Stortinget - Møte mandag den 28. mai 2018

Dato: 28.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 265 S (2017–2018), jf. Meld. St. 9 (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [18:27:39]

Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2018 og fisket etter avtalane i 2016 og 2017 (Innst. 265 S (2017–2018), jf. Meld. St. 9 (2017–2018))

Talere

Cecilie Myrseth (A) [] (ordfører for saken): Saken om Norges fiskeriavtaler for 2018 og fisket etter avtalene i 2016 og 2017 er en sak som kommer årlig. Den gir god informasjon om fiskeripolitikken og er en nyttig oversikt over hvordan det internasjonale fiskerisamfunnet fungerer, og hva som ikke fungerer.

Fiskeriavtalene bygger på gode og lange tradisjoner om langsiktig forvaltningsarbeid, som igjen gir grunnlag for at vi kan høste av robuste fiskebestander, som igjen gir verdiskaping og aktivitet i og fra havområdene våre.

Vi deler hele 90 pst. av fiskeriressursene med andre land, og det samarbeidet vi har på tvers av landegrensene, er avgjørende for at vi skal kunne ha både langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressursene. Et eksempel som har stor verdi for Norge, er fiskeriavtalene som er inngått med Sovjetunionen og senere Russland som har tjent landet vårt godt. Torsken i Barentshavet er den kommersielt viktigste bestanden Norge har, og den norske kvoten hadde i 2017 en verdi på om lag 7,3 mrd. kr. Det er grunnen til at over halvparten av de samlede verdiene i fiskeriavtalene kommer nettopp fra Russland-avtalene.

Komiteen legger selvfølgelig til grunn at det arbeides for å oppnå best mulig avtaler for Norge, med bakgrunn i de overordnede målene vi har, som handler om en bærekraftig forvaltning og skal sikre at vi får vår rettmessige andel av kvotene, og at man har både god kontroll av håndheving av forvaltningen.

Komiteen har også sagt at det er viktig at man tar ulovlig fiske på alvor. Det er en alvorlig trussel mot ressursene, og komiteen understreker viktigheten av det internasjonale samarbeidet mot dette.

Man sier også at det er viktig at Norge har – og det er viktig – en aktiv rolle i det internasjonale havsamarbeidet, både når det gjelder regelverk og forvaltning. Her er det viktig at Norge tar og spiller en viktig rolle.

Komiteen mener også at Riksrevisjonens anbefalinger etter deres funn om fiskeriforvaltningen i Nordsjøen og Skagerrak må følges opp, siden det er funnet en rekke svakheter i forvaltningen av disse områdene.

Komiteen har også fremmet forslag om en vurdering av om det norske fiskeriregelverket skal gjøres tilgjengelig på engelsk.

Med det vil jeg takke komiteen for samarbeidet, og innstillingen er anbefalt.

Abid Q. Raja hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Per Sandberg []: Som også saksordføreren påpeker, fiskerinæringen har stor betydning for Norge og vil sannsynligvis få en større betydning for Norge i framtiden. Derfor blir en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet for å bidra til sikre, robuste fiskebestander og verdiskaping langs hele kysten viktigere og viktigere. Og, som saksordføreren også påpeker, Norge deler 90 pst. av fiskeressursene vi høster, med andre land. Vi kan derfor ikke forvalte disse bestandene på egen hånd, men er avhengig av et solid og langsiktig internasjonalt samarbeid. Det har vi, og særlig med Russland – det går helt tilbake til 1970-tallet.

Komiteen trekker fram viktigheten av det internasjonale kontrollsamarbeidet. Dette samarbeidet har vært veldig viktig når vi ser på historien, spesielt når man ser på nedgangen i ulovlig fiske i Nordøst-Atlanteren. Kontrollavtalen med Færøyene trådte i kraft i januar i fjor, og vi ble enige om å videreføre kontrollsamarbeidet med EU og Russland i 2018. Norge og EU har også blitt enige om å opprette en arbeidsgruppe for enda bedre kontroll av bestandene i Nordsjøen.

Regjeringen har i tillegg betydelige satsinger mot fiskerikriminalitet og satte spesielt fokus på dette problemet under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i fjor. I september sendte de åtte nordiske fiskeriministrene ut en felles erklæring mot organisert kriminalitet i fiskerinæringen. Dette er verdens første regionale ministererklæring mot fiskerikriminalitet.

Regjeringen vil fortsette å bidra aktivt til å utvikle og forme regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner og bidra i annet internasjonalt samarbeid for god og bærekraftig utnyttelse av havets ressurser. Norge er bl.a. en av initiativtakerne til den internasjonale havnestatsavtalen, som trådte i kraft etter at 25 land hadde ratifisert den i juni i 2016. Dette var en viktig milepæl i arbeidet mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Det er nå 53 parter i avtalen, og Norge var vertskap for det første statspartsmøtet under avtalen i fjor.

Komiteen trekker fram det viktige vitenskapelige grunnlaget for avtaler. Da vil jeg si at regjeringen prioriterer marin forskning veldig høyt. I perioden 2014 til 2017 har bevilgningene til marin forskning økt med til sammen 374 mill. kr.

Et av hovedmålene med internasjonale fiskeriforhandlinger er å sikre at Norge får en rettferdig andel av sine felles bestander. Vi har utfordringer med å oppnå enighet med de andre kyststatene om fordeling av makrell, nvg-sild og kolmule. Dette er noe som jeg er veldig opptatt av, og jeg understreker at det er et mål for Norge å inngå avtaler med alle de berørte kyststatene om delte bestander. Alle er tjent med at kyststatsavtaler er på plass, men en framtidig avtale må og skal være balansert og ikke minst ivareta våre legitime interesser.

Det er også positivt at vi har klart å komme fram til enighet med alle partene om en forvaltningsplan og en totalkvote både på nvg-sild og kolmule. Norge og EU har også inngått en bilateral soneadgangsavtale for nvg-sild og kolmule. Det er også positivt at vi siden 2014 har hatt en trepartsavtale om makrell med EU og Færøyene med en varighet på fem år. Dette er avtaler som sikrer god stabilitet for norske fiskere i 2018, selv om makrellavtalen nå er inne i sitt siste år. Jeg skal selvsagt fortsette å jobbe for at vi kommer videre i forhandlingene om de pelagiske artene i løpet av året.

Fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland er og har vært sterkt og godt. I år har vi feiret 60-årsjubileum for norsk-russisk forskningssamarbeid.

Komiteen viser til at en stor andel av det norske regelverket for fiskeri kun finnes på norsk. Det er ingen ensartet praksis på dette feltet, og Norge mottar heller ikke oversatte tekster fra Russland, Færøyene eller Island. Oversettelse og vedlikehold av hele regelverket som er aktuelt for utenlandske fartøy som fisker i norsk jurisdiksjonsområde, vil ha klare administrative og store økonomiske konsekvenser. Det er ikke et oversettelsesarbeid som kan gjøres av hvem som helst i forvaltningen, da det kan være stor tvil om rettstilstanden. Derfor vil det kreve et meget omfattende arbeid. Basert på komiteens innstilling vil jeg selvsagt vurdere dette på nytt og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte når det gjelder dette.

Avslutningsvis: Denne meldingen illustrerer viktigheten av og bredden i det internasjonale fiskerisamarbeidet. Jeg ønsker i likhet med komiteen at Norge fortsatt skal være en viktig samarbeidspartner internasjonalt i tiden framover. Vi er en av verdens fremste fiskerinasjoner, vi er opptatt av fiskeripolitikk og har enormt med kompetanse og erfaring å bidra med.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 12–15 behandles under ett. – Det anses vedtatt.

Forrige kapittel
Neste kapittel