Stortinget - Møte mandag den 28. mai 2018

Dato: 28.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 264 S (2017–2018), jf. Dokument 8:122 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [15:23:13]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om en stortingsmelding om norsk næringsmiddelindustri (Innst. 264 S (2017–2018), jf. Dokument 8:122 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [] (ordfører for saken): I Dokument 8:122 S, et representantforslag fra flere av Senterpartiets stortingsrepresentanter, ber de regjeringen om å legge fram en stortingsmelding om norsk næringsmiddelindustri.

I utgangspunktet er det en ganske vesentlig industri for oss som folk og som forbrukere. Vi er ikke bare én gang, men flere ganger i løpet av dagen innom et eller annet produkt som næringsmiddelindustrien på en eller annen måte har levert til oss som forbrukere. Så det berører oss mye. Det er viktig at det har høy kvalitet, at det er god effektivitet, og at vi som forbrukere betaler en riktig pris for en vare. Det utgangspunktet er viktig å ha med seg i tankene omkring en stortingsmelding eller ikke om næringsmiddelindustrien.

Det andre er at denne næringen er ganske utfordret i en konkurransesituasjon. Vi har ikke minst sett det i løpet av det siste halve året, da sukkeravgiften og utfordringene knyttet til den har vært et tema innenfor næringsmiddelindustrien. Likeledes har importgrensen på 350 kr gitt utfordringer for næringsmiddelindustrien. Så det er en næring som er veldig utsatt for konkurranse, og det er en sårbar industri.

Det som er det fantastiske med industrien, er at den ikke bare berører oss som forbrukere flere ganger om dagen, den er også stort sett til stede over hele landet, og den sysselsetter svært mange. 51 000 mennesker er på en eller annen måte knyttet til en landbasert industri, enten det er sjømatindustrien, drikkevareindustrien eller næringsmiddelindustrien. Så det er en vesentlig industri for Norge.

Komiteen gjennomførte et seminar i forbindelse med behandlingen av Dokument 8-forslaget, og i seminaret, der de ulike aktørene i tilknytning til næringsmiddelindustrien var representert, ble det samstemt uttrykt at det var behov for å få fram en stortingsmelding om næringsmiddelindustrien. I seminaret kom det også fram at man ikke måtte stanse ved den landbaserte næringsmiddelindustrien, men også ta med den sjøbaserte. Det er relevante spørsmål som kunne vært belyst i en slik stortingsmelding: rekruttering, kompetanse, forskning, digitalisering, robotisering, investeringsbehov i tiden framover, konkurranseforhold osv. – nettopp fordi det er viktig for oss som nasjon og som forbrukere at vi har en konkurransekraft i næringsmiddelindustrien som bærer seg over tid. En stortingsmelding kunne slik sett vært med på å legge viktige premisser for tiden framover.

Det var overraskende at da vi begynte å behandle dette i komiteen, viste det seg at det ikke var flertall for en slik stortingsmelding. Noen mente det var unødvendig, at vi hadde hatt en stortingsmelding som omhandlet industrien, og at de generelle rammebetingelsene kanskje er det viktigste. Det andre var at vi skal ha en handelsmelding, og at det i handelsmeldingen vil være naturlig å berøre næringsmiddelindustrien.

Jeg synes ingen av de svarene er gode nok. Jeg synes næringsmiddelindustrien hadde fortjent en egen stortingsmelding, og ikke minst at en gjennom stortingsmeldingen hadde trukket opp viktige forutsetninger for framtiden. Derfor er det synd at vi i dag ikke samler oss i Stortinget om å be regjeringen lage en slik stortingsmelding – om en næringsmiddelindustri som er usedvanlig viktig for oss som forbrukere, men også for oss som nasjon og land, ikke minst med bakgrunn i at den inngår i en komplett verdikjede for bearbeiding av bl.a. mat. På den bakgrunnen er jeg skuffet over at f.eks. Kristelig Folkeparti ikke er med og gir sin støtte til denne stortingsmeldingen. Men det må vi leve med. Jeg håper likevel at vi kan få tilslutning til det mindretallsforslaget som fremmes av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, for jeg tror det er mye klokt i å få en stortingsmelding om næringsmiddelindustrien, som er så pass viktig.

Presidenten: Da har representanten Terje Aasland tatt opp forslaget fra mindretallet.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Næringsmiddelindustrien er en svært viktig del av næringslivet vårt. Det er den største fastlandsindustrien, og den favner om matproduksjon fra hav og land samt en betydelig drikkevareproduksjon. For både havbruk og landbruk er en solid næringsmiddelindustri en viktig del av grunnlaget for produksjonen. I stor utstrekning kan vi si at det som er godt for næringslivet i Norge, er også godt for næringsmiddelindustrien i Norge. De siste årene har det vært gjennomført et forenklingsarbeid beregnet til å spare næringslivet for 15 mrd. kr, og vi har forpliktet oss til å legge til rette for ytterligere forenklinger som skal spare nye 10 mrd. kr. Dette kommer selvfølgelig også næringsmiddelindustrien til gode.

Videre er innretningen av skattepolitikken slik at den også bidrar positivt og gir næringen større forutsigbarhet og mer konkurransedyktige vilkår. Summen av vår politikk for næringslivet kommer med andre ord alle aktørene til gode.

Det er likevel iblant slik at man trenger et litt ekstra dypdykk i enkeltområder, slik f.eks. en stortingsmelding gir anledning til. Det er derfor prisverdig at forslagsstillerne har oppdaget dette området, men det er, for å låne et uttrykk fra våre ærede konkurrenter, for lite, for sent. Det er allerede to meldinger som Stortinget har hatt til behandling, som har berørt næringsmiddelindustrien. Den ene het Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende, og den andre meldingen het Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon. Disse to, sammen med den varslede handelsmeldingen, gir grunnlag for å si at området allerede er godt dekket av stortingsmeldinger.

Det er også andre prosesser som tar for seg deler av bransjens utfordringer. Blant annet skal vi senere i dag behandle en sak om lov om god handelsskikk samt utredninger av ulike tiltak. Videre har det nylig vært høringer om to ulike utredninger. Den ene het Rapport om etableringshindringer i dagligvaresektoren, og den andre var en utredning om muligheten for å etablere en inngrepshjemmel mot ensidige handlinger. Det er altså mange ulike prosesser og meldinger som sammen med den næringsvennlige politikken de siste årene gir grunnlag for å si at næringsmiddelindustrien og dens rammebetingelser er godt ivaretatt og er et område som det jobbes kontinuerlig med. Jeg forutsetter at regjeringen kommer til å samle trådene fra de to nevnte utredninger og også se på utredningene som vi ber om senere i dag, i sammenheng når vi skal fatte vedtak om balansert makt i verdikjeden for dagligvarer.

Det er også flertallets forventning at den kommende handelsmeldingen tar opp de områdene som eventuelt ikke allerede er dekket av de nevnte utredninger og de to behandlede stortingsmeldingene.

De aller fleste bransjene i Norge står midt oppe i en stor omstilling. Det er krevende. For at også næringsmiddelindustrien skal klare denne omstillingen og fortsatt drive med innovasjon og utvikling, er det viktig at vi fortsetter med tilpasninger i skattesystemet som fremmer vekst og omstilling, slik vi har gjort til nå. Jeg er glad for at Stortinget også kan være med på å forenkle og forbedre. Det ville være gammeldags å be om et ekstraarbeid på et område som allerede er så godt dekket. Da kan vi heller bruke skattebetalernes penger og offentlige ressurser på en mye bedre måte.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar for komiteen): Det går fram av svaret frå statsråden i denne saka at dei siste ti åra har næringsmiddelindustrien vakse og fått 3 600 nye tilsette. Annan industri har hatt eit fall på mesta 30 000 tilsette. Då konkluderer næringsministeren med at dei samla rammevilkåra for næringsmiddelindustrien er gode. Det viser forskjellen på korleis Høgre tenkjer og korleis Senterpartiet tenkjer. Me tenkjer at når ein del av industrien har hatt vekst, då må me leggja til rette sånn at me kan styrkja den veksten fordi nedgangen i annan industri er så stor. Me må satsa på vekst der det er moglegheiter for vekst. Det er eit faktum at industriproduksjonen i Noreg fell. Då bør me koma med politiske motsvar til det.

I industrimeldinga vart næringsmiddelindustrien – som består av 50 000 tilsette og har ei omsetjing på over 200 mrd. kr – behandla i eitt avsnitt. Det er eit avsnitt der regjeringa ganske lettvint seier at næringsmiddelindustrien vender seg til ein nasjonal marknad. Den nasjonale marknaden er avgrensa, og eigentleg var det det han hadde å seia om den saka. Senterpartiet tenkjer at ein svær del av dei næringsmidlane me bruker i Noreg, er importerte. Kan me leggja til rette for at ein større del av den produksjonen skjer i Noreg?

Komiteen hadde eit seminar der me stilte spørsmål om det var ønskjeleg med ei sånn melding. Me fekk eit svært klart svar frå industrien: Ja, det er ønskjeleg – ein industri som har brent seg på stortingsfleirtalet sin finn-på-politikk, der ein ei sein natt fann på ei sukkeravgift som ramma dei hardt, og at ein i samband med EØS-avtalens artikkel 19-forhandlingar og utfasing av Jarlsberg-eksporten i WTO, lovde dyrt og heilagt avbøtande tiltak, og så ser ein at ingenting skjer.

Eg forstår godt at industrien ønskjer ei slik melding. Det er ei næring som finst i heile landet, som tek utgangspunkt i primærnæringane, som er komplette verdikjeder. Då burde ein opna for å ha ei eiga melding om dette. Eg forstår godt at regjeringspartia ikkje ønskjer dette. Men det som for meg er den store gåta i det heile, er: Kva tenkjer Kristeleg Folkeparti på i denne saka, som er redd for å få ein samla politikk for næringsmiddelindustrien? Eg synest det er pinleg, og eg synest unnskyldningane og forklaringane med andre meldingar er dårlege, fordi kjerneområdet for det næringsmiddelindustrien held på med, er ikkje, og vil ikkje bli, behandla i nokon av dei meldingane.

Senterpartiet er for lov om god handelsskikk. Senterpartiet er for ei stortingsmelding om varehandel. Ja, det var til og med Senterpartiet som føreslo at me skulle få det. Senterpartiet har den tilnærminga til politikk at me bør sjå samla på dette. Me bør ikkje finna på eit vedtak ei sein natt rundt forhandlingsbordet når ein begynner å verta skikkeleg trøtt og treng å dekkja inn utgiftene. Ein må leggja eit skikkeleg arbeid til grunn, og Stortinget må ta ei samla behandling av dette. Det hadde eg håpt me skulle få til for næringsmiddelindustrien. Det vil altså ikkje regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti ha noko av.

Då har ikkje Senterpartiet noko anna val enn å koma tilbake med eit nytt forslag, der me går gjennom dei tiltaka som me meiner er ønskjeleg å få gjennomført for næringsmiddelindustrien. Det kjem til å verta ei lang liste med konkrete tiltak. Så veit me at nokre vil få fleirtal i Stortinget, nokre vil ikkje få det. Eg meiner det ville ha vore betre å ha ein skikkeleg grundig prosess, der regjeringa først kom med synspunkta sine, og at Stortinget så behandla dette samla. Det er slik me utviklar god politikk for næringslivet i Noreg. Næringsmiddelindustrien er ein bransje i vekst, men det er også ein sårbar industri som fortener at me tek dei på alvor. Det er ikkje noka fillenæring. Det er ei næring som omset for over 200 mrd. kr, og ho hadde fortent større respekt enn det stortingsfleirtalet viser ho i dag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil først seie at eg synest det er eit godt forslag å få ei stortingsmelding på dette området. Vi har vore gjennom fleire år no der Stortinget har vedtatt ganske ambisiøse mål på felt som påverkar dette. På landbruksfeltet har vi vedtatt at vi skal auke sjølvberginga i dette landet, auke matproduksjonen i takt med befolkningsutviklinga, basert på norske areal. Berre det i seg sjølv – korleis skal vi oppnå det? Det er klart at dette ikkje berre er ein del av landsbrukspolitikken – her må ein tenkje heile næringsmiddelindustrien under eitt. Under behandlinga av havbruksmeldinga kom det – i kjølvatnet av det – ambisjonar om at ein skulle gange matproduksjonen frå oppdrett med fem dei neste ti åra. Det i seg sjølv er jo ein enorm ambisjon, og korleis ein skal handtere det, korleis ein skal sørgje for at dette ikkje berre er ein eksport av råvarer ut av landet, men at det faktisk fører til ein industri i Noreg, er eit nøkkelspørsmål som folk i næringa synest er vanskeleg å halde seg til. Dette er bakteppet, tenkjer eg, for at ein treng ein samordna, større strategi på dette området.

I tillegg kan nemnast at det skjer spennande ting også innanfor andre område. Det blei nemnt teknologi, eller bioøkonomi, der ein utnyttar biologisk avfall og biologiske ressursar til å skape ny industri. Da er det for meg heilt utruleg vanskeleg å forstå, å trengje gjennom den tankerekka som fører til at nei, dette skal vi ikkje ha ein nasjonal strategi for, dette skal vi ikkje sjå i samanheng. Da er eigentleg spørsmålet: Kvifor ikkje? Er det fordi regjeringa ikkje vil jobbe, at dei ikkje ønskjer å få oppgåver frå Stortinget? Er det fordi regjeringa berre vil ha dei oppgåvene dei sjølv finn på, og at dei i alle fall ikkje vil få noko pådytta frå Stortinget, av prinsipp, at dei berre skal finne på ting heilt på eiga hand? Eller er det fordi ein ikkje ønskjer stortingsmeldingar, men heller vil lage regjeringsstrategiar, så ein kan halde Stortinget og det demokratiske nivået unna? For meg er dette berre ville spekulasjonar, men ein stad inni der må nok svaret liggje.

Næringsmiddelindustrien er den einaste industrien som veks i Noreg i dag. Det kan eg godt forklare. Regjeringa vil sikkert ta på seg æra for det, på same måte som at vi har ein landbruksminister som tar på seg æra for at vi har hatt gode avlingar, at vi har hatt gunstig vêr for norsk matproduksjon, eller at vi har ein fiskeriminister som har tatt æra for at det er veldig god gyting i Barentshavet, at det har vore god ressurskontroll over tiår, og at vi dermed har mykje fisk i norske farvatn – at dette er regjeringas forteneste.

Men viss vi ikkje ser desse tinga i samanheng og har ei bevisstheit om demokratisk forankra strategi for næringsmiddelindustrien – da går spørsmålet over til Kristeleg Folkeparti. Det er på mange måtar Kristeleg Folkeparti som må finne balansen gjennom ønsket frå regjeringa om å få lov til å styre utan Stortingets innblanding. I denne saka har Kristeleg Folkeparti sagt at det er greitt – vi skal ikkje ha ei eiga melding på dette området. Eg er veldig spent på å høyre svaret frå Kristeleg Folkeparti. For meg er det heilt i det blå kva som er den eigentlege grunngivinga her, og kanskje den beste til å forklare dette er neste talar, så eg gir ordet til han – via presidenten. (Munterheit i salen)

André N. Skjelstad (V) []: Jeg har ikke tenkt å gjøre noe dypdykk i det representanten Reiten har tenkt å si, det får han gjøre selv.

Det er ingen tvil om at dette er en viktig næring, som finnes i hele landet. Jeg blir litt i stuss når jeg hører de to foregående representantene, som begge satt i næringskomiteen også i forrige periode. Da behandlet de både landbruksmeldingen og sjømatmeldingen, der det hadde vært naturlig – hvis de mente at dette var en tapt agenda – å se sammenhenger, som det for min del handler om.

Næringsmiddelindustrien er en del av det som jeg kaller en utvei for landbruket og også innenfor sjømat. Jeg klarer ikke å se at man løser bransjens utfordringer ved å ha x antall meldinger. Senest i fjor hadde vi en debatt i denne salen om landbruksmeldingen. Mye av dette hadde det vært naturlig at man adresserte da. Jeg tror ikke verden har forandret seg så mye siden da. Så er det heller ingen tvil om at mange av de gode innovasjonene er innenfor næringsmiddelindustrien. Det ser vi når vi er på besøk hos dem. Jeg blir forundret over at de – SV og Senterpartiet – er så blottet for å se sammenhengene og hvordan sammenhengene gjør seg gjeldende innenfor næringsmiddelindustrien.

Dette er som sagt komplette verdikjeder. Det handler ikke bare om å frikoble den ene biten, man er nødt til å se helheten. Jeg er ikke så sikker på at det er akkurat det som bringer industrien ut av Norge, at vi ikke henger med. Jeg tror at vi i større grad er nødt til å kunne samordne og tenke i større sammenhenger enn bare å dukke ned i hver enkelt bit av næringsmiddelindustrien.

Så er det også interessant det som representanten Pollestad klarte å adressere til Kristelig Folkeparti på nytt, finn-på-politikk, kalte han det – finn-på-politikk. Sukkeravgiften har representanter fra Senterpartiet over tid fremmet ganske mange ganger i denne sal som såkalt fornuftig politikk. I fjor var det plutselig opportunt å si at dette ikke var Senterparti-politikk, fordi Kristelig Folkeparti kom med det.

Så mener jeg helt og holdent, likeens som mange av høringsinstansene som vi hadde inne, at dette ikke er bra. Jeg håper at det går an å få det justert. Men jeg må si at korttidshukommelsen til Senterpartiet er til dels svært dårlig.

Steinar Reiten (KrF) []: Jeg registrerer at det er knyttet stor spenning til innlegget fra Kristelig Folkeparti. Det er hyggelig, for det viser at mange i salen erkjenner at vi for tiden har en viktig rolle å spille i norsk politikk. Jeg kan forsikre representanten Pollestad om at det skal mer til for å skremme Kristelig Folkeparti enn at andre partier ønsker en stortingsmelding. Jeg skal i det følgende prøve å gjøre greie for hvorfor vi mener at det nå ikke er nødvendig, ut fra de uavhengige og selvstendige vurderingene som vi har gjort.

Næringsmiddelindustrien er viktig for Norge og er vår største fastlandsindustri, som sysselsetter om lag 51 000 mennesker innenfor landbasert industri, sjømatbasert industri og drikkevareindustri. Næringsmiddelindustrien representerer et mangfold av bedrifter som er etablert over hele landet, og er av stor betydning for landets verdiskaping. Bedriftene foredler råvarer fra bl.a. norsk landbruk og fiskeri og er derfor av vesentlig betydning også for primærnæringene. Næringsmiddelindustrien er konkurranseutsatt og er avhengig av langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser. Denne industrien står sentralt innenfor bioøkonomien og i det grønne skiftet, og det er viktig å legge til rette for økt verdiskaping og framtidsrettede arbeidsplasser i næringen. Økt produksjon og verdiskaping, med utgangspunkt i verdikjeden for mat, vil være en viktig del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer, samtidig som det gir fastlandsøkonomien flere ben å stå på.

Det er ingen tvil om at næringsmiddelindustrien er en viktig del av norsk industri. Den er likevel vanskelig å skille fra annen industri når det gjelder rammevilkår og politikk. Industripolitikken var oppe til drøfting i fjor i forbindelse med industrimeldingen. Næringsmiddelindustrien var omtalt, men ikke utdypet mer enn annen industri. Landbrukspolitikken var oppe til drøfting i fjor i forbindelse med landbruksmeldingen, og resten av varekjeden ble omtalt. Den fiskebaserte næringsmiddelindustrien, som trolig har størst vekstpotensial, var omtalt i sjømatindustrimeldingen i 2016 og også i påfølgende fiskeripolitiske saker.

Skal vi bestille en stortingsmelding – med alt det arbeidet som ligger bak – må vi ha en klar formening om hvor vi skal med den. I denne sammenheng framstår det som at mange av problemstillingene er behandlet i nylig behandlede saker, eller ikke kan løsrives fra rammevilkår for øvrig.

Den kanskje viktigste problemstillingen for næringsmiddelindustrien er spørsmålet om maktforholdene i verdikjeden for mat. Den saken skal også debatteres i dag, i forbindelse med Dokument 8:170 S for 2017–2018. Når en samlet komité har levert en bestilling om problemstillingen, er dette heller ikke noe som trengs å belyses nærmere gjennom en stortingsmelding.

Konklusjonen fra Kristelig Folkepartis side blir derfor at det ikke er behov for en stortingsmelding om næringsmiddelindustrien nå. Kristelig Folkeparti vil derfor ikke støtte forslaget.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Vil regjeringen styre uten Stortinget? Det er selvfølgelig en fristende tanke av og til, når man sitter i en mindretallsregjering – men det ville jo vært et demokratisk mareritt. Hvis det var begrunnelsen, eller hvis Kristelig Folkeparti var så innmari lettskremte, skulle man jo tro at Kristelig Folkeparti ikke så ofte som de gjør, fant sammen med opposisjonen i saker, men det gjør de altså. Så jeg tror rett og slett ikke det har noe med det å gjøre.

Jeg tror det har noe å gjøre med det som blir sagt i salen her, og som også er konklusjonen i både flertallsmerknadene og mitt svar til komiteen, som ikke er en prinsipiell motstand mot at man skal ha en stortingsmelding om næringsmiddelindustrien – på ingen måte noen nedvurdering av næringsmiddelindustrien som sådan, som er en viktig, stor fastlandsnæring for Norge – men som rett og slett er en vurdering, at gitt hva komiteen har behandlet tidligere, gitt f.eks. rammer lagt gjennom både landbruksmeldinger og fiskeri- og industrimelding, er det ikke riktig tidspunkt nå. Og hvis man har lyst til å se på glasset som halvfullt istedenfor halvtomt – det er vel ikke akkurat opposisjonens sterke side – kan man jo vurdere å ta det som en slags positiv invitt og si at her er det i hvert fall en åpning for at en gang senere kan det godt hende det er riktig tidspunkt, at vi også vurderer det dit hen at det vil være fornuftig.

La meg bare si litt om selve industrien. Vi har en livskraftig næringsmiddelindustri. Vi har mange solide bedrifter over hele landet. Sysselsettingen i næringsmiddelindustrien har også økt, det er bra. Så må det være rimelig å si at også rammebetingelsene for næringsmiddelindustrien er gode, tilsvarende rammebetingelsene for norsk industri generelt. Det betyr ikke at de ikke kan bli bedre. Hvis vi ikke ville ha bedre rammebetingelser for næringsmiddelindustrien og norsk industri generelt, kunne vi jo abdisert fra Nærings- og fiskeridepartementet, og regjeringspartiene kunne gitt fra seg taburettene til opposisjonen. Men det ville det neppe blitt bedre næringspolitikk av.

De viktigste endringene for næringsmiddelindustrien – som for andre – er generelle rammevilkår. Det er arbeidsreguleringer, det er forskningspolitikken, det er muligheten til å utnytte forskningssystemet, og ikke minst er det kompetansepolitikken. Næringsmiddelindustrien er en stor lærlingnæring i Norge. Det er viktig, vi trenger gode fagarbeidere også her.

Bare for å nevne noen av de tingene som er gjort: Skatter og avgifter i Norge har gått ned, ikke opp, som de ville gjort med en annen regjering. Vi har forenklet for næringslivet. Det betyr ikke at alt er ferdig. Igjen: Vi fortsetter arbeidet, men med rundt 15 mrd. kr i forrige periode og ytterligere ambisjoner i denne perioden.

Vi bruker mye tid nå på å bygge opp igjen industrinasjonen Norge. Den har selvfølgelig aldri vært borte, men lenge var det slik at man ikke skulle snakke om en aktiv industripolitikk. Det er kanskje grunnen til at det ikke kom noen stortingsmelding om norsk industri på mange, mange år. Det innebærer ikke bare overordnede virkemidler som forskning, innovasjon, ny teknologi, at industrien skal få tilgang til kompetent arbeidskraft, økning i næringsrettet forskning og innovasjon, men også prosjekter for digitalisering, katapultordning – den type ting – og en stor satsing på fagskoleutdanning, lærlinger og ikke minst nye fagområder for yrkesfagopplæringen i skolen, som er veldig viktig for næringsmiddelindustrien.

Generelt: Alt i alt har vi en næringspolitikk med gode, generelle rammebetingelser. Det gjelder også for næringsmiddelindustrien. I sum har det gitt oss en solid næringsmiddelindustri i Norge. Alt i alt – når vi ser på situasjonen nå – er mitt innspill det samme som i flertallsmerknadene, nemlig at akkurat nå ser vi ikke behov for en egen stortingsmelding om næringsmiddelindustrien.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Det er artig å høre på statsrådens selvskryt. Jeg må minne om at det var aldri regjeringens eget ønske å skrive en stortingsmelding om industrien. Det ble de påtvunget av et flertall i Stortinget. Hadde det vært opp til regjeringens landbrukspolitikk, hadde det vært svært liten matindustri i Norge, for mantraet deres har nettopp vært å bryte ned tollbarrierene. Så stoltheten kan kanskje tones noe ned.

Jeg har lyst til å snakke om tydelighet, for det er viktig. Vi har en fragmentert stat overfor næringsmiddelindustrien, og næringsmiddelindustrien er en fragmentert industri. Det er min påstand. Den består av Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, ikke minst Næringsdepartementet med næringsministeren, helseministeren og ikke minst finansministeren. En rekke ulike meldinger har vært innom dette lite grann – det er bra og viktig. Derfor er mitt spørsmål: Hvem i regjeringen er det som har et helhetlig ansvar for næringsmiddelindustrien og dens rammebetingelser fra sjø til land?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Representanten Aasland er en så pass rutinert politiker at jeg tror – jeg mistenker i hvert fall – at han også vet svaret på dette. Det er slik for alle bransjer i Norge at forskjellige deler av deres interessefelt kan ligge under forskjellige departementer. La meg bare ta det mest åpenbare: Som næringsminister har jeg ansvar for virkemiddelapparatet. For øvrig er jeg enig i at i for stor grad er staten fragmentert, og det er for vanskelig å finne fram, men la nå det være en diskusjon til en annen gang. I min forrige jobb var jeg kunnskapsminister. Da hadde jeg ansvar for veldig viktige deler av rammebetingelsene for norsk næringsmiddelindustri, ikke minst lærlingordningen og forskning og utvikling. Tilsvarende har samferdselsministeren ansvar for – for øvrig med tidenes samferdselssatsing – at man har samferdselen på plass.

Jeg forstår at en stortingsmelding kunne samlet alle disse trådene, men mitt poeng er at vi samler også mange av de viktige trådene for næringsmiddelindustrien gjennom andre meldinger og andre dokumenter.

Terje Aasland (A) []: Jeg synes det er bra at næringsministeren er så pass ærlig og sier at det kan være utfordringer med en fragmentert stat, og at det er en fordel å være tydelig. Men nettopp overfor næringsmiddelindustrien, som har sine utfordringer, og som har sine muligheter også, ville det ikke vært en fordel å samle dette i ett dokument, fått én behandling i Stortinget – en felles tilnærming til framtiden og de mulighetene som faktisk ligger der?

Jeg har lyst til å utfordre på ett område, fiskeindustrien, som er et av de områdene hvor vi har stor mulighet, men samtidig en av de største utfordringene: Hva vil næringsministerens viktigste tiltak overfor fiskeindustrien være i den nærmeste framtid?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg er ikke uenig i at av og til kan det være fornuftig å samle trådene i en stortingsmelding. Bare så det er sagt, er det ikke sånn at for enhver bransje som er viktig for Norge, skal vi automatisk ha en egen stortingsmelding. Grunnen til at det er et viktig prinsipp, er nettopp at selv om vi ikke skal ha en gammeldags næringsnøytral politikk i ordets verste forstand, er det kanskje aller viktigste at vi har noen overordnede virkemidler som treffer alle. Vi lager ikke nødvendigvis en egen stortingsmelding for hver eneste bransje vi har i Norge, og det synes jeg heller ikke vi burde gjøre.

Når det gjelder fiskerisiden, er tilbakemeldingene jeg får når jeg møter fiskeribedrifter, for det første: Ikke tull med EØS-avtalen og markedsadgangen vår. Det bør samarbeidspartiene til Arbeiderpartiet merke seg. Så er det skatt og avgift, norsk eierskap, leveranse av råstoff og ikke minst samferdsel det jeg får flest tilbakemeldinger om. Nå har jeg riktig nok bare vært statsråd i dette departementet et halvt år, så det kan godt hende det i det neste halvår kommer helt andre typer tilbakemeldinger.

Geir Pollestad (Sp) []: Ein føreseieleg næringspolitikk inneber òg føreseielegheit knytt til skattar og avgifter. I løpet av det siste halve året har næringsmiddelindustrien med få vekers varsel fått ei avgiftsrekning på 2 mrd. kr frå fleirtalet i Stortinget. Då er vel eigentleg mitt spørsmål til næringsministeren: Opplever næringsministeren at næringsmiddelindustrien har vore utsett for ein stabil og føreseieleg næringspolitikk det siste halve året?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det representanten Pollestad spør om, er om jeg mener den ideelle måten å lage politikk på, er at det kommer skatte- og avgiftsforslag gjennom budsjettprosessen. Noen ganger er det nødvendig, men i den ideelle måten å lage politikk på er det ikke det. Det er ikke noe vanskelig å forstå at sukkeravgiften – selv om det er riktig som representanten fra Venstre sa her, at det også har vært andre partier som har luftet denne ideen tidligere – kom relativt brått på, i hvert fall bråere enn man er vant til. Det er også sånn, som jeg har sagt tidligere i denne salen – selv om her er det også store penger involvert, så budsjettet må jo gå i hop – at regjeringspartiene er interessert i å diskutere om vi kan se på andre innfallsvinkler og andre måter å gjøre dette på.

Det må også bemerkes, helt til slutt, at med denne regjeringen går skatter og avgifter forutsigbart ned. Alternativet er en politikk hvor skatter og avgifter går forutsigbart opp, og det er riktignok forutsigbart, men skatter og avgifter blir allikevel høyere for eierne av arbeidsplasser, f.eks.

Geir Pollestad (Sp) []: Me kan jo diskutera om 2 mrd. kr opp er at avgifter går ned. Eg meiner det er at dei går opp.

Komiteen var i Brussel og hadde møte med ESA. Der fekk me eit veldig godt råd som eg vil dela med statsråden, nemleg at det er ein fordel at skattar og avgifter vert greidde ut før dei vert innførte. Det ønskjer eg å formidla vidare.

Komiteen var òg i Sverige. Der fortalte dei at dei heldt på med livsmedelindustrien, fordi dei såg eit potensial for vekst innanfor næringsmiddelindustrien.

Noregs svar på det, er å gje momsfritak for svensk næringsmiddelindustri som ønskjer å selja varer til Noreg, i form av momsfritak for varer under 350 kr. Eg gjentek spørsmålet mitt igjen: Opplever statsråden at næringsmiddelindustrien er utsett for ein stabil og føreseieleg skatte- og avgiftspolitikk det siste halve året?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Sukkeravgiften gjelder ikke absolutt alle i næringsmiddelindustrien. For å svare på en litt flåsete måte: Når en representant for Senterpartiet anbefaler en Høyre-statsråd å lytte til ESA, lytter jeg. Det er et godt innspill.

Rammene rundt rammebetingelsene endrer seg også, og en av de tingene vi ser har virkelig økt kraftig, er netthandel og netthandel over landegrensene. Vi vet at EU jobber med et forslag om i 2021 å innføre moms fra første krone. Vi ser også at der man for noen år siden hadde en tollfrigrense – altså momsfritak for utenlandske varer, med begrunnelsen at det var viktig for forbrukerne og ikke byråkratisk – hadde man kanskje ikke tatt høyde for at netthandelen skulle vokse og sannsynligvis kommer til å vokse. Alt det er gode argumenter for å ha et pragmatisk forhold til f.eks. 350-kronersgrensen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil takke statsråden for eit interessant innlegg. Eg beit meg spesielt merke i – slik eg forstod statsråden – at det ikkje på dette tidspunktet er noko grunnlag, slik statsråden vurderer det, for å gå vidare med ei melding. Slik eg høyrde det, er det ikkje det akkurat no, ein må berre kome på det sjølv først, kunne ein tolke det som – sagt med litt glimt i auget.

Det fekk meg til å tenkje litt på kva det er som vil avgjere om regjeringa sjølv vil kome på ein tanke om å lage ei eiga melding om næringsmiddelindustrien. Kva type endringar er det som da vil skje som vi ikkje ser i dag? Snakkar vi her om tid, eller snakkar vi om aspekt? Kan han seie litt om kva vurderingar ein har gjort? Kva tid kjem det i så fall ei næringsmiddelindustrimelding?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er ikke slik at Næringsdepartementet i all hemmelighet nå har begynt arbeidet med en næringsmiddelindustrimelding og så kommer til å legge den frem, bare for å unngå at Stortinget skal pålegge det. Det er ikke det som er vurderingen som ligger bak, så det går ikke an for meg å si noe nærmere om hva som skal til, og hvilke forutsetninger som må endre seg.

Vi har etter en samlet vurdering gitt tilbakemelding til komiteen om at vi mener at det ikke er behov for dette nå. Mitt poeng var bare å understreke at det ikke er noen prinsipiell motstand mot å ha en slik stortingsmelding en eller annen gang, men summen av hva Stortinget har behandlet tidligere, at det er en industri som har potensial, men som også går godt, og at vi har behandlet store saker i både dette og forrige storting som omhandler nettopp rammevilkår som også er viktige for næringsmiddelindustrien, gjør at vi mener tidspunktet ikke er riktig.

Det handler rett og slett om å ikke tolke mer inn i det enn det som ligger i svaret.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Noen svar fra statsråder er mer interessante enn andre, og det næringsministeren sa her, var ganske interessant – han ønsker seg ikke en «gammeldags, næringsnøytral politikk». En næringsnøytral politikk er akkurat det samme som en liberalistisk politikk. Det vi i Stortinget da trenger å finne ut av – når statsråden ikke ønsker seg denne gammeldagse, liberalistiske politikken – er hvordan han jobber for at regjeringen som kollegium skal bli mer framtidsrettet og drive en aktiv politikk med base i det norske folkestyret. For i denne regjeringen har vi Jon Georg Dale, som er uttalt liberalist og dermed en forkjemper for denne gammeldagse, næringsnøytrale politikken. Og nå har vi akkurat fått Tor Mikkel Vara inn i regjeringen, enda en liberalist. Hvordan bekjemper statsråden denne liberalismen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg vil for øvrig heller ikke føre en gammeldags, selektiv statsstøttepolitikk. Men hvis jeg ikke husker feil – jeg må ta forbehold om at dette ikke er noe jeg har lest meg opp på akkurat i det siste – var vel den første regjeringen som brukte begrepet næringsnøytral, iallfall beskrev det som politikk, Stoltenberg I-regjeringen, eller en tidligere Arbeiderparti-regjering. Uansett – en liberalistisk politikk er det ikke snakk om i Norge.

For meg er svakheten ved en næringsnøytral politikk at man later som om man kan bytte ut et hvilket som helst land med Norge. For eksempel har regjeringen sagt at vi skal satse på hav. Vi gjør ikke det fordi vi er et hvilket som helst land, vi gjør det fordi vi er Norge. Vi har en lang kystlinje, lange tradisjoner, et stort kompetansemiljø, komplette klynger for dette. Det er altså ikke en næringsnøytral politikk. Da ville vi sagt at vi satser på forskning, og så får et hvilket som helst prosjekt som er bra, på et hvilket som helst område, bli løftet opp. Jeg har ikke hatt noen problemer med å overbevise kolleger i Fremskrittspartiet om det, for å si det forsiktig.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg vert litt oppgjeven når det i debatten nærmast vert flåsa over kva 2 mrd. kr i auka avgifter over natta for ein industri betyr av negative ting – i form av tapte inntekter, i form av tapte arbeidsplassar.

Det er laga ei historie om at Senterpartiet sjølv har fremja dette forslaget i Stortinget. Då vil eg be dei som fremjar den typen påstandar, om å visa i kva alternativt budsjett eller alternativt revidert budsjett Senterpartiet har lagt inn ein avgiftsauke på sukker på 2 mrd. kr. Det er rett og slett ikkje sant.

Så til eit anna punkt som har vore oppe: Det har vore peika på f.eks. sjømatindustrimeldinga. Ja, sjømatindustrimeldinga var ei god melding, ein god diskusjon. Men hovudfokuset i sjømatindustrimeldinga stoppa på kaikanten. Det handla eigentleg mest om det som skjedde før den tid. Difor hadde det òg for fiskeriindustrien vore viktig å få ei slik stortingsmelding, og eg oppfattar at den delen av industrien er positiv til ei stortingsmelding.

Det vert òg peika på at det finst ei rekkje andre meldingar. Ja, det finst ei landbruksmelding, det finst ei stortingsmelding om varehandelen, det finst ei industrimelding, og me skal seinare i dag diskutera lov om god handelsskikk. Desse har det til felles at det ikkje var initiativ frå regjeringa som gjorde at dei kom, det var eit vedtak i Stortinget som la opp til det.

Eg registrerer at fleirtalet i Stortinget har veldig klare meiningar om kvifor ei slik melding ikkje er rett å koma med no. Eg registrerer òg at ein samla næringsmiddelindustri har eit anna syn, at ei slik melding ville ha vore eit gode.

Til slutt: Me får ta med oss det som er positivt, og eg fann det oppløftande då eg høyrde kommentaren frå næringsministeren om subsidieringa av importvarer, at han meiner det er gode grunnar for å fjerna ho – at 350-kronersgrensa har gjeve urimelege utslag. Det er ei vurdering som Senterpartiet fullt og heilt deler. Me vil alltid i Senterpartiet vera imot å bruka statlege pengar på å subsidiera utanlandske arbeidsplassar på kostnad av norske. Me ønskjer å bruka innsatsen vår på å satsa på norske arbeidsplassar, i Noreg, for å bruka den verdikjeda me har i dag, og byggja ho vidare oppover – slik at ein kan auka verdiskapinga, ikkje redusera ho.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg trudde ikkje dette skulle bli ein såpass mangslungen diskusjon, men debatten grip tak i veldig mange av dei viktige spørsmåla vi står overfor i norsk næringspolitikk. Det er mange gode grunnar til å sjå desse næringane i samanheng og å sjå heile næringsmiddelindustrifeltet under eitt. Berre for å ta det litt skjematisk: Resultatet av sjømatindustrimeldinga, som eg òg var med på å behandle, var at veldig mange av dei viktigaste forslaga til regjeringa blei nedstemde, Stortinget ville ha ei anna retning på det feltet. Det har vi enno ikkje sett resultat av i praktisk politikk. Det har ikkje vore noka direkte oppfølging av den innstillinga som Stortinget kom med. Både Venstre og Kristeleg Folkeparti var med på å stemme saman med opposisjonen for ei anna retning, bl.a. imot ulike liberaliseringsforslag for fiskeria som regjeringa foreslo.

Jordbruksmeldinga som vi behandla sist vår, er òg eit godt eksempel på at ein ikkje finn sjølve politikken i meldinga, men i innstillinga. Det var opposisjonen – fleirtalet på Stortinget, som ikkje sit i regjering – som definerte kva jordbrukspolitikken skal vere. Der sette ein òg eit heilt anna ambisjonsnivå enn det regjeringa sjølv hadde lagt opp til.

Til saman burde det vere openbert for alle at å ta dette vidare og sjå desse nye føresetnadene som Stortinget har brakt på bordet – med eit høgare ambisjonsnivå enn det regjeringa har lagt til grunn i ein næringsmiddelindustriell samanheng – i alle fall burde vere i opposisjonen på Stortinget si interesse.

I tillegg har vi hatt ei behandling av ei industrimelding, med kanskje ein av dei kortaste debattane vi har hatt her på Stortinget. Det var ei industrimelding med ganske gode analysar, men med veldig lite handling, og industrien generelt opplevde at det kom lite forpliktande ut av det som ville endre rammevilkåra for dei.

Vi har framleis til gode å få ei forklaring frå regjeringa om at skattelette til dei aller rikaste har ført til betre kår for næringslivet i Noreg. Vi har ikkje klart å finne økonomar som kan påvise ein slik samanheng. I ein situasjon der vi ser at industrien taper terreng, der det er nedgang i alle industrigreiner bortsett frå næringsmiddelindustrien, der råvarene som blir produserte i Noreg, går ubearbeidde ut, og der det ikkje er noko teikn til eit grønt skifte som kan ta att inntektstapet frå olje og gass, er det for meg påfallande at ein ikkje i alle fall prøver å ta tak i dette feltet i samanheng.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Spørsmål om arbeidsplasser og trygghet er de to store samfunnsspørsmålene i årene som kommer. Og fra begge disse to viktige problemstillingene for landet vårt går det en rød tråd til trygg mat og drikke.

Det var rett og slett overraskende da vi oppdaget at det ikke var en enstemmig komité som ønsket seg en stortingsmelding om dette viktige feltet. Vi trodde til og med at det kanskje ble en ytterligere forbedring av forslaget som lå til grunn, for på høringen var det entusiasme rundt at vi skulle få sjømaten inn i dette forslaget. Så skjedde ikke.

Det ble stilt et spørsmål her: Hvorfor skal vi ha en sånn melding? Jo, la meg gi noen aktuelle eksempler på hvorfor det er viktig med økt kunnskap om trygg mat og drikke i landet vårt.

På starten av forrige stortingsperiode reiste Vidar Helgesen ned til Brussel for å fjerne det grunnlaget som den rød-grønne regjeringen hadde forsterket for å ha produksjon av trygg norsk melk og meieriprodukter fra hele landet vårt. Heldigvis ble Høyre og Fremskrittspartiet stoppet i Stortinget, noe som gjør at vi fortsatt kan ha arbeidsplasser over hele landet. Det er ett eksempel på hvorfor det er viktig å ha kunnskap om disse sammenhengene.

Men vi har enda flere eksempler på hvorfor trygg mat og drikke kommer til å bli en stadig viktigere del av samfunnsdebatten og livene våre de neste årene. Bare tenk på hestekjøttskandalen, som dreide seg om merking, og som viste hvor sårbare vi er hvis vi ikke har kontroll på hva som er i produktene. Eller tenk på den mislykkede liberalistiske politikken som har rammet Danmark, med antibiotikaresistens i en industrialisert svineproduksjon, eller på at det ble eksportert bedervet biffkjøtt fra Brasil. Alle disse tre eksemplene viser hvor viktig både et sterkt jordbruk og en trygg og god næringsmiddelindustri er – en verdiskaping som kommer oss alle til gode.

En god og sterk næringsmiddelindustri er faktisk den avgjørende infrastrukturen for at vi skal kunne ha den type verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet vårt. Hva vil eksempelvis skje dersom det ikke er meierier og slakterier rundt omkring i landet vårt? Jo, det blir praktisk umulig å utnytte de jordressursene som ligger spredt i landet vårt, hvis vi ikke har en infrastruktur som kan ta imot primærproduktet.

Det er altså mange gode argumenter for hvorfor vi trenger mer kunnskap og større engasjement på dette feltet.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Jeg vil begynne med en liten kommentar til representanten Pollestads innlegg, hvor han nok valgte sine ord med ekstrem omhu. Han sa at det aldri har vært noen i Senterpartiet som vil øke sukkeravgiften med 2 mrd. kr. Da er det vel 2 mrd. som er det springende punktet, for hans kollega Kjersti Toppe sa at den må økes kraftig, at det er mye å gå på, og at den kan brukes i mye større grad enn hittil. På toppen av det hele sa hun jammen, oppsummert, at det kommer til å bli et populært tiltak. Det siste tror jeg vi kan være enige om i hvert fall går an å debattere.

Kort innom sjømatmeldingen – jeg glemte den i mitt første innlegg. Da jeg oppsummerte alle de ulike meldingene, alle de ulike rapportene og alle de ulike prosessene som er i gang, klarte jeg å glemme sjømatmeldingen. Nå sa representanten Pollestad at den var utrolig viktig, og det er jeg veldig enig i, den burde jeg selvfølgelig også tatt med. Men den var åpenbart ikke viktig nok til at Senterpartiet husket å ta med sjømatnæringen i sitt opprinnelige representantforslag. Men det er fort gjort å glemme.

Debatten i dag har handlet litt om hvem som har copyright på å si at vi ser ting i sammenheng. Jeg vil si at å samle ulike rapporter, ulike stortingsmeldinger, ulike pågående prosesser og se dem i sammenheng – vel, det er nettopp det. Hvis man derimot skal si at melding er målet, er det å fragmentere det hele, spør du meg.

Så blir det hele tiden vist til at bransjen ønsker seg denne meldingen. Ja, hvis man spør en bransje: Ønsker dere en egen melding?, vil nok veldig mange i den bransjen svare ja. Men hvis man spør den samme bransjen: Ønsker dere en skatteinnretning som gir dere skattelette over tid?, vil de også svare ja. Hvis man spør: Ønsker dere mer forenkling, som gjør at dere sparer penger og tid til å drive med kjernevirksomheten deres?, vil de svare ja. Hvis man spør: Ønsker dere kompetanseheving for dem som skal jobbe hos dere i fremtiden?, vil de svare ja. Hvis man spør: Ønsker dere mer fokus på forskning og innovasjon?, vil de svare ja. Men hvis man spør: Ønsker dere at vi skal gjøre noe med EØS-avtalen?, vil de svare nei. Det er ikke sånn at fordi bransjen sier noe ett sted, så er det en meny man kan plukke fra. Enten lytter man til bransjen, eller så lytter man ikke til bransjen.

Jeg tror allikevel vi ser hvor det havner i dag. Det er ikke behov for en egen melding om næringsmiddelindustrien per nå, og jeg er glad for at vi lander på det her i salen i dag.

Terje Aasland (A) []: Jeg synes – til siste taler – at det å være så entydig i sin konklusjon om at det ikke er behov for en egen stortingsmelding om næringsmiddelindustrien, står noe beundringsverdig igjen etter denne debatten, ikke minst etter statsrådens – skal vi si – forsøk på å være i hvert fall konstruktiv i sin tilnærming til et viktig tema.

Jeg står for og mener at det hadde vært gunstig å få en stortingsmelding om en fragmentert og viktig industri for oss som forbrukere, men også for oss som nasjon, og ikke minst om en fragmentert næringsmiddelindustri som møter en fragmentert stat. Det synes jeg næringsministeren selv redegjorde godt for. I regjeringen er det kanskje næringsministeren som er en av de statsrådene som har minst ansvar for næringsmiddelindustrien. Jeg vil påstå at fiskeriministeren har et langt større ansvar for sjømatindustrien, og at landbruksministeren har et betydelig større ansvar enn næringsministeren for kjøttindustrien, meierisektoren osv. Det å se ting i sammenheng og i tilknytning til industribegrepet, handelsbegrepet osv. i tilknytning til næringsministeren ville jeg sett på som en styrke. Slik sett er mindretallets ønske om å få en stortingsmelding om næringsmiddelindustrien – og at de slik sett utfordrer næringsministeren – også en oppbygging av næringsministeren når det gjelder næringsmiddelindustrien. Han ser det selv, men representantene i salen fra det samme partiet ser det kanskje ikke.

Jeg synes også han har en god tilnærming til dette med 350 kr-grensen. Det viser også, som et annet eksempel når det gjelder sukkeravgiften, hvor lett det er å ødelegge mye for viktige næringer i Norge. Jeg tror, når vi nå opplever masseimport av f.eks. brus – Bryggeriforeningen er betydelig utfordret – at det nettopp er 350 kr-grensen som er årsaken til det. Da synes jeg det er godt å registrere at næringsministeren sier at han har et pragmatisk forhold til det. Jeg håper at regjeringen besinner seg og fjerner denne grensen når det blir foreslått i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det mener jeg er på sin plass for å bygge opp under næringsmiddelindustrien og bryggerinæringen, men dette er også uttrykk for at det hadde vært en fordel å få en helhetlig stortingsmelding om næringsmiddelindustrien til Stortinget.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Geir Pollestad (Sp) []: Berre ein kort merknad knytt til det som vart sagt, at me har lagt fram eit veldig snevert forslag. Senterpartiet sin tanke har heile tida vore at ei stortingsmelding om næringsmiddelindustrien skulle omfatta både den produksjonen som er basert på landbruket, og det som vert produsert basert på sjøen. Me har òg i forslaget skrive at det er ein «industri for produksjon av matvarer både fra landbruk og fiske, samt drikkevarer». Høgre kan gjerne gjera eit poeng av at me ikkje hadde skrive oppdrettsartar inn i det, men det har heile tida vore intensjonen vår.

Så vil eg takka saksordføraren for å ha gjort ein god jobb – det trur eg ingen i debatten har gjort så langt – og for å ha arrangert eit interessant seminar i forbindelse med det. Det har vore ein god prosess, sjølv om resultatet kanskje ikkje vart heilt som forslagsstillarane forventa.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.