hørt Henriksen nevne at de legger inn 14 mrd. kr
i sitt reviderte budsjett. Eller når Henriksen snakker varmt om
alle tiltakene de har gjort og om hele sektoren, og så kutter man
300 mill. kr til ikke-kommunale barnehager i sitt statsbudsjett
for 2018. Det er faktum i saken.
Martin Henriksen (A) [13:23:42 ] : Jeg ville ta ordet for å
si et par ting. Jeg har snakket med representanten Asphjell som
tok mye Møllers tran og var veldig ivrig på vegne av barnehagebarna,
men Arbeiderpartiet har ikke gått inn for forslaget som representanten
Kent Gudmundsen refererte, men vi ønsker å ha løsninger som sikrer
bedre bemanning i barnehagene med lengre åpningstid, og det har
vi foreslått her i salen i dag.
Så har jeg en kommentar til det
som gjelder finansiering. Regjeringspartiene må selv ta ansvar for
at de innfører en ordning som én av fire små private barnehager, i
en undersøkelse i februar, sa de frykter vil føre til nedleggelse
eller salg til større kommersielle kjeder.
Når vi hører innleggene om kommuneøkonomi
og overskudd i kommunene, er det litt oppsiktsvekkende at regjeringspartiene
mener kommunene skal løse utfordringene på den måten de nå sier.
Kommunene fikk høyere engangsinntekter
bl.a. i 2017 på grunn av høyere skatteinngang, og man forventer
ikke at det skal fortsette. Tvert imot, det er små forventninger
om at kommuneøkonomien blir like god i år, og i årene framover.
Ingen ansvarlige kommuner vil bruke engangsinntekter på varige driftsutgifter,
det er uforsvarlig. Det som ville vært forsvarlig og å ta ansvar,
er å legge opp til bedre finansiering av denne bemanningsnormen
som gjør at man faktisk får resultater. Det er helt åpenbart en
utfordring for kommunene når normen både blir lagt fram og skal
innføres midt i et budsjettår, og en utfordring for de private barnehagene
som får finansiering to år på etterskudd.
Alle disse innvendingene og innspillene
kom i høringsrunden. Regjeringa valgte da ikke å ta høyde for det, og
nå frykter jeg at vi får flere slike papirvedtak, papirnormer og
papirtigre som ikke hjelper til med situasjonen.
Til slutt vil jeg si at når det
gjelder Arbeiderpartiets holdning til dispensasjoner, mener vi det
ikke skal være dispensasjon i barnehager én dag lenger enn nødvendig.
Når normen er innført, skal adgangen til dispensasjon fjernes, helst
før det. Etter å ha hørt debatten, mener jeg dette kanskje er noe
vi må ta opp til vurdering tidligere enn det.
Statsråd Jan Tore Sanner [13:26:16 ] : Først noen få ord om
kommuneøkonomi. Jeg mener det er grunn til å glede seg over at vi
har hatt en blå-grønn regjering som i samarbeid med Kristelig Folkeparti
nå gjennom fem år har sikret kommunene god og forutsigbar økonomi, som
viser at kommunene har rekordoverskudd, og at det aldri noen gang
har vært så få kommuner på ROBEK-listen, under økonomisk administrasjon.
Dette er ikke engangsinntekter i 2017. Det har vært en realitet over
de fem årene vi har sittet med regjeringsmakt, at det har vært god
utvikling i økonomien.
Tilsvaret som har kommet fra Fremskrittspartiet
her, er mer for å vise at når Arbeiderparti-ordførere sier de har
så trange økonomiske vilkår, er realiteten at det har vært en romslig
økonomi, og at man har godt rom for å prioritere både barnehage
og andre spørsmål.
Så gjentas det at reformen ikke
er finansiert. La meg bare slå fast at vi bruker nøyaktig de samme
prinsippene som Arbeiderpartiet gjorde da de satt med regjeringsmakt.
Arbeiderpartiet bør tenke seg litt om om hvilken kurs man nå velger.
Det kan hende at Arbeiderpartiet, en eller annen gang i fremtiden,
vil komme tilbake til regjeringsmakt. Når man nå legger seg på helt andre
prinsipper for finansiering av oppgaver for kommunesektoren, vil
det kunne ha noen store konsekvenser, også for fremtiden. Da Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV satt i regjeringskontorene, gikk de inn for
samme bemanningsnormen med samme finansiering som den blå-grønne
regjeringen nå har lagt til grunn. Reformen er finansiert. Så kan
man gjerne diskutere om det skal smøres i en overgangsperiode, og
om det skal være økt fleksibilitet. Det er jeg helt sikker på man
finner gode løsninger på i samtalene mellom partiene.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:28:40 ] : Jeg synes det er
en interessant debatt å følge, og de viktigste poengene har definitivt
kommet fram. Men jeg føler for å ta ordet for å gi uttrykk for noen
tanker som også kan være greit å ha med seg videre inn i komiteens
arbeid og ikke minst i statsrådens arbeid.
Først til finansiering: Det er jo
enorme ytterpunkter hvorvidt vi legger beste eller verste eksempel
fra kommunesektoren til grunn for forvaltningen og for hvilke økonomiske
rammer kommunene har for å finansiere innføring av bemanningsnorm.
Det er ingen tvil om at det er mange kommuner som har mulighet til
å gjøre mye innenfor barnehagesektoren og for å omdisponere, ikke
minst. Det er ingen tvil om at det er mange som allerede ivaretar
dette kravet langt på vei. Men å legge alle de til grunn og skjære
alle over en og samme kam – det er nettopp det mye av kritikken
fra Senterpartiet gjelder.
Vi må også ta høyde for at det er
noen kommuner som ikke er så godt rustet eller har så gode forutsetninger
for å kunne iverksette bemanningsnormen i barnehagene, og da faller
det på stengrunn at bemanningsnormen blir innført og gjennomført.
Det vil den ikke – ikke i alle barnehager, ikke i alle kommuner,
og den vil ikke gjelde for alle barn.
Mangfoldet av barnehager hyllet
også statsråden i sitt innlegg, og det er jeg veldig glad for, men
da er nok en gang spørsmålet hvordan vi sikrer at mangfoldet av
barnehager fortsetter å bestå. Da er det nettopp de økonomiske forutsetningene
som er helt avgjørende. Det er, som også statsråden trakk fram i
replikkvekslingen, noen av de større kjedene som har større økonomiske muskler,
større handlingsrom enn det de mindre, små og kanskje også ideelle
aktørene har. Det er nettopp dem vi må sørge for å ta vare på i
vår behandling og i vår forvaltning, for det er de som har vært
med på å sørge for at vi har full barnehagedekning i vårt langstrakte
land.
Jeg synes det er enormt overveldende
å høre hvordan Høyres og Fremskrittspartiets representanter roser Kommune-Norge
og det økonomiske handlingsrommet de har, særlig i lys av kommunereformen
og alt som pågår i kommunal sektor. Men det tar vi med inn i videre
debatter og gleder oss over det. Så håper vi virkelig at det går
så godt med bemanningsnormen som det kan høres ut som herfra.
Presidenten: Representanten
Torstein Tvedt Solberg har hatt ordet to ganger tidligere i debatten
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Torstein Tvedt Solberg (A) [13:31:17 ] : Jeg måtte bare kommentere
Sanner. Selvfølgelig gleder også Arbeiderpartiet seg over positive
resultater for kommunene, men jeg merker meg at dette er en del
av strategien til denne regjeringa – en ønsker å ta æren for alt
som går bra i kommunene, men gjemmer seg i denne såkalte tåken med
det som går dårlig. Men jeg synes egentlig det er litt oppsiktsvekkende
at det eneste svaret regjeringspartiene kan gi på utfordringen som
er kommet fra kommunene, ansatte og foreldre på den dårlige finansieringen,
er litt prat om overskudd i kommunene. En skyver altså barna foran
seg.
Jeg vil oppfordre representanten
Bruun-Gundersen fra Fremskrittspartiet å ringe sine kollegaer i
Bergen, for i Bergen har også Fremskrittspartiet stilt seg bak en
høringsuttalelse der en krever fullfinansiering av normen.
Når debatten nærmer seg slutten,
må jeg bare konstatere at det ikke har kommet noen svar på de spørsmålene
vi har stilt angående hva «en viss fleksibilitet» i overgangsreglene
betyr, og hva disse midlertidige beregningsmetodene vil innebære.
Magne Rommetveit hadde her
teke over presidentplassen.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [13:32:38 ] : Jeg ønsker å avslutte
debatten med å kommentere noen påstander som har dukket opp de siste
minuttene.
Representanten Arnstad er bekymret
for at kommunene ikke skal få finansiert nye statlige satsinger
og lovendringer, men det er jo nettopp det de gjør. De får det finansiert
i tråd med den statlige veilederen om kompensasjon til kommunene
for oppgave- og regelverksendringer – den samme type kompensasjonsmodell som
Senterpartiet har lagt til grunn i alt annet av regelverksendringer
i barnehagesektoren. Og det samme gjorde den rød-grønne regjeringen
da de foreslo en bemanningsnorm.
Det er nettopp fordi vi lytter til
de ulike aktørene i barnehagesektoren at vi nå legger fram denne
bemanningsnormen, og jeg må si at det er ganske urovekkende at Senterpartiet
i denne innstillingen foreslår å utsette innføring av bemanningsnormen
enda et år. Tilbakemeldingen fra alle aktørene vi har snakket med
– absolutt alle, inkludert barnehageopprøret, inkludert de ulike
organisasjonene – er at endelig får vi i hvert fall en bemanningsnorm
på plass, og det er det viktigste. Så skal vi følge tett med på
måten den innføres på, og vi skal gjøre justeringer underveis, men
det viktigste er at den kommer på plass og ikke blir utsatt enda
et år.
Representanten Henriksen viser bekymring
for de mindre, private barnehagene, men det er nettopp derfor Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti nå ber regjeringen
se på modeller som vil redusere etterslepet i tilskuddsgrunnlaget
overfor private barnehager. Dette er detaljerte tilskuddsberegninger,
som vi ikke driver med på Stortinget i saksbehandlingsforstand,
men som regjeringen selvfølgelig har muligheter til å kunne utrede
nærmere for å sikre de mindre, private barnehagene og mangfoldet
i barnehagesektoren.
Men det er ikke bare det vi gjør.
Når vi nå foreslår å stramme inn kravet til stedlig ledelse, når
vi nå foreslår et uavhengig tilsyn, og når vi nå foreslår å stramme
inn vikarbruken, er det nettopp for å sikre at også de private barnehagene
får et tilskuddsgrunnlag som representerer de faktiske utgiftene
i den kommunen. Og det handler nettopp om å sikre at barn – uansett
om det er privat eller kommunal barnehage de går i – får et godt
tilbud og opplever å ha trygge fagpersoner rundt seg.
Alle disse tiltakene som vi foreslår,
og som vi nå får flertall for i denne salen, handler om å heve kvaliteten
i barnehagesektoren. Det er en borgerlig regjering som nå innfører
en bemanningsnorm, det er en borgerlig regjering som har kommet
med pedagognorm, og det er en borgerlig regjering som har doblet
innsatsen for etter- og videreutdanning i barnehagesektoren. Det
er et stolt ettermæle, det er gode tiltak, og det er en utrolig viktig
videreføring av den satsingen som regjeringen og Kristelig Folkeparti
begynte med i forrige periode.
Statsråd Jan Tore Sanner [13:35:23 ] : Bare to punkter helt
på tampen av debatten:
Tvedt Solberg lurer på hva som ligger
i punktet om «en viss fleksibilitet». Det står i innstillingen.
I innstillingen står det at bemanningsnormen skal gjennomføres fra
1. august 2018, men så står det at «barnehageeiere har frem til
1. august 2019 til å oppfylle kravet til minimumsbemanning». Det
innebærer at man får en fleksibel og myk overgang til de nye reglene
– utover det som var det opprinnelige målet. Dette er bl.a. begrunnet
i at mange har fryktet at det skulle bli mange dispensasjonssøknader,
som ville innebære mye kommunal saksbehandling, og derfor gjør man
det på en enklere og mer fleksibel måte.
Så helt til slutt: Tvedt Solberg
hevder også når det gjelder finansiering, at man bare henviser til
god kommuneøkonomi. Nei, vi henviser til grundig utredning – fra to
regjeringer. To ganger er de økonomisk-administrative konsekvensene
utredet – først av regjeringen Stoltenberg, hvor Senterpartiet,
Arbeiderpartiet og SV satt, og som kom frem til at de kommunale
kostnadene var dekket. Og vi har lagt nøyaktig de samme beregningene
til grunn. Det er med andre ord utredet av to regjeringer – én rød-grønn
og én blå-grønn – og vi kom frem til det samme resultatet.
Presidenten: Representanten
Marit Arnstad har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får
ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Marit Arnstad (Sp) [13:37:15 ] : Representanten Tybring-Gjedde
sa at alle aktørene de har vært i kontakt med, sa at en nå ville
ha en bemanningsnorm. Ja, det er riktig. Det er den første setningen
av det de sier. Den andre setningen av det de sier, er at de er
bekymret for finansieringen. De er bekymret, særlig for de små,
private og ideelle, og de ønsker også en fullfinansiert bemanningsnorm
– hvis ikke, vil det går ut over barnehagetilbudet. Jeg tror at
når Høyre har hørt på aktørene, har de hørt den første setningen,
men kanskje ikke den andre setningen, men den er også viktig å ta
med seg.
Så angrep representanten Tybring-Gjedde
Senterpartiet for å ville utsette reformen. Ja, vi ville utsette
den ett år. Grunnen til det er at vi – klok av skade – gjerne ville
se rammene for finansiering som regjeringen legger opp til i budsjettet
for 2019, før en iverksetter selve normen.
Martin Henriksen (A) [13:38:29 ] : Når man går opp og holder
siste innlegg, pleier man vanligvis å si: Jeg ønsker ikke å forlenge
debatten. Jeg vet ikke om det ville vært ærlig av meg.
Jeg er veldig glad for at det i
komiteen nå er enighet om krav til stedlig ledelse, og for at alle
partiene er positive til tilsyn. Arbeiderpartiet har elleve forslag
i saken, som vi hadde håpet å få flertall for, bl.a. når det gjelder åpningstid,
deltid og, ikke minst, evaluering av normen.
Det som er realiteten, er at det
er regjeringspartienes forslag som kommer til å få flertall i dag.
Derfor synes jeg det hadde vært bra om man kunne forklart og ryddet opp
i noen av uklarhetene. Statsråden sa at det er forklart i innstillingen
hva en viss fleksibilitet i overgangsreglene betyr. Det er det ikke.
Vil det f.eks. være sanksjoner mot barnehager allerede fra august
2018 dersom de ikke oppfyller normen, eller vil det være sånn som
statsråd Sanner nå sa, at man har til 2019 med å oppfylle normkravet?
Spørsmålet er: Gjelder det fra august 2018, eller gjelder det fra
august 2019? Det er åtte uker til august 2018, og det er greit for
alle barnehageeiere å vite hva de skal forholde seg til.
Det er i motsetning til det representantene
fra Høyre sa, ikke alle forslagene i denne saken som handler om
å heve kvaliteten. At Stortinget skal be regjeringa sende over informasjon
fra nettsiden BASIL, handler neppe om økt kvalitet, men det er klart
at det at stortingsrepresentanter har oversikt over situasjonen,
er viktig.
I tråd med det representanten Arnstad
sa om at man klok av skade venter og ikke tar alt for god fisk,
synes vi at denne saken har vært preget av for dårlig utredning, f.eks.
da man glemte 55 000 barn i proposisjonen. Det var regnet ut hvor
mange kommuner som hadde en bemanning for over 6,3 barn per voksen.
Statsråden sa at dette, altså finansiering og det å oppfylle normen,
vil bli et begrenset problem da det kun var 33 kommuner per desember
2016 som hadde mer enn 6,3 barn per voksen i sine barnehager.
Det er ganske meningsløst å undersøke
hvor mange kommuner som har mer enn 6,3 barn per voksen, når normen
skal være 1 voksen per 6 barn – altså en norm på 6. Resultatet viste
at det var 106 kommuner i 2017 som hadde mer enn 6 barn per ansatt.
Men da hadde man utelatt store kommuner som Trondheim, Bergen, Bodø, Tønsberg
og Sandefjord, til sammen over 55 000 barn og over 1 300 barnehager,
mange av dem private, der regjeringa ikke hadde lagt inn noen form
for finansiering for de barnehagene, særlig de private, i kommuner
som ikke oppfylte normen. Det mener vi bare er ett eksempel på hvorfor
det er viktig for oss å foreslå flere forbedringer her i dag.
Turid Kristensen (H) [13:41:44 ] : Jeg hadde virkelig ikke
tenkt å ta ordet i denne saken, for jeg synes at ting har blitt
sagt ganske mange ganger.
Men jeg blir litt forundret når
representant etter representant går opp og påstår noe som er avklart
og svart ut flere ganger. Nå sist var det Henriksen, som fremdeles ikke
ser ut til å ha fått med seg hva denne overgangsordningen betyr,
og sier at det er uklart om det vil bli straffereaksjoner dersom
en barnehage ikke oppfyller kravene. Vel, jeg kan lese teksten:
«Stortinget ber regjeringen fastsette
overgangsregler for bemanningsnorm i barnehagen i forskrift, slik
at barnehageeiere har frem til 1. august 2019 til å oppfylle kravet
til minimumsbemanning.»
Det er en masse frykt – en masse
redsel – for hva som kan komme til å skje. Man spekulerer helt unødvendig
i ting. Det mener jeg er med på å gjøre det som mange her beskriver
som en gledens dag, også om til en veldig trist dag. Men det er
faktisk mange politikere i denne salen som er med på å gjøre det.
Dette er en gledens dag. Vi innfører
en bemanningsnorm. Det blir en styrking av barnehagesektoren. Vi
har innført en pedagognorm. Vi har gitt over 400 mill. kr til etter-
og videreutdanning i barnehagesektoren for å øke kvaliteten. Vi
kan ha dette som en gledens dag. Det har vært snakket masse om finansiering. Nå
sist var statsråd Jan Tore Sanner oppe igjen og sa at dette er måten
vi finansierer kommuneøkonomien på. Og som representanten Bruun-Gundersen
sa: Vi er så heldige nå at det går bra i kommuneøkonomien. Kommunene
har rom for å øke.
Jeg har full forståelse for dem
som skulle ønske at vi kunne gått enda lenger i kravet til antall
voksne per barn osv. Men det er faktisk noen grenser for hva vi
har muligheten til å gjøre i det økonomiske handlingsrommet vi har,
og da synes jeg faktisk vi skal være fornøyd med at vi får på plass
en norm nå. Og så er dette noe som vi fokuserer på. Vi ønsker å
jobbe videre med det, men da behøver man ikke å gjøre dette som
er en gledens dag, om til en noe tristere dag ved å spre bekymringer
eller misnøye.
Så er jeg enig med representanten
Henriksen; jeg synes det er helt greit at man også hører om de gode
tiltakene som den rød-grønne regjeringen har gjennomført. Det er
jo ikke sånn at det er den ene eller den andre siden i denne salen
som er opptatt av barnehagene våre og at barna våre skal ha det
best mulig. Jeg synes det er helt greit å bli minnet på hva den
rød-grønne regjeringen gjorde, men da synes jeg faktisk opposisjonen
her i dag også kunne ta inn over seg at dette er et godt tiltak
og kunne være med og glede seg uten å spre en masse frykt og bekymringer
som ikke er reelle.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.