Jonas Gahr Støre (A) [10:04:59]: Personlig betyr fire måneder ikke så mye for meg, for jeg bor midt i en by som har en ambulansetjeneste som virker, og en redningstjeneste som virker. Men fire måneder med usikkerhet for folk i nord betyr faktisk noe når man er uklar på om Kystvakten kommer til å ha helikoptre langs vår kyst.

Ingen endring i beredskap før vi er ferdig med beslutningen, sier statsministeren. Nei, det sier seg vel selv. Spørsmålet mitt er: Hvilke tanker gjør hun seg om dette? Kan hun garantere, og eventuelt når – fire måneder er kanskje kort tid – kan hun gi svar på om Kystvakten får helikoptre? Dette har vært et tema gjennom mange år. Forsvarsministeren sier at de holder på å vurdere saken, men det må være mulig å få en antydning. Er det fire måneder til? Er det et år til – eller hvordan ligger det an?

For øvrig blir redningshelikoptrene til erstatning for Sea King-helikoptrene forsinket. Politiet får beskjed om at den beredskapsstøtten de får fra Bell-helikoptrene, bortfaller. Med statsministerens løsning vil det til daglig være igjen bare tre Bell-helikoptre i nord. To av dem vil i dag kjøre flytransport. Sikkerhet er i alle fall ikke det. Når kommer kystvakthelikoptrene?

Statsminister Erna Solberg [10:06:04]: Ingen i nord har fått en forverret beredskap på grunnlag av en diskusjon om hvordan man fremtidig skal disponere NH90. Når representanten Gahr Støre gir inntrykk av at man i nord burde ha vært redd i de siste fire månedene, mens han ikke er redd her, ja, så er det å spille på følelser, som det ikke er noe grunnlag for å gjøre. Helikoptrene er i nord, de er til stede for beredskap, og de er i bedre beredskap nå enn de var før denne regjeringen tiltrådte. Det er viktig å understreke.

Så snakker vi om fremtidige løsninger. Jeg er enig i at det er viktig at Kystvakten trenger helikoptre og kapasitet. Jeg er enig i at vi må bruke ressursene våre bedre, men vi må få tid til å gjøre disse vurderingene fremover. Jeg synes at i så store spørsmål som dreier seg om beredskap, og i så store spørsmål som dreier seg om hvordan forsvarsevnen vår fremover skal være god, bør man unnlate å spille på følelser i en vanskelig situasjon. De helikoptrene vi har, Bell-helikoptrene, står i nord, de er til stede for beredskap, og det har ikke vært noen økt frykt i tilknytning til det i løpet av de siste månedene.

Jonas Gahr Støre (A) [10:07:09]: Dette handler overhodet ikke om å spille på frykt. Den uroen som folk i nord nå føler, med en luftambulanse som de må følge fra dag til dag – slik som de følger værmeldingen – er skapt av regjeringens klønete håndtering av luftambulansesaken. Det er statsministeren som skaper denne fryktsituasjonen.

I valgkampen var hun opptatt av at Hæren ikke hadde behov for egne helikoptre i Nord-Norge. Hun ville flytte alle Bell-helikoptrene til sør. Det var vi og flertallet i denne sal uenig i, men statsministeren sa at hun ville flytte helikoptrene sørover først når «alternativ helikopterkapasitet er på plass i nord». Den alternative kapasiteten skulle være Kystvaktens helikoptre og de nye redningshelikoptrene. Nå har forsvarssjefen anbefalt å flytte alle kystvakthelikoptrene i sør til Bergen – der trenger de dem til fregattene, sier han. Mandag kom nyheten om at de nye redningshelikoptrene blir utsatt. Kan statsministeren nå oppklare sin modell for «alternativ helikopterkapasitet» for Hæren i Nord-Norge?

Statsminister Erna Solberg [10:08:05]: Vi kommer til å sørge for at helikopterberedskapen i nord er god. Vi har ikke gjort ferdig vurderingen av det som forsvarssjefen har kommet med av prioriteringer. Derfor kan vi ikke konkludere i alle delene.

En av de tingene som skjer, er at de pengene som vi i denne regjeringsperioden har brukt til bedre beredskap – i motsetning til tidligere regjeringer, som hadde en dårligere helikopterberedskap – nå overføres til Justis- og beredskapsdepartementet, slik at de pengene som er brukt til dette, også vil kunne brukes til andre løsninger. Men vi kommer til å ha et helhetlig perspektiv på det, slik at vi også har en god sivil beredskap. Det er jeg opptatt av. Det var også grunnen til at vi ikke fulgte forsvarssjefens anbefalinger – å flytte alle helikoptrene raskt ned til Rygge – da vi laget langtidsplanen, men sa at vi skulle avvente til vi hadde annen, alternativ kapasitet, for å kunne gjøre dette.

Jonas Gahr Støre (A) [10:09:00]: Å flytte dette fra ett departement til et annet – dette er jo utenomsnakk. Spørsmålet er: Hva er den alternative helikopterkapasiteten for hæren? Kan statsministeren si noe nærmere om det? Hun skal flytte alle Bell-helikoptrene sørover når hun har en alternativ løftekapasitet for vår hær. Hva ser hun for seg som det alternativet?

Statsminister Erna Solberg [10:09:19]: Jeg tror jeg må rydde litt i Jonas Gahr Støres argumenter nå. Han begynte med å snakke om NH90, så var han innom luftambulansene, og nå er han tilbake på løftekapasiteten for Hæren. Begrunnelsen til regjeringen for ikke å ville flytte Bell-helikoptrene så raskt ned til Rygge som forsvarssjefen ville, var ikke løftekapasiteten til Hæren – det er helt riktig, for de ble i liten grad brukt til det i Forsvaret tidligere – det var faktisk for å sørge for beredskapen for politiet og rask utrykning. Det skal vi sørge for finnes i Nord-Norge, for man skal ha den typen løsninger. Det betyr at når det blir frigjort mer penger fra dagens løsning, må vi sette andre løsninger opp. Så vi har ikke konkludert i NH90-spørsmålene.

Men å blande dette sammen med dagens krise i luftambulansen, synes jeg er å benytte seg av et godt politisk triks, som jeg synes ikke bør gjøres i en så viktig sak: spille på følelser om beslutninger som ikke er fattet. Helikoptrene er i nord, de kommer til å være i nord, og vi skal sørge for god beredskap.

Jonas Gahr Støre (A) [10:10:19]: Dette er en fin overgang til luftambulansen, det som også er beredskap i luften. Krisen i luftambulansen understreker betydningen av langsiktig planlegging, som for Forsvaret. Det vi erfarer i dag, er en varslet krise, etter at Luftambulansetjenesten HF unnlot å lytte til det klare rådet at når de lyser ut et anbud, må de være sikre på at nøkkelressursen, nemlig kompetente folk, er med og til stede. Etter at det rådet ble gitt, fulgte Helsedepartementet opp med et brev til Luftambulansetjenesten HF og understreket viktigheten av denne nøkkelressursen – nemlig kompetent og erfarent personell. De unnlot å følge det rådet. Resten er historie, selv om den historien er veldig virkelig for folk.

Mitt spørsmål er: Hvem har ansvaret? Helseministeren sa i denne salen at det overordnede ansvaret ligger hos Luftambulansetjenesten HF. Men finnes det ikke et ansvar over det, nemlig hos helseministeren selv – han som i 2013 sa at demonstrasjonstog i Helse-Norge skulle gå til ham, at han var ansvarlig? Har ikke helseministeren det overordnede ansvaret for den situasjonen som nå har oppstått for luftambulansen i nord?

Statsminister Erna Solberg [10:11:21]: Helseministeren har det overordnede ansvaret for å sørge for at vi har et godt helsevesen i Norge, og at vi finner gode løsninger på kriser og situasjoner som oppstår.

Vi har noen vanskelige situasjoner knyttet til luftambulansen og overgangen mellom to anbud. Dette er en tjeneste som har vært anbudsutsatt i absolutt alle år. Det er en sektor som har opplevd ganske store endringer, bl.a. i lønns- og arbeidsvilkår. I alle andre deler av transportsektoren har man hatt lønnsnedganger og endringer i et tidligere ganske stort høytlønnsområde. Der har det altså blitt en vanskeligere situasjon.

Helseministerens ansvar er å sørge for at vi klarer å ha god beredskap. Derfor har vi også sørget for å rekvirere beredskap fra Forsvaret for å ha tilstedeværende helikoptre som kan hjelpe i forbindelse med flyvning. Vi lager også planer for enhver gitt situasjon, om dette ikke skulle finne sin løsning.

Nå er jeg glad for at den nye leverandøren og flyverne igjen sitter rundt bordet og forsøker å finne frem til gode løsninger.

Anniken Huitfeldt (A) [10:12:33]: For å bruke statsministerens egne ord – jeg må si jeg synes det er litt spesielt at statsministeren her i denne stortingssalen beskylder Støre for å spille på følelser, når hun selv i valgkampen anklaget Støre for å bedrive bløff. Støres bløff vil bli avslørt, sa hun. Det er ganske sterke ord, det er ganske mye følelser.

Saken er den at helikoptre i nord henger sammen – når det gjelder Kystvakten, når det gjelder redningshelikoptrene, og når det gjelder Hærens helikoptre. Hvis vi ikke hadde vært så opptatt av å beholde Hærens helikoptre i nord, ville alle ha vært flyttet sørover i den vanskelige situasjonen vi nå står oppe i. Vi får ikke svar på når Kystvakten skal få helikoptre. Utredning i fire måneder har alvorlige konsekvenser. Én av fire piloter har allerede sluttet.

Mitt spørsmål er: Angrer statsministeren på at hun gikk så høyt på banen i løpet av valgkampen og anklaget andre for bløff, når hun nå ikke klarer å svare klart på hva slags helikoptre vi trenger?

Statsminister Erna Solberg [10:13:39]: Den diskusjonen i valgkampen dreide seg om hvorvidt det skulle være full dekning på Rygge, og om flyttingen til Rygge av de samme helikoptrene – som Arbeiderpartiet benyttet anledningen til å si når de var i Østfold, samtidig som de i Nord-Norge sa at vi skulle ha full dekning og fortsatt opprettholde beredskapen med Bell-helikoptre i nord. Det var altså dobbeltkommunikasjon – man snakket om at de samme flyene skulle stå to forskjellige steder, på samme tidspunkt.

Om vi skal få fullgod terrorberedskap, og om vi skal sørge for å bruke spesialstyrkene til de spisse områdene, har det vært en tydelig og klar vurdering at vi trenger å flytte flere Bell-helikoptre for å få et større tilbud. Svaret fra Jonas Gahr Støre på mitt innlegg i den diskusjonen den gangen var at det var tre helikoptre igjen – som det egentlig var meningen skulle fases ut. Det er nettopp de tre helikoptrene som nå blir stående i nord. Det er en mindre kapasitet, men det Arbeiderpartiet nå klager på, er det samme som Jonas Gahr Støre pekte på i valgkampen som et av svarene.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:14:59]: Alle som høyrer statsministeren i dag, høyrer at ho ikkje kan gjere greie for kva som skal verte helikopterberedskapen i nord.

Det er ingen tvil om at Hæren og Noregs evne til forsvar og beredskap vert svekt ved regjeringas forslag om å flytte nesten alle helikoptera i nord til sør. Dette har òg hærsjefen slått fast fleire gonger, m.a. under si grundige utgreiing for utanriks- og forsvarskomiteen for to veker sidan i indre Troms. I går kom det fram i fleire medium at forsvarssjefen hadde refsa hærsjefen for utgreiinga han heldt for komiteen. Forsvarssjefen var ikkje til stades sjølv, så det må vere andre som har kome på ideen at han skulle refse hærsjefen.

Den førre forsvarsministeren slo fast like etter at ho hadde tiltredd, at no skulle ein få reell openheit om Forsvaret. Ho sa attpåtil: «Åpenhet betyr særlig å bidra til et korrekt bilde av virkeligheten.» Me har sett klare døme på det motsette, seinast i går i Dagsrevyen.

Kan statsministeren avkrefte at det var Forsvarsdepartementet som instruerte forsvarssjefen i å refse hærsjefen for hans bidrag til å gi eit ærleg og korrekt bilde av situasjonen i Hæren til utanriks- og forsvarskomiteen?

Statsminister Erna Solberg [10:16:06]: Jeg tror ikke vi skal bruke Stortingets talerstol til å snakke om rykter som står i avisen uten kilder eller noe annet knyttet til spørsmål i Forsvaret. Sånn går det ikke an å drive verken personalpolitikk eller styring.

Det som er viktig for meg, er å si at ja, det er ytringsfrihet. Og er det et sted jeg føler at det er stor ytringsfrihet, er det i Forsvaret – når det gjelder å komme med alternative synspunkter for folk ansatt i Forsvaret med utgangspunkt i der de står i Forsvaret, hva de ser som behov.

Det som er hovedutfordringen for oss som politikere, er at vi må få en samlet anbefaling til slutt, hvor vi veier de ulike delene av ulike sektorer opp mot hverandre. Det gjør altså forsvarssjefen og hans stab, og hærsjefen er en del av den staben som har gitt Forsvaret fagmilitære råd, som altså var grunnlaget for langtidsplanen, med de endringene som regjeringen gjorde. Og så har vi vært åpne på at vi gjorde andre vurderinger knyttet til det.

Jeg er blant de politikerne som ikke tror at vi som politikere skal tro at vi er bedre på de militære løsningene enn det militæret selv er (presidenten klubber), og vi får et samlet råd fra Forsvaret.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:17:20]: Kristeleg Folkeparti var ikkje ein del av einigheita rundt langtidsplanen fordi me meinte at både hær og heimevern burde prioriterast høgare for å sikre eit balansert forsvar. Men da landmakta blei behandla, blei me med på ei einigheit innanfor dei rammene som fleirtalet da hadde lagt. Som eit ledd i det arbeidet bad stortingsfleirtalet regjeringa sjå på nettopp ei delt helikopterløysing mellom Bardufoss og Rygge. Det svaret me fekk i revidert, var nedslåande. Me veit jo at helikopter er ein uunnverleg ressurs for ein moderne hær, ikkje minst er det viktig når me kjenner nordnorsk topografi. Regjeringa har presentert ei løysing som knapt nokon i Hæren meiner held mål.

Mitt spørsmål er: Meiner statsministeren at me kan ha ein moderne hær utan dedikert helikopterstøtte? Og om ikkje: Er det vilje hos regjeringa til å setje seg ned (presidenten klubber) for å finne ei truverdig helikopterløysing? (Presidenten klubber igjen.)

Statsminister Erna Solberg [10:18:30]: Da regjeringen la frem langtidsplanen for Forsvaret, er det helt riktig at vi ikke hadde lagt inn dedikert støtte til Hæren i nord med helikoptre. Det vi hadde gjort, var å si at vi skulle opprettholde kapasiteten inntil vi hadde fått andre, nye kapasiteter inn – som bl.a. NH90, som jo kan bidra i enkelte operasjoner – men primært gjorde vi det av hensyn til beredskapen for det sivile samfunnet i nord, f.eks. flyttekapasitet for politiet, som jo er blant de endringene som er viktige. Vi har lyttet til Stortinget. Stortinget har prioritert løftekapasitet for Hæren, og derfor opprettholder vi tre Bell-helikoptre for evakueringsmuligheter for Hæren i nord, for flytting av sårede eller annet som skjer, mens vi samtidig tar vare på det vi er opptatt av at det var enighet om å gjøre: sørge for at også spesialstyrkene, vårt fremste grep i virkelig alvorlige antiterrorsituasjoner, skulle ha god nok helikopterstøtte. Derfor flytter vi fortsatt 15 helikoptre til Rygge.

Marit Arnstad (Sp) [10:23:53]: Jeg registrerer at statsministeren mener at problemet er alvorlig, men at hun håper det skal gå over av seg sjøl ved at partene snakker sammen. Og hun viser til at det er greit i dag fordi Forsvaret gir bistand. Men vi kan jo ikke basere den kritiske helseberedskapen i Nord-Norge på at Forsvaret skal gi vedvarende bistand. Det må faktisk være mulig at den står på egne bein.

Da er vi inne i en problemstilling som er ganske vanskelig, for det er ingen i systemet som egentlig tar sjølkritikk for den prosessen som har vært. Toppene i helseforetaket mener faktisk at en kunne gjort akkurat det samme om igjen, så det framstår jo som om situasjonen er en slags kalkulert risiko, og det gir oss igjen det åpenbare problemet i dagens Sykehus-Norge, nemlig ansvarsfraskrivelse.

Så spørsmålet mitt til statsministeren er: Hvem mener statsministeren har ansvaret? Er det statsministeren sjøl, er det helseministeren, er det helseforetaket, er det Luftambulansetjenesten, eller er det kanskje pilotene – hvem har ansvaret?

Statsminister Erna Solberg [10:24:59]: Helseministeren ga en bred redegjørelse om denne saken til Stortinget. Den redegjørelsen er nå til behandling i en stortingskomité, som skal komme opp med forslag og også vurdere det.

Man har gått igjennom alle sidene av denne saken. Ansvaret for å levere gode helsetjenester hviler selvfølgelig på regjeringen, og det hviler på helseforetakene, som har et leveringsansvar for dette. Vi er i en situasjon med oppsigelser i et selskap som har en avtale om å levere en tjeneste, og vi lager planer og beredskap når det selskapet ikke klarer å levere de tjenestene de får betalt for å levere. Man har altså laget planer som gjør at man finner andre, kortsiktige løsninger. Det er ikke en tilfredsstillende situasjon i dag, og det er heller ikke meningen at det skal være en varig situasjon, som det høres ut som at representanten implisitt sier at vi planlegger for. Vi planlegger for at dette skal være et godt tilbud, et bedre tilbud enn det har vært tidligere.

Marit Arnstad (Sp) [10:26:06]: Jeg er glad for at statsministeren bekrefter at hun synes det er en alvorlig situasjon, og at regjeringen har ansvaret, men det framstår ikke i dag som om regjeringen har noen umiddelbare tiltak eller svar på de utfordringene som en står overfor. Da er jeg for så vidt tilbake til mitt første spørsmål, om statsministeren kan garantere at regjeringen vil bidra til en rask løsning på spørsmålet. For strengt tatt kan en i dag si at Lufttransport AS er i et mislighold av det anbudet de er inne i, og en kan også si at Babcock, som skal ta over anbudet neste år, kan ha levert et anbud under bristende forutsetninger. De har nemlig scoret godt på kompetanse fordi de forutsatte at dagens kompetanse skulle gå over til det nye selskapet. Så det finnes altså muligheter, store muligheter, og de mulighetene må regjeringen bruke, for hvis regjeringen ikke bruker de mulighetene, kan det ikke tolkes på noen annen måte enn at den aksepterer denne skakkjørte anbudsprosessen.

Spørsmålet er: Er regjeringen villig til å gå inn og bidra til en endring, eventuelt en kansellering, av anbudet?

Statsminister Erna Solberg [10:27:09]: Å kansellere et anbud som er gitt av en leverandør som skal overta først i juli neste år, vil, som også helseministeren har redegjort for i Stortinget, bety et betydelig erstatningsansvar. Det er ikke noe mislighold fra en ny leverandør knyttet til en kontrakt som altså iverksettes fra neste år. Det er en kontrakt som vi fortsatt tror det kommer til å bli levert godt på. Babcock jobber også med å sørge for at de kanskje kan bidra tidligere hvis det er nødvendig, hvis situasjonen i lufttransporten fortsetter slik som den er i dag.

Nå sitter pilotene og forhandler om situasjonen. De forhandler om lønns- og arbeidsvilkår. Det er en utfordring at dette er en sektor hvor det bl.a. er inngått tariffavtaler mellom partene som gjør at man ikke tar med seg ansiennitet fra et gammelt selskap til et nytt selskap. Det gjør også at en del av det som ligger i det vanlige tariffområdet, ikke gjelder her, slik som det ville gjort i en del andre sammenhenger.

Marit Arnstad (Sp) [10:28:13]: Jeg må si at det siste svaret uroer meg litt, for her står statsministeren igjen og nærmest reduserer noe som nå etter hvert har blitt en kritisk situasjon for helseberedskapen i Nord-Norge, til spørsmål om ansettelse og forholdene for pilotene. Ja, det er klart at når en ikke engang er villig til å vurdere å legge inn virksomhetsoverdragelse i et anbud, kan en komme opp i en slik situasjon. Men det som er regjeringens problem her – og her nytter det ikke å skylde på pilotene eller forhandlingspartene – er at dette setter liv og beredskap i Nord-Norge i fare, og hvis det får fortsette over lang tid, kan det bli en kollaps i luftambulansetjenesten. Det er et stort ansvar for regjeringen.

Spørsmålet mitt er: Hva vil regjeringen gjøre? Kan den garantere at noe vil bli gjort med det? Og hvilket ansvar tar regjeringen for det?

Statsminister Erna Solberg [10:29:06]: Regjeringen har tatt ansvar for det. Vi har fått en plan fra 7. mai. Vi har beredskap som er til stede. Forsvaret stiller med helikoptre. Vi håndterer den situasjonen som er for øyeblikket. Det er en vanskelig situasjon, som vi håper vi raskt finner en langsiktig løsning på. Men på veien dit sørger vi for bedre beredskap gjennom å bruke andre virkemidler, som vi har gjort de siste dagene, og som man ser også har gitt kapasitet som er bedre, og som er til stede. Det anbudet som er lagt ut, gir også bedre kapasitet enn det vi har hatt så langt. Når det blir innført, får vi altså bedre beredskap for å kunne sende syke med lufttransport.

Kjersti Toppe (Sp) [10:29:59]: Anbodsprosessen i luftambulansetenesta er ikkje noko mindre enn ein stor skandale. Den inhabile styreleiaren, manglande risikoanalyse, lekkasje av konkurransesensitive opplysningar og tilbydar med færrast fly, færrast pilotar og dårlegare beredskap vann. Det er manglande krav til verksemdoverdraging, der ein heilt bevisst har gambla med det aller viktigaste, nemleg dei erfarne tilsette. Men det aller verste er at ein har administrerande direktørar i helseføretaka som ikkje viser nokon anger, ingen sjølvkritikk. Dei sa i høyringa at dei ikkje kunne ha gjort noko annleis. Dei seier at dei håpar, trur og reknar med at beredskapen er sikra framover.

Eg høyrer statsministeren slå fast at det er regjeringa som har ansvaret. Spørsmålet mitt er: Kan statsministeren garantera for beredskapen når helseføretaksdirektørane ikkje kan det? Og korleis vil statsministeren løysa denne situasjonen heilt konkret?

Statsminister Erna Solberg [10:31:03]: Jeg viser til mine tidligere svar. Vi har altså siden vi ba om en plan 7. mai fra helseforetakene, fått en plan som gjør at vi har sikret ekstra kapasitet, bl.a. fra Forsvaret. Vi ser at situasjonen har normalisert seg mer når det gjelder flykapasiteten, og vi jobber for å ha beredskapsplaner – gitt at man ikke kommer til enighet, og at det blir flere som sier opp til høsten.

Kan vi garantere for enhver beredskap? Nei, men vi har god beredskap. Det har vært situasjoner hvor vi ikke kunne fly i nord i det hele tatt. Under askeskyen var store deler av denne tjenesten nede. Da hadde man kompenserende tiltak – andre tiltak som man måtte gjøre. Vi kommer alltid til å jobbe for å sikre at vi har best mulig beredskap, slik at syke får den behandlingen de skal ha – både i sykehus og med hensyn til transporten som gjør at de kommer raskt til det best tilgjengelige helsepersonellet i den enkelte region. Det er altså nå planer som er oppe og går – det fungerer. Så må vi gå videre og følge situasjonen tett. Det ansvaret tar vi.

Kjersti Toppe (Sp) [10:32:08]: Eg spurde ikkje om statsministeren vil jobba for beredskapen, det rekna eg med. Eg spurde om statsministeren vil garantera for beredskapen, og det kan, som helseføretaksleiarane, heller ikkje statsministeren. Det synest eg er ganske alvorleg i og med at vi har ein beredskapssituasjon i luftambulansetenesta som er ganske alvorleg. For å fly luftambulanse på kortbanenettet må ein ha erfaring. Den viktigaste måten å sikra denne kompetansen på er å setja krav om verksemdoverdraging.

Når vi les det som har kome opp i samband med saka vi har til behandling, viser det seg at helseføretaka heilt bevisst har gambla på dette. Dei skal konkurrera på løns- og arbeidsvilkåra til arbeidarane fordi dei skal spara pengar.

Mitt spørsmål til statsministeren er om ho ikkje ser at ein no må sikra verksemdoverdraging. Eller støttar ho helseføretaka sitt bevisste val med å setja erfaringskompetanse ut på anbod?

Statsminister Erna Solberg [10:33:14]: Jeg er opptatt av at alle penger vi bruker i helsesektoren, brukes best mulig: best mulig beredskap, best mulig helsebehandling, flest mulig som får behandling for sine utfordringer. Det betyr at helseforetakene også selvfølgelig skal se på om de er kostnadseffektive i alle leddene i tjenestene. Men det skal ikke kompromisses på kvalitetskrav. Kvalitetskravene ligger i bunnen, og de er altså oppfylt i dette anbudet – hvilken kvalitet man skal ha i levering av tjenesten.

Det er ikke de som har fått det nye anbudet, som nå er utfordringen. Det er de som har det inneværende anbudet som ikke lenger klarer å levere det de er forpliktet til. I noe av diskusjonen her høres det ut som om det er det nye selskapet som misligholder eller ikke leverer. De har ikke begynt å levere, det er det gamle selskapet som nå ikke klarer å levere. Da setter vi inn tiltak for å sikre at beredskapen er god. Og det er ikke feil å ha som motiv å bruke mest mulig av skattebetalernes penger til helsesektoren til behandling av syke, til behandling av mennesker som trenger hjelp – at man får mest mulig ut av disse pengene for å gi hjelp i helsesektoren.

Audun Lysbakken (SV) [10:34:30]: Nå er det anbudskaos både i luftambulansen og i jernbanen, og det er slik det går når en har en altfor blind tro på markedet. Det vi har hørt til nå i denne spørretimen, er at statsministeren gjentar og gjentar de kortsiktige tiltakene som gjør situasjonen litt bedre akkurat nå. Det statsministeren er helt ute av stand til å si noe om, er hva som skal gi trygghet for folk i nord på sikt, og bekymringen nå er ikke minst hva som kommer til å skje til høsten.

Statsministeren er opptatt av alt vi ikke kan gjøre – hvorfor det ikke går an å annullere kontrakten, og hvorfor det ikke går an å kreve virksomhetsoverdragelse. Men vi må jo sette mennesker foran markeder, og da er det aller viktigste ikke hensynet til anbudsregler, men hensynet til folk i nord.

Statsministeren sa i sted at hun var forberedt på at noe måtte gjøres hvis de kortsiktige tiltakene ikke virker, men det store spørsmålet gjenstår: forberedt på hva?

Statsminister Erna Solberg [10:35:38]: For det første er det ikke kaos i jernbanesektoren; det er politisk streik. Det er en politisk streik; det er ikke kaos. Det er en konkurranseutsetting som tidligere har gitt bedre tjenester og bedre tilbud, og det synes vi er bra, for vi er opptatt av at folk får det beste tilbudet for de pengene vi faktisk bruker i offentlig sektor. Men på kort sikt har vi altså løst den situasjonen som akutt oppsto.

Vi vet at det er sårbarheter hvis man ikke kommer frem til gode løsninger mellom partene som nå forhandler om den nye kontrakten, men vi vet altså at vi har en kontrakt fra neste år, som vi er helt sikre på at Babcock kan klare å levere på, og som det ikke er noen grunn for oss til å stille spørsmål ved om de klarer å levere på. Det er altså ett år frem. Hvis det da skulle vise seg at dette akselererer, jobber vi nå med de planene som trengs.

Det er en vanskelig situasjon. Det er ingen kvikkfiks knyttet til dette, men det er altså slik at vi har tatt på alvor de utfordringene som er her. Derfor har vi vært i tett dialog etter at situasjonen oppsto – nettopp for å ha andre beredskapstiltak.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:36:59]: Det er uholdbart at vi har havnet i en situasjon der vi har en sviktende luftambulansetjeneste med mulighet for fare for liv og helse. Spesielt er det dramatisk i områder der alternativet er timevis i bil.

Det er regjeringens ansvar, ene og alene, å sikre et godt luftambulansetilbud i vårt land. Når flertallet i denne sal delegerer dette ansvaret til foretakene som i anbud viser at de er villige til å ta risiko, de er villige til å la være å ha risiko- og sårbarhetsanalyser for et så sårbart område som luftambulansetjenesten er når en blir alvorlig syk, er mitt spørsmål til statsministeren: Opplever statsministeren at regjeringen har god politisk styring og kontroll av sykehusene og luftambulansetjenesten gjennom den delegerte foretaksmodellen som nå viser seg ikke å fungere?

Statsminister Erna Solberg [10:38:03]: Vi har en situasjon som jeg har sagt har vært alvorlig, og der noen døgn har vært uholdbare når det gjelder beredskapen. Det betyr selvfølgelig at også helseforetakene er nødt til å se på hvordan vi kan forhindre at slike situasjoner oppstår fremover. Noe av det dreier seg om at de som er leverandører, også må sørge for at de har evne til å levere her, selv om de taper, med tanke på den lange avstanden det er mellom en anbudsinngåelse og overgangen til nytt anbud. Den evnen har åpenbart ikke vært til stede her. Det bør man selvfølgelig være mye tydeligere på, både i anbudsinngåelser og i systemet. Det dreier seg bl.a. om slike ting som hvor lang oppsigelsestid en har, hvordan en sikrer dem som jobber der, hvordan en løser slike utfordringer. Så tror jeg ikke vi skal underslå at det også foregår noe annet. Det har vært en betydelig endring for en gruppe som har vært en veldig høytlønt gruppe i Norge, flyvere, og det har vært et veldig press i det markedet. Det betyr at det er helt andre lønninger og andre goder nå enn det var tidligere. Det gjør også at dette blir enda vanskeligere, slik situasjonen er. Men vi skal ha læreprosessen, og vi skal sikre en god beredskap hele tiden.

Audun Lysbakken (SV) [10:42:00]: Jeg tviler ikke på at saken har vært korrekt håndtert fra norsk side, men mitt spørsmål handlet om hvem det er vi faktisk samarbeider med i disse krigene i Midtøsten. For grunnen til at flere partier på Stortinget var imot å delta i dette treningsoppdraget, var nettopp frykten for at det ikke ville være mulig å føre tilstrekkelig god kontroll, kanskje også at Norge selv ikke var tilstrekkelig inne i den amerikanskledede utvelgelsesprosessen til at vi kunne vite at dette var styrker vi kunne stå inne for å samarbeide med. Og når regjeringen da selv beskriver dette som en alvorlig episode, er det, mener jeg, naturlig å be statsministeren svare på akkurat det: Mener statsministeren at Norge har hatt – og har, for operasjonen fortsetter jo – god nok kontroll på hvem det er vi faktisk samarbeider med?

Statsminister Erna Solberg [10:42:57]: Akkurat denne operasjonen fortsetter ikke. Det mandatet, og alt, er jo endret, i form av at vi ikke lenger driver den typen opptrening, men vi driver opptrening i Irak – bare for å understreke det. Dette er en av de tingene vi har avsluttet fordi vi mener at situasjonen har endret seg betydelig knyttet til dette.

Så er det slik at ingen av oss har gitt inntrykk av at vi alltid i slike situasjoner kommer til å møte og trene folk som har samme menneskesyn, samme internasjonale rettssyn, samme forpliktelser; det er jo en del av det vi har med oss for å lære vekk som en del av hele treningsopplegget vi har når vi er ute. Men det vil kunne skje episoder.

Denne episoden har vært håndtert riktig. Dette ble stoppet. Dette ble håndtert og rapportert om, og det var klarhet om at norske soldater ikke kunne fortsette å trene uten at den situasjonen vi opplevde da, ble løst. Og den ble løst.

Vi er i situasjoner for å skulle slå tilbake en terrororganisasjon som ISIL. Så må man ikke minst alliere seg med dem som har røtter i disse områdene (presidenten klubber). Vi kan selvfølgelig si at vi ikke skal gjøre slike ting og håpe at noen andre sikrer det. Jeg tror vi har gitt en merverdi i det vi har gjort.

Audun Lysbakken (SV) [10:44:10]: Den 2. mai holdt forsvarsministeren en redegjørelse i Stortinget om nettopp dette: den norske innsatsen i kampen mot ISIL og ikke minst treningsoppdraget. Alt det som fra regjeringens side var positivt med dette oppdraget, var med i den åpne redegjørelsen. Denne alvorlige episoden, altså det som kan være negativt for regjeringen i denne saken, var ikke med, og kom altså først fram etter at det ble stilt spørsmål om det. Er statsministeren enig i at opplysningene om denne alvorlige episoden burde vært inkludert i redegjørelsen 2. mai?

Statsminister Erna Solberg [10:44:50]: Hvis vi hadde hatt en episode hvor det var brudd på de retningslinjene vi har for hvordan våre soldater håndterer ting, ville det vært naturlig å si det til Stortinget i en slik redegjørelse. Det er det ikke i denne saken. Våre soldater har håndtert dette på den helt korrekte måten, i tråd med de retningslinjer og den resolusjonen som foreligger, og det ble håndtert. Da er det ikke nødvendigvis naturlig at dette skal rapporteres inn for Stortinget.

Audun Lysbakken (SV) [10:45:19]: Det synes jeg er en veldig spesiell uttalelse. Jeg tror alle forstår at disse opplysningene er viktige for Stortingets mulighet til å føre en opplyst debatt om dette.

Men la meg da gå videre, for Klassekampen skrev 20. april, etter et intervju med det som skulle være en lokal kommandant i Syria, at norsktrente styrker skulle ha deltatt i kamphandlinger mot andre enn ISIL, noe som i så fall ville være et klart brudd på de retningslinjene statsministeren og regjeringen tidligere har presentert for Stortinget.

Kan statsministeren nå bekrefte eller avkrefte at norsktrente styrker i den perioden den norske treningen foregikk, har deltatt i krigshandlinger mot andre enn ISIL?

Statsminister Erna Solberg [10:46:03]: Jeg svarte på noen av de oppslagene i forrige spørretime, og én ting er tydelig og klart: at norske soldater har et mandat til ikke å delta i krigshandlinger. De skal monitorere, de skal følge, og så har de rett til selvbeskyttelse. Retten til selvbeskyttelse vil uansett også gjelde om andre angriper enn de man egentlig har som mål å trene for å slåss mot. Så i den grad man blir beskutt eller angrepet av andre, har man rett til selvbeskyttelse i slike situasjoner uansett.

Audun Lysbakken (SV) [10:46:41]: Det var ikke det jeg spurte om, men hvem de norsktrente styrkene har kjempet mot. Og da kan jeg friske opp statsministerens hukommelse, for det er riktig at hun har snakket om dette før i en spørretime, det var 18. april. Da sa hun, og jeg siterer:

«De opplysninger som i dag er fremkommet, er hva disse styrkene har gjort etter at Norge har avsluttet sitt oppdrag og ikke lenger har deltatt med trening på dette, fordi vi territorielt har slått tilbake IS (…)».

Men så kom det et nytt oppslag i Klassekampen to dager etterpå, der påstanden altså er at norsktrente syriske styrker har kjempet mot andre enn ISIL i den perioden treningen pågikk. Så da er spørsmålet om det statsministeren sa i Stortinget 18. april var riktig, og det som sto i Klassekampen den 20. april var feil.

Statsminister Erna Solberg [10:47:31]: Dette er på et detaljnivå som jeg mener i tråd med det som er grunnlaget for muntlig spørretime, ikke er nødvendig at en statsminister skal kunne svare på, rett og slett fordi det er her og nå.

I forrige spørretime svarte jeg på et medieoppslag som var knyttet til det, og den handlingen som det var snakk om, var etter, og hvis spørreren vil ha detaljert svar på dette, må vi ha muligheten til å gå gjennom det.

Jeg minner om at grunnlaget for muntlig spørretime, i den instruksen som ligger til grunn, er at det skal være overordnede spørsmål. Hvis man går ned i detaljer, står alltid en statsråd eller en statsminister i fare for å si ting som er feil, og kan i ettertid heller ikke stilles til samme ansvar for det. Så jeg tror at dette må det bli gitt oppfølgende svar på i tråd med det som er basisen for det.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:51:40]: Eg takkar for det gode svaret. Eg er einig i at det er viktig at me er med på å bidra enda meir, men òg at me legg eit større press på ikkje minst dei som reelt sett kan bidra til ei endring. Men i nettopp denne konflikten er humanitær hjelp veldig viktig.

Det har blitt dokumentert at alle sider i denne konflikten har stått for grove brot på folkeretten. Det har vore angrep på sjukehus, hindring av humanitær hjelp og drap på sivile. Alle dei krigførande partane er skuldige i grove lovbrot mot born i denne konflikten.

Krigshandlingane er moglege bl.a. fordi land sel militært materiell til dei krigande partane. Òg Noreg tener pengar på sal av militært utstyr til dei krigførande partane. Kristeleg Folkeparti krev ein stans av all eksport av forsvarsmateriell og fleirbruksvarer til land i den Saudi-leia koalisjonen.

Mitt spørsmål er: Er regjeringa villig til å stanse eksporten av forsvarsmateriell til dei som krigar i Jemen?

Statsminister Erna Solberg [10:52:44]: Disse spørsmålene behandles i Stortinget hvert eneste år. I den forbindelse har vi redegjort ganske grundig for hva slags type materiell det er snakk om. Det er f.eks. ikke åpent for salg av våpen og ammunisjon til Saudi-Arabia, som er ett av landene som bidrar i den krigen. Det er åpnet for salg av annet materiell, såkalt B-materiell. I en periode under den rød-grønne regjeringen var det åpent for salg av A-materiell til flere av landene, men vi er bekymret for det, og vi passer på at vi ikke selger det som er direkte krigførende våpen. Det er en del annet materiell, støttemateriell, som er der.

Fra 19. desember 2017 suspenderte vi gyldige eksportlisenser for A-materiell til De forente arabiske emirater. Nye eksportlisenser for A-materiell til De forente arabiske emirater kommer i denne situasjonen heller ikke til å bli innvilget av den norske regjeringen. Terskelen for å avslå eksportlisenser for B-materiell og flerbruksvarer for militær bruk til land som deltar i militære operasjoner i Jemen, er allerede senket. Så vi har gjort endringer knyttet til dette.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:53:55]: Eg takkar på ny for svaret. Eg vil vise til at Tyskland no har valt å stoppe sin våpeneksport til land som krigar i Jemen, og dette handlar på mange måtar om kva slags land Noreg ønskjer å vere, kva verdiar me står for, og kva signal Noreg skal sende. Eg høyrer at det er skjedd ei endring, men framleis bidrar me jo med våpen til dei krigførande partane. Dermed meiner eg at me både hamnar på feil side av historia og ikkje bidrar med det me kan gjere i denne situasjonen. Eg trur òg at folk flest har problem med å forstå kvifor norske folkevalde ikkje vel å stanse denne våpenhandelen.

Eg spør igjen: Vil regjeringa sjå om det er mogleg å setje foten ned og hindre at norsk krigsutstyr blir tatt i bruk i denne konflikten?

Statsminister Erna Solberg [10:54:56]: Jeg har lyst å problematisere ordet «våpen», for det er ikke det Norge har solgt til f.eks. Saudi-Arabia. Vi har ikke eksportlisens for våpen og ammunisjon. Det er såkalt flerbruksmateriell, som er støttemateriell som kan brukes til både sivile formål og forsvarsformål, som også er solgt. Og vi har altså senket terskelen for å avslå eksportlisenser til samtlige av disse landene. Det gjør vi ved at vi vurderer dette, slik at vi kan sikre oss mot å eksportere for bruk i nettopp Jemen. Men det er viktig å understreke at det er en lang rekke flere leveranser som står i eksportlisenssystemet fordi de kan brukes i tilknytning til militær bruk, men som i utgangspunktet ikke er våpen.

Terje Aasland (A) [11:00:38]: Jeg er meget forundret over statsministerens selvsikkerhet i denne saken. Tallgrunnlaget er ikke oppdatert. Det bygger på beslutningen fra 2014, og hvor forutsetningene er vesentlig endret i ettertid. Det som virkelig er spesielt, er at regjeringen foretar skreddersøm for kun ett rederi – kun ett rederi – en skreddersøm som gjøres uten et oppdatert tall- og faktagrunnlag. Det er både spesielt og underlig at endringen gjennomføres når vi så sent som i går kveld kunne lese på nrk.no at næringsministeren ikke ville avvise at Color Line ikke lenger ville tjene penger på å flytte. I beste fall har regjeringen argumentert mot bedre viten. I verste fall har regjeringen utvilsomt medført betydelig usikkerhet i tilknytning til Stortingets behandling av denne saken sist mandag.

Mener statsministeren at det nå er betryggende at regjeringen fatter en beslutning med såpass omfattende konsekvenser, uten at tallene er oppdatert og konsekvensene for rederiet bedre utredet?

Statsminister Erna Solberg [11:01:38]: Det er en inkonsekvens fra spørreren når han sier at vi ikke kan ta utgangspunkt i ett selskap, og så argumenterer bare med det ene selskapets egen kostnadsoversikt og annet. Vårt utgangspunkt som regjering er ikke å ta et øyeblikksbilde av hvordan situasjonen er. For øyeblikket har vi en lavere kronekurs enn vi hadde i 2014. Vi har forbedret mange andre økonomiske rammebetingelser for næringslivet under denne regjeringen. Det gjør jo at drift på mange områder blir bedre, men vi har sett at det vi gjorde i forbindelse med fartsområdet – hvor vi utvidet ordninger og gjorde forbedringer for norske sjøfolk på enkeltområder – dreier seg om å sikre flere arbeidsplasser i Norge. Det er tillatt å være fullstendig uenig i den vurderingen, men det er altså ikke en vurdering av at vi løper redernes løp, eller at vi driter i – unnskyld at jeg sier det, president – at vi ikke bryr oss om de rammevilkårene som folk har i Norge. Tvert imot er vi opptatt av det. Derfor har vi vært opptatt av at det er bra å sikre stabiliteten rundt dette selskapet med gode rammebetingelser.

Terje Aasland (A) [11:02:43]: Jeg understreker at inkonsekvensen i denne saken ikke kommer fra spørreren, men fra regjeringen. Da Stortinget behandlet denne saken på mandag, var det veldig tydelig at næringsministeren ikke hadde oppdatert kunnskap om sakens fakta. Han manglet et oppdatert faktagrunnlag. Han visste ingen ting om habiliteten til dem som utarbeidet deler av beslutningsgrunnlaget tilbake i 2014. Vi ville vite noe mer om rammebetingelsene for utenriksferger med ruter til havner utenfor Norden som står registrert i NOR. Vi ville vite noe om regjeringens vurdering av hvilke rammevilkår som gjelder mellom NOR, NIS, DIS og andre internasjonale registre. Ja, sånn kunne jeg holdt på. Men vi fikk altså ingen svar fra næringsministeren i denne saken som på noen som helst måte gjorde beslutningsgrunnlaget trygt.

Har statsministeren en forståelse av at næringsministeren framstår som betydelig svekket og med mindre tillit når han ikke kan svare på slike relevante spørsmål i en sak som kan ende med at mer enn 700 norske sjøfolk mister jobben og dermed tryggheten?

Statsminister Erna Solberg [11:03:41]: Det vi gjør med dette, er å sikre nettopp sjøfolkene på disse båtene med de endringene vi totalt har gjort, mens de som har restaurant-, butikk-, kjøkken- og hotelldrift innenfor det, sannsynligvis ikke vil fortsette å være norske ansatte med den ordningen som er. Men i tillegg sikrer vi da alle de støttefunksjonene som er knyttet til land, det å ha driften fra dette selskapet, og det har altså konsekvenser. Jeg skjønner at Arbeiderpartiet er opptatt av at de skal sikre disse jobbene, men vil som resultat kanskje oppleve at alle jobbene forsvinner. Det er en risiko Arbeiderpartiet selv får vurdere og ta ansvar for.

Terje Aasland (A) [11:04:39]: Tusen takk for det, president.

Jeg synes det er viktig å få avklart at vi i Arbeiderpartiet er opptatt av en komplett maritim klynge, inkludert dem som jobber om bord i fergene. Det er også flertallet i Stortinget. Flertallet i Stortinget var sist mandag veldig bekymret for at det tallgrunnlaget som regjeringen baserer sin beslutning på, er utdatert og ikke oppdatert. Derfor var det en veldig klar flertallsmerknad da vi behandlet denne saken, om at en ønsket at regjeringen skulle gå gjennom dette grunnlaget, vurdere tallgrunnlaget, ha kontakt med Color Line om behovet osv., og så legge fram disse resultatene for Stortinget. Vi spurte næringsministeren gjentatte ganger om han ville forsikre oss om at vi fikk dette forelagt for Stortinget, før regjeringen fatter en beslutning som ender med en forskriftsendring som gjør at Color Line kan flagge fra NOR til NIS. Vi fikk ikke noe svar, selv om det er flertallets klare forutsetning.

Jeg spør derfor statsministeren om hun nå kan forsikre Stortinget om at regjeringen vil følge opp stortingsflertallets klare forutsetning om at det tas en samlet gjennomgang av forutsetningene som ble lagt til grunn for den varslede endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger, og legger fram resultatet av dette for Stortinget før eventuelle endringer gjennomføres?

Statsminister Erna Solberg [11:05:56]: Vårt utgangspunkt er at vi som en mindretallsregjering alltid vil følge opp forslag som vedtas i Stortinget, og komme tilbake igjen med utredninger og annet som gjøres. Det er mulig man stiller krav som går for langt til å gå inn i en enkeltsak og et enkeltspørsmål knyttet til det som er et viktig prinsipp, men la meg understreke en ting: Det som er viktig i årene fremover, er å sørge for at vi har en helhetlig maritim klynge. Denne regjeringen har bl.a. sikret dette ved å bruke mer innovasjons- og nyskapingsmidler knyttet til å utvikle mer teknologi, sørge for at vi har gode ordninger. Vi mener at de endringene vi har gjort, både i ordningen for sjøfolk og i kompensasjonen for lønnen deres, men også skattereglene, er en viktig del av det. Men i det innledende spørsmålet fra representanten hørtes det ut som Arbeiderpartiet nå hadde angret på at de etter hvert snudde og var med på at vi skulle sikre båteierne gjennom et godt skatteregelverk. Det håper jeg bare var et retorisk forsøk på en perle og ikke et reelt standpunkt fra Arbeiderpartiet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:07:09]: For Senterpartiet er det grunnleggende viktig at også arbeidsmaurene i samfunnet, de som holder Norge i gang hver dag med praktisk arbeid, får del i reallønnsutviklingen. Men norske lønns- og arbeidsvilkår er under sterkt press nedover for disse arbeidsfolkene. For sjøfolk har det vært situasjonen lenge.

Det norske fellesskapet gir store økonomiske ytelser til rederiene for å sikre norsk virksomhet og norske ansatte. Sånn må det være, mener Senterpartiet. Norge uten skipsfart er ikke Norge. Senterpartiet arbeider for en samfunnskontrakt mellom rederi, sjøfolk og det norske samfunnet til beste for alle. Nettolønnsordningen er en nødvendig del av det. Dersom regjeringa endrer fartsområdeforskriften for utenriksferjer, kan Color Line bytte bort nettolønnsordningen for norske sjøfolk med billigere utenlandske sjøfolk på de to ferjene som går mellom Oslo og Kiel. Kristelig Folkepartis Reiten sa 28. mai at det ikke er noe poeng for Kristelig Folkeparti «å gjennomføre endringer i regelverket for å redusere statens utgifter til refusjonsordningen for sjøfolk». Er statsministeren enig med Kristelig Folkeparti?

Statsminister Erna Solberg [11:08:12]: Først vil jeg få lov til å si at jeg er glad for at Senterpartiet står på det standpunktet som de også hadde den gangen jeg sammen med Gudmund Restad laget det første skatteregimet for rederiene, fordi de nettopp hadde en tanke om at man må ha et helhetlig system som gjør at man får hele klyngen til stede. Det er klart at det også var viktig for at vi skulle ha norske arbeidsplasser. Nettolønnsordningen er en viktig del av det. Derfor har vi utvidet nettolønnsordningen til at flere grupper har kommet inn. Men det er av og til et valg, hvor det kan bli et spørsmål, for hvis vi sier at vi skal ha akkurat sånne regler i Norge, tror vi at vi berger noen arbeidsplasser, men faktum er at vi taper mange flere, fordi man da flytter virksomheten ut av landet. Derfor er det det som egentlig er dimensjonen regjeringen står i – spørsmålet om faren for at også Color Line, som andre selskaper har gjort før, flytter ut fra å ha resten av aktiviteten sin basert i Norge.

Bjørnar Moxnes (R) [11:13:19]: Det var et tydelig svar på at regjeringspartiene ikke kommer til å gi flertall til Arbeiderpartiet og Kristelig Folkepartis forslag, om jeg forstår Erna Solberg rett. Det kan hun eventuelt rette opp i svaret sitt.

Det er rart at Erna Solberg har tiltro til at selskapet Babcock kommer til å ta over på en god måte 1. juli neste år, for selskapet er ikke et opprettet og godkjent norsk flyselskap. De har ennå ikke folk, hangarer, flymaskiner, norske erfaringer, godkjente piloter eller etablerte samarbeidsrelasjoner med helsevesenet.

Hvordan tror Erna Solberg at Babcock, som per dags dato er ribbet for troverdighet og både folkelig, faglig og politisk støtte, kan bli trodd på at de er i rute, som de selv sier, når de fullstendig mangler organisasjon, kompetanse og strukturer bare ett år før de skal være fullt operative med ansvar for hele den norske ambulanseflyoperasjonen?

Statsminister Erna Solberg [11:14:19]: Jeg skjønner at dette er en situasjon som er vanskelig, og sånn det er nå, må vi håndtere den. Men Rødts agenda her er en helt annen. Rødts agenda er jo et generelt angrep på anbudsregimet. Å mistenkeliggjøre at noen som har levert et anbud, som kvalitativt er vurdert å kunne levere på dette, og som faktisk leverer denne typen tjenester i mange land rundt omkring i verden, er i stand til å levere tjenestene i Norge til neste år, blir en posisjon jeg mener vi som politikere, som har ansvar for å være ryddige i reglene og prosessene vi har, ikke kan ta.

Dette er et selskap som har erfaring med å levere denne typen tjenester. De har vunnet et anbud. Det er selskapet som har anbudet i dag, som ikke klarer å levere på sitt anbud, og det er derfor vi er i en alvorlig situasjon, som vi altså håndterer.

Bjørnar Moxnes (R) [11:15:22]: Det er jo Høyre som setter anbudsregimet over enkeltmennesket. Vi ser at anbud kan fungere for, la oss si, å bygge et hus, men ikke for å drive en tjeneste som er samfunnskritisk, og hvor anbudsprosessen altså gjør at piloter, teknikere og mekanikere med kompetanse vi er helt avhengige av for å kunne drive tjenesten over sommeren, slutter. Her må Høyre legge vekk skylappene sine og heller finne praktiske løsninger som kan redde tjenesten over sommeren.

Det er ikke sånn at det å holde seg til Babcock og fortsette med ekstratiltakene er gratis. Etter hva vi har fått opplyst, vil man basert på tallene så langt bruke over 100 mill. kr på disse ekstratiltakene hvis de videreføres fram til Babcock tar over 1. juli neste år. De skal da ta over med færre piloter og færre fly enn vi har hatt med Lufttransport.

Hva vil bli den endelig beregnede prislappen på ekstratiltakene fra regjeringens side for å berge dette?

Statsminister Erna Solberg [11:16:29]: Jeg mener at det ikke er prislappen på ekstratiltakene som er viktig i denne sammenhengen. Det er faktisk at vi gir en god beredskap til folk som trenger det. Vi er i en situasjon hvor en leverandør ikke klarer å levere på det inneværende anbudet. Da setter vi i gang tiltak fordi vi ikke setter anbud eller jusen foran mennesker. Vi setter inn andre tiltak for å sikre at vi har gode tjenester i den perioden tjenesteleverandøren faktisk ikke leverer dem.

Det er derfor dette har kostet mer på kort sikt. Vi har sagt at vi skal være med på å vurdere spørsmålet om en offentlig drevet virksomhet, men det er ikke sikkert at det offentliges og helseforetakenes primære oppgave er å drive et flyselskap og servicefunksjoner knyttet til dette. Uansett hvordan en skulle organisere dette i det offentlige, ville betydelige deler av det helt sikkert vært på anbud for å gå til de fagmiljøene som kan gjøre dette på en god måte.

Jeg tror vi får best helsetjenester ved at helsetjenesten sørger for at den er best på sin kjerneoppgave, nemlig å behandle pasienter.